Sigerfjord Fisk AS. Lilleelv, B - undersøkelse September Full biomasse. Akvaplan - niva AS Rapport :

Transkript

1 Lilleelv, B - undersøkelse September Full biomasse Akvaplan - niva AS Rapport :

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Lilleelv B-undersøkelse. September Full biomasse Forfatter(e) / Author(s) Asle Guneriussen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client, 8400 Sortland Oppdragsg. referanse / Client s reference Trond Geir Reinsnes Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og, bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Lilleelv. Det er full biomasse på lokaliteten. Bunnen på lokaliteten består i hovedsak av sand med forekomst av terrestrisk materiale på fire stasjoner. Det er registrert organisk belastning av sedimentene i form av lukt på tre stasjoner og sverting på samtlige stasjoner. Det er registrert forekomster av den forurensingstolerante børstemarken Capitella capitata på alle undersøkte stasjoner. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap. 6 Vedlegg ). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Asle Guneriussen Roger Velvin 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK RESULTATER LILLEELV Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Nåværende og tidligere undersøkelser SAMMENFATTENDE VURDERING - LOKALITET LILLEELV LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1 Fra NS 9410 (07) Vedlegg 2: Sedimentanalyse fra C-undersøkelse I Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva etter oppdrag fra Sigerfjord Fisk AS. I forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Lilleelv i Hadsel kommune i Nordland ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført den Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Asle Guneriussen, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Trond Geir Reinsnes fra for samarbeidet med undersøkelsen. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Asle Guneriussen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Innledning I forbindelse med sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Lilleelv i Hadsel kommune i Nordland har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsene er å dokumentere miljøtilstanden på lokalitetene i henhold til NS 9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Sortlandsundet i Sortland kommune og Langøysundet i Hadsel kommune med oppdrettslokaliteten Lilleelv. Figur 1.Utsnitt av Sortlandsundet og Langøysundet der oppdrettslokaliteten Lilleelv er avmerket. Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Asle Guneriussen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B- undersøkelse i NS Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Undersøkelsen er gjennomført på 10 stasjoner ved merder med fisk. Feltarbeidet omfattet: Bunntopografiske registreringer OLEX 5.29 Sedimentinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 01 (0,1 m 2 ). Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 01 (0,1 m 2 ). Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Lilleelv er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 3 Resultater Lilleelv 3.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart for lokaliteten Lilleelv der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger innerst i Fiskfjorden på Hinnøy i Hadsel kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind fra nord. Fra land skråner bunnen bratt ut fra land ned til ca. 15 meters dyp og videre slakere til ca. 32 m sentralt i fjorden. Dybden under anlegget er m. Det er en terskel ved utløpet av fjorden med største terskeldyp på ca. 22 m. Terskelen ligger ca. 650 m fra anlegget. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Lilleelv. Prøvetakingsstasjonene St.1 St.10 er avmerket. Akvaplan-niva AS Rapport

10 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Lilleelv Stasjon Dyp (m) GPS N 68 33,978 N 68 33,986 N 68 33,996 N 68 34,005 N 68 34,014 N 68 34,012 Ø 15 19,943 Ø 15 19,948 Ø 15 19,956 Ø 15 19,963 Ø 15 20,970 Ø 15 20,022 Stasjon Dyp (m) GPS N 68 34,001 N 68 33,992 N 68 33,982 N 68 33,972 Ø 15 20,016 Ø 15 20,011 Ø 15 20,006 Ø 15 20, Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i 1989 for røyeoppdrett. Anlegget består av 50 meters ringer med 5 m dype nøter. Det foregår fremforing av slaktefisk i anlegget til fisken er sjøvannsdyktig i juni. Da overføres fisken til anlegget på lokaliteten Langnes. Lokaliteten Lilleelva blir da brakklagt i ca. fire uker til fisken igjen må ha ferskvann og den føres tilbake til Lilleelva. (Pers. medd. T.G. Reinsnes). 3.3 Nåværende og tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de siste B og C-undersøkelsene på lokaliteten Lilleelv. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B og C-undersøkelser på lokalitet Lilleelv. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse kg Lokalitetstilstand Fôrforbruk inneværende år (kg) Forforbruk siste 3 år (kg) Apn Full biomasse Apn A(01) Ca. en mnd. til brakklegging Apn C-undersøkelse Brakk i ca. to måneder 2 Til : V Meget dålig (SFT 97:03) 2013: : : 0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 4 Sammenfattende vurdering - lokalitet Lilleelv Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Lilleelv i Hadsel kommune kan sammenholdes som følger: Fra land skråner bunnen bratt ned til ca. 15 meters dyp og videre slakere under storparten av anlegget (10-27 m) ned til ca. 32 meters dyp sentralt i fjorden. På lokaliteten består bunnen av sand. Det forekommer stein og grus på enkelte stasjoner. Det er registrert liten organisk sedimentering på overflaten. Det er registrert noe lukt på tre stasjoner og sverting av sedimentene på samtlige stasjoner ved anlegget. Bunndyrssamfunnet er dominert av børstemark. Det er registrert forekomster av den forurensingstolerante Capitella capitata på samtlige stasjoner. Registreringer av ph og redox-potensialet i sedimentene er vist i 5 Vedlegg. Driftsregimet er beskrevet i kapittel 3.2 Drift. Den mørke fargen i sedimentene forekommer gjennom hele resipienten både innenfor og utenfor terskelen (Guneriussen og Velvin 2007). Årsaken til svertingen er en kombinasjon av mørke mineraler og terrestrisk materiale tilført fra Lilleelva og bekker med utløp i resipienten. Under anlegget bidrar også organisk utslipp fra anlegget til svertingen av sedimentene, men det er ingen organisk sedimentering på sedimentoverflaten fra oppdrettsvirksomheten. På stasjonene nærmest Lilleelva (St.7 St.10) er det grovt terrestrisk materiale på og i det sandige sedimentet. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten godt egnet til røyeoppdrett. Omleggingen av driften med blant annet bruk av lokaliteten Langnes, har ført til en forbedring av miljøsituasjonene på Lilleelv i forhold til resultatene fra C-undersøkelsen (Guneriussen og Velvin 2007). Vedlegg 2 viser resultatene fra sedimentanalysene fra C- undersøkelsen i 2007 der stasjonen Li.1 ligger ved anlegget Lilleelv. I tillegg har bedriften investert i utstyr som har ført til vesentlig bedre forkontroll og dermed mindre overforing i dag med forfaktor på 1,15 i motsetning til i 2007 da forfaktoren var 1,6. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap. 6 Vedlegg). Akvaplan-niva AS Rapport

12 5 Litteratur Guneriussen, A., Velvin, R Sjørøye AS. Lokalitet Fiskfjorden. Miljøovervåking av marine matfiskanlegg C-undersøkelse NS 9410 (2000). Akvaplan-niva rapport nr. Apn Guneriussen, A., Sjørøye AS, B-undersøkelse. Desember Lilleelv, Hadsel kommune. Akvaplan-niva rapport nr A (01). ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers. medd.: Reinsnes, Trond Geir,. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 6 Vedlegg 6.1 Vedlegg 1 Fra NS 9410 (07) Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Prøvetakingsansvarlig APN: Lilleelv Asle G. Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 7,1 7,1 7,1 7,1 7,1 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur ,5 Tilstand, prøve B uf f ert emp t emp 10,4 t emp Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 3 10,2 ph sjø 8,0 Eh sjø 128 R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Konsistens Fast (o) Myk (2) 2 2 Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) 1 v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) 1 t > 8 cm (2) Sum 2,0 4,0 4,0 4,0 2,0 2,0 4,0 6,0 2,0 2,0 Korrigert ('*0,22) 0,4 0,9 0,9 0,9 0,4 0,4 0,9 1,3 0,4 0,4 0,7 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 og III 1,7 1,9 1,9 1,9 1,7 1,2 1,4 1,7 1,2 1,2 1,6 III 2 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 2 Grabb ID Kyst 001 ph / pe ID Akvaplan-niva 3 Signatur prøvetakningsanvsarlig: Fra NS 9410 (07) Akvaplan-niva AS Rapport

14 St. 7: Terrestrisk mudder. St.8: Terrestrisk mudder. St.9: Terrestrik i sand. St.10: Grovt terrestrisk materiale uten sand. Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Dato: Lokalitet: Lilleelv Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: Asle G. Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus x x Sand x x x x x x x x x Primærsediment Skjellsand Silt Leire x Mudder x x Fjellbunn Steinbunn x Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr x x x x x x x x x x Fekalier Kommentar Grabb 0,1 m2 Grabb ID Kyst 001 Signatur prøvetakingsansvarlig: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 6.2 Vedlegg 2: Sedimentanalyse fra C-undersøkelse I 2007 Prøvetakingstasjonene for C-undersøkelsen er vist i Figur 1. Resultatene fra Sedimentanalysene er presentert i Tabell 1. Kornfordelingsanalysene viser at bunnsubstratet er relativt grovt på stasjon Va.1 ved anlegget Vallbeinneset (5,3 % finstoff). Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen og gjenspeiles i relativt lavt innhold av organisk karbon (TOC). Stasjonen Li 1 ligger i Lillelv anlegget. Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 5 cm svart dynn på mørk grå sand/grus. Det er kraftig H 2 S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er markert forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær m.fl. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse V Meget dårlig. Det er relativt stor innblandingen av terrestrisk materiale i sedimentet i området utenfor utløpet av Lilleelv. Stasjonen La 1 ligger i den planlagte anleggslokaliseringen Langnes. Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt fra sedimentet. Konsentrasjonen av organisk karbon i overflaten er relativt lav, tilstandsklasse II God. Va 1 ligger i Vallbeineset anlegget. Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt fra sedimentet. Konsentrasjonen av organisk karbon i overflaten er relativt lav, tilstandsklasse II God. Dypstasjonen Fi1 ligger i nærmeste dypområde mellom den pågående anleggsetableringen ved Langnes og utslippsledningen fra landanlegget (Utsl.1). Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av sverting av sedimentet. Det er registrert svakt H 2 S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon i overflaten er markert forhøyet, tilstandsklasse V Meget dårlig. Det er relativt stor innblanding av terrestrisk materiale i sedimentet. Dypstasjonen Fi 2 ligger i nærmeste dypområde til anlegget ved Vallbeinneset. Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av sverting av sedimentet. Det er registrert noe lukt, men ingen tydelig H 2 S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon i overflaten er forhøyet, tilstandsklasse III Mindre god. Det er relativt stor innblanding av terrestrisk materiale i sedimentet. Dypstasjonen Fi 3 ligger i dypområdet utenfor resipienten (fjernsonen). Det er registrert synlig organisk belastning av bunnsubstratet form av sverting. Det er ingen unormal lukt fra sedimentet. Konsentrasjonen av organisk karbon i overflaten er forhøyet, tilstandsklasse III Mindre god. Det er innblanding av terrestrisk materiale i sedimentet. Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 1 Resipient Fiskfjorden med prøvetakingstasjonene Li 1, La 2, Va 1 og dypstasjonene Fi 1, Fi 2, Fi 3 og Fi 4. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Tabell 1. Kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) i Fiskfjorden, Miljøklassifiseringer er utført iht. SFT 97:03. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <0,063 mm Li , , Ca. 5 cm svart dynn på mørk grå sand/grus. Kraftig H 2Slukt. Ingen gassbobling 80,10 94,42 V: Meget dårlig 20,5 La , ,896 Va , ,807 Fi , , Ca. 2 cm grågul skjellsand på mørkere grå sand, stein og noe leire/finsand. Ingen lukt 29 Ca. 1 cm grågul finsand m/ noe skjellsand på overflaten. Mørkere grå under ca. 1 cm. Ingen lukt 30 Svart leire. Terrestrisk materiale (lauv og kvister). Svakt H 2S-lukt 7,90 21,79 II: God 22,8 3,00 20,05 II: God 5,3 57,70 59,41 V: Meget dårlig 90,5 Fi , , Ca. 1 cm brun leire på mørk grå leire. Terrestrisk materiale (lauv ogt kvist). Svak leirlukt. 20,90 33,23 III: Mindre god 31,5 Fi , , Mørk brun overflate på grå/svart leire m/ mye døde kuskjell. Noe terrestrisk materiale. Ingen lukt 19,90 28,46 III: Mindre god 52,4 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff. I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V (meget god) (god) (mindre god) (Dårlig) (meget dårlig) Akvaplan-niva AS Rapport