C-undersøkelse i Renga, Rødøy kommune

Transkript

1 2017 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg C-undersøkelse i Renga, Rødøy kommune Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C RENGA 1

2

3 Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Lauvsneshaugen 7, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: C-undersøkelse i Renga, Rødøy kommune Dato for rapport: Dato for felt: 24 og Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 44 Lokalitetsnummer: Driftsleder: MTB-tillatelse: Fylke: Nordland Viktor Arntsen 4680 tonn Kommune: Rødøy Kartkoordinater: N, Ø Forfatter: Merdomkrets: 120 m Prosjekt nr.: C Kristine Brokke Antall merder: 14 Tilgjengelighet: Ved forespørsel Oppdragsgiver: Ole Andreas Fatnes ved Nova Sea AS Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse som en del av en forundersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Undersøkelsen viser fine forhold, med noe differensiering mellom stasjonene. Alle parametre havner innenfor de tre beste klassene; mindre god, svært god eller god. Stasjon C1 får beste tilstand etter klassifiseringen i NS 9410, og de øvrige stasjonene ble tilstandsklasse II etter økologisk tilstandsklassifisering. Neste C-undersøkelse skal foretas etter tre gjennomførte produksjonssykluser. Emneord: oppdrett, miljøundersøkelse, MOM C, tilstandsklasse Ansvarlig for: Dato: Signatur: Feltarbeid: Kristine Brokke Rapport: Kristine Brokke Kvalitetssikret av: Vidar Strøm Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C RENGA

4 Innholdsfortegnelse FORORD Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Utstyr og metoder Utstyr Metoder Produksjonsdata fra anlegg Resultat Hydrografisk måling Bunndyr og kjemiske analyser Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport... 1 Vedlegg B B1 og B2-skjema... 28

5 FORORD Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea AS. Analysene av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS (se vedlegg A). Formålet med denne MOM C-undersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten. Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene fra denne undersøkelsen vil fungere som en fremtidig referanse for oppfølgende undersøkelser. Lovund, Kristine Brokke, Aqua Kompetanse AS C RENGA 3

6 Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 1: Hovedresultater fra MOM C-undersøkelsen (NS 9410:2016). Parameter Stasjoner GPS (prøvestasjoner): C1 (Anleggssone) N Ø C3 (Overgangssone) N Ø C4 (Overgangssone) N Ø C5 (Overgangssone) N Ø C2 (ytre sone) N Ø Kjemi: ph/eh/sulfid 7,73/-70 7,68/-10 7,75/390 7,72/-20 7,71/-60 Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,59 0,65 0,67 0,65 0,67 Shann.Wien. (H`): 3,10 3,04 3,45 3,28 3,67 Hurl.ind. (ES n=100): 15,8 17,3 21,1 19,7 22,5 J, Jevnhet (0-1): 0,55 0,56 0,62 0,59 0,68 ISI: 9,29 9,15 9,31 9,48 9,64 NSI: 18,51 21,15 21,11 21,16 21,76 DI: 1,18 0,82 0,74 0,71 0,64 AMBI: 3,725 3,006 2,994 3,154 2,932 neqr: 0,608 0,647 0,671 0,665 0,690 MOM-tilstand: 1 Normal. TOC N-TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: 31,1 III Mindre god 31,0 III Mindre god 28,5 III Mindre god 28,9 III Mindre god 31,2 III Mindre god Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 3,24 Lett forhøyet 10,8 Lett forhøyet 8,2 Lavt Pelitt Pellittandel (%) 74,2 Finkornet 3,67 Lett forhøyet 10,8 Lett forhøyet 7,8 Lavt 83,5 Finkornet 3,29 Lett forhøyet 10,6 Lett forhøyet 7,8 Lavt 83,5 Finkornet 3,47 Lett forhøyet 11,0 Lett forhøyet 7,3 Lavt 79,9 Finkornet 3,51 Lett forhøyet 10,9 Lett forhøyet 7,8 Lavt 79,1 Finkornet Elementer Cu (mg/kg): Cu, tilst.klasse: 34,6 I Meget god Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: 105 I Svært god

7 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Rødøy kommune i Nordland (se figur 1 og 2). Anlegget ligger nær land, mot bunnen av en veldig bratt skråning. Dybden innenfor anleggsrammen varierer fra 120 meter i sørøst til 400 meter i nordvest. Nede i den dypeste delen er det bløtbunn bestående av mye leire og finkornet sediment. Lokaliteten er vurdert etter en C- undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Renga har en MTB på 4680 tonn, og skal ifølge standarden ha 5 stasjoner (tabell 2). Tabell 2: Tabellen viser veiledende antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB. Tabellen er hentet fra NS 9410:2016. Alle stasjoner er avmerket på kartet i figur 2-5. Posisjonen for stasjonene leses av i tabell 1, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinatene som ved denne undersøkelsen. Måling av vannstrøm i spredningsdypet på lokaliteten viser at hovedmengden av vann i dette dypet beveger seg mot 45, 30, 60 og 15, tilsvarende nordøst (strømrapport fra Nova Sea). Stasjon C1 ble lagt på dypeste punkt av den delen av anleggsrammen som var i bruk. Stasjon C3 ble lagt 180 meter nordvest for anleggsrammen, C4 280 meter unna, C5 380 meter unna og C2 500 meter unna anleggsrammen. Samtlige stasjoner ble plassert nede i dyphavsåren, på ca. 400 meters dybde. Tabell 3: Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser. Hentet fra NS 9410:2016. Ved moderat tilstandsklasse, skal ny undersøkelse utføres annenhver produksjonssyklus, og ved svært god eller god tilstandsklasse utføres undersøkelsen hver tredje produksjonssyklus. Om frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like, skal lokaliteten bli undersøkt etter C RENGA 5

8 den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til stasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter makrofauna Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød sirkel) i forhold til andre anlegg. Målestokk: 1: Kilde: gislink.no. Figur 2: Kartet viser anleggsplassering med fortøyninger sammen med MOM C stasjoner. Kilde:Olex.

9 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med MOM C stasjoner. Lilla pil viser himmelretning, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrøm. Kilde: Olex. Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex C RENGA 7

10 Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 1.2 Utstyr og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort den 24/8-16. Undersøkelsen ble gjennomført av Kristine Brokke fra Aqua Kompetanse AS Utstyr Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Bunndyrprøver og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1m² Van Veen-grabb med internnummer GRC_AQK_012A. På hver prøvestasjon blir det foretatt 3 grabbhugg, der biologiske prøver tas ut av to av huggene, og geologi og kjemiprøver tas ut av ett. Alle prøver sendes til analyse hos Akvaplan-niva. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d med internnummer EMU_AQK_033A. Strømmålinger Strømmålingene er utført av Nova Sea AS.

11 CTD Konduktivitet, temperatur, oksygen og dybde måles ved bruk av en CTD (Conductivity, Temperature, Depth). Denne senkes ned til bunn på dypeste prøvestasjon. Instrumentet som er brukt her, er fra SAIV, modell SD204 med internnummer CTD_AQK_006A Metoder Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut Fullmettet vann har en konsentrasjon av oksygen i likevekt med luft under normalt atmosfæretrykk, men oksygennivået vil variere med temperatur og salinitet. Vannets evne til å holde på oksygen avtar ved økende temperatur og salinitet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i vann kan dermed fortelle en del om tilstanden, noe som er vist i Tabell 4. Tabell 4: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97 og Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/l er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C god Svært dårlig Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen på den stasjonen med størst dyp, i dette tilfellet på stasjon C4 nordvest for lokaliteten. Målingene ble utført hvert andre sekund med en mini CTD. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram (figur 6 og 7). All rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS C RENGA 9

12 Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen (pelittandel). For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. ph og Eh-måling Ved hver stasjon ble det utført ph- og Eh-målinger i sedimentet. Målingene ble utført med et multimeter levert av produsenten Hach Lange. Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0,1 m 2 ) iht. metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, se Akvaplan-niva AS rapporten i vedlegg A. 1.3 Produksjonsdata fra anlegg Det ble foretatt en forundersøkelse av lokaliteten i 2003 som ga klarsignal for oppstart av oppdrett. En C-undersøkelse ble igjen utført i 2007, men så kort tid etter oppstart at den var å betrakte som en undersøkelse med naturlig tilstand. Det ble foretatt B-undersøkelser i -12, -14 og 16 som alle resulterte i tilstand 1. Denne C-undersøkelsen er den første på Renga som er utført ved tilnærmet maksimal belastning. Fisken (15 G vår) ble slaktet ut 1-2 måneder før planen grunnet ILA-utbrudd i juni/juli. Ved undersøkelsesdato hadde Renga ligget brakk 1 måned og det hadde blitt utfôret cirka 4747 tonn.

13 2. Resultat 2.1 Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen i dypområdet ved lokaliteten. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i figur 6 og 7. Figur 6: Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 400- meters dyp ved stasjon C4 ved Renga den 24/8-16. Sjøtemperaturen er 13ºC i det øverste sjiktet av vannsøylen. Fra cirka 5 meters dybde og videre nedover i vannsøylen faller temperaturen med økende dybde, og flater ut til 7,5 grader ved 80- meters dybde. Saltholdigheten i overflaten er 30, og stiger til 35 med økende dybde. Figur 7: Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til 400-meters dyp ved stasjon C4 ved Renga den 24/ C RENGA 11

14 Oksygenkonsentrasjonen i overflatevannet er 12 mg O2/liter og oksygenmetningen er rundt 110%. Ved 2- meters dyp er konsentrasjonen sunket til 9,5 mg O2/liter, og øker til 10 mg/l ved bunnen. Den holder seg relativt stabilt helt ned til bunn. Oksygenmetningen synker til 100% ved 20 meter, og øker til 105 % ved 180-meters dybde. Omregnet til milliliter er oksygenkonsentrasjonen ved bunnen på 7,04 ml O2/liter. Dette svarer til tilstanden I Svært god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i tabell Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se rapport fra Akvaplan-niva i vedlegg A til denne rapporten. ph-, Eh og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle tre stasjoner. For de sensoriske registreringene fant man ikke noe unormalt. Det var fullt grabbinnhold ved alle stasjoner. Kopi av feltskjemaene finnes i vedlegg B.

15 3. Oppsummering Den hydrografiske undersøkelsen av vannsøylen ved stasjon C4 viste en noe dempet saltholdighet i overflatemassene, men en normal saltholdighet for sjøvann på 35 på 5 meter. Oksygennivået var høyt og relativt stabilt i hele vannsøylen, Dette gav tilstandsklassen Svært god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i tabell 4. Den kjemiske undersøkelsen viser lett forhøyede nivå av totalt organisk materiale (TOM), organisk karbon (TOC) og totalt nitrogen (TN), mens forholdet mellom karbon og nitrogen var lavt. Pelittandelen var høy på samtlige stasjoner, noe som viser finkornet sediment. Nivået av kobber var noe forhøyet ved stasjon C1. Den sensoriske undersøkelsen viser at samtlige stasjoner hadde mykt sediment som fylte grabben helt opp. Anleggssonestasjon C1 har gjennomgående litt dårligere tilstand enn de øvrige stasjonene, og C2 lengst unna anlegget har litt bedre tilstand enn øvrige stasjoner. Det ble funnet et høyt antall arter og individer på alle stasjonene, men stasjon C1 hadde med sine 68 arter høyest andel individer. C1 ble dermed klassifisert til miljøtilstand I «meget god», etter NS 9410-klassifisering. Samtlige stasjoner får økologisk tilstandsklasse II, noe som medfører en pålagt C-undersøkelse hver tredje produksjonssyklus C RENGA 13

16 4. Referanser Brokke, K. (2016) MOM B ved Renga S i Rødøy kommune, august Aqua Kompetanse AS. Krogstad, M. (2003) Argus-rapport nr Argus. Moe, A. (2014) MOM B undersøkelse Renga S i Rødøy kommune Juli Helgeland Havbruksstasjon. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard (2016) «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 9410:2016. Standard Norge. Nova Sea AS (2011) Strømrapport 50 m Renga. Ottesen, K. (2012) Renga Mom B Helgeland Havbruksstasjon. Ottesen, K (2007) C-undersøkelse på lokalitet Renga i Rødøy kommune August Fjord Forsøksstasjon Helgeland AS. Veileder fra Direktoratsgruppa. (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02:2013

17 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Renga, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport: C RENGA

18 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Renga, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Renga etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

19 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Renga. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering av bunndyr (børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva

21 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 5. Tabell 5. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Renga, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon C 1 (anleggssone) C 2 (overgangssone) C 3 (mellomsone) C 4 (mellomsone) C 5 (mellomsone) Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Renga er gitt i Tabell 6. Tabell 6. Stasjonsdyp og -koordinater, Renga Stasjon C 1 C 2 C 3 C 4 C 5 Dyp (m) GPS N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent

22 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse fra stasjonen nærmest anlegget (C 1) ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate

23 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0

24 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 Resultater Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 7. TOM-nivået i sedimentene var lett forhøyet (10,6-11,0 %). TOC-nivåene var forhøyet i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse III), og varierte lite mellom stasjonene. TN varierte også lite og var lett forhøyet på alle stasjonene (3,24-3,67 mg/g). CN-forholdene var derimot lave (7,3-8,2) og tydet på at det organiske innholdet på stasjonene hadde naturlig marin opprinnelse. Sedimentene var fint med andel pelitt mellom 74,2 og 83,5 %. Tabell 7. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Renga, St. TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C 1 10,8 26,5 31,1 III Mindre god 3,24 8,2 74,2 C 2 10,9 27,5 31,2 III Mindre god 3,51 7,8 79,1 C 3 10,8 28,0 31,0 III Mindre god 3,67 7,8 83,5 C 4 10,6 25,5 28,5 III Mindre god 3,29 7,8 83,5 C 5 11,0 25,2 28,9 III Mindre god 3,47 7,3 79,9 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Kobbernivået i sediment fra C 1 er vist i Tabell 8. Kobberkonsentrasjonen var noe høy (34,6 mg/kg), men likevel på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Grenseverdien for klasse II er 35 mg/kg. Tabell 8. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Renga St. Cu Tilst.klassif. Cu C 1 34,6 I Meget god Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 9. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI. På C 1 ble det registrert 3459 individer fordelt på 68 arter. De fleste faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse III, mens H, ISI2012 og neqr viste økologisk tilstandsklasse II. Sistnevnte lå rett over grenseverdien for klasse III. På C 2 ble det funnet 991 individer og 56 arter. De fleste faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II, unntatt ISI2012 i klasse I. På C

25 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr ble det registrert 1539 individer fordelt på 59 arter. Alle faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II. På C 4 og C5 var det hhv og 1161 fordelt på 63 og 60 arter. Alle faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var ikke spesielt jevn på noen av stasjonene med indekser mellom 0,55 og 0,68. Tabell 9. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Renga Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,10 15,8 0,59 9,29 18,51 0,608 1,18 3,725 0,55 C ,67 22,5 0,67 9,64 21,76 0,690 0,64 2,932 0,68 C ,04 17,3 0,65 9,15 21,15 0,647 0,82 3,006 0,56 C ,45 21,1 0,67 9,31 21,11 0,671 0,74 2,994 0,62 C ,28 19,7 0,65 9,48 21,16 0,665 0,71 3,154 0,59 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen (C 1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 10 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C 1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 9 og Tabell 11. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for miljøtilstand 1 er minimum 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individtallet. Tabell 10. NS 9410:2007 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonen C 1, Renga Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand - NS 9410 C 1 Renga 68 Paramphinome jeffreysii - 35 % Miljøtilstand 1 Geometriske klasser Figur 8 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde moderat høye startpunkter, og kurven for C1 strakk seg lengst ut. Dette kan indikere en moderat faunaforstyrrelse på stasjonen. Ingen av de øvrige kurvene viste entydige tegn på faunaforstyrrelser.

26 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø Ant. arter Stasjon Ant. ind. 2,3 Figur 8. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Renga, 2016 (pr. 0,2 m 2 ). Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 9. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på C 4 og C 5 var 77 % lik med hensyn til arts- og individfordeling. C 2 var 75 % lik disse to, mens C 3 var 72 % lik de tre sistnevnte. Likheten var så stor at disse fire bløtbunnsamfunnene kan settes i samme gruppe, med relativ lik art- og individfordeling. C 1 skilte seg noe ut fra denne gruppen med 62 % likhet. Figur 9. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Renga, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 11. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V).

27 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr På C 1 var den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii mest tallrik med 35 % av individmengden. Denne var tett etterfulgt av den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis. På tredje plass fulgte en betydelig forekomst av forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark). Disse tre artene utgjorde til sammen 70 % av individene på stasjonen. Foruten en forekomst av den opportunistiske muslingen Thyasira sarsi, var det en naturlig blanding av tolerante, nøytrale og en sensitiv art blant topp-ti. På alle de andre stasjonene var P.jeffreysii og H. filiformis mest tallrike. Her var det ingen forurensningsindikatorer blant topp-ti, men en naturlig blanding av taksa fra de øvrige økologiske gruppene; tolerante, nøytrale og sensitive arter. Tabell 11. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Renga C 1 Ant. Kum. EG C 2 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Capitella capitata % V Prionospio cirrifera % III Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Prionospio cirrifera % III Eriopisa elongata % II Thyasira sarsii % IV Abra nitida % III Eudorella sp % I Amphilepis norvegica % II Paradoneis eliasoni % II Euclymeninae indet % I Labidoplax buskii % II Nucula tumidula % II Ceratocephale loveni % III Labidoplax buskii % II C 3 Ant. Kum. EG C 4 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Prionospio cirrifera % III Prionospio cirrifera % III Labidoplax buskii % II Eriopisa elongata % II Eriopisa elongata % II Labidoplax buskii % II Abra nitida % III Yoldiella solidula % ik Paraphoxus oculatus % II Ceratocephale loveni % III Nucula tumidula % II Rhodine loveni % II Rhodine loveni % II Abra nitida % III C 5 Ant. Kum. EG Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Prionospio cirrifera % III Thyasira equalis % III Eriopisa elongata % II Labidoplax buskii % II Abra nitida % III Ceratocephale loveni % III Euclymeninae indet % I Amphilepis norvegica % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, ik = ikke kjent gruppe.

28 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Renga, 2016, kan sammenholdes som følger: Organisk karbon (TOC-nivået) var forhøyet på samtlige stasjoner (tilstandsklasse III). C/N forholdet viste at det organiske innholdet var av naturlig marin opprinnelse. Kobbernivået var noe forhøyet i anleggssonen (C 1), men likevel på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse II "God" på samtlige stasjoner. En relativ betydelig forekomst av forurensningsindikatoren Capitella capitata i anleggssonen (C 1) tyder på at samfunnet likevel var moderat forstyrret. NS 9410:2016-klassifisering på stasjonen i anleggssonen (C 1) viste imidlertid miljøtilstand 1 "Meget god".

29 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p.

30 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer

31 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen:

32 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s.

33 C-undersøkelse Renga, Akvaplan-niva AS Rapport nr Statistikk resultater Renga 2016: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. C1 C2 C3 C4 C5 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,8 3,4 3,8 3,5 3,2 2,9 Pielou 0,51 0,58 0,71 0,65 0,55 0,57 ES SN 1,89 2,02 2,06 2,06 2,08 1,91 ISI ,11 9,47 9,85 9,43 9,19 9,11 AMBI 3,777 3,673 2,805 3,058 2,85 3,162 NQI1 0,58 0,61 0,68 0,66 0,68 0,63 NSI 17,9 19,1 22,0 21,5 21,3 21,0 DI 1,259 1,103 0,586 0,697 0,945 0,691 st.nr. C4_02 C5_01 C5_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,5 3,2 3,3 Pielou 0,63 0,58 0,61 ES SN 2,08 2,06 2,08 ISI ,51 9,24 9,73 AMBI 3,064 3,218 3,09 NQI1 0,66 0,65 0,66 NSI 21,1 21,1 21,2 DI 0,694 0,770 0,650 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. St 1 St 2 St 3 St 4 St 5 Shannon-Wiener: 3,10 3,67 3,04 3,45 3,28 Pielou 0,55 0,68 0,56 0,62 0,59 ES100 15,8 22,5 17,3 21,1 19,7 SN 1,95 2,06 1,99 2,08 2,07 ISI ,29 9,64 9,15 9,31 9,48 AMBI 3,725 2,932 3,006 2,994 3,154 NQI1 0,59 0,67 0,65 0,67 0,65 NSI 18,51 21,76 21,15 21,11 21,16 DI 1,18 0,64 0,82 0,74 0,71 Tilstandsklasse neqr *) 0,608 0,690 0,647 0,671 0,665 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI