Kombinert B- og C- resipientundersøkelse og utslippsberegninger for LerøyVest avd Sagen og Sagen 2

Transkript

1 Lerøy Vest AS Kombinert B- og C- resipientundersøkelse og utslippsberegninger for LerøyVest avd Sagen og Sagen 2 Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Kombinert B- og C-resipientundersøkelse og utslippsberegninger for LerøyVest avd Sagen og Sagen 2. Forfatter(e) / Author(s) Trine Dale Gjermund Bahr Hans-Petter Mannvik Astrid Harendza Åse Åtland Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 25 sider + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Lerøy Vest AS, 5396 Bekkjarvik Oppdragsg. referanse / Client s reference Sigfrid Tangen Sammendrag / Summary Akvaplan-niva/NIVA har gjennomført miljøundersøkelser på Lerøy Vest avdeling Sagen og Sagen 2. I tillegg har det vært tatt vannprøver for å kontrollere Lerøy Vest avdeling Sagen sitt utslipp i forhold til utslippstillatelsen som foreligger. Utløpet fra settefiskanlegget Lerøy Vest avdeling Sagen og det semi-lukkede anlegget Sagen 2 ligger begge innenfor et område på ca 150x150 meter. Det er foretatt en B-undersøkelse rundt Sagen 2. Det er videre foretatt en C- undersøkelse hvor stasjonen i nærsonen ligger ved utløpet til Lerøy Vest avdeling Sagen, mens stasjonene ute i resipienten vil være representative for både settefiskalegget Lerøy Vest avd Sagen og det semi-lukkede anlegget Sagen 2. B-undersøkelsen viste at Sagen 2 hadde lokalitetstilstand 1-«meget god». I C-undersøkelsen på Lerøy Vest avdeling Sagen ble det påvist belastningseffekter i sedimenter og bløtbunnsamfunn i nærsonen (St 1), mens det ikke ble påvist effekter i overgangs (St 2)- og fjernsonen (St 3). Oksygenmetningen var meget god i hele vannsøylen på St 1 ( %) og går fra 120 % i overflaten til 80 % og 60 % ved bunnen på henholdsvis St 2 og St 3. Beregningene viser at utslippet er langt lavere enn den foreliggende utslippstillatelsen på tidspunktet for denne undersøkelsen. Det var imidlertid relativ lavt vannforbruk og lav biomasse på dette tidspunktet. Ved full biomasse/utfôring og max vannforbruk alle årets 365 dager vil en kunne komme over begrensingene i utslippstillatelsen for TOC, men fortsatt være innenfor for N og P. Prosjektleder/Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Trine Dale Gjermund Bahr 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Faglig program B-undersøkelser Faglig program C-undersøkelser Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Redoks- og ph målinger Bunndyr Utslippsberegninger RESULTATER Resultater fra B-undersøkelsen Resultater fra C-undersøkelsen Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Resultater fra utslippsberegninger DISKUSJON OG SAMMENFATTENDE VURDERINGER B-undersøkelsen C-undersøkelsen Sammenfattende vurderinger REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøvene Vedlegg 3 Olex kart Vedlegg 4 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 5 Statistikk resultater Sagen, 2016: Vedlegg 6 Analysebeviser C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

6 Forord Akvaplan-niva og NIVA har i felleskap gjennomført miljøundersøkelser på Sagen 2 og Lerøy Vest avdeling Sagen. I tillegg har det vært tatt vannprøver for å kontrollere Lerøy Vest avdeling Sagen sitt utslipp i forhold til utslippstillatelsen som foreligger med begrensninger på utslipp av total nitrogen, total fosfor og organisk materiale målt som TOC. Oppdragsgiver er Lerøy Vest AS. Utløpet til settefiskanlegget Lerøy Vest avdeling Sagen og det semi-lukkede anlegget Sagen 2 ligger begge innenfor et område på ca 150x150 meter. Det er foretatt en B-undersøkelse rundt det semi-lukkede anlegget. Det er videre foretatt en C-undersøkelse hvor stasjonen i nærsonen er knyttet til utløpet fra settefiskanlegget, mens stasjonene ute i resipienten vil være representative for både settefiskalegget Lerøy Vest avd Sagen og det semi-lukkede anlegget Sagen 2. Detaljert beskrivelse av lokalitetene er i kapittel 2. Følgende personer har deltatt: Trine Dale NIVA Prosjektleder, feltarbeid, rapport B-undersøkelse og sammenstilling. Gjermund Bahr Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport C-undesøkelse, Ks sammenstilling Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyranalyser. Ks rapport C-undersøkelsen Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. C-undersøkelsen Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). C-undersøkelsen Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). C-undersøkelsen Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport C-undersøkelsen. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. C-undersøkelsen Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. C-undersøkelsen Astrid Harendza Akvaplan-niva Rapport. B-undersøkelsen Åse Åtland NIVA Utslippsberegninger Vi vil takke Lerøy Vest AS ved Sigfrid Tangen for godt samarbeid. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Akkreditert virksomhet: Analysene i C- undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Analyser av vannprøver for utslippsberegninger er utført av NIVA. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC NIVA er akkreditert av Norsk Akkreditering for kjemisk analyse. TEST 009 Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av P-total, kobber og sink. Bergen, Trine Dale Prosjektleder C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

8 Oppsummering av B-undersøkelsen ved Sagen 2 Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse Sagen 2 Rapportnummer Lokalitetsnavn: Sagen 2 (s): Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N E Fylke: Hordaland Kommune: Samnanger MTB-tillatelse: 780 t Driftsleder: Ulf Thorsvik Oppdragsgiver: Lerøy Vest Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks satt ut i oktober 2015 Biomasse ved undersøkelse: 0 t Utfôret mengde: 47 t (i 2016) Produsert mengde: 59 t (i 2016) Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: X Oppfølgende X undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: X Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I. Fauna: 0,3 Gr. I. Fauna: A Gr. II. ph/eh: 1,0 Gr. II. ph/eh: 1 Gr.I II. Sensorikk: 0,8 Gr.III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 0,94 GR. II+ III: 1 Dato feltarbeid: Dato rapport: Lokalitetstilstand (NS 9410): 1 Ansvarlig feltarbeid: Trine Dale Signatur: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Oppsummering av C-undersøkelsen ved LerøyVest avd Sagen Informasjon oppdragsgiver Tittel: C-undersøkelse Lerøy Vest avd Sagen Rapportnummer (s): Lokalitetsnavn: Lerøy Vest avd Sagen Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N E Fylke: Hordaland Kommune: Samnanger MTB-tillatelse: 250 t (30 t rognkjeks) Driftsleder: Ulf Thorsvik Oppdragsgiver: Lerøy Vest Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Rognkjeks satt ut i juli Biomasse ved undersøkelse: 0,6 t Utfôret mengde: 0,107 t (i 2016) Produsert mengde: 0,105 t (i 2016) Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: X Oppfølgende X undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Resultat fra C undersøkelse / NS 9410 (2007) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna St 1 (nærsone) Tilstandsklasse V, Fauna St 1 Tilstandsklasse V, "Svært dårlig" (nærsone) "Svært dårlig" Fauna St 2 (overgangssone) Tilstandsklasse II "God" Fauna St 2 (overgangssone) Tilstandsklasse II "God" Fauna St 3 (fjernsone) Tilstandsklasse II "God" Fauna St 3 (fjernsone) Tilstandsklasse II "God" Dato feltarbeid: Dato rapport: TOC: Klasse I og II Zn, Cu: klasse I Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) Tot-P: lav ph/eh: lite belastet O2: God metning. Ansvarlig feltarbeid: Gjermund Bahr Signatur: C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Settefiskanlegget Lerøy Vest avd Sagen (i det videre kalt Sagen) og det semi-lukkede sjøanlegget Sagen 2 ligger begge i Samnanger kommune i Hordaland. Anleggene ligger ved et av utløpene til Sagavatnet. Utløpet fra Sagen og sjøanlegget Sagen 2 ligger like ved hverandre, begge innenfor et område på ca 150x150 m. Sagen har tillatelse for produksjon av settefisk av laks, ørret og rognkjeks. Tillatelsen gjelder inntil 250 tonn biomasse per år, inkludert inntil 30 tonn rognkjeks. I utslippsløyvet er det satt grenser for samlede årlige utslipp av total nitrogen, total fosfor og organisk materiale målt som TOC. Det skal i henhold til utslippsløyvet utføres jevnlige målinger for/og utregninger av utslipp til vann. Utslippsløyvet sier videre at skal følges opp med enkel miljøgransking hver andre (fjerde) år, og at tilstanden i resipienten må kartlegges og klassifiseres minst hver 5 år. For å oppfylle kravet i utslippsløyvet er det gjennomført en C-undersøkelse i resipienten. Vi ble også bedt om å gjøre analyser av avløpsvann med tilhørende beregning av utslipp til sjø. Det ble i 2014 søkt om å legge om produksjonen i settefiskeanlegget fra laks og ørret til en mindre mengde regnbueørret og rognkjeks, og en endring i utslippsløyvet ble gitt. Beregningene er kun gjort for nåværende produksjon av rognkjeks. På Sagen 2 ble det gjennomført en standard B-undersøkelse, og denne inngår i selskapets lovpålagte miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Figur 1. Oversiktskart over område. Oppdrettsanleggene er markert med lokalitetsnummer og navn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 1.2 Drift Det har vært to utsett med laks på Sagen 2. Det første var fra mai 2015 til september Det andre var i oktober På tidspunktet for denne undersøkelsen var man i ferd med å tømme anlegget for fisk. På settefiskanlegget var det på tidspunktet for undersøkelsen rognkjeks som var satt ut i juli Tidligere undersøkelser På Sagen 2 har det vært gjennomført en B-undersøkelse tidligere og denne ble gjort i mai 2014 ca ett år forut for første utsett (lokalitetstilstand 1, Resipientanalyse AS, Rapport ). På settefiskanlegget Sagen ble det gjort en kombinert B- og C undersøkelse ved utløpet og i omliggende resipient i mars B undersøkelsen gav lokalitetstilstand 1 (Rådgivende Biologer, Rapport ). C-undersøkelsen viste tydelig at området tidligere har vært tilført mye sagflis, og stasjonen nærmest avløpet (kalt C1) ble plassert i SFTs tilstandsklasse IV = dårlig (Tveranger m. fl., 2009). Stasjon C 2 og C 3 som ligger lenger ute i resipienten fikk henholdsvis tilstandsklasse I-«meget god» og II-«god» noe som tilsa gode miljøforhold i Trengereidfjorden utenfor det området som var påvirket av sagbruksvirksomhet (Tveranger m. fl., 2009). I forbindelse med undersøkelsen i 2009 ble det også gjort en modellering av avløpet kombinert med målinger av næringssalter i overflaten. Modelleringen viste at ved utslipp av maksimal (37,8 m³/min) og middel vannmengde (13,5 m³/min) ved midlere strømhastighet, ville avløpsvannet ha gjennomslag til overflaten. En km fra utslippet ville imidlertid avløpsvannet være fortynnet henholdsvis vel 125 og ca 130 ganger. Næringssalt målingene støttet dette. Det var i praksis ikke noen forskjell mellom prøvestedene, og nivåene av samtlige analyserte næringssalter var lave selv på prøvestedet nærmest avløpet hvor det var gjennomslag til overflaten. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

12 2 Materiale og metode 2.1 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Utslippet fra Sagen ligger ytterst i Trengereidfjorden og munner ut på rundt 10 m dyp ca 40 m fra land. Frem til 1960 årene ble det drevet Sagbruk i bukta der anlegget nå ligger, og avløpet fra anlegget drenerer til et område som tidligere har mottatt store mengder sagflis. Fra avløpet skrår det relativt bratt østover og ned til over 250 m dyp midt i fjorden. Det semi-lukkede anlegget Sagen 2 ligger nord for utløpet til settfiskanlegget. Like sør for anleggene går Trengereidfjorden over i den store og dype Samnangerfjorden som er over 350 m dyp vel en km sør for anleggene. Mot sør-sørvest er Samnangerfjorden selv forbundet med store og dype fjordsystemer (Fusafjorden og Bjørnafjorden). Hovedterskelen inn til fjordområdet er ca 190 meter dyp og ligger i overgangen mellom Fusafjorden og Bjørnafjorden. De gode dybdeforholdene i resipienten utenfor anleggene og den åpne forbindelsen mot sør - sørvest, medfører gode utskiftingsforhold og bidrar til en høy resipientkapasitet i fjorden (jf. figur 2). Lokaliteten ligger i vannforekomsten Ytre Samnangerfjorden som har god økologisk tilstand. For C-undersøkelsen ble det valgt å bruke de samme stasjonene som ble brukt i undersøkelsen i 2009 (Tveranger m. fl., 2009). Stasjon C1-C3 i Tveranger m. fl., (2009), tilsvarer St 1-3 i vår undersøkelse. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater for C-undersøkelsen er gitt i Tabell. For B-undersøkelsen ble stasjonene fordelt rundt anleggets perimeter. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i tabell 3. Stasjonsplasseringene er vist i Figur. Tabell 1. Stasjonsdyp og -koordinater, C-undersøkelse Sagen, mars Stasjon Dyp (m) GPS 60 02, , , , ,911 Tabell 2. Stasjonsdyp og koordinater, B-undersøkelse Sagen 2, mars 2016 Stasjon Dyp GPS 60 20, , , , , , , , , , , , , , , ,641 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 2. Stasjonskart C-undersøkelse, Sagen mars Figur 3. Stasjonskart B-undersøkelse, Sagen 2 mars Faglig program B-undersøkelser B-undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm2). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametre; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Det skal tas minst C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

14 ti grabbhogg, og det er samlet gjennomsnitt for alle forholdene som fastsetter tilstanden på lokaliteten. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres det videre overvåkningsnivået (se tabell 4). Tabell 3. Frekvens for B-undersøkelse på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand) Lokalitetstilstand ved maksimal organisk belastning 1-meget god 2-god Overvåkningsfrekvens for B-undersøkelse Ved neste maksimale belastning. Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3-dårlig 4-meget dårlig Før utsett Dersom undersøkelse før utsett gir: - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning; - tilstand 3 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. Overbelastning Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen. Grabb: KC Van Veen grabb (250 cm 2 ) Sikt: NIVA 1 mm sikt ph måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redox-måler: Elektrode, YSI Professional Plus På tidspunktet for denne undersøkelsen var NS 9410:2016 akkurat publisert men den var ennå ikke gjeldende. Innsamling og registreringer er derfor gjort i henhold til NS 9410 (2007). Vi har likevel valgt å gi anbefaling om tidspunkt for neste B-undersøkelse i henhold til NS9410:2016, da vi mener det er viktig å komme inn i en syklus med undersøkelser ved biomassetopp og endt brakklegging som korresponderer med ny standard. Feltarbeidet ble gjennomført Faglig program C-undersøkelser Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 5. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 4. Faglig program på stasjonene ved Sagen, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon / sone Type undersøkelse 1 / nærsone Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. 2 / overgangssone Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. 3 / Fjernsone Kvantitativ bunndyranalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. Feltarbeidet ble gjennomført Hydrografi og oksygen På samtlige stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

16 Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P 2 O 5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P 2 O 5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På alle stasjonene ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder (se under avsnitt 2.2) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyranalyser På alle tre stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 2.4 Utslippsberegninger Prøvene ble tatt den 14. mars 2016 i innløpet til settefiskanlegget samt i settefiskanleggets avløp. Bidraget fra anlegget er beregnet som differansen mellom avløpsvannet og inntaksvannet, og er multiplisert opp med anleggets årlige vannforbruk (tabell 1). Anlegget bruker pr. i dag 4m 3 /min, men har mulighet for å bruke opp til 10 m 3 /min ved full produksjon. Utslippsberegningene er derfor gjort for både dagens og maks vannforbruk. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

18 3 Resultater 3.1 Resultater fra B-undersøkelsen Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 5 nedenfor. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg 1. Tabell 5. Resultat fra klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1. Faunaundersøkelse Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse A 1 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Vi fikk opp sediment på 4 av 8 stasjoner. Prøvetakningen viser at sedimentene bestod primært av silt med innslag av skjellsand og sand. Det ble registrert gassbobling på en stasjon. Det var en sterk lukt på en stasjon og noe lukt på to stasjoner. På den stasjonen hvor det ble registrert gassbobling og sterk lukt ble det heller ikke registrert dyr. Kjemisk og sensorisk undersøkelse gav karakteren 4 «meget dårlig» på en stasjon og karakteren 2 «god» på to stasjoner, og karakteren 1 «meget god» på en stasjon. Fire stasjoner bestod av hard bunn. Her var det trolig fjell eller stein og det var ikke tilstrekkelig materiale til hverken faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse eller sensorisk undersøkelse. Oppsummert gav kjemisk og sensorisk undersøkelse karakter 1 «meget god». Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Figur 4. Skjematisk oversikt over anlegget som viser prøvetakningsstasjoner med tilhørende tilstand (farge) og bunntype (mønster). Lokalitetstilstanden var 1, 1 og 1 i henholdsvis 2009, 2014 og Grå figur nederst til høyre indikerer plassering av molo/gangvei ut mot anlegget. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 3.2 Resultater fra C-undersøkelsen Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Sagen 2016 er vist i Figur 4. Profilene viste et sprangsjikt på ca. 20 meters dyp i mars Temperaturen i overflaten var omtrent 6 C. Fra sprangsjiktet til bunnen økte den til ca. 8 C. Saliniteten lå mellom 28 og 30 på St 1 og økte fra 32 til 34 ved bunnen på de to dype stasjonene. Oksygenmetningen er meget god i hele vannsøylen på St 1 ( %) og går fra 120 % i overflaten til 80 % og 60 % ved bunnen på henholdsvis St 2 og St 3. Figur 5. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen, Sagen, Geokjemiske analyser TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 6. TOC-nivåene var forhøyet i sediment fra st.1 og st.3 (hhv tilstandsklasse V og III), og lavt på st 2 (klasse I). Sedimentene på st 2 og 3 var forholdsvis finkornet med pelittandeler på 78,9 og 66,7 % og grovkornet på st 1 (13,6 %). Redoks og Ph målingene gav tilstand 2 på St1 og tilstand 1 på St 2 og 3. Det var ikke gassbobling på noen stasjoner. Det ble registrert noe lukt på St 1, mens det var ingen lukt på St 2 og 3. Tabell 6. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Sagen St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt (finstoff) ph/eh 1 Sagmugg 96,5 112,0 V Meget dårlig 13,6 7,68 /-83 2 Silt og leire 13,0 16,8 I Meget god 78,9 7,84/-13,9 3 Silt og leire 26,8 32,8 III Mindre god 66,7 7,88/55,1 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 7. St 1 hadde meget høye nivåer av fosfor (53600 mg/kg tørrstoff), sink og kobber. De to sistnevnte metallene var begge i tilstandsklasse IV. På St 2 og 3 var nivåene lave og på bakgrunnsnivå for sink og kobber (klasse I). Tabell 7. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Sagen, St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu IV Dårlig 61,0 IV Dårlig ,0 I Bakgrunn 15,6 I Bakgrunn I Bakgrunn 34,2 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 8. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. Det er av samme grunn ikke utført tilstandsklassifisering for tetthetsindeksen DI. På st 1 ble det registrert 335 individer fordelt på 10 arter. De fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, viste tilstandsklasse V (Svært dårlig) på stasjonen. Diversitetsindeksene H' og ES100 viste klasse IV (Dårlig). På st 2 var det 250 individer og 41 arter og på st 3 ble det funnet 221 individer fordelt på 47 arter. På disse to stasjonene viste de fleste faunaindeksene, inkludert neqr, økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. På stasjon 1 var individfordelingen skjev (0,42) noe som kan indikere faunaforstyrrelse. Individfordelingen var jevn på de to andre stasjonene med jevnhetsindekser på hhv 0,82 til 0,85. Tabell 8. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Sagen, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J ,19 6,1 0,306 3,72 6,0 0,197 0,162 5,80 0, ,04 27,1 0,707 10,25 24,2 0,74 0,047 2,49 0, ,31 32,0 0,797 9,83 25,3 0,78 0,053 1,48 0,85 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen også baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap. 6.7 i NS 9410:2007). Bløtbunnsamfunnet på St 1 (nærsonen) ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God" (Tabell ). Data for antall arter og dominerende taksa på nærsonestasjonen er hentet fra Tabell og Tabell. Kriteriet for karakterisering til miljøtilstand 2 er tilstedeværelse av 5 til 19 arter og at ingen av dem må utgjøre mer enn 90 % av individmengden. Tabell 9. Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på St 1 (nærsonen) ved lokaliteten Sagen, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS Sagen 10 Malacoceros fuliginosus 69 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 6 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for stasjon 1 startet lavt og strakk seg lengst ut mor høyere klasser og indikerer faunaforstyrrelse. Kurvene for de to andre stasjonene hadde moderate høye startpunkter og de strakk seg ikke langt ut mot høyere klasser. Disse kurveforløpene viste ingen tegn på faunaforstyrrelser Ant. arter ,3 Ant. ind Stasjon Figur 6. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Sagen, 2016 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 7. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på st 2 og 3 var 53 % like med hensyn til arts- og individfordeling. Bløtbunnsamfunnet på st 1 var kun 6 % lik disse to. Figur 7. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Sagen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 10. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På st 1 var forurensningsindikatorene Malacoceros fuliginosus og Capitella capitata mest tallrike med hhv 69 og 25 % av individmengden. De andre artene med kjent gruppering var en blanding av tolerante, opportunistiske og forurensningsindikatorer. På st 2 var børstemarken Spiophanes kroyeri (ikke kjent EG) og muslingen Thyasira equalis (EG III) mest dominante og utgjorde tilsammen 32 %, mens den sensitive sipunculiden (pølseorm) Ochnesoma steenstrupii toppet listen på st 3 med 19 % av individmengden. De andre artene var en blanding av tolerante, nøytrale og sensitive taksa. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer på disse to stasjonene. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Tabell 10. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Sagen, Ant. Kum. EG 2 Ant. Kum. EG Malacoceros fuliginosus % V Spiophanes wigleyi % Ik Capitella capitata % V Thyasira equalis % III Nemertea indet % III Paramphinome jeffreysii % III Idotea sp % Ik Aphelochaeta sp % II Oligochaeta indet % V Chaetozone sp % III Protodorvillea kefersteini 2 99 % IV Mendicula ferruginosa % Ik Cirratulus cirratus 1 99 % IV Prionospio dubia % I Gammaridea indet % Ik Ophiuroidea indet. juv % II Nebalia sp % V Abyssoninoe hibernica 9 70 % I Nereimyra punctata % IV Scolelepis korsuni 7 72 % I 3 Ant. Kum. EG Onchnesoma steenstrupii % I Thyasira equalis % III Prionospio dubia % I Siboglinidae indet % I Mendicula ferruginosa % Ik Chaetozone sp % III Paramphinome jeffreysii 8 56 % III Phylo norvegicus 8 60 % II Aphelochaeta sp % II Kelliella miliaris 7 66 % III Siboglinidae indet % I Spiophanes kroyeri 7 69 % III *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. 3.4 Resultater fra utslippsberegninger Anlegget bruker pr. i dag 4m3/min, men har mulighet for å bruke opp til 10 m3/min ved full produksjon. Utslippsberegningene er derfor gjort for både dagens og maks vannforbruk. Som beregningene i tabellen viser er utslippet langt lavere enn den foreliggende utslippstillatelsen både med dagens vannforbruk og med fullt vannforbruk. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at for at disse utslippsberegningene skal ha gyldighet må denne biomassen være representativ for utslippet fra anlegget gjennom året. Ved prøvetakingstidspunktet var biomassen i anlegget på 507 kg, og fôrforbruket var på 10,4 kg/døgn. Anlegget opplyser at planen for rognkjeksproduksjonen er en stående biomasse på 3500 kg og en utfôring på 70 kg/døgn dvs. ca. 7 ganger det som var situasjonen ved prøvetakingen. Dersom vi antar at utslippene av N, P og TOC øker proporsjonalt med biomassen og utfôringen, og legger til grunn det mest «belastende» scenariet dvs. full biomasse/utfôring og max vannforbruk alle årets 365 dager vil en kunne komme opp i et utslipp på 10,88 tonn TOC, 3,63 tonn N og 0,54 tonn P. Dette betyr at det da er kun for organisk utslipp at en vil kunne komme over begrensingene i utslippstillatelsen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Tabell 11. Oversikt over analyseresultater og utslippsberegninger for settefiskanlegget på Sagen basert på vannprøver tatt den 14/ C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 4 Diskusjon og sammenfattende vurderinger 4.1 B-undersøkelsen Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten Sagen 2 på prøvetidspunktet fikk tilstand 1 «meget god». Det ble gjennomført 15 grabbhugg med liten Van Veen grabb (0.025 m 2 ), fordelt på 8 stasjoner. Bunnen bestod av hard bunn med lommer av silt, iblandet sand og skjellsand. Av de enkelprøvene hvor det ble tatt opp sedimenter fikk en stasjon karakteren 4 «meget dårlig», to stasjoner karakteren 2 «god», og en fikk karakteren 1-«meget god». Den stasjonen som fikk karakteren 4 ligger ved utløpet på anleggets sørøstre side. Resultatene viser dermed at med unntak av området rett ved utløpet, var lokaliteten ikke i merkbar grad påvirket av organisk materiale fra oppdrettsanlegget på tidspunktet for denne B- undersøkelsen. De to tidligere undersøkelsene som har vært gjort har begge vært gjort før det ble satt ut fisk på anlegget og dekker ikke helt det samme området som vår undersøkelse. Vi mener likevel de kan betraktes som er 0-måling for lokaliteten og dermed sammenlikningsgrunnlag for vår undersøkelse. Lokalitetstilstanden er den samme som de to foregående undersøkelsene, selv om tilstandstallet er noe høyere. I henhold til frekvens for B-undersøkelser angitt i NS9410:2016 skal lokaliteten Sagen 2 ha en ny B-undersøkelse ved neste biomassetopp. Figur 8. Fôrforbruk og utvikling av MOM-B tilstand ved lokaliteten i perioden august 2009 mars Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 4.2 C-undersøkelsen Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Sagen 2 kan oppsummeres som følger: Oksygenmetningen i mars 2016 var god i hele vannsøylen for St 1 og fra over 100 % i overflaten til 80 og 60 % ved bunnen på st 2 og 3. TOC-nivåene var forhøyet i sediment fra nærsonen og fjernsonen (hhv tilstandsklasse V og III) og lavt i overgangssonen (klasse I). Nærstasjonen var belastet med fosfor, sink og kobber der de to sistnevnte metallene var i tilstandsklasse IV, mens sedimentene på stasjonene i overgangs- og fjernsonen ikke var belastet (klasse I for sink og kobber). Faunaen på nærstasjonen var tydelig forstyrret og økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013 viste neqr i klasse V på stasjonen. NS 9410 klassifisering av bløtbunnsamfunnet i nærsonen viste Miljøtilstand 2 (God). Faunaindeksene, inklusiv neqr, for de to andre stasjonene viste hovedsakelig tilstandsklasse II. Vi har brukt de samme stasjonene som i C-undersøkelsen i 2009 (Tveranger m. fl., 2009). Sammenlignet med undersøkelsen utført på lokaliteten i 2009 er klassifiseringen av ntoc lik på St 1 og noe bedre på St 2 og 3 (Tabell 12). Når det gjelder faunakvalitet er det bare et fåtall indekser som kan sammenliknes med undersøkelsen i Diversitetsindeksen H' var med i begge undersøkelsene og denne gav sammenfallende resultat på St 1 og 3, mens den er endret fra «I-meget god» til «II-god» på St 2 (se Tabell 12). Økologisk tilstandsklassifisering gav lik tilstandsklasse på St 3 og endret fra tilstandsklasse I til II på St 2 og fra klasse IV til V på St 1. Klassifiseringsystemet i veileder 02:2013 som nå brukes er imidlertid basert på en kombinasjon av indekser, mens klassifiseringen i 2009 var basert på diversitetsindeksen H' (etter Molvær m. fl., 1997). Tabell 12. Sammenlikning av enkeltparamtere/indeks med tidligere C-undersøkelse Parameter Stasjon Stasjon St 1 (C1) St 2 (C2) St 3 (C3) St 1 St 2 St 3 ntoc V III V V I III «Meget dårlig» «Mindre god» «Meget dårlig» «Meget dårlig» «Meget god» «Mindre god» H IV I II IV II II «Dårlig» «Meget god» «God» «Dårlig» «God» «God» 4.3 Sammenfattende vurderinger B-undersøkelsen viser at anleggssonen på Sagen 2 som helhet ikke var påvirket av organisk materiale på tidspunktet for undersøkelsen. Stasjonen rett ved utløpet var imidlertid sterkt påvirket, og ved neste undersøkelse anbefales det å legge noe flere stasjoner i området rundt utløpet og et stykke ut fra utløpet i hovedstrømretningen. Denne undersøkelsen ble gjort rett etter at NS9410:2016 var lansert. Den var imidlertid ikke gjeldende på tidspunktet for undersøkelsen og felt og analysedelen er gjort i henhold til NS 9410:2007. Når det gjelder frekvens for fremtidige undersøkelser har vi valgt å gjøre anbefalinger som sammenfaller med C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 NS9410:2016. I henhold til frekvens for B-undersøkelser angitt i NS9410:2016 skal lokaliteten Sagen 2 ha en ny B-undersøkelse ved neste biomassetopp. For Sagen ble det påvist belastningseffekter i sedimenter og bløtbunnsamfunn i nærsonen (St 1), mens det ikke ble påvist effekter i overgangs (St 2)- og fjernsonen (St 3). Oksygenforholdene var gode i hele vannsøylen på St 1 og fra over 100 % i overflaten til hhv 80 og 60 % ved bunnen på St 2 og 3. Forholdene oppfyller dermed kravene i utslippstillatelsen som sier at sitat : «I sedimenteringsområdet skal tilstandsklassa over tid ikkje vere dårlegare enn klasse II når det gjeld djupvatn, blautbotnfauna og sediment» Selv om ikke resultatene kan sammenliknes med 2009 undersøkelsen parameter for parameter eller indeks for indeks, er vår overordnede vurderingen av forholdene utover i resipienten sammenfallende med Tveranger m. fl., (2009), som konkluderte med at sjøområdene rundt Sagen har meget høy resipient- og omsetningskapasitet for tilført organisk materiale, og at det ikke er påvist noen negativ effekt av tilførslene rundt avløpet og i dets nærområde (0-55 m). Vi mener dermed at vi ikke kan påvise noen negativ utvikling i sedimenteringsområdet og at kravet i utslippstillatelsen om at det ikke skal være noen negativ utvikling i sedimenteringsområdet er tilfredsstilt. Avløpet drenerer imidlertid til et område som tidligere har mottatt store mengder sagflis, og områdene med sagflis har dårlig sedimentkvalitet og negativt påvirket bunnfauna som i stor grad er helt uavhengig av utslippet fra anlegget. På grunn av den store mengden sagmugg nær utløpet fra settfiskanlegget er det er vanskelig å bruke St 1 til evaluere eventuelle trender i påvirkning. På den annen side er det ikke umiddelbart enkelt å finne en alternativ stasjon. Det er til sammen gjort et betydelig antall grabbhugg i området og disse indikerer at det er hardbunn med lommer av sagmugg i skråningen hvor utløpet ligger. Utslippsberegningene viste at man var langt innenfor kravene i utslippstillatelsen med den biomassen (507 kg) og det fôrforbruket (10,4 kg/døgn) som var i anlegget på undersøkelsestidspunktet. Med en antagelse om at utslippene av N, P og TOC øker proporsjonalt med biomassen og utfôringen, og legger til grunn det mest «belastende» scenariet dvs. full biomasse/utfôring og max vannforbruk alle årets 365 dager vil en kunne komme over begrensingene i utslippstillatelsen for TOC. De andre to vil fortsatt ligge innenfor. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Tveranger, B., A. H. Staveland & M. Eilertsen, 2009, Kombinert MOM B- og MOM C-resipientundersøkelse, strømmålinger og modellering av avløpet til Lerøy Vest AS avd. Sagen i Samnanger kommune, vinteren Rapportnr s. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 6 Vedlegg Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lerøy Vest AS Lokalitet: Sagen 2 (Preline) Prøvetakingsansvarlig: Trine Dale Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,3 Tilstand gruppe I A II ph verdi 8,03 8,02 7,9 6,4 Eh (mv) verdi , ref. verdi ph/eh fra figur ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II 1 S jøte mp 6,5 te mp S e dime nt- 6,1 ph sjø 8,2 Eh sjø Re fe ra nse - 188,2 e le ktrode III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) 2 2 Sterk (4) 4 Konsistens Fast (o) Myk (2) Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) 1 Tykkelse på slamlag v > 3/4 (2) 2 2 t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) 1 t > 8 cm (2) Sum 7,0 0,0 0,0 0,0 4,0 6,0 15,0 0,0 Korrigert ('*0,22) 1,5 0,0 0,0 0,0 0,9 1,3 3,3 0,0 0,88 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 1,3 0,0 0,0 0,0 0,9 1,2 4,2 0,0 0, Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Gruppe I Tilstand Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 Lokalitetstilstand 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Grabb ID Signatur prøvetakningsanvsarlig: ph / pe ID Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Sagmugg Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Lerøy Vest AS Dato: Lokalitet: Sagen 2 (Preline) Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Trine Dale Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus Sand X Primærsediment Skjellsand X X Silt X X X Leire Mudder X X X Fjellbunn Steinbunn X X X X X X Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fulinginosa., sp antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr X Fekalier Kommentar Grabb Signatur prøvetakingsansvarlig: Areal 0,025 m 2 Grabb ID C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøvene Ved et uhell ble bildene fra grabbprøvene slettet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Vedlegg 3 Olex kart Figur 9. Oversiktskart over området. Lokaliteten merket med navn og rød firkant. Figur 10. Kart og tredimensjonalt kart over lokaliteten som viser plassering av anlegg og stasjoner. Fargene på symbolene viser middelverdi gruppe II og III (jfr Prøveskjema B1, vedlegg 1) for hver stasjon. Dominerende strømretning er markert med oransje pil. C undersøkelse Sagen 2016 Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Figur 11. Prøvestasjoner plottet inn i anleggskonfigurasjon. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30