Sjøtroll Havbruk AS, Miljøundersøkelse type B, Storevikholmen Desember 2014

Transkript

1 Sjøtroll Havbruk AS, Miljøundersøkelse type B, Storevikholmen Desember 2014

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Informasjon oppdragsgiver Tittel : B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Storevikholmen Rapportnummer (s): Lokalitetsnavn: Storevikholmen ISBN: (konfidensiell) Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N E Fylke: Hordaland Kommune: Fitjar MTB-tillatelse: 2340 t (disp 3120 t ) Driftsleder: Bernt Egil Riple Oppdragsgiver: Sjøtroll Havbruk AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Ørret satt ut sept Biomasse ved 1443 t 2013 undersøkelse: Utfôret mengde: 2940 t (2014) Produsert mengde: 2359 t (2014) Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Brakklegging: (noe sent, maks biomasse sept 2014 ) Oppfølgende undersøkelse: Ny lokalitet: Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I. Fauna: 0,1 Gr. I. Fauna: A Gr. II. ph/eh: 1,5 Gr. II. ph/eh: 2 Gr.I II. Sensorikk: 0,8 Gr.III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 1,1 GR. II+ III: 2 Dato feltarbeid: 08/ Dato rapport: 08/01/2015 Lokalitetstilstand (NS 9410): 2 Ansvarlig feltarbeid: Trine Dale Signatur:

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Diskusjon... 4 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøvene 7 Vedlegg 3 Prøvetakingsposisjoner og Olex kart 9

4 1 Bakgrunn Lokaliteten Storevikholmen ligger i Fitjar kommune i Hordaland. Det har vært gjennomført regulære B undersøkelser i desember 2011 (lokalitetstilstand 2, Resipientanalyse AS, Rapport ) og i desember 2012 (lokalitetstilstand 3, Resipientanalyse AS, Rapport ). Det ble også gjort en ekstra B-undersøkelse i desember 2012 i forbindelse med at anlegget var planlagt flyttet noe sørover fra opprinnelig plassering (lokalitetstilstand 1, Resipientanalyse AS, Rapport ). Denne undersøkelsen er gjennomført av NIVA på oppdrag fra Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk AS. Flyttingen av anlegget (se over) ble ikke gjennomført og anlegget lå på opprinnelig posisjon på tidspunktet for vår undersøkelse. Lokaliteten Storevikholmen ligger på nordøstsiden av Stokksundet, rett sør for Storevikholmen. Resipientområdet i Stokksundet er relativt stort og har et sjøareal på ca 10 km 2 med dyp større enn 200 meter. Strømmen i Stokksundet er typisk tidevannsstrøm. Strømmålinger gjort i forbindelse med den planlagte flyttingen (se over) viser gode strømforhold i sundet, med dominerende strømretning henholdsvis mot nord-nordvest og mot sør-sørøst gjennom hele vannsøylen (Resipientanalyse AS, ). Tidligere strømmålinger utført på selve lokaliteten viser at det er en middelssterk gjennomsnittlig strøm gjennom hele vannsøylen (Sunnhordland Havbruksring, 2001). Lokaliteten var brakklagt i perioden januar-august Det ble satt ut ørret i september På tidspunktet for vår undersøkelse hadde man startet med utslakting og det var kun fisk i to merder. Det har vært gitt dispensasjon for høyere produksjon (3120 t) på lokaliteten høsten Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående årene er vist i tabell 1. Tabell 1 Produsert biomasse og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall oppgitt i tonn. År Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk MOM-systemet (matfiskanlegg - overvåking - modellering) er et system for standardisering av miljøovervåkings for oppdrettsanlegg i sjø. Alle lokaliteter som er i bruk, skal regelmessig overvåkes. Overvåkningsprogrammet er hjelmet i akvakultur driftsforskriften undersøkelsene er beskrevet i Norsk Standard 9410:2007. MOM overvåkningen omfatter to undersøkelser; B- og C undersøkelsen. B- undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm 2 ). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametre; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Det skal tas minst ti grabbhogg, og det er samlet gjennomsnitt for alle forholdene som fastsetter 1

5 tilstanden på lokaliteten. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres det videre overvåkningsnivået (se tabell 2). Tabell 2 Frekvens for B-undersøkelse på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand) Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B-undersøkelse 1-meget god Hvert 2. år 2-god Hvert år 3-dårlig Hver 6.måned 4-meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet. 3 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen. Grabb: KC Van Veen grabb (250 cm 2 ) Sikt: NIVA 1 mm sikt ph måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redox-måler: Elektrode, YSI Professional Plus 4 Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg 1. Tabell 3 Parametere Resultat fra klassifisering av lokaliteten (nærsone) Tilstand Gruppe 1. Faunaundersøkelse Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse A 2 1 Helehetsvurdering, tilstand 2 Prøvetakningen viser at sedimentene på de fleste stasjonene (7 av 10) bestod primært av silt, med innslag av sand og skjellsand. En stasjon bestod av mudder (Fig 1). Av disse åtte stasjonene ble det registrert dyr på alle unntatt stasjon 5. Kjemisk og sensorisk undersøkelse gav også karakteren 3 («dårlig») på denne stasjonen. Av de øvrige var det to stasjoner med karakter 2 ( «god»), og fem stasjoner med karakteren 1 («meget god»). To stasjoner bestod av hard bunn. På disse var det trolig fjell eller stein og det var ikke tilstrekkelig materiale til hverken faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse eller sensorisk undersøkelse. 2

6 Figur 1 Skjematisk oversikt over anlegget som viser prøvetakningsstasjoner med tilhørende tilstand og bunntype. Lokalitetstilstanden var 2, 3 og 2 i henholdsvis 2011, 2012 og

7 5 Diskusjon Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunktet fikk tilstand 2-«god». Fem enkeltprøver fikk tilstand 1-«meget god», to enkeltprøver fikk tilstand 2-«god», en enkeltprøve fikk tilstand 3-«dårlig», mens to prøver ble tatt på fjell/steinbunn. Miljøtilstanden på lokaliteten var forbedret sammenliknet med forrige undersøkelse. Denne B- undersøkelsen viser at miljøtilstanden totalt sett var god, og med ett unntak ble det observert dyr på alle de åtte stasjonene hvor vi fikk opp sediment. En stasjon fikk imidlertid tilstand 3 og to stasjoner fikk tilstand 2, noe som viser er det er noe organisk belastning i deler av nærsonen under oppdrettsanlegget. Den mest belastede stasjonen i denne undersøkelsen ligger i anleggets nordvestre hjørne. Dette er den delen av anlegget hvor det også tidligere er påvist høy belastning. I denne delen av anlegget skrår bunnen oppover mot nordvest mens det skrår ned mot større dyp mot sør (se Fig 4). Hvis vi ser på dominerende strømretning så går den henholdsvis mot nord-nordvest og mot sør-sørøst, noe som kan gjøre at organisk materiale akkumuleres i den nordvestre delen mens det i større grad transporteres bort fra nærsonen i sør. Det ble satt ut ørret i september På tidspunktet for vår undersøkelse hadde man startet med utslakting og det var kun fisk i to merder. Biomassetoppen var i september De to foregående undersøkelsene ble heller ikke foretatt på biomassetopp. Med tanke på at forrige undersøkelse gav miljøtilstand 3, vil det være viktig å få gjort en B-undersøkelse ved neste biomassetopp. Det er heller ikke gjort undersøkelser fra brakkleggingsperioden slik at det mangler god dokumentasjon på hvor godt lokaliteten restitueres. Vi anbefaler at det tas en ny undersøkelse mot slutten av forestående brakkleggingsperiode (selv om det blir et kortere tidsintervall enn minimum gitt i NS 9410) samt ved neste biomassetopp. Figur 2 Fôrforbruk og utvikling av MOM-B tilstand ved lokaliteten i perioden Jan 2011-Nov

8 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS9410 Prøveskjema B.1 Firma: Sjøtroll Havbruk AS Lokalitet: Storevikholmen Prøvetakingsansvarlig: Trine Dale/Gjermund Bahr Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer Parameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,1 Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,71 7,55 7,47 6,89 7,65 7,9 7,8 8,03 Eh (mv) verdi -8,48-58,4-83,36-264,3-27,2 50,8 19,6 91,36 + ref. verdi ph/eh fra figur 1 ut ut 1 1,5 Tilstand, prøve 1 ut ut 1 B uf f ert emp 9,6 t emp 9,6 t emp Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 2 8,8 ph sjø 8,1 Eh sjø 184 R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) 2 2 Sterk (4) 4 Konsistens Fast (o) Myk (2) Grabb- volum (v) Løs (4) 4 v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) 1 t > 8 cm (2) Sum 5,0 0,0 0,0 5,0 14,0 2,0 0,0 3,0 0,0 0,0 Korrigert ('*0,22) 1,1 ut 0,0 1,1 3,1 0,4 0,0 0,7 ut 0,0 0,8 Tilstand (prøve) 2 ut ut 1 Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 1,1 ut 1,0 1,6 3,0 0,7 0,5 0,8 ut 0,5 1,1 1 ut ut 1 Tilstand gruppe II og III 2 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 2 Grabb ID Signatur prøvetakningsanvsarlig: ph / pe ID 5

9 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Sjøtroll Havbruk AS Dato: Lokalitet: Storevikholmen Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Trine Dale/Gjermund Bahr Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) nei nei nei nei ja nei nei nei nei 97 1 nei Primærsediment Grus Sand Skjellsand Silt Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosa., antall 1 Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Grabb Signatur prøvetakingsansvarlig: Areal 250 cm 2 Grabb ID 6

10 Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøvene Tabell I. Bilder av grabbprøver før (venstre) og etter (høyre) sikting gjennom 1mm sikt St 1 St 2 Hard bunn, ingen prøve Hard bunn, ingen prøve St 3 St 4 St 5 7

11 St 6 St 7 St 8 St 9 Hard bunn, ingen prøve Hard bunn, ingen prøve St 10 8

12 Vedlegg 3 Prøvetakingsposisjoner og Olex kart Tabell II. Posisjon og dybde for prøvetakning stasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) St St St St St St St St St St Figur 3 Kart over lokaliteten som viser plassering av anlegg og stasjoner. Fargene på symbolene viser middelverdi gruppe II og III (jfr Prøveskjema B1, vedlegg 1) for hver stasjon. 9

13 Figur 4 Prøvestasjoner plottet inn i anleggskonfigurasjon. 10