Cermaq Norway AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Cermaq Norway AS Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksøy, Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Vera Remen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 19 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Silje Ramsvatn Sammendrag / Summary Resultatene fra overvåkingen ved oppdrettslokaliteten Oksøy i 2018 viste at sedimentene ikke var belastet med organisk karbon (klasse I og II). Det ble ikke samlet inn prøver for analyse av kobber og kadmium pga. hardbunn. Det ble registrert belastningseffekt på stasjon C1, men ikke i noen av de andre undersøkte bløtbunnsamfunnene. Økologisk tilstandsklassifisering ga klasse III "Moderat" på stasjonen i anleggssonen (C1), klasse II "God" på C2 og C5 og klasse I "Svært god" på Cref. Forurensningsindikatoren Capitella capitata var mest dominant på C1. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på de tre andre stasjonene. Oksygenmetningen i august var god i hele vannsøylen med 83 % i bunnvannet. Det var problemer med å få tilstrekkelig sediment i grabben på flere av stasjonene og enkelte stasjoner mangler prøver helt. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Kristine Steffensen Roger Velvin 2018 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL FORUNDERSØKELSE TYPE C Oppsummering av forundersøkelse type C Summary of the pre survey type C INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift, endringer og fôrforbruk Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Planlagt faglig program Avvik fra planlagt program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - kobber (Cu) og kadmium (Cd) Redoks- og ph målinger Undersøkelse av bløtbunnfauna Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOM, TOC, TN, kornfordeling og ph/eh Kobber og kadmium Bløtbunnfauna Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering NS 9410 vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen Geometriske klasser Clusteranalyser Artssammensetning SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner Supplerende undersøkelse type B REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

6 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C ved oppdrettslokaliteten Oksøy. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra anlegget. Følgende personer har deltatt: Kristine Steffensen Akvaplan-niva Prosjektleder. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Feltarbeid. Rapport. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Thomas Heggem Akvaplan-niva Sondegrafikk. Kart (Olex) til feltplan. Kristine H.Sperre Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Cermaq Norway AS for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandør ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Kristine Steffensen Prosjektleder Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

8 1 Oppsummeringstabell forundersøkelse type C 1.1 Oppsummering av forundersøkelse type C Informasjon oppdragsgiver Tittel : Cermaq Norway AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksøy, Rapport nr.: Lokalitet: Oksøy Lokalitet nr.: Kartkoordinater: (midtpunkt planlagt ramme) 67 58,567 N 15 18,723 Ø Fylke: Nordland Kommune: Steigen MTB-tillatelse: Ønsker 7800 tonn Kontaktperson: Silje Ramsvatn Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS, 8286 Nordfold Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato feltdato Fiskegruppe: Laks Biomasse ved undersøkelse: Brakklagt Utfôret mengde: Brakklagt Produsert mengde: Brakklagt Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Oppfølgende undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet / forundersøkelse: X Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013 rev. 2015) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013 rev. 2015) Fauna C1 (innerst) 0,496 Fauna C1 (innerst) Klasse III Fauna C2 (ytterst) 0,711 Fauna C2 (ytterst) Klasse II Fauna C3 ia Fauna C3 - Fauna C4 ia Fauna C4 - Fauna C5 0,724 Fauna C5 Klasse II Fauna C6 ia Fauna C6 - Fauna Cref 0,899 Fauna Cref Klasse I Dato feltarbeid: Dato rapport: Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) TOC i klasse I (Cref) og II (C2, C5) Kobber ikke analysert ph/eh poeng 1 (Cref) og 0 (C1, C2, C5) O 2-forholdene var gode i hele vannsøylen. Ansvarlig feltarbeid: Vera Remen Signatur: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 1.2 Summary of the pre survey type C Client information Title : Cermaq Norway AS. Forundersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksøy, Report no.: Location: Oksøy Location no.: Map co/ordinates: (centre planned construction) 67 58,567 N 15 18,723 Ø County: Nordland Municipality: Steigen MTB-permission: Apply for 7800 ton Contact person: Silje Ramsvatn Client: Cermaq Norway AS, 8286 Nordfold Biomass/production status at date of investigation field date Fish group: Salmon Biomass on examination: Fallow Feed input Fallow Produced quantity Fallow Type of / time for survey Maximum biomass Follow up study: Fallow: New location / pre survey: X Results from C study /NS 9410 (2016) - Main result soft bottom fauna Faunal index neqr (Veileder 02:2013 rev. 2015) Ecological state classification (Veileder 02:2013 rev. 2015) Fauna C1 (inner) Fauna C1 (inner) Class III Fauna C2 (outer) Fauna C2 (outer) Class II Fauna C3 ia Fauna C3 - Fauna C4 ia Fauna C4 - Fauna C Fauna C5 Class II Fauna C6 ia Fauna C6 - Fauna Cref Fauna Cref Class I Date fieldwork: Date of report: Notes to other results (sediment, ph/eh, oxygen) TOC class I (Cref) and II (C2, C5) Copper not analysed ph/eh level 1 (Cref) and 0 (C1, C2, C5) O 2-conditions were good throughout the water column. Responsible for fieldwork: Vera Remen Signature: Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

10 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Akvaplan-niva har, på vegne av Cermaq Norway AS, gjennomført en forundersøkelse (type C) på lokaliteten Oksøy i Sagfjorden, Steigen kommune i Nordland fylke. Undersøkelsen er utført ifm. oppdretters søknad om økt MTB fra dagens på 5400 tonn til 7800 tonn samt endring i anleggets konfigurasjon/re-fortøyninger. Formålet med undersøkelsen er å dokumentere bunnforholdene i overgangssonen for det planlagte anlegget og er en referanse for sammenligning med senere undersøkelser. Undersøkelsen er gjennomført iht. NS 9410:2016 kapt. 5, og inngår i oppdretters miljøovervåking av bunnpåvirkning fra anlegget. Etter krav fra Fylkesmannen i Nordland er det også gjennomført en B-undersøkelse i forbindelse med forundersøkelsen (Remen, 2018, in prep). Resultatene fra B-undersøkelsen er omtalt i kapt Et oversiktskart med Oksøy er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart med plassering av Oksøy (blå pil). Oppdrettsanleggene er markert med lokalitetsnummer og navn. Kart fra Fiskeridirektoratet. 2.2 Drift, endringer og fôrforbruk Eksisterende anlegg var brakklagt ved tidspunktet for undersøkelsen, og mye av anlegget var fjernet fra lokaliteten. Oppdretter har søkt om å utvide MTB fra 5400 tonn til 7800 tonn, samt endringer i anleggets konfigurasjon og fortøyninger. Det planlagte anlegget vil bestå av en dobbelt ramme med 2 x 7 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 bur. I forhold til eksisterende anlegg vil rammen utvides med 2 x 2 bur mot nord og strekkes noe lengre utover i sundet mot øst. Store deler av den planlagte rammen overlappes av det tidligere anlegget som vist i Figur 2 Figur 2. Det tidligere anlegget (grønn farge og det planlagte anlegget (svart inntegnet ramme) på lokaliteten Oksøy. Produksjon ved den gamle plasseringen av anlegget på Oksøy er vist i Tabell 1. Tabell 1: Produksjon ved Oksøy. Generasjon Produsert i tonn laks (rundvekt) Fòrforbruk i tonn 16 G G G Tidligere undersøkelser Akvaplan-niva har tidligere gjennomført miljøundersøkelser type C og ASC-undersøkelser (Aquaculture Stewardship Council) på lokaliteten. En oversikt over tidligere gjennomførte undersøkelser på Oksøy er vist i Tabell Tabell 2. Tidligere gjennomførte undersøkelser ved eksisterende anlegg på lokaliteten Oksøy. Dato prøvetaking Rapportnummer (Forfatter, årstall) APN (Velvin, Remen & Nikolaisen, 2017) APN (Worum & Mannvik, 2015) Type undersøkelse ASC-sertifisering ASC-sertifisering og Undersøkelsefrekvens iht. NS 9410:2007 Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

12 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Planlagt faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410:2016, samt etter krav fra Fylkesmannen i Nordland om at antall stasjoner skal være iht. den nye MTB oppdretter søker utvidet til. En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell. Plasseringen av stasjonene ble valgt ut fra forundersøkelser av lokalitetens bunntopografi og konfigurasjon, og ut fra resultater ved modellering av sedimentering av karbon fra det eksisterende anlegget på lokaliteten (Fieler, Leikvin & Drivdal, 2018). For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO :2004: Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Interne prosedyrer. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. Veileder 02:2013 (revidert 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, Prøvetaking av sediment for analyse av kadmium (Cd) på stasjon C1 er etter ønske fra oppdragsgiver. Tabell 3. Planlagt faglig program på stasjonene ved Oksøy, TOM = totalt organisk materiale, TOC = total organisk karbon, N-Kjeldahl = totalt nitrogen, Cu = kobber, Cd = kadmium. Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon* Stasjon C1 Stasjon C2 Stasjon C3 Stasjon C4 Stasjon C5 Stasjon C6 Type undersøkelse* Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. Cd. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Hydrografi/O 2. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. ph/eh. Stasjon Cref Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N-Kjeldahl. ph/eh. *Utfordringer pga. hardbunn medførte at det ikke ble samlet inn tilstrekkelig mengde prøvemateriale for alle analyseparametere (jfr. kapt ). Feltarbeidet ble gjennomført Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3.1.2 Avvik fra planlagt program Utfordringer på grunn av hardbunn medførte at det ikke ble samlet inn tilstrekkelig mengde prøvemateriale for å kunne gjøre bløtbunnsanalyser iht. NS 9410:2016 og metodikk beskrevet i ISO 16665:2014. Foreliggende- og tidligere undersøkelser på lokaliteten viser at det er krevende å gjennomføre bløtbunnsundersøkelser på lokaliteten. C-undersøkelsen er en bløtbunnsundersøkelse og det er dokumentert at det er mye hardbunn i overgangssonen. Samtidig er det undersøkt om det finnes større representative bløtbunnsområder slik at undersøkelsen kan gjennomføres. Flere av prøvene er skrap fra fjell eller sediment fra groper hvor organisk deponering kan ha foregått. Slike prøver er ikke representative for overgangssonen. På stasjon C3. C4 og C6 ble det ikke samlet inn prøver pga. hardbunn. Det kan derfor vurderes om lokaliteten for fremtiden skal undersøkes som en hardbunnslokalitet (jmf. NS 9410 kap 8.8). 3.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten ligger langs land på sør-østsiden av Lundøya, og anlegget er planlagt plassert over en relativ bratt skråning. Fra land skråner bunnen slakt mot anleggets nærsone, og under anleggssonen skråner det bratt med dyp som fra 34 meter til rundt 414 meter. Videre skråner bunnen ut mot dyp på over 600 meter sentralt i Sagfjorden. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområder. Tidligere undersøkelser viser at resipienten kan karakteriseres som en hardbunnslokalitet (Velvin, Remen & Nikolaisen, 2017). Spredningsstrømmen er målt på 70 m dyp, og viser at hovedstrømsretning er mot sør-sørøst (150 grader), med en liten returstrøm mot nordvest (315 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet ble målt til 3,8 cm/s, med høyeste strømhastighet målt til 20,1 cm/s (Bye, 2012). Med hensyn til strømretning er det forventet at biologisk materiell i hovedsak vil drive mot sørsørøst, og noe mot nordvest. Stasjonene ble dermed plassert i henhold til foreliggende strømdata, og så godt som mulig innenfor området hvor det er modellert størst sedimentering av karbon. Stasjon C1 ble plassert i området hvor det er simulert størst sedimentering av karbon. Stasjon C2, C3 og C4 ble plassert i hovedstrømsretning. C5 dekker dypeste område nærliggende anlegget, og innbefattet hydrografi/o₂-måling, og C6 ble plassert motstrøms. Cref er referansestasjonen som ved forundersøkelser skal plasseres minimum 1000 m fra det planlagte anlegget. Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for forundersøkelsen iht. beskrivelse i NS 9410:2016. En oversikt over stasjonsdyp og GPS-koordinater er gitt i Tabell 44. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 3, og stasjonsplassering sett i forhold til sedimentering av karbon er vist i Figur 4. Tabell 4. Stasjonsdyp og -koordinater, planlagt ramme Oksøy, februar Stasjon St. C1 St. C2 St. C3 St. C4 St. C5 St. C6 St. Cref Dyp (m) GPS 67⁰58,367 N 15⁰18,662 Ø 67⁰58,133 N 15⁰19,201 Ø 67⁰58,500 N 15⁰19,038 Ø 67⁰58,454 N 15⁰19,013 Ø 67⁰58,693 N 15⁰19,515 Ø 67⁰58,788 N 15⁰18,567 Ø 67⁰59,260 N 15⁰18,014 Ø Avst. merd (m) Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

14 Figur 3. Stasjonsoversikt, planlagt ramme, Oksøy, februar Spredningsdyp er målt på 70 m, og rødt flagg viser plassering av strømmåler (Bye, 2012). Figur 4. Stasjonsplassering (til venstre) sett i forhold til modellering av simulering av spredning/akkumulering av karbon (til høyre) på lokaliteten Oksøy. 3.3 Hydrografi og oksygen På stasjon C5 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 3.4 Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. ntoc, mg/g < 20 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig > 41 V Svært dårlig Metallanalyse - kobber (Cu) og kadmium (Cd) Ikke gjennomført på grunn av hardbunn (se kap ). Prøven for metallanalyse skulle frysetørkes før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonen av kobber (Cu) skulle bestemmes ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu og Cd skulle gjennomføres i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V Cd mg/kg < 0,2 Klasse I 0,2 2,5 Klasse II 2,5-16 Klasse III Klasse IV > 157 Klasse V Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

16 3.4.6 Redoks- og ph målinger På C1, C2, C5 og Cref ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Undersøkelse av bløtbunnfauna Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene ble det forsøkt innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). På stasjon C1 og C2 ble det kun tatt ett replikat. På C3, C4 og C6 lyktes det ikke å ta noen replikater (se kap ). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013 rev. 2015). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

18 4 Resultater 4.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Oksøy, februar 2018, er vist i Figur 5. Temperaturen økte fra 4 C i overflaten til i underkant av 8 C fra 100 m og ned til bunnen. Oksygenmetningen sank fra 95 % i overflaten til 83 % fra 100 m og ned til bunnen. Figur 5. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Oksøy, februar Sediment TOM, TOC, TN, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 5. Pga. hardbunn ble det kun samlet inn sedimentprøver på C2, C5 og Cref. TOM-nivåene var forholdsvis lave med verdier mellom 1,4 og 7,2 %. Også TN-nivåene var lave (0,7 2,6 mg/g) og det samme var C/N-forholdene. TOC var lett forhøyet på stasjon C2 og C5 og i tilstandsklasse II "God" og lavere på Cref med klasse I "Svært god". Sedimentene var moderat grovkornet på C2 og Cref (hhv. 6,8 og 14,6 %) og finkornet på C5 (83,0 %). Redoksmålingene (ph/eh) ga poeng 1 (Cref) og 0 (C1, C2 og C5) iht. Tillegg D i NS 9410:2016 for alle stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Tabell 5. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Oksøy, St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh C1 C2 Fyllingsgrad 1/4. Lys brun sand. Noe skjellsand. Ingen avvikende lukt. Fyllingsgrad 1/4. Lys brun sand. Noe skjellsand og grus. Ingen avvikende lukt. ia ia ia ia ia ia ia 1,4 4,3 21,1 II 0,7 6,5 6,8 C3 Skrap fra fjell, ingen prøve Ia Ia Ia ia Ia Ia Ia ia C4 Skrap fra fjell, ingen prøve Ia Ia Ia ia Ia Ia Ia ia C5 Fyllingsgrad 4/4. Myk siltig overflate. Brun farge. Mer kompakt grå siltig leire under. Noe avvikende lukt. 7,2 17,6 20,6 II 2,6 6,7 83,0 C6 Skrap fra fjell, ingen prøve Ia Ia Ia ia Ia Ia Ia ia Cref Fyllingsgrad 1/4-2/4. Lys brun sand. Noe grus, stein, skjellsand og korallrester. Ingen avvikende lukt. 2,3 4,3 19,6 I 0,8 5,5 14,6 Tilstandsklassifisering (Veileder 02:203 rev. 2015) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber og kadmium Det ble ikke samlet inn prøver for metallanalyser pga. hardbunn. 4.3 Bløtbunnfauna Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individ varierte fra 18 (C1; ett replikat)) til 284 (C5) og antall arter fra 8 (C1) til 89 (Cref). På C1 viste de fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, tilstandsklasse III "Moderat". På C2 og C5 viste de fleste indeksene, inklusiv neqr, klasse II "God", mens alle indeksene på Cref viste klasse I "Svært god". J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Fordelingen var jevn på alle stasjonene inklusiv de to stasjonene med bare ett replikat. 7,8/ 152 7,9/ 170 7,6/ 134 7,7/ 95 Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

20 Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2 (C5 og Cref) og 0,1 m 2 (C1 og C2). H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Oksøy, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Ant. ind. Ant. arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,71 8,0 0,504 8,74 16,8 0,496 0,79 3,92 0,90 C ,05 25,0 0,706 8,58 24,0 0,711 0,12 2,40 0,87 C3 ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia C4 ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia C ,51 23,9 0,745 10,37 22,9 0,724 0,10 1,81 0,73 C6 ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia ia Cref ,32 48,1 0,853 10,95 26,1 0,899 0,08 1,37 0,92 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kapt i NS 9410:2016). Tabell viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på anleggssonestasjonen C1. Det lyktes kun å samle inn ett replikat på stasjonen. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God". Kriteriet for tilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter/0,2 m 2 og at ingen av disse utgjør mer enn 65 % av individene. Det var kun 8 arter i det ene replikatet som ble samlet inn (0,1 m 2 ). Selv om antall arter hadde blitt fordoblet med to replikater, tilfredsstilte ikke antallet kravet til tilstand 1. Data for antall arter og dominerende taksa på anleggssonestasjonene er hentet fra Tabell og Tabell. Tabell 7. NS 9410:2016. Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på innerste stasjon C1, Oksøy, Kun ett replikat. Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa -% Miljøtilstand-NS 9410 C1 Oksøy 8 Capitella capitata 33 % 2 - God Geometriske klasser Figur 6 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for stasjon C1 startet unaturlig lavt, men strakk seg også kort ut mot høyere klasser. Kurvene for C2 og C5 startet noe høyere og strakk seg lengst ut mot høyere klasser for C5. Kurven for Cref startet naturlig høyt og strakk seg kort ut mot høyere klasser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Figur 6. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Oksøy, 2018(pr. 0,2m 2. (C5 og Cref) og 0,1 m 2 (C1 og C2)) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 7. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. De to stasjonene med ett replikat (C1 og C2) skilte seg tydelig fra det to andre stasjonene og det var bare 8 % likhet mellom de to stasjonsgruppene. Det var også liten likhet mellom stasjonene innen de to gruppene. C1 og C2 hadde 28 % likhet, mens C5 og Cref hadde 24 % likhet i faunasammensetningen. Figur 7. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Oksøy, 2018(C5 og Cref) og 0,1 m 2 (C1 og C2) Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

22 På C1 (ett replikat) dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 33 % av individene. De andre artene på stasjonen var en blanding av nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På C2 (ett replikat) dominerte den sensitive børstemarken Chone sp. med 19 % av individene. De andre artene blant topp-10 var en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter. På C5 dominerte den opportunistiske børstemarken Spiochaetopterus typicus med 35 % av individene. De øvrige mest dominante artene på stasjonen var en blanding sensitive, nøytrale og tolerante arter. På Cref dominerte juvenile slangestjerner (Ophiuroidea indet. juv.) med 10 % av individene. De andre mest dominante taksa på stasjonen var en blanding sensitive, nøytrale og tolerante arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de mest dominante på C2, C5 eller Cref. Tabell 8. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Oksøy, Kun ett replikat på C1 og C2. C1 (0,1 m 2 ) Ant. Kum. EG C2 (0,1 m 2 ) Ant. Kum. EG Capitella capitata 6 33 % V Chone sp % I Chaetozone sp % III Tharyx sp % III Pholoe assimilis 2 61 % III Jasmineira caudata 8 40 % II Prionospio steenstrupi 2 72 % II Chaetozone sp % III Pseudopolydora paucibranchiata 2 83 % IV Notomastus latericeus 5 54 % I Amphictene auricoma 1 89 % II Scoloplos sp % Ik Euspira montagui 1 94 % II Nemertea indet % III Philine sp % II Pseudopolydora paucibranchiata 4 69 % IV Eteone flava/longa 3 73 % Ik Heteromastus filiformis 3 76 % IV C5 Ant. Kum. EG Cref Ant. Kum. EG Spiochaetopterus typicus % IV Ophiuroidea indet. juv % II Axinulus eumyarius % I Amythasides macroglossus % I Thyasira obsoleta % I Amphictene auricoma % II Myrioglobula malmgreni % Ik Chaetozone sp % III Kelliella miliaris % III Yoldiella philippiana % I Mendicula ferruginosa % Ik Caudofoveata indet % II Thyasira equalis 9 75 % III Tharyx sp % III Amphilepis norvegica 7 77 % II Thyasira obsoleta 7 39 % I Onchnesoma steenstrupii 7 80 % I Asellota indet % Ik Paradiopatra fiordica 6 82 % III Amphicteis gunneri 5 43 % III *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Oksøy, 2018, kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen på dypstasjonen C5. Oksygenmetningen i bunnvannet var 83 % i februar TOC-nivået var lett forhøyet i sediment fra C2 og C5 (tilstandsklasse II) og lavt på Cref (klasse I). TOM og TN var lave i sedimentene fra alle stasjonene og det samme var C/Nforholdet. Sedimentene var moderat grov- til finkornet med pelittandel mellom 6,8 og 83,0 %. Redoksmålingene ga poeng 0 og 1 iht. Tillegg D i NS 9410:2016. Det lyktes ikke å samle inn prøver for metallanalyser pga. hardbunn. Klassifisering av økologisk tilstand, basert på faunaindeksene i veileder 02:2013, viste økologisk tilstandsklasse III "Moderat" for bløtbunnsamfunnet i anleggssonen (C1), klasse II "God" for C2 og C5 og klasse I "Svært god" for Cref. NS 9410:2016-vurdering av samfunnet i anleggssonen viste miljøtilstand 2 (God). Det ble registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på C1, men ikke på de andre stasjonene. 5.2 Konklusjoner Resultatene fra overvåkingen ved oppdrettslokaliteten Oksøy i 2018 viste at sedimentene ikke var belastet med organisk karbon (klasse I og II). Det ble ikke samlet inn prøver for analyse av kobber og kadmium pga. hardbunn. Det ble registrert belastningseffekt på stasjon C1, men ikke i noen av de andre undersøkte bløtbunnsamfunnene. Økologisk tilstandsklassifisering ga klasse III "Moderat" på stasjonen i anleggssonen (C1), klasse II "God" på C2 og C5 og klasse I "Svært god" på Cref. Forurensningsindikatoren Capitella capitata var mest dominant på C1. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-10 på de tre andre stasjonene. Oksygenmetningen i august var god i hele vannsøylen med 83 % i bunnvannet. Det var problemer med å få tilstrekkelig sediment i grabben på flere av stasjonene og enkelte stasjoner mangler prøver helt. C-undersøkelsen er en bløtbunnsundersøkelse og det kan virke som om det er mye hardbunn på lokaliteten. Samtidig er det undersøkt om det finnes større representative bløtbunnsområder slik at undersøkelsen kan gjennomføres, men uten å lykkes. Flere av prøvene er skrap fra fjell eller sediment fra groper hvor organisk deponering kan ha foregått. Slike prøver er ikke representative og følgelig ikke godkjent for analyser. Det kan derfor vurderes om lokaliteten for fremtiden skal undersøkes som en hardbunnslokalitet (jmf. NS 9410 kap 8.8). 5.3 Supplerende undersøkelse type B Etter krav fra Fylkesmannen i Nordland ble det gjennomført en B-undersøkelse i forbindelse med forundersøkelsen på lokaliteten Oksøy (Remen, 2018, in prep). Antall stasjoner for B- undersøkelsen ble satt etter informasjon fra Nordland Fylkeskommune om at det skal være minst 10 stasjoner under planlagt ramme Den planlagte rammen består av 14 bur, og det ble derfor valgt å gjennomføre prøvetaking på 14 stasjoner fordelt med en stasjon i hvert enkelt bur. Undersøkelsen ble gjennomført B-undersøkelsen er en bløtbunnsundersøkelse og det er dokumentert at det er mye hardbunn i anleggssonen. Det bør derfor vurderes om videre overvåking med B-undersøkelse i anleggssonen i driftsfasen er hensiktsmessig, eller om det er behov for alternativ overvåking. Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Resultatet fra B-undersøkelsen viser lokalitetstilstand 1 "Meget god" og er oppsummert i Tabell 9 Tabell 9. Resultat fra B-undersøkelsen gjennomført i forbindelse med forundersøkelsen på lokaliteten Oksøy, februar Resultat fra B-undersøkelse iht. NS 9410:2016 (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II. ph/eh 0,0 Gr. II. ph/eh 1 Gr. III. Sensorisk 0,44 Gr. III. Sensorisk 1 GR. II + III 0,41 GR. II+ III 1 Lokalitetstilstand (NS 9410:2016): 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bye, B-E., Mainstream Norway AS. Strømmålinger Oksøy Spredningsstrøm. APN Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s. Fieler, R., Leikvin Ø., & Drivdal, M., Modellering av kapasitet for oppdrett i Økssundet. APN s ISO :2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Velvin, R., Remen, V. & Nikolaisen, J., Miljøundersøkelse ASC Oksøy, november APN s. + vedlegg Worum, B. & Mannvik, H.P., Cermaq Norway AS. ASC- og C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Oksøy, APN s. + vedlegg Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

26 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 X ( X ki ki X X kj kj der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = ) antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Statistikk resultater Oksøy, 2018: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. C1 C2 C5 Cref no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. C1_01 C2_01 C5_01 C5_02 Cref_01 Cref_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,7 4,1 3,4 3,6 4,9 5,7 Pielou 0,90 0,87 0,73 0,72 0,89 0,94 ES SN 1,96 2,16 2,05 2,13 2,44 2,62 ISI ,74 8,58 9,94 10,81 9,61 12,29 AMBI 3,917 2,404 1,872 1,75 1,226 1,512 NQI1 0,50 0,71 0,73 0,76 0,85 0,86 NSI 16,8 24,0 22,6 23,2 26,1 26,1 DI 0,795 0,121 0,080 0,123 0,022 0,138 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. C1 C2 C5 Cref Shannon-Wiener: 2,71 4,05 3,51 5,32 Pielou 0,90 0,87 0,73 0,92 ES100 8,0 25,0 23,9 48,1 SN 1,96 2,16 2,09 2,53 ISI ,74 8,58 10,37 10,95 AMBI 3,917 2,404 1,811 1,369 NQI1 0,50 0,71 0,74 0,85 NSI 16,80 24,02 22,94 26,11 DI 0,79 0,12 0,10 0,08 Tilstandsklasse neqr *) 0,496 0,711 0,724 0,899 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI EQR verdi = 0,999 er brukt når fauna indeks verdien er større enn maks indeks verdi i EQR formel. Geometriske klasser int. C1 C2 C5 Cref , Forundersøkelse Oksøy, Akvaplan-niva AS Rapport

30 Artsliste Oksøy forundersøkelse 2018 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: C1 NEMATODA ANNELIDA Polychaeta Spionida Nematoda indet. 2 2 Prionospio steenstrupi 2 2 Pseudopolydora paucibranchiata 2 2 Chaetozone sp. 3 3 Capitellida Capitella capitata 6 6 Phyllodocida Pholoe assimilis 2 2 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Maks: 6 6 Antall: Sum: 20 Stasjonsnr.: C2 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Hydrozoa indet NEMATODA Nemertea indet. 4 4 ANNELIDA Polychaeta Nematoda indet. 2 2 Orbiniida Scoloplos sp. 5 5 Spionida Pseudopolydora paucibranchiata 4 4 Spio limicola 1 1 Caulleriella sp. 1 1 Chaetozone sp. 7 7 Cirratulus cirratus 1 1 Tharyx sp Capitellida Heteromastus filiformis 3 3 Notomastus latericeus 5 5 Phyllodocida Eteone flava/longa 3 3 Eumida ockelmanni 1 1 Aphrodita perarmata 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Glycera capitata 2 2 Eunicida Nothria hyperborea 2 2 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26