Forundersøkelse tillegg jf. NS 9410 ny standard Lokalitet Måvær, Lurøy kommune, Nordland. 12.november Rapport nr:

Transkript

1 Forundersøkelse tillegg jf. NS 9410 ny standard Lokalitet Måvær, Lurøy kommune, Nordland 12. november 2017 Tittel: Tillegg forundersøkelse jf. NS 9410 ny standard Lokalitetstype: Ny lokalitet Måværet, Lurøy kommune, Nordland Oppdragsgiver: Lovundlaks AS, 8764 Lovund Referanse oppdragsgiver: Jacob Palmer Meland Rapport nr: A 100 Dato: 12.november 2017 Antall sider 33 s. inkl. forside Utført av: Lovundlaks AS v/ Håvard Hestvik og Hydra Vega AS v/ Mona Gilstad

2 1. Innledning Hydra Vega AS gjennomførte feltundersøkelse jf. MOM-B av ny lokalitet ved Måvær i Det ble etterlyst undersøkelser etter ny standard med Mom-C metodikk, referansestasjon og partikkelfordeling for forundersøkelser av nye lokaliteter. Rapporten omtaler de etterlyste undersøkelsene i forundersøkelser jfr. ny standard. og kommer som et tillegg til rapport fra Det ble tatt 20 grabbskudd i området i Disse er merket med brun sirkel og nummerert 1-20 i kartet og samtlige er nærmere beskrevet i rapport av Det planlagte anlegget har dybder mellom 35m og 74m. Det er gode strømforhold i hele anlegget. Anlegget ligger over en dypere renne hvor det etableres god strøm på grunn av de grunnere områdene nordvest og sørøst av det anlegget. For mer detaljert omtale vises det til egen Strømrapport Måvær datert 27.september Dominerende strømretning ved 15m: 1

3 1. Referansestasjon Det ble tatt grabbprøve ved referansestasjon som er avmerket i kartet med følgende posisjon: 66 o N og 12 o Ø Referansestasjon ble tatt nord av anlegget på tilsvarende dyp (40-50m) og med tilsvarende bunnforhold som ved anlegget. Referansestasjonen skal ikke inngå i regulær overvåkning, men skal brukes hvis det blir behov for å undersøke om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen. Stasjonen må være minst 1 km fra anlegget, og medstrøms. Stasjonen er plassert 1358m nord/nordøst medstrøms av anlegget. 2. Partikkelfordeling Prøver til partikkelfordeling ble tatt jevnt fordelt rundt i anlegget er ved stasjon 1, 3, 9, 13 og 15. Prøvene ble tatt direkte fra grabben, frosset ned og sendt frosset til SintefMolab for analyse o N og 12 o Ø 3 66 o N og 12 o Ø 9 66 o N og 12 o Ø o N og 12 o Ø o N og 12 o Ø 2

4 2. Bunndyr etter MOM-C metodikk ved tre stasjoner og to paralleller (dvs. 3 x 2= 6). Oversiktskart med topografi over området. C1. Det ble tatt to parallelle prøver 30m fra merdkant langs fortøyning i dominerende strømretning ved 15m dyp. Prøvene ble tatt på tilsvarende dyp som anlegget. 3

5 C 2. To paralleller ble tatt i ytterkant av overgangssonen, ca. 400m medstrøms. C 3. To paralleller ble tatt på dypeste punkt er ei lita dyphole (midt mellom merdkant og fortøyning 6, se oversiktsbilde). Her forventes størst på virkning (akkumulering) av eventuell organisk belastning fra anlegget. 4

6 2. Materiale og metode Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 1000 cm2. Alle C prøver ble innsamlet med to paralleller. Sedimentprøvene ble undersøkt med hensyn på bunndyr og sensoriske parameter (evt. gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Prøvestasjoner er avmerket i Olexkart. Deretter ble grabbprøvene siktet gjennom sikt med lysåpning 1mm, og alle levende dyr fra sedimentene ble plukket ut og bestemt til art eller familie. Stein med fastsittende organismer ble holdt utenfor, da de defineres som hardbunn. Oversikt over prøvetakingssteder med dyp og GPS-posisjon Stasjon Dyp GPS-posisjon C1 2 prøver o N og 12 o Ø C2 2 prøver o N og 12 o Ø C3 2 prøver o N og 12 o Ø Referansestasjon o N og 12 o Ø Det var ikke gassbobler, slam eller lukt i noen av prøvene. Normal ph og EH. Bunndyr ble artsbestemt eller bestemt til familie, opptelt og kategorisert inn i Excel. Deretter ble bunndyrdata oversendt til Runde Palerud, AkvaplanNIVA for statistiske analyser. Prøver til partikkelfordeling ble frosset og sendt frosne til SintefMolab for analyse. 3. Resultater Sediment og bunnfauna Sediment og artssammensetning (biodiversitet) gir meget god informasjon om bunnsediment, strømstyrken på bunnen og om hvor stor organisk belastning lokaliteten har. Arter og artssammensetning viser er akkumulert miljøtilstand over lengre tidsperioder. Det ble tatt bilder av sediment i grabb, under sikting, bunnfauna på hvit bakgrunn og i pertriskål. 5

7 Grabb Bilde av grabbprøve, bunnfauna i sikt, på hvit bakgrunn og i petriskål C1 43m 6

8 7

9 C1a 43m 8

10 9

11 C2 59m 10

12 11

13 C2a 59m 12

14 13

15 C3 73m 14

16 15

17 C3a 73m 16

18 Referansestasjon 17

19 44m 18

20 19

21 Oversikt bunnfauna på ulike stasjoner med arter, familie og antall Polychata C 1 C 1a C2 C2 a C3 C3a Ref. stasjon Pectinaria korenii 2 1 Terebellidae. Lanice conchilega Nereidae sp. 1 3stk - 2 arter 1 Serpulidae. Ditrupa sp. 1 1 Aphroditidae. Lepidonotus squamatus Aphroditidae sp. 1 2 ulike arter Capitellidae sp. 2 1 Lumbrineridae sp. 1 3 Ampharetidae sp. 1 Glyceridae sp. 2 Netphtyidae sp. 1 Maldanidae sp. 2 Polychaeta indet Oligochaeta indet. 1 1 Muslinger Astarte sp. 2 1 Thyrasira sp. 1 2 Chlamys sp. 1 liten Timocleva ovata Scaphopoda 4 3 Krepsdyr Galathea strigosa 1 2 Pølseorm Echinura 1 Pigghuder Strongylocentrotus droebachiensis 1 liten Ophiopolis acuelata 4 Ophiotrix fragilis 2 Ophiuroidea sp. 2 arter 2 1 Echinocardium cordatum Echinocyamus pusillus Skjellsand med stein, lite materiale x x Skjellsand med noe stein, mer materiale x x Fin sand med noe skjellsand x x Tomme rør 32 slamsete 44 slamsete 17 faste rør 11 faste rør Amphipoda indet

22 Om bunndyrstatistikk og artslister jf. Vannportalen Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni æ n H ' = -å log 2 ç i 1 N è der i = N ö ø n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N n individer og s arter og har følgende formel: ES n der å = s i= 1 é ê1 - êë N -N ( i ) n N ( ) n ù ú úû N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen 21

23 mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en en-toppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrottransformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d å å n k = 1 ij = n k = 1 X ( X ki ki - X + X kj kj der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i ) X Må = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)) Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven 22

24 Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forsmåellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. 23

25 Statistiske analyser fra Akvaplan NIVA: 24

26 25

27 26

28 27

29 Partikkelfordeling: Analysene ble gjennomført ved SintefMolab, Mo i Rana, som er akkreditert for analyse av marint sediment jf. NS Det er en relativ usikkerhet på 20% i analysene. Våtsikting utføres på 63 μm. Etter tørking ved 104 C ble prøvene tørrsiktet på følgende siktespekter og med følgende usikkerhet. 28

30 29

31 1 KA-nr1 Diameter(µm) F Vekt (g) Vekt (%) Kum. Vekt(%) ,01 0,1 0,1 MdФ Silt og leire ,33 2,3 2,4 2,34 Sand ,93 13,7 16,1 Grus 355 1,5 1,45 10,3 26,4 SdФ ,88 13,3 39,7 2, ,5 2,16 15,3 55, ,63 11,6 66,6 SkФ 90 3,5 1,02 7,2 73,8 0, ,74 5,2 79,0 <63 8 2,96 21,0 100,0 KФ 14,11 100,0 1,29 3 KA-nr2 Diameter(µm) F Vekt (g) Vekt (%) Kum. Vekt(%) ,97 21,4 21,4 MdФ Silt og leire ,71 12,3 33,7 1,25 Sand ,72 12,4 46,1 Grus 355 1,5 1,08 7,8 53,9 SdФ ,23 8,9 62,7 2, ,5 1,28 9,2 71,9 30

32 ,96 6,9 78,9 SkФ 90 3,5 0,69 5,0 83,8 0, ,38 2,7 86,6 <63 8 1,87 13,4 100,0 KФ 13,89 100,0 1,06 9 KA-nr3 Diameter(µm) F Vekt (g) Vekt (%) Kum. Vekt(%) ,03 0,3 0,3 MdФ Silt og leire ,39 3,4 3,6 2,05 Sand ,68 14,4 18,1 Grus 355 1,5 1,48 12,7 30,8 SdФ ,00 17,2 48,0 1, ,5 2,18 18,7 66, ,47 12,6 79,4 SkФ 90 3,5 0,70 6,0 85,4 0, ,32 2,8 88,1 <63 8 1,38 11,9 100,0 KФ 11,63 100,0 1,64 13 KA-nr4 Diameter(µm) F Vekt (g) Vekt (%) Kum. Vekt(%) ,03 0,2 0,2 MdФ Silt og leire ,26 2,1 2,3 2,77 Sand ,39 11,1 13,4 Grus 355 1,5 0,90 7,2 20,6 SdФ ,26 10,1 30,7 2, ,5 1,64 13,1 43, ,43 11,4 55,2 SkФ 90 3,5 1,39 11,1 66,3 0, ,94 7,5 73,9 <63 8 3,27 26,1 100,0 KФ 12,51 100,0 1,17 15 KA-nr5 Diameter(µm) F Vekt (g) Vekt (%) Kum. Vekt(%) ,11 16,5 16,5 MdФ Silt og leire ,41 11,1 27,6 1,43 Sand ,88 14,7 42,4 Grus 355 1,5 1,14 8,9 51,3 SdФ ,46 11,5 62,7 2, ,5 1,55 12,2 74, ,15 9,0 83,9 SkФ 90 3,5 0,66 5,2 89,1-0, ,32 2,5 91,6 <63 8 1,07 8,4 100,0 KФ 12,75 100,0 1,15 31

33 4. Oppsummering og konklusjon Undersøkelsen er en tilleggsundersøkelse i forhold til ny standard for forundersøkelser av ny lokalitet hvor det søkes om etablering av akvakultur. Undersøkelsen dokumenterer naturtilstand i området. Resultatene fra undersøkelsen vil fungere som referanse for senere prøvetaking, etter at et eventuelt anlegg er kommet i drift. Anlegget er planlagt plassert i en dypere renne med god strøm. Strømmålingene på lokaliteten indikerer jevn sterk strøm i hele vannsøyla, med lite/ingen strømstille perioder. Oppfølgende undersøkelser (Mom-B) etter at produksjonen er kommet i gang vil si mer om bæreevnen til lokaliteten. Referanseprøven vil fungere som grunnlag for om lokaliteten framtiden vil ha påvirkning på marin bunnfauna over 1 km fra anlegget. Mom-C metodikk med statistikk vil fungere som basislinje ved eventuelle framtidige mom-c undersøkelser. Det er mye skjellsand i området, noe som gjør at det er vanskelig å få mye materiale i grabben ved stasjon C1 og C2. C3 ble lagt i ei dyphole med finere sedimenter og dårligere vannutskifting. Sedimentets kornfordeling gir informasjon om strømforhold ved bunnen. Områder med gode strømforhold vil ha grovere partikler, mens finere partikler føres bort med strømmen. I områder med lavere bunnstrøm vil finere partikler synke til bunns og kan akkumuleres på bunnen. Resultatene fra partikkelfordeling rundt anlegget vil også fungere som basislinje. Området har lavt biologisk mangfold som skyldes grove sedimenter ved stasjon C1 og C2. Mellomfast bunn med skjellsand oppfattes av de fleste artsgrupper som et ugjestmildt substrat, og karakteriseres derfor først og fremst ved sin artsfattigdom. Årsaken er at mindre steiner og skjellsand er i stadig bevegelse slik at fastsittende dyr og alger ikke får feste. I tillegg er det skarpe kanter i skjellsand, som gjør det vanskelig for gravende organismer uten skjell eller skall. Stasjon C3 er et akkumuleringsområde med mer organisk materiale og høyere biologisk mangfold. Det ble ikke registret biologisk mangfold i naturbasen som synes og komme i konflikt til tiltaket. Det er ikke registrert høyt biologisk mangfold, rødlistearter eller noen form for vern i området. 5. Litteratur: Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 32