ASC-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018

Transkript

1 2019 ASC-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Nova Sea AS Etter ASC Salmon Standard v1.1 AQUA KOMPETANSE AS ASC KALVHYLLA

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: ASC-undersøkelse ved Kalvhylla i Vevelstad kommune, august 2018 Forfatter: Christine Klykken Feltdato: 10., 15 & Toktleder: Nasir El Shaikh Rapportdato: Rapportnummer: ASC Antall sider uten vedlegg: 10 Antall sider totalt: 50 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Kalvhylla Lokalitetsnummer: Driftsleder: Oddmunn Hansen Koordinater: N Ø Bakgrunn for undersøkelse: ASC sertifisering Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad MTB-tillatelse: 3120 Antall merder: 14 Merdomkrets: 120 m Stasjoner Innenfor AZE Utenfor AZE ASC1 ASC2 ASC3 ASC4 Kriterium mv 361 mv Rapportansvarlig: > 2 > 2 H = 3,88 AMBI = 2,84 H = 4,88 AMBI = 2, ,2 mg/kg 9,9 mg/kg Kvalitetssikrer: Christine Klykken Emneord: Marthe Austad Miljøanalyse; sediment; bunndyrsanalyser; AMBI; Shannon-Wiener; økologisk gruppe; redoks; prøvetaking; ASC; Salmon Standard ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Materiale og metode Undersøkelsesområde Stasjonsplassering Innsamlingsmetode Bløtbunn kobberanalyse og makrofauna Redokspotensial Vurdering etter ASC Salmon Standard Kriterium Kriterium Kriterium Kriterium Resultater Redokspotensial og ASC Kriterium Makrofaunaanalyser og ASC Kriteria og Kobberanalyse og ASC Kriterium Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva AS rapport ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 3

4 1. Materiale og metode Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea AS. Prøvetaking og stasjonsplassering ble utført i henhold til metodikk beskrevet i ASC Salmon Standard V 1.1, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO 5667:2004 av Nasir El Shaikh fra Aqua Kompetanse AS fordelt på tre dager i august 2018: 10., 15. og 28. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser av makrofauna, og av ALS Laboratory Group for kobberanalyser. 1.1 Undersøkelsesområde Anlegget ligger i innløpet til Vistfjorden i Vevelstad kommune (Figur 1), og er orientert langs land over en skråning der bunnen skrår ut fra land mot midten av fjorden (Figur 2). Dybden under anlegget varierer fra ca. 60 til 130 m. Figur 1: Oversiktskart som viser anleggsplassering og undersøkelsesområdet. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. 1.2 Stasjonsplassering ASC definerer et område rundt anlegget hvor det er tillatt med en viss påvirkning fra oppdrettsvirksomheten. Dette området kalles AZE Allowable Zone of Effect -, og er definert i ASC Salmon Standard V 1.1 som 30 meter fra merd. Ved prøvetaking skal det legges stasjoner både innenfor og utenfor AZE, fortrinnsvis tre stasjoner innenfor AZE (en verd merdkant og to ca. 25 meter fra merdkant) og tre utenfor AZE (ca. 55 meter fra merdkant). I tillegg skal det tas en referansestasjon m fra anlegget i et område med samme dyp og bunnforhold som i undersøkelsesområdet. Stasjonsplasseringen er forsøkt beholdt fra forrige undersøkelse i 2017, men fordi det i 2018 hadde vært produksjon i hele anlegget, er noen av stasjonene endret. 2 stasjoner ligger innenfor AZE i den sørlige og den nordlige delen av ramma (hhv. ASC1 og ASC2). Utenfor AZE ble det plassert tre stasjoner: ASC3 og ASC4 sør for anlegget, hhv. ca. 100 og 230 m unna. Det ble også valgt å ha to referansestasjoner; ASC ref1 ble plassert ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 4

5 ca. 345 m nordvest for anlegget, og ASC ref2 rundt odden og ca. 930 m i luftlinje nord for anlegget. Figur 2 viser stasjonenes plassering i forhold til anlegget og dominerende strømretning, mens Tabell 1 gir stasjonskoordinater og øvrig informasjon i forhold til plassering. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering sammen med ASC-stasjoner ved Kalvhylla. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m 3 /m 2 /døgn) for hver 15 sektor på 50 meter (spredningsdypet), og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2014 ( N, Ø; Ness, 2014). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 1: Oversikt over prøvestasjoner i forhold til AZE, korresponderende navngiving hos underleverandør (Vedlegg A), dato for prøvetaking, koordinater, dybde på prøvestasjonene og avstand til anlegget. Stasjoner Innenfor AZE Utenfor AZE Referansestasjon ASC1 ASC2 ASC3 ASC4 ASC ref1 ASC ref2 Stasjonsnavn hos underleverandør C1 C5 C3 C6 Ref 1 Ref 2 Dato Koordinater N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Dybde (m) Avstand til anlegg (m) Innsamlingsmetode Makrofauna (bunndyr) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1 m² Van Veen-grabb, og på hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver ble tatt ut av to av huggene, og ml sedimentprøve til kobberanalyse ble tatt ut av ett. For makrofauna ble sedimentet skylt over en 1 mm sikt, gjenværende innhold i sikt lagt på glass og tilsatt 4% formalin bufret med borax og iblandet bengalrose. Sedimentprøvene ble fryst ned frem til analyse. Ved hver stasjon ble det også målt redokspotensial ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 5

6 1.3.1 Bløtbunn kobberanalyse og makrofauna For beskrivelse av det faglige programmet for bløtbunnsundersøkelsen (kobberanalyse og makrofauna) utført av Akvaplan-niva AS (Vedlegg A) Redokspotensial E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende redokselektrode (MTC101). Det ble også målt sedimenttemperatur og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 2): E " = E %&' + E )*+ Tabell 2: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (E ref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Vurdering etter ASC Salmon Standard Aqua Kompetanse AS vurderer lokaliteten ut fra fire ASC kriteria for biodiversitet og bentiske effekter og ikketerapeutiske kjemikalier (kobber) fra akvakulturanlegg. Vurderingene fremstilles i tekst og med fargekode for bestått/ikke bestått kriterium, hhv. grønn og rød Kriterium Redokspotensialet i sedimentene utenfor AZE skal være > 0 mv Kriterium Biodiversitetsindeksene skal vise god eller høy økologisk kvalitet i sedimentet utenfor AZE. Dette bestemmes ut fra AZTI Marine Biotic Index (AMBI) eller Shannon-Wiener Index (H ), hvor AMBI skal være 3,3, eller H > 3, Kriterium Innenfor AZE skal det være 2 tallrike taksa som ikke er forurensningsindikatorer. Med tallrike taksa menes mer enn 100 individer per m 2 og taksa som opptrer i større antall enn ved referansestasjonen (se fotnote 6 for kriterium i ASC audit manual). Da Aqua Kompetanse As benytter en 0,2 m 2 Van Veen grabb til prøvetaking vil tallrike taksa bety mer enn 20 individer per 0,2 m 2, som kan multipliseres med 5 for å få antall individer per m 2. Forurensningsindikatorer er basert på økologiske grupper (EG) som beskrevet i Rygg og Norling (2013): EG I = sensitive arter; EG II = nøytrale arter; EG III = tolerante arter; EG IV = opportunistiske arter; EG V = forurensningsindikatorer. Arter med ukjent økologisk gruppe, identifiserte individgrupper med høyt taksonomisk nivå og med medlemmer som også er bestemt ned på artsnivå samt arter som ikke er makro-infauna vil ikke bli inkludert i vurderingen av kriterium ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 6

7 1.4.4 Kriterium Kobbernivåene i sedimentene er < 34 mg/kg i tørrvekt 1 utenfor AZE. Uttak av sedimentprøver til kobberanalyser ved felt, og resultater i foreliggende rapport gir nødvendig bevis til ASC Kriterium Resultater 2.1 Redokspotensial og ASC Kriterium Den ble målt positive Eh-verdier ved alle stasjonene unntatt ASC1, alle stasjonene utenfor AZE består derfor ASC kriterium om E h > 0 mv. Tabell 4 viser resultatene fra målingene i felt (E obs) og utregnet redokspotensiale E h (E obs + E ref), i tillegg til fremstilling av bestått/ikke bestått ASC Kriterium Tabell 3: Resultater fra målinger i overflatevannet, sedimenttemperatur, og standardpotensiale E ref basert på sedimenttemperatur ved Kalvhylla. E h i sjø er ikke kalkulert. Sedimenttemperatur: 5,5 C E ref sediment: 221 Sjøtemperatur: 14,0 C E obs sjø: 121 Tabell 4: Resultater fra redoksmålinger ved Kalvhylla. E obs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); E h = redokspotensial, bestemt ut fra E obs og E ref (E h = E obs + E ref; Tabell 2). Drift i redoksmålingene (E obs) markeres med pil. Innenfor AZE Utenfor AZE Referansestasjon Stasjoner ASC1 ASC2 ASC3 ASC4 ASC ref1 ASC ref2 E obs (mv) E h (E obs + E ref) ASC Kriterium E h > 0 mv Bestått Bestått 2.2 Makrofaunaanalyser og ASC Kriteria og Utenfor AZE viste diversitetsindeksene Shannon-Wiener (H ) og AMBI hhv. > 3,0 og < 3,3 ved ASC3 og ASC4, og Kalvhylla består derfor kriterium Det var den opportunistiske børstemarken Ophryotrocha sp. som dominerte ved ASC1 med 78% av individmengden, mens ved ASC2 var forurensningsindikatoren Capitella capitata mest tallrik. Ved ASC1 fant man kun en art som var å betegne som tallrik (> 20 individ per 0,2 m 2 ), men i tillegg ble det funnet to sensitive taksa, Chone sp. og Parexogone hebes, med flere individ enn ved enten en eller begge referansestasjonene. Ved ASC2 fant man flere enn to arter med mer enn 100 individ pr. m 2. Kalvhylla består derfor kriterium Dersom kobbernivåene i sedimentet utenfor AZE er > 34 mg/kg sammenlignes resultatene med verdier fra referansestasjon for å se om nivåene utenfor AZE sammenfaller med nivåene ved referansestasjon. Dersom det finnes tidligere undersøkelser med kobberuttak kan dette også brukes for å gjøre en vurdering av tilstand ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 7

8 Tabell 5: Resultater fra makrofaunaanalyser, med antall arter og individ ved hver stasjon, samt indeks-score for Shannon-Wiener (H ) og AMBI, og resultater for ASC kriterium og ved Kalvhylla. Innenfor AZE Utenfor AZE Referansestasjon Stasjoner ASC1 ASC2 ASC3 ASC4 ASC ref1 ASC ref Antall arter Antall individ Shannon-Wiener (H ) 1,14 2,65 3,88 4,88 3,81 4,91 ASC Kriterium H > 3,0 Bestått Bestått AMBI 4,81 4,83 2,84 2,10 2,37 1,72 ASC Kriterium AMBI 3,3 Bestått Bestått EG I-IV* > 2 > 2 ASC Kriterium tallrike taksa EG I-IV Bestått Bestått * eller < 2 taksa med >20 individ per 0,2 m 2 eller høyere individtall enn ved referansestasjon som ikke er forurensningsindikatorer. Tabell 6: De ti mest tallrike taksa med antall individer per 0,2 m 2 og økologisk gruppe 2 (EG) på stasjonene innenfor AZE og ved referansestasjonene. Arter som ikke er forurensningsindikatorer og med mer enn 20 individer per 0,2 m 2 (= > 100 individer per m 2 ) eller flere individer enn ved referansestasjonen er markert med fet skrift. Tabellen er tilpasset fra Tabell 8 i Vedlegg A. ASC1 ASC2 Taksa Antall Taksa Antall per EG EG per 0,2 m 2 0,2 m 2 Ophryotrocha sp. 237 IV Capitella capitata 255 V Capitella capitata 42 V Ophryotrocha sp. 107 IV Scolelepis vulgaris 3 22 Ik Scololepis vulgaris 47 ik Heteromastus filiformis 2 IV Thyasira sarsii 35 IV Chone sp. 4 1 I Paramphinome jeffreysii 34 III Parexogone hebes 4 1 I Heteromastus filiformis 27 IV Thyasiridae indet. 10 ik Chaetozone sp. 9 III Pholoe baltica 5 III Scoloplos sp. 5 ik ASC ref1 ASC ref2 Taksa Antall Antall EG Taksa per 0,2 m 2 per 0,2 m 2 EG Paramphinome jeffreysii 765 III Galathowenia fragilis 290 I Spiochaetopterus typicus 144 IV Myriochele olgae 220 Ik Kelliella miliaris 138 III Owenia sp. 186 II Thyasira equalis 80 III Paramphinome jeffreysii 79 III Caudofoveata indet. 54 II Siboglinum sp. 54 Ik Abra nitida 51 III Caudofoveata indet. 48 II Heteromastus filiformis 51 IV Mendicula ferruginosa 46 Ik Arabellidae indet. 31 Ik Abra nitida 44 III Yoldiella lucida 26 II Glyphanostomum pallescens 44 Ik Pholoe assimilis 24 II Adontorhina similis 39 II 2 Økologiske grupper: EG I = sensitive arter; EG II = nøytrale arter; EG III = tolerante arter; EG IV = opportunistiske arter; EG V = forurensningsindikatorer (Rygg og Norling, 2013). Ik = ikke kjent gruppe. 3 Taksa med ukjent økologisk gruppe er ikke inkludert i vurderingen av kriterium Taksa opptrer i høyere antall enn ved en eller begge referansestasjoner ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 8

9 2.3 Kobberanalyse og ASC Kriterium Det ble målt kobber ved samtlige stasjoner, og alle viste lave verdier av kobber. Kalvhylla består derfor kriterium Tabell 7: Resultater fra kobberanalysene som ble utført ved Kalvhylla, samt resultat for ASC kriterium i.a = ikke analysert. Innenfor AZE Utenfor AZE Referansestasjon Stasjoner ASC1 ASC2 ASC3 ASC4 ASC ref1 ASC ref2 Cu mg/kg 2,8 4,5 9,2 9,9 6,9 5,5 ASC Kriterium < 34 mg CU/kg Bestått Bestått ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 9

10 Referanser Aquaculture Stewardship Council (2017) ASC Salmon Standard V1.1. Audit Manual ASC Salmon Standard v1.1 April Hach Company (2014) User Manual gel filled ORP/Redox Probe: Model MTC10101, MTC10103, MTC10105, MTC10110, MTC10115 or MTC doc Edition 4. Ness, J. P. (2014) Kalvhylla strøm november Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Norsk Standard (2004). Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667:2004). Standard Norge. NS-EN ISO : Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Rygg, B. & Norling, K. (2013) Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA rapport SNO ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 10

11 Vedlegg A Akvaplan-niva AS rapport Aqua Kompetanse AS ASC-C undersøkelse Kalvhylla, 2018 Bløtbunn Akvaplan-niva AS Rapport: ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 11

12 ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 12

13 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Kristine Brokke Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten Kalvhylla. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Roger Velvin 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 13

14 ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 14

15 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Kobber i sedimentene Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning og konklusjon Sammenfatning Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 15

16 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved lokaliteten Kalvhylla. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en ASC-C undersøkelse ved lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group (Tsjekkia) som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 16

17 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Kalvhylla, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, Cu = kobber. TN = total nitrogen, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 anleggssone, ASC innenfor AZE C2 overgangssone ytre C3 overgangssone, ASC utenfor AZE C4 overgangssone, ASC innenfor AZE C5 overgangssone, ASC utenfor AZE C6 overgangssone (ekstra stasjon) Cref1 referansestasjon, ASC referanse Cref2 referansestasjon, ASC referanse Type analyse/parametere Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Veileder 02:2013 (rev. 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Kalvhylla er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Kalvhylla Stasjon Dyp, m Posisjon C1 92 N 65 44,800 Ø 12 32,639 C2 181 N 65 44,559 Ø 12 32,657 C3 174 N 65 44,717 Ø 12 32,551 C4 101 N 65 44,928 Ø 12 32,317 C5 108 N 65 44,967 Ø 12 32,223 C6 182 N 65 44,650 Ø 12 32,592 Ref1 205 N 65 45,115 Ø 12 31,846 Ref2 149 N 65 45,518 Ø 12 32,461 ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 17

18 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (rev 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 18

19 forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Det er også utført en samlet tilstandsklassifisering for stasjonene i overgangssonen iht. kap. 8.7 i NS 9410:2016. Stasjonene C1, C2, C6, Ref1 og Ref2 er ikke med i denne beregningen. C6 ble tatt som en ekstra stasjon på grunn av søknad om utvidelse på lokaliteten. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 19

20 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC, TOM, TN, C/N og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N-forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 1,4 og 4,8 %. TN-nivåene var også lave (0,7 3,0 mg/g). TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C1 og C4 (tilstandsklasse III) og generelt lave på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse I og II). C/N-forholdet var høyt på C1 (17,4) og lavt på de andre stasjonene (4,4 7,8). Sedimentene var grov- til moderat finkornet med pelittandeler mellom 7,6 og 66,3 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Kalvhylla, St. TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 1,8 11,9 28,5 III 0,7 17,4 7,6 C2 4,6 12,0 18,1 I 2,5 4,9 66,3 C3 4,3 11,1 18,8 I 2,3 4,9 56,9 C4 2,0 13,6 28,8 III 1,7 7,8 15,4 C5 1,4 9,5 23,9 II 1,8 5,4 19,9 C6 4,8 13,3 20,3 II 3,0 4,4 60,8 Ref1 3,2 7,7 19,6 I 1,7 4,6 34,3 Ref2 2,2 6,3 19,3 I 1,3 4,8 28,0 Tilstandsklassifisering (02:2013-rev.2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sedimentene Nivåene av kobber på stasjonene er presentert i Tabell 4. Kobbernivåene var lave i alle undersøkte sedimenter (klasse I). Tabell 4. Sedimentanalyser. Kobber (Cu), i mg/kg TS, Kalvhylla St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 2,8 I C2 10,1 I C3 9,2 I C4 5,4 I C5 4,5 I C6 9,9 I Ref1 6,9 I Ref2 5,5 I ia = ikke analysert Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 20

21 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 305 (C1) til 1794 (Ref1) og antall arter fra 6 (C1 og C4) til 117 (Ref2). På C1 og C4 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse IV "Dårlig". På C5 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, klasse III "Moderat", på C2, C3 og Ref1 klasse II "God" og på C6 og Ref2 klasse I "Svært god". En samlet klassifisering for stasjonene C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga tilstandsklasse III. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ujevn på C4 med indeks 0,09 og jevnere på de andre stasjonene med indekser mellom 0,52 og 0,79. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Kalvhylla Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individer Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,14 4,2 0,334 5,82 12,7 0,263 0,24 4,81 0,52 C ,22 29,1 0,708 9,91 21,5 0,728 0,71 2,81 0,71 C ,88 27,0 0,710 10,26 21,3 0,718 0,76 2,84 0,64 C ,18 2,6 0,325 6,33 14,1 0,229 0,36 4,45 0,09 C ,65 13,2 0,463 7,37 11,8 0,450 0,40 4,83 0,62 C ,88 34,0 0,775 11,43 23,8 0,806 0,73 2,10 0,79 Cref ,81 27,9 0,746 10,03 21,7 0,727 0,90 2,37 0,61 Cref ,91 36,8 0,810 10,68 27,1 0,836 0,88 1,72 0,76 Samlet klassifisering for overgangssonen. C1, C2, C6 (ekstra stasjon) og Cref er ikke med. C3, C4, C ,24 14,26 0,499 7,99 15,73 0,466 0,56 3,56 0,53 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig ASC vurdering av bunndyrsamfunnet på C1 innenfor AZE Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunnsamfunnet på stasjonen innenfor AZE (C1 og C4) oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På C1 innenfor AZE ble det funnet tre arter med mer enn 100 individer per m 2. En av disse var forurensningsindikator. Følgelig ble ASC-kravet innfridd for denne stasjonen. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 21

22 På C4 innenfor AZE var det bare en art med mer enn 100 individer per m 2. Følgelig ble ASCkravet ikke innfridd for denne stasjonen. Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på stasjon C1 og C4 innenforaze, Kalvhylla Stasjon Taksa Antall per 0,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* C1 Ophryotrocha sp IV Capitella capitata V Scolelepis vulgaris Ik C4 Ophryotrocha sp IV *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent økologisk gruppe NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet på stasjonen i anleggssonen (C1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 7 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 8. Bløtbunnsamfunnet på C1 ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for miljøtilstand 2 er tilstedeværelse 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Tabell 7. NS 9410:2016 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet i anleggssonen C1. Kalvhylla, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa - % Miljøtilstand - NS 9410 C1 Kalvhylla 6 Ophryotrocha sp Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1, C4 og C5 hadde utpreget lavt startpunkt og indikerer faunaforstyrrelse. Kurvene for C2, C3 og C6 hadde høye startpunkter og disse ga ingen klare indikasjoner på faunatilstanden. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 22

23 Ant. arter , Ant. ind C1 C6 C5 C4 C3 C2 Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Kalvhylla, 2018 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusteranalysen viste to hovedgrupper av stasjoner. Stasjonene C2, C3 og C6, i den ene gruppen, var mer enn 65 % lik hverandre. I den andre gruppen var C1 og C4 55 % lik hverandre mens C5 var 32 % lik de to andre stasjonene. De to gruppene av stasjoner var bare 10 % lik i faunasammensetningen. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Kalvhylla, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 23

24 På C1 og C4 dominerte den opportunistiske børstemarken Ophryotrocha sp. med hhv. 78 og 98 % av individene. På disse stasjonene ble også forurensningsindikatoren Capitella capitata registrert, men med få individ på C4. På C2 og C3 dominerte den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis med hhv. 27 og 32 % av individene. De andre artene på de to stasjonene var hovedsakelig nøytrale og tolerante arter. På C5 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 45 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av tolerante og opportunistiske arter. På C6 dominerte børstemarkgruppen Arabellidae indet. (uten kjent EG) med 11 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På Cref1 dominerte den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii med 42 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På Cref2 dominerte den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis med 17 % av individene. De andre dominante artene på denne stasjonen var en blanding av nøytrale og tolerante arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de mest dominante artene på C2, C3, C6, Cref1 og Cref2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 24

25 Tabell 8. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Kalvhylla, C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Ophryotrocha sp % IV Heteromastus filiformis % IV Capitella capitata % V Paramphinome jeffreysii % III Scolelepis vulgaris % Ik Abra nitida % III Heteromastus filiformis 2 99 % IV Siboglinum sp % Ik Chone sp % I Chirimia biceps % II Parexogone hebes % I Yoldiella lucida % II Arabellidae indet % Ik Thyasira equalis % III Thyasira sarsii % IV Kelliella miliaris % III C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Ophryotrocha sp % IV Paramphinome jeffreysii % III Lacuna vincta 8 99 % Ik Abra nitida % III Heteromastus filiformis 2 99 % IV Kelliella miliaris % III Capitella capitata % V Yoldiella lucida % II Caprellidae indet % Ik Arabellidae indet % Ik Pholoe assimilis % III Eriopisa elongata % II Chirimia biceps % II Thyasira equalis % III Yoldiella nana % III C5 Ant. Kum. EG C6 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Arabellidae indet % Ik Ophryotrocha sp % IV Paramphinome jeffreysii % III Scolelepis vulgaris % Ik Heteromastus filiformis % IV Thyasira sarsii % IV Abra nitida % III Paramphinome jeffreysii % III Yoldiella lucida % II Heteromastus filiformis % IV Galathowenia fragilis % I Thyasiridae indet % Ik Chirimia biceps % II Chaetozone sp % III Kelliella miliaris % III Pholoe baltica 5 93 % III Myriochele olgae % Ik Scoloplos sp % Ik Thyasira equalis % III Cref1 Ant. Kum. EG Cref2 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Galathowenia fragilis % I Spiochaetopterus typicus % IV Myriochele olgae % Ik Kelliella miliaris % III Owenia sp % II Thyasira equalis % III Paramphinome jeffreysii % III Caudofoveata indet % II Siboglinum sp % Ik Abra nitida % III Caudofoveata indet % II Heteromastus filiformis % IV Mendicula ferruginosa % Ik Arabellidae indet % Ik Abra nitida % III Yoldiella lucida % II Glyphanostomum pallescens % Ik Pholoe assimilis % II Adontorhina similis % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 25

26 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning og konklusjon Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen ved lokaliteten Kalvhylla i 2018 kan sammenholdes som følger: TOM- og TN-nivåene var lave. Det samme var C/N-forholdet, med unntak av stasjon C1 der det var høyt. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra C1 og C4 i anleggssonen (tilstandsklasse III) og generelt lave på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse I og II). Kobbernivåene var lave i alle undersøkte sedimenter (klasse I). Sedimentene var grovtil moderat finkornet. Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse IV "Dårlig" for bløtbunnsamfunnet på C1 og C4. På C5 viste indeksene klasse III "Moderat", på C2, C3 og Cref1 klasse II "God" og på C6 og Cref2 kalsse I "Svært god". Den samlete klassifiseringen for stasjonene C3, C4, C5 og C6 i overgangssonen ga tilstandsklasse III. En 9410:2016 vurdering av bløtbunnsamfunnet på C1 ga miljøtilstand 2 "God". ASC kravet om to eller flere ikke-indikatorarter med mer enn 100 individer per m 2 innenfor AZE ble innfridd for C1, men ikke for C Konklusjon Det ble påvist belastningseffekter i sediment og bløtbunnsamfunn i anleggssonen. TOC lå i klasse III på C1 og C4 og bløtbunnssamfunnet var forstyrret (økologisk tilstandsklasse IV) på disse stasjonene. De øvrige sedimentene i undersøkelsen var ikke belastet med organisk karbon (klasse I og II). Likevel ga økologisk klassifisering klasse III for samfunnet på C5. På de fem andre stasjonene lå faunaen i klasse I og II. Forurensningsindikatoren Capitella capitata var dominant på C5 og blant de mest dominante på C1 og C4, men med færre individ. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på de andre stasjonene. Ettersom den samlete klassifiseringen av stasjonene i overgangssonen (C3, C4 og C5) ga tilstandsklasse III, skal C-undersøkelse på lokaliteten utføres ved hver annen produksjonssyklus (jfr. kapt. 8.7 i NS 9410:2016). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 26

27 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. og K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 27

28 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forsmåellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 28

29 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en en-toppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 der n = antall arter sammenlignet X ki = X ( X ki ki X X antall individ av art k i prøve nr. i X Må = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) kj kj ) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye ASC-C undersøkelse Kalvhylla, Akvaplan-niva AS Rapport nr ASC KALVHYLLA AQUA KOMPETANSE AS 29