LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE

Transkript

1 LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE Biolog Haakon O. Christiansen Boks Svolvær Org.nr: mva Tel fax Mobil haach@online.no Rapport nr

2 Sammendrag En MOM-B lokalitetsundersøkelse er utført ved lokalitet Årsteinfoten, Vågan kommune, for kontroll av bunnsedimenter etter 2 års drift siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NS 9410:2007. Følgende konklusjon ble gjort: På grunnlag av den samlede vurdering av sedimentparametrene settes lokalitetstilstanden til 3. Dette er en endring fra forrige undersøkelse, tilstanden ble da 1, og innebærer at lokaliteten videre skal følges med ny undersøkelse om 6 mnd. Skalaen går fra 1 best til 4- dårligst. 1

3 Innhold 1 Innledning Hensikt med undersøkelsen Metodikk Lokaliteten Valg av stasjoner Resultater Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering av lokaliteten Litteratur 6 Vedlegg Rapportskjema B1 Rapportskjema B2 Poengavlesning for ph/redoks 2

4 1 Innledning 1.1 Hensikt med undersøkelsen. Undertegnede er engasjert av Pundslett Laks AS, 8324 Digermulen, for B-undersøkelse i forbindelse med 2-års oppfølging av lokalitet ved Årsteinfoten, i Vågan kommune. Lokalitetens plassering er vist på M-711 kar i fig.1 og på sjøkart i fig.2 i forrige rapport fra lokaliteten. Etter undersøkelsen i 2007 ble lokaliteten plassert i tilstandsklasse 1, som innbærer at lokaliteten skal følges opp med MOM B undersøkelser hvert annet år. Hensikten med denne undersøkelsen var å følge opp undersøkelsen fra 2007, i henhold til NS Metodikk Undersøkelsen ble gjort , forrige undersøkelse ble gjort Feltarbeidet med innsamlinger og registreringer er utført av Biolog Haakon Christiansen. Følgende forhold er beskrevet: * Olex kart er benyttet som oversiktskart/stasjonskart. *Sedimentinnsamlinger, van Veen grabb 250 cm 2, målinger av ph og redoks på stedet, i henhold til NS Visuelle sedimentvurderinger ble gjort i felt og ført i prøveskjema for B- undersøkelsen, Norsk Standard, NS *Bunndyrinnsamlinger-van Veen grabb, 250 cm 2 og grovsikt/finsikt 1mm. Innholdet i grabbskudd ble overført til grovsikt og finsikt plassert i plastbakke, sortert og vurdert i felt. Enkle bunndyrvurderinger til hovedgrupper, og til art der mulig. *Undersøkelsen for øvrig er gjennomført i henhold til NS Lokaliteten 2.1 Valg av stasjoner 12 stasjoner ble lagt langs anleggets lengdeakse, 1 12, se fig 1. Disse er stort sett sammenfallende med stasjonene ved forrige undersøkelse, men mærrekken er forlenget med et par mærder i nordenden, slik at stasjon 1 og 2 er nye stasjoner. 12 mærer ligger i rekke på lokaliteten. Ved stasjon 2 pågikk sortering, slik at vi ikke fikk grabbet her, men den vil bli brukt ved neste undersøkelse. 3

5 Figur 1. Olexkart som viser stasjoner for bunnprøver. Det ble ikke grabbet på stasjon 2, fordi sorteringsarbeid pågikk her. 10 m dybdekoter. 2.2 Resultater Sedimentforhold Resultatene fra grabbskudd på de 12 stasjonene, 1-12, og resultatene fra ph og redoksmålingene fra 8 stasjoner (6,7 og 12 hadde for lite materiele /tom grabb, og ved mær 2 pågikk sortering), er vist i tabell 1. Skjema for prøvetakingssteder og prøveskjema er lagt ved. 4

6 Tabell 1: Sedimentforhold ved Kalvhodet. Dybder i meter. GPS-posisjoner for prøvestasjoner. Sedimentbeskrivelser. Ph-, redoks (E h )-målinger og tilstander i henhold til NS Stasjon GPS Dyp m 1 68º º º º º º º º º º º º º º º º º º º º º º º º Sedimentbeskrivelse Ph/E h - verdier (gruppe II) 28 Lys grå sand, noe H 2 S lukt, ikke liv 34 Sortering pågikk, prøve ikke tatt 42 Mørk grå sand, kraftig H 2 S, ikke liv. 46 Mørk grå sand, kraftig H 2 S, ikke liv. 40 Mørk grå sand, kraftig H 2 S, ikke liv. 2-3 cm slamlag på topp 41 Mørk grå sand, ingen lukt, tynt slamlag, Capitella 41 Mørk grå sand, svak H 2 S, tynt slamlag, Capitella 49 Mørk grå sand, kraftig H 2 S, tynt slamlag, Capitella 45 Mørk grå sand, noe H 2 S, tynt slamlag, Capitella 34 Mørk grå sand, svak H 2 S, tynt slamlag, Capitella 27 Lys grå sand, kraftig H 2 S, ikke liv 27 Lys grå sand og skjellsand, noe H 2 S, ikke liv Tilstand for den enkelte prøve (gruppe II) Tilstand for gruppe II og III 6,5/ ,8/ ,0/ ,0/ For lite material til å måle For lite material til å måle 6,2/ ,4/ ,4/ ,8/ For lite material til å måle Både de kjemiske/gruppe II parametre og de sensoriske/gruppe III parametre har endret seg nokså mye fra forrige undersøkelse. Det ble målt svært lave ph og redoksverdier på flere av stasjonene, og sedimentene var til dels løse, med kraftig H 2 S lukt og gassbobling i noen. Dette gjør at at lokalitetens middeltistand må settes til 3. 5

7 2.2.2 Bunndyr Det ble funnet liv på 5 av 11 stasjoner. Det ble bare funnet børstemarken Capitella capitata, som er en indikatorart på organisk belastning. Tabell 2. Bunndyr. Dyregruppe Annelida Taxon Børstemark /Capitella capitata 2.3 Sammenfattende vurdering av lokaliteten *Sedimentene er belastet med organisk avfall, og har endret seg fra forrige undersøkelse, da tilstanden ble 1 på de kjemiske parametere (gruppe II-parametere). Tilstanden på gruppe II parametrene ble tilstand 4 denne gang. *Det ble funnet liv på 5 av 11 stasjoner, men dominerende art var Capitella capitata som er indikatorart på organisk belastning. *Tilstanden på gruppe II og III blir tilstand 3. Derved skal også lokalitetens middeltilstand settes til 3. Konklusjon: Lokaliteten er belastet av driften, og plasseres i middeltilstand 3. I henhold til NS 9410 innebærer det at lokaliteten skal følges opp med ny undersøkelse om 6 mnd. Litteratur Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. Norsk Standard, NS Norsk Standard, NS 9410, 2 utg Rundskriv. Fylkesmannen i Nordland

8 VEDLEGG 7

9 8

10 9

11 10

12 11

13 12