Øyfisk AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Øyfisk AS Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Øyfisk AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Svindalen, Forfatter(e) / Author(s) Gyda W. Loraas (B-rapport) Hans Petter Mannvik (C-rapport) Kristine Steffensen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 17 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Øyfisk AS Havnegt Myre Sammendrag / Summary Oppsummering Denne utgaven omfatter ikke faunaanalysene! Oppdragsg. referanse / Client s reference Gunnar Klo Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Signatur KS C-rapport; Kristine Steffensen Navn KS B-rapport; 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL FORUNDERSØKELSE Oppsummering av forundersøkelse INNLEDNING Bakgrunn og formål Planlagt anlegg Nåværende og tidligere undersøkelser BUNNKARTLEGGING OG STRØMMÅLINGER Bunnkartlegging resipientbeskrivelse Strømmålinger spredningsstrøm UNDERSØKELSE TYPE B Faglig program Stasjonsopplysninger Metodikk Resultater UNDERSØKELSE TYPE C Faglig program Stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Undersøkelse av bløtbunnfauna Resultater Hydrografi og oksygen Sediment Bløtbunnfauna Sammendrag og konklusjon Undersøkelse type B Undersøkelse type C REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2 Analysebeviser Vedlegg 3 Skjema (B1 og B2) Vedlegg 5 Bilder av prøver ved Svindalen Vedlegg 6 Bunntopografi og 3D-visning Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en forundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Svindalen ifm. oppdretters søknad om ny lokalitet for installasjon av oppdrettsanlegg og fôrflåte. Oppdragsgiver har vært Øyfisk AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra anlegget. Følgende personer har deltatt: Kristine Steffensen Akvaplan-niva Prosjektleder. Rapport forundersøkelse. Gyda W. Loraas Akvaplan-niva Rapport B-undesøkelse. Vera Remen og Lauri Kapari Akvaplan-niva Feltarbeid B-metodikk. Vera Remen Akvaplan-niva Feltarbeid C-metodikk. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger for C-undersøkelsen Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger for C-undersøkelsen Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Kristine Steffensen Akvaplan-niva Sondegrafikk Kristine H. Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Øyfisk AS, Gunnar og Kristian Klo samt Halvor Larsen og mannskap, for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group, Tsjekkia, som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Ikke-akkrediterte tjenester: Bunnkartlegging (Olex), strømmålinger og hydrografimålinger. Tromsø, Kristine Steffensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummeringstabell forundersøkelse 1.1 Oppsummering av forundersøkelse Informasjon oppdragsgiver Tittel: Øyfisk AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Svindalen, Rapport nr.: Dato rapport: Lokalitets nr.: Ikke tildelt Lokalitetsnavn: Svindalen MTB-tillatelse: Søker om MTB lik 3184 tonn Kartkoordinater (anlegg): 68 55,669 N 15 25,731 Ø Fylke: Nordland Kommune: Andøy Oppdragsgiver: Øyfisk AS Kontaktperson: Gunnar Klo Bakgrunnen for undersøkelsen Ny lokalitet: Merknad: Produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Stående biomasse: 0 Endring MTB Produsert mengde: 0 Arealendring Utfôret mengde: 0 Bunnkartlegging Bunnkartlegging gjort med multistrålelodd er kjøpt fra Kartverket/Forsvaret. Data har en maksimal oppløsning på 5x5 meter. Strømmålinger (gjennomsnitt) 5 meter 6,4 cm/s 15 meter 5,1 cm/s 60 meter (spredning) 4,2 cm/s 73 meter (bunn) 4,8 cm/s B - metodikk Hovedresultater, undersøkelsesdato og Parametergruppe Indeks Tilstand Bløtbunn: 80 % Hardbunn: 20 % Gr. II. ph/eh Gr. III. Sensorisk 1,0 0,9 1 1 Videre overvåking i driftsfasen med B- metodikk er hensiktsmessig. GR. II + III 0,52 1 Videre overvåking i driftsfasen med Lokalitetstilstand (NS 9410:2016): 1 alternativ metodikk er hensiktsmessig. C - metodikk - Hovedresultat bløtbunnsfauna, undersøkelsesdato Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013 rev. 2015) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013 rev. 2015) Fauna C1 (innerst) Foreløpig ikke utført Fauna C1 (innerst) Foreløpig ikke utført Fauna C2 (ytterst) Foreløpig ikke utført Fauna C2 (ytterst) Foreløpig ikke utført Fauna C3 Foreløpig ikke utført Fauna C3 Foreløpig ikke utført Fauna C4 (dypområde) Foreløpig ikke utført Fauna C4 (dypområde) Foreløpig ikke utført Fauna Cref Foreløpig ikke utført Fauna Cref Foreløpig ikke utført Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) TOC i klasse II (C2, C3, Cref) og III (C1, C4) Kobber i klasse I (C1) ph/eh poeng 0 (C1) O 2-forholdene var gode i hele vannsøylen. Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Akvaplan-niva AS har på vegne av Øyfisk AS, gjennomført en forundersøkelse på lokaliteten Svindalen i Gavlfjorden, Andøy kommune i Nordland fylke. Undersøkelsen er utført ifm. oppdretters søknad om ny lokalitet for oppdrett av laks med en MTB på 3184 tonn. Formålet med undersøkelsen er å dokumentere bunnforholdene i anleggs- og overgangssonen for det planlagte anlegget, og er en referanse for sammenligning med senere undersøkelser. Undersøkelsen er gjennomført iht. NS 9410:2016 kapt. 5, og "Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" versjon 1, datert Undersøkelsen inngår i oppdretters miljøovervåking av bunnpåvirkning fra anlegget. Et oversiktskart for Gavlfjorden og området rundt Svindalen er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart fra Gavlfjorden. Den omsøkte lokaliteten Svindalen er markert med rosa sirkel. Eksisterende oppdrettsanlegg er markert med lokalitetsnummer og navn. Kart fra Fiskeridirektoratet, målestokk 1: Planlagt anlegg Øyfisk AS søker om ny lokalitet Svindalen i Andøy kommune. Lokaliteten ligger sør i Gavlfjorden, på østsiden av Andøya. Oppdretter ønsker tillatelse til å installere en rammefortøyning bestående av 2 x 5 bur, hvor hvert bur har størrelse 100 x100 meter. Dette vil Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 gi plass til 10 stk 130 metringer (pers. medd. Klo). Den omsøkte MTB er på 3184 tonn. I tillegg til anlegget søkes det om å etablere en fôrflåte på innsiden av anlegget mot land. Et oversiktskart for den planlagte lokaliteten er vist i Figur 2. Figur 2. Planlagt anlegg og fôrflåte på lokalitet Svindalen. Overgangssonen er på 450 m (rød strek). 2.3 Nåværende og tidligere undersøkelser Det søkes om ny lokalitet og det er følgelig ikke gjennomført undersøkelser på lokaliteten tidligere. Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

10 3 Bunnkartlegging og strømmålinger 3.1 Bunnkartlegging resipientbeskrivelse Bunndata er kjøpt fra Kartverket/Forsvaret. Oppmålingene er gjort med multistråle ekkolodd (WASSP) Tegning av anlegget er utført i OLEX. Kvalitetssikring av data er gjort av Akvaplan-niva AS. Registrering av bunndata er gjort iht. krav i NS 9415:2009. Oppløsning på data er på under 5 x 5 meter. Bunnen under anlegget består i henhold til B-undersøkelse av sand, silt og leire. Det er relativt flat bunn under anlegget og dybden varierer fra 59 til 64 meter (Figur 3). Fra anlegget skråner bunnen svakt nedover mot dypområdet midt i fjorden hvor dybden er ca. 120 meter. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og sundets sentrale dypområder. Figur 3. Undervannstopografi. Olex-kart som viser omsøkt anlegg og fôrflåte med fortøyninger, samt utsnitt med bunntopografien på lokalitet Svindalen. Pilen i venstre hjørne i kartet peker mot nord. Pilen i venstre hjørne i utsnitt viser kameravinkel. 3.2 Strømmålinger spredningsstrøm Det ble i perioden målt strøm ved fire dyp på lokaliteten. Målingene ble gjennomført med målere fra Akvaplan-niva AS i posisjon N/ Ø. Resultater fra målingene oppsummeres her, for mer detaljert fremstilling se: "Strømmålinger Svindalen. 5 m, 15 m, sprednings- og bunndyp", APN (Heggem, 2018). Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot nord (15-30 grader), med en svak returstrøm mot sør (195 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 6,4 cm/s. 0,9 % av målingene er > 20 cm/s, 16,9 % av målingene er > 10 cm/s, 63,6 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 16,8 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 2,7 % av målingene er < 1 cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters (utskiftingsstrøm) viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot nord (0-15 grader), med en svak returstrøm mot sør (180 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,1 cm/s. 0,1 % av målingene er > 20 cm/s, 8,1 % Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 av målingene er > 10 cm/s, 63,8 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 24,4 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3,6 % av målingene er < 1 cm/s. Resultatene fra strømmåling på 60 meters dyp (spredningsstrøm; Figur 4) viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er diffus mot nord (0-30 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,2 cm/s. 2,5 % av målingene er > 10 cm/s, 61,7 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 30,4 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5,3 % av målingene er < 1 cm/s. Resultatene fra strømmåling på 73 meters dyp (bunnstrøm) viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot nord (15-30 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,8 cm/s. 6,0 % av målingene er > 10 cm/s, 63,4 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 26,3 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 4,3 % av målingene er < 1 cm/s. Maksimal strømhastighet i den målte perioden på 5 og 15m var henholdsvis 28,0 og 22,0 cm/s, mens den på 60 og 73 meter var henholdsvis 17,0 og 19,6 cm/s. Figur 4. Strømrose for spredningsstrøm målt på 60 m i 2018, Svindalen. Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

12 4 Undersøkelse type B 4.1 Faglig program Ved gjennomføring av undersøkelse type B i forbindelse med forundersøkelser skal det iht. "Veileder til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark", versjon 1, datert , være minimum 10 prøvepunkter (stasjoner) fordelt over hele det planlagte anleggsområdet. Plassering av stasjonene skal gi nok informasjon til at det kan tas stilling til om videre overvåking i driftsfasen av anleggsområdet med B-undersøkelse er hensiktsmessig, eller om det er behov for alternativ overvåking. Planlagt ramme består av 10 bur, og det ble valgt å gjennomføre prøvetaking på 10 stasjoner fordelt med en stasjon i hvert enkelt bur. Undersøkelsen ble gjennomført i to feltrunder da oppdretter, med hensyn til eksponering for vind og bølger, ønsket å endre anleggskonfigurasjon underveis i prosjektet. Endringen medførte at fem stasjonene kom utenfor rammen. Det ble derfor gjennomført ny prøvetaking med en stasjon i hvert bur hvor det ikke var tatt prøver tidligere (Lorås, 2018) Stasjonsopplysninger Stasjonene som ble undersøkt er beskrevet i Figur 5 og Tabell 1. Plasseringen ble valgt ut fra forundersøkelser av lokalitetens bunntopografi og konfigurasjon. Bunnen ved lokasjonen skråner bratt fra land til omtrent 50 meter, men selve anlegget ligger over ett relativ flatt område med dybde på ca meter. Plassering av stasjoner ble satt for å kartlegge hele anleggssonen best mulig. Det har viktig å avklare anleggssonen både for de dypere og grunnere områder for lokaliteten innenfor dets konfigurasjon. Stasjonene ble hentet fra dyp som varierte fra 72 meter (st. 2, 3 og 4) som dypest og 63 meter (st. 10) som grunnest. Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for undersøkelse av anleggssonen og iht. beskrivelse i NS 9410:2016. Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for forundersøkelsen iht. beskrivelse i NS 9410:2016. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 5. Stasjonsoversikt Svindalen, forundersøkelse, Prøvetakingsstasjonene st er tegnet inn med fargekoder som beskriver tilstansd iht. NS 9410:2016 kap Spredningsdyp er målt på 60 m. Tabell 1. Stasjonsdyp og koordinater, Svindalen, forundersøkelse, Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) St , , St , , St , , St , , St , , St , , St , , St , , St , , St , , Feltarbeidet ble gjennomført og Metodikk Sedimentprøver ble tatt hjelp av en liten grabb (250 cm 2 ). Hvert grabbhogg ble undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametere; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Samlet gjennomsnitt for alle prøvene fastsetter lokalitetstilstanden (jfr. B.1 skjema). Utstyr for prøvetakingen er iht. NS 9410:2016 kap Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 4.3 Resultater Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 2. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg. Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

14 Det var utfordrende bunn på to stasjoner, stasjon 4 og 9, her ble det foretatt gjentakende grabbskudd for å få opp tilstrekkelig prøvemateriale. Stasjon 1, 2, 3 og 5 består av silt, sand og noe skjellsand. Stasjon 6, 7, 8 og 10 består av leire og silt. Det bemerkes at prøvetaking på stasjon 1 5 ble gjennomført i juni, mens stasjon 6 7 ble gjennomført i august Dette da oppdretter endret plassering av ramme etter av første undersøkelse var gjennomført pga. ønske om å ligge nærmere land med hensyn til eksponering for vind og bølger. En annen mulig feilkilde at det ikke var anlegg på lokaliteten, noe som kan føre til noe avdrift i forhold til planlagte og målte prøvepunkt med GPS. Det ble dessverre ikke tatt bilde før sikting på prøve 7, etter sikting på prøve 5 eller ved stasjon 7 (hardbunn). Det ble registrert lukt i de nedre lag ved stasjon 5. Ved resterende stasjoner ble det ikke registrert lukt. Alle prøvene som ikke var hardbunn, det vil si åtte prøver, inneholdt noe terrestrisk materiale fra land. Alle prøver unntatt hardbunns stasjonene, inneholdt børstemark. På stasjon 1, 2 og 3 ble det registrert over 100 stykker. Det ble registrert skjell ved stasjon 2 til 5, og krepsdyr ved stasjon 1 til 3. Pigghuder ble observert ved stasjon 1, 2, 3, 5, 7, 8 og 10. Det var bra med sediment på prøve 2, 3, 5, og 8 hvor over ¾ av grabbvolum ble fylt opp. Siden lokaliteten ikke er blitt benyttet til oppdrettsvirksomhet ble det ikke registrert slam og gassbobler. ph/eh samsvarer med sediment på lokaliteter som ennå ikke er i produksjon. Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 2. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg. Tabell 2. Resultat fra klassifisering av området under planlagt ramme ved Svindalen, 2018l. Parameter Gruppe II - parametere (ph/eh) Gruppe III parametere, (sensorisk) Gruppe II + III parametere (middelverdi) Tilstand LOKALITETSTILSTAND 1 Sammenfattende vurdering og konklusjon er gitt i kap. 6. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 5 Undersøkelse type C 5.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410:2016 og "Veileder til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" (VFK), versjon 1, datert I henhold til VFK skal antall stasjoner for undersøkelse type C være iht. lokalitetens MTB, og ved søknad om ny MTB skal antall stasjoner være iht. omsøkt MTB (jfr. tabell 4 i kap. 8.4 i NS 9410:2016). I tillegg skal det være en referansestasjon som plasseres minst 1 km fra anlegget og på et område med tilsvarende bunntype som for prøvestasjonene i overgangssonen. Forundersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i MTB på 3184 tonn, noe som utløser krav om fire prøvetakingsstasjoner. Inkludert referansestasjonen blir det totalt fem stasjoner. En oversikt over det faglige programmet for undersøkelse type C er gitt i Tabell 3. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO :2004: Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Interne prosedyrer. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. Veileder 02:2013 (revidert 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Tabell 3. Faglig program på stasjonene ved Svindalen, forundersøkelse, TOM = totalt organisk materiale, TOC = total organisk karbon, N-Kjeldahl = totalt nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon /lokalitet C1 C2 C3 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl C4 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Hydrografi/O 2. Cref Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl Stasjonsplassering Plassering av stasjonene ble valg ut fra forundersøkelser av resipientens bunntopografi, foreliggende strømdata og anleggets konfigurasjon (jfr. kapt. 3). Opprinnelig var det planlagt anlegg med 2 x 6 bur. Underveis i arbeidsprosessen ønsket oppdretter å trekke anlegget litt lengre inn mot land for å komme mer i le for vind og bølger, samt endre fra ramme med 2 x 6 til 2 x 5 bur. Rammen ble derfor kuttet med to bur og anlegget Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

16 parallellforskjøvet litt over 100 meter mot land. Endring av anleggskonfigurasjon vurderes som ikke kritiske med hensyn til gjennomført prøvetaking og at valgte stasjoner kan brukes videre. Bunnen under anlegget og utover i fjorden er flat og hovedstrømretning går mot nord. Prøvestasjoner C1 til C3 og Cref ligger nord for anlegget, mens stasjon C4 dekker nærmeste dypområde. Ved C4 ble det gjennomført hydrografi/o2-målinger. Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for forundersøkelsen iht. beskrivelse i NS 9410:2016. Stasjonsoversikt er vist i Figur 6 og en oversikt over stasjonsdyp, GPS-koordinater og stasjonenes avstand til nærmeste merd er gitt i Tabell 4. Figur 6. Stasjonsoversikt, Svindalen, Spredningsstrøm er målt på 60 m, og rødt flagg viser plassering av strømmåler. Tabell 4. Stasjonsdyp, koordinater og avstand til nærmeste merd, Svindalen, forundersøkelse, Stasjon C1 C2 C3 C4 Cref Dyp (m) GPS 68 55,777 N 15 25,403 Ø 68 55,982 N 15 25,313 Ø 68⁰55,875 N 15⁰25,355 Ø 68⁰55,674 N 15⁰24,868 Ø 68⁰56,311 N 15⁰25,223 Ø Avst. merd (m) Hydrografi og oksygen På stasjon C4 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 5.3 Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc, mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Metallanalyse - kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

18 5.3.6 Redoks- og ph målinger På stasjon C1 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus Undersøkelse av bløtbunnfauna Resultatene fra faunaanalysene er ikke klare til denne foreløpige utgaven av rapporten fra forundersøkelsen ved Svindalen. 5.4 Resultater Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning målt på stasjon C4 ved Svindalen, 2018 er vist i Figur 7. Temperaturen sank jevnt fra 8 ⁰C i overflaten til 6 ⁰C ved bunnen, mens oksygenmetningen sank fra 106 % til 100 % på samme dyp. Det ble ikke registrert noe sprangsjikt i vannsøylen i juni Figur 7. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjon C4 ved Svindalen, forundersøkelse, Sediment TOM, TOC, TN, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 5. TOM-nivåene var forholdsvis lave med verdier mellom 3,0 og 5,5 %. Også TN-nivåene var lave (1,5 2,4 mg/g) og det samme var C/N-forholdene. TOC var lett forhøyet på stasjon C2, C3 og Cref og i tilstandsklasse II "God" og tydelig forhøyet på C1 og C4 med klasse III "Mindre god". Sedimentene var moderat grovt til moderat grovkornet med pelittandel mellom 9,3 og 25,2 %. Redoksmålingene (ph/eh) ga poeng 0 iht. Tillegg D i NS 9410:2016 for stasjon C1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Tabell 5. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Svindalen, forundersøkelse, St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh C1 C2 C3 C4 Cref Lys brun myk og sandig overflate. Noen mørke flekker rett under overflatelaget. Sand, og noe siltig i nedre lag. Ingen avvikende lukt. Lys brun, myk og sandig overflate. Mer kompakt sand i nedre lag. Homogen farge i hele prøven. Ingen avvikende lukt Lys brun, myk og sandig overflate. Mer kompakt sand i nedre lag. Homogen farge i hele prøven. Ingen avvikende lukt Olivenbrun, myk og noe sandig overflate. Sand, og noe siltig i nedre lag med løs konsistens. Homogen farge i hele prøven. Noen mørke flekker og H₂Slignende lukt i nedre lag. Lys brun og kompakt sand. Homogen i hele prøven. Ingen avvikende lukt. 5,2 13,5 27,5 III 2,4 5,7 22,3 3,5 6,6 22,9 II 1,5 4,4 9,3-3,0 6,3 22,5 II 1,5 4,2 9,8-5,5 15,3 28,7 III 2,5 6,2 25,2-3,0 6,7 22,4 II 1,8 3,7 13,0 - Tilstandsklassifisering (Veileder 02:203 rev. 2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber Nivået av kobber i sedimentet på C1 er presentert i Tabell 6. Nivået var lavt og i klasse I. Tabell 6. Sedimentanalyser. Kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Svindalen, forundersøkelse, Tilstandsklassifisering i hht M-608/2016. St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 3,9 I 7,7/ Bløtbunnfauna Resultatene fra faunaanalysene er ikke klare til denne foreløpige utgaven av rapporten fra forundersøkelsen ved Svindalen. 5.5 Sammendrag og konklusjon Undersøkelse type B Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunktet fikk tilstand 1 «Meget God». Det ble gjennomført totalt 17 grabbhugg med Van Veen grabb (0,025 m 2 ), fordelt på 10 stasjoner lagt rundt anleggets planlagte plassering. Alle stasjonene fikk karakteren 1 «Meget god». Prøvetakingen er gjennomført på to ulike datoer på bakgrunn av at selskapet endret anleggets omsøkte konfigurasjon underveis i prosjektet. Resultatene fra strømmåling på 60 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrøms retning og massetransport av vann er diffus mot nord (0-30 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,2 cm/s (APN , Heggem 2018). Prøvetakingen er gjennomført i forbindelse med forundersøkelse ved søknad om ny lokalitet Svindalen. Undersøkelsen avviker derfor fra NS 9149:2106, da det ikke har vært produksjon på det undersøkte området. Prøvetakingen er ment å gi en referanse for sammenlikning med seinere undersøkelser og skal gi grunnlag for plassering av prøvestasjoner for fremtidig Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

20 overvåkning ved B - undersøkelser. Tilstanden på lokaliteten samsvarer med det som kan forventes på lokaliteter som ikke er tatt i bruk. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 "Meget god" i henhold til metodikk beskrevet i NS 9410:2016 og prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap.7 Vedlegg). NS 9410:2016 nevner ikke undersøkelsesfrekvens knyttet til bruk av B-undersøkelser ved forundersøkelser. Iht. til forskrift om drift av akvakultur (akvakulturdriftsforskriften) 35 skal første miljøundersøkelse gjennomføres i det tidspunktet i produksjonssyklusen det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten, deretter skal det gjennomføres miljøundersøkelser etter de frekvenser som følger av NS 9410: Undersøkelse type C Resultatene fra hydrografi- og sedimentanalysene i forundersøkelsen ved Svindalen, 2018, kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen på dypstasjonen C4. Oksygenmetningen i bunnvannet var 100 % i mai TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C1 og C4 (tilstandsklasse III) og lett forhøyet på de tre andre stasjonene (klasse II). TOM og TN var lave i sedimentene fra alle stasjonene og det samme var C/N-forholdet. Kobbernivået på C1 var lavt og i klasse I. Sedimentene var grovt til moderat grovkornet med pelittandel mellom,3 og 25,2 %. Resultatene fra faunaanalysene er ikke klare til denne foreløpige utgaven av rapporten fra forundersøkelsen og vil bli presentert i den endelige utgaven. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, Fiskeridirektoratet region Nord, Fiskeridirektoratet region Nordland og Fylkesmann i Nordland, Troms og Finnmark, "Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark" versjon 1, datert Heggem, T., Strømmålinger Svindalen. 5m, 15 m, sprednings- og bunndyp. APN s. ISO :2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Kartverket/Forsvaret. Bunndata oppløsning 5 x 5 meter. Lorås, G.W., B-undersøkelse, juni og august Ny lokalitet Svindalen. APN Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. medd. Kristian Klo, Øyfisk AS Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

22 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 X ( X ki ki X X kj kj der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = ) antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Vedlegg 2 Analysebeviser Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

26 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Vedlegg 3 Skjema (B1 og B2) Prøveskjema B.1 Firma: Øyfisk AS Dato: 20.6 og Lokalitet: Svindalen Lokalitetsnr: NY Prøvetakingsansvarlig: Lauri Kapari og Vera Remen Gr Parameter Poeng Prøvenummer Index B% H% Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B H B B B B H B I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) II ph verdi 7,55 7,6 7,56 Ut 7,76 7,69 7,69 7,58 0 7,78 Eh (mv) verdi 359,1 358,1 350,3 Ut 356, ref. verdi ph/eh fra figur Ut ,0 Tilstand, prøve ut Tilstand, gruppe II 1 B uf f ert emp Sjø - t emp 12,3 ph sjø 8,1 Eh sjø 164,0 Sed iment - t emp R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) ,0 Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) 2 Sterk (4) Fast (0) 0 Konsistens Myk (2) Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 5,0 6,0 6,0 2,0 8,0 3,0 3,0 4,0 2,0 2,0 Korrigert ('*0,22) 1,1 1,3 1,3 0,4 1,8 0,7 0,7 0,9 0,4 0,4 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 0,90 Middelverdi gruppe II og III 0,6 0,7 0,7 0,4 0,9 0,3 0,3 0,4 0,2 0,2 Tilstand prøve Tilstand gruppe II og III 1 0,47 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Middelverdi < 1,1 1 1,1 - <2,1 2 2,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Grabb ID K 20 og K 4 Signatur prøvetakningsanvsarlig: ph / pe ID 10 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Øyfisk AS Lokalitet: Svindalen Dato: Lokalitetsnr: 20.6 og NY Prøvetakingsansvarlig: Lauri Kapari og Vera remen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Leire x x x Silt (x) (x) (x) (x) x x x Sand x x x (x) x Grus Skjellsand (x) (x) (x) (x) (x) 63 1 x x Fjellbunn Steinbunn X x Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar St 1: Terrestrisk materiale i prøven. 1 bomskudd pga. grabb ikke utløst. St 2: Terrestrisk materiale i prøven. St 3: Terrestrisk materiale i prøven. St 4: Skrap fra fjell. St 5: Noe lukt i nedre lag. Terrestrisk materiale. 7: Bilde før sikting mangler. 6, 7, 8 og 10 inneholdt organisk materiale fra land. Prøvetaking 1-5 er gjennomført av Vera Remen i juni, prøvetaking 5-6 er gjennomført av Lauri Kapari i august, grunnen til dette er at selskapet endret konfigurasjonen av omsøkt anlegg etter undersøkelsene i juni. Grabb Signatur prøvetakingsansvarlig: Areal m2 0,025 Grabb ID K 20 og K 4 Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

30 Vedlegg 5 Bilder av prøver ved Svindalen St 1 St 2 St 3 Ingen bilde, hardbunn St 4 Dessverre ingen bilde St 5 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 St 6 Dessverre ingen bilde St 7 St 8 Dessverre ingen bilde, hardbunn Dessverre ingen bilde, hardbunn St 9 St 1 0 Forundersøkelse Svindalen, Akvaplan-niva AS Rapport

32 Vedlegg 6 Bunntopografi og 3D-visning Figur 8. Visning bunntopografi 3D Svindalen med nummererte stasjoner (B-stasjoner med blå markeringer C-stasjoner med grønn markering). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28