Egil Kristoffersen & Sønner AS

Transkript

1 Egil Kristoffersen & Sønner AS Uvåg, C - undersøkelse Akvaplan - niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Frams enteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Egil Kristoffersen & Sønner AS Uvåg, C - undersøkelse Forfatter(e) / Author(s) Hans - Petter Mannvik Asle Guneriussen Akvaplan - niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Egil Kristoffersen & Sønner AS, Jenskaret, 8475 Straumsjøen Oppdragsg. referanse / Client s reference Eva Kristoffersen Sammendrag / Summary Det er utført en miljø overvåking type C ved lokaliteten Uvåg i januar Stasjonene St. 3 og St. 4 er felles for denne og foregående undersøkelse i Nivåene av TOC er lik på begge stasjonene (klasse V). Faunaen, representert ved den samlete faunaindekseneqr, er i klasse I I I for begge stasjonene i 2017 og i samme klasse i 2013, men da basert på klassifiseringen av diversitetsindeksen H'. Diversiteten har økt fra 2,3 i 2013 til 3,2 i 2017 og er nå i klasse II for St.3. Forurensningsindikatoren Capitella capitata, som var den mest dominante arten på St. 3 i 2013, ble ikke registrert blant topp - ti i Prosjektleder / Project manager Kval itetskontroll / Quality control Asle Guneriussen Roger Velvin Akvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABEL INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METOD E Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse total nitrogen (TN), total fosfor (Tot- P, sink (Zn) of kobber (Cu) Redoks - og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyranalyser RESULTATER Hydrografiske registreringer Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VUR DERINGER Sammenfatning Uvåg Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser Vedlegg 3. Resultater Uvåg, Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan - niva AS har gjennomført en miljøundersøkelse type C på lokaliteten Uvåg i februar Oppdragsgiver har vært Egil Kristoffersen & Sønner AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Asle Guneriussen Roger Velvin Akvaplan - niva Prosjektleder. Feltarbeid. R apport. Akvaplan - niva KS r apport, f aglige vurderinger og fortolkninger. Hans - Petter Mannvik Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (pigghuder). R apport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Jesper Hansen Thomas Hansen Ingar H Wasbotten Vera Remen Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark ). Akvaplan - niva Identifisering bunndyr ( V aria). Akvaplan - niva Koordinering geokjemiske analyser. Akvaplan - niva Koordinering bunndyrsortering. Akvaplan - niva AS vil takke Egil Kristoffersen & Sønner AS og mannskap for samarbeid et med undersøkelsen og feltarbeidet. Akkreditert virksomhet : Analysene er utført av Akvaplan - niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan - niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM, N - Kjeldahl, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS - EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av total fosfor, sink og kobber. Tromsø, Asle Guneriussen Prosjektleder Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummeringstabell Informasjon oppdragsgiver Tittel : Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse Uvåg, C - undersøkelse Rapportnummer (s): APN Lokalitetsnavn: Uvåg Lokalitetsnummer: Koordinater anlegg Fylke: Nordland Kommune Bø 68 40,966 N 14 45,314 Ø MTB - tillatelse: 780 Driftsleder Jørn Finvåg Oppdragsgiver: Egil Kristoffersen & Sønner AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks Biomasse ved undersøkelse: Utfôret mengde: 764 t Produsert mengde: 705 t Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: 780 Oppfølgende undersøkelse: x Brakklegging: Ny lokalitet: 530 t Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - H ovedresultat bløtbunn fauna Faunai ndeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna St. 3 0,57 Fauna St. 3 III Moderat Fauna St. 4 0,52 Fauna St. 4 III Moderat Dato feltarbeid: Dato rapport: Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) Ansvarlig feltarbeid: Asle Guneriussen Signatur: O 2 > 85 % i hele vannsøylen. TOC: klasse V begge stasjoner. Zn: klasse I begge stasjoner. Cu: k lasse I I - III begge stasjoner. ph/eh: 2 poeng begge stasjoner. Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Egil Kristoffersen & Sønner AS har søkt om utvidet MTB på lokaliteten Uvåg. Søknaden er avslått med henvisning til uakseptable miljøforhold ved lokaliteten og i dypområdene i resipienten. I denne forbindelse ønsker bedriften å gjennomføre en ny miljøundersøkelse type C på lokaliteten tilsvarende undersøkelsen e (Guneriussen& Velvin, 2010), den gang etter krav fra Fylkesmannen i Nordland, og undersøkelsen (Velvin & Guneriussen, 2014 ). Foreliggende undersøkelse skal sammenligne resultatene fra de tidligere undersøkelser i dypområdene (St.3 og St.4) for å registrere eventuelle endringer av miljøforholdene i resipienten. C - undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anle gget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av bunndyrssamfunnet og hvilke eventuelle effekter som kan måles etter påvirkning av organiske belastninger eller andre utslipp fra oppdrettsvirksomheten. Foreliggende unde rsøkelse omhandler kun dypområdene i resipienten da det er miljøforholdene i disse områdene som vekker størst bekymring hos Fylkesmannen i Nordland. På lokaliteten er det gjennomført egne miljøundersøkelser type B. Formålet med C - undersøkelsen har derfor v ært å dokumentere miljøtilstanden og mulige effekter av oppdrettsvirksomheten i dypområdene i resipienten der lokaliteten Uvåg ligger ( Figur 1 ). Figur 1. K art med utsnitt av Jørnfjorden med lokaliteten Uvåg. 2.2 Drift Lokaliteten ble tatt i bruk første gang i Akvaplan - niva gjennomførte miljøundersøkelse i resipienten i 2003 (Guneriussen, 2004). Lokaliteten hadde da vært brakklagt i ca. 4,5 år. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Anlegget var før brakkleggingen plassert over det grunnere området mell om St.3 og St.4. I forbindelse med undersøkelsen i 2003 ble det anbefalt at anlegget burde flyttes lengre fra dypområdene. Ved utsettet i 2004 var anlegget forhalt til dagens plassering bort fra det mest utpregete sedimenteringsområdet i resipienten. Lokal iteten er godkjent for en MTB på 780 t. Anlegget består av fire bur. Det brukes 100 meters ringer. Inneværende biomasse på 530 tonn vil være utslaktet i mai Nytt utsett er planlagt i september 2017 (pers medd. Eva Kristoffersen). 2.3 Tidligere undersøkelser Tabell 1 viser re sultat og dato for gjennomføring av de siste B - og C - undersøkelsene på lokalitet en Uvåg. I tillegg er det t att sedimentprøver på stas jonene St.3 og St.4 i mai 2011 for TOC - analyser og sammenligning med resultatene fra tidligere undersøkelser. Tabell 1. Tidligere gjennomførte C -, B - og TOC - undersøkelser på lokalitet en og i resipienten for lokaliteten Uvåg. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse Lokalitetstilstand Apn 8755 (C - u St.3 og St.4) 530 tonn N - TOC: Apn (C- u) Brakk fra (ca. åtte mnd. frem til undersøkelsen ) VHF (B- u) Maks biomasse Utslaktet Mai 2011 Apn 5244 Notat TOC St.3 og St.4 Høyeste belastning St.3: 55,3 St.4: 63,8 N - TOC: St.3: 114,1 St.4: 82,8 2 N - TOC: St.3: 35,9 St.4: 53, Apn 5244 A(01) (B - u) Brakk i fem mnd Apn (C - u) Høyeste Belastning N - TOC: St.3: 72 St. : 75 Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

10 3 Materiale og metode 3.1 F aglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort på dypstasjonene St.3 og St.4 i henhold til NS 9410 : En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 2. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssy stemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410 : Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan - niva. SFT (nå Miljødirektoratet ) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997), TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007) og M - 608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til V annforsk riften. Veileder fra Direktorat grupp en. Tabell 2. Faglig program på stasjonene ved Uvåg, TOM = t otal organ isk materiale. TOC = t otal organisk karbon, TN = total nitrogen, Tot - P = total fosfor, Zn = sink, Cu = k obber, Korn = k ornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon St. 3 St.4 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Tot - P, Zn, Cu. ph/eh. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Tot - P, Zn, Cu. ph/eh. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og s tasjons plassering Jørnfjorden ligger på nordsiden av Eidsfjorden i Bø kommune i Nordland ( Figur 1 ). Anlegget ligge r over ei jevnt skrånende dyprenne som går fra terskelområdet med et største dyp på m ved innløpet av fjorden. Dypområdet går gjennom lokaliteten (40 50 m) og videre innover fjorden til > 70 meters dyp. På østsiden av lokaliteten er det flere åpninger mellom holmer og grunner inn mot dyprenna. Her skråner bunnen relativt slakt ned mot dyprenna. På vestsiden av lokaliteten skråner bunnen bratt fra land ned mot dypeste område i fjorden. Det er et lengre område med grunner og holmer mellom dypområdet og større dyp i Eidsfjorden. Terskelen i den ytre delen fjorden ved Varholmen ligger ca m fra anlegget og har et største dyp på ca. 25 m. Figur 2 viser stasjons k art og Tabell 3 stasjonsopplysninger for undersøkelsen.. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Tabell 3. Stasjonsdyp og - koordinater, Uvåg, Stasjon St. 3 St. 4 Dyp (m) GPS Avstand til anlegg (m) 68 39,862 N 14 41,078 Ø 68 40,014 N 14 41,214 Ø Figur 2. S tasjonskart, Uvåg, Undersøkelsen i denne rapporten omfatter stasjonene St.3 og St Hydrografi og oksygen På begge stasjonen e ble det gjennomført hydrografisk registrering for vertikal profil med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. D enne ble ut ført ved bruk av en Sensordata CTDO 202 sonde. 3.4 Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM - analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

12 nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat i kke ble forbrent i prosessen Total nitrogen (TN) - Kjeldahl n itrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøve n og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Tota l organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultaten er angitt som andel finstoff på tørrvekt basis. Etter tørking ble innhold av total organisk karb on (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel fins toff ( n TOC) ved bruk av ligningen: n TOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment ( f ra SFT 97: 03). n TOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyse total nitrogen (TN), total fosfor (Tot - P, sink (Zn) of k obber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før de n ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukke t teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP - SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tør rstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P - total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229 /2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TN og T ot - P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter ( f ra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M - 608/ Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter ( grenseverdier f ra M - 608/2016 ). Cu mg/kg < 20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3.4.6 Redoks - og ph målinger På begge stasjon ene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er li te mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnener god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) e r blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine indiv idtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet b engalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyranalyser På alle stasjone ne ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivel se av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenestruktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon - Wiener diversite tsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivi tetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindek som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp- ti ) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

14 Økologisk tilstands klassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 1 0

15 4 Resultater 4.1 Hydrografiske registreringer Vertikalprofil for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på St. 3 og St. 4 ved Uvåg er vist i Figur 3. Målingene vis t e at temperaturen varierte fra omtrent 3 C i overflaten til 7 C ved bunnen på begge stasjonene. Saliniteten la mellom 33 og 34 og oksygenmetningen rundt % i hele vannsøylen. Det var med andre ord ingen oksygenkritiske nivåer i noen del av vannsøyle n i februar Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen. St. 3 og St. 4, Uvåg, Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentener presentert i Tabell 4. TOM - nivåe ne var forholdsvis høye på begge stasjonene (hhv. 11,9 og 14,2 %). Nivåene av TOC var sterkt forhøyet på de begge stasjone ne (tilstandsklasse V ). TN - nivåene var lave i begge undersøkte sedimenter og C/N - forholdene var lavt ( hhv. 8,5 og 8,8 ). Sedimentet var forhol dsvis grovt på stasjon ene ( hhv. 17,0 og 28,9 % pelitt ). S edimente t på St. 3 og St. 4 hadde ph /Eh- verdier med poeng 2 fra Figur D.1 i NS 9410:2016 på en skala fra 5 (dårligst) til 0 (best). Tabell 4. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC (mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel% <0,063 mm) og ph/eh. Uvåg, St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC n TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh St. 3 St. 4 Mørk brun, løs mudder med mye døde kuskjell og skjellsand/skjellrester. Ingen lukt. Mørk brun, løs mudder med mye døde kuskjell og stein/grus. Ingen lukt. 11,9 40,3 55,3 14,2 51,0 63,8 V Meget dårlig V Meget dårlig 4,7 8,5 17,0 7,5/ ,8 8,8 28,9 7,4/ - 20 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1- F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

16 4.2.2 Total fosfo r, s ink og k obber i sediment Nivåene av total fosfor, s ink - og k obber i sedimentene på stasjon ene er vist i Tabell 5. Nivåene av totalt fosfor var noe forhøyet på stasjonene (hhv og 2530 mg/kg TS). Nivåene av sink var lave og på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I), mens k obberkonsentrasjonen var noe forhøyet på stasjonen e (klasse I I - III ). Tabell 5. Metall analyser. Tot - P, Zn og Cu ( mg/kg TS ), Uvåg, St. Tot - P Zn Klasse Cu Klasse St ,2 I Bakgrunn 20,8 II III St ,7 I Bakgrunn 24,3 II - III 4.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysener presentert i Tabell 6. FaunaindeksenEQR i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer på stasjonene var hhv. 433 og 518 og antall arter hhv. 29 og 21 på stasjonene. De fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, var i tilstandsklasse III " Moderat " på stasjonene. Unntaket var diversitetsindeksen H' på St.3 som var i klasse II " God ". J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. St. 3 hadde forholdsvis jevn individfordeling mellom artene, mens den var litt mer ujevn på St. 4. Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2 o g 0,1 m 2 på st.3. H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NS I = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Uvåg, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replika ter) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J St ,19 16,6 0,581 7,20 19,1 0,57 0,28 3,60 0,70 St ,33 12,4 0,573 7,03 19,9 0,52 0,32 3,18 0,59 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til V edlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskri velse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y - aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og str ekker seg mot høyere klasser. Kurven e for begge stasjon ene startet lavt og strakk seg forholdsvis langt ut mot høyere klasser. Dette kan indikere faunaforstyrrelse og da mest for St. 4. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Figur 4. Bløtbunn s fauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Uvåg, 2017 (pr. 0, 2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dend r ogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like art s - og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Faunasammensetningen hadde 60 % likhet mellom stasjonene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunn s faunaen ved Uvåg, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetn ingen er vist i form av en topp - ti a rt sliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På St.3 toppet den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis listen med 30 % av individmengden på stasjonen. Blant de øvrige taksa på topp - ti var det nøytrale, tolerante og opportunistiske arter, men ingen sensitive arter e ller forurensningsindikator er. På St. 4 toppet den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii listen med 65 % av individ - mengden. Blant de øvrige taksa på topp - ti var det nøytrale, tolerante og opportunistiske arter, Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

18 men også en forurensningsindikator, børstemarken Phyllodoce mucosa, med forholdsvis få individer. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Uvåg, St. 3 Ant. Kum. EG St. 4 Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Heteromastus filiformis % IV Chaetozone sp % III Thyasira sarsii % IV Thyasira sarsii % IV Thyasiridae indet % Ik Ophelina acuminata % II Chaetozone sp % III Pseudopolydora paucibranchiata % IV Ophelina acuminata % II Thyasiridae indet % Ik Phyllodoce mucosa 8 91 % V Scoloplos armiger % III Pseudopolydora paucibranchiata 8 93 % IV Eteone flava/longa 8 91 % Ik Lagis koreni 6 94 % IV Nephtys hystricis 6 92 % II Philine sp % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, I k = ikke kjent gruppe. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 1 4

19 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammenfatning Resultatene fra miljø overvåkingen (type C) ved Uvåg i februar 2017 kan samme n holdes som følger: Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen ( rundt %). Nivåene av TOC var sterkt forhøyet på begge stasjonene ( tilstands klasse V ). Også TOM - nivåene var noe forhøyet. TN - nivåene var lave i de undersøkte sedimenter. Sinknivået var på bakgrunnsnivå (kl asse I), mens k obbernivåe t var noe forhøyet (klasse I I - III ). Sedimentet var forholdsvis grovt på alle stasjonene ( 17,0 og 28,9 % pelitt). Sedimentenes ph/eh - verdier ga poeng 2 fra Figur D.1 i NS 9410:2016 for begge stasjonene. Økologisk tilstandsklassifisering, basert på samlet indeks (neqr) i hht Veileder 02:2013, ga økologisk tilstandsklasse I II for begge stasjonene. Det ble hovedsakelig funnet nøytrale, tolerante og opportunistiske arter blant topp - ti på begge stasjonene og e n forurensningsindikator blant topp - ti på stasjon St.4. Det ble ikke registrert sensitive arter blant topp - ti på noen av stasjonene. 5.2 Uvåg Tabeller og figurer med resultater fra undersøkelsen i 2013 (Velvin & Guneriussen, 2014 ) er vist i Vedlegg 3. Stasjonene St. 3 og St. 4 er felles for denne og foregående undersøkelse. Resultatene fra St. 3 og St.4 under C - undersøkelsen ved lokalitet Uvåg i september 2013 viste at alle undersøkte sedimenter hadde høy organisk belastning (tilstandsklasse V). Bløtbu nn - samfunnene var preget av belastningseffekter i form av lave artstall, lav diversitet og hyppige forekomster av forurensningstolerante arter. Oksygenmetningen over bunnen var lav både i nærsonen og fjernsonen (40-50%). 5.3 Konklusjon Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen i februar I forrige undersøkelse ble målingene utført på høsten (september) med tydelig sjikting på 40 til 50 m dyp der oksygen - metningen ble redusert fra over 80 % i overflaten til under 40 % ved bunnen. Innholdet av organisk k arbon på de to stasjonener i tilstandsklasse V og sink i klasse I i begge undersøkelsene. For kobber er det tatt i bruk nye grenseverdier i klassifiseringen i En reklassifisering av resultatene fra 2013 viser at St. 3 er i klasse II III i begge u ndersøkelsene (verdier hhv. 24,6 og 20,8 mg/kg), mens St. 4 har økt fra klasse I til klasse II III (verdier hhv. 15,3 til 24,3 mg/kg). Faunaen på de to stasjonene ble klassifisert til tilstandsklasse III ved bruk av grenseverdier for diversitetsindeksen H'. For klassifisering av faunatilstand er det innført nye faunaindekser og grenseverdier etter foregående undersøkelse. Ved bruk av den samlende indeksen neqr i 2017 ble faunaindeksen satt i klasse III i denne undersøkelsen for begge stasjonene. Imidlerti d har diversiteten H' økt på St. 3 fra 2,3 i 2013 til 3,2 i 2017 og er nå i klasse II. Forurensnings - indikatoren Capitella capitata var den mest dominante arten på St. 3 i 2013, mens den i denne undersøkelsen ikke ble registrert blant topp - ti på de to stas jonene. Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

20 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør - Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifiser ing av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA / s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS. Miljøundersø kelse i Jørnfjorden, Hellfjord og Malnesfjord, Bø kommune Akvaplan - niva rapport APN s. Guneriussen, A., Velvin, R., Egil Kristoffersen & Sønner AS, C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvåg 2010, Bø kommune. Akvaplan - niva rapport nr Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS, TOC Uvåg Høyeste belastning. Akvaplan - niva notat nr Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS, Uvåg, B - undersøkelse måneder brakk. Akvaplan - niva rapport nr (01). ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft - bottom ma cro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M - 608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. Næs, M., Miljøovervåkning av lokalitet nr Uvåg i Bø kommune, Nordland. VFH - rapport nr NS 9410 : Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Velvin, R. & A. Guneriussen, Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvåg nr , Akvaplan - niva rapport s + vedlegg. Pers medd. Eva Kristoffersen, Egil Kristoffersen & Sønner AS Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 16

21 7 Vedlegg Vedlegg 1 B unndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre - og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre le gger mer vekt på in dividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon - Wieners indeks (Shannon& Weaver, 1949) er gitt ved formelen: der n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som ind eksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon - Wieners indeks Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes di rekte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har føl gende formel: der N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N ) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser et ter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x =0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

22 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log - normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekst ra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log - normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log - normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved mi ljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log - normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons - og ordinasjons - analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelse n ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons - og ordinasjonsanalysene ble artsl istene dobbelt kvadratrot - transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikhet en mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray - Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts - og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group- average linkage. Forhold svis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI ( Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - 1: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante arter, EG - IV: opportunistiske arter, EG - V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroeverteb ratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeksom ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI v erdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1 - AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Referanser: Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Hurlbert, S.N., The non - consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species - diversity and pattern - diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for asses ing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

24 Statist ikk resultater Uvåg, : Antall arter og individer per stasjon : st.nr. tot. St 3 St 4 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat : st.nr. tot. St 3_01 St 3_02 St 4_01 St 4_02 no. ind no. spe Shannon - Wiener: 3,28 3,10 2,99 1,66 Pielou 0,72 0,68 0,79 0,40 ES100 17,23 16,07 14,00 10,84 SN 1,89 1,84 1,73 1,61 ISI ,31 7,09 7,08 6,98 AMBI 3,48 3,72 3,11 3,25 NQI1 0,59 0,57 0,58 0,56 NSI 18,85 19,30 19,72 20,14 DI 0,22 0,34 0,06 0,57 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon : st.nr. St 3 St 4 Shannon - Wiener: 3,19 2,33 Pielou 0,70 0,59 ES100 16,65 12,42 SN 1,87 1,67 ISI ,20 7,03 AMBI 3,60 3,18 NQI1 0,58 0,57 NSI 19,08 19,93 DI 0,28 0,32 Tilstandsklasse neqr *) 0,57 0,52 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser : int. St 3 St , Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Artsliste Uvåg C - und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.:St 3 NEMERTINI ECHIURIDA Nemertea indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Echiurus echiurus 1 1 Scoloplos armiger Levinsenia gracilis 1 1 Paradoneis sp. 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata Spio limicola Chaetozone sp Capitella capitata 1 1 Heteromastus filiformis Arenicola marina 1 1 Opheliida Ophelina acuminata Phyllodocida Eteone flava/longa Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa 2 2 Glycera capitata 1 1 Nephtys hystricis Amphinomida Paramphinome jeffreysii Sabellida Chone sp. 1 1 Euchone papillosa CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Bathyporeia sp Gammaridea indet. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Cylichna sp. 2 2 Bivalvia Nuculoida Yoldiella solidula Veneroida Thyasira sarsii Thyasiridae indet Maks: Antall: Sum: 433 Stasjonsnr.:St 4 NEMERTINI Nemertea indet Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Scoloplos armiger 1 1 Prionospio cirrifera 6 6 Pseudopolydora paucibranchiata Chaetozone sp Heteromastus filiformis Maldane sarsi 1 1 Opheliida Ophelina acuminata Phyllodocida Eteone flava/longa 4 4 Phyllodoce mucosa 8 8 Polynoidae indet. 2 2 Pholoe assimilis 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Terebellida Lagis koreni Sabellida Euchone papillosa 1 1 Eudorella sp. 1 1 Amphipoda Bathyporeia sp. 3 3 MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Bivalvia Veneroida Thyasira sarsii Thyasiridae indet Abra nitida ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 519 TOTAL: Maks: 337 Sum: 952 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Vedlegg 2. Analysebeviser Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

28 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Vedlegg 3. Resultater Uvåg, Vertikalprofiler: T emperatur, saltinnhold, tetthet og oksygennivå på St.1 - St. 4 i Jørgenfjord Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og ph/eh. Uvåg St. 1 Sediment - beskrivelse På grunn av stein/grovt sediment ble det grabbet rundt samtlige merder: Stein, grus og svart sand. Delvis fjell. Ingen lukt TOC, mg/g N - TOC Tilstandskl. * Pelitt= % <0,063 mm 16,8 34,4 IV Dårlig 2,3 ph/eh (redoks) Poeng 7,5 / - 20 Poeng: 1 2 Stein på mørk grå/svart sand. Ingen lukt 15,9 32,1 III Mindre god 10,1 7,5 / + 12 Poeng: 1 3 Mudderaktig finsand, mørkt brun. "Mudderlukt", ikke H2S - lukt ,1 V Meget dårlig 49,4 7,3 / - 42 Poeng: 2 4 Mudderaktig finsand, meget myk. Mye døde kuskjell. "Mudderlukt", ikke H2S - lukt. 72,4 82,8 V Meget dårlig 42,0 7,4 / Poeng: 2 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1- F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.f l., 1993). Sedimentanal yser. Total fosfor ( TOT - P ), s ink (Zn) og k obber (Cu), alle i mg/kg TS. St. TOT - P Zn Tilst. klassif. Zn Cu Tilst. klassif. Cu I Bakgrunn 25,8 I Bakgrunn ,2 I Bakgrunn 6,1 I Bakgrunn ,6 I Bakgrunn 24,6 I Bakgrunn ,0 I Bakgrunn 15,3 I Bakgrunn Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater) ved Uvåg, H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02 :2013). St. Individtall Ant arter H - tilstandsklasse ES tilstandsklasse J ,3 - III Moderat 9,5 IV Dårlig 0, ,2 - III Moderat 7,5 IV Dårlig 0,8 Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse. Uvåg, Akvaplan - niva AS Rapport

30 Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene i Jørnfjorden (pr. 0,2 m 2 ). Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Uvåg, Antall individer, kumulert prosent og ISI indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 dominerende artene på stasjon 3 og 4 ved Uvåg, Stasjon 3 Ant. Kum. ISI Stasjon 4 Ant. Kum. ISI Capitella capitata % 1,58 Diastylis rathkei % 6,33 Diastylis rathkei % 6,33 Capitella capitata % 1,58 Ophryotrocha sp % - Phyllodoce mucosa 7 79 % 5,68 Phyllodoce mucosa 8 84 % 5,68 Ophryotrocha sp % - Spio armata 6 90 % - Bylgides groenlandicus 4 91 % - Bylgides groenlandicus 2 92 % - Decapoda indet. juv % - Nemertini indet % 4,25 Echiurus echiurus 1 95 % - Crenella decussata 1 95 % 21,74 Eteone flava/longa 1 96 % 4,72 Dipolydora socialis 1 96 % 7,50 Heteromastus filiformis 1 97 % 3,76 Heteromastus filiformis 1 97 % 3,76 Thyasira sarsi 1 99 % 4.14 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 26