C-undersøkelse ved Nordbotnet i Nesna kommune, juni 2017

Transkript

1 2017 C-undersøkelse ved Nordbotnet i Nesna kommune, juni 2017 Tomma Laks AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C NORDBOTNET

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Nordbotnet i Nesna kommune, juni 2017 Feltdato: Toktleder: Kristine Brokke Rapportdato: Rapportnummer: C Antall sider uten vedlegg: 15 Antall sider totalt: 48 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Driftsleder: Dag Ivar Dahl Lokalitet: Nordbotnet Lokalitetsnummer: Koordinater: 66 o N, 12 o Ø Kommune: Nesna Fylke: Nordland MTB tillatelse: 4680 tonn Bakgrunn for undersøkelse: Maks biomasse, samt flytting av anleggsramme Sammendrag Antall merder og omkrets: 10stk *120m Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har utført akkreditert opparbeiding og akkrediterte og uakkrediterte analyser av prøvematerialet. ALS Laboratory Group har utført akkrediterte kobberanalyser. Det søkes om å flytte anleggsrammen, samt at produksjonen var på maks biomasse ved undersøkelsestidspunktet. Stasjonsplasseringene er lagt med hensyn til både gammel og ny anleggsplassering, slik at resultatene ved foreliggende undersøkelse er gjeldende for begge plasseringene. Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse (TK) IV ved C1, C3 og C4, og TK II ved C2. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene C3 og C4 ga TK IV klassifiseringen ga miljøtilstand 3 til anleggssonestasjonen C1. Det ble registrert forurensningsindikatorer på alle fire stasjoner. Den kjemiske undersøkelsen viste lave verdier av TOC ved stasjon C2, C3 og C4 som fikk TK I og lett forhøyet ved C1 som fikk TK II. Nivået av TOM, TN og C/N-forholdet var lavt på alle stasjonene. Nivået av kobber ved C1 var lett forhøyet og fikk havnet i TK II/III. Sedimentet ble karakterisert som grovkornet på alle stasjonene. De elektrokjemiske målingene og sensoriske registreringen var gode. Den hydrografiske undersøkelsen viste små endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflaten og ned til bunnvannet, og oksygenkonsentrasjon på bunnvannet var 6,09 ml/l (tilstand I). Den ytre sonen ved Nordbotnet er klassifisert til å være god, og en samlet tilstandsklassifisering av overgangssonene ble klassifisert til å være dårlig. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom annen hver produksjonssyklus. Emneord: miljøanalyse; sediment; C- undersøkelse; prøvetaking; tilstand; overvåkning ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Kristine Brokke Aina Alice Olsen 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea og Tomma Laks. Akkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS for TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser (Vedlegg B). Det er Akvaplan-niva som står for faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking NS-EN ISI 5667: 2004 Veileder 97:03 Veileder TA 2229:2007 Vannundersøkelse Prøvetaking- Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Prøvetaking Klassifisering av N-TOC Klassifisering av kobber Formålet med denne undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vise trender i utviklingen av miljøforholdene ved at det opprettes faste prøvetakingsstasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil være med på å vise påvirkningstrenden ved lokaliteten over tid. Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser... 5 Materiale og metode Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Undersøkelsesfrekvens Resultat Makrofauna og kjemiske analyser Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer Hydrografi Oppsummering Referanser Vedlegg A Bilder av sediment Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 3

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2: Hovedresultater fra C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse AS har stått for akkreditert prøveuttak, samt oksygenog ph/eh-målinger. Akvaplan-niva AS (APN) har utført akkreditert analyse av makrofauna, TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group har utført akkreditert analyse av kobber. Se Vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Parameter Stasjoner C1 (Anleggssone) C2 (Ytre sone) C3 (Overgangssone) C4 (Overgangssone) Kjemi: ph/eh 7,46/-161,8 7,65/240 7,64/120 7,72/257 Oksygen: Målt verdi (ml): O2, tilstandsklasse: Antall arter (S): ,09 I Antall ind. (N): NQI1: , ,42 Shann.Wien. (H`): 0,51 4,38 0,59 1,31 Hurl.ind. (ES n=100): 4,9 35,3 5,8 8,2 AMBI: 5,876 2,683 5,805 5,460 ISI: 6,07 10,04 6,42 6,83 NSI: 7,51 21,22 7,77 9,67 neqr: 0,217 0,753 0,248 0,324 J, Jevnhet (0-1): 0,14 0,72 0,12 0,28 **SFT 97:03 Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold Pelitt DI: 0,79 0,50 1,27 0,96 Miljøtilstand: N-TOC (mg/g): N-TOC, tilstandsklasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 3 (Dårlig) 22,5 II 0,53 lavt 4,3 lavt 11,6 Lavt 17,9 I <0,2 lavt 1,4 lavt >11,0 Lavt 18,4 I <0,2 lavt 1,3 lavt >10,4 lavt Pelittandel (%) ,6 I <0,2 lavt 1,4 lavt >8,4 lavt ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilstandsklasse: 59,8 II/III ****02:201 Økologisk tilstand: IV II IV IV 3 *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3: Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand I er best. Etter Veileder 02:2013. I II III IV V C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Produksjonsdata og tidligere undersøkelser Nordbotnet startet produksjon på nåværende posisjon i Det ble søkt om utvidelse fra 3120 tonn til 4680 tonn i Tabell 4 viser produksjon og fôrforbruk ved anlegget for inneværende generasjon og de tre foregående generasjonene. Tidligere C-undersøkelser og deres resultat er presentert i Tabell 5. Tabell 4: Produksjonsdata og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående generasjonene ved Nordbotnet (Nova Sea v/anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V V V Tabell 5: Tidligere C-undersøkelser ved Nordbotnet (Moe, 2012). Nederste rad viser resultatene fra denne undersøkelsen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse (t) Utfôret mengde (t) Produsert mengde (t) Økologisk tilstand: Ikke gitt 1 Miljøtilstand for stasjon C G2016V C1, C2, C3, C4: C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Materiale og metode 1.1 Utstyr og metode Akkreditert prøveinnsamling ble gjort fra oppdretters båt den Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 av Kristine Brokke fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver tas ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver tas ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Geologi- og kjemiprøvene fryses ned frem til analyse. Prøvene ble tatt i henhold til metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, geologi og kjemi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann (se punkt Hydrografi) varierer mellom +400 mv og ca -200 mv ifølge samme standard. Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført elektrokjemiske målinger i sedimentet i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell 2. Rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Ekvilibrering med atmosfæren sørger for at overflatevannet i sjø holder en oksygenmetning på nært 100%, og gjerne overmettet (> 100%) på grunn av bølgebrytning, luftbobler og produksjon av oksygen gjennom fotosyntese. Under overflatevannet faller oksygeninnholdet som en følge av biologisk aktivitet, i hovedsak respirasjon fra bakterier som spiser organisk materiale som synker ned igjennom vannsøyla, så mengden løst gass varierer i tid og rom avhengig av biologisk aktivitet. Mengden oppløst oksygen i vann blir formidlet på to hovedmåter konsentrasjon i enten milligram eller milliliter, og metningsgrad i %. Oksygenkonsentrasjonen gir hvor mange mg/ml/mikromol oksygen som er løst i en liter av den aktuelle vannmassen. Metningsgraden gir forholdet mellom den aktuelle konsentrasjonen og den konsentrasjonen som ville blitt målt ved 100% metning, det vil si når konsentrasjonen oppløst oksygen er lik oksygenets løsbarhet. Videre er oksygenets løselighet avhengig av vannmassenes temperatur, salinitet og trykk. Med økende trykk øker løseligheten, og med økende temperatur og salinitet synker løseligheten. En vannmasse med høyere temperatur og salinitet vil derfor nå 100% metning ved lavere oksygenkonsentrasjon enn en vannmasse på samme dyp med lavere temperatur og salinitet. Oksygenkonsentrasjonen i dypvann er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 6

8 Tabell 6: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved salinitet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I Bakgrunn/ Svært god II God III Moderat/ Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig Dypvann Oksygen 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygenmetning* 97:03 % > <20 *Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vannets tetthet, masse per volumdel (kg/m3, eventuelt g/cm3), er i hovedsak avhengig av temperatur og salinitet. Tettheten kontrollerer vannkolonnens vertikale struktur, med tettere vannmasser dypere i vannkolonnen. Ved å øke saliniteten og senke temperaturen øker tettheten, og ved å senke saliniteten og øke temperaturen minsker tettheten. Hvis en vannprofil viser at tettheten endres raskt med økende dybde har man en pyknoklin et delingslag mellom to vannlag som har ulik tetthet, enten på grunn av forskjell i temperatur eller salinitet (hhv. termoklin og haloklin), eller en kombinasjon av de to. Det ble utført målinger av salinitet, temperatur og oksygen ved dypeste prøvestasjon (C2, sørøst for lokaliteten; Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en SAIV205 oksygensensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i R (R-project.org) ved bruk av OCE: An Analysis of Oceanographic Data (Kelley & Richards, 2015) i kombinasjon med GSW: Gibbs Sea Water Functions (Kelley, Richards & WG127 SCOR/IAPSO, 2015). Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (up-cast). All rådata er lagret hos Aqua Kompetanse AS. 1.2 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Nesna kommune i Nordland, på østsiden av øya Tomma (Figur 1). Anlegget er plassert nær land, over en skråning som går fra 70 meter ved anleggsramme til 180 meter midtfjords mellom Tomma og Hadnesøya. Sedimentet rundt anlegget og sørover består i hovedsak av sand, med noe leire og grus og store mengder stein. Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende maksimal tillatt biomasse (MTB) gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 4680 tonn ved Nordbotnet er veiledende antall prøvestasjoner 5, jamfør Tabell 7. I ettertid kom det fram at det skulle søkes om å flytte anleggsrammen, slik at en forundersøkelse var mer hensiktsmessig. Foreliggende undersøkelse er vurdert slik at fire stasjoner skal være dekkende for området, der alle stasjonene er plassert i sørenden (ensrettet strøm) med passe avstand både fra ny og gammel ramme (Figur 3 og 4). En referansestasjon før ny plassering av anlegg blir tatt i bruk vil ikke være mulig å ta, da produksjonen på nåværende ramme overlapper, og det har vært produksjon her frem til sommeren Tabell 7: Veiledende antall prøvestasjoner som skal tas per anlegg ut fra MTB og veiledende avstand fra anlegg til ytre sone, stasjon C2. Gjengitt etter NS 9410:2016. MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg til C2 Veiledende antall prøvestasjoner til til C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 7

9 1.2.1 Vannstrøm Spredningsstrømmen (40 meter) har hovedretning mot sørvest, med hyppigste strømretninger mot 180, 195, 165 og 210 grader (strømdata levert av Nova Sea). Strømhastighetene er vist i Tabell 8, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 2. Tabell 8: Strømmålinger ved Nordbotnet. Målingene for overflate- og dimensjoneringsstrømmen er hentet ut fra rådatafiler fra Nova Sea. Spredningsstrømmen (40 m) og bunnstrømmen (95m) ble utført med SD6000 rotormålere i september 2007 (66 o N, 12 o Ø; Nova Sea sine egne strømdata). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 5,3 35,8 7,7 0,8 15 3,9 27,4 6,2 1,1 40 3,5 21,2 7,8 45,8 95 1,4 12,8 2,2 72, Stasjonsplassering Fremherskende strømretning og bunntype ligger til grunn for plassering av prøvetakingsstasjonene (Figur 2 og 4). Strømretningen er ensrettet mot sør, slik at prøvestasjonene er lagt i sørenden av anlegget. Det ble utført en C-undersøkelse i 2012 med tre prøvestasjoner. Ingen av disse stasjonene kunne brukes ved foreliggende undersøkelse. Anleggssonestasjonen C1 ble lagt på tilnærmet samme plass som i 2012, omtrent 25 meter fra merdkant. Den ytre sonen, C2, var planlagt å tas på samme plass som i 2012, men på grunn av mye stein og utfordrende bunn ble denne stasjonen flyttet (ble forsøkt fire ulike plasser). C2 ble til slutt lagt omtrent 340 meter unna rammen, på 95 meters dyp. Overgangssonestasjonene C3 og C4 er lagt henholdsvis 100 og 200 meter fra anleggsrammen. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 9, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 9: Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-undersøkelse på Nordbotnet. Stasjoner C1 (Anleggssone) C2 (Ytre sone) C3 (Overgangssone) C4 (Overgangssone) Koordinater: N Ø N Ø N Ø N Ø Dybde (m) C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 8

10 1.2.3 Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med C-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m3/m2/døgn] for hver 15 sektor på 40 meters dyp (spredningsdyp), og gul trekant markerer posisjon for strømmålingene i 2016 (5 og 15m; N, Ø; rådatafiler levert av Nova Sea). Spredningsstrømmen ble målt ved 66o15.332N, 12o53.725Ø (ikke vist i figuren; strømrapport levert av Nova Sea). Kilde: Olex C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 3: Sjøkart som viser anleggsplassering og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B-undersøkelse (Olsen, 2017) og C-undersøkelsens innerste stasjon (grønt kryss; C1). Kilde: Olex Figur 4: Plasseringen av C-stasjoner i forhold til ny rammeplassering. Kilde: Olex C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 10

12 1.3 Undersøkelsesfrekvens I følge NS 9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 10). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til anleggssonestasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsen. Ved første produksjonssyklus skal det tas C-undersøkelse uavhengig av forundersøkelsens resultat på C-undersøkelsen. Tabell 10: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Dybde (m) Resultat 2.1 Makrofauna og kjemiske analyser Ved stasjon C2 og C4 ble det bare tatt ut to grabbhugg fordi det var mange bomskudd og stein i grabbåpning, selv ved flytting av stasjoner (Vedlegg A, Figur A-5). For fullstendig rapport på resultatene fra analysene av makrofauna og geologi/kjemi, se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg B Elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle fire stasjonene (Tabell 2), med ph mellom 7,46 og 7,72 og tre stasjoner med positiv Eh (mellom 120 og 257 mv) og en stasjon med negativ Eh (-162 mv). Det ble ikke registrert misfargede sedimenter, lukt, slam eller gassbobler. Fyllingsgraden varierte fra 3 cm (stasjon C4) og til 13 cm (C1). På stasjonene C2 og C4 var det lite sediment i grabben, derav lav fyllingsgrad. Sedimentet besto av sand (C3), sand og leire (C3), og sand og grus (C2 og C4). 2.2 Hydrografi Salinitet, temperatur, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) i dypområdet ved lokaliteten (C2; Figur 3). Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 5 og 6. a. Temperatur ( C) b. Tetthet ρ (kg/m 3 ) Salinitet ( ) Figur 5: (a) Sjøtemperatur ( C ; rød) og salinitet ( ; grønn) og (b) tetthet (kg/m 3 ) fra bunnen og opp til overflaten (upcast) på 100 meters dyp ved stasjon C2 den Sjøtemperaturen var 9,6 o C i overflatevannet ved undersøkelsestidspunktet, og som reduseres med økende dyp. Temperaturen er lavest på rundt 40 meters dyp med en temperatur på 6,9 o C. Fra 40 meter og ned til bunnvannet på rundt 100 meters dyp øker temperaturen et lite hakk til 7,5 o C (Figur 5a). Saliniteten var ~30 i overflatevannet, og øker med økende dybde. På rundt 40 meter er salinitet 34,6, og på bunnvannet 35,2 (Figur 5a). Tettheten øker med 4,08 kg/m 3 fra overflaten of ned til bunnen (Figur 5b), og som følger salinitetsgrafen C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Dybde (m) a. Oksygenmetning (%) b. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) Figur 6: (a) Oksygenmetning (%) og (b) oksygenkonsentrasjon (ml/l) fra bunnen og opp til overflaten (up-cast) på 100 meters dyp ved stasjon C2 den I overflatevannet er oksygennivået på 7,63 ml/l med en oksygenmetning på 112,7%. Oksygenkonsentrasjonen er høyest de øverste meterne, og på rundt 40 meters dyp har den sunket til 6,24 ml/l (metning 89,6%). Fra 40 meters dyp og ned til bunnvannet reduseres oksygennivået ytterligere, og som er 6,09 ml/l med en metning på 88,8% (Figur 6). En konsentrasjon på 6,09 ml O 2/l i bunnvannet tilsvarer tilstand I «svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Oppsummering Faunaundersøkelsen viste økologisk tilstandsklasse IV (dårlig) for undersøkte bløtbunnssamfunn ved C1, C3 og C4, og tilstandsklasse II (god) ved C2. En samlet tilstandsklassifisering for overgangsstasjonene C3 og C4 ga tilstandsklasse IV (dårlig). Anleggssonestasjonen C1 fikk miljøtilstand 3 (dårlig) etter NS klassifiseringen for stasjoner i anleggssonen. Individfordelingen (J) var jevn på C2, og ujevn på de tre øvrige stasjonene, som indikerer et forstyrret bunndyrssamfunn. Det ble registrert forurensingsindikatorer blant de ti mest dominerende taksa på alle fire stasjoner. Den kjemiske undersøkelsen viste lave verdier av total organisk karbon (TOC) ved stasjon C2, C3 og C4 som fikk tilstandsklasse I (meget god) og lett forhøyet ved C1 som fikk tilstandsklasse II (god). Nivået av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var lavt på alle stasjonene, og C/N-forholdet var også lavt. Nivået av kobber ved C1 var lett forhøyet og fikk havnet i tilstandsklasse II/III. Sedimentet ble karakterisert som grovkornet på alle stasjonene. De elektrokjemiske målingene viste normale ph-verdier på samtlige stasjoner, og positive Eh-verdier på tre stasjoner, og negativ Eh-verdi på en stasjon. De sensoriske registreringene viste ingen tegn til påvirkning på sedimentet. Den hydrografiske undersøkelsen viste små endringer i temperatur, salinitet og tetthet fra overflaten og ned til bunnvannet. Oksygennivået synker med økende dybde, og går fra en metning på over 100% i overflaten til 88% i bunnvannet. Bunnvannet hadde en oksygenkonsentrasjon på 6,09 ml/l, som tilsvarer tilstand I «svært god» etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 6. Miljøutviklingen fra forrige C-undersøkelse (utført i 2012) til foreliggende undersøkelse viser både forbedring og forverring av bunnmiljøet. Stasjonsplasseringene ved foreliggende undersøkelse er ikke like stasjonsplasseringene i 2012, slik at sammenligningen gjøres på et generelt grunnlag. Nivåene av TOC har forbedret seg, fra TK II i 2012, til TK II og TK I i Nivået av kobber er lik for begge undersøkelsene. Faunavurderingen på nærstasjonen ble utført kvantitativt for begge undersøkelsene, og fikk miljøtilstand 1 i 2012 og miljøtilstand 3 ved foreliggende undersøkelse. Faunatilstanden i nærsonen synes å være lik for begge undersøkelsene, med registrert funn av forurensingsindikatorer på begge. Den ytre sonen ved Nordbotnet er klassifisert til å være god, og en samlet tilstandsklassifisering av overgangssonene ble klassifisert til å være dårlig. Undersøkelsesfrekvensen videre skal derfor være mellom annen hver produksjonssyklus (jamfør Tabell 10) C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Referanser Kelley, D., Richards, C. & WG127 SCOR/IAPSO (2015) gsw: Gibbs Sea Water Functions. Kelley, D. & Richards, C. (2016) oce: Analysis of oceanographic data. Moe, A. A (2012) C-undersøkelse lokalitet Nordbotnet. Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Molvær, J. et al. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn. Strømdata levert av Nova Sea AS (rådatafiler; 5 og 15 meter) Strømdata levert av Nova Sea AS (40 meter) Strømdata levert av Nova Sea AS (95 meter) Olsen, A. A. (2017) B-undersøkelse ved Nordbotnet i Nesna kommune, juni Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Vedlegg A Bilder av sediment Figur A-1: Bilde av sedimentet ved C1. Sedimentet besto av sand, og hadde en pelittandel på 9% (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-2: Bilde av sedimentet ved C2. Sedimentet besto av sand og grus, og hadde en pelittandel på 13 % (se Akvaplanniva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur A-3: Bilde av sedimentet ved C3. Sedimentet besto av sand og leire (øverste bilde), og hadde en pelittandel på 9 % (se Akvaplan-niva rapport i Vedlegg B). Prøven ble godkjent til tross for stor glippe i grabbkjeften (nederste bilde). Foto: Aqua Kompetanse AS C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 17

19 Figur A-4: Bilde av sedimentet ved C4. Sedimentet besto av sand og grus, og hadde en pelittandel på 6 % (se Akvaplanniva rapport i Vedlegg B). Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur A-5: Årsaken til de mange bomskuddene ved Nordbotnet, var stein i grabbåpning. Foto: Aqua Kompetanse AS C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 18

20 Vedlegg B Akvaplan-niva rapport C NORDBOTNET AQUA KOMPETANSE AS 19

21 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Nordbotnet, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

22

23 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Nordbotnet, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Kristine Brokke Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Nordbotnet etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

24

25 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sediment, C Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Nordbotnet. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

27 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Nordbotnet, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 C2 C3 C4 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. KvalitetsMåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Nordbotnet er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Nordbotnet Stasjon C1 C2 C3 C4 Dyp (m) GPS 66 15,215 N 12 53,609 Ø 66 15,044 N 12 53,609 Ø 66 15,154 N 12 53,520 Ø 66 15,095 N 12 53,591 Ø 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøvene for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg <20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

29 veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kapt i NS 9410:2016. Stasjonene C1 og C2 inngår ikke i denne beregningen. C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var generelt lave og varierte mellom 1,3 % (C3) og 4,3 (C1). TN-nivåene var også lave. TOC-nivåene var lett forhøyet på C1 (tilstandsklasse II) og lave på de øvrige stasjonene (klasse I). C/N-forholdene var lave på stasjonene. Sedimentene var grovkornet med pelittandeler mellom 6 og 13 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Nordbotnet, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 4,3 6,13 22,5 II God 0,53 11,6 9 C2 1,4 2,20 17,9 I Meget god <0,2 >11,0 13 C3 1,3 2,07 18,4 I Meget god <0,2 >10,4 9 C4 1,4 1,67 18,6 I Meget god <0,2 >8,4 6 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment, C1 Kobbernivået i sedimentet på C1 er vist i Tabell 4. Nivået var forhøyet og i tilstandsklasse II/III. Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Nordbotnet, St. Cu Klasse C1 59,8 Klasse II/III 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individ varierte fra 708 (C2) til 4492 (C3) og antall arter fra 22 (C1) til 93 (C2). På C1, C3 og C4 viste de fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse IV "Dårlig". På C2 lå faunaindeksene i klasse I og II. Samlet indeks neqr ga klasse II. En samlet klassifisering for stasjonene C3 og C4 i overgangssonen ga økologisk tilstandsklasse IV. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var jevn på C2 med indeks 0,72, og ujevn på de øvrige stasjonene (0,12-0,28). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

31 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Nordbotnet Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,51 4,9 0,34 6,07 7,51 0,217 0,79 5,876 0,14 C ,38 35,3 0,74 10,04 21,22 0,753 0,50 2,683 0,72 C ,59 5,8 0,39 6,42 7,77 0,248 1,27 5,805 0,12 C ,31 8,2 0,42 6,83 9,67 0,324 0,96 5,460 0,28 Samlet klassifisering for stasjoner i overgangssonen (C1 og C2 inngår ikke): C3, C ,95 7,0 0,41 6,63 8,72 0,286 1,12 5,632 0,20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på innerste stasjon (C1 ). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Må1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 3 "dårlig". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse av 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Det høye antallet Capitella capitata (95 %) bidro derfor til nedskriving til miljøtilstand 3. Tabell 6. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1, Nordbotnet, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Nordbotnet 22 Capitella capitata 95 % 3 Dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C2 startet naturlig høyt, og strakk seg kort ut mot høyere klasser. Kuveforløpet ga ingen indikasjoner på faunaforstyrrelse. De øvrige kurvene startet lavt og strakk seg langt ut. Kurveforløpene ga indikasjoner på faunaforstyrrelser. C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 40 35 Ant. arter , Ant. ind C1 C2 C3 Stasjon C Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Nordbotnet, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at C3 og C4 var mest lik med 69 % likhet i faunasammensetning. C1 var 53 % lik de to sistnevnte stasjonene, mens C2 var 30 % lik de øvrige. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Nordbotnet, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1, C3 og C4 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med hhv. 95, 94 og 79 % av individmengden. På alle tre stasjonene var det ellers mange tolerante og Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

33 opportunistiske arter. Den sensitive børstemarken Glycera capitata var representert blant toppti på de tre stasjonene. På C2 var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik (32 %) etterfulgt av forurensningsindikatoren C. capitata. Her var det for øvrig flest nøytrale taksa blant de ti mest dominerende artene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Nordbotnet, C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Paramphinome jeffreysii % III Malacoceros jirkovi % ik Capitella capitata % V Glycera capitata % I Heteromastus filiformis % II Thyasira sarsii % IV Labidoplax buskii % II Ophryotrocha sp % IV Amphictene auricoma % II Scoloplos armiger 6 99 % III Unciola planipes % ik Paramphinome jeffreysii 5 99 % III Mendicula ferruginosa % ik Prionospio plumosa 3 99 % ik Caudofoveata indet % II Thyasiridae indet % ik Chaetozone sp % III Chaetozone sp % III Harpinia pectinata % I C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Capitella capitata % V Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Scoloplos armiger % III Scoloplos armiger % III Pholoe assimilis % III Glycera capitata % I Pholoe baltica % III Pholoe assimilis % III Gattyana cirrhosa % II Thyasira sarsii % IV Thyasira sarsii % IV Cerianthus lloydii juv % III Malacoceros jirkovi % ik Gattyana cirrhosa 9 97 % II Glycera capitata 7 99 % I Pholoe baltica 7 97 % III Amphictene auricoma 6 99 % II Edwardsia sp % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Nordbotnet i 2017 kan sammenholdes som følger: TOM- og TN-nivåene var generelt lave. TOC-nivået var lett forhøyet på C1 i anleggssonen (tilstandsklasse II) og lavt på de øvrige stasjonene (klasse I). C/Nforholdene var lave og sedimentene grovkornet på stasjonene. Kobbernivået i sediment fra anleggssonen var forhøyet (klasse II/III). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse II på C2 og klasse IV på de øvrige stasjonene. NS 9410:2016 klassifisering på C1 ga miljøtilstand 3 "Dårlig". En samlet klassifisering av stasjonene C3 og C4 i overgangssonen ga tilstandsklasse IV. På alle stasjonene ble det registrert forurensningsidikatorer blant de ti mest dominerende taksa. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

35 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. og K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. C-undersøkelse Nordbotnet, Akvaplan-niva AS Rapport nr