MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Steinsflesa i Leka kommune, Nord-Trøndelag, mai 2015.

Transkript

1 MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Steinsflesa i Leka kommune, Nord-Trøndelag, mai Bildet viser undersøkelsesområdet nordvest for Leka. I sør ser man Vikna og Nærøy med Follafjorden som strekker seg innover, og i nordøst har man Bindal kommune. Undersøkelsesområdet ved Steinsflesa er innrammet. Kartkilde: Olex AS. Forfattere: Vidar Strøm (Oppdrettsbiolog, Aqua Kompetanse AS) Linda Hagen (Oseanograf, Aqua Kompetanse AS)

2 Aqua Kompetanse AS Aqua Kompetanse AS, Strandaveien, Lauvsnes, 7770 Flatanger Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger Kontoradresse : Strandaveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Steinsflesa i Leka kommune, Nord-Trøndelag, mai Forfatter(e): Vidar Strøm, Linda Hagen Feltdato: Antall sider og bilag: 44 totalt Prosjektleder: Vidar Strøm Prosjektnummer: C Oppdragsgiver: Marine Harvest region nord Evt. oppdragsgivers ref.: Are Andreassen Moe Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Undersøkelsen viste noe forhøyede verdier av TOC (organisk karbon) i nærsone og fjernsone. Fosfornivåene var lave, det samme gjaldt sink. Kobbernivåene var lave i nær- og overgangssone, mens nivået var lett forhøyet i fjernsonen. Bunndyrundersøkelsen viste gode forhold i alle tre undersøkte påvirkningssoner.

3 MOM C-undersøkelse ved lokaliteten Steinsflesa mai 2015 Informasjon oppdragsgiver: Rapport tittel: MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Steinsflesa i Leka kommune, Nord-Trøndelag, mai 2015 Rapport-nummer: C Lokalitetens navn: Steinsflesa Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: N Ø Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Leka MTB-tillatelse: 7020 tonn Driftsleder: Tor Arne Pettersen Dato undersøkelse: 12. mai, 2015 Dato rapport: Oppdragsgiver: Marine Harvest nord v/ Are Andreassen Moe Stasjoner Stein 1 Stein 2 Stein 3 Parametre (nærsone) (overgangssone) (fjernsone) GPS (prøvestasjoner): 65º08.920N 11º31.092Ø 65º08.102N 11º31.499Ø 65º08.051N 11º32.642Ø Kjemi: ph/eh/sulfid Antall arter (S) Antall ind. (N) Ant. taxa (ASC) - NQI1 0,77 TK II 0,77 TK II Shann.Wien. (H`) 4,53 TK II 4,00 TK II Hurl.ind.(ES n=100) 35,3 TK I 25,6 TK II J, Jevnhet (0-1): 0,76 0,77 ISI 10,59 TK I 11,08 TK I Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) NSI 23,67 TK II 24,67 TK II DI 0,49 0,31 AMBI 2,27 1,62 neqr 0,787 0,767 MOM-tilstand: 1, Meget god Normal. TOC (mg/g): 28,2 25,0 27,1 TOC TOC, tilst.klasse: III, Mindre god II, God III, Mindre god

4 Cu (mg/kg) 7,1 18,8 45,3 Cu, tilst.klasse: I, Bakgrunn I, Bakgrunn II, God Elementer Resultater + tilstandsklasse P (g/kg): P, kommentar: Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: 1,06 Lavt 19,9 I, Bakgrunn 1,37 Lavt 41,6 I, Bakgrunn 1,39 Lavt 60,4 I, Bakgrunn Oksygen Målt verdi (%): 94 % O 2, tilst.klasse: Ansvarlig feltarbeid / Kai-Erling Staven Signatur:

5 Sammendrag: Innledning Materiale og metoder Undersøkelsesområdet og stasjonsplassering Innsamling, opparbeiding, og metoder Hydrografi Sediment Bunndyr Produksjonsdata fra anlegget Resultat Hydrografisk måling Bunndyr og kjemiske analyser Oppsummering Referanser... 9 Vedlegg A: Akvaplan-niva rapport... 2 Forord Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Kvantitative bunndyrsanalyser Resultater Geokjemiske analyser... 5

6 2.1.1 TOC og kornfordeling Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Stein Kvantitative bunndyrsanalyser på Stein 2 og Stein Sammenfattende vurderinger Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport Vedlegg B: B1 og B2-skjema... 25

7 1 Innledning Denne rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Steinsflesa i Nord-Trøndelag fylke. Lokaliteten tilhører Marine Harvest region nord. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS den 12. mai, Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokalitetene. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). 2 Materiale og metoder 2.1 Undersøkelsesområdet og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger nordvest av øya Leka i Nord-Trøndelag (se figurene ). Det er mye åpent hav rundt lokaliteten, med kun Steinsflesene som skjermer like vest for lokaliteten. Dybden varierer fra rundt 200 meter i nærsonen ved anlegget, til over 350 meter i fjernsonen. Selve anlegget ligger over skrånende bunn. Nærsonestasjonen er lagt like innenfor anleggsramma, overgangssonestasjonen er lagt 320 meter østenfor ramma, mens fjernsonestasjonen ligger 1,2 km østenfor anleggsramma. Stasjonenes plassering er bestemt på basis av bunntopografi og avstand til anlegg. Stasjonene vil fungere som framtidige overvåkingspunkter for oppfølgende MOM C-undersøkelser ved lokaliteten. Aqua Kompetanse AS 3

8 Figur 2.1. Oversiktsbilde over undersøkelsesområdet og omkringliggende områder ved Steinsflesa (innrammet). Kartkilde: Olex AS. Figur 2.2. Anleggsramme og stasjoner ved anlegget Steinsflesa. Kartkilde: Olex AS.

9 2.2 Innsamling, opparbeiding, og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort fra arbeidsbåten til Marine Harvest Norway den 12. mai, Undersøkelsen ble gjennomført av Linda Hagen og Kai-Erling Staven fra Aqua Kompetanse AS Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Tabell 2.1 Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** god Svært dårlig 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/l er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Det ble målt nedover vannsøyla ved fjernstasjonen. Målingen ble foretatt 12. mai, Instrumentet som ble brukt var av typen CTD modell SD204 fra SAIV A/S i Bergen. Instrumentet måler hvert 2. sekund når det hales opp gjennom vannsøyla. Aqua Kompetanse AS 5

10 2.2.2 Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen. For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. ph og Eh-måling Det ble målt ph-og redox (Eh)-verdier i sedimentet ved hver stasjon ved hjelp av et 2- kanals målemeter av typen HQ40D levert fra Hach Lange. Resultatene er gjengitt i feltskjemaene i vedlegg B Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0,1 m 2 ) ihht metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, se Akvaplan-niva rapporten i vedlegg A til denne rapporten. 2.3 Produksjonsdata fra anlegget Denne undersøkelsen ble tatt som en referanseundersøkelse, og det var derfor ingen produksjon ved denne lokaliteten på dette tidspunktet.

11 3 Resultat 3.1 Hydrografisk måling File name: SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 603, AP987,83 Data displayed from: 10:41:01-12.May-15 (No. 48) To: 11:01:23-12.May-15 (No: 659) Temperature ( C) 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6, Up-cast selected Salinity 34,5 34,0 33,5 33,0 32,5 32,0 31,5 31,0 30,5 30,0 29, Decibars Figur 3.1 Sjøtemperatur ( C) og saltholdighet ( ) fra sjøoverflaten og ned til bunnen på 361 meters dybde ved fjernsonestasjon Stein 3. Målingen ble foretatt 12. mai, Sjøtemperaturen er 7,3 ºC i overflatevannet. Videre synker temperaturen gradvis med økende dybde. Ved 90 meters dyp er den sunket til 6,6 ºC. Videre nedover i dypet stiger den noe igjen. Bunnvannet holder 6,8 ºC. Saltholdigheten var 33,1 i overflatevannet. Nedover i dypet øker den sakte med økende dybde. I bunnvannet er den steget til 34,3. Aqua Kompetanse AS 7

12 File name: SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 603, AP987,83 Data displayed from: 10:41:01-12.May-15 (No. 48) To: 11:01:23-12.May-15 (No: 659) 11,0 Oxygen (mg/l) 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8, Up-cast selected Saturation (%) 115, Decibars 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85, Figur 3.2 Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra sjøoverflaten og ned til bunnen på 361 meters dybde ved fjernsonestasjon Stein 3. Målingen ble foretatt 12. mai, Oksygenkonsentrasjonen er 8,5 mg O2/liter i overflatevannet. Ved 100 meters dyp er den steget til 9,4 mg O2/liter. Bunnvannet har en konsentrasjon på 8,8 mg O2/liter, og en metning på 94 %. Omregnet til ml/liter, svarer dette til en konsentrasjon på 6,2 ml O2/liter. Dette gir tilstanden Meget god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i tabell Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se Akvaplan-niva rapporten i vedlegg A til denne rapporten. ph- og Eh, samt sensoriske registreringer Sedimentet fra alle 3 stasjoner hadde normale ph- og Eh-verdier. Det ble ikke funnet forsuret sediment. De sensoriske registreringene gav også gode tilstander i sedimentet. Se kopi av feltskjemaene i vedlegg B for mer utfyllende opplysninger.

13 4 Oppsummering Denne undersøkelsen viser gode forhold i de tre undersøkte påvirkningssonene til lokalitet Steinsflesa. Den hydrografiske undersøkelsen viste at hele vannsøyla holdt et høyt oksygennivå på undersøkelsestidspunktet. Bunnvannet i fjernsonen fikk tilstanden Meget god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. TOC-nivået var forhøyet i nærsonen og fjernsonen, og lett forhøyet i overgangssonen. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor. Sink- og kobbernivåene var lave ved alle undersøkte stasjoner, foruten kobbernivået i fjernsonen som var lett forhøyet. Bunndyrundersøkelsen viste uforstyrrede samfunn i alle de tre sonene. Dette gav tilstanden Meget god etter NS 9410-klassifiseringen i nærsonen, og tilstandsklasse II (God) i overgangssonen og i fjernsonen. 5 Referanser Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. Veileder fra Direktoratsgruppa. (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02:2013 Aqua Kompetanse AS 9

14 Vedlegg A: Akvaplan - niva rapport Aqua Kompetanse AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Steinflesa, 2015 Bløtbunn Akvaplan - niva AS Rapport :

15

16 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Steinflesa, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Steinflesa. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen, og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

17 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Kvantitative bunndyrsanalyser Resultater Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Stein Kvantitative bunndyrsanalyser på Stein 2 og Stein Sammenfattende vurderinger Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

18

19 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Steinflesa. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva

20 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Steinflesa, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Stein 1 (nærsone) Stein 2 (overgangssone) Type undersøkelse Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu.. Stein 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Steinflesa er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Steinflesa Stasjon Stein 1 Stein 2 Stein 3 Dyp (m) GPS N 65⁰ 08,092 Ø 11⁰ 31,092 N 65⁰ 08,102 Ø 11⁰ 31,499 N 65⁰ 08,051 Ø 11⁰ 32, Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

21 å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøven for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg 1.3 Bunndyr < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 1.3.2 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Stein 1 (nærsonen). Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Stein 2 og Stein 3 ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

23 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra Stein 1 og Stein 3 (tilstandsklasse III), og lett forhøyet på Stein 2 (klasse II) Sedimentet var grovkornet på Stein 1 med en pelittandel på 28,7 %. På Stein 2 og 3 var sedimentet mer finkornet med hhv. 66,2 og 85,6 % pelitt. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling (pelittandel= % <0,063mm). Steinflesa, St. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt Stein 1 15,4 28,2 III Mindre god 28,7 Stein 2 18,9 25,0 II God 66,2 Stein 3 24,5 27,1 III Mindre god 85,6 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor. Høyeste nivå ble funnet på Stein 3 (1390 mg/kg) og laveste på Stein 2 (1060 mg/kg). Sinkkonsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Kobbernivåene var lave på Stein 1 og 2 (klasse I), men lett forhøyet på Stein 3 (tilstandsklasse II). Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS. Steinflesa, St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu Stein ,9 I Bakgrunn 7,1 I Bakgrunn Stein ,6 I Bakgrunn 18,8 I Bakgrunn Stein ,4 I Bakgrunn 45,3 II God 2.2 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Stein 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bløtbunnsamfunnet var arts- og individrikt med mange rørbyggende børstemark. Alle vanlige bunndyrgrupper var representert. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer eller andre belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. NS 9410 klassifisering ga miljøtilstand 1 (meget god). C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taxa og forekomster av bunndyr på stasjon Stein 1, Steinflesa Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard-klassifisering (NS 9410). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig, 0 = ikke registrert. Gruppe Taxa Forekomst Polychaeta Cirratulidae indet. XX Spionidae indet. XXX Prionospio indet. XX Brada sp. X Sthenelais sp X Glycera sp. XX Paramphinome jeffreysii XX Nothria sp. X Maldanidae indet. XXX Terebellidae indet. XXX Pectinaria sp. X Siboglinidae indet. XX Crustacea Amphipoda indet. XXX Copepoda indet. XX Mollusca Scaphopoda indet. XX Philine sp. X Bivalvia indet. XXX Caudofoveata indet. X Echinodermata Ophiuroidea indet. X Varia Ochnesoma steenstrupii X Golfingia sp. XX Sipunculida indet. X Nemertini indet. X Nematoda indet X Ant. arter Flere arter er registrert i samme taksa 37 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand Kvantitative bunndyrsanalyser på Stein 2 og Stein Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 6. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. På Stein 2 ble det registrert 696 individer fordelt på 83 arter. På Stein 3 ble det funnet 461 individer og 49 arter. De fleste faunaindekser, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II for begge bløtbunnsamfunnene. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Individfordelingene var generelt sett gode med jevnhetsindekser på 0,76 (Stein 2) og 0,77 (Stein 3). Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Steinflesa Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Stein ,53 35,3 0,77 10,59 23,67 0,787 0,49 2,27 0,76 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

25 Stein ,00 25,6 0,77 11,08 24,67 0,767 0,31 1,62 0,77 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskriv else av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y - aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og stre kker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde moderat høye startpunkter på y - aksen. Stein 2 startet noe høyere enn kurven for Stein 3, men ingen av kurvene strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ingen faunaforstyrrelse r på noen av stasjonene Ant. arter Stasjon Stein 2 2 Stein Ant. ind ,3 1 0 Figur 1. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Steinflesa 2015 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts - og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bun ndyrssamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på Stein 2 og Stein 3 var 60 % lik (40 % ulik) med hensyn til arts - og individfordeling. C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan - niva AS Rapport nr

26 Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Steinflesa, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På Stein 2 var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii (EG III) mest tallrik, men utgjorde kun 28 % av individene på stasjonen. Ellers var det en relativt rik forekomst av den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (EG IV). Flesteparten av de andre artene blant topp ti var enten sensitive (EG I) eller nøytrale (EG II). På Stein 3 lå den sensitive Ochnesoma steenstrupii (Sipunculidae) øverst blant topp-ti med 15 % av individmengden. Her var det ellers flest nøytrale og sensitive arter, men også forekomster av opportunistiske og tolerante taksa (H. filiformis og P. jeffreysii). Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av disse to stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Steinflesa ik = ikke kjent gruppe. Stein 2 (overgangssone) Ant. Kum. EG Stein 3 (fjernsone) Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Onchnesoma steenstrupii % I Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Maldanidae indet % II Caudofoveata indet % II Paramphinome jeffreysii % III Maldanidae indet % II Heteromastus filiformis % VI Pterolysippe vanelli % I Abra nitida % III Eudorella sp % I Siboglinidae indet % I Amphilepis norvegica % II Caudofoveata indet % II Diplocirrus glaucus % II Yoldiella lucida % II Paradiopatra quadricuspis % I Paradiopatra quadricuspis %! *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

27 3 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra bløtbunnsundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Steinflesa 2015 kan sammenholdes som følger: TOC-nivået (organisk karbon) var forhøyet i sediment fra nærsonen og fjernsonen (tilstandsklasse III), og lett forhøyet i overgangssonen (klasse II). Nivået i fjernsonen lå like over grenseverdien for klasse II. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor. Sinkkonsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Kobbernivåene var lave i nærsonen og overgangssonen (klasse I), men lett forhøyet i sediment fra fjernsonen (tilstandsklasse II). Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var uforstyrret. Samfunnet var arts- og individrikt uten forurensningsindikatorer eller andre belastningseffekter. NS 9410 klassifisering ga miljøtilstand 1 (meget god). Bløtbunnsamfunnene i overgangssonen og fjernsonen var også uforstyrret med faunaindekser, inkludert neqr, i økologisk klasse II. C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410, Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

29 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

31 NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abg står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetslement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 Statistikk resultater Steinflesa 2015: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Stein 2 Stein 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Stein 2_01 Stein 2_02 Stein 3_01 Stein 3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 4,6 4,5 4,2 3,8 Pielou 0,78 0,74 0,80 0,73 ES SN 2,31 2,37 2,12 2,16 ISI ,71 10,46 11,13 11,03 AMBI 2,159 2,373 1,957 1,285 NQI1 0,77 0,76 0,74 0,80 NSI 23,8 23,5 24,1 25,3 DI 0,444 0,534 0,298 0,327 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Stein 2 Stein 3 Shannon-Wiener: 4,53 4,00 Pielou 0,76 0,77 ES100 35,3 25,6 SN 2,34 2,14 ISI ,59 11,08 AMBI 2,27 1,62 NQI1 0,77 0,77 NSI 23,67 24,67 DI 0,49 0,31 Normalisert EQR Stein 2 Stein 3 Shannon-Wiener: 0,770 0,711 ES100 0,816 0,701 ISI ,858 0,887 NQI1 0,742 0,749 NSI 0,747 0,787 DI 0,462 0,618 Tilstandsklasse neqr 0,732 0,742 Tilstandsklasse neqr - DI 0,787 0,767 Geometriske klasser int. Stein 2 Stein , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

33 Artsliste Steinsflesa C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Stein 2 FORAMINIFERA PORIFERA Foraminifera indet NEMERTINI Porifera indet NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp Onchnesoma steenstrupii Levinsenia gracilis Aricidea catherinae Paradoneis sp. 2 2 Laonice sarsi 2 2 Prionospio cirrifera Prionospio dubia 1 1 Prionospio multibranchiata 2 2 Scolelepis sp. 1 1 Spiophanes kroyeri Spiochaetopterus bergensis Aphelochaeta sp Chaetozone sp. 1 1 Capitella capitata 1 1 Heteromastus filiformis Rhodine loveni 5 5 Microclymene acirrata Clymenura borealis Euclymene lindrothi 1 1 Maldanidae indet C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Opheliida Ophelina sp Phyllodocida Pholoe baltica 1 1 Pholoe pallida 2 2 Exogone verugera Syllis cornuta 1 1 Ceratocephale loveni 3 3 Glycera capitata 1 1 Goniada maculata Nephtys ciliata 1 1 Nephtys paradoxa Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Paradiopatra quadricuspis Augeneria tentaculata Lumbrineris cingulata Drilonereis filum 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

35 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Oweniida Myrioglobula malmgreni Galathowenia fragilis 1 1 Flabelligerida Brada villosa 1 1 Diplocirrus glaucus Terebellida Pectinaria belgica Amythasides macroglossus 1 1 Pterolysippe vanelli Melinna cristata 2 2 Melythasides laubieri Sabellides octocirrata 1 1 Amaeana trilobata Polycirrus sp. 2 2 Streblosoma intestinale Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp. 3 3 Jasmineira candela Siboglinidae indet. 2 2 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Eudorella sp Leucon sp. 1 1 Campylaspis sp. 1 1 Diastyloides serratus Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Idunella aequicornis Eriopisa elongata Nicippe tumida 1 1 Harpinia sp. 1 1 Leptophoxus falcatus 1 1 Gammaridea indet. 1 1 Decapoda Calocarides coronatus 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Crustacea indet. juv. 1 1 Caudofoveata indet Prosobranchia Heterogastropoda Haliella stenostoma 1 1 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula 2 2 Ennucula corticata Yoldiella lucida C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

36 Scaphopoda Veneroida Adontorhina similis Mendicula ferruginosa 1 1 Thyasira equalis Thyasira obsoleta Parvicardium minimum 1 1 Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Cuspidaria rostrata 1 1 Dentaliida Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

37 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum BRYOZOA Antalis sp. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Amphilepis norvegica Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis 2 2 Spatangoida indet. juv. 2 2 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 716 Stasjonsnr.: Stein 3 FORAMINIFERA PORIFERA Foraminifera indet NEMERTINI Porifera indet NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet. 2 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp. 1 1 Onchnesoma steenstrupii Phylo norvegicus Levinsenia gracilis Aricidea catherinae Laonice sarsi Prionospio cirrifera 1 1 Prionospio dubia 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata 1 1 Spiophanes kroyeri 1 1 Heteromastus filiformis C undersøkelse Steinflesa 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr