VEDLEGG 6. Miljøundersøkelser

Transkript

1 VEDLEGG 6. Miljøundersøkelser

2 Laksefjord AS Utvidet MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Mai 2015 Friarfjord i Lebesby Side 1

3 Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Laksefjord AS v/bjørn Hovrud Utvidet MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Friarfjord Prosjektnummer 1001 Sammendrag: Det er utført en utvidet MOM - B lokalitetsundersøkelse ved avløpsledningen til Laksefjord AS på lokalitet Friarfjorden i Lebesby kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene utenfor og rundt avløpet. Ut fra resultatene i den utvidede Mom B undersøkelsen, finner vi at lokaliteten i Friarfjorden i stor grad har klart å omsette tilført organisk materiale. De tre stasjonene som er belastet ligger nært utover fra avløpspunktet, mens stasjonene som ikke viser tegn til organisk belastning er funnet i området både innenfor og utenfor avløpspunktet. Tendensen er den samme som i tidligere undersøkelser som viste tegn til belastning på stasjonene i nær tilknytning til, og utover fra avløpspunktet, mens stasjonene som ikke viste tegn til organisk belastning var funnet i området både innenfor og utenfor avløpspunktet. Det ble ikke gjort observasjoner som indikerer at strandsonen er negativt påvirket av olje eller fett eller søppel. I fjæra nedenfor anlegget og i nærområdet er det forekomster av både blæretang, tare og grønnalger. Det er ikke noen som tyder på dominans av ettårige grønnalger. «Miljøundersøkelse i Friarfjorden, 2105, Utslipp fra settefiskanlegg» utført av Akvaplan Niva AS viste at sedimentene i Friarfjorden ikke var belastet med organisk karbon, fosfor, sink eller kobber, og at det ikke ble funnet forurensningsindikatorer på noen av stasjonene som ble undersøkt av Akvaplan Niva AS. Rev Dato Beskrivelse Godkjent MOM B Yngve Paulsen Innhold 1. Bakgrunn Metodikk Mom B Utstyr Resultat B undersøkelse Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser - TOC, kornfordeling og ph/eh Befaring Vurderinger... 8 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema... 9 Vedlegg 2. Olex kart Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Side 2

4 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med Laksefjord AS gjennomført utvidet MOM-B undersøkelse og befaring i strandsonene ved avløpsledningen til settefiskanlegget i Friarfjorden, Lebesby kommune. Prøvene er tatt i nærområdet ved eksisterende avløpsledning og i området utover. Laksefjord AS har hatt kontinuerlig drift siden Lokaliteten har tillatelse for produksjon av 11,5 millioner smolt. Nøkkeltall de to siste produksjonsår: Tabell 1. Produksjon Laksefjord AS Laksefjord AS Biomasseproduksjon (tonn) Fòrforbruk (tonn) Biologisk forfaktor 1,19 1,31 Avgang/ destruksjon biomasse (tonn) Avgang/ destruksjon % av produksjon 11,0 17,3 Salg antall tusen Avgang/ destruksjon antall Denne undesøkelsen er gjennomført for å dokumentere forholdene i tilknytning til avløpet som en følge av at det er gitt utslippstillatelse for produksjon av 11,5 millioner smolt (estimert ca tonn fôr per år). Samtidig med feltarbeidet til denne utvidede Mom b undersøkelse utførte Akvaplan Niva tilleggsundersøkelse «Miljøundersøkelse i Friarfjorden, 2105, Utslipp fra settefiskanlegg» hvor det er kartlagt hydrografi (oksygen, salinitet, temperatur tetthet) samt at det er målt totalt organisk karbon (TOC), totalt fosfor ( Tot P ), sink ( Zn) og kobber (Cu) og utført bunnfaunaundersøkelse på fra Fylkesmannen i Finnmark sine krav i utslippstillatelsen til Laksefjord AS. I denne utvide Mom B rapporten brukes de hydrologiske og geokjemiske dataene innhentet i samarbeid med Akvaplan Niva AS v/ Steinar Eriksen. Analyseresultatene og vurderingene av resultatene er gjort av Akvaplan Niva AS. Metode og utstyr er beskrevet i «Miljøundersøkelse i Friarfjorden, 2105, Utslipp fra settefiskanlegg». 2. Metodikk Mom B Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en enkel trendovervåking med kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentene er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Side 3

5 Tabell 2. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand 1 meget god hvert 2. år 2 - god hvert år 3 - dårlig hver 6. måned Overvåkningsnivå, B- undersøkelse 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: KC sikt 1 mm. ph måler: WTW Multimeter 3110 med Sen Tix ph elektrode Redoks måler: WTW Multimeter 3110 med Redox Sentic OPR elektrode Hydrologi: Sensordata CTDO 202 sonde, SN Resultat 4.1 B undersøkelse Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg 1. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 1 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Bunn Prøvene viste at stasjonene hadde en bunntype bestående i hovedsak av leire og skjellsand med innslag av sand/grus. Stasjonene ble plasser i området fra utløpet til 43 meters dyp, orientert etter retningen på avløpsledningen (figur 3). Utenfor utløpet skråner bunnen relativt raskt ned mot ca. 20 meters dyp hvor den flater noe ut (se figur 4, topografisk bunnkart). Det ble funnet dyr på 12 av stasjonene og tre stasjoner viste tegn til organiske belastning, en med karakter 2 (stasjon 8), en karakter 3 (stasjon 12) og en med karakter 4 (stasjon 7). Dyreliv Det ble funnet dyr i 12av 15 prøver. Faunaen bestod i hovedsak av børstemark i 12 prøver. I åtte prøver ble det funnet skjell. I tre prøver ble det funnet Malacoceros fuliginosa. Dette gir indeks = 0.21 Akseptabel Kjemiske undersøkelse Tolv stasjoner fikk tilstand 1. En stasjon fik tilstand 2, en fikk tilstand og en fikk tilstand fire. Indeks ble beregnet til 0,80 som gir tilstand 1 for denne parametergruppa. Sensoriske analyser Tre prøver hadde brunsort farge, to prøver hadde noe lukt og en prøve hadde sterk lukt. To prøver hadde myk konsistens og en prøve hadde løs konsistens. Side 4

6 Åtte prøver hadde grabbvolum ¼ > v < ¾ som ga 1 poeng. En prøve hadde grabbvolum v > ¾ som ga 2 poeng. To prøver hadde slamtykkelse 2>t<8 cm som ga et poeng. Indeks for sensoriske analyser ble beregnet til 0,53. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand 1. Indeksen ble beregnet til 0,66 som gir tilstand 1 for gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble helhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 1. Meget god. 4.2 Hydrografi og oksygen Posisjonene til vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning i Friarfjorden er vist i Figur 4. Med unntak av et svakt sprangsjikt nær overflaten, ble det ikke funnet sjikting i vannsøylen ned mot bunnen. Oksygenmetningen var god med ca. 100 % fra overflate til bunn. Figur 1. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Friarfjorden, Kilde Akvaplan Niva AS. 4.3 Geokjemiske analyser - TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 4. TOC-nivåene var generelt lave på alle stasjonene (tilstandsklasse I). Høyeste nivå ble funnet på stasjon 3 med N-TOC 17,4 mg/g, og laveste på stasjon 5 med 9,9 mg/g. Sedimentene var relativt grovkornet med pelittandeler mellom 64,7 % (stasjon 5) og 22,2 % på stasjon 3. Tabell 4. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel = % <0,063 mm) og ph/eh. Friarfjorden, Kilde: Akvaplan Niva AS St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt (finstoff) ph/eh 1 Ingen lukt eller sverting. 3,7 13,9 I Meget god 43,3 7,6 /-68 Olivengrønn leire og silt 2 Olivengrønn leire. Noe lukt og 4,0 11,8 I Meget god 56,6 7,8 /161 sverting 3 Noe lukt og sverting 3,4 17,4 I Meget god 22,2 7,8/153 Leire/silt. Noe lukt og sverting 3,2 11,3 I Meget god 54,9 7,8 /174 Leire/silt. Noe lukt og sverting 3,5 9,9 I Meget god 64,7 7,8/156 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Side 5

7 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 5. Det ble ikke funnet fosfor-, sink- eller kobberbelastninger i sediment fra noen av stasjonene. Konsentrasjonene av de to sistnevnte parameterne lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Høyeste fosfornivå ble funnet på stasjon 3 med 2490 mg/kg og laveste på stasjon 2 (< 500 mg/kg). Tabell 5. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Friarfjorden, Kilde : Akvaplan Niva St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu ,0 I Bakgrunn 4,95 I Bakgrunn 2 < ,3 I Bakgrunn 5,22 I Bakgrunn ,0 I Bakgrunn 5,09 I Bakgrunn ,8 I Bakgrunn 3,89 I Bakgrunn ,6 I Bakgrunn 4,37 I Bakgrunn Resultatene fra den hydrologiske og den geokjemiske miljøundersøkelsen i resipienten Friarfjorden kan sammenholdes som følger. Se figur 4 for stedsangivelse av prøvetakingspunktene: Hydrografi Med unntak av et svakt sprangsjikt i overflaten, var vannsøylene relativ homogene i slutten av mai. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøylen. Geokjemiske undersøkelser Nivåene av organisk karbon (TOC) var lave i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Det ble ikke funnet fosfor-, sink- eller kobberbelastninger på noen av stasjonene. De to sistnevnte parameterne ble klassifisert i tilstandsklasse I. 4.4 Befaring Det ble gjennomført befaring i strandsonen i forbindelse med B-undersøkelsen. Etter visuell vurdering av området i fjæra ble det ikke observert store miljøeffekter som kunne knyttes til driften på lokaliteten. Anlegget er under utbygging og det ligger rør som skal brukes i forbindelse med leveranse av fisk lagret i fjæra. Økt næringsinnhold i vannet gir næring til økt vekst av alger i fjæresonen, spesielt for opportunistiske alger som ettårige grønnalger. Disse har evnen til å utnytte overskudd av nitrogen i vannet svært raskt, og har dermed stort vekstpotensial på bekostning av flerårige arter. Dette kan føre til reduksjon i artsmangfoldet og dermed en forskyvning av forholdet mellom rød, brun og grønnalgearter mot flere grønnalgearter. De fleste masseoppblomstringene av opportunistiske makrogrønnalger forekommer i fjæresonen, det er derfor et viktig område for registrering av effekter av eutrofiering. Ved denne befaringen er kun fjæresonen undersøkt. Fjæreområdet formes etter mange ulike forhold som f.eks. topografi (type bunn, helningsvinkel), eksponeringsgrad (om området er beskyttet/eksponert), ferskvannspåvirkning (brakt overflatelag fra elver), konkurranseforhold osv. Slike naturgitte forhold kan gi variabilitet i artsutbredelse fra et område til et annet. Utfordringene når en vurderer et forholdene i fjæra i Laksefjord er å skille naturgitt påvirkning på grunn av nærhet til elveutløp fra en eventuell forurensningsbelastning. Side 6

8 Figur 2. Bilder av fjæresone ved Laksefjord AS Plastrøret skal bukes i byggeprosjektet og vil bli fjernet Figur 3 Befaring av strandsonen Figur 4. Fjæresone nedenfor anlegg Side 7

9 Det ble ikke gjort observasjoner som indikerer at strandsonen er negativt påvirket av olje eller fett eller søppel. Det er både tang, tare og grønnalger i som synes som en naturlig forekomst i fjæresonen. I fjæra nedenfor anlegget og i nærområdet er det forekomster av både blæretang, tare og grønnalger. Det er ikke noen som tyder på dominans av ettårige grønnalger. På deler av fjæresonen nedenfor anlegget er det etablert en steinfylling siden forrige befaring i Det var stor byggeaktivitet på området når befaringen foregikk. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter denne utvidete MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste klasse. Neste B-undersøkelse skal tas om to år, jf. frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Denne frekvensen er tilpasset oppfølgingen av matfiskanlegg og er derfor ikke gjeldende for settefiskanlegg. Ut fra resultatene i undersøkelsen, finner vi at lokaliteten har klart å omsette tilført organisk materiale. De tre stasjonene som viser tegn til organisk belastning ligger nærmest avløpet og i dette lokale området er det registrert belastning ved tidligere prøver. Ved å sammenstille resultatene med tidligere undersøkelser finner vi at stasjonene som er belastet er alle funnet i nær tilknytning til, og utover fra avløpspunktet, mens stasjonene som ikke viser tegn til organisk belastning er funnet i området både innenfor og utenfor avløpspunktet. Vannstrømmen er tidligere undersøkt (Vannstrøm og hydrografi i Friarfjorden, september 2009; Strømundersøkelser september til oktober 2009 og mai til juni 2015) målingene indikerer at utskiftingen i hovedsak passerer langs land utenfor avløpet med hovedretning mot øst. Strømmålinger i Friarfjorden i 2015 har påvist en svak nettostrøm (0.6 cm/s) mot øst-sørøst (rød pil, måling). Det kan forventes en relativt svak nettostrøm i Friarfjorden som går innover på vestsiden og utover på østsiden av Fjorden (grønne piler). Se figur 4. Funnene i den utvidede B undersøkelsen viser at akkumulering av avfall er lokal og trolig knyttet til topografi og vannstrømmen i området utenfor avløpet. Når en i tillegg tar i betraktning retningen på avløpet, stemmer dette godt over ens med funnene fra de tidligere MOM - B undersøkelsene samt at resultatene fra «Miljøundersøkelse i Friarfjorden, 2105, Utslipp fra settefiskanlegg» viste at sedimentene ikke var belastet med organisk karbon, fosfor, sink eller kobber, og at det ikke ble funnet forurensningsindikatorer på noen av stasjonene som ble undersøkt av Akvaplan Niva AS. Undersøkelsen til Akvaplan Niva AS viste at hverken sedimenter eller bløtbunnsamfunn i Friarfjorden på prøvestasjonene i nær- og fjernsone var påvirket av utslipp fra settefiskanlegget. Side 8

10 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema YNGVE P AULSEN KONSULT AS Firma: Laksefjo rd A S Skjema for prøvetakningspunkt, B.2 Lo kalitet: F riarfjo rd P ro sjekt nr 1001 D ato : P røvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk på prøvetakin B unntype: Skjellsand x x x x x Sand/ grus x x x x x x Leire x x x x x x x x x x x x x M udder Steinbunn F jellbunn P igghuder *Krepsdyr *B lø tdyr Få Få Få Få Få Få Få Få *M ark Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få få **Malacoceros fuliginosa >100 >20 >10 Dyr fra anleggsinstallasjon F o r/ fekalier x x Beggiatoa Spontan bobling Bobling (ved prøvetaking) Bobling (i prøve) Grabb areal: 250 cm2 * Få/Mange/En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEM A F OR KON T R OLB ET IN GELSER Sjø vann Sediment ph -buffer T emperatur ph 8,3 8,1 8,2 9,0 Eh (mv) 88 Ref. elektrode, potensial (mv:) 214 Signatur: YNGVE P AULSEN KONSULT AS P røveskjema, B.1 F irma: Laksefjo rd A S P ro sjekt nr 1001 Lo kalitet: F riarfjo rd D ato Gr. P arameter P oeng P røvenummer Indeks I Dyr Ja (0)/Nei (1) ,21 Tilstand (Gruppe I) A ph M ålt verdi 7,8 7,8 7,9 7,8 7,7 7,7 6,2 7,2 7,6 7,6 7,6 6,9 7,8 7,7 7,8 Eh (mv) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,80 Tilstand (prøve) Merknad: ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) 2 2 Sterk (4) 4 Fast (0) III Konsistens M yk (2) 2 2 Løs (4) 4 v < ¼ (0) Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) (v) v ³ ¾ (2) 2 2 t < 2 cm (0) Slamykkelse 2 t<8 cm (1) 1 1 t ³ 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) Tilstand (prøve) ,00 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 2,86 1,54 0,00 0,22 0,22 1,98 0,00 0,00 0,00 0, Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll Middelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,11 0,11 0,11 0,11 0,11 3,93 1,77 0,50 0,61 0,11 2,49 0,00 0,00 0,00 0,66 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II & III) 1 LOKA LIT ET EN S M ID D ELT ILST A N D 1 Signatur: Side 9

11 Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet. ). Side 10

12 Figur 3. Stasjonskart, Friarfjorden, Ny strømmåling (rødt flagg). CTD trekk 1-3 (grønn firkant) og stasjonene 1- Geokjemiske analyser (grønn trekant) Kilde: Akvaplan Niva 2105 og YPK AS. Figur 4. Hovedstrømretninger Friarfjorden juni Kilde: Akvaplan Niva - Strømmålinger Friarfjorden Side 11

13 Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 6: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i utvidet Mom B undersøkelse Tabell 7. Stasjonsdyp og koordinater for hydrologiske og geokjemiske undersøkelser, Friarfjorden, Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 Dyp (m) GPS N 70º27,851 Ø 26º56,478 Nº70-28,237 Ø 26º57,727 N 70º28,507 Ø 26º58,870 N 70º28,414 Ø 26º56,605 N 70º27,804 Ø 26º55,419 CTD CTD1 CTD2 CTD3 Dyp (m) GPS N 70º27,734 Ø 26º55,360 N 70º27,919 Ø 26º56,132 N 70º28,260 Ø 26º57,269 Side 12

14 Laksefjord AS Miljøundersøkelse i Friarfjorden, 2015 Utslipp fra settefiskanlegg Akvaplan-niva AS Rapport:

15

16 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Laksefjord AS. Miljøundersøkelse i Friarfjorden, Utslipp fra settefiskanlegg. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Oppdragsgiver / Client Laksefjord AS 9740 Lebesby Antall sider / No. of page 14 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Bjørn Hovrud Sammendrag / Summary Det er gjennomført en bløtbunnundersøkelse i Friarfjorden, som er resipient for utslipp fra et landbasert settefiskanlegg. Resultatene viste at sedimentene ikke var belastet med organisk karbon, fosfor, sink eller kobber. Bløtbunnsamfunnene på to undersøkte stasjoner var tilsynelatende noe forstyrret, men artssammensetningen viste naturlig dominans av muslingen Ennucula tenuis og børstemarken Galathowenia oculata, to arter som ikke opportunistiske eller forurensningsindikatorer. Sistnevnte er rørbyggende og opptrer ofte med høye forekomster i våre sublitorale bløtbunnsedimenter. Forekomstene kan bidra til lavere diversitet og skjevhet i individfordelingen. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer på noen av stasjonene. Undersøkelsen viste at hverken sedimenter eller bløtbunnsamfunn i Friarfjorden var påvirket av utslipp fra settefiskanlegget Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Steinar Dalheim Eriksen Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

17

18 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 1 og SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

19 Forord Akvaplan-niva AS har gjennomført en miljøundersøkelse i Friarfjorden, som er resipienten for utslipp fra settefiskanlegget eid av Laksefjord AS. Oppdragsgiver har vært Laksefjord AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokalitet Friarfjorden. Følgende personer har deltatt: Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyranalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Akvaplan niva AS vil takke Laksefjord AS og Yngve Paulsen for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Steinar Dalheim Eriksen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

20 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Foreliggende undersøkelser er foretatt som ledd i arbeid med å oppfylle krav i tillatelsens pkt. 6.2 C. Laksefjord AS skal overvåke miljøtilstanden i vannforekomsten Friarfjorden. Fylkesmannen i Finnmark ved Eirik Frøiland har i epost presisert følgende: «De to (minimum) stasjonene skal være representative for vannforekomsten. De skal derfor ikke ligge plassert kloss i avløpet, men plasseres slik at de samlet sett er egnet til å gi et bilde av tilstanden i vannforekomsten som helhet. Jeg tenker at det er naturlig å legge en stasjon i indre del og en i ytre del.». Akvaplan-niva AS som akkreditert virksomhet har utfra denne spesifikasjonen valgt ut prøvesteder som er vurdert som representative tilknyttet vannforekomsten og anleggets utløpsledning. Metode for prøvetagning tilsvarer C-undersøkelse for stasjon 1 og 2. Det er også foretatt en ny strømundersøkelse utenfor dagens avløpsledning. Resultatene fra denne undersøkelsen fremkommer i en egen rapport, APN Et oversiktskart over Friarfjorden er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart lokalitet Friarfjorden. Kart fra Fiskeridirektoratet, målestokk 1: C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

21 1.2 Drift Laksefjord AS har hatt kontinuerlig drift siden Lokaliteten har tillatelse for produksjon av 11,5 millioner smolt. Lokaliteten har restkapasitet ift tillatelsen som ennå ikke er utnyttet. Nøkkeltall de to siste produksjonsår: Biomasseproduksjon (tonn) Fòrforbruk (tonn) Biologisk forfaktor 1,19 1,31 Avgang/ destruksjon biomasse (tonn) Avgang/ destruksjon % av produksjon 11,0 17,3 Salg antall tusen Avgang/ destruksjon antall Tidligere undersøkelser Det har blitt foretatt jevnlige miljøundersøkelser ved lokaliteten i form av B-undersøkelser (NS 9410:2007). Overvåkningen er oppsummert i tabell under. Litteraturhenvisning Utførende organ Type undersøkelse Dato Aas, 2011 Barlindhaug Consult Utvidet B-miljøundersøkelse Aas, 2012 Barlindhaug Consult Utvidet B-miljøundersøkelse Aas, 2013 Barlindhaug Consult Utvidet B-miljøundersøkelse Paulsen, 2015 Yngve Paulsen Konsult Utvidet B-miljøundersøkelse Lokalitets tilstand Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

22 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene i Friarfjorden, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon St. SM St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 Type undersøkelse Strømmålinger (egen rapport). Hydrografi/O2. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. ph/eh. Hydrografi/O2. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. ph/eh. Hydrografi/O2. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten ligger i indre del av Friarfjorden, på vestsiden og ved elveutløpet fra Friarfjordvannet i Lebesby kommune. Settefiskanleggets utløpsledning ligger tilknyttet elveutløpet. Fra utløpet skråner bunnen ned til ca 50 meter med forholdsvis stabil eller økende dybde ut mot fjordens utløp på ca. 100 meter. Inne i fjorden er noen grunnere områder på øst- og vestsiden. Innenfor Hammarneset og Roddeluokta er et større grunnområde. Denne antas ha betydning for fjordsystemets dypere vannstrømmer som kanaliseres rundt denne. Stasjonsplasseringene er valgt ut fra en kartlegging av bunntopografien i fjordsystemet og skal gi et godt representativt bilde for Friarfjorden. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

23 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Friarfjorden, Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 Dyp (m) GPS N 70º27,851 Ø 26º56,478 Nº70-28,237 Ø 26º57,727 N 70º28,507 Ø 26º58,870 N 70º28,414 Ø 26º56,605 N 70º27,804 Ø 26º55,419 CTD CTD1 CTD2 CTD3 Dyp (m) GPS N 70º27,734 Ø 26º55,360 N 70º27,919 Ø 26º56,132 N 70º28,260 Ø 26º57,269 Figur 2. Stasjonskart, Friarfjorden, Ny strømmåling (rødt flagg). CTD trekk 1-3 (grønn firkant) og stasjonene 1-5 (grønn trekant). 2.3 Hydrografi og oksygen På tre stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde, SN Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

24 å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På stasjon 1 og 2 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 2.5 Bunndyr Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon 1 og 2 ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

25 Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individantall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

26 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning i Friarfjorden er vist i Figur 3. Med unntak av et svakt sprangsjikt nær overflaten, ble det ikke funnet sjikting i vannsøylen ned mot bunnen. Oksygenmetningen var god med ca. 100 % fra overflate til bunn. Friarfjord SM Friarfjord St Friarfjord St Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Tetthet (t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Friarfjorden, Geokjemiske analyser TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC-nivåene var generelt lave på alle stasjonene (tilstandsklasse I). Høyeste nivå ble funnet på stasjon 3 med N-TOC 17,4 mg/g, og laveste på stasjon 5 med 9,9 mg/g. Sedimentene var relativt grovkornet med pelittandeler mellom 64,7 % (stasjon 5) og 22,2 % på stasjon 3. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel = % <0,063 mm) og ph/eh. Friarfjorden, St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt (finstoff) ph/eh 1 2 Ingen lukt eller sverting. Olivengrønn leire og silt Olivengrønn leire. Noe lukt og sverting 3,7 13,9 I Meget god 43,3 7,6 /-68 4,0 11,8 I Meget god 56,6 7,8 /161 3 Noe lukt og sverting 3,4 17,4 I Meget god 22,2 4 Leire/silt. Noe lukt og sverting 3,2 11,3 I Meget god 54,9 5 Leire/silt. Noe lukt og sverting 3,5 9,9 I Meget god 64,7 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Det ble ikke funnet fosfor-, sink- eller kobberbelastninger i sediment fra noen av stasjonene. Konsentrasjonene av de to sistnevnte parameterne lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 Høyeste fosfornivå ble funnet på stasjon 3 med 2490 mg/kg og laveste på stasjon 2 (< 500 mg/kg). Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Friarfjorden, St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu ,0 I Bakgrunn 4,95 I Bakgrunn 2 < ,3 I Bakgrunn 5,22 I Bakgrunn ,0 I Bakgrunn 5,09 I Bakgrunn ,8 I Bakgrunn 3,89 I Bakgrunn ,6 I Bakgrunn 4,37 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 1 og Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. DI er av samme grunn ikke klassifisert i tabellen. Verdiene av faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II og III på begge stasjonene, Indeksen neqr ga klasse III for begge bløtbunnsamfunnene. Verdiene lå like under grenseverdien for økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen mellom artene var noe ujevn med indekser på 0,53 og 0,51. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Friarfjorden, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES100 NQI1 ISI2012 NSI neqr DI AMBI J ,45 13,2 0,69 9,23 22,66 0,567 0,72 1,76 0, ,69 17,7 0,73 8,63 22,63 0,591 0,70 1,91 0,51 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde moderat høye startpunkter og strakk seg nokså lang ut mot høyere klasser. Plottene indikerte at begge bløtbunnsamfunnene var noe forstyrret. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

28 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 4. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i Friarfjorden, 2015 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Arts- og individfordelingene var 73 % lik (27 % ulik) på de to stasjonene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen i Friarfjorden, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 6. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På begge stasjonene var muslingen Ennucula tenuis og den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata mest tallrik, hvor de til sammen utgjorde i overkant av 70 % av individmengdene. Førstnevnte er nøytral (EG II) mens G. oculata er tolerant (EG III). På stasjon 1 ble det funnet to opportunister (EG IV), men også en ømfintlig art (EG I) med relativt høyt individtall blant topp ti. Den samme arten (Crenella decussata) ble også registrert med høy C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 forekomst på stasjon 2. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer blant topp ti på noen av stasjonene. Tabell 6. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Friarfjorden, ik = ikke kjent gruppe. St. 1 Ant. Kum. EG St. 2 Ant. Kum. EG Ennucula tenuis % II Ennucula tenuis % II Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Yoldiella lenticula % III Owenia polaris % ik Crenella decussata % I Crenella decussata % I Thyasira flexuosa % III Thyasira flexuosa % III Macoma calcarea % IV Yoldiella lenticula % III Praxillella praetermissa % II Myriochele olgae % ik Nuculana sp. juv % ik Praxillella praetermissa % II Owenia polaris % ik Mya sp. juv % III Thyasira sarsi % IV Nuculana sp. juv % ik *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

30 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøundersøkelsen i resipienten Friarfjorden 2015 kan sammenholdes som følger: Med unntak av et svakt sprangsjikt i overflaten, var vannsøylene relativ homogene i slutten av mai. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøylen. Nivåene av organisk karbon (TOC) var lave i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Det ble ikke funnet fosfor-, sink- eller kobberbelastninger på noen av stasjonene. De to sistnevnte parameterne ble klassifisert i tilstandsklasse I. Bløtbunnsamfunnene var tilsynelatende forstyrret, vist ved lave diversitetsindekser som ga neqr verdier i økologisk tilstandsklasse III. Verdiene lå like under grenseverdien for økologisk tilstandsklasse II. Høye naturlige forekomster av muslingen Ennucula tenuis og børstemarken Galathowenia oculata bidro til en noe skjev individfordeling og lav diversitet. 4.2 Konklusjoner Det er gjennomført en bløtbunnundersøkelse i Friarfjorden, som er resipient for utslipp fra et landbasert settefiskanlegg. Resultatene viste at sedimentene ikke var belastet med organisk karbon, fosfor, sink eller kobber. Bløtbunnsamfunnene på to undersøkte stasjoner var tilsynelatende noe forstyrret, men artssammensetningen viste naturlig dominans av muslingen Ennucula tenuis og børstemarken Galathowenia oculata, to arter som ikke opportunistiske eller forurensningsindikatorer. Sistnevnte er rørbyggende og opptrer ofte med høye forekomster i våre sublitorale bløtbunnsedimenter. Forekomstene kan bidra til lavere diversitet og skjevhet i individfordelingen. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer på noen av stasjonene. Undersøkelsen viste at hverken sedimenter eller bløtbunnsamfunn i Friarfjorden var påvirket av utslipp fra settefiskanlegget C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 5 Referanser Aas, K, Laksefjord AS MOM-B utvidet undersøkelse, hydrografi november Barlindhaug Consult Aas, K, Laksefjord AS MOM-B utvidet undersøkelse, hydrografi november Barlindhaug Consult Aas, K, Laksefjord AS MOM-B utvidet undersøkelse, april Barlindhaug Consult Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Paulsen, Y, 2015 Laksefjord AS Mom B undersøkelse, mai 2015 Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

32 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

34 Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

35 Statistikk resultater Friarfjorden 2015: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. St 1 St 2 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. St 1_01 St 1_02 St 2_01 St 2_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,5 2,4 2,6 2,8 Pielou 0,51 0,55 0,49 0,53 ES SN 1,85 1,64 1,99 1,97 ISI ,08 9,39 8,87 8,39 AMBI 1,89 1,632 2,091 1,727 NQI1 0,70 0,68 0,72 0,74 NSI 22,6 22,8 22,2 23,1 DI 0,784 0,660 0,694 0,711 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. St 1 St 2 Shannon-Wiener: 2,45 2,69 Pielou 0,53 0,51 ES100 13,2 17,7 SN 1,74 1,98 ISI ,23 8,63 AMBI 1,76 1,91 NQI1 0,69 0,73 NSI 22,66 22,63 DI 0,72 0,70 Normalisert EQR St 1 St 2 Shannon-Wiener: 0,501 0,543 ES100 0,492 0,609 ISI ,765 0,708 NQI1 0,667 0,702 NSI 0,706 0,705 DI 0,298 0,282 Tilstandsklasse neqr 0,572 0,591 Tilstandsklasse neqr - DI 0,626 0,653 Geometriske klasser int. St 1 St , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

36 Artsliste Laksefjord AS bunnundersøkelse 2015 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: St 1 FORAMINIFERA NEMATODA Foraminifera indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Nematoda indet. 1 1 Leitoscoloplos mammosus 6 6 Prionospio cirrifera 2 2 Spio arctica 6 6 Chaetozone sp. 2 2 Maldane sarsi 1 1 Praxillella praetermissa Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Pholoe assimilis 2 2 Goniada maculata 7 7 Nephtys ciliata Eunicida Lumbrineris mixochaeta 2 2 Oweniida Galathowenia oculata Myriochele olgae 2 2 Owenia polaris Flabelligerida Diplocirrus glaucus Terebellida Laphania boecki 1 1 Eudorella sp. 1 1 Brachydiastylis resima 1 1 Amphipoda Hippomedon sp. 1 1 Gammaridea indet. 2 2 MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana globosa 1 1 Diaphana minuta Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana minuta 1 1 Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Veneroida Thyasira dunbari 1 1 Thyasira flexuosa Thyasira gouldi 2 2 Thyasira sarsi Kellia suborbicularis 1 1 C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

37 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Scaphopoda ECHINODERMATA Ophiuroidea Stasjonsnr.: St 2 FORAMINIFERA Myoida Dentaliida Astarte montagui Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum 2 2 Parvicardium pinnulatum 1 1 Macoma calcarea Mya sp. juv Antalis sp. 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 1227 NEMERTINI Foraminifera indet SIPUNCULIDA Nemertini indet. 2 2 Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv. 1 1 Leitoscoloplos mammosus Scoloplos armiger Levinsenia gracilis Prionospio cirrifera Spio arctica Chaetozone sp. 2 2 Maldane sarsi Praxillella praetermissa Opheliida Ophelina acuminata 2 2 Phyllodocida Eteone flava/longa Pionosyllis enigmatica 1 1 Glycera alba 1 1 Goniada maculata Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 1 1 Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia polaris Flabelligerida Brada sp. 2 2 Diplocirrus glaucus 3 3 Sabellida Chone sp. 1 1 Ditrupa arietina Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

38 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Eudorella sp. 1 1 Tanaidacea Tanaidacea indet. 2 2 Amphipoda Hippomedon sp. 1 1 Gammaridea indet MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana minuta Cylichna occulta 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana minuta 2 2 Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv Yoldia hyperborea 4 4 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida 2 2 Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Veneroida Thyasira dunbari 2 2 Thyasira flexuosa Thyasira sarsi Kellia suborbicularis 2 2 Kurtiella bidentata Astarte montagui Astarte sp. juv Parvicardium minimum Macoma calcarea Myoida Mya sp. juv Pholadomyoida Thracia sp. juv BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea TUNICATA Ascidiacea Bryozoa indet Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 1165 TOTAL: Maks: 582 Sum: 2392 C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

39 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

40 C undersøkelse Laksefjord 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr