MOM C/ASC ved Geitryggen, Nærøy kommune, juli 2016

Transkript

1 2016 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg MOM C/ASC ved Geitryggen, Nærøy kommune, juli 2016 Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 og ASC Salmon Standard AQUA KOMPETANSE AS C GEITRYGGEN

2 Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM C/ASC ved Geitryggen, Nærøy kommune, juli 2016 Dato for rapport: Dato for felt: Antall sider uten vedlegg: 19 Antall sider totalt: 52 Lokalitetsnummer: Driftsleder: Alexander Hartvikøy MTB-tillatelse: 4680 tonn Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Nærøy Kartkoordinater: Ø N Forfatter(e): Vidar Strøm Merdomkrets: 160 m Antall merder: 10 Prosjekt nr.: C Tilgjengelighet: På forespørsel Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en MOMC/ASC-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016 og i ASC Salmon Standard. Akvaplan-niva AS har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Måling av hydrografi viste relativt homogene vannmasser, og et høyt oksygeninnhold i vannsøyla. Den kjemiske undersøkelsen viste forhøyede nivå av TOC i samtlige sedimenter, med TK II ved Geit2, og TK V ved de øvrige stasjonene. Nivået at kobber var høyt ved Geit1 (TK IV), lett forhøyet ved Geit3 (TK II), og lavt ved Geit 2 og referansestasjon (TK I). Nivåene av TOM og TN var forhøyet. C/N-forholdet indikerte marin opprinnelse av det organiske materialet. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bunndyr gav TK II for Geit2 og Geit3, og TK I for referansestasjon. NS 9410-klassifiseringen for stasjoner nært anlegg gav miljøtilstand 1 for Geit1. En sammenlikning av resultater over år for Geit1 og Geit2 viste at bunndyrsamfunnet har bedret seg siden 2015 ved Geit1, mens man ikke ser noen vesentlig endring ved Geit2. Bunndyrsamfunnet ved Geit1 tilfredsstilte kravet i ASC-standarden om minst to arter i AZE-sonen med mer enn 100 ind/m 2 som ikke er forurensningsindikatorer. Emneord: Resipient, tilstandsklasse, oksygenforhold, bunndyr Ansvarlig for: Dato: Signatur: Feltarbeid: Kai-Erling Staven Rapport: Vidar Strøm Kvalitetssikret av: Christine Klykken

3 Innholdsfortegnelse FORORD Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Utstyr og metoder Utstyr Metoder Produksjonsdata fra anlegg Resultat Hydrografisk måling Bunndyr og kjemiske analyser Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport... 1 Vedlegg B B1 og B2-skjema Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C Geitryggen

4 FORORD Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Marine Harvest ASA. Analysene av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS (se vedlegg A). Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Lauvsnes, 12. desember, 2016 Hovedforfatter, Aqua Kompetanse AS. 4

5 Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 1: Hovedresultater fra MOMC/ASC-undersøkelsen (NS 9410:2016). Parameter Stasjoner GPS (prøvestasjoner): Geit1 (C1 - anleggssone) N Ø Geit3 (C3 - overgangssone) N Ø Geit2 (C2 ytre sone) N Ø Geit/Rams ref (Referanse) N Ø Kjemi: ph/eh/sulfid 7.84/ / / /180mV Antall arter (S): Antall ind. (N): Ant. Taxa (ASC): 4 (ikke forurensningsindi katorer) NQI1: 0,7 TK II 0,6 TK III 0,8 TK II Shann.Wien. (H`): 4,42 TK II 2,55 TK III 5,66 TK I Hurl.ind. (ES n=100): 30,5 TK II 20,0 TK II 45,9 TK I J, Jevnhet (0-1): 0,68 0,40 0,88 ISI: 9,0 TK II 9,3 TK II 10,2 TK I NSI: 20,6 TK II 19,4 TK III 24,3 TK II Normal. TOC Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold DI: 1,1 1,2 0,6 AMBI: 3,331 3,905 2,129 neqr: 0,707 TK II 0,617 TK II 0,865 TK I MOM-tilstand: Miljøtilstand 1 TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 70,1 V 8 Forhøyet 17,1 Forhøyet 7,1 Marint opphav 42,4 V 4,2 Forhøyet 10,1 Forhøyet 8,0 Marint opphav 26,1 II 3,4 Forhøyet 9,1 Forhøyet 5,6 Marint opphav 45,5 V 5,7 Forhøyet 12,3 Forhøyet 7,0 Marint opphav Pelitt Pellittandel (%) 25,2 51,5 62,9 70,1 Elementer Cu (mg/kg): Cu, tilst.klasse: 179 IV 45,2 II 20,4 I 26,9 I Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: 89 % I C Geitryggen

6 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag (se figur 1). Nærmere bestemt ligger det i Arnøyfjorden. Fjorden er avgrenset av terskler både i sørvestlig, nordlig, og østlig himmelretning. En strømmåling fra 2008 viser at hovedstrømretning på lokaliteten i spredningsdypet er i nord-nordøstlig retning (Aquakompetanse rapport nr S Ramstadsundet). Anlegget ligger over en undersjøisk renne, med mye hardbunn på hver side av denne renna. Dybden på lokaliteten varierer fra 40 m til 170 m. Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS Økende biomasse gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 4680 tonn, er veiledende antall prøvestasjoner 5 (se tabell 2). Tabell 2: Tabellen viser veiledende antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB. Tabellen er hentet fra NS 9410:2016. Alle stasjoner er avmerket på kartet i figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i tabell 1, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Basert på vår erfaring med at det er mye hardbunn i anleggssonen, er den nærmeste stasjonen (Geit1, tilsvarer «C1» etter NS:9410) lagt like utenfor anleggsramma, 50 meter øst for lokaliteten. Denne plasseringen er opprettholdt helt siden den første MOM C-undersøkelsen ble foretatt i 2013 (SAM e- rapport nr ), og fulgt opp i 2015 (Aquakompetanse rapport nr C). Stasjon Geit1 er også opparbeidet etter krav om antall arter innen Allowable Zone of Effect som er definert i ASCstandard (ASC Salmon Standard, 2012), og er så måte behandlet som en anleggssonestasjon i denne rapporten. Stasjon Geit2 ligger 470 meter øst for anlegget, denne ble det også tatt prøver på i 2013 og Etter retningslinjer for stasjon «C2» i NS 9410:2016 er veiledende avstand fra anlegg til stasjon 500 meter. 470 meter ansees som tilfredsstillende etter kravet i standarden, og verdien av å kunne sammenlikne resultater fra samme stasjon over år gjorde at man videreførte 6

7 stasjonsplasseringen. Stasjon Geit3 ligger 320 meter unna anlegget, og tilsvarer «C3» etter NS Det ble ikke vurdert som hensiktsmessig legge flere stasjoner i overgangssonen til anlegget, pga. den store andelen hardbunn i området. Referansestasjonen Geit/Rams ref ligger cirka 1,2 km vest for anlegget, i et område med omtrent samme dyp og sediment som i undersøkelsesområdet. Tabell 3: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser. Hentet fra NS 9410:2016. Ved moderat tilstandsklasse, skal ny undersøkelse utføres annenhver produksjonssyklus, og ved svært god eller god tilstandsklasse utføres undersøkelsen hver tredje produksjonssyklus. Om frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like, skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til stasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter makrofauna Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet. Målestokk: 1: Kilde: fiskeridir.no C Geitryggen

8 Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med MOM C stasjoner og fortøyninger på Geitryggen. Grønne kryss angir stasjonene. Gul trekant markerer strømmåling fra Lilla pil viser himmelretning, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrøm. Kilde: Olex. 8

9 Figur 3: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur 4: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex C Geitryggen

10 Figur 5: Oversiktskart som viser stasjonene ved anlegget, samt referansestasjonen 1,2 km vest for anlegget. Kilde: Olex. 10

11 1.2 Utstyr og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort fra oppdragsgivers båt den 6. juli, Undersøkelsen ble gjennomført av Kai-Erling Staven og Aina Alice Olsen fra Aqua Kompetanse AS Utstyr Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Bunndyrprøver og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av grabb av typen 0,1 m 2, modell Van Veen. På hver prøvestasjon blir det foretatt 3 grabbhugg, der biologiske prøver tas ut av to av huggene, og geologi og kjemiprøver tas ut av ett. Alle prøver sendes til analyse hos Akvaplan-niva. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach multimeter, modell HQ40d. Strømmålinger Strømmålingene utføres i henhold til Norske Standarder NS og NS , som beskriver metoder for strømmålinger i faste punkter og strømmålinger ved hjelp av ADCP (Acoustic Current Doppler Profiler). Hensikten er å kartlegge området for spredning av organisk materiale, som inngår i grunnlaget for vurdering av lokalitetens miljømessige bæreevne, samt kartlegge vannutskiftningsstrøm (overflate og dimensjonering), spredningsstrøm og bunnstrøm. CTD Konduktivitet, temperatur, oksygen og dybde måles ved bruk av en CTD (Conductivity, Temperature, Depth). Denne senkes ned til bunn på dypeste prøvestasjon. Instrumentet som er brukt her, er av typen CTD, modell SD C Geitryggen

12 1.2.2 Metoder Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Fullmettet vann har en konsentrasjon av oksygen i likevekt med luft under normalt atmosfæretrykk, men oksygennivået vil variere med temperatur og salinitet. Vannets evne til å holde på oksygen avtar ved økende temperatur og salinitet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i vann kan dermed fortelle en del om tilstanden, noe som er vist i Tabell 1. Tabell 4: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97 og Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/l er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C god Svært dårlig Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen der hvor bunnen flater ut i det dypeste området i bassenget (resipienten) ved anlegget (figur 6 og 7). Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD-204 levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert 2. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram. All rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS. 12

13 Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/siltfraksjonen (pellittandel). For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. ph og Eh-måling Ved hver stasjon ble det utført ph- og Eh-målinger i sedimentet. Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0,1 m 2 ) iht. metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, se Akvaplan-niva AS rapporten i vedlegg A. 1.3 Produksjonsdata fra anlegg Tabell 5: MOM C-undersøkelser ved Geitryggen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse Utfôret mengde Produsert mengde Bestemmende tilstand Tonn 7397 Tonn 5638 Tonn TK II Tonn 5300 Tonn Tonn C Geitryggen

14 2. Resultat 2.1 Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen i dypområdet ved lokaliteten. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i figur 6 og 7. File name: Geitramssal.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 16:33:29-06.Jul-16 (No. 20) To: 16:46:35-06.Jul-16 (No: 413) Temperature ( C) 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6, Up-cast selected Salinity 35, Meters 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 6: Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 238 meters dyp i dypområdet i resipienten til lokalitet Geitryggen den Sjøtemperaturen er 13,4 ºC ved overflaten, mens saltholdigheten er 31,2. Fra 0 til 30 meters dybde avtar temperaturen fra 13,4 ºC til 7,0 ºC. I det samme sjiktet øker saltholdigheten opp til 34,4. Videre nedover i dypet er på temperatur og saltholdighet stabil. I bunnvannet er temperaturen 7.2 ºC, mens saltholdigheten er

15 File name: Geitramssal.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 16:33:29-06.Jul-16 (No. 20) To: 16:46:35-06.Jul-16 (No: 413) Oxygen (mg/l) 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7, Up-cast selected Saturation (%) 115, Meters 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80, Figur 7: Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til 238 meters dyp i dypområdet i resipienten til Geitryggen den Oksygenkonsentrasjonen er 9.3 mg O2/liter, mens metningen ligger på 108 % i overflatemassene. Oksygennivået avtar noe i de øverste 30 meterne av vannsøyla. På 30 meters dybde er konsentrasjonen 8.6 mg O2/liter, mens metningen er 89 %. Oksygennivået ligger relativt stabilt nedover i vannsøyla, med kun mindre endringer. Bunnvannet på over 230 meters dyp holder en konsentrasjon på 8.5 mg O2/liter, mens metningen ligger på 89 %. Dette oksygennivået gir tilstandsklasse I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i tabell Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se rapport fra Akvaplan-niva i vedlegg A til denne rapporten C Geitryggen

16 I tabell 6 er det foretatt en sammenlikning av resultater over år ved stasjonene Geit1 og Geit2. Tabell 6. Sammenlikning av resultater fra undersøkelsene i 2013, 2015 og 2016 ved stasjonene Geit1 og Geit2. Geit Cu (mg/kg) 19 TK I Zn (mg/kg) 71 TK I Fosfor (g/kg) 0,75 Lavt Geit ,5 TK IV 104 TK I 4,03 Noe forhøye t Geit 1 Geit TK IV TK I TK I - 0,80 Lavt Geit ,3 TK I 72,9 TK I 2,09 Lavt Geit ,4 TK I - Normalisert TOC (mg/g) 38,2 TK IV 44,3 TK V 70,1 TK V 45,4 TK V 31,9 TK III 26,1 TK II H (Shannon- Wiener) 1,21-1,75 TK IV 2,13 TK III 3,94 TK II 2,55 TK III NQI1 0,39-0,4 TK IV 0,59 TK III 0,67 TK II 0,6 TK III neqr - - 0,304 TK IV - 0,693 TK II 0,617 TK II Jevnhet (J) 0,26-0,45 0,36 0,63 0,40 Ant arter (pr ,2 m 2 ) Ant individer (pr 0,2 m 2 ) NS 9410 Miljøtils tand 2 Miljøtils tand 3 Miljøtilsta nd ph-, Eh og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle fire stasjoner. For de sensoriske registreringene fant man normal lukt og farge fra sedimentene, konsistensen var myk i tre prøver og fast i én prøve. Det ble ikke registrert gassbobler eller slam. Kopi av feltskjemaene finnes i vedlegg B. 3. Oppsummering Målingen av temperatur og saltholdighet viste et ferskere og varmere vannlag i de øverste meterne av vannsøyla. Under dette laget var vannmassene saltere (34,4 ) og kaldere, og disse parameterne endret seg ikke mye nedover i vannsøyla. Oksygeninnholdet var jevnt høyt i hele vannsøylen, og oksygeninnholdet i bunnvannet gav tilstandsklasse (TK) I «Svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Den kjemiske undersøkelsen viste forhøyede nivå av total organisk karbon (TOC) i samtlige undersøkte sedimenter. Dette gav TK II «God» ved Geit2, og TK V «Meget dårlig» ved de øvrige 16

17 stasjonene. Parameterne total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) viste også forhøyede nivå, mens karbon/nitrogen forholdet (C/N) viste at det organiske materialet ved samtlige stasjoner var av marin opprinnelse. Nivået av kobber var forhøyet ved Geit1 (TK IV, «Dårlig»), mens konsentrasjonene lå i TK I og II ved de øvrige stasjonene. Den økologiske tilstandsklassifiseringen gav TK IV «Dårlig» for bunndyrsamfunnet ved Geit 1. NS 9410-klassifiseringen for stasjoner nært oppdrettsanlegg, gav imidlertid miljøtilstand 1 «Meget god». Bunndyrsamfunnene ved Geit2 og Geit 3 fikk TK II «God» etter økologisk tilstandsklassifisering, mens bunndyrsamfunnet ved referansestasjonen fikk TK I «Svært god». Ettersom samtlige overgangsstasjoner fikk tilstandsklasse II, skal undersøkelsesfrekvensen i henhold til tabell 3 være hver tredje produksjonssyklus. En sammenlikning av resultater over år ved stasjonene Geit1 og Geit 2 er vist i tabell 6. Man ser at nivået av kobber har steget ved Geit1, mens det har holdt seg stabilt ved Geit2. Nivået av TOC har økt ved Geit1, mens det har avtatt ved Geit2. Diversiteten (Shannon-Wiener-indeks) ved Geit2 har variert mellom TK II og TK III, det samme viser NQI1-indeksen. Økologisk tilstandsklassifisering viser ingen endring mellom årene 2015 og 2016 (TK II). Artsantallet har ligget relativt stabilt ved Geit1, mens det har økt en del ved Geit2. Ved begge stasjoner har individtallet blitt redusert. NS 9410-klassifiseringen for stasjoner nært oppdrettsanlegg gav miljøtilstand 2 (God) for Geit1 i 2013, miljøtilstand 3 (Dårlig) i 2015, og miljøtilstand 1 (Meget god) i Stasjonen nærmest anlegget, Geit1, tilfredsstilte kravet i ASC-standarden om tilstedeværelse av minst to arter med 100 eller flere individer/m 2 i AZE-sonen, som ikke er forurensningsindikatorer C Geitryggen

18 4. Referanser Strøm, V., Klykken, C. (2015) MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Geitryggen i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, mai Aquakompetanse rapport nr C. 54 s. Strøm, V., Sandnes, O.K., Hadler-Jacobsen, S., Johansen, P-O. (2013) MOM C-undersøkelse fra lokalitet Geitryggen i Arnøfjorden, Nærøy kommune, mars SAM e-rapport nr s. Veileder fra Direktoratsgruppa. (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02:2013 Aquaculture Stewardship Council (2012) ASC Salmon Standard. Versjon 1.0 juni Olsen, A.W., Arnkværn, G. (2008) Strømmåling i perioden Aquakompetanse rapport nr S. 17 s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. 18

19 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport Aqua Kompetanse AS Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Geitryggen, ASC-C. Akvaplan-niva AS Rapport:

20 2

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Geitryggen, ASC-C. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 12 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking ASC-C ved oppdrettslokaliteten Geitryggen. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen ved lokaliteten, og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, NS 9410-bunndyrklassifisering og vurdering etter ASC-standard på stasjonen nærmest anlegget, samt geokjemiske analyser og tilstandsklassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

22

23 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE RESULTATER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport Geokjemiske analyser Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnet på seks stasjoner ved oppdrettslokaliteten Geitryggen. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en miljøundersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinator av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen på stasjonene er gitt i Tabell 6. Tabell 6. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Geitryggen, TOM = total organisk materiale, TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, C/N = karbon/nitrogen forhold, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon, ASC Geit1-16 (overgangssone) Geit2-16 (overgangssone) Geit3-16 (overgangssone) Type undersøkelse Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM.TOC.TN. C/N, Korn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM.TOC.TN. C/N, Korn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM.TOC.TN. C/N, Korn. Cu. Geit/Rams ref (referanse ) Felles ref. st. med lokalitet Ramstadholman Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM.TOC.TN. C/N, Korn. Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Utdrag fra ASC-standarden. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Geitryggen er gitt i Tabell 7. Tabell 7. Stasjonsdyp og -koordinater, Geitryggen, Stasjon Geit1-16 Geit2-16 Geit3-16 Geit/Rams ref Dyp (m) GPS N 64⁰ 45,046 Ø 11⁰ 11,528 N 64⁰ 45,181 Ø 11⁰ 12,129 N 64⁰ 45,093 Ø 11⁰ 11,914 N 64⁰ 45,253 Ø 11⁰ 09,831 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 1.1.2 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til kobber ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg Bunndyr < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnsartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

27 Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410:2016 og ASCstandarden. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012) Indeks for individtetthet (DI) Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Bunndyrsamfunnet nærmest anlegget ble også vurdert i henhold til NS 9410 klassifisering av miljøtilstand, basert på antallet arter og dominansforhold. I tillegg ble det gjort en vurdering av hvorvidt bunndyrsamfunnet på stasjonen oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 Resultater Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 8. I overgangssonen (Geit1 Geit3) var TOM forhøyet med nivåer mellom 9,1 % (Geit2) og 17,1 % (Geit1). Laveste TOC-nivå ble også funnet på Geit2 (tilstandsklasse II) og høyeste på Geit1 (tilstandsklasse V). TN-konsentasjonene var også forhøyet med laveste nivå på Geit2 (3,4 mg/g) og høyeste på Geit1 (8,0 mg/g). C/N forholdene i sediment fra overgangssonen var under 10 på alle tre stasjonene. Dette tyder på at det organiske materialet hadde marin opprinnelse. Sedimentene i overgangssonen var relativ grovpartikulære med pelittandeler mellom 25,2 (Geit1) og 51,5 % (Geit3). På referansestasjonen (Geit/Rams ref) var TOM, TN og TOC også forhøyet. N-TOC viste her tilstandsklasse V "Meget dårlig", men C/N-forholdet var lavt og indikerte at det organiske innholdet hadde marin opprinnelse i likhet med sedimentene i overgangssonen. Sedimentet var noe finere enn i overgangssonen med pelittandel på 70 %. Tabell 8. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm. Geitryggen, Stasjon TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt Geit ,1 56,7 70,1 V 8,0 7,1 25,2 Geit2-16 9,1 19,4 26,1 II 3,4 5,6 62,9 Geit ,1 33,7 42,4 V 4,2 8,0 51,5 Geit/Rams 12,3 40,1 45,5 V 5,7 7,0 70,1 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Kobbernivåene i sedimentene er vist i Tabell 9. I overgangssonen var kobbernivået forhøyet på Geit1 (tilstandsklasse IV), lett forhøyet i sediment fra Geit3 (klasse II) og lavt på Geit2 (klasse I). Kobbernivået i sediment fra referansestasjonen Geit/Rams ref var også lavt (klasse I). Tabell 9. Metallanalyser. Cu (mg/kg TS), Geitryggen, Stasjon Cu Tilst.kl Geit IV Geit ,4 I Geit ,2 II Geit/Rams 26,9 I Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

29 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 10. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet (MD). På Geit1 ble det registrert 2237 individer fordelt på 26 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse IV. NSI ga tilstandsklasse V. På Geit2 ble det funnet 3921 individer og 102 arter. Halvparten av faunaindeksene, inkludert neqr, ga økologisk tilstandsklasse II. H, NQI1 og NSI viste imidlertid klasse III. På Geit3 ble det registrert 3085 individer fordelt på 116 arter. Alle faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II. På referansestasjonen Geit/Rams ble det registrert 903 individer og 114 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse I, mens NQI1 og NSI ga klasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var noe ujevn på Geit1 og Geit2 med indeks på hhv 0,45 og 0,40. Jevnest individfordeling ble funnet på referansestasjonen Geit/Rams med indeks på 0,88. Tabell 10. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Geitryggen, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. Stasjon Individer Arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Geit ,75 8,0 0,4 5,8 9,1 0,304 0,9 5,357 0,45 Geit ,55 20,0 0,6 9,3 19,4 0,617 1,2 3,905 0,40 Geit ,42 30,5 0,7 9,0 20,6 0,707 1,1 3,331 0,68 Geit/Rams ,66 45,9 0,8 10,2 24,3 0,865 0,6 2,129 0,88 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 3 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for bløtbunnsamfunnet på referansestasjonen Geit/Rams ref hadde høyt startpunkt og strakk seg kortest ut mot høyere klasser. Kurveforløpet viste ingen tegn på faunaforstyrrelse. Kurven for Geit1 hadde utpreget lavt startpunkt og strakk seg lengst ut. Kurveforløpet indikerte faunaforstyrrelse. Kurvene for de to andre stasjonene i overgangssonen hadde naturlig høye startpunkter og strakk seg i varierende grad ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ingen entydige tegn på faunaforstyrrelser. Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 3. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser. Geitryggen, Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 4. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at Geit1 og Geit2 var mest lik med 67 % likhet i faunasammensetning. Geit/Rams ref var 50 % lik disse to, mens Geit1 var mest ulik de øvrige med kun 17 % likhet. Figur 4. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen. Geitryggen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 11. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På Geit1 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark), hvor den utgjorde 63 % av individmengden. To andre forurensningsindikatorer, børstemarkene Malacoceros fuliginosus og Phyllodoce mucosa, var også tallrike. Ellers var de øvrige taksa blant topp-ti enten opportunister eller tolerante. På Geit2 og Geit3 dominerte den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

31 paucibranchiata med henholdsvis 68 og 28 % av individmengden. Det var flest tolerante arter på begge stasjonene, men også noe forekomst av opportunister, nøytrale og sensitive taksa blant topp-ti. På referansestasjonen Geit/Rams ref utgjorde én tolerant og én opportunistisk børstemark (Paramphinome jeffreysii og Heteromastus filiformis) til sammen 11 % av individene. Her var det ellers flest nøytrale arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på de tre sistnevnte stasjonene. Tabell 11. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene. Geitryggen, ik = ikke kjent gruppe. Geit1-16 Ant. Kum. EG Geit2-16 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Pseudopolydora paucibranchiata % IV Prionospio plumosus % ik Chaetozone sp % III Thyasira sarsii % IV Paramphinome jeffreysii % III Ophryotrocha sp % IV Galathowenia oculata % III Malacoceros fuliginosus % V Chirimia biceps % II Phyllodoce mucosa % V Pholoe assimilis % III Thyasira sp % III Chone sp % I Sessilia indet % ik Melinna elisabethae % II Chaetozone sp % III Exogone verugera % I Nereimyra punctata 6 99 % IV Heteromastus filiformis % IV Geit3-16 Ant. Kum. EG Geit/Rams ref Ant. Kum. EG Pseudopolydora paucibranchiata % IV Paramphinome jeffreysii 56 6 % III Chaetozone sp % III Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Heteromastus filiformis % IV Adontorhina similis % II Paramphinome jeffreysii % III Caudofoveata indet % II Spiophanes kroyeri % III Amythasides macroglossus % I Labidoplax buskii % II Galathowenia oculata % III Chone sp % I Amphiura chiajei % II Scolelepis korsuni % I Melinna elisabethae % II Aphelochaeta sp % II Pseudopolydora paucibranchiata % IV *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, ASC vurdering av bløtbunnsamfunnet nærmest anlegget Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bunndyrsamfunnet nærmest anlegget oppfylte følgende krav fra ASC standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. På Geit1-16 ble det funnet syv arter med 100 eller flere individer per m 2 (Tabell 12). Tre av disse var forurensningsindikatorer (EG V). Fire av artene var ikke forurensningsindikatorer og stasjonen tilfredsstiller dermed ASC-kravet. Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 Tabell 12. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på Geit1-16, nærmeste stasjon til anlegget, Geitryggen, Stasjon Art/taksa Antall per 0,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* Geit1-16 Capitella capitata V Prionospio plumosus ik Thyasira sarsii IV Ophryotrocha sp IV Malacoceros fuliginosus V Phyllodoce mucosa V Thyasira sp III *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet nærmest anlegget Geit1-16 I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden nærmest anlegget baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (NS 9410:2016). Bløtbunnsamfunnet på Geit1-16 ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Antallet arter var 26, og ingen av artene utgjorde mer enn 65 % av det totale individtallet. Data for antall arter og dominerende taksa på stasjonen er hentet fra Tabell 10 og Tabell 11. Tabell 13. NS 9410-klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på Geit1-16 nærmest anlegget, Geitryggen Stasjon, ASC Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS 9410 Geit1-16 Geitryggen 26 Capitella capitata 64 % Miljøtilstand 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

33 Sammenfattende resultater Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen ved lokaliteten Geitryggen 2016, kan sammenholdes som følger: TOC-nivåene var forhøyet i samtlige undersøkte sedimenter, med tilstandsklasse II på Geit2 og klasse V på de øvrige stasjonene i overgangssonen og på referansestasjonen. TOM og TN var også forhøyet, men C/N forholdet indikerte at det organiske materialet på samtlige stasjoner var av marin opprinnelse. Med unntak av forhøyet kobbernivå nærmest anlegget (Geit1) i tilstandsklasse IV, lå konsentrasjonene i klasse I og II på de øvrige stasjonene Bløtbunnsamfunnet nærmest anlegget (Geit1) var forstyrret. Økologisk tilstandsklassifisering viste klasse IV. NS 9410-klassifisering ga imidlertid miljøtilstand 1. De andre bløtbunnsamfunnene i overgangssonen lå i klasse II, mens referansestasjonen var i klasse I. Dominans av opportunistiske og tolerante taksa, kombinert med høye individtall, tyder likevel på at alle undersøkte bløtbunnsamfunnene befant seg i en berikingsfase. Samfunnene var preget av god tilgang på organisk materiale. En vurdering av bløtbunnsamfunnet nærmest anlegget henhold til ASC-standarden viste at Geit1 tilfredsstilte ASC-kravet om tilstedeværelse av minst to arter med 100 eller flere individer/m 2, og som ikke var forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410, Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

35 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles Bløtbunnundersøkelse ASC-C Geitryggen, Akvaplan-niva AS Rapport nr