Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr

Transkript

1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr

2 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr av Arne Skaar Bio Consult A/S Bjørndalsheia KRISTIANSAND arne@rovogdykk.no 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER AKTUELLE PARAMETERE VED MOM UNDERSØKELSE Parametere, B-undersøkelse Grabb (NS 9410 side 13) Parametre i C undersøkelsen SEDIMENTUNDERSØKELSER BUNNDYRSUNDERSØKELSER PRØVETAKINGSPROSEDYRER MILJØUNDERSØKELSE AV RESIPIENTEN TIL FISTER SMOLT AS B - UNDERSØKELSE, FISTERVÅGEN HISTORIKK OG DRIFTSINFORMASJON VURDERING AV PRØVETAKNINGSPUNKT KARAKTERISERING AV BUNNFORHOLD ENDRINGER SIDEN FORRIGE MILJØ UNDERSØKELSE KONKLUSJON B - UNDERSØKELSE LITTERATUR VEDLEGG

4 Figur liste Figur 1 Kart over utslippsplassering til Fister smolt AS Figur 2 Årlig utforing i perioden Figur 3 Kart over resipienten med prøvetakingspunkt inntegnet Figur 4 Usiktet grabbprøve fra stasjon 1, 25 meters dyp Figur 5 Usiktet grabbprøve fra stasjon 2, 20 meters dyp Figur 6 Usiktet grabbprøve fra stasjon 3, 24 meters dyp Figur 7 Siktet grabbprøve fra stasjon 3, 24 meters dyp Figur 8 Usiktet grabbprøve fra stasjon 4, 25 meters dyp Figur 9 Siktet grabbprøve fra stasjon 4, 25 meters dyp Figur 10 Usiktet grabbprøve fra stasjon 5, 26 meters dyp Figur 11 Siktet grabbprøve fra stasjon 5, 26 meters dyp Figur 12 Usiktet grabbprøve fra stasjon 6, 26 meters dyp Figur 13 Siktet grabbprøve fra stasjon 6, 26 meters dyp Figur 14 Usiktet grabbprøve fra stasjon 7, 22 meters dyp Figur 15 Siktet grabbprøve fra stasjon 7, 22 meters dyp Figur 16 Usiktet grabbprøve fra stasjon 8, 25 meters dyp Figur 17 Siktet grabbprøve fra stasjon 8, 25 meters dyp Figur 18 Usiktet grabbprøve fra stasjon 9, 33 meters dyp Figur 19 Siktet grabbprøve fra stasjon 9, 33 meters dyp Figur 20 Usiktet grabbprøve fra stasjon 10,36 meters dyp Figur 21 Siktet grabbprøve fra stasjon 10,36 meters dyp Tabell liste Tabell 1 GPS posisjon og dyp til de 10 stasjonene Tabell 2Oversikt over miljøtilstand til den enkelte av de 10 grabbprøvene tatt Tabell 3 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Tabell 4 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Tabell 5 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Tabell 6 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt

5 1 Sammendrag Denne rapporten beskriver miljøforholdene ved resipienten til Fister smolt AS. Det er gjennomført en miljøundersøkelsen ihht. Norsk Standard NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. Feltarbeidet ble gjennomført Basert på B-undersøkelsen er miljøtilstanden ved utslippets meget god. Områdets miljøstatus ble klassifisert til beste miljøtilstand, Tilstand 1 med meget god margin. Lokalitetens indeks ble bestemt til 0,12. (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,1). Det ble ikke dokumentert noe lukt, organisk sjikt, gassing eller annen effekt av utslippet fra Fister Smolt AS. Der ble ikke dokumentert negative endringer i miljøtilstand siden forrige undersøkelse i 2005 Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen, synes utslippområdets bæreevne ikke å være utnyttet. 5

6 2 INNLEDNING Denne miljøundersøkelsen er gjennomført etter B-undersøkelsen i Norsk Standard NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (2007) Dette overvåkingskonseptet er et system som kan brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene av oppdrettsanlegg etter lokalitetens og resipientens bæreevne. Systemet består i et standardisert overvåkingsprogram med tilhørende grenseverdier fra 1 til 4. Klassifisering av selve anleggslokaliteten og dens nærsone (max. 15 m fra anlegget) gjøres etter MOM - klassifiseringen (Kupka Hansen et. al. 1997), mens fjernsonen(min m fra anlegget) vurderes i henhold til SFT Veiledning 97:03 «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» (Molvær et. al. 1997). Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumulering som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Man må derfor være varsom med å direkte relatere miljøtilstanden i sedimentet til miljøtilstanden i oppdrettsanlegget. Bio Consult A/S har hatt ansvar for gjennomføring av denne miljøundersøkelsen. Feltarbeidet ble gjennomført

7 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse De aktuelle parametre i en MOM undersøkelse er beskrevet i Norsk Standard NS9410 Disse parametrene er kort gjengitt nedenfor: Parametere, B-undersøkelse Grabb (NS 9410 side 13) Fauna: Forekomst eller fravær av fauna større enn 1 mm ekskl. børstemarken fuliginosus Malecoseros ph / Eh : Kvantitativ undersøkelse der parametrene måles med elektroder gjennom luke i grabb Gassbobler: Forekomst eller fravær Farge, lukt, og konsistens til sedimentet: Kvalitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra 0-4 Grabbvolum: Graderes i skala fra 0-2. Slamtykkelse : Tykkelse måles og graderes i skala fra 0-2. I tillegg benyttes et skjema hvor flere støtteparametere inngår (NS 9410 side 12) Parametre i C undersøkelsen Fauna: Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna. Glødetap: Måling av den relative mengde organisk materiale i sedimentet. Glødetapet bestemmes som vekttap av prøven mellom tørking ved 105 C i ca. 12 timer og brenning ved 550 C i 1 time (Jansen 1986). Glødetapet angis som %. Partikkelfordeling: Måling av relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet. Den bestemmes ved at prøver løst i vann siktes gjennom 0,063 mm sikt. Partikler større enn 0,063 mm tørkes og tørrsiktes. For partikler mindre enn 0,063 mm anvendes pipetteanalyse (Buchanan 1984). Oksygeninnhold: Måling av oksygeninnhold i vannsøylen. På hver stasjon vil det bli tatt oksygenmålinger 1 meter over bunnen (winkler). Visuell beskrivelse av sedimentet. Kun som støtte for vurdering av bunndyrsundersøkelsen. 7

8 3.2 Sedimentundersøkelser Sedimentprøver tas (gjennom en luke i toppen av grabben) for å undersøke partikkelfordeling og glødetap (organisk innhold). Partikkelfordelingen gir informasjon om de lokale strømforhold. I områder med sterk strøm vil de finere partiklene bli ført bort, mens de grovere partiklene vil bli liggende. Ved svak strøm har fine partikler mulighet for å bli liggende i ro på bunnen. Når man sammenligner partikkelprøver fra flere lokaliteter, vil man forvente at prøven med høyest innslag av fine partikler har den svakeste strømmen og prøven med høyest innslag av grove partikler har den sterkeste strømmen. Det er ofte en sammenheng mellom det organiske innholdet i sedimentet og sedimentets kornstørrelse. Generelt vil det organiske innholdet øke med økende andel av finere partikler i sedimentet. 3.3 Bunndyrsundersøkelser Bløtbunnsfauna kalles dyrene som lever på sand-, silt- og leirbunn. Denne faunaen består i det vesentlige av flerbørstemark (polychaeta), krepsdyr (crustacea), bløtdyr (mollusca) og pigghuder (echinodermata). Fordelene med å benytte bløtbunnsfauna i forurensningsundersøkelser er at de fleste dyrene er stasjonære og flerårige, hvilket fører til at faunasammensetningen vil gi et integrert bilde av miljøforstyrrelser over lengre tid. Faunaen har få muligheter til å unnslippe dersom den utsettes for forurensning f.eks. i form av tungmetaller, organiske miljøgifter, nedslamming, organisk belastning eller oksygenmangel. Dette gir muligheter til å oppdage forurensningsinduserte uregelmessigheter i faunaen med hensyn til artsantall, individtetthet og artsammensetning (indikatorarter), og å kunne angi faunaens sunnhetstilstand på en gitt lokalitet. I norske bunndyrprøver fra ubelastede områder vil det vanligvis være minst arter pr. grabbprøve (0,1 m²). Det er imidlertid ikke uvanlig å finne opp mot 50 arter. Med bakgrunn i naturlig variasjon mellom forskjellige lokaliteter (sediment, strømforhold, hydrografi, oksygen mm), er det vanskelig å anslå et eksakt forventet artsantall. Når artene på en stasjon er identifisert, kan disse inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell hvor det angis hvor mange arter som er representert med ett eksemplar, to - tre eksemplarer fire - syv, osv. Gruppene kalles geometriske klasser og nummereres fortløpende I, II, III, IV, VI, osv. For ytterligere opplysninger henvises til Gray & Mirza (1979) og Pearson, Gray & Johannessen (1983). Antall arter i hver geometriske rekke kan så plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse. Det vil si at et upåvirket område ofte er karakterisert ved et høyt antall individfattige arter og at få arter er representert ved høye individantall. I moderat belastede områder vil kurven ha et noe flatere forløp. I sterkt belastede områder vil kurven være varierende med en flat profil, små topper og nullverdier. Artsdiversiteten er en funksjon av arts- og individantall i en prøve. Svakheten med bruk av diversitet til å karakterisere miljøtilstanden, er at jevn fordeling av individene mellom artene 8

9 gir høy diversitet og dermed god «miljøstatus», selv ved lave artsantall (som i seg selv er en indikasjon på dårlige miljøforhold). I prøver med høyt artsantall hvor en eller få av artene har et høyt individantall, vil diversiteten «underestimere» miljøforholdene. I slike tilfeller vil artsantall og hvilke arter som er tilstede bli tillagt større vekt enn diversiteten. I anleggets fjernsone skal vurdering av fauna undersøkelsen gjøres ihht SFT - veiledning 97:03 «klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» (Molvær et. al. 1997) og bestemmes etter prøvens artsdiversitet. I nærsonen benyttes miljøstandarder ihht MOMkonseptet (Kupka Hansen et. al. 1997). Anleggenes nærsone defineres som det området hvor man finner direkte påvirkning av bunnsedimentet fra anlegget, f.eks. fiskeekskrementer og fôrrester. 3.4 Prøvetakingsprosedyrer Valg av prøvetakingspunkt og prosedyrer er nærmere beskrevet i NS

10 4 Miljøundersøkelse av resipienten til Fister Smolt AS Bio Consult AS gjennomførte en MOM B undersøkelse (NS9410) for å dokumentere eksisterende miljøtilstand ved smoltanleggets resipient i Fistervågen (Figur 1). Der er tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelse I 2001 ble utslippspunktet til Fister smolt AS undersøkt ved dykking og videofilming. I tillegg ble det tatt grabbprøve nær utslippet. Figur 1 Kart over utslippsplassering til Fister smolt AS 10

11 5 B - undersøkelse, Fistervågen B undersøkelsen ble gjennomført i resipienten til utslippet fra Fister Smolt. Smoltanleggets prosessvann munner ut gjennom en 560 mm ledning på 21 meters dyp i Fistervågen (Figur 1 og 3) Bunne skråner ut mot Fister fjorden, som utenfor Fistervågen har en dybde på ca 145 meter. 5.1 Historikk og driftsinformasjon Anlegget ble oppbygd fra 1975 av Lars Litlehammer. Navnet på anlegget var da Sjøthun fiskeklekkeri og fikk innvilget konsesjon i juni 1976, konsesjonsvolumet var på sjødyktig settefisk Vannet hentes fra Fisterelva som renner ut like ved fiskeanlegget. Avløp skulle føres ut til sjø på dyp under laveste vannstand november utvides konsesjon til sjødyktige settefisk desember anlegget får tillatelse til å regulere vannstanden i Hetlandsvatnet og legge rørgate opp til vatnet. (dim. 225mm) juli utvides konsesjon til sjødyktige settefisk avløpsvannet skal føres til sjø i lukket ledning til 5 m dyp høsten konsesjon overført fra Sjøthun fiskeklekkeri til Sjøthun Smolt AS (aksjeselskap blir dannet) oktober utvides konsesjon til sjødyktige settefisk og ikke sjødyktige settefisk avløpsvannet skal føres ut i Fistervågen på minst 20 m dyp april selskapet skiftet eiere og navn endret til Fister Smolt AS 11

12 Anleggets årlige forforbruk har siden 2005 variert fra 130 til 188 tonn tonn, (Figur 2). Årlig utforing i tonn Figur 2 Årlig utforing i perioden

13 5.2 Vurdering av prøvetakningspunkt Prøvetakingspunktene er valgt ut fra tidligere miljøundersøkelse, dybdeforhold og NS Figur viser plassering av de 10 stasjonene i undersøkelsen. Utløpet fra smoltanlegget ligger ved stasjon 3. Figur 3 Kart over resipienten med prøvetakingspunkt inntegnet (1 10). Utslipp fra anlegg ca. ved stasjon 3. Tabell 1 GPS posisjon og dyp til de 10 stasjonene. Stasjon nr Dyp GPS posisjon N GPS posisjon Ø

14 5.3 Karakterisering av bunnforhold Ved hjelp av grabb fikk man varierende bunnprøver fra alle 10 stasjoner. Figur 4-18 viser bilder av usiktede og siktede prøver. Bunnen på stasjon 1,2,5,6, og 10 bestod av fjell / stein. Det var følgelig lite sediment på disse stasjonene. Primærsedimentet i de fem andre prøvene var fast fin sand med islag av litt mudder. Det var ingen synlige tegn til akkumulering av organisk stoff fra oppdrettsvirksomheten i noen av prøvene. Det ble funne levende fauna i 9 av 10 prøver Det ble ikke observert lukt eller spontan gassdannelse i noen av grabbprøvene. Alle 10 prøver fikk beste tilstand miljøtilstand, dvs. tilstand «1». (Tabell 2) Dette gav en totalindeks for området på 0,12 som tilsvarer beste miljøtilstand (1) med meget god margin. (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,10). Tabell 2 Oversikt over miljøtilstand til den enkelte av de 10 grabbprøvene tatt Tilstand prøve Grabbprøve nr. Antall prøver 1 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, Tabell 3 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Gruppe Indeks Tilstand A 2 0, ,04 1 Lokalitet 0,

15 Figur 4 Usiktet grabbprøve fra stasjon 1, 25 meters dyp Figur 5 Usiktet grabbprøve fra stasjon 2, 20 meters dyp Figur 6 Usiktet grabbprøve fra stasjon 3, 24 meters dyp 15

16 Figur 7 Siktet grabbprøve fra stasjon 3, 24 meters dyp Figur 8 Usiktet grabbprøve fra stasjon 4, 25 meters dyp Figur 9 Siktet grabbprøve fra stasjon 4, 25 meters dyp 16

17 Figur 10 Usiktet grabbprøve fra stasjon 5, 26 meters dyp Figur 11 Siktet grabbprøve fra stasjon 5, 26 meters dyp Figur 12 Usiktet grabbprøve fra stasjon 6, 26 meters dyp 17

18 Figur 13 Siktet grabbprøve fra stasjon 6, 26 meters dyp Figur 14 Usiktet grabbprøve fra stasjon 7, 22 meters dyp Figur 15 Siktet grabbprøve fra stasjon 7, 22 meters dyp 18

19 Figur 16 Usiktet grabbprøve fra stasjon 8, 25 meters dyp Figur 17 Siktet grabbprøve fra stasjon 8, 25 meters dyp Figur 18 Usiktet grabbprøve fra stasjon 9, 33 meters dyp 19

20 Figur 19 Siktet grabbprøve fra stasjon 9, 33 meters dyp Figur 20 Usiktet grabbprøve fra stasjon 10,36 meters dyp Figur 21 Siktet grabbprøve fra stasjon 10,36 meters dyp 20

21 5.4 Endringer siden forrige miljø undersøkelse Det er tidligere gjort MOM undersøkelser i 2001 og (Bio Consult rapport nr 5, 2006) (Tabell 4, 5) I begge disse undersøkelsene ble miljøtilstanden klassifisert til beste miljøtilstand, tilstand 1. Lokalitetens indeks har variert fra 0,22 i 2001 til 0,12 i I denne undersøkelse ( ) (Tabell 6) er det fortsatt stabilt gode miljøforhold, tilsvarende tidligere verdier i 2001 og Tabell 4 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Gruppe Indeks Tilstand A 2 0, ,04 1 Lokalitet 0,22 1 Tabell 5 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Gruppe Indeks Tilstand A 2 0, ,00 1 Lokalitet 0,05 1 Tabell 6 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt Gruppe Indeks Tilstand A 2 0, ,04 1 Lokalitet 0,

22 5.5 Konklusjon B - undersøkelse Lokaliteten har vært i drift siden oppstart i 1976, med gradvis utvidelse av produksjonen Siden 2005 har årlig utforing variert fra 130 til 188 tonn. Ut i fra B-undersøkelsens karakteriseringsindeks har utslippsområdet til Fister smolt oppnådd følgende verdier: Gruppe 1: 0,10 Tilstand A Gruppe 2: 0,20 Tilstand 1 Gruppe 3: 0,04 Tilstand 1 Middel gruppe 2 og 3 0,12 Tilstand 1 Lokalitetens tilstand: 0,12 Tilstand 1 Basert på B-undersøkelsen er miljøtilstanden ved utslippsområdet meget god. Områdets miljøstatus ble klassifisert til beste miljøtilstand, Tilstand 1. Lokalitetens indeks ble bestemt til 0,12. (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,1). Det ble ikke dokumentert noe lukt, organisk sjikt, gassing eller annen effekt av utslippet fra Fister Smolt AS. Der ble ikke dokumentert negative endringer i miljøtilstand siden forrige undersøkelse i 2005 Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen, synes utslippområdets bæreevne ikke å være utnyttet. 22

23 6 Litteratur Buchanan, J.B Sediment analysis. - P in Holme, N.A. & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study og marine benthos. Blacwell Scientofic Publications, Oxford. Dahl, E & D.S. Danielssen Egnethetsundersøkelse for fiskeoppdrett på Skagerrakkysten. nr. 6, Gray, J. S The ecology of marine sediments. Cambridge University Press, 185 s. Jansen, E Undervisningskompendium til G-232, lab. Kurs i sedimentologi ved Geologisk institutt, Universitetet i Bergen. 90 s. Kupka Hansen P., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt & M. Schanning MOM (Modellering - Overvåking - Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkingsprogrammet Fisken og Havet nr. 5, Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei & J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning nr. 97: s. Pearson, T.H. & R. Rosenberg, Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. Rev. 16: Rygg, B Bløtbunnfauna som indikatorsystem på miljøkvalitet i fjorder. En ny forurensningsindeks basert på artssammensetning. NIVA rapport nr s. Shannon, C.E. & W. Weaver The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 17 s. Svensen, H. & Utne, N 1979: Fysisk.- oseanografisk undersøkelse i Ryfylkefjordene Rådgivende utvalg for fjordundersøkelser Rapport nr 3 23

24 7 VEDLEGG Skjema for prøvetakingssteder Firma: Fister smolt Dato: : Lokalitet: Fistervågen Konsesjonsnummer: Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk på Bobling (i prøve) Primær Grus sediment Skjellsand Litt Litt Fin Fin Fin Sand Fin Fin Fin Fin Fin Fin Fin X Mudder Litt Silt Leire Fjellbunn X X Steinbunn X X X X X Pigghuder, ant Krepsdyr, ant Skjell, ant Børstemark,ant Andre dyr, ant Malacoceros fuliginosa Beggiatoa For Fekalier Kommentarer Mørkere Ikke lukt 24

25 Prøveskjema Dato: Lokalitet: Fistervågen Signatur: Gr. Parameter Poeng Prøve nummer Indeks I Dyr Ja (0) Nei (1) Tilstand (Gruppe I) A ph avlest verdi Fjell/ Fjell/ Fjell/ Fjell/ Fjell/ stein stein 7,8 7,8 stein stein 8,0 8,0 8,0 stein avlest verdi II Eh (mv) + ref. potensial ph/eh Se tillegg D Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 0,10 0,20 Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) Grabb <1/4 (0) volum 1/4 til 3/4 (1) > ¾ (2) Tykkelse 0-2 cm (0) slamlag 2-8 cm (1) > 8 cm (2) Sum Korrigert sum (Sum*0.22) Tilstand (prøve) 0,00 0,00 0,00 0,44 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II&III) 0 0 0,5 0, Tilstand Prøve Tilstand (Gruppe II&III) 1 0,04 0,12 LOKALITETENS TILSTAND 1 25

26 Buffer Sjøvann Sediment Temperatur Referanse elektrodens potensial: 230 TABELL 1 TABELL 2 X: ph/eh Tilstand Korrigert sum Tilstand Indeks Gruppe I Gruppe II&III Lokalitetens Tilstand X < A 1, 2, 3 1, 2, >= X < A >= X < , 2 1, 2 X >=