Søknaden gjelder lokalitet med følgende plassering i dag gjengitt i grader og desimalminutter (Kartdatum Euref89/WGS84):

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Grieg Seafood Finnmark AS, org.nr Oversendelse av søknad om arealendring ved lokalitet Steinviknes i Loppa kommune for kommunal behandling og offentlig ettersyn. Finnmark fylkeskommune viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS mottatt Finnmark fylkeskommune om tillatelse til arealendring ved lokalitet Steinviknes i Loppa kommune. Søknaden ble ansett som komplett Søknaden kom først inn , men på grunn av at den er i strid med kommunens arealplan, måtte det først til behandling for dispensasjon fra plan. Vedlagt denne oversendelsen ligger Loppa kommunes vedtak etter dispensasjonsbehandling datert Søknaden gjelder arealendring. Begrunnelsen for søknad om endring er for å kunne endre størrelsen på merder fra dagens omkrets på meter til 160 meter. Det søkes om å justeres plasseringen av anlegget fordi dagens nordvestre hjørne er utsatt for et større smittepress av luselarver enn resten av anlegget. Det søkes ikke om utvidelse av lokalitetens MTB. Lokalitetsnummer Navn Kommune MTB Steinviknes Loppa 2700 Søknaden gjelder lokalitet med følgende plassering i dag gjengitt i grader og desimalminutter (Kartdatum Euref89/WGS84): Anlegget Midtpunkt Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 Areal 70 o 9, o 18, o 9, o 18, o 9, o 19, o 8, o 18, o 9, o 18, m 2 Søknaden gjelder endret størrelse og plassering til følgende; Anlegget Midtpunkt Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 Areal 70 o 9, o 18, o 9, o 18, o 9, o 18, o 9, o 18, o 8, o 18, m 2 Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Telefaks Bankkonto Næring- og nordområdeavdelinga

2 Illustrasjon av dagens anleggsplassering (rosa rektangel) og omsøkt plassering (orange rektangel): (Utsnitt fra Fiskeridirektoratets kartverktøyet Yggdrasil) Lokaliteten er i dag klarert for følgende tillatelser; F-HV0006, F-L-0022, F-L-0025, F-L-0026 og F-L Følgende tillatelser inngår i søknaden: F-L-0025, F-L-0026 og F-L Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 8 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 8. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg II i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling. Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig ettersyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader.

3 Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring i lysningsbladet sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Søknadsskjema for arealendring av Steinviknes 2. Miljøovervåkning Øksfjord B- undersøkelse Steinviknes november Anleggsplassering 5. Flåteplassering 6. Arealkart 7. Dybdekart 8. Strømmåling, spredning og bunn 9. Strømmåling 10. Utsnitt av fortøyning 11. Beredskapsplan sykdom, massedød 12. Prosedyre ved mistanke om rømming og ved rømming 13. Prosedyre ved mistanke om rømming og ved rømming HMS-skjema 15. Særutskrift Justering av lokalitetsplassering, Loppa Steinviknes Grieg Seafood Finnmark, datert Kopi til: Grieg Seafood Finnmark AS, Postboks 1053, 9503 ALTA Grieg Seafood Finnmark AS, Odd Leknes, Postboks 1053, 9503 ALTA

4 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 1 av 10

5 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 2 av 10

6 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 3 av 10

7 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 4 av 10

8 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 5 av 10

9 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 6 av 10

10 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 7 av 10

11 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 8 av 10

12 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 9 av 10

13 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 136) - FD Side 10 av 10

14 Grieg Seafood Finnmark Miljøovervåking i Øksfjorden, Loppa kommune, Akvaplan-niva AS Rapport:

15

16 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. Miljøovervåking i Øksfjorden, Loppa kommune, Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 18 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark. Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Resultatene fra miljøovervåkingen i 2015 viste at det ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i midten av september. Nivået av totalt organisk karbon (TOC) var noe forhøyet på D2, men generelt lavere i dypområdene sammenlignet med målingene i På de undersøkte lokalitetene var det varierende grad av organisk belastning med tilstandsklasse V på Storvik og klasse I på Skognes. Sedimentet fra lokaliteten Storvik var også markert belastet med fosfor, kobber og sink. Sedimentene fra Steinviknes, Auskarnes og Kjøsen ble ikke undersøkt på grunn av mye grus, stein og fjell. På dypstasjonene var det kun observert små endringer i antall arter og individer sammenlignet med 2013 og Økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene (Veileder 02:2013) på de samme stasjonene viste økologisk tilstandsklasse II, som i 2013 og Økologisk tilstandsklassifisering på lokalitetene viste klasse I på Skognes og klasse IV og V på de øvrige. Tidligere ble det utført kvalitative (semikvantitative) analyser på lokalitetene, med resultater som ikke er direkte sammenlignbare med 2015-resultatene. Generelt sett er ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig endret siden undersøkelsene i 2013 og Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

17

18 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Stasjonsbeskrivelse Hydrografi og oksygen Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi og oksygen Bløtbunn TOC og kornfordeling Fosfor, nitrogen, sink i sedimenter Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Tidligere resultater 2013 og Vedlegg 3. Hydrografi og oksygen Vedlegg 4. Analysebeviser Miljøovervåking i Øksfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

19 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en ny årlig miljøovervåking i indre del av Øksfjorden. Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsene inngår i selskapets flerårige miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra oppdrettslokalitetene i Øksfjorden. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Rapport. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Andrej Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Akvaplan niva vil takke ansatte i Grieg Seafood Finnmark for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø og ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

20 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Grieg Seafood Finnmark AS er pålagt å gjennomføre en årlig miljøovervåking i forbindelse med utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen (Sak 2003/1099) for lakseoppdrett innenfor terskelen mellom Bardineset og Arneset i Øksfjorden. Med denne bakgrunn har Akvaplan-niva gjennomført en ny miljøundersøkelse i fjorden i Undersøkelsen kan beskrives som en modifisert C-undersøkelse, da utvelgelsen av aktuelle parametre og prøvetakingsstasjoner ble gjort i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling, tilpasset de lokale resipientforholdene, før grunnlagsundersøkelsen i 2007 (Dahl-Hansen & Velvin, 2007). Øksfjords beliggenhet er vist i Figur 1. Figur 1. Øksfjordens beliggenhet. 1.2 Drift Lokalitet Skognes hadde ingen fisk i anlegget ved prøvetakingstidspunktet, og har vært brakklagt siden Lokalitet Storvik hadde utsett av fisk i mai 2014, og biomassen på lokaliteten var på ca tonn per september Lokalitet Auskarnes hadde utsett av fisk i mars 2014, og biomassen på lokaliteten var på ca tonn per september Lokalitet Steinviknes hadde ingen fisk i anlegget ved prøvetakingstidspunktet. Lokalitet Kjøsen hadde ingen fisk i anlegget ved prøvetakingstidspunktet. Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

21 1.3 Tidligere undersøkelser Akvaplan-niva har tidligere utført en rekke miljøvurderinger og -undersøkelser i indre del av Øksfjorden, deriblant en fjordmodellering (Stiegebrant Fjord Env) for Loppa kommune i Dette for å beregne resipientkapasiteten for terskelfjorden (Skarðhamar & Guneriussen, 2006). I 2007 og 2008 ble det gjennomført C-undersøkelser som var de første i rekken av årlige miljøovervåkinger av bunnpåvirkningen fra selskapets marine oppdrettsanlegg i indre del av Øksfjorden. Resultatene fra 2007 viste lave TOC-nivåer (totalt organisk karbon) på alle dypstasjonene, samt på tre undersøkte oppdrettslokaliteter. Det ble heller ikke dokumentert belastningseffekter i bunndyrssamfunnene som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden (Dahl- Hansen & Velvin, 2007). Resultatene fra 2008-undersøkelsene viste at det ikke var stagnant oksygenfattig bunnvann innenfor terskelen ved Bardineset. Det ble ikke dokumentert belastningseffekter i sedimenter eller bunndyrsamfunn i fjordens dypområder som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden. Under noen av oppdrettslokalitetene ble det dokumentert markante lokale belastningseffekter både med hensyn til organisk karbon i sedimentene og redusert artsrikdom. Dette gjaldt spesielt lokalitetene Auskarnes øst og Kjøsen. På Skognes ble det dokumentert effekter i bunndyrssamfunnet under anlegget (Velvin & Emaus, 2008) I en ny miljøovervåking i 2009 (Velvin & Emaus, 2009) ble det heller ikke funnet belastningseffekter i sedimenter eller bunndyrssamfunn i fjordens dypområder som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden. Under noen av oppdrettslokalitetene ble det dokumentert markante lokale belastningseffekter både med hensyn til organisk karbon i sedimentene og redusert artsrikdom. Dette gjaldt spesielt lokalitetene Auskarnes øst og Kjøsen. På Skognes ble det dokumentert effekter i bunndyrssamfunnet under anlegget. Resultatene fra undersøkelsen i 2010 (Velvin & Bye, 2011) viste at det ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla innenfor Bardines i september. Det ble ikke dokumentert entydige belastningseffekter fra oppdrettsvirksomheten i sedimenter eller bunndyrssamfunn i dypområdene. Ved noen av oppdrettslokalitetene ble det registret lokale belastningseffekter både med hensyn til organisk karbon i sedimentene (Storvik) og redusert artsrikdom. Sistnevnte gjaldt lokalitetene Storvika, Auskarnes øst, Kjøsen og Steiviknes. Miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden, som er resipient for utslipp fra en rekke oppdrettsanlegg, var i hovedsak uforandret siden undersøkelsen i juni Artsmangfoldet i bunndyrssamfunnet på den dypeste stasjonen innenfor Bardineset hadde imidlertid økt noe (fra tilstandsklasse IV til III). Resultatene fra siste undersøkelse i 2011 (Velvin & Bye, 2012a) viste at det fortsatt ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i slutten av september. På dypstasjonene D2 og D3 ble det imidlertid registrert oksygenmetning på 60 % i bunnvannet. Det tilsvarer tilstandsklasse II, forutsatt at dette er oksygenminimum for året. Sedimentene på dypstasjonen D1 (utenfor Bardineset) hadde fått noe forhøyet nivå av organisk karbon (TOC), som kunne skyldes oppdrettsvirksomheten i denne delen av fjorden. Det samme gjaldt D3 (innenfor Bardineset). TOC-nivåene var ikke vesentlig forhøyet på de to stasjonene, og bunndyrssamfunnene var ikke påvirket. På de øvrige dypstasjonene ble det ikke dokumentert økninger av organisk karbon eller redusert artsmangfold. Det ble registrert lav artsrikdom og forurensningstolerante børstemark på samtlige av de undersøkte oppdrettslokalitetene. Ingen av de undersøkte stasjonene var forurenset med sink eller kobber. Med unntak av noe forhøyet nivå av organisk karbon på et par av dypstasjonene var ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig forandret siden undersøkelsen i Artsmangfoldet i bunndyrsamfunnet på D3 innenfor Bardineset hadde imidlertid økt noe (fra tilstandsklasse III til II). Resultatene fra undersøkelsene i 2012 (Velvin & Bye, 2012b) viste heller ingen oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i slutten av august. Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) i sedimentene viste en generell nedgang i dypområdene siden Dette gjaldt spesielt D1 og D3. På oppdrettslokalitetene var det varierende grad av organisk belastning fra tilstandsklasse I (Skognes) til tilstandsklasse V (Storvik). Ingen av sedimentene på de undersøkte stasjonene var vesentlig forurenset med sink, kobber eller fosfor. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

22 Bunndyrssamfunnet på D3 hadde fått redusert artsmangfold sammenlignet med 2011, og var nå i samme tilstandsklasse (III), som i tidsrommet På de øvrige dypstasjonene var bunndyrssamfunnene fortsatt klassifisert i tilstandsklasse II. Med unntak av Kjøsen ble det registrert lav artsrikdom og forurensningstolerante børstemark på oppdrettslokalitetene. Generelt sett var ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig endret siden siste undersøkelse i Den organiske belastningen i dypområdene var noe redusert (tilstandsklasse I - II), men samtidig har artsmangfoldet på D3 innenfor Bardineset gått litt ned, fra tilstandsklasse II til III. Resultatene fra miljøovervåkingen i 2013 (Velvin & Emaus, 2014) viste at det ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i begynnelsen av oktober. Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) var generelt lave i dypområdene, og sammenlignbare med målingene i På de undersøkte lokalitetene var det varierende grad av organisk belastning med tilstandsklasse V på Skognes og tilstandsklasse IV på Storvik. Ingen av sedimentene på de undersøkte stasjonene var vesentlig forurenset med sink eller fosfor. Kobbernivåene i sedimentene fra Skognes og Storvika hadde derimot økt sammenlignet med 2012-målingene. Artsmangfoldet i bunndyrsamfunnene i dypområdet var ikke vesentlig endret siden forrige undersøkelse eller tidligere (tilstandsklasse II/III). På de undersøkte oppdrettslokalitetene var det fortsatt lav artsrikdom og dominans av forurensningstolerante børstemark. Med unntak av forhøyede kobbernivåer på lokalitetene Skognes og Storvik var ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig endret siden siste undersøkelse i Resultatene fra miljøovervåkingen i 2014 (Velvin & Emaus, 2015) viste at det ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i begynnelsen av oktober. Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) var noe forhøyet på D1, men generelt lave i dypområdene og sammenlignbare med målingene i På de undersøkte lokalitetene var det varierende grad av organisk belastning med tilstandsklasse V på Steinviknes, klasse I på Skognes og tilstandsklasse II på Storvika. Sedimentet fra lokaliteten Steinviknes var også markert belastet med fosfor, kobber og sink. På de øvrige undersøkte stasjonene ble det ikke funnet slike belastninger og konsentrasjonene lå hovedsakelig på bakgrunnsnivå. På de fleste dypstasjonene ble det observert en liten generell økning av antallet arter og individer. Diversitetsindeksene i dypområdet var ikke vesentlig endret, med økologisk tilstandsklasse II på D1, D2 og D3 og klasse I/II på D4. Verdien av de andre bunndyrindeksene i Veileder 02:2013 viste generelt sett de samme økologiske tilstandsklasser. Med unntak av Storvik var det på de undersøkte oppdrettslokalitetene lav artsrikdom. Dårligst miljøtilstand (3) ble funnet i bunndyrsamfunnet på Steinviknes med markert lav artsrikdom og dominans av forurensningsindikatorer. Med unntak av forbedrede sedimentforhold på lokalitetene Skognes og Storvika var ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig endret siden siste undersøkelse i Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

23 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er i hovedsak gjort i henhold til NS 9410 (2007). Siden dette er 8. overvåking siden grunnlagsundersøkelsen i 2007 (Dahl Hansen & Velvin, 2007), er de samme stasjoner og prøveparametere valgt. Stasjonsplassering og faglig program for 2007-undersøkelsen ble fastlagt i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Finnmark. En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. Feltarbeidet ble gjennomført For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS 9410(07). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Klif) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997) og revidert veileder TA 2229/2007. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene Øksfjorden, TOC = Totalt organisk karbon, TOT-P = Totalt Fosfor, Zn = Sink, Cu = kobber, Korn = Kornfordeling. ph/redoks (Eh). Stasjon Type undersøkelse D1 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P, Zn, Cu, Sondemålinger/O 2. D2 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn.TOT- P, Zn, Cu, Sondemålinger/O 2. D3 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT- P, Zn, Cu, Sondemålinger/O 2. D4 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT- P, Zn, Cu, Sondemålinger/O 2. Kjøsen Kvantitativ bunndyrsanalyse. Ingen godkjente sedimentprøver pga. fjell/stein. ph/eh. Sondemålinger/O 2. Auskarnes Kvantitativ bunndyrsanalyse. Ikke godkjente sedimentprøver til kjemi (åpen grabb). ph/eh. Sondemålinger/O 2. Storvik Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Ikke kornprøve pga. svart slam. TOT- P, Zn, Cu, Sondemålinger/O 2. Skognes Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT- P, Zn, Cu, ph/eh Sondemålinger/O 2. Steinviknes Ingen godkjente bløtbunnprøver pga. fjell/stein. Sondemålinger/O Stasjonsbeskrivelse Oversikt over stasjonsdyp og koordinater finnes i Tabell 2, mens oversiktskart over prøvetakingsstasjonene vises i Figur 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

24 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Øksfjorden, Stasjon D1 D2 D3 D4 Kjøsen Dyp (m) GPS N 70 o 10,268 Ø 22 o 16,346 N 70 o 08,690 Ø 22 o 17,708 N 70 o 08,804 Ø 22 o 22,516 N 70 o 08,151 Ø 22 o 27,163 N 70 o 08,437 Ø 22 o 14,785 Stasjon Steinviknes Auskarnes Storvik Skognes Dyp (m) GPS N 70 o 09,197 Ø 22 o 18,592 N70 o 08,522 Ø 22 o 21,394 N 70 o 09,059 Ø 22 o 25,387 N 70 o 07,977 Ø 22 o 26,497 Figur 2. Detaljert stasjonskart, Øksfjorden, Hydrografi og oksygen Det ble gjennomført hydrografiske registreringer inkludert oksygenmetning fra overflate til bunn ved hjelp av en elektronisk CTDO sonde på alle stasjonene Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sedimentprøver ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på de stasjonene som var mulig å samle inn prøver fra. Prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

25 Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997 og TA 2229/2007). Tilstandsklassifisering av marine sediment (SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøver for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (TA 2229/2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoksmålinger og ph På lokalitetene med tilstrekkelig sediment i grabben ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnsartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

26 økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Årsaksforhold til endret artsmangfold kan i denne sammenheng i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment materiale Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjonene D1 - D4 i fjernsonen ble det innsamlet to prøver (replikater) i henhold til retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. På lokalitetene (nærsonene) ble det kun innsamlet én prøve per stasjon. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater på D1-D4. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Bunndyrsamfunnene i nærsonen ble også vurdert i henhold til NS 9410 klassifisering av miljøtilstand, basert på antallet arter og dominansforhold. Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

27 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen De hydrografiske vertikalprofilene med oksygenmetning er vist i Vedlegg 3. Det er ikke registrert oksygenkritiske verdier på noen av stasjonene. Laveste oksygenmetning ble registrert på stasjon D2, med ca. 70 % nær bunnen på om lag 230 meters dyp. Det er observert et svakt sprangsjikt på rundt 150 meters dyp, med redusert oksygenmetning og temperatur og økt salinitet og tetthet under dette dypet. 3.2 Bløtbunn TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC), kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 3. Tilsvarende resultater fra og 2014-overvåkingene er vist i Vedlegg 2. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og ph/eh, Øksfjorden Ip = ikke prøvetatt. St. Sediment beskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT)* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh D1 D2 D3 D4 Skognes Storvik Auskarnes Kjøsen Steinvikn Olivengrønn leire med silt på toppen. Frisk lukt med svak eim av H 2 S. Naturlig farge. Olivengrønn leire. Naturlig lukt og farge. Rørbyggende børstemark Grågrønn leire med silt på toppen. Naturlig lukt og farge. Grågrønn leire med silt på toppen. Naturlig lukt og farge. Grågrønn leire med silt på toppen. Naturlig lukt og farge. Svart løst slam. Sterk bobling i prøven. Kraftig H 2 S lukt. Mørk sand og silt med litt stein. Sterk lukt. Stein med Beggiotoa. Stein. Litt svart sand og silt. Grå sand innimellom. Frisk lukt Stein med sverting. Litt sand. Frisk lukt. Påvekstfauna. 8,38 18,9 I Meget god 41,6-26,3 28,0 III Mindre god 90,9-11,9 16,4 I Meget god 75,1-5,7 9,6 I Meget god 78,7-7,4 19 I Meget god 35,6 7,5 / (V Meget dårlig) ip ip ip ip 7,4 / -215 ip Ip 7,6 / -11 ip ip ip Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). ip = ikke prøvetatt på grunn av sedimentets beskaffenhet (stein, fjell eller grov grus). På D2 var TOC-nivået noe forhøyet og lå i tilstandsklasse III, men like over grenseverdien for klasse II. På de øvrige dypstasjonene var TOC nivåene generelt lave i tilstandsklasse I (D1, D3 og D4). På lokalitetene Skognes var nivået lavt (klasse I). Ved lokaliteten Storvika var det ikke nok sediment i prøven for analyse av finstoff, men var tydelig belastet med TOC (111 mg/g) og derfor vurdert å være i tilstandsklasse V. Ved lokalitetene Steinviknes, Kjøsen og Auskarnes var det ikke mulig å innsamle nok godkjent sediment til analyser på grunn av stein og grov grus, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

28 men sedimentene var noe organisk belastet vist ved sverting av stein og sedimenter. På Auskarnes ble det også registrert bakteriebelegg (Beggiotoa) og sterk lukt. Kornfordelingsanalysene på dypstasjonene D1 D4 viste fra 41,6 % 90,9 % finstoff. D1 hadde lavest andel, mens D2 hadde høyest som ved alle tidligere overvåkinger. På lokaliteten Skognes var finstoffandelene 35,6 %. ph/eh-målingene på Auskarnes viste at sedimentet var tydelig belastet, mens målingene på Skognes og Kjøsen viste moderat til liten belastning Fosfor, nitrogen, sink i sedimenter Nivåene av fosfor, sink og nitrogen er presentert i Tabell 4. Tilsvarende resultater fra og 2014-overvåkingene er vist i Vedlegg 2. Sedimentet fra lokalitet Storvik var belastet med fosfor (45900 mg/kg), sink (tilstandsklasse V) og kobber (tilstandsklasse IV). På de øvrige stasjonene med godkjente sedimentprøver var fosfornivåene lave, med unntak av et moderat forhøyet nivå på Skognes (2060 mg/kg). Sink og kobbernivåene på dypstasjonene og Skognes var generelt lave. Med unntak av sediment fra D2 med kobbernivå tilsvarende tilstandsklasse II, lå sink- og kobbernivåene i tilstandsklasse I Bakgrunn. Tabell 4. Sedimentanalyser, fosfor (TOT-P), Sink (Zn) og kobber (Cu). Øksfjorden, St. P-tot mg/kg Zn mg/kg Tilst.klassif. Zn Cu mg/kg Tilst.klassif Cu D ,5 I Bakgrunn 11,2 I Bakgrunn D ,4 I Bakgrunn 39,2 II God D ,1 I Bakgrunn 17,3 I Bakgrunn D ,4 I Bakgrunn 11,5 I Bakgrunn Skognes ,1 I Bakgrunn 16,9 I Bakgrunn Storvik V Svært dårlig 179,0 IV Dårlig Auskarnes ip ip ip Kjøsen ip ip ip Steinvikn ip ip ip * ip = ikke innsamlet på grunn av fjell/stein. 3.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold (diversitet) og økologisk klassifisering av miljøtilstand Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Resultater fra og 2014-overvåkingene er vist i Vedlegg 2. På D1, utenfor Bardineset, ble det funnet 2175 individer fordelt på 87 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II, mens ISI-indeksen ga klasse I. På D2 i dypområdet innenfor terskelen var det 671 individer fordelt på 34 arter. Økologisk klassifisering ga tilstandsklasse II for de fleste faunaindeksene, inkludert neqr. NSI-indeksen og ES100 viste imidlertid klasse III. På den nest innerste stasjonen (D3) ble det funnet 888 individer fordelt på 74 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, lå i økologisk tilstandsklasse II. H ga klasse III, mens ISI2012 viste klasse I. Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

29 På den innerste stasjonen D4 ble det registrert 1764 individer fordelt på 83 arter. Økologisk klassifisering av miljøtilstanden ga tilstandsklasse II for alle faunaindeksene. På Skognes ble det funnet 540 individer fordelt på 45 arter. Alle faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II. På Storvik ble det registrert 79 individer og 6 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, ga økologisk tilstandsklasse IV. H viste klasse V, mens ISI2012 ga klasse III. På Auskarnes var det 323 individer og 3 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse V. H og NSI ga klasse IV. På Kjøsen ble det funnet 163 individer fordelt på 17 arter. De fleste indeksen, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse IV. ES100 og ISI2012 ga klasse III, mens NSI viste klasse V. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene på dypstasjonene varierte fra 0,51 på D3 til 0,65 på D2. Resultatene i Tabell 5 viste at individene var relativt likt fordelt mellom artene på D1, D3 og D4, og at jevnheten i fordelingen var høyest på D2. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2 (D1-D4) og 0,1 m 2. H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Øksfjorden Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater (D1-D4)) iht. Veileder 02:2013. Stasjon Individer Arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J D ,22 19,4 0,74 10,50 23,71 0,713 0,99 2,225 0,54 D ,06 15,8 0,67 8,28 19,49 0,613 0,48 2,389 0,65 D ,96 25,1 0,74 9,98 21,52 0,697 0,60 2,383 0,51 D ,28 22,9 0,75 9,14 20,53 0,681 0,89 2,078 0,55 Skognes ,55 21,2 0,71 7,93 20,42 0,651 0,68 2,373 0,65 Storvik ,77 6,0 0,39 6,57 13,93 0,302 0,15 4,558 0,30 Auskarnes ,06 3,0 0,26 3,81 11,70 0,191 0,46 4,992 0,67 Kjøsen ,60 12,8 0,44 6,96 9,38 0,373 0,16 5,250 0,39 Steinviknes ip ip I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap. 6.7 i NS 9410:2007). Skognes, Storvik, Auskarnes, Kjøsen og Steinviknes (ikke prøvetatt) er nærsonestasjoner for sine respektive lokaliteter. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonene. Data for antall arter og dominerende taksa på nærsonestasjonene er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

30 Tabell 6. NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonene ved lokalitetene i Øksfjorden, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS 9410 Skognes Skognes 45 Spio arctica (33 %) Miljøtilstand 1 (meget god) Storvik Storvik 6 Ophryotrocha sp. (87%) Miljøtilstand 2 (god) Auskarnes Auskarnes 3 Ophryotrocha sp. (67%) Miljøtilstand 3 (dårlig) Kjøsen Kjøsen 17 Capitella capitata (75 %) Miljøtilstand 2 (god) Geometriske klasser Figur 3 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen, mens et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for D1 hadde høyest startpunkt, men strakk seg også noe ut mot høyere klasser. D2 hadde betydelig lavere startpunkt og strakk seg relativt lite ut mot høyere klasser. Kurvene for D3 og D4 hadde høyere startpunkter, og strakk seg noe ut mot høyere klasser. Ingen av kurvene viste entydige faunaforstyrrelser. Kurveforløpene er sammenlignbare med tilsvarende kurver fra undersøkelsene i 2013 og Kurveforløpene for lokalitetene Auskarneset, Kjøsen og Storvik viste faunaforstyrrelser i form av markert lave startpunkter. Kurven for Skognes hadde moderat høyt startpunkt og strakk seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Figur 3. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i Øksfjorden, 2015 (pr. 0,2 m 2 på D1 D4, 0,1 m 2 på de øvrige) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 4. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få verdien 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få verdien 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

31 tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Clusterplottet viser tre grupper med stasjoner. I den ene gruppen bestående av D1, D2, D3, D4 og Skognes er de fem stasjonene 36 % lik hverandre i faunasammensetning. Kjøsen, som egen gruppe er bare 17 % lik den førstnevnte gruppa. I siste gruppe bestående av Storvik og Auskarneset er de to stasjonene 52 % lik i faunasammensetning, men kun 3 % lik de to andre gruppene. Figur 4. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen i Øksfjorden, 2015 (pr. 0,2 m 2 på D1 D4, 0,1 m 2 på de øvrige) Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. Tilsvarende lister fra 2013 og 2014 finnes i Vedlegg 2. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V) Den mest forekommende arten på dypstasjonene D1, D3 og D4 var den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata, som utgjorde mellom 36 % (D4) og 60 % (D3) av individene på stasjonene. Arten er tolerant (EG III) og opptrer ofte naturlig med tallrike forekomster i bløtbunnsedimenter. Det høye individtallet kan bidra til moderate diversitetsindekser og noe skjev individfordeling. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer (EG V) blant topp-ti på noen av dypstasjonene, men alle hadde innslag av sensitive arter. Dette indikerer at faunaen ikke var forstyrret. På lokaliteten Skognes ble det også funnet høy forekomst av G. oculata, som sammen med børstemarken Spio arctica, utgjorde 48 % av individmengden. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp ti, og forekomster av sensitive og nøytrale arter indikerte også her at faunaen var uforstyrret. På de andre lokalitetene var det relativt høye forekomster av forurensningsindikatorer som børstemarkene Capitella capitata, Ophryotrocha sp. og Malacoceros fuliginosus. Bløtbunnsamfunnene var i varierende grad forstyrret. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

32 Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI)) for de ti mest dominerende artene på dypstasjonene i Øksfjorden, ik = ikke kjent gruppe. D1 Ant. Kum. EG D2 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Maldane sarsi % IV Owenia fusiformis % II Spiophanes kroyeri % III Galathowenia fragilis % I Galathowenia oculata % III Chirimia biceps % II Thyasira sarsi % IV Myriochele heeri % III Lumbrineris mixochaeta % IV Lumbrineris mixochaeta % IV Yoldiella lenticula % III Yoldiella lucida % II Paramphinome jeffreysii % III Terebellides sp % ik Nuculana pernula 8 90 % II Laphania boecki % II Thyasira equalis 7 91 % III Spiophanes kroyeri % III Euclymeninae indet % I D3 Ant. Kum EG D4 Ant. Kum EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Lumbrineris mixochaeta % IV Maldane sarsi % IV Yoldiella lenticula % III Scoloplos sp % ik Levinsenia gracilis % III Ennucula tenuis % II Nephtys incisa % I Spio arctica % ik Owenia fusiformis % II Macoma calcarea % IV Ophiuroidea indet. juv % II Owenia fusiformis % II Crenella decussata % I Nuculana pernula % II Cylichna occulta % ik Yoldia hyperborea % ik Yoldiella lucida % II Euclymene affinis % I Skognes Ant. Kum. EG Storvik Ant. Kum. EG Spio arctica % ik Ophryotrocha sp % IV Galathowenia oculata % III Malacoceros fuliginosus 6 95 % V Macoma calcarea % IV Balanomorpha indet % ik Scoloplos sp % ik Laonice cirrata 1 97 % I Thyasira sarsi % IV Levinsenia gracilis 1 99 % II Labidoplax buskii % II Nemertea indet % III Chaetozone sp % III Euclymene affinis % I Ennucula tenuis % II Euchone papillosa % III Auskarnes Ant. Kum EG Kjøsen Ant. Kum EG Ophryotrocha sp % IV Capitella capitata % V Capitella capitata % V Galathowenia oculata % III Malacoceros fuliginosus % V Spio arctica 6 87 % ik Paramphinome jeffreysii 4 90 % III Mytilus edulis 3 91 % IV Eteone flava/longa 2 93 % ik Phyllodoce groenlandica 2 94 % III Cistenides hyperborea 1 94 % III Gyptis sp % ik Hiatella sp % ik *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

33 Faunautvikling på dypstasjonene fra 2013 til 2015 Alle faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 er utregnet for dypstasjonene i 2013 og Verdiene med økologisk tilstandsklassifisering er presentert i Vedlegg 2. De samme indeksene for 2015 finnes i Tabell 5. En år til år sammenligning er gitt i Tabell 8. Antallet individer, arter, faunaindeksen neqr og jevnhet på stasjoner varierer lite mellom årene. Tabell 8. Faunautvikling på dypstasjonene i Øksfjorden. Maks. og min. verdier er gitt for de ulike parametere og indekser. Stasjon Individer Arter neqr /økologisk tilstandsklasse D ,682-0,713 II God D ,613-0,646 II God D ,666-0,690 II God D ,643-0,681 II God J 0,49-0,54 0,65-0,68 0,50-0,53 0,48-0,55 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

34 4 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra miljøovervåkingen i indre del av Øksfjorden 2015 kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske verdier på noen av stasjonene. Laveste oksygenmetning ble registrert på stasjon D2, med ca. 70 % nær bunnen. Sedimentene på de tre dypstasjonene (D2, D3 og D4) innenfor Bardineset hadde alle relativt høye andeler finstoff (75-91 %). Dette indikerer moderat bunnstrøm i dypområdene. På D1 (utenfor Bardineset) var sedimentet noe grovere (42 % finstoff). På de fleste av oppdrettslokalitetene ble det funnet grovere sediment, samt stein og fjell, som tyder på god vannutskifting. Ingen av dypstasjonene var vesentlig belastet med organisk karbon (TOC) og lå hovedsakelig i tilstandsklasse I. D2 ble imidlertid klassifisert til III, men TOC-nivået lå like over grenseverdien for klasse II. I sediment fra oppdrettslokaliteten Skognes var TOC-nivået i tilstandsklasse I. På Storvik var nivået økt fra tilstandsklasse II i 2014 til klasse V. Lokalitetene Steinviknes, Auskarnes og Kjøsen ble ikke undersøkt på grunn av mye grus, stein og fjell (ikke godkjente geokjemiske sedimentprøver), men var synlig organisk belastet. Faunaindeksene viste i hovedsak verdier i økologisk tilstandsklasse II på alle dypstasjonene D1 - D4. Resultatene var sammenlignbare med klassifiseringene basert på de samme indeksene fra 2013 og 2014 (se omregnete indekser i Vedlegg 2). Med unntak av Skognes med økologisk tilstandsklasse II, var bunndyrsamfunnene på oppdrettslokalitetene mer eller mindre påvirket av organiske belastninger. Storvik og Kjøsen ble klassifisert i økologisk tilstandsklasse IV, mens Auskarnes lå i klasse V. Bunndyrsamfunnet på lokaliteten Steinviknes ble ikke undersøkt på grunn av fjell- og steinbunn. Nivåene av fosfor, kobber og sink på dypstasjonene var lave og hovedsakelig på bakgrunnsnivå, som i Kobbernivået var imidlertid lett forhøyet på D2. Lokaliteten Skognes var ikke belastet med noen av metallene. I sedimentet fra Storvik ble det funnet markert forhøyede nivåer av fosfor, kobber (tilstandsklasse IV) og sink (tilstandsklasse V). Lokalitetene Steinviknes, Auskarnes og Kjøsen ble ikke undersøkt på grunn av mye grus, stein og fjell. Resultatene fra miljøovervåkingen i 2015 viste at det ikke var oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla på de undersøkte stasjonene i midten av september. Nivået av totalt organisk karbon (TOC) var noe forhøyet på D2, men generelt lavere i dypområdene sammenlignet med målingene i På de undersøkte lokalitetene var det varierende grad av organisk belastning med tilstandsklasse V på Storvik og klasse I på Skognes. Sedimentet fra lokaliteten Storvik var også markert belastet med fosfor, kobber og sink. Sedimentene fra Steinviknes, Auskarnes og Kjøsen ble ikke undersøkt på grunn av mye grus, stein og fjell. På dypstasjonene var det kun observert små endringer i antall arter og individer sammenlignet med 2013 og Økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene (Veileder 02:2013) på de samme stasjonene viste økologisk tilstandsklasse II, som i 2013 og Økologisk tilstandsklassifisering på lokalitetene viste klasse I på Skognes og klasse IV og V på de øvrige. Tidligere ble det utført kvalitative (semikvantitative) analyser på lokalitetene, med resultater som ikke er direkte sammenlignbare med 2015 resultatene. Generelt sett er ikke miljøtilstanden i indre del av Øksfjorden vesentlig endret siden undersøkelsene i 2013 og Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

35 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Dahl-Hansen, G & R. Velvin Grieg Seafood Finnmark. Miljøundersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport s Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. EN ISO/IEC 17025, Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. 42 s. ISO , 2004 Guidance of sampling of marine sediments. International Standard. 14 p. ISO 16665, Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. International Standard. 30 p. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410, Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg. B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Skarðhamar, J. & A. Guneriussen, Modellering av resipientkapasitet for indre del av Øksfjord, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport s + vedlegg. TA 2229/2007, Revidert veileder. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Velvin, R & B-E. Bye, Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport 5162, 17 s + vedlegg. Velvin, R & B-E. Bye, 2012 a. Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport 5573, 16 s + vedlegg. Velvin, R & B-E. Bye, 2012 b. Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport , 16 s + vedlegg. Velvin, R. & P-A. Emaus, Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport 4299, 47 s. Velvin, R. & P-A. Emaus, Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport 4743, 36 s. Velvin, R. & P-A. Emaus, Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport , 18 s +vedlegg. Velvin, R. & P-A. Emaus, Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse i Øksfjorden, Loppa kommune Akvaplan-niva rapport , 19 s +vedlegg Pers. medd. Odd Leknes, Biologisk kontroller, Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

36 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

37 den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log-normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjonsog ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

38 Statistikk resultater, Øksfjorden 2015: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Auskavneset D1 D2 D3 D4 Kjosen Skognes Storvik no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Auskavneset_01 D1_01 D1_02 D2_01 D2_02 D3_01 D3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 1,1 3,5 2,9 2,8 3,3 2,8 3,2 Pielou 0,67 0,59 0,49 0,61 0,69 0,48 0,53 ES SN 0,63 2,17 2,12 1,82 1,86 2,22 2,25 ISI ,81 10,54 10,46 8,62 7,93 10,47 9,50 AMBI 4,992 2,038 2,412 2,444 2,333 2,406 2,359 NQI1 0,26 0,75 0,72 0,66 0,67 0,73 0,74 NSI 11,7 24,7 22,7 19,9 19,1 21,5 21,5 DI 0,459 0,955 1,016 0,497 0,454 0,566 0,627 st.nr. D4_01 D4_02 Kjosen_01 Skognes_01 Storvik_01 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,1 3,4 1,6 3,5 0,8 Pielou 0,54 0,56 0,39 0,65 0,30 ES SN 2,09 2,22 1,74 2,07 1,22 ISI ,37 8,91 6,96 7,93 6,57 AMBI 1,914 2,242 5,25 2,373 4,558 NQI1 0,75 0,75 0,44 0,71 0,39 NSI 20,1 21,0 9,4 20,4 13,9 DI 0,917 0,873 0,162 0,682 0,152 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon 2015 st.nr. Auskavnes D1 D2 D3 D4 Kjosen Skognes Storvik Shannon-Wiener: 1,06 3,22 3,06 2,96 3,28 1,60 3,55 0,77 Pielou 0,67 0,54 0,65 0,51 0,55 0,39 0,65 0,30 ES100 3,0 19,4 15,8 25,1 22,9 12,8 21,2 6,0 SN 0,63 2,14 1,84 2,24 2,16 1,74 2,07 1,22 ISI ,81 10,50 8,28 9,98 9,14 6,96 7,93 6,57 AMBI 4,992 2,225 2,389 2,383 2,078 5,250 2,373 4,558 NQI1 0,26 0,74 0,67 0,74 0,75 0,44 0,71 0,39 NSI 11,70 23,71 19,49 21,52 20,53 9,38 20,42 13,93 DI 0,46 0,99 0,48 0,60 0,89 0,16 0,68 0,15 Tilstandsklasse neqr 0,230 0,598 0,584 0,680 0,568 0,462 0,586 0,402 Tilstandsklasse neqr - DI 0,191 0,713 0,613 0,697 0,681 0,373 0,651 0,302 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

39 Geometriske klasser int. Auskavneset D1 D2 D3 D4 Kjosen Skognes Storvik , Statistikk resultater, Øksfjorden 2013 og 2014: Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon 2013 (omregnet) st.nr. D1 D2 D3 D4 Shannon-Wiener: 2,90 3,21 2,75 2,99 Pielou 0,49 0,68 0,50 0,53 ES100 18,7 18,9 21,5 18,5 SN 2,12 1,92 2,12 2,02 ISI ,49 8,66 9,32 8,98 AMBI 2,317 2,526 2,298 2,252 NQI1 0,72 0,67 0,72 0,71 NSI 21,40 19,65 21,24 20,39 DI 0,97 0,32 0,56 0,99 Tilstandsklasse neqr 0,571 0,635 0,647 0,547 Tilstandsklasse neqr - DI 0,682 0,636 0,666 0,652 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon 2014 (omregnet) st.nr. D1 D2 D3 D4 Shannon-Wiener: 3,04 3,28 3,03 2,82 Pielou 0,50 0,66 0,53 0,48 ES100 19,1 18,7 22,7 18,5 SN 2,14 1,99 2,13 2,07 ISI ,66 8,87 9,99 8,83 AMBI 2,348 2,391 2,259 2,216 NQI1 0,73 0,69 0,73 0,72 NSI 22,31 19,62 21,28 20,12 DI 1,10 0,37 0,69 1,04 Tilstandsklasse neqr 0,588 0,655 0,619 0,541 Tilstandsklasse neqr - DI 0,697 0,646 0,690 0,643 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

40 Artsliste Øksfjord miljøundersøkelse 2015 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Auskavneset ANNELIDA Polychaeta Spionida Stasjonsnr.: D1 FORAMINIFERA Capitellida Eunicida Malacoceros fuliginosus Capitella capitata Ophryotrocha sp Maks: Antall: Sum: 323 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp SIPUNCULIDA Nemertea indet ANNELIDA Polychaeta Phascolion strombus Orbiniida Scoloplos sp Spionida Dipolydora coeca 1 1 Prionospio cirrifera Spio arctica 3 3 Spiophanes kroyeri Aphelochaeta sp. 1 1 Chaetozone sp Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Notomastus latericeus 2 2 Rhodine gracilior Notoproctus oculatus Petaloproctus tenuis 2 2 Chirimia biceps Maldane arctica Maldane sarsi Maldane sp. 2 2 Heteroclymene robusta 1 1 Euclymeninae indet. 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Paranaitis wahlbergi 1 1 Phyllodoce groenlandica 7 7 Protomystides exigua 1 1 Pseudomystides limbata 1 1 Laetmonice filicornis 1 1 Harmothoe impar 1 1 Exogone verugera 1 1 Nephtys ciliata 2 2 Nephtys incisa Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

41 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Nephtys paradoxa 4 4 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele heeri Owenia fusiformis Flabelligerida Diplocirrus glaucus Terebellida Anobothrus gracilis 1 1 Amythasides macroglossus 1 1 Glyphanostomum pallescens 2 2 Melinna cristata Sabellides octocirrata Sosanopsis wireni Laphania boecki Terebellides sp Sabellida Chone sp Euchone papillosa 1 1 Hydroides norvegicus 1 1 Siboglinidae indet. 3 3 Calanoida Calanoida indet. 2 2 Malacostraca Cumacea Eudorella sp. 1 1 Leucon sp Campylaspis costata 1 1 Diastylis goodsiri 1 1 Diastylis rathkei Diastylis scorpioides 1 1 Amphipoda Unciola planipes 1 1 Lysianassidae indet. 2 2 Eriopisa elongata Arrhis phyllonyx 1 1 Paroediceros propinquus Harpinia sp Leptophoxus falcatus 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Crustacea indet. juv. 1 1 Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 2 2 Neogastropoda Taranis moerchi 1 1 Opistobranchia Pyramidellomorpha Odostomia unidentata 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldiella lenticula 9 9 Yoldiella lucida Yoldiella solidula Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

42 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Scaphopoda ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Stasjonsnr.: D2 NEMERTINI Mytiloida Arcoida Ostreoidea Veneroida Dentaliida Ophiurida Dacrydium vitreum Modiolula phaseolina 1 1 Bathyarca pectunculoides Delectopecten vitreus 1 1 Pseudamussium peslutrae 1 1 Heteranomia squamula 1 1 Adontorhina similis Thyasira obsoleta Astarte sp. juv. 2 2 Parvicardium minimum Macoma calcarea 1 1 Abra nitida Antalis sp. 1 1 Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiura sarsii Ophiuroidea indet. juv. 2 2 Maks: Antall: Sum: 2182 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Orbiniida Spionida Capitellida Nemertea indet. 1 1 Levinsenia gracilis 2 2 Spiophanes kroyeri Chaetozone sp. 2 2 Heteromastus filiformis Maldane sarsi Praxillella gracilis Euclymeninae indet. 5 5 Opheliida Ophelina acuminata 2 2 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 3 3 Harmothoe impar Nephtys ciliata Nephtys incisa 2 2 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Abyssoninoe scopa 2 2 Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Terebellida Artacama proboscidea 3 3 Terebellides sp. 1 1 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

43 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Cirripedia Calanoida Thoracica Malacostraca Cumacea Calanoida indet Balanomorpha indet. 1 1 Eudorella sp Leucon sp. 1 1 Amphipoda Hyperiidae indet. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldia hyperborea 1 1 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula 1 1 Veneroida Thyasira equalis Thyasira sarsi Macoma calcarea 1 1 Abra nitida ECHINODERMATA Asteroidea Stasjonsnr.: D3 FORAMINIFERA Asteroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 692 CNIDARIA Anthozoa Foraminifera indet Edwardsia sp. 1 1 NEMERTINI Cnidaria indet SIPUNCULIDA Nemertea indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Phascolion strombus Levinsenia gracilis Prionospio cirrifera Pseudopolydora paucibranchiata 1 1 Chaetozone sp. 2 2 Rhodine gracilior Nicomache lumbricalis 1 1 Nicomache minor 1 1 Petaloproctus tenuis Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

44 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Chirimia biceps 1 1 Maldane sarsi 1 1 Phyllodocida Eteone barbata 1 1 Eteone flava/longa Paranaitis wahlbergi 1 1 Phyllodoce groenlandica Bylgides elegans 1 1 Pholoe assimilis Nephtys ciliata 4 4 Nephtys incisa Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Lumbrineris mixochaeta Protodorvillea kefersteini 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Myriochele heeri Owenia fusiformis Terebellida Lagis koreni 1 1 Pectinaria belgica 2 2 Anobothrus gracilis 1 1 Amphicteis gunneri Glyphanostomum pallescens Mugga wahrbergi Sabellides borealis 2 2 Sosanopsis wireni Lanassa venusta Laphania boecki Leaena ebranchiata 1 1 Polycirrus arcticus 1 1 Terebellides sp Sabellida Chone sp. 2 2 Euchone papillosa 9 9 Jasmineira candela 1 1 Leucon sp Diastylis scorpioides Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Arrhis phyllonyx Paroediceros propinquus Oedicerotidae indet Hyperiidae indet. 1 1 Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 2 2 Neogastropoda Buccinum sp. 1 1 Propebela sp. 1 1 Oenopota sp. 3 3 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 2 2 Cylichna alba Cylichna occulta Scaphander punctostriatus 1 1 Thecosomata Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

45 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Bivalvia ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: D4 FORAMINIFERA Nuculoida Mytiloida Veneroida Holothuroidea Apodida Limacina retroversa 1 1 Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula 1 1 Crenella decussata Dacrydium vitreum Thyasira sarsi 3 3 Montacuta substriata 1 1 Parvicardium minimum Abra nitida Myoida Hiatella sp. 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria parva Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Ascidiacea indet. (solit) 2 2 Maks: Antall: Sum: 901 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp. 2 2 SIPUNCULIDA Nemertea indet Golfingia sp. 1 1 Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp Levinsenia gracilis 1 1 Paradoneis eliasoni Cossura longocirrata 1 1 Dipolydora coeca 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

46 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Capitellida Prionospio cirrifera 5 5 Pseudopolydora paucibranchiata Spio arctica Chaetozone sp Capitella capitata Heteromastus filiformis Rhodine gracilior 2 2 Chirimia biceps 8 8 Maldane sarsi Euclymene affinis Praxillella gracilis Praxillella praetermissa 2 2 Euclymeninae indet Opheliida Lipobranchus jeffreysi 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 2 2 Phyllodoce groenlandica Bylgides elegans 1 1 Eucranta villosa 1 1 Harmothoe impar Harmothoe sp. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica 1 1 Exogone verugera 5 5 Glycera alba 1 1 Goniada maculata 1 1 Nephtys ciliata Nephtys incisa Nephtys paradoxa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Abyssoninoe scopa 1 1 Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis 1 1 Ophryotrocha sp. 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Owenia fusiformis Flabelligerida Diplocirrus glaucus Terebellida Cistenides hyperborea Amphicteis gunneri 2 2 Glyphanostomum pallescens 1 1 Sabellides borealis Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Proclea graffii 1 1 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp. 2 2 Euchone papillosa 2 2 Laonome kroyeri 4 4 Calanoida Calanoida indet. 2 2 Malacostraca Cumacea Eudorella sp Diastylis scorpioides 2 2 Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

47 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Arrhis phyllonyx Westwoodilla caecula 1 1 Oedicerotidae indet Gammaridea indet Caudofoveata indet. 2 2 Prosobranchia Neogastropoda Buccinum sp. 2 2 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Cylichna alba 1 1 Cylichna occulta Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldia hyperborea Yoldiella lenticula Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv. 1 1 Veneroida Thyasira flexuosa 5 5 Thyasira gouldi Thyasira sarsi Parvicardium minimum Macoma calcarea Abra nitida Myoida Mya arenaria 3 3 Mya sp. juv BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea HEMICHORDATA Holothuroidea Apodida Bryozoa indet Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Stasjonsnr.: Kjosen ANNELIDA Polychaeta Spionida Rhabdopleura sp Maks: Antall: Sum: 1780 Spio arctica 6 6 Capitellida Capitella capitata Rhodine gracilior 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 2 2 Phyllodoce groenlandica 2 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

48 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Gyptis sp. 1 1 Nephtys sp. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 4 4 Oweniida Galathowenia oculata Owenia fusiformis 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Leptostraca Nebalia sp. 1 1 Decapoda Munida sp. 1 1 MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis 3 3 Veneroida Thyasira sarsi 1 1 Myoida Hiatella sp. 1 1 BRYOZOA Stasjonsnr.: Skognes FORAMINIFERA Bryozoa indet Maks: Antall: Sum: 162 SIPUNCULIDA Foraminifera indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Phascolion strombus 1 1 Scoloplos sp Dipolydora socialis 3 3 Prionospio cirrifera 7 7 Spio arctica Chaetozone sp Maldane sarsi 1 1 Euclymene affinis Praxillella gracilis 1 1 Praxillella praetermissa 1 1 Opheliida Lipobranchus jeffreysi 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 4 4 Pholoe assimilis 3 3 Pholoe baltica 1 1 Exogone verugera 1 1 Glycera alba 1 1 Glycera capitata 1 1 Goniada maculata 1 1 Nephtys pente 2 2 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 2 2 Eunicida Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

49 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Oweniida Terebellida Sabellida Lumbrineris mixochaeta 1 1 Galathowenia oculata Owenia fusiformis 7 7 Lagis koreni 4 4 Amphicteis gunneri 1 1 Proclea graffii 1 1 Chone sp. 1 1 Euchone papillosa Calanoida Calanoida indet. 1 1 Malacostraca Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Arrhis phyllonyx 1 1 Oedicerotidae indet. 4 4 Gammaridea indet. 9 9 MOLLUSCA Prosobranchia Neogastropoda Buccinum sp. 1 1 Oenopota sp. 5 5 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 2 2 Philine sp. 3 3 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula 1 1 Veneroida Thyasira sarsi Montacuta substriata 1 1 Parvicardium minimum 2 2 Macoma calcarea Abra nitida 2 2 Myoida Mya arenaria 1 1 Mya sp. juv. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Holothuroidea Apodida Stasjonsnr.: Storvik NEMERTINI Ophiuroidea indet. juv. 2 2 Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 544 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Orbiniida Spionida Eunicida Nemertea indet. 1 1 Levinsenia gracilis 1 1 Laonice cirrata 1 1 Malacoceros fuliginosus 6 6 Ophryotrocha sp Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

50 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Cirripedia Thoracica Balanomorpha indet. 1 1 Maks: Antall: Sum: 79 TOTAL: Maks: 811 Sum: 6663 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

51 Vedlegg 2. Tidligere resultater 2013 og 2014 For resultater fra miljøovervåkingene i tidsrommet vises det til vedlegg i Apn rapportene 5573 (Velvin og Bye, 2012). TOC og kornfordeling 2013 St. Sediment beskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT)* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh D1 Grågrønn silt/leire. Noe stein. frisk lukt og naturlig farge. Sjøstjerne. 15,3 26,8 II God 36,1 D2 Grågrønn leire. Naturlig lukt ,6 II God 80,2 D3 D4 Skognes Storvika Auskarnes Kjøsen Grågrønn leire med silt på overflaten. Naturlig lukt.. Grågrønn leire med silt på overflaten. Naturlig lukt. Løs masse, sort farge, noe lukt. Litt leire med grå/sort silt på toppen. Noe lukt. Litt sand og små stein, sterk lukt. Stein. Sort farge. Ingen lukt. Ingen sediment 15,1 20,9 II God 67,8 6,3 10,2 I Meget god 78, ,1 V Meget dårlig 49,6 6,7/ ,6 IV Dårlig 35,6 i.p i.p i.p i.p 7,3/-180 i.p i.p i.p i.p Steinvikn Grov grus og noe svart leire. Litt lukt. ip = ikke prøvetatt på grunn av sedimentets beskaffenhet (stein, fjell eller grov grus). TOC og kornfordeling 2014 i.p i.p i.p i.p 7,7 / 92 St. Sediment beskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT)* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh D1 D2 D3 D4 Skognes Storvik Auskarnes Grågrønn leire. Frisk lukt og naturlig farge. Grågrønn leire. Naturlig lukt og farge. Grågrønn leire. Naturlig lukt og farge. Grågrønn leire. Naturlig lukt og farge. Sand over grågrønn leire. Frisk lukt Svart løs mudder. Forstyrret overflate Svart sleipe av forrester og fekalier, Sterk lukt 15,8 27,4 III Mindre god 35,5-21,9 23,4 II God 91,5-12,8 19,4 I Meget god 63,3-5,4 9,8 I Meget god 75,7-4,7 17,0 I Meget god 31,4 7,7/ ,1 II God 37,3 6,5 /-235 ip ip - ip ip Kjøsen Stein og litt sand. Frisk lukt ip ip - ip ip Steinvikn Løs masse på toppen. Sterk lukt. Rester av lauv 164,0 177,0 V Meget dårlig 27,9 7,2/-297 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

52 Fosfor, sink og kobber, 2013: St. P-tot mg/kg Zn mg/kg Tilst.klassif. Zn Cu mg/kg Tilst.klassif Cu D ,7 I Bakgrunn 17,2 I Bakgrunn D ,9 I Bakgrunn 45,8 II God D ,5 I Bakgrunn 19,3 I Bakgrunn D ,8 I Bakgrunn 10,4 I Bakgrunn Skognes II God 55,6 IV Dårlig Storvika II God 51,8 III Moderat Auskarnes ip ip ip ip ip Kjøsen ip ip ip ip ip Steinvikn ip ip ip ip ip * i.p. = ikke innsamlet på grunn av fjell/stein. Fosfor, sink og kobber, 2014: St. P-tot mg/kg Zn mg/kg Tilst.klassif. Zn Cu mg/kg Tilst.klassif Cu D ,8 I Bakgrunn 12,5 I Bakgrunn D ,9 I Bakgrunn 43,8 II God D ,2 I Bakgrunn 18,7 I Bakgrunn D ,1 I Bakgrunn 10,1 I Bakgrunn Skognes ,6 I Bakgrunn 8,57 I Bakgrunn Storvik ,4 I Bakgrunn 33,4 I Bakgrunn Auskarnes ip ip - ip - Kjøsen ip ip - ip - Steinvikn ,0 IV Dårlig 121,0 IV Dårlig Antall arter og individer, faunaindekser og jevnhet, 2013: Stasjon Individer Arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J D ,90 18,7 0,72 10,49 21,40 0,682 0,97 2,317 0,49 D ,21 18,9 0,67 8,66 19,65 0,636 0,32 2,526 0,68 D ,75 21,5 0,72 9,32 21,24 0,666 0,56 2,298 0,50 D ,99 18,5 0,71 8,98 20,39 0,652 0,99 2,252 0,53 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Antall arter og individer, faunaindekser og jevnhet, 2014: St. Individer Arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J D ,04 19,1 0,73 10,61 22,65 0,697 1,10 2,348 0,50 D ,28 18,7 0,71 8,91 19,62 0,646 0,37 2,391 0,66 D ,03 22,7 0,73 10,04 21,29 0,690 0,69 2,259 0,53 D ,82 18,5 0,76 8,83 20,12 0,643 1,04 2,216 0,48 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

53 Topp-ti artsliste 2013 Antall individer, kumulert prosent og ISI indeks for de 10 dominerende artene på dypstasjonene i Øksfjorden, D1 Ant. Kum. EG D2 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % 5,25 Galathowenia oculata % 5,25 Owenia polaris % - Maldane sarsi % 5,61 Myriochele heeri % 12,23 Spiophanes kroyeri % 5,63 Maldane sarsi % 5,61 Thyasira sarsi % 4,14 Chirimia biceps % 14,65 Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Nothria hyperborea % - Prionospio cirrifera % 6,65 Galathowenia fragilis % 25,78 Heteromastus filiformis % 3,76 Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Paraonis gracilis % 8,54 Thyasira equalis % 6,87 Yoldiella lenticula % 11,96 Adontorhina similis % - Macoma calcarea 8 87 % 4,92 D3 Ant. Kum EG D4 Ant. Kum EG Galathowenia oculata % 5,25 Galathowenia oculata % 5,25 Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Maldane sarsi % 5,61 Owenia polaris % - Spio arctica % - Crenella decussata % 21,74 Macoma calcarea % 4,92 Cistenides hyperborea % 12,94 Ennucula tenuis % 5,66 Yoldiella lenticula % 11,96 Scoloplos sp % - Yoldiella lucida % 12,08 Praxillella praetermissa % 9,36 Ennucula tenuis % 5,66 Yoldia hyperborea % - Oedicerotidae indet % - Owenia polaris % - Nuculana pernula % 11,93 Eteone flava/longa % 6,18 - ISI indeks ikke oppgitt i Rygg & Norling, 2013 Topp-ti artsliste 2014 D1 Ant. Kum. EG D2 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Owenia fusiformis % II Maldane sarsi % IV Myriochele heeri % III Spiophanes kroyeri % III Chirimia biceps % I Thyasira sarsi % IV Maldane sarsi % IV Lumbrineris mixochaeta % IV Galathowenia fragilis % I Yoldiella lenticula % III Lumbrineris mixochaeta % IV Abra nitida 8 84 % III Rhodine gracilior % I Nuculana pernula 8 85 % II Nothria hyperborea % ik Thyasira equalis 7 87 % III Yoldiella lucida % II Heteromastus filiformis 5 87 % IV D3 Ant. Kum EG D4 Ant. Kum EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Maldane sarsi % IV Maldane sarsi % IV Owenia fusiformis % II Spio arctica % ik Lumbrineris mixochaeta % IV Ennucula tenuis % II Yoldiella lenticula % III Yoldia hyperborea % ik Yoldia hyperborea % ik Scoloplos sp % ik Crenella decussata % I Owenia fusiformis % II Ophiuroidea indet. juv % II Nuculana sp. juv % ik Parvicardium minimum % I Thyasira sarsi % IV Abra nitida % III Abra nitida % III Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

54 Vedlegg 3. Hydrografi og oksygen 2015 Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen, Øksfjorden, Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

55 Vedlegg 4. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

56 Miljøovervåking i Øksfjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

57 Grieg Seafood Finnmark AS B-undersøkelse,Steinviknesnovember2015 Akvaplan-niva AS Rapport:

58

59 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS B-undersøkelse, Steinviknes november 2015 Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 8+vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 240 meter. Dybden under anlegget varierer fra 49 til 107 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein og fjell, med noe innslag av grus, sand og litt silt. Organisk belastning på lokaliteten var moderat, og ble påvist i form av sverting på åtte stasjoner og lukt på seks stasjoner. Det ble funnet fôrrester på stasjon 3. Registreringer av ph og redoks i sediment var mulig å gjennomføre på kun fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat. Disse viste moderat organisk påvirkning. Dyreliv ble registrert på til sammen fem stasjoner hvor det kun ble funnet børstemarken Capitella capitata, som er en forurensningsindikator. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten moderat påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er uendret tilstand siden forrige undersøkelse hvor det også ble gitt lokalitetstilstand 2 (Emaus, 2014). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Roger Velvin 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

60 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FAGLIG PROGRAMOG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSEOG BUNNTOPOGRAFI Drift Tidligereundersøkelser RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport

61 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark. I forbindelse med drift på lokaliteten Steinviknes i Øksfjorden, Loppa kommune i Finnmark, ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Tidspunktet for undersøkelsen er valgt på grunnlag av forrige undersøkelse utført 20. oktober 2014 (Emaus, 2014). Lokaliteten ble da gitt lokalitetstilstand 2. I følge NS 9410 er det da tilstrekkelig at det gjennomføres en ny undersøkelse innen to år. Undersøkelsene er gjennomført med basis i NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Feltarbeid og rapportering er gjennomført av Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS vil takke ansatte i Grieg avd. Øksfjord for samarbeidet med undersøkelsen. Tromsø den Per-Arne Emaus Prosjektleder Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

62 1 Innledning I forbindelse med Grieg Seafood Finnmark AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Steinviknes i Loppa kommune i Finnmark har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B-undersøkelse som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt vurderer lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser utsnitt av Øksfjorden med plassering av den aktuelle oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen var planlagt gjennomført i oktober, men ble utsatt i to omganger på grunn av høy driftsaktivitet ved lokaliteten. Figur 1. Utsnitt av Øksfjorden der oppdrettslokaliteten Steinviknes er avmerket. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

63 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Olex-bunnkartlegging Stasjonsplasseringene ved Steinviknes er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

64 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Steinviknes i Øksfjorden i Loppa kommune. Anlegget ligger med skråning sørvest for anlegget. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land og videre gjennom anlegget. Dypet under anlegget varierer fra meter. Videre skråner bunnen ut mot dyp på ca. 240 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen hovedsakelig av fjell og stein, med noe innslag av skjellsand og grus. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Steinviknes i Øksfjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

65 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Steinviknes. Stasjon Dyp (m) GPS N 70 09,194 N 70 09,208 N 70 09,166 N 70 09,118 N 70 09,094 N 70 09,056 Ø 22 18,543 Ø 22 18,655 Ø 22 18,664 Ø 22 18,653 Ø 22 18,656 Ø 22 18,660 Stasjon Dyp (m) GPS N 70 09,056 N 70 09,092 N 70 09,131 N 70 09,154 Ø 22 18,533 Ø 22 18,538 Ø 22 18,542 Ø 22 18, Drift Det var ikke laks i anlegget ved prøvetakingstidspunktet. Lokaliteten var ferdig utslaktet i oktober 2014, og det var fram til da produsert tonn laks. 3.2 Tidligere undersøkelser. Tabell 2 viser resultater og dato for gjennomføring av gjeldende og de siste B-undersøkelsene på lokalitet Steinviknes. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Steinviknes. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand APN APN (Emaus, 2014) APN Emaus, 2013) APN-5614.B03 (Bye, 2011) APN-5129.B02 (Bye, 2010) 2 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

66 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Steinviknes i Øksfjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 240 meter. Dybden under anlegget varierer fra 49 til 107 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein og fjell, med noe innslag av grus, sand og litt silt. Organisk belastning på lokaliteten var moderat, og ble påvist i form av sverting og lukt på flesteparten av stasjonene. Det ble funnet fôrrester på stasjon 3 (Vedlegg). Registreringer av ph og redoks i sediment var mulig å gjennomføre på kun fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat. Disse viste moderat organisk påvirkning, hvor tre stasjoner fikk prøvetilstand 2 og en stasjon fikk tilstand 3 (Vedlegg). Dyreliv ble registrert på til sammen fem stasjoner hvor det kun ble funnet forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark). Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten moderat påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er uendret tilstand siden forrige undersøkelse hvor det også ble gitt lokalitetstilstand 2 (Emaus, 2014). Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

67 5 Litteratur Bye, B.E., "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Steinviknes 2010". APN-rapport APN-5129.B02. 10s. Bye, B.E., "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Steinviknes 2011". APN-rapport 5614.B03. 10s. Emaus, P.A., Miljøundersøkelser type B, Steinviknes september APN-rapport Emaus, P.A., Miljøundersøkelser type B, Steinviknes september APN-rapport ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers. medd. Odd Leknes, Biologisk Controller, Grieg Seafood Finnmark. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

68 6 Vedlegg: Skjem a NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Grieg Seafood Finnmark AS Lokalitet: Steinviknes Prøvetakingsansvarlig APN: Per-Arne Emaus Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer Parameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) Tilstand gruppe I 4 II ph verdi Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur ut 2 ut ut ut ut ut 2.5 ut 2 ut ut ut ut ut Eh sjø 100 III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Tilstand, Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) 2 2 Løs (4) prøve Tilstand, gruppe II Konsistens Lokalitetstilstand Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Buf fertemp ph sjø Sed imenttemp Referanseelektrode Sum Korrigert ('*0,22) ut Sjøtemp Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III ut Middelverdi gruppe II og III Tilstand gruppe II og III ut ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Gruppe I Tilstand Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 2 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

69 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Grieg Seafood Finnmark AS Dato: Lokalitet: Steinviknes Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus x x x x Sand x x x Primærsediment Skjellsand Silt x x Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn x x x x x x Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall x Børstemark, antall Andre dyr, antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr x Fekalier Kommentar Grabb Areal 0,1 Grabb ID Kyst 6 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

70 STEINVIKNES N Nummererte elementer i kartet 1 N 70 09,069 Ø 22 18,105 6 N 70 08,733 Ø 22 17, N 70 08,769 Ø 22 19, Strømmålepunkt 5-15 m N 70 09,086 Ø 22 18,552 2 N 70 09,190 Ø 22 18,722 7 N 70 08,911 Ø 22 17, N 70 08,629 Ø 22 18, Strømmålepunkt spredn - bunn N 70 09,077 Ø 22 18,248 3 N 70 09,106 Ø 22 18,864 8 N 70 09,174 Ø 22 17,555 Midtpunkt flåte N 70 09,195 Ø 22 18,903 4 N 70 08,985 Ø 22 18,247 9 N 70 09,237 Ø 22 18,315 5 N 70 08,643 Ø 22 17, N 70 09,164 Ø 22 19,160 Målestokk 1 : 6500

71

72 FLÅTE STEINVIKNES Nummererte elementer i kartet 1 N 70 09,195 Ø 22 18,876 2 N 70 09,203 Ø 22 18,917 3 N 70 09,196 Ø 22 18,929 4 N 70 09,188 Ø 22 18,887 Målestokk 1 : 1100

73 Fortøyningsramme rundt flåte på 8 m dyp.

74 Steinviknes

75 2/3/2017 Norgeskart Kartverket 200 m 1/1

76 Grieg Seafood Finnmark AS Strømmålinger Steinviknes 2011 Spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport:

77 This page is intentionally left blank

78 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS, Strømmålinger Steinviknes 2011, spredning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Akvaplan-niva og Grieg Seafood Finnmark har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Steinviknes i Øksfjord, posisjon N 70 09,077, Ø 22 18,806. Strømmålingene er utført iht. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 2012 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

79

80 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Vedlegg 3 Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport

81 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark utført strømmålinger på lokaliteten Steinviknes i Øksfjorden, Loppa kommune i Finnmark. Posisjon for målingen var N 70 09,077, Ø 22 18,806. Strømmålingene er utført ved hjelp av rotormålere fra Sensordata (Sensrodata SD 6000) og metodikk er i henhold til NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Strømmåleren måler strømhastighet og strømretning samt temperatur. Måleren registrerer strøm i intervallet 0 til 8 meter per sekund, med en oppløsning på 0,5 meter per sekund. Resultatene er bearbeidet i Microsoft Excel 2007 og filtrert for feilkilder (eksempelvis feilregistreringer i forbindelse med utsett og opptak). Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ) samt de krav som stilles til lokalitetsundersøkelse i NS 9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg. Strømmålingene er utført spredningsstrøm (50 m) og på bunnstrøm. Dypet på posisjonen er 70 meter. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Måleren er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk er gjort av Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

82 2 Vedlegg Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport

83 Hastighet (cm/sek) Steinviknes (Spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 16,8 8,6 Min 0,2 6,8 Gj.snitt 2,3 7,8 % av målinger > 10 cm/s 2 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 20 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 27 % % av målinger < 1 cm/s 51 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 7,6 Residual strøm 1,3 Residual retning 250 Varians (cm/sek)2 5,4 0,1 Standardavvik 2,3 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,6 Steinviknes Steinviknes (Spredningsdyp) (Spredningsdyp) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Steinviknes (Spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) Tid Steinviknes (Spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s)

84 Ant. obs Ant. obs. Retning Steinviknes (Spredningsdyp) Tid Steinviknes (Spredningsdyp) Retning Steinviknes (Spredningsdyp) Hastighet cm/sek

85 Hastighet (cm/s) Temperatur 20 Steinviknes (Spredningsdyp) Tid Steinviknes (Spredningsdyp) Retning

86 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn)

87 Hastighet (cm/sek) Steinviknes (ved bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 10,4 8,6 Min 0,2 7,1 Gj.snitt 2,2 7,9 % av målinger > 10 cm/s 0 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 22 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 17 % % av målinger < 1 cm/s 61 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 7,2 Residual strøm 1,7 Residual retning 243 Varians (cm/sek)2 4,5 0,1 Standardavvik 2,1 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,8 Steinviknes Steinviknes (ved bunn) (ved bunn) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Steinviknes (ved bunn) Maks hastighet (cm/s) Tid Steinviknes (ved bunn) Gjennomsnitts hastighet (cm/s)

88 Ant. obs Ant. obs. Retning Steinviknes (ved bunn) Tid Steinviknes (ved bunn) Retning Steinviknes (ved bunn) Hastighet cm/sek

89 Hastighet (cm/s) Temperatur 20 Steinviknes (ved bunn) Tid Steinviknes (ved bunn) Retning

90 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn)

91 Grieg Seafood Finnmark AS Strømmålinger Steinviknes og 15 m Akvaplan-niva AS Rapport:

92 This page is intentionally left blank

93 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS, Strømmålinger Steinviknes 2011, 5 og 15 m Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Akvaplan-niva og Grieg Seafood Finnmark har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Steinviknes i Øksfjord, posisjon N 70 09,086, Ø 22 18,552. Strømmålingene er utført iht. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

94

95 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Vedlegg 3 Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport

96 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark utført strømmålinger på lokaliteten Steinviknes i Øksfjorden, Loppa kommune i Finnmark. Posisjon for målingene var N 70 09,086, Ø 22 18,552. Strømmålingene er utført ved hjelp av optiske punktmålere fra Aanderaa (Seaguard 4420), og metodikk er i henhold til NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Strømmåleren måler strømhastighet og strømretning samt temperatur. Måleren registrerer strøm i intervallet 0 til 3 meter per sekund, med en oppløsning på 0,1 mm per sekund. Resultatene er bearbeidet i Microsoft Excel 2007 og filtrert for feilkilder (eksempelvis feilregistreringer i forbindelse med utsett og opptak). Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ) samt de krav som stilles til lokalitetsundersøkelse i NS 9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg. Strømmålingene er utført på 5 og 15 meters dyp. Dypet på posisjonen er 101 meter. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk er gjort av Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

97 2 Vedlegg Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport

98 Hastighet (cm/sek) Til Rapport: Steinviknes (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 20,091 4,762 Min 0,063 3,055 Gj.snitt 5,0 3,7 % av målinger > 10 cm/s 10 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 55 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 29 % % av målinger < 1 cm/s 6 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 12,0 Residual strøm 2,9 Residual retning 251 Varians (cm/sek)2 11,82 0,15 Standardavvik 3,44 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, vanntransport (l/(s*m^2)) Steinviknes (5m dyp) Steinviknes (5m dyp) Tid Steinviknes (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) , , ,0 10,0 5,0 0, Steinviknes (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) vanntransport (l/(s*m^2)) , , ,0 45 5, ,0 60 3, ,0 1, ,

99 Ant. obs. Retning Til Appendiks: Steinviknes (5m dyp) Tid 1200 Steinviknes (5m dyp) Retning

100 Temperatur Ant. obs. 700 Steinviknes (5m dyp) Hastighet cm/sek Steinviknes (5m dyp) Tid

101 Hastighet (cm/sek) Til Rapport: Steinviknes (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 17,8 4,2 Min 0,1 3,0 Gj.snitt 4,3 3,4 % av målinger > 10 cm/s 5 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 54 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 33 % % av målinger < 1 cm/s 8 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,1 Residual strøm 3,2 Residual retning 267 Varians (cm/sek)2 8,98 0,07 Standardavvik 3,00 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Steinviknes (15m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Steinviknes (15m dyp) Tid Steinviknes (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) ,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Steinviknes (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) vanntransport (l/(s*m^2)) , , , ,0 60 2, , ,

102 Ant. obs. Retning Til Appendiks: Steinviknes (15m dyp) Tid 1200 Steinviknes (15m dyp) Retning

103 Temperatur Ant. obs. 700 Steinviknes (15m dyp) Hastighet cm/sek Steinviknes (15m dyp) Tid

104 UTSNITT AV FORTØYNINGSTEINVIKNES E ,0 0 0 E ,2 0 0 E ,4 0 0 N 70 09,100 Flytering Koblingsplate Bøyeri overflata N 70 09,050 N 70 09,000 Fortøyningsramme plasserespå8 m dyp. Bøyeri rammehjørnerutstyresmedlys. Målestokk1 : 1200

105 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Beredskapsplanfor sykdomog/eller massedød Dokumentid: Revisjonsnummer:16 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av4 Beredskapsplanfor sykdomog/eller massedød DEFINISJON Massedød:Massivdødelighet,somikkelar seghåndteregjennomde dagligerutinene,og somkrever ekstraressurser Sykfisk: Fisksomviserklinisktegn på sykdom,eller somhar fått påvistagens.man må ogsåregne med at uavklartdødelighettrolig skyldessmittsomsykdom Ikke sykfisk: Fisksomhar opplagtdødsårsak,somikkekanknyttestil sykdom.eksempelkanvære klemskadetfisk(uvær,kollapsav not), predatorangrepeller algeoppblomstring REGELVERK Lovom dyrevelferd Forskriftom IK-Akvakultur Forskriftom drift av akvakulturanlegg(akvakulturdriftsforskriften) Forskriftom kravtil tekniskstandardfor flytendeakvakulturanlegg(nytek-forskriften) FORMÅL Formåletmed denneprosedyrener å begrenseskadeomfangetved sykdomog/eller massedødog at varslingsrutinervedsykdomog/eller massedød, er kjent og blir gjennomførtforskriftsmessig. GSFFskalsørgefor at følgendetiltak blir oppfylt: Hindresmittespredning Sørgefor at fiskevelferdivaretas Sørgefor en effektiv og sikkerfjerningav dødfisk Sikreat alle involverteparter blir varslet Sørgefor at gjeldendelover/regelverkblir etterfulgt ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at alle ansattekjennertil prosedyren.denansatteselver ansvarligfor at prosedyrenfølges. OMFANG/MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderfor alle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Loppa. 1

106 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Beredskapsplanfor sykdomog/eller massedød Dokumentid: Revisjonsnummer:16 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av4 Vedsykdomog/eller massedøder følgenderutiner gjeldende: Varsling Aksjon Vedmistankeom sykdomog/eller massedødmå densomoppdagerdet, straksvarsleområdelederen evt. stedfortreder(sevarslingsliste). Områdelederkartleggersituasjonenog sørgerfor å få Fiskehelsetjenesten (Fishguard)eller Fiskehelseansvarlig (Berit)til anleggetfor å vurdere fiskehelse,dersomdet ikkeer opplagtat fiskenhar døddav andreårsaker ennsykdom. I tilfelle massedød,kontaktesscanbio,slikat de setter i gangsin beredskapsplanfor å kunnehjelpeossvidere. Beredskapshengermed lift-up og 30 kar(700liter) med lokk er lagreti Saltvika.Hentesvedbehov. Akva-Renkanbiståmed tette containeretil oppbevaringog transport av dødfisk.nb!krevertillatelsefra Mattilsynet. KontakteMattilsynet om hendelsen. AvhjelpeOmrådelederavd.indre Loppamed det hanmåtte trengehjelp til. Kallerinn til møte før å drøfte viderehåndteringav situasjoneni forhold til eksternhjelp,omdisponeringav internt personellog utstyr og fordelingav oppgaverfor å håndteresituasjonenvidere. Tiltak Aksjon Håndtereog om muligforebyggevideredødelighet.startearbeidetmed å fjerne sykog/eller dødfiskfra merdene. Områdelederskalsørgefor og til enhvertid ha oversiktover situasjonen,og hvasomtrengsavekstraresurser. 1 l Benzoakskalværei beredskappå avdelingenfor å kunnesikreat svimere blir avlivetpå en forskriftsmessigmåte. Det skalalltid oppbevaresen avkastnotpå avdelingenslik at størremengder av svimerekansamlesin. Kartleggbehovetfor Ensiloxog vurdertømmingav ensilasjetank.simanes har ett stort lagerav maursyre. Ensilasjekapasitet ; indre Øksfjord(Skognes,Storvik,Auskarnes,Steinviknes ogkjøsen)30m 3 på landbasen. Olanes:25 m 3 på flåten,danielsnes:25 m 3 på flåten. Dødfiskenskalfjernesfra merdasårasktsommulig.likesåskalfisken kverneskontinuerlig.områdelederen setter opp arbeidsplanslikat en sikrer effektiv og tilstrekkeligdrift. Omnødvendigmå arbeidetforegåheledøgnet. Ekstramannskaphentesinn vedbehov. Veddødelighetutover det somkanhandteresav lokalitet, skalscanbiostille med ensilasjebåt(kapasitet400tonn) innen36 timer etter henvendelse. Ensilasjebåtener utstyrt for å fjerne dødfiskdirekte fra not. Fjernetdødfisk vil bli kvernetog ensilertom bord. Akva-Renkanbiståmed tette containeretil oppbevaringog transport av dødfisk.nb!krevertillatelsefra Mattilsynet. Ansvarlig Densomoppdager det Områdeleder Områdeleder Produksjonssjef Matfisk RegiondirektørGSFF RegiondirektørGSFF Ansvarlig Densomoppdager det Områdeleder Områdeleder Områdeleder Områdeleder Områdeleder Områdeleder RegiondirektørGSFF 2

107 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Beredskapsplanfor sykdomog/eller massedød Dokumentid: Revisjonsnummer:16 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av4 Vedpåleggom utslakting eller destruksjon Dersomdet påvisesalvorligesmittsommesykdommeri våreanlegg,kanvi bli pålagtav myndigheteneå slakteut merdereller tømmeheleanleggetinnengitt frist. Dette blir en omfattende prosesssomer vanskeligå planleggei detalj, før en vet hvilkesykdomdet er snakkom. Vi har følgendemuligheter: Tiltak Aksjon Sanitær-slaktinghosLerøyAurorapå Skjervøyeller hoscermaqi Rypefjord. Kunaktuelt hvisfiskener stor nok for salg. Egetanleggpå Simaneskanbrukesdersomsanitærslaktingikkeer påkrevd. Veden krisesituasjonkanslaktingforgåmed dobbelt skift 5 dageri uken med det mannskapetog utstyret vi har tilgjengelig. ScanBioinvolveresi håndteringav ensilasjen. ScanBioinvolveresvedbehovfor destrueringav levendefisk fra merd. Mattilsynet involveresi nødvendigetillatelserog eventuelle dispensasjonssøknader. Ansvarlig RegiondirektørGSFF Områdeleder Områdeleder Områdeleder RegiondirektørGSFF Media: Vedeventuellmassedødskalingenfra avdelingenuttale segtil media.all kontakt med mediaskalgå gjennomregiondirektør. Varslingsliste AdministrasjonenGSFF Navn Stilling Telefon E-post RoyToreRikardsen RegiondirektørGSFF roy.tore.rikardsen@griegseafood.com VidarNikolaisen Prod.sjefMatfisk vidar.aamo.nikolaisen@griegseafood.com Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com JensVolden Produksjonskoordinator jens.volden@griegseafood.com RogerPedersen Samfunnskontakt roger.pedersen@griegseafood.com AvdelingLoppa Navn Stilling Telefon E-post Kai-Roar Strand Områdeleder kai.strand@griegseafood.com TorErlingStensen DriftslederOlanes tor.erling.stensen@griegseafood.com Mats Pettersen DriftslederDanielsnes mats.pettersen@griegseafood.com TomRuneSandstrand DriftslederKjøsen tom.rune.sandstrand@griegseafood.com Andreavdelingeri GSFF Navn Stilling Telefon E-post TomOveJohansen Områdelederavd.Hammerfest tom.ove.johansen@griegseafood.com RogerSkjeldnes Områdelederavd.Nordkapp roger.skjeldnes@griegseafood.com RogerKarlsen Områdelederavd.Alta roger.karlsen@griegseafood.com StineTorheim FabrikksjefF stine.torheim@griegseafood.com 3

108 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Beredskapsplanfor sykdomog/eller massedød Dokumentid: Revisjonsnummer:16 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 4 av4 Eksternekontakter og ressurser Navn Telefon Fax E-post Fiskehelsetjenesten AnneTjessem Anne.tjessem@fishguard.no (Fishguard) ScanBio / Akva-Ren / akvaren@akvaren.no Intership OlePeterBrandal: ole.peter.brandal@intership.no Mattilsynet postmottak@mattilsynet.no Politi Nødnummer:112 Lokaltpoliti: Brann Nødnummer:110 Ambulanse Nødnummer:113 Nødnr.legevakt

109 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyreved mistankeom rømmingog ved rømming Dokumentid: Revisjonsnummer:15 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av4 Prosedyreved mistankeom rømmingog ved rømming DEFINISJON Rømmingav fisk er et miljøproblemog kanføre til genetiskforurensingog smittefarefor sykdommer og parasitterfra rømt til vill laks, samtusikkerhetog mistillit internt og eksternt,store økonomiske tap for oppdrettsselskapetog omdømmeskadefor oppdrettsselskapetog næringengenerelt. I tillegg kandet føretil politianmeldelse,rettsak,bot og fengselsstraff. REGELVERK Forskriftom IK-Akvakultur Forskriftom drift av akvakulturanlegg(akvakulturdriftsforskriften) Forskriftom kravtil tekniskstandardfor flytende akvakulturanlegg(nytek-forskriften) FORMÅL Formåletmed denneprosedyrener å begrenseskadeomfangetved rømmingog at varslingsrutiner vedmistankeom rømmingog vedrømming,er kjent og blir gjennomførtforskriftsmessig. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at alle ansattekjennertil prosedyren.denansatteselver ansvarligfor at prosedyrenfølges. OMFANG/MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderfor alle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Loppa. 1

110 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyreved mistankeom rømmingog ved rømming Dokumentid: Revisjonsnummer:15 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av4 BESKRIVELSE Varsling Aksjon Vedmistankeom rømmingog vedrømmingmå densomoppdagerdet, straksvarsleområdelederevt. stedfortreder(sevarslingsliste). Områdeledervarslerproduksjonssjefsomskalsørgefor at bistå områdeledermed innhentingav dykkere,mer mannskap,flere garnog båter, innmeldingav gjenfangstfiskeog rapportering. OmrådeledervarslerproduksjonssjefGSFFsommeldertil Fiskeridirektoratet. Hvismuligskalområdeledersårasktsommuligfå verifisertfunnet av rømt laks,f.eksvedmeldingfra fiskere. Mistankeom rømmingeller ved rømmingskaldet umiddelbartvarslespå fastsattskjema«meldingom rømming»fra Fiskeridirektoratet.Bruk følgendelink: Skjemafor meldingav rømming Ansvarlig Densomoppdager det Områdeleder Produksjonssjef Matfisk Del1 sendesfiskeridirektoratetpr til fmc@fiskeridir.no eller på faks til Dersomdet etter at del 1 er sendt,er grunntil å tro at det innmeldte antallet avvikervesentligi forhold til denreellerømmingen,skaldette meldesstraksdet blir klart. Del2 sammenmed del 1 sendesfiskeridirektoratet pr til fmc@fiskeridir.noeller på fakstil senesten (1) ukeetter at aktuell(e)merd(er)med rømminger kontrollert og skadeomfanger fastsatt. Skriveren for hånd,såmådette gjøresmed blokkbokstaver. NårgjenfangstfiskeiverksettesskalFiskeridirektoratet ogfylkesmannen varsles(sekontaktinformasjon). Dersomet anlegghar havarerteller forflyttet seg slikat det er fare for annenbåttrafikk,skalkystverketsvaktsentralnavcovarsles. Tiltak Aksjon Vedmindre skaderbegrensesskadeomfangetsnarestmuligvedbøtingav hull i not eller andretiltak. Akvateknikereskalprioritere arbeidmed å forhindrevidererømmingsamt iverksettegjenfangst-fiske.alt annetdagligarbeidvedavdelingenskal opphøre. Vedstørreskader,tilkall hjelp fra dykkerfirmaog/eller andreavdelingerog aktuelleressurser,avhengigav skaden. Vedrømt fisk,skalgjenfangstiverksettessnarestmuligved å få ut beredskapsgarn.alletilgjengeligegarnskalut innenfor500meter fra anlegget. Informer og innhent hjelp fra andreavdelingertil gjenfangst. Merd(er)og fortøyning(er)repareresog evt. byttes ut. Fiskenbergesover i ny merd vedhjelp av brønnbåteller overlining. Produksjonssjef Matfisk Produksjonssjef Matfisk Ansvarlig Densomoppdagerdet Områdeleder RegiondirektørGSFF Områdeleder RegiondirektørGSFF Produksjonskoordinator RegiondirektørGSFF 2

111 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyreved mistankeom rømmingog ved rømming Dokumentid: Revisjonsnummer:15 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av4 Gjenfangstfiske: Vi er pålagtumiddelbartå gjennomføregjenfangstfiskeinnenforen 500m sonerundt rømmingsstedet.beredskapsgarnfinnesmed ulike maskevidderoppbevartpå landbasenpå Kræken. All fangstskalloggførespå fastsattskjema.oppstartog avslutningav gjenfangstfiskeskalmeldestil Fiskeridirektoratetog Fylkesmannen. Media: Vedrømming,eller mistankeom rømming,skalingenfra avdelingenuttale segtil media.all kontakt med mediaskalgågjennomregiondirektør. Varslingsliste: AdministrasjonGSFF Navn Stilling Telefon E-post Roy-ToreRikardsen RegiondirektørGSFF roy.tore.rikardsen@griegseafood.com VidarNikolaisen Prod.sjefMatfisk vidar.aamo.nikolaisen@griegseafood.com JensVolden Produksjonskoordinator jens.volden@griegseafood.com RogerPedersen Samfunnskontakt roger.pedersen@griegseafood.com AvdelingLoppa Navn Stilling Telefon E-post Kai-Roar Strand Områdeleder kai.strand@griegseafood.com TorErlingStensen DriftslederOlanes tor.erling.stensen@griegseafood.com Mats Pettersen DriftslederDanielsnes mats.pettersen@griegseafood.com TomRuneSandstrand DriftslederKjøsen tom.rune.sandstrand@griegseafood.com Andreavdelingeri GSFF Navn Stilling Telefon E-post TomOveJohansen Områdelederavd.Hammerfest tom.ove.johansen@griegseafood.com RogerSkjeldnes Områdelederavd.Nordkapp roger.skjeldnes@griegseafood.com RogerKarlsen Områdelederavd.Alta roger.karlsen@griegseafood.com StineTorheim FabrikksjefF stine.torheim@griegseafood.com Eksternekontakter og ressurser Navn Telefon Fax E-post Fiskeridirektoratet Døgnåpenvaktsentral fmc@fiskeridir.no Fylkesmanneni fmfipostmottak@fylkesmannen.no Finnmark KystverketsvaktsentralNAVCO Døgnvakt Barentsdykk Inge: inge@barentsdykk.no Båt: FinnsnesDykk Kenneth: Yngve(båt) Mimmi (båt) Intership OlePeterBrandal: ole.peter.brandal@intership.no 3

112 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyreved mistankeom rømmingog ved rømming Dokumentid: Revisjonsnummer:15 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 4 av Mattilsynet postmottak@mattilsynet.no Meteorologisk institutt Tromsø: met.nord@met.no internett) Politi Nødnummer:112 Lokaltpoliti: Brann Nødnummer:110 Ambulanse Nødnummer:113 Nødnr.legevakt

113 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Beredskapsplan- Oppslag Dokumentid: Revisjonsnummer:9 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av1 HENDELSER FOREBYGGENDE TILTAK VARSLINGS - BEREDSKAP REDNINGS - BEREDSKAP TILTAK Rømmingav fisk Vedsykdomog dødelighetpå fisk Dagligettersynav anlegg, Kontroll/kvalitetssikre allenøter og fortøyninger. Sørgfor optimale miljøbetingelserfor fisken.vurderom luseskjørtmå løftes/fjernes. Reduserstress. Vurderå stoppefôring. Fiskeridirektoratet Barentsdykk MehamnAS IngeNygård Båt FinnsnesDykk Kenneth Yngve(båt) Mimmi (båt) AQS Fishguard Anne Fiskehelseansvarlig Berit Mattilsynet ScanBio / Følgberedskapsplan før rømmingavfisk. Gjenfangstfiske. Detskaltil enhvertid væreberedskapsgarn tilgjengeligved anlegget Følg beredskapsplanenfor sykdomog massedød Tilkallveterinær. Vurderbehovfor tømmingav ensilasje, skaffeflere tankerog kar. Rømmingsstedogårsaktil rømming avdekkesogutbedresumiddelbart. Varslenærmesteoverordnedesom melderfra til Fiskeridirektoratet. Aktivgjenfangstrundt anlegget(500m), brukalleberedskapsgarna. Kontaktevt. dykker- setelefonlistegsff Vurderå stoppefôring. Hindresmittespredning. Plukksvimereogdødfisk. Desinfisereutstyr etter bruk. Kverningavdødfisk. Vedlaveoksygenverdierovertid: Vurder om luseskjørtmåheves/fjernes vurder innhentingavekstrahjelp. Dårlige værforhold, isingog lignende Alger, Maneter Lytt dagligtil værmeldingen. Påseat båter, flåter, merderogløstutstyr er tilstrekkeligsikrettil enhvertid. Følgmedpå algeforekomsteni sjøen daglig. Værvarsling Sintef vakt Fylkesmanneni Finnmark- Miljøvernavdeling Oljeflak/søl Observersjøendaglig. Loppakommune Fylkesmanneni Finnmark- Miljøvernavdeling Kystverketsalarmsentral Brann Tyveri Personskade Kjemiske stoffer Lett antenneligavfall kastesi brannsikret søppelboks Lett antenneligvæskeog lignendeoppbevares forsvarlig. Jevnligvedlikeholdavelogbrannanlegg. Observeroghold vakt overanleggene.lås anleggene. Følginstrukserogbruk tilgjengeligverne- og sikkerhetsutstyr BrukSUNNFORNUFT Brukverneutstyr. Gjennomgangav stoffkartotek (datablad) LoppaBrannvesen110 Brannveseneti Loppa Politi 112 Loppalensmannskontor Lege113 Nødnr.legevakt LoppaHelsesenter Arbeidstilsynet Lege113 LoppaHelsesenter Giftstoffsentralen Observerog hold ev. personellorientert om situasjonen. Observerog hold personellorientert Observerog hold personellorientert. Gjennomførårlig vedlikeholdog testing avco 2, skum, vannposter. Årliggjennomgangav brannrutinermed ansatte. Båterskalvære operativtil enhver tid. Medisinskutstyr skal til enhvertid være komplett og tilgjengelig. Årliggjennomgang medde ansatte. Tilgjengelig førstehjelpsutstyr. Stoffkartotek. Drivisløsesopp medbåter ellerskyves unnaanlegget. Inspiseranleggetnårværettillater det. Tilkallhjelp vedbehov,bruk telefonlisten til GSFF. Vurderå stoppefôring. Vurderbehovfor veterinær. Settpropellstrømmot notveggendersom manetertetter for vanngjennomstrømming. Stoppfôring. Vurderutsett avoljelenseri samrådmed denlokaleoljevernberedskapeni Loppa kommune. Ringbrannvesenet. Slåavhovedstrømmenpåanlegget. Lukkdørerogvinduer. Slukkmedtilgjengeligslukkeutstyr. Alt personellmøterpå oppsamlingsplassen. Vurderom tyveri kanhindresuten fare for degselvellerandre. Meld fra til Politi ogobserver. Ringlege/sykehus. Bringeventueltpasienttil lege. Utfør forebyggendebehandlingtil lege kommer, ellerunderveistil lege. Varslearbeidstilsynet.Komplett førstehjelpsutstyr liggerpåavdelingene. Ringlege. Førstehjelpi henholdtil lege/stoffkartotek. Syre:Skyllstraksmedvann. Stoffkartoteketliggerpåkontoret på avdelingene.

114 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 1 av 8 1. Slik bruker du HMS-systemet 2. IK-Akvakultur 2.1 Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen 2.2 Lover og forskrifter Prosedyre for oversikt over gjeldende regelverk 2.3 Krav til opplæring 2.4 Mål for internkontrollarbeidet 2.5 Organisasjonskart og ansvarsfordeling Grieg seafood finnmark Settefisk Alta Hammerfest Loppa Nordkapp Ventemerdanlegget F Teknisk avdeling 2.6 Risikovurdering, beredskap og arbeidsprosedyrer Risikovurdering Settefisk F-480 pumping og bløgging Ventemerd Mattrygghet Loppa Nordkapp Nyvoll Hammerfest Avlusning og luseskjørt Biomassekontroll Dødfiskhåndtering Flytekrage Flåte Fortøyninger Klargjøring av lokalitet Legemiddel Notpose Rognkjeks Smitte Smoltutsett Sortering, flytting overlining Sykdom Utstyr Beredskapsplaner Settefisk Rømming Forøket dødelighet og massedød Fiskevelferd Vannstopp

115 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 2 av Oppslag Matfisk Oppslag Alta Oppslag Hammerfest Oppslag Loppa Oppslag Nordkapp Rømming Alta Rømming Hammerfest Rømming Loppa Rømming Nordkapp Massedød Alta Massedød Hammerfest Massedød Loppa Massedød Nordkapp Oppslag Ventemerd Massedød ventemerd Rømming ventemerd Utslipp ytre-miljø F Prosedyre for beredskapsteam Telefonliste for beredskapsteam Prosedyrer og kontroller Settefisk Kjemikaliehåndtering Rapportering Mottak av rogn Mottak av rogn Sjekkliste mottak av rogn Daglige rutiner Røkting av rogn og plommesekkyngel Prosedyre startfôring Daglig røkting Fôring Avliving av fisk Dødfisk og ensilasje Kalibrering av silo, fôringsanlegg Hygiene og smitteavgrensing bruk av sluser Rengjøring av kar og utstyr Hygiene og Smitteavgrensing Bruk av saltvann for å bekjempe sopp Renholdsplan A- og B-side Renholdsplan kontor, møterom, sluser og kantine Renholdsplan maskinrom Renholdsplan RAS 2

116 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 3 av Renholdsplan startfôring 1, 2 og Renholdsplan utehall og RAS Renholdsplan for vaksinerom RAS Renholdsplan for verksted Hygieneregler for besøkende Helsekontroll, medisinering og vaksinering Rutinemessig helsekontroll Behandling med formalin Vaksinering av fisk Bedøvelse med Benzoak Bedøvelse med Finquel Bedøvelse med Aqui-S Flytting, sortering og vektkontroll Flytting av fisk Sortering av fisk Vektkontroll Smoltifisering og levering Kloridmålinger ATP-ase prøver Levering av smolt Vannprøver og måleinstrument Vannprøver og målinger Måling av alkalinitet Måling av ammoniakk Måling av klorid Måling av nitrat Måling av nitritt Måling av ph Måling av totalgass Vannprøve hardness LR Måling av konduktivitet (UV-funksjon?) Måling av totalgass, oksygen g temp OxyGuard Prosedyre for drift og vedlikehold av UV-anlegg Resirkulering Grenseverdier ph-forandring i RAS Vedlikehold av utstyr Rengjøring av varmevekslere Vakt Vaktinstruks Ukeplan (fjernes?) Stillingsbeskrivelse (fjernes?) Vaktturnus settefisk

117 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 4 av Konsesjonsdokumenter NVE Matfisk Rognkjeks Bruk og hold av rognkjeks Notkontroll og dykking Notkontroll og dykking Nedsenking og heving av bunnring rettvegga pose Notskift spisspose Prosedyre for vask av not Ettersyn av anlegg Store manetforekomster Nedising av anlegg Oppdage rømming Predatorbekjempelse BC-service og løft av koblingsplate Kjemikaliehåndtering Rapportering Administrativ oppfølging Etablering av lokalitet og smoltutsett Etablering av lokalitet Utsett og brakklegging Utsett av pose og montering av dødfiskhåv Mottak av smolt og postsmolt Villfisk Prosedyre for slep av merd Fôring og daglige rutiner Håndtering av dødfisk, svimere og ensilasje Bruk av merdlys mot kjønnsmodning Prosedyre daglig kontroll av anlegget Hygieneinstruks Prøvetaking og analyse av fôr Hygieneinstruks for besøkende Helsekontroll, behandling og lus Helsekontroll og varsling ved forøket dødelighet Telling av lakselus Avlusning ved bruk av helpresenning Prosedyre luseskjørt

118 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 5 av Avlusning med hydrogenperoksid i brønnbåt Fiskevelferd sulting, trenging, håndtering Bruk og lagring av medisinfôr Prosedyre for avlusning med thermolicer Kvalitets-og biomassekontroll Biomassekontroll Vurdering av slaktefisk Prøvetakingsplan Sortering, flytting overlining og telling Overlining av fisk Flytting av fisk Prosedyre bruk av shetlandsrist Levering av fisk Levering av fisk fra rettvegga pose Levering av fisk fra spisspose Opptak notposer Konsesjonsdokumenter Ventemerdanlegget Konsesjonsdokumenter Kjemikaliehåndtering Arbeidsrutiner Mottak av fisk Daglige rutiner Behandling av levende fisk på ventemerd Dødfiskhåndtering og bruk av lift-up Utsett av pose Prosessanlegget F Tiltaksplaner Daglige rutiner Pumping bedøving og bløgging Sløying Kjøle- og skylletank Sortering og gradering Innveiing og pakking Palletering Kjølelager Lasting Prosedyre for håndtering av fremmedlegemer i produkt Kalibrering av måleutstyr

119 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 6 av Sjekkliste kniver - Pakkeri Sjekkliste kniver bløgging Sjekkliste kniver- slakteri Prosedyre for mottak og bruk av emballasje Prosedyre for kontroll av sedasjon og avlivning Prosedyre for kontroll av slakteplan ved mottak av legemiddelbehandlet fisk Renhold og hygiene Personlig hygiene Prosedyre for oppfølging av orden, renhold og hygiene Nedvask Hygieneregler for besøkende Prosedyre for titrering av såpe Renholdsplan for bløggerom og blodtank Renholdsplan for slakteri Renholdsplan for mellomgang og kjøletank Renholdsplan for pakkeri Renholdsplan for kjølerom Renholdsplan for biorom Renholdsplan for baadermaskinverksted og tilhørende gang Renholdsplan for ismaskiner, ismaskinrom og islager Renholdsplan for kasselager Renholdsplan for maskinrom og drivers lounge Renholdsplan for korridorer, garderober og sluser Renholdsplan for kantine Renholdsplan for administrasjon Renholdsplan for ventemerdbu Prosedyre for vask av roboter Prosedyre for kontroll av temperatur i varm suppe Vaskeliste toaletter Renholdsplan for klær og sko Prøvetaking Prøvetaking vann og is

120 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 7 av Uttak av hygieneprøver Uttak av produktprøver Temperaturkontroll prøvetakingsplan Sporbarhet og tilbakekalling av varer Sporbarhet og tilbakekalling av varer Håndtering av kundereklamasjoner Kjemikaliehåndtering Teknisk How to de-ice cooling condens in cooler Prosedyre for mottak av kjemikalier Prosedyre for skifte av luftfilter Prosedyre for urent teknisk arbeid Prosedyre for bruk av sjøvann Prosedyre for kloring av ferskvann til isproduksjon IsoPro AS Tillatelser AkvaMarina CCS fôringsanlegg 2.7 Avviksbehandling 2.8 Internrevisjon 3. HMS 3.1 Vår organisasjon Om virksomheten HMS-risiko hos oss Organisasjonskart og ansvarsfordeling F Matfisk Settefisk Administrasjonen Teknisk 3.2 Internkontroll Handlingsplan Aktuelt lovverk Roller, ansvar og oppgaver Opplæring og medvirkning Prosedyre bruk av ansatte under 18 år Kartlegging Risikovurdering Teknisk avd saltvika Settefisk F-480 renhold

121 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 8 av F F-480 ventemerd F-480 teknisk Matfisk Gjennomføring av sikker jobb analyse Prosedyre SJA Skjema SJA Vernerunde Medarbeidersamtale Arbeidsmiljøundersøkelse Avvik og intern varsling Avviksbehandling Registrering og oppfølging av avvik og forbedringer i GSFF Prosedyre melding om yrkesskade Saksbehandling HMS Varsling av kritikkverdige forhold Trakassering, diskriminering og mobbing Egenerklæring; sosiale forhold og menneskerettigheter Prosedyre for håndtering av arbeidskonflikt Prosedyre for korrigerende samtale og bruk av advarsler Internrevisjon Prosedyre internrevisjon Prosedyre for utforming, endring og godkjenning av prosedyrer Dokumentkontroll oversikt 3.3 Helse og miljø Sykefraværsarbeid Registrering og oppfølging av sykefravær Rutine oppfølging av sykefravær Rutine bruk av egenmelding Rutine permisjon ved barns sykdom Sykefraværsstatistikk Ergonomi Muskel- og skjelettplager hos oppdrettsnæringen Utforming av arbeidsplassen Krav til arbeidsplassen og arbeidslokaler Databrille Renhold og avfallshåndtering Renhold på arbeidsplassen og i arbeidslokaler Kildesortering Spesialavfall Innsamling av EE-avfall Kasserte batterier 3.4 Beredskap og sikkerhet Beredskapsplaner, skader og ulykker Beredskapsplaner Førstehjelp

122 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 9 av Varsling av skader ulykker og akutt sykdom Prosedyre for varsling ved skader, ulykke og sykdom Lokalitetsposisjoner Melding om yrkesskader Brannvern Brannvern Branninstruks landanlegg Branninstruks båt Branninstruks flåte Branninstruks slakteri (norsk) Branninstruks slakteri (engelsk) Risikofylt arbeid, verneutstyr og stoffkartotek Adgangskontroll Bruk av personlig verneutstyr og sikringsradio Prosedyre bruk av verneutstyr Prosedyre utlevering og ansvar verneutstyr Prosedyre bruk av sikringsradio Procedure for the use of protective equipment Alenearbeid Alenearbeid Arbeid i høyden Prosedyre arbeid i høyden Arbeid i tanker Arbeid med gass Arbeid med elektriske installasjoner Prosedyre for arbeid med elektriske installasjoner Bruk av høytrykkspyler Instruks høytrykksspyling Instructions for high pressure jetting Dykking Eksponering for mekaniske vibrasjoner Gass under tykk Kjemikaliehåndtering Kjemikaliehåndtering Stoffkartotek og sikkerhetsdatablad Støy Varmt arbeid Prosedyre for varmt arbeid Maskiner og utstyr Bruk av kjøretøy, maskiner, verktøy og øvrig utstyr Prosedyre for bruk av kjøretøy, maskiner, verktøy og øvrig utstyr Båt og flåte Prosedyre for bruk av nokk

123 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 10 av Prosedyre for opplæring bruk av båt Prosedyre for fylling av diesel fra tank eller flåte Kraner og løfteutstyr Prosedyre for bruk av kran Prosedyre for bruk av truck Truck- og truckkjøring Tekniske anlegg Kontroll av det elektriske anlegget Ettersyn av ventilasjonsanlegg Månedens sikkerhetsskjema 4. Datablad 5. Fiskehelse 5.1 Prosedyrer for fiskehelsepersonell Prosedyre for fiskehelsebesøk Prosedyre for journalføring for fiskehelsepersonell Prosedyre for resept og rekvirering av legemidler 6. GlobalGAP 6.1 Prosedyrer og planer Håndtering av klager, avvik og reklamasjoner i forhold til GlobalGAP Inspeksjon og revisjon etter GlobalGAP Plan for inspeksjon/revisjon Veterinær fiskehelseplan Plan for håndtering av avfall Plan for forvaltning av miljø og biologisk mangfold Prosedyre for kontroll av underleverandører i hht. Global Gap Prosedyre for sporing, merking og adskillelse av produkt Prosedyre for å forhindre feilmerking o.l. av ASC-sertifisert fisk Prosedyre for oversendelse av informasjon til kunde 6.2 Sjekklister 6.3 Øvelser 6.4 Lister og sertifiseringsdokumenter Liste over lokaliteter Liste over GLOBALG.A.P-sertifiserte leverandører Oversikt over rømming i GSFF Egenerklæring; ASC-krav 7. HACCP 7.1 Tverrfaglig HACCP gruppe 7.2 Beskrivelse av produkt 7.3 Tiltenkt bruk 7.4 Flytskjema Flytskjema ensilasje kategori Flytskjema ensilasje kategori Bekrefte flytskjema 7.6 Risikovurdering 8. Registrer avvik

124 Dokument: Grieg Seafood Finnmark AS Dokumentkontroll - oversikt Dokument nr: Revisjonsnummer: 15 Revidert dato: Utarbeidet av: Ellen Sandvik Berg Godkjent av: Roy-Tore Rikardsen Godkjent dato: Side: 11 av 8 Dokumentstyring HR Her er arbeidsavtaler og andre HR-relaterte dokumenter som har behov for dokument ID. 9. Arbeidsavtale 9.1 Arbeidsavtale Grieg Seafood Finnmark

125 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor telling av lakselus Dokumentid: Revisjonsnummer:14 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av3 DEFINISJON Prosedyrefor telling av lakselus Prosedyrenomfatter metodefor telling av lakselus. REGELVERK FORMÅL Dyrevelferdsloven Forskriftom IK-Akvakultur Akvakulturdriftsforskriften Forskriftom lakselusbekjempelse Lakselusskal telles i tråd med regelverket, slik at tellingene danner et godt grunnlag for bekjempelseav lakselusog resistentelakseluspopulasjoner. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at prosedyrener gjort kjent og blir fulgt opp på sin avdeling. Områdelederer ansvarligfor at akvateknikeresom teller lus har gyldig sertifikat for telling av lus. Områdeleder er ansvarlig for at behandling, eventuelt utslakting, iverksettes før overskridelseav grenseverdien.alle akvateknikereavd. matfisk er ansvarligfor at telling av lus blir utført i henhold til denneprosedyren. OMFANG/MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderalle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Matfisk. BESKRIVELSE Tellefrekvens Vedsjøtemperaturlik eller over 4 Cskaldet telleslushver 7. dag Vedsjøtemperaturunder4 Cskaldet telleslushver 14.dag Kravettil telling faller bort når det er mindreenn to uker til lokalitetener slaktetut Sjøtemperaturenskaltil dette formålet målespå 3 m dyp Tellerutiner Alle som teller lus skal fått tilstrekkelig opplæring med eksamenog ha gyldig sertifikat for lusetelling. Det skaltellesog registreresfølgendestadierav lakselus: Antall voksenhunnlus Antall bevegeligestadier Antall fastsittendestadier 1

126 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor telling av lakselus Dokumentid: Revisjonsnummer:14 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av3 Skottelusskal telles og registreres, alle stadier telles under ett. Avlusningskal vurderes dersomdet registreres10 eller flere skottelusi snitt per fisk. Tellingved lave lufttemperaturer Dersomdet er sålavelufttemperaturer at manmå forvente at fiskenfår frostskaderav tellingen skalfiskenavlivesfør det telles.avlivningenbør fortrinnsvisgjøresmed bedøvelsefor å unngåat lusafaller avvedhåndteringen. Antall merder og fisker Det skaltellesi halvpartenav merdenehver gang,på en slikmåte at gjennomto tellingerfår undersøktalle merdene. Det skaletableresen referansemerdsomskaltelleshver uke. Det skaltellespå 20 fisk fra hver merd Fiskenskalbedøvesfør telling.det skalmaksvære5 fiskerav gangeni bedøvelseskaret. Fiskenskalfangesinn med avkastnot eller annen metode som sikrer et representativt utvalgav fisk.dødfiskhåvskalikkebenyttestil fangingav fisk. Tellingenskalutføres før eller under fôring, dette for å sikreet representativtutvalg av fisk til tellingene.tellingeneskalaldri gjørespå svimere. Omfiskenstår dypt og er vanskeligå fangekanen om nødvendigsulte fiskennoe,for så å lokkedenoppmedfòr. Det skalikke telles på merder somer satt på sult til slakt.dersomdet likevelmå telles på disse merdene skal fisken avlives før telling for å sikre at tilbakeholdelsestiden overholdes. Bedøvelse Det skalbrukesoppvåkningskarvedbedøvelseav fisk.det skalværeegnekar(lysgrønnfarge)til lusetellingog bedøvelse,disseskal ikke brukestil annet enn lusetelling. Ved bedøvelseav fisk kanbenzoakeller Finquelbenyttes.Benzoakhar 7 døgngradertilbakeholdelsestidog kanbrukes helt frem til fiskensettespå sult før slakt. Finquelhar en tilbakeholdelsestidpå 25 døgngrader. Registrering Talleneregistreresi FishTalksammedagpå lokaliteten. Bruk av bedøvelse(f.eksbenzoakeller Finquel) skal også registreresi FishTalk. Lusetallenerapporteres ukentlig til Mattilsynet via Altinn (gjøres av fiskehelseansvarlig).lokalitetslederskal legge inn lusetallene og gjøre en vurderingav kvalitet på tellingene.dersomdet er store endringeri tallenefra forrige telling skal fiskehelseansvarligkontaktes. Grenseverdi:Det skal alltid være færre enn 0,5 voksenhunnlus av lakselusi snitt per fisk i anlegget. Erdet over dette skaldet føressomavviki avvikssystemet.avlusningskalplanleggesi god tid ut fra tellingene, senest ved 0,25 voksenhunnlus i snitt, slik at vi ikke overskrider grenseverdien.områdelederer ansvarlig for at behandlingeriverksettes før grenseverdien overskrides, og eventuelt fremskynde behandlinger slik at overskridelse unngås. Dersom behandling ikke er mulig å gjennomføre, eller vil medføre uakseptabel fiskevelferd skal utslakting vurderes som et alternativ til behandling. Denne vurderingen skal gjøres av områdelederi samrådmed fiskehelseansvarlig. 2

127 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor telling av lakselus Dokumentid: Revisjonsnummer:14 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av3 Dersomvi har lusenivåerover grenseverdiskallokalitetslederregistreredette somet avvik. Spesieltfor grønnelokaliteter: Grenseverdienfor voksen hunnlus på våre grønne lokaliteter er på 0,25. Det skal ikke gjennomføresmer enn to medikamentellebehandlingerper produksjonssykluspå våre grønne lokaliteter. Spesieltved behandlingmot lus: Ved behandlingmot lus skalalle merder telles før og etter behandlingenfor å kunne evaluere effekten. Tellingenfør behandlingskal gjøresog registreresi FishTalkuken før behandlingen starter. Dersomfør og etter telling likevel faller på sammeuke skaletter-tallene (utgåendetall) rapporterestil Altinn. Kontrolltelling Det skal gjennomføresmånedlige kontrolltellinger, hvor referansemerdenogså skal telles. Dennetellingen skalgjøresav eksternt personell,for eksempelfiskehelsepersonelleller andre med nødvendigkompetanse. Kravtil samarbeid, samordningog behandling Det er et krav at Grieg Seafood Finnmark har en skriftlig plan for kontroll og bekjempelseav lakselus. Denne sendesårlig innen 1.oktober til Mattilsynet. Planen utarbeidesav fiskehelseansvarlig,og skalblant annet inneholde plan for samarbeidog samordnedeavlusingermed de andreoppdretternei området Det skalgjennomføresfelles våravlusingi Finnmarki tidsrommet fra og med 5.marstil og med 25. juni, dersomdet registreresmer enn 0,1 lus(hunnlus+ bevegelige). Planfor gjennomføringav våravlusninger beskreveti egenbekjempelsesplan. Ved bruk av legemidlertil behandlingmot lakselusskalbehandlingseffektenevalueres av fiskehelsebiolog/veterinær. Det skal iverksettes tiltak for å bekjempe resistente lusepopulasjoner. Legemiddelbrukskalregistreresi FishTalk. Badebehandlingskalgjennomføresi lukket enhet Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator ellen.sandvik.berg@griegseafood.com 3

128 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor fiskevelferd(sulting, trengingogannenhåndtering) Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av3 Prosedyrefor fiskevelferd(sulting, trengingog annenhåndtering) DEFINISJON Prosedyrenomfatter rutiner omkringtrenging,sultingog annenhåndteringsomkanpåvirke fiskevelferden. REGELVERK /STANDARD FORMÅL Dyrevelferdsloven Forskriftom IK-Akvakultur Akvakulturdriftsforskriften Forskriftom lakselusbekjempelse GLOBALG.A.P Sikregodvelferdfor fiskenunder arbeidsoperasjonerhvor fiskenmå håndteres,trengeseller tas ut av vannet.sikreat sultingutførespå en velferdsmessigforsvarligmåte. ANSVAR Områdeleder,driftsleder settefisk og fabrikksjef F-480 er ansvarligfor at prosedyrener gjort kjent og blir fulgt opp på sin avdeling. Alle ansatte avd. matfisk, settefisk og ventemerd er ansvarligfor at retningslinjenesatt i denneprosedyrenoverholdes. OMFANG/MÅLGRUPPE Prosedyren gjelder alle ansatte i Grieg Seafood Finnmark AS avd. matfisk, settefisk og ventemerd. BESKRIVELSE Sulting Sultingav slaktefiskbør ikke overskrideen måned,inkludert tid i ventemerd,og bør ikke være kortere enn 3 dager.smolt bør ikke sultesi mer enn en uke inkludert transport ut til anlegg. Smolt bør minimum sultes to dager før transport. Det bør minimum være en uke med fôring mellom hver sulteperiode.unntakfra dette er når avlusinghar vært mislykketog ny behandling må gjennomføres,i dissetilfeller må fokusetværepå effektiv lusebekjempelse. Trengingav fisk Vedtrengingav fisk skaltiden fisken trengesværesåkort sommuligog fisk bør ikketrenges flere gangerundersammearbeidsoperasjon. Trengingi ventemerdbør ikkeoverstige1 time. Trengingi avkastved lusetelling/snittveiingbør ikkeoverstige20 minutter, menstrengingvedleveringav slaktefiskbør ikkeoverstige2 timer. Vedtrengingi forbindelsemed avlusninger det vanskeligå sette en maksgrensefor trengetid, men vi skalalltid etterstrebeå holdetrengetidensåkort sommulig. 1

129 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor fiskevelferd(sulting, trengingogannenhåndtering) Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av3 Avkastnoteller annet utstyr sombrukestil å trengefiskenskalværeproduserttil formålet og utformet slikat det ikkeskaderfisken. Følgmed på at fisk ikkeblir sittendefast i lommereller kommeri klem. Vi skalforholdeosstil følgendevurderingavtrengingsgrad: Nivå Vurderingav velferd Beskrivelse Fiskensvømmerrolig,menikkenødvendigvisi sammeretning. Nivå1 Sværtbra Ingenryggfinnerbryter vannflaten,ingenhvite siderå se. Nivå2 Nivå3 Nivå4 Nivå5 God Uønsket Uakseptabel Ekstremtrenging Normalsvømmeaktivitetvedinntaktil pumpen.fåryggfinner bryter overflaten,ingenhvite siderå se. Oppjagetadferdmedhektisksvømmingi forskjelligretning. Mer enn20 ryggfinnerbryter overflaten,noenhvite sidersynlig mestepartenavtiden. Sværthøyaktivitet medsvømmingi alleretninger,gapingog pustingi overflaten.avtagendeaktivitet overtid pga utmattelse.mangeryggfinneroghvite sideri heleavkastet.ikke muligå holdejevnpumperate. Fiskener utmattet ogdør om denikkegismer plass.mangefisk flyter på siden. Nivå4 og 5 ansessomuforsvarligpraksisog vi skalsomhovedregelikke trenge mer enn til nivå 3. Tetthet Tetthet i matfiskanleggogventemerdfølgerkravenei driftsforskriften, dvsmaks25 kg/m 3. For settefiskoperervi meden makstetthet på 75kg/m 3 i gjennomstrømningsanlegg. For resirkuleringsanleggkantettheten væreopp til 100kg/m 3, i ogmedat vanntilgangener større. Fiskute av vannet Når matfiskmå tas ut av vannet, f.eksved lusetelling,skalman etterstrebeå begrensetiden ute av vann til et minimum, fortrinnsvisunder 60 sekunder.fiskenmå observereskontinuerlig og det bør kun tas ut enkeltindividerslik at man har god kontroll på fisken.fiskmå ikke tas ut av vannet ved svært lave lufttemperaturer, eller ved lave lufttemperaturer og mye vind, da dette kangi frostskaderpå fisken. Settefisk som må tas ut av vannet ved sortering og vaksineringskal ogsåvære ute av vannet kortest muligog maks3 minutter. Fisk skal bedøvesved lusetelling og vaksinering. Dersom det er mulig å sedere fisk under sorteringog avlusningskaldette gjøresdersomdet bedrerfiskevelferden. Transport 2

130 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor fiskevelferd(sulting, trengingogannenhåndtering) Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av3 Transporttid for fisken bør ikke overstigeen uke (værforbehold)for smolt og 3 dager for slaktefisk.tetthet er av betydning for hvor lang transporttiden kan være, høy tetthet gir kortere transporttid. Fisk bør ikke transporteres mer enn 3 ganger i løpet av en produksjonssyklus. Ventemerd Fiskskalmaksstå i ventemerdi 6 dager.forsøksomer gjort viserat en hviletid på 12 timer gir best kvalitet på fisken,men det må likevel vurderes i hvert enkelt tilfelle om dette vil gi best velferdfor fisken. Nårdet gjelder trengingi ventemerdenskalvi forholde osstil nivåenesomer beskrevet ovenfor, og som hovedregel ikke trenge mer enn til nivå 3. I ventemerd bør trengetidenholdesunderen time. Avlivning Svimereeller annenfisk sommå avlivesav andregrunnerenn slakt,skaltas ut av merden/karet og avlivesumiddelbart.avlivningengjøresenten ved en overdosebedøvelseeller ved slagmot hodet med en egnetgjenstandf.eksen prest. For å kontrollere at fiskener bevistløssjekkerman øyerulling(vestibulookulæ refleks,vor),se bildet under. Figurenillustrererøyerullingpå en levende(a) og en død(b) torsk. Når fiskenbevegesfra sidetil side vil øynenehosden levende(a) fiskenforsøkesholdt i horisontalplanet,menshos den døde (b) fiskenvil øyneneliggeurørligi forhold til hodet. Påslakterietbedøvesfiskenmed El-bedøver. Viktige velferdsindikatorer Tegnpå dårligvelferdi merd/kar kanvære: Fisksomsvimer Sår og/eller skadepå finner 3

131 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor fiskevelferd(sulting, trengingogannenhåndtering) Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 4 av3 Klinisksykfisk Forøketdødelighet Fiskmed deformiteter Fiskmed katarakt/øyeskader Kjønnsmodenfisk Lavtoksygennivå(vannkvalitet) Predatorerkanstressefiskenog føre til dårligerevelferd. Dårligappetitt Svømmeadferd; bølgen,panikksvømming Dersomingenav de ovenfornevntefaktoreneer tilstedei merdener det sannsynligat velferden er godi merden/karet. Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator ellen.sandvik.berg@griegseafood.com 4

132 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Hygieneinstruks Dokumentid: Revisjonsnummer:9 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av3 Hygieneinstruks DEFINISJON Prosedyrenomfatter tiltak for at faren for sykdom og smittespredningskal minimeres og at anleggeneskalseryddigeut til enhvertid. REGELVERK Forskriftom IK-akvakultur Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om desinfeksjonsmidler,akvakulturanlegg(forskrift om godkjenningog bruk av desinfeksjonsmidleri akvakulturanleggog transportenheter) Arbeidsmiljøloven Forskriftom organisering,ledelseog medvirkning FORMÅL Sikreat det utføres gode hygienerutinerpå avdelingene.hindre at smitte overføresmed personell, utsyr og båter. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at alle er kjent med denneprosedyren,samt at den er hengtopp i båt, på flåte og på landbaser. OMFANG Prosedyrengjelderfor alle ansatteog alt utstyr til enhvertid. MÅLGRUPPE Alle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Matfisk, samtbesøkendetil anleggene. BESKRIVELSE I forhold til andre anlegg: Enhver oppdrettslokalitet er å regne som egen smitteenhet. Dette innebærer at kontakt med levendeeller død fisk, utstyr og personellfra andre anleggskalunngås.besøkendeskalfå utlevert egneklærog støvler, og unngåat besøkendekommerdirekte fra andreanlegg.huskat alle somikke har fast arbeidsplasspå den aktuelle lokaliteten ansessom besøkendeog skalbenytte besøksklær eller nyvaskedeklær og desinfiserte støvler fra egen lokalitet. Dette gjelder også personell fra administrasjonen,tekniskavdeling, leverandørerog andrematfiskavdelingerhosgsff. Personlig: Sørgfor at arbeidstøyet er rent. Kjeledresser,regntøy og annet arbeidstøyinkludert skotøy skal vaskesetter behov,og minimum en gangper uke. Sårskaldekkesmed plaster/bandasjeog hender skalvaskesetter toalettbesøkog ellersved behov. Røyking/snus: Røykingskal alltid skje utendørs,og det skalikke røykesi nærhetenav kjemikalier, drivstofftanker eller ved oksygenbeholdere.dette betyr at røyking i rorhus, lagerbygninger, biler o.l ikke skal forekomme. Snus/sneiperskalalltid kastesi søpla,og aldri i sjøen/merdenosv;huskat det er mat vi produserer.

133 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Hygieneinstruks Dokumentid: Revisjonsnummer:9 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av3 Båter: Båtene skal holdes rene og ryddige, og skal vaskesog desinfiseresminimum daglig og etter hver gangdet blir trukket dødfisk,eller av annengrunndet har vært levendeeller død fisk om bord. Dekk og utstyr, håver og stamper skal alltid vaskesog desinfiseresetter bruk. Dødfiskhåvenesettes i stampmedutblandetdesinfeksjonmellomhver merd. Lettbåteneskalogsårengjøres. Dersomdet brukes sammebåt til å trekke dødfiskfra flere lokaliteter skal dekk, håver og annet utstyr somhar vært i kontakt med fisk vaskesog desinfiseresfør man drar til nestelokalitet. Dette for at smittestofferikkeskaltasmed fra en lokalitet til en annen. Dersomdet er økt dødeligheti enkelte merder skaldet trekkes dødfiskfra dissemerdenetil slutt. Begynnalltid med merdenemed lavestdødelighetfor å reduseresmittespredningmellommerdene. Dagligvedlikeholdog vaskpå båt skalnoteresi båtensmaskindagbok/ Smartdok.Servicerregistreres i DASHav tekniskavdeling. Båterskali minst muliggradflyttes mellom avdelingene.dersombåter likevelmå brukespå oppdrag på en annen avdelingskal båtene vaskesog desinfiseresfør og etter oppdraget(dette inkluderer ogsåskutesidemot merd). Fortøyningstauog andre tau skalfjernesfør båten går fra lokaliteten og erstattesmed nye tau, det sammegjeldernår båtengårtilbake til egenlokalitet. Alt av løst utstyr på dekkskalbli igjenpå denavdelingenbåtenhørerhjemme,og det skalikkefølgemed utstyr fra andre avdelingernår båtengårtilbaketil egenavdeling. Brønnbåt,servicebåtero.l.: Brønnbåterog andre eksternebåter skalkunne dokumentereat de er vasketog desinfisertfør de begynnerpå jobbende skalgjørei anlegget.driftsledereller den som leder arbeideter ansvarligfor at dette blir kontrollert, dersom disse båtene ikke kan legge frem dokumentasjonpå at vask og desinfeksjoner gjennomført skal det føres avvik, og kreves at vask og eventuelt desinfeksjon gjennomføresfør oppstartav arbeid på lokaliteten. Ensilasje: All dødfiskskal ensileresumiddelbart. Området rundt dødfiskkvernaog ensilasjetankenskalvaskes og desinfiseresetter bruk. Det skal ikke være rester av dødfisk eller ensilasjeutenpå eller rundt dødfiskkvernaeller ensilasjetanken. Avdelinger som har felles dødfiskkvern for flere lokaliteter skalha rutiner for å holde dødfiskenfra de ulike lokaliteteneadskiltslikat generasjonsskilletopprettholdes. Vaskog desinfeksjon: Vedvaskog desinfeksjonav utstyr og båter skalfølgenderutine følges: 1. Utstyr vaskes/skrubbesmed vaskemiddel a. følg bruksanvisningfor det aktuellevaskemiddelet. b. Værnøyemed å overholdevirketid 2. Utstyr desinfiseresmed godkjentdesinfeksjonsmiddel. a. Følgbruksanvisningfor det aktuelledesinfeksjonsmiddelet b. Værnøyemed å overholdevirketid Båtermå ryddesfor tau og annet utstyr før de vaskes.det skalbare brukesdesinfeksjonsmidlersom er godkjent i forskriften. Per bruker vi følgende stoffer: Vircoid, Kick-Start, Aqua Des, Perfectoxid, NORMEXDesinfecta,Grotanol3025(tidligereBuraton3025),ADDIAQUA,Redoxzon og AquaZone. Oppdatert liste over godkjente desinfeksjonsmidlerligger til en hver tid ute på

134 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Hygieneinstruks Dokumentid: Revisjonsnummer:9 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av3 mattilsynet.no. Alle godkjente desinfeksjonsmidlerkan brukes. Sikkerhetsdatabladerligger i EcoOnline. Avfall: Avfall skalhåndteresog sorteresi tråd med avtalenmed de ulike avfallsselskapene.papir/pappog plast skalikke brennes.kjemikalier,olje/dieselog annet miljøskadeligavfall skalleverestil godkjent mottaksstasjon.seogsåplanfor avfallshåndtering. Transportav brukte poser: Transport av brukte poser skal foregå i lukket og tett beholder for å redusere faren for smittespredning. Bruk av verneutstyr: Verneutstyr skalbrukesi forbindelsemed bruk av kjemikalier, som beskreveti «Prosedyrefor bruk av verneutstyr» eller gjennomkjemikaletssikkerhetsdatablad. Generelt: Vær med å bidra til at avdelingenfremstår som ryddig og ordentlig; inne i boenheten,på kai og uteområdene, om bord i båteneog ute på anlegget.tauog annetutstyr skalikkeliggeogslenge. Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator ellen.sandvik.berg@griegseafood.com

135 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Hygienereglerfor besøkendeved matfiskanlegg Dokumentid: Revisjonsnummer: Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av1 Hygienereglerfor besøkendeved matfiskanlegg REGISTRERING Besøkende, inkludertleverandører,skalalltidsignereseginn i besøksprotokollog kontakteden somhar bestilt oppdraget/dende besøker. ID skalfremvises.det skalopplysesom kamera/lydopptakeresomtas inn i anleggetogopptakavlyd/film eller fotograferingkankunskjeetter tillatelsefra anlegget.besøkende har ikkeadgangtil andreområderennder hvor jobbenskalutføres. Besøkende skalalltid opplyseom hvilkeanleggde har besøktde siste48 timer. Dersomde har vært på et anleggmedpåvistlisteført sykdom(pd,ila)skalområdelederavgjøreom dette utgjøren smitterisiko,og eventueltnekteadgangtil anlegget. BEKLEDNING Besøkendeskalbenyttebesøksklærog besøksko.i spesielletilfeller kandriftsledertillatte at det benyttes andreklær.dersomdet skalbenyttesandreklær enn vårebesøksklærskaldisseværenyeeller nyvasket slikat de ikkerepresenteren smittefare,og støvler/skoskaldesinfiseres. TOBAKK/SNUS Røykingskalkunforegåutendørspå anvistplasser. Snuser tillatt. Sneiperog snusskalaldri kastesi naturen. MEDBRAGTVERKTØYOGUTSTYR Medbragtverktøyog utstyr skalpå forhånd værerengjortogdesinfisert.dersomdette ikkeer gjort skal utstyret vaskesog desinfiseresfør det tasmedut på lokaliteten. BÅTER Eksternebåter skalværevasketog desinfisertfør de ankommeranlegget.dokumentasjonpå dette skal leggesfrem uoppfordret. Dersomdette ikke kan dokumenteresmå båten vaskesog desinfiseresfør arbeidetstarter opp. GENERELT Ved usikkerhet og tvil angåendesmittevern og hygienereglerskal en kontakte anleggspersonellfor avklaring.undertegnedehar taushetspliktnår det gjelderalledriftsrelatertehendelserogopplysninger. Dato,underskrift,firma (signer for at hygienereglerer lestog forstått) Besøkendesomer ofte på anleggetsignereren gangper år, eller vedendringeri hygienereglene.

136 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor helsekontrollogvarslingved økt dødelighet Dokumentid: Revisjonsnummer:6 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av2 Prosedyrefor helsekontrollog varslingved økt dødelighet DEFINISJON Prosedyrenomfatter rutiner helsekontrollog varslingvedøkt dødelighetog mistankeom sykdom. REGELVERK FORMÅL Forskriftom IK-Akvakultur Akvakulturdriftsforskriften Sikregoderutiner for bruk av fiskehelsetjenesten.sikrekorrekt og hurtig varslingom økt dødelighettil fiskehelsetjenestenog Mattilsynet. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor å meldefra om økt dødeligheteller hendelsersomhar medført fiskevelferdsmessigekonsekvenserinternt i bedriften. Fiskehelseansvarliger ansvarligfor varslingtil Mattilsynetog fiskehelsetjenesten. OMFANG/ MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderalle ansatte i GriegSeafoodFinnmarkASavd.Matfisk. BESKRIVELSE Vi er pliktig å meldefra til fiskehelsetjenestenog Mattilsynet vedforøketdødelighetog mistankeom sykdom,uansettårsak,jf. 13 i driftsforskriften: Det skalgjennomføresrisikobaserthelsekontrollmedakvakulturdyrfor å forebyggeog behandle sykdomog skade. Vedforøketdødelighet,unntatt når dødelighetenåpenbartikkeer forårsaketav sykdom,eller annengrunntil mistankeom smittsomellerikke-smittsomsykdomi en ellerflere produksjonsenheter, skalhelsekontrollgjennomføresuten unødigoppholdfor å avklare årsaksforhold. Vedvedvarendeforøketdødelighetskalny helsekontrollgjennomføresinnen14 dager,med mindreårsaksforholder entydigog avklart. Mattilsynet skalvarslesumiddelbartved: a) uavklartforøketdødelighet, b) grunntil mistankeom sykdompå liste1, 2 eller3, medunntakav lakselus,eller 1

137 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor helsekontrollogvarslingved økt dødelighet Dokumentid: Revisjonsnummer:6 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av2 c) andreforhold somhar medførtvesentligvelferdsmessigekonsekvenser for fisken, herunderom sykdom,skadeellersvikt. GSFFskalmeldefra til Mattilsynet i tråd med 13 i driftsforskriften. Forå sikreat all nødvendig informasjoner med i varseletskal"mal for varslingtil Mattilsynet" benyttes. Varslingskal fortrinnsvisgjørespå e-post til postmottak@mattilsynet.nomed kopi til fiskehelsetjenesten. Definisjonav forøket dødelighet: Vedfisk under500g:0,5 dødelighetper merd per dag(dette tilsvarer50 fiskper dagfor en merd med fisk).Vedfisk over 500g:0,25 dødelighetper merd per dag(dette tilsvarer 25 fisk per dagfor en merd med fisk). Påmånedsbasisanservi 1,5%dødelighetper merd somforøket dødelighetfor fiskunder 500gramog 0,75%for fiskover 500gram. Det skalgjennomføresminimum6 rutinemessigehelsekontrollerpå matfisklokalitetenehvert år. Disseskalfordelesslikat det er maksimum3 mnd. mellomhver kontroll. Det skalvære kortere tid mellomde to førstebesøkenepå smoltutsett. Fiskeveterinærtjenestenskalmånedligfå tilsendt dødelighetstallfra alle matfiskanleggenei GSFF,slikat de kanfølgemed på utviklingi dødelighet.ansvarligfor oversendelseav disseer fiskehelseansvarlig. Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com 2

138 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av6 Prosedyrefor avlusningav fisk med bruk av helpresenning DEFINISJON Prosedyrenomfatter utsett og opptakav helpresseningunderavlusning. FORMÅL Bekjempelseav lakselus, samtforebyggingav resistentelusepopulasjoner.forebyggespredning av lakselustil villfisk. Avlusningav fisk på en effektiv og skånsommåte, med en minimal risiko for fisk,utstyr og personell. REGELVERK ANSVAR Lovom dyrevelferd Forskriftom IK-Akvakultur Forskriftom lakselusbekjempelse Akvakulturdriftsforskriften Arbeidsmiljøloven Forskriftom organisering,ledelseogmedvirkning Områdelederer ansvarligfor at alle er gjort kjent med prosedyren.driftslederer ansvarligfor at avlusningengjennomføresi tråd med denneprosedyren. Stedfortrederfor driftslederer områdeleder. Lånteller innleidpersonellskalaldri ha ansvaretfor avlusningen.driftsledereller stedfortrederskalfungeresommedhjelperog skalha medhjelperkurs. Driftsledereller stedfortrederskalværetilstede underbehandlingenog ledearbeidsoperasjonen. OMFANG Alle lokaliteter i drift. MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderalle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Matfisk. BESKRIVELSE Forberedelse: Før oppstart av arbeidsoperasjonenskaldet gjennomføreset oppstartsmøtemed personellfra lokalitet, samtannet mannskapinvolvert i operasjonen.sja(sikkerjobbanalyse)skalutføresfør man starter på arbeidsoperasjonen.prosedyrenskalgjennomgåsog det skalgjøresnødvendig avklaringermht. ansvarog myndighet under operasjonen.gjennomføringenskal planleggesi detalj. Oppstartsmøtetskalgjennomføresdagenfør eller sammedagsomavlusningstarter. Forgjennomføringav operasjonen bør det minimumvære10 manntilstede. Det optimaleer mannfor effektiv gjennomføring. 1

139 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av6 Følgendeutstyr må værepå plass,sjekketog klargjort før avlusning starter: 1. Firebåter(båt A, B,Cog D)med kranog nokker stk ROVfor inspeksjonav not og fisk før, underog etter operasjonen. 3. Avlusningspressening(tilpassetnotvolumet) med nødvendigetau og lodd (2 x 75 kg). Presenningenskalværedesinfisertfør ankomstlokalitet. 4. Triplexevt. kraftblokkpå servicebåt. 5. Oksygenbatterimed tilpassetkapasitetfor biomasseni merd og på lokalitet stk NetOx tromler stk doserermed slangerfor doseringav legemiddel. 8. Nødvendigmengdeavlusningsmiddel forskrevet av veterinær stk oksygenmålere.sjekketog kalibrert før bruk. 10. Beredskapsgarntilpassetfiskestørrelsen. 11. HåndholdtVHFtil alledelaktigi operasjonen. 12. Skjemafor beregnetbiomassei hverenkelt merd. 13. Vedlikeholdssett somskalinneholde: Oksygenslange Oksygendiffusor Pakningssett Ekstraoksygenmanometer Lensepumpe Nødvendigeverktøy Dersomdet er minusgraderute, må oksygentromlenehentesfra tekniskavdelingi godtid (flere dageri forkant), og oppbevaresinnendørsi oppvarmetrom før behandlingstarter.tromlenemå ogsåsettesinn om nettene.erslangenefrossen,kanoksygentromleneikkebrukes. Utstyr fordelesmellom båtenepå mest hensiktsmesigmåte, for eksempelkan det fordelesslik sombeskrevetunder: Båt A: Komplett avlusningspresenningmed lodd, avlusningsmiddelog doserer for lusemiddel.nødvendigesynketautil avlusningspresenningen. Båt B: 1 stk oksygenmåler.oksygenbatterimed nødvendigkapasitet.2 stk Net Ox tromler. Skjemafor beregnetbiomassei hverenkelt merd. Skjemafor loggføringav oksygennivå. BåtC:ROV. BåtD: 1 stk oksygenmålerog skjemafor loggføringav oksygennivå. Gjennomføring: Generelt: Fiskensultesnormalt 5 døgnfør behandling, sultetid fastsettesav fiskehelseansvarligut fra fiskestørrelse,helsestatusog sjøtemperatur. Ytterringpå merd skrapesfor rur i forkant av operasjonen.dette for å unngåslitasje/hullpå presenning. 2

140 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 3 av6 Grodde poser vaskesi forkant av operasjonen.dette for å sikre tilgang til nødvendig oksygenetter at operasjonen er avsluttet. Underoperasjonenskaldet til en hver tid væreminst en personpå merdenfor observasjon avfiskogutstyr. ROVsettesut (utenfor pose)i forkant av operasjonen.kontrolleroppførselpå fiskog not under heleoperasjonen. Ved fare for fisk, utstyr eller personell skal operasjonen ikke gjennomføres, eventuelt avsluttesumiddelbart.eksved dårligeværforhold,strømforhold,oksygensviktm.m. Avlusningspresenningsettesut mot strømretningen.kontrollerstrømretningfør oppstart. Båtenedelaktig i operasjonenplasserespå mest hensiktsmessigmåte, f.eks slik som vist i figurenunder. Avlusningspresenningener delt inn med følgendegradsbetegnelser: Det plassereset tau fra båt A og til nærmestemerd/fortøyningsbøye.båt A nokkes fra behandlende merd slik at presenning kan tres mellom båt og merd uten problemer. Eventueltkandet benyttesbøyermellombåt og merd. Spesieltom gjennomføringved rettvegget posemed bunnring: Biomassei merd beregnes. 3

141 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 4 av6 Alt av utstyr i merd somkankommei konflikt ved avlusningenfjernes/trekkestil side.eks biomasserammeog kamera. Dødfiskhåvtas opp, tømmes for dødfisk og festes til håndlisten på merden. Ev. Lift up fjernes.håvtauetmå strammesgodt opp slikat man får løftet opp spissen. Bunnringenhevestil ønsketdyp tilpassetbiomasseni merden(seogsåprosedyrefor heving av bunnring).ved biomasseunder 300 tonn kan bunnring tas helt opp. Er biomassenover 300tonn løftesbunnringentil 3-5 meter. Stramoppopphalerefor hånd. Spesieltom gjennomføringved spisspose: Alt av utstyr i merd som kan komme i konflikt ved avlusningenfjernes/trekkestil side. Eks biomasserammeog kamera. Dødfiskhåvtasopp, tømmesfor dødfiskog festestil håndlistenpå merden. Bunnlodd på not nokkes forsiktig opp på utsiden av ytterringen. Dette gjøres av båt B. Loddet fjernes og plassersi båt. Notbunnen festes i ytterringen (se også prosedyre for montering og fjerning av bunnlodd). For å unngå panikk på fisken og klemskaderer det svært viktig at loddet og notbunnen nokkessakte opp, her brukes ROVaktivt. Dette gir fiskenmulighettil å svømmeunna. Presenningsettesut på motsatt sideav hvor loddet tas opp. For å begrensedeformeringav not / duk kan det benyttes glideloddpå tauet som går fra senterpunktet på avlusningspresenningen. Forå unngåat fisk klemmeskandet brukes"badering". Dennesettesi midten av nota og festesmed tau og stropperslikat denliggerstabilt.dersomdet er hamsterhjuli merden festes"baderingen"i nærheten av hamsterhjulet. Dødfisktauettres gjennombaderingentil båtenog det spillesinn slikat spissenpå nota er over baderingen. Utsett av oksygenslanger,medisinslangerog presenning: Avlusningsmiddel helles i medisindoserer, følg bruksanvisning på resept. NB! For Salmosan/Azasureskalstamløsningblandespå land. Personellsomer ansvarligfor blanding og utdoseringav legemiddelskalha medhjelperkurs. Kjør ut oksygenslangenefra Net Ox-tromlene. Festtauene til slangenei håndlisten.husk trykk på slangenefør de settes i sjøen(åpne for oksygen).oksygenslangerskal plasseres under utdoseringsslangene, enten på tverseller på langsav utdoseringsslangene. Plasser ut oksygenmålernefra båt C og D, eventuelt fra de båter som gir mest hensiktsmessigplassering av målerne. Pass på at målerne ikke plasseres rett over oksygenslangene.målerne plasserspå henholdsvis3 m og 5 m dybde (merkespå kabel). Målernebør henge3-4 meter fra notsiden.oksygennivåeti merdenunder operasjonenbør minimumværedet sammesomoksygennivåeti sjøenrundt og skalaldri væreunder 7 mg/l. Loggoksygennivåeti merden gjennomhele operasjonen,benytt eget skjema(seskjemafor oksygenloggunderavlusning). 4

142 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 5 av6 Monter 2 lodd av 75 kg i front av avlusningspresenningen.dette for at presenningenskal synkefortere vedutsett og ved avbruddav operasjonen. Synketau(hvit) tres fra båt B mot båt A. Alle synketuenetres under haneføttene.start med tauene somskalvære i front av presenningen(2 stk). Deretter tres 45 grader,så90 grader og til slutt 135graderpå beggesider. Fest2 synketaui front av presenningen.kjørpresenningforsiktigut ved bruk av triplex. Fest inn de ulike sidetau etter hvert som presenningenkjøres ut. Når 90 graderenhar gått ut begynner man å nokke forsiktig inn på synketauene(i front) fra båt B. Følg på med sidetauenetil 45,90 og 135grader.Stansnokkingenfra båt B når presenningener 5-6 meter under overflaten.dette for å fylle presenningenskikkeligmed vann. Lukkpresenningenmot strømmen.start med å nokkepå 135 graderne.dette gjøresav båt A. Når 135 graderneer oppe, starter nokkingav gradernedette utføresav båt Cog D. Det er sværtviktig at det nokkesjevnt fra beggebåtene.når90 graderneer oppe, starter nokkingav45 graderne.dette gjøresav båt B. Stroppenepå dukensom har hovedløftet er gule og er 90 mm bredde,bruddgrense13500 kg, oransjestropperhver 6 meter i omkrets,bruddgrense4500kg. Her er det festet oransje tau som skal festespå håndlistaetter hvert som duken nokkesopp til overflaten. Alle tau festesslik at dukener over sjøenlangshelemerden. Oksygenmengden økes/tilpasses biomassen og oksygenforbruket i noten. Bruk oksygentabellfor justeringav forbruk mht biomasseog temperatur. Slangerfra medisindosererstrekkesut i merd fra båt A mot båt B. Slangenefestes til håndlistenpå merdenvedbåt B. Oksygennivåi merd kontrolleresfør utpumpingav avlusningsmiddel. Avlusningsmiddelpumpeskontrollert ut i merden. Etter at alt avlusningsmiddeler pumpet ut, starterbehandlingstiden(sereseptfor behandlingstid). Kontrolleroksygennivåjevnlig under behandling.hvert femte minutt noteresoksygenverdi logg. Tidspunktfor start av oksygenering,samtoksygennivåog tilsetting av medisinnoteres. Ved plutselige fall i oksygennivåer,eller kritisk lavt oksygennivåavbrytes behandlingen umiddelbart.oksygennivåskalalltid væreover 7 mg/l. Evakueringav duk / avslutningav behandling: Alle synketaufjernesfra avlusningspresenningen. Avlusningspresenningmed lodd slippesfra båt B. Alle oransjetau somer festet til håndlistenslippesumiddelbart.startved båt B og jobb mot båt A fra beggesideravmerden. Når alle tau er løsnetog dukenhar fått sunkettilstrekkeligned under noten, kan båt A dra inn avlusningspresenningenved bruk av triplex. Etter at avlusningspresenningener fjernet, monter bunnloddet til noten og nokk loddet saktened slik at noten får et normalt volumigjen.værobspå at havstrømikkehar ført til at posen liggerunderloddet når det senkes. Vedtegn på forgiftning av fiskeneller ved lite vannstrøm,bruk propellstrømfra båt såsnart avlusningener ferdigog presenningener fjernet. Dette for å pressefriskt vanninn i merden. Dradødfiskhåvenpå plass(båt Celler D)og monter kameram.m. i merden. 5

143 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor avlusningav fisk medbruk av helpresenning Dokumentid: Revisjonsnummer:3 Revidertdato: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 6 av6 Ikkefôr sammedagetter behandlingen,vent til dagenetter med å starte fôringen. Viktige momenter: Bruk ekstra oksygensløyfeved høy biomasse,eller når det er annen grunn til å tro at oksygenforbruketblir høyt. Det er ikketid til å tromle ut dennehvisoksygensviktoppstår,da må manheller evakuereavlusningspresenningen. Det går ca10-15 minutt fra man begynnerå slippepresenningen,til vannutskiftingi merden er komplett. Dersom fisken viser svakhetstegn under behandling, eller det oppstår oksygensvikt,slippesavlusningspresenningenstraks.dette selvom behandlingstidenikke er oppnådd. Fiskmed dårlig gjellekvalitettåler badebehandlingdårlig, og dødelighetkan derfor oppstå innen kort tid. Vedmistankeom svakfisk eller fisk med dårligegjeller, bør man vente i ca 2 timer etter første merden i et anlegger behandletfør en starter med neste.observerden behandledefiskensadferd og trekk dødfiskhåvenflere ganger.dette for å sikre at fisken tålte behandlingenfør mangårvideretil nestemerd. HMS Alle skalbrukenødvendigverneutstyrsomhjelm og redningsvestunder heleoperasjonen. Den som håndterer legemiddel skal ha medhjelperkurs. Ved blanding og tilsetting av lusemiddel skal verneutstyr anvendes (hansker, vernemaske og vanntett overall). Behandlingsmidlenekan ha negativhelseeffekt,og kanblant annet virke irriterende på hud. Gåalltid gjennomhmsdatabladfor det aktuelle avlusningsmiddelet(alphamax, Betamax, Salmosanog Azasure) før behandlingstartes.hanskerog overallskyllesetter bruk. Personellsomoperereroksygenanleggskalha dokumentertopplæringi dette. Røykinger strengt forbudt under oksygeneringav merd, samt at all røyking i båt med oksygenbatterier til enhver tid forbudt! Utvisstor aktsomhetunder arbeidet.det er sterkemekaniskekrefter i svingunder arbeidet. Dette økerfaren for klemskaderpå personell,samtfarenfor skadepå materiellog utstyr. Referanserog vedlegg: Brukermanualfor avlusningmed helpresenningfra Botngaard/MoenMarin Prosedyrefor utsett og opptakav bunnloddtil spissposer Prosedyrefor opptakav bunnringpå rettveggedeposer Skjemafor loggingavoksygen HMS- og produktdatabladfor medikamenter Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@g riegseafood.com RaynerHoaasNilsen HMS-ansvarlig rayner.nilsen@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator ellen.sandvik.berg@griegseafood.com 6

144 GriegSeafoodFinnmarkAS Dokumentid: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Dokument: Prosedyrefor avlusningmedhydrogenperoksid(h2o2) Revisjonsnummer: 2 Revidertdato: Godkjentav: Godkjentdato: Side: Roy-ToreRikardsen av3 Prosedyrefor avlusningmed hydrogenperoksid(h 2 O 2 ) DEFINISJON Prosedyrenomfatter avlusningmed hydrogenperoksidi brønnbåtog vedbruk avhelpresenning. REGELVERK FORMÅL Lovom dyrevelferd Forskriftom IK-Akvakultur Forskriftom lakselusbekjempelse Akvakulturdriftsforskriften Arbeidsmiljøloven Forskriftom organisering,ledelseogmedvirkning Bekjempelseav lakselus,samtforebyggeresistentelusepopulasjoner.forebyggespredningav lakselustil villfisk.sikreat behandlingenforegårpå en skånsomog optimal måte somikkemedfører unødigstressfor fisken. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at prosedyrener gjort kjent for alle ansattevedavdelingen. Akvateknikereer ansvarligfor at arbeidgjennomføresi henholdtil prosedyren.driftsledereller stedfortrederskalfunderesommedhjelperog skalha medhjelperkurs.driftsledereller stedfortreder skalværetilstedeunder behandlingenog lede arbeidsoperasjonen. OMFANG Alle lokaliteter i drift. MÅLGRUPPE Prosedyrengjelderalle ansattei GriegSeafoodFinnmarkASavd.Matfisk. BESKRIVELSE Forberedelseog gjennomføring - Innleidetjenesterskalbestillesi godtid (brønnbåt/servicebåt) - H 2O 2 og eventuelt Aqui-S må bestilles inn i god tid. Det må avklares hvor og hvordan hydrogenperoksidskallagres,fylles,etterfyllesog transporterestil lokalitet. - Fisken settes på sult og sultes normalt 5 døgn før behandlingen,sultetid bestemmes av fiskehelseansvarligut fra fiskestørrelse,helsestatusog sjøtemperatur. - Ved mistankeom CMS/HSMBeller høye algeforekomsterskal histologi og vannprøvertas ut i forkant av behandlingmed hydrogenperoksid. - Behandlingeneforegår ofte døgnet rundt og over flere dager, sørgfor at det er nok personell tilstede slik at det blir tid til å hvile. Det må også være nok båter tilgjengelig for å sjekke dødfiskhåveneetter at ferdigbehandletfisk er pumpet tilbake i merdene, samt for å kunne håndtereuforutsette hendelser(hentingav folk/utstyr, fôrbåt, massedød,rømmingetc.) 1

145 GriegSeafoodFinnmarkAS Dokumentid: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Dokument: Prosedyrefor avlusningmedhydrogenperoksid(h2o2) Revisjonsnummer: 2 Revidertdato: Godkjentav: Godkjentdato: Side: Roy-ToreRikardsen av3 - Dersomdet er minusgraderute, må oksygentromlenehentesfra tekniskavdelingi god tid (flere dageri forkant), og oppbevaresinnendørsi oppvarmetrom før behandlingstarter. Tromlenemå ogsåsettesinn om nettene.erslangenefrossen,kanoksygentromleneikkebrukes. - Det skalalltid være en ansvarligperson fra avdelingentilstede under hele arbeidsoperasjonen. Dersomdriftsleder/områdeleder ikkekanstille selv,skaldet utnevnesen stedfortreder. - Alle poseneskal være helt rene før behandling. Spylingskal gjøres7-10 dager før behandling starter opp, slik at det er god tid til inspeksjonav posenei ettertid, og tid til å spylepå nytt ved behov.det må ikke kommegroeinn i brønnbåten,og det må ikkeværenoe synliggroe på poser som skal behandlesmed helpresenning.notlin med groe vil flyte opp når hydrogenperoksid tilsettesi merd, noesomkanskapeen kritisk situasjonfor fisken.dykkingskalgjennomføresbåde i forkant og etterkant av arbeidsoperasjonen.poseneskalinspiseresfor hull og groe helt ned til bunn/spiss. - H 2O 2 skalikkebrukesdersomdet er myeorganiskmaterialei vannet.siktedypskalalltid vurderes under planleggingen,og vedmindre enn5 meterssikt bør ikkebehandlingengjennomføres. - Oppstartsmøteog SJA(sikkerjobbanalyse)skalgjennomføresfør oppstartpå lokaliteten.seegen prosedyrefor SJA. - Føroppstartav behandlingskaldet kontrolleresat brønnbåten/innleidarbeidsbåtkanleggefrem dokumentasjonpå vaskog desinfeksjon.driftslederer ansvarligfor at dette blir sjekket. - For å kunne justere dosenunderveisskaldet telles lus på fisken umiddelbartetter behandling. Lusetellingskar,oppvåkningskar,bedøvelse,registreringsskjemafor lakselusoglusetellingshansker må væretilgjengelig. Sørgfor at det er nok personelltil å gjennomførekontrolltellingene. - Detskalalltid værepersonellmederfaringfra H 2O 2-behandlingertilstedevedbehandlingen,dette for å kontrollereat behandlinguføresi henholdtil det somer avtalt med brønnbåt(arbeidsbåtog foreskrivendeveterinær/fiskehelsebiolog. - Titreringskalgjøresunderbehandlingenfor å målekonsentrasjonavh 2O 2. - Vedunormaltstressetfiskskaldet gjøresenvurderingi samrådmedskipperom behandlingenskal avbrytes.vedhøydødelighetskalbehandlingavbrytesumiddelbart. - Oksygennivåeri brønn/merd skal alltid være over 7 mg/l. Ved fallende oksygenverdierskal korrigerendetiltak iverksettesumiddelbart.dersomtrendenmedfallendeoksygenikkesnuretter få minutter, må behandlingenavbrytes.korrigerendetiltak må iverksettesfør behandlingenkan fortsette (reduserebiomassei brønnbåt,økeoksygentilførseleni merdmedeksempelvisen ekstra trommel). Særskiltfor avlusingmed hydrogenperoksidi Brønnbåt - Brønnbåtbestillesi godtid før planlagtavlusning, fortrinnsvismedlusefilter. Bestillingenskalvære skriftlig (e-post e.l) for å sikre at alle våre krav til brønnbåten kan oppfylles av den aktuelle brønnbåten.spesieltskal det presiseres om lusefilter skal brukes.oversiktover lokaliteten og informasjonom fiskensomskalbehandlessendestil brønnbåten.flush-soneravklaresi forkant av behandling, og skal godkjennesav lusekoordinatorfor området. Det må spesielttas hensyntil nærliggendeanlegg,havstrømmerog rekefelt. Ved bruk av lusefilter, kan behandlingsvannet flushesinne i anlegget. Husk!Brønnbåteneer forskjelligeog det krevesindividuelltilrettelegging. - Merdeneklargjøressom vedleveringav fisk(seegneprosedyrer for leveringav fiskfra rettvegget poseog leveringav fisk fra spisspose). - Vedbruk av kulerekkepå spissposerbør det brukesrovfor å følgemed på at fisk ikkeblir klemt. - Lusfra lusefilteretsamlesopp og ensileresi anleggetsdødfisktank. 2

146 GriegSeafoodFinnmarkAS Dokumentid: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Dokument: Prosedyrefor avlusningmedhydrogenperoksid(h2o2) Revisjonsnummer: 2 Revidertdato: Godkjentav: Godkjentdato: Side: Roy-ToreRikardsen av3 Særskiltfor avlusingmed hydrogenperoksidi merd ved bruk av helpresenning - Følgprosedyrefor avlusingav fiskmed bruk av helpresenning. - Det er kun aktuelt å gjennomføreavlusingmed helpresenningog bruk av hydrogenperoksidmed innleidbåt med følgendefasiliteter: Plasstil containeremed hydrogenperoksid Utstyr for tilsetting og doseringav hydrogenperoksidi merd Utstyr for titrering av behandlingsvannet for overvåkingavkorrekt dosehydrogenperoksid Utstyr for tilsettingog doseringav Aqui-S Utstyr og personell for betjening av ROV for kontinuerlig overvåking av arbeidsoperasjonenundervann. - Det skalundersøkesnøyepå forhåndhvilkepresenninger somskalbenyttes.behandlingsvolumet bør væreminst muligut i fra biomassenog merdensstørrelse, men samtidigstort nok til at fisken ivaretasunderbehandling. Det skalalltid værereservepresenningtilgjengelig,slikat arbeidetkan fortsette selvom en presenningrakner. - Det skalalltid brukesrovunder arbeidet, for å kunne avdekkeuønskedehendelserunderveis, som eksempelvisklemskaderpå fisken under trenging. Dette er spesielt viktig ved bruk av spissnøter. Sedasjon For å unngåunødigstressved behandlingkan fiskensederesmed Aqui-S.Hvorvidt det er behovfor sedasjonbestemmesi samrådmed foreskrivendeveterinær/fiskehelsebiolog. Vedsedasjonmed Aqui-Slagesstamløsningi forkant. Benytt båtensdoseringssystemfor pyretroider o.l, eller tilsett stamløsningeni lufteren til brønnvannetdersomkonstruksjonentillater dette. Vent10-15 minutter etter tilsetningavaqui-sfør tilsetningavh 2O 2, lengsttid vedlavetemperaturer.man må forvente noeskumdannelsevedbruk av Aqui-S. Etter behandling - Dødfiskhåvtrekkes1-3 timer etter at fisk er pumpet tilbake i merden. Antall døderapporterstil brønnbåtogfiskehelseansvarlig.vedforøketdødelighetvarslerfiskehelseansvarligmattilsynet(se prosedyrefor helsekontrollog varslingav forøket dødelighet). - Behandlingenevalueres,bruk standard evalueringsskjemaog fiskehelseansvarligrapporterer behandlingseffekt til lusekoordinator. - Presenningerskalreturnerestil notbøteriet, annet utstyr til Saltvika.Alt skalleverestilbake i god stand,vasketog rengjort - SmartDocskalfyllesut vedretur av utstyr HMS - Hydrogenperoksider et farlig stoff i konsentrertoppløsningog verneutstyrmå brukes (briller/ansiktsmaske,arbeidsdressog hansker). - Hadet ryddigpå dekkog unngåsøl.dersomhydrogenperoksidsølespå klærskalman umiddelbartskifteklær ogtilsølte plaggleggesi vanneller spylesfor å unngåettertenning. - Vedtilsølingav hud eller sprut i øyne,skyllmed rikeligemengdervann. - Vedsvelging;drikk store mengervann.ikkefremkallbrekningpgafare for etseskaderi svelgog munnhule. - Vedbrannbrukesvannfor å slukke. Kontaktinformasjon: 3

147 GriegSeafoodFinnmarkAS Dokumentid: Utarbeidetav: EllenSandvikBerg Dokument: Prosedyrefor avlusningmedhydrogenperoksid(h2o2) Revisjonsnummer: 2 Revidertdato: Godkjentav: Godkjentdato: Side: Roy-ToreRikardsen av3 Navn Stilling Telefon E-post Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@g riegseafood.com RaynerHoaasNilsen HMS-ansvarlig rayner.nilsen@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator Ellen.sandvik.berg@griegseafood.com 4

148 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor bruk av luseskjørt Dokumentid: Revisjonsnummer:5 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 1 av2 Prosedyrefor bruk av luseskjørt DEFINISJON Prosedyren gjelderbrukavluseskjørthosgriegseafoodfinnmarkas. REGELVERK FORMÅL Forskriftom IK-Akvakultur Forskriftom drift avakvakulturanlegg Forskriftom lakselusbekjempelse Hensiktener å definerenårog hvordanluseskjørtskalbrukes, samtkjennetil tiltak for å ivareta fiskevelferdogminimererisikofor rømming. ANSVAR Områdelederer ansvarligfor at prosedyrengjøreskjent på avdelingen.driftsledereller denhan utnevnerer ansvarligfor å ledearbeidet.alle ansatteer ansvarligfor at arbeidutføresi tråd med prosedyren. OMFANG/MÅLGRUPPE Alle MatfiskavdelingerhosGSFF. BESKRIVELSE Når skalluseskjørtbrukes Derhvor luseskjørtskalbrukesskaldisseværemontert før fiskensettesut. Forvårutsattfisksettes skjørtenepå før utsett og står på frem til desembersammeår. Skjørtenesettesikkepå igjenneste år. Påhøstutsattfisk settes skjørtenepå før utsett, og står på til desembersammeår. Vedutsett etter 1.novembersettesluseskjørtetpå etter våravlusningnesteår, eller senest1.juli. Skjørtenestår på til fiskenpasserer4 kg rund vekt, eller sålengedet er forsvarligut fra fiskevelferden. Montering Nårdet gjelder monteringog utsett av luseskjørthenvisesdet til brukerhåndbøker. Dybdenpå skjørtenemå tilpassesetter mengdenfisk i merden.det må væretilstrekkelig med plasstil fisken under luseskjørtet,slikat all fiskenkanstå underskjørtetsamtidig. Følgendeberegningerer veiledendefor maksimaltbiomassei posenevedbruk av luseskjørt: Merd Pose Skjørt(dyp) Veiledendemaksimal biomasse 140m Storfiskpose- rettvegget(15m dyp) 8 meter kg 140m Smoltpose- rettvegget(10 m dyp) 8 meter kg 140m Smoltpose- spisspose(40 m dyp) 10 meter kg 140m Smoltpose spisspose(50 m dyp) 10 meter kg 140m Storfiskpose spisspose(50m dyp) 10 meter kg

149 Dokument: GriegSeafoodFinnmarkAS Prosedyrefor bruk av luseskjørt Dokumentid: Revisjonsnummer:5 Revidertdato: Utarbeidetav: BeritSeljestokken Godkjentav: Roy-ToreRikardsen Godkjentdato: Side: 2 av2 Overvåkingog dagligtilsyn Vedbruk av luseskjørter det fare for groepå skjørteneog at vanngjennomstrømmingenda blir redusert.dette kanføre til lavereoksygenverdier.oksygenverdienemå derfor overvåkes kontinuerligog skjørtenesjekkesunder dagligeinspeksjoner.forå sjekkegjennomstrømmingpå innsidenkandet brukeset lite tau eller melk.pålokalitetermed myestrømstilleskaldet være oksygensensorer i alle merdenenår luseskjørter i bruk. Vaskerutiner Det skalkontinuerligvurderesbehovfor vasking.hvisoksygenmålingeri sjøenvisernedgangi forhold til målingerutenfor oppdrettsmerdenog dette kanantaså skyldebegroingpå nettet, må nettet vaskesi sjøen,bytteseller fjernes.oksygenverdienei merden bør væreover 6mg/Lfor å ikke påvirkefiskevelferdeni for stor grad.målet er å ha sågodespylerutinerat vi til enhvertid liggerover 6mg/Lpå oksygenverdiene.dette avhengerlikevelav oksygennivåeti sjøenutenfor merden. Viktigå huskeat om oksygennivåener like laveutenfor sominne i merden vil ikketiltak ha noeneffekt. Oksygensvikt Temperatur,strømforhold,alger,groepå not/gjennomstrømningosv.er alle faktorer somhar innvirkningpå tilgjengeligoksygenog oksygenbehov.oksygenverdiermå overvåkesog ved oksygenverdierunder6 mg/lmå tiltak iverksettes. Prioriterte tiltak vedvedvarendelaveoksygenverdier : Spylemed«diskvasker»fra innsidenog ut Vurdereletting av skjørti samrådmed fiskehelseansvarlig Vurdereendringi fôringsregimeti samrådmed fiskehelseansvarlig Prioriterte tiltak ved akutt oksygensvikt(under4,5mg/l): Stoppfôring Løftskjørthelt opp Sterkstrøm Sterkstrømkanføre til at skjørtenepressesopp og at det lageslommeri posenhvor fiskkankomme i klem. Prioriterte tiltak ved sterkstrømog fare for klemskader: Vurdereletting av skjørti samrådmed fiskehelseansvarlig Vurdereå fjerne skjørti samrådmed fiskehelseansvarlig Farefor rømming Vedsterk havstrømog groddskjørtvil påkjenningenpå anleggetøke.dette må tasmed i vurderinger somgjøresi forhold til spylingog letting av skjørt.i tilleggvil det ved sterkstrømværeøkt fare for å få skjørteti propellen.vedmeldingom uværmå det ogsåvurderesom skjørteneskallettes for å minskeslitasje. Etter endt bruk Nårskjørtenetas opp etter endt sesongskalalle tau fjernesfra skjørtenefør de sendesinn til vask og reparasjon. Kontaktinformasjon: Navn Stilling Telefon Epost Berit Seljestokken Fiskehelseansvarlig berit.seljestokken@griegseafood.com EllenSandvikBerg Kvalitetskoordinator ellen.sandvik.berg@griegseafood.com