Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Lokalitet Martnesvika - søknad om forlengelse av midlertidig utslippstillatelse

Transkript

1 Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Nordland Fylkeskommune Lokalitet Martnesvika - søknad om forlengelse av midlertidig utslippstillatelse Cermaq Norway AS ( Cermaq ) fikk i brev datert fra Fylkesmannen i Nordland midlertidig utslippstillatelse på tonn MTB for lokalitet Martnesvika i Steigen kommune, gjeldende fram til Følgende vilkår ble satt for tillatelsen: Etter at den midlertidige utslippstillatelsen ble gitt i desember 2012 har Cermaq fullført én generasjon på lokaliteten - utslaktet i oktober Maksimal stående biomasse i denne syklusen var ca tonn. Nytt utsett er gjort høsten 2016, med forventet maksimal stående biomasse i overkant av tonn i november Det er gjennomført to MOM B-undersøkelser etter at den midlertidige tillatelsen ble gitt (rapporter vedlagt). Nøkkeldata fra disse undersøkelsene er som følger: Undersøkelse Feltundersøkelse Tilstandsklasse Drift / biomasse MOM B tonn MOM B tonn Ny MOM B-undersøkelse planlegges gjennomført høsten 2017 på maksimal belastning for denne generasjonen.

2 Siste MOM C-undersøkelse ble gjort i september 2011 (rapport vedlagt). Tillatelsens krav om ny MOM C innen 4 år etter siste undersøkelse er således ikke tilfredsstilt. Det vil bli foretatt en ny undersøkelse i november i år, og rapporten forventes å foreligge rundt mars I tillegg planlegges det en ny C-undersøkelse (sammen med en ASC-undersøkelse) i 2. halvår 2017 på maksimal belastning for inneværende generasjon. Målinger av oksygenmetning i bunnvannet i fjordens dypområde ble gjort i august 2013, januar 2014 og desember 2014 (rapporter vedlagt). I 2015 ble det ikke gjennomført målinger. Ny måling er planlagt i høst, og vil bli innsendt på vanlig måte når rapporten foreligger. Som det er redegjort for ovenfor er ikke vilkårene i den midlertidige utslippstillatelsen fra 2012 fullt ut oppfylt, og Cermaq ser at en dermed ikke har et tilstrekkelig grunnlag for å søke om å gjøre tillatelsen permanent nå. Cermaq søker på denne bakgrunnen om at den midlertidige tillatelsen på tonn MTB forlenges fram til Søknad om permanent tillatelse vil bli sendt så raskt de nye undersøkelsene foreligger, forventet i slutten av første kvartal Ved spørsmål om søknaden bes om at det tas kontakt med undertegnede på mobil eller epost knut@steigenlive.com. På vegne av Cermaq Norway AS, Knut Andersen Ekstern rådgiver

3 Cermaq Norway AS Martnesvika, B-undersøkelse Juli Akvaplan-niva AS Rapport:

4

5 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Martnesvika B-undersøkelse. Juli Forfatter(e) / Author(s) Kristine Steffensen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Frode Holmvåg Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og, bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Martnesvika. Biomasse ved gjennomføring av undersøkelse var på 3344 tonn. Bunnen på lokaliteten består i hovedsak av fjell og noe sand og skjellsand. Det er registrert organisk belastning i sedimentet som sverting ved fem stasjoner, noe lukt ved fem stasjoner og løst sediment ved to stasjoner. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap. 6 Vedlegg ). Rapport erstatter som er datert Det er skrevet ut ny rapport da det ble oppdaget feil i tabell i forrige utgave. I tabellen var det kun registret to stasjoner med noe lukt, det skulle vært fem som skrevet i teksten. Dette er nå rette opp. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Kristine Steffensen Asle Guneriussen 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK RESULTATER MARTNESVIKA Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Nåværende og tidligere undersøkelser SAMMENFATTENDE VURDERING - LOKALITET MARTNESVIKA LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

8 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS etter oppdrag fra Cermaq Norway AS. I forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på lokalitet Martnesvika i Steigen kommune i Nordland ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført den Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Kristine Steffensen, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Dag Jarle Kristiansen og Frode Holmvåg ved Cermaq Norway AS for samarbeidet med undersøkelsen. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva AS er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-niva AS sine interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Kristine Steffensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

9 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Martnesvika i Mørsvikfjorden i Steigen kommune i Nordland har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsene er å dokumentere miljøtilstanden på lokalitetene i henhold til NS 9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Mørsvikfjorden med plassering av oppdrettslokaliteten Martnesvika. Figur 1. Utsnitt av Mørsvikfjorden der anlegg på lokalitet Martnesvika er markert med røde kryss. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

10 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Kristine Steffensen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Undersøkelsen er gjennomført på 10 stasjoner ved merder med fisk. Feltarbeidet omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 04 (0,025 m 2 ). Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 04 (0,025 m 2 ). Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Martnesvika er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

11 3 Resultater Martnesvika 3.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart for lokaliteten Martnesvika der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Martnesvika i Mørsvikfjorden i Steigen kommune i Nordland. Anlegget er lokalisert langs land. Fra land skrår bunnen slakt utover. Under anlegget begynner bunnen å skrå kraftigere fra 58 til 110 meter. Utover fortsetter bunnen å skrå bratt til litt over 480 meters dyp midt i fjorden. Under anlegget består bunnen av sand, leire og fjell. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Martnesvika. Prøvetakingsstasjonene 1 10 er avmerket. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

12 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Martnesvika Stasjon Dyp (m) GPS N 67 45,972 N 67 45,981 N 67 45,990 N 67 46,001 N 67 46,008 N 67 45,965 Ø 15 35,349 Ø 15 35,057 Ø 15 34,786 Ø 15 34,507 Ø 15 34,318 Ø 15 34,415 Stasjon Dyp (m) GPS N 67 45,967 N 67 45,957 N 67 45,948 N 67 45,952 Ø 15 34,671 Ø 15 34,946 Ø 15 35,232 Ø 15 35, Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Siste utsett av smolt ble gjort 10. mai Ved gjennomføring av undersøkelse hadde lokaliteten en biomasse på 3344 tonn. Lokaliteten var utslaktet 1. oktober Nytt utsett er planlagt høsten 2016 (Holmvåg, pers medd). 3.3 Nåværende og tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de siste B-undersøkelsene på lokaliteten Martnesvika. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Martnesvika. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse (tonn) Lokalitetstilstand Fôrforbruk inneværende år (tonn) APN APN APN-5495.B * - *Anleggets plassering er noe forskjøvet etter undersøkelsen foretatt , noe som antas å ha medvirket til bedringen i Lokalitetstilstand Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

13 4 Sammenfattende vurdering - lokalitet Martnesvika Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Martnesvika kan sammenholdes som følger: Bunndata viser at bunnen skrår slakt ut fra land. Under anlegget begynner bunnen å skrå brattere fra 58 til 110 meter. Utover i sundet skår bunnen videre ned til dybder like over 480 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av sand, leire og fjell. Organisk belastning ble registrert som sverting av sedimentet på fem stasjoner, noe lukt på fem stasjoner og løs konsistens på to stasjoner. Registreringer av ph og redox-potensialet ble gjennomført på sju stasjoner. Fire av stasjonene viste naturlige verdier, mens tre viste noe lave verdier. Ved prøvetaking var det tre stasjoner det ikke var nok sediment til å gjennomføre målingene. (Vedlegg). Gravende børstemark ble registrert på alle stasjoner. Det ble registrert forekomster av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp. på ni av ti stasjoner. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten noe påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 2 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme Lokalitetstilstand som ved forrige undersøkelse utført (Bye, 2013). Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

14 5 Litteratur Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Martnesvika, mai APN-5494.B01 Bye, B.E., Miljøundersøkelse type B, Martnesvika juni APN ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers. medd.: Holmvåg, Frode, Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

15 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Fra NS 9410 (07) Prøveskjema B.1 Firma: Cermaq Norw ay AS Lokalitet: Martnesvika Prøvetakingsansvarlig APN: Kristine Steffensen Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,5 7,7 ut 7,3 ut 6,7 7,5 7,5 7,1 ut Eh (mv) verdi ut -149 ut ut + ref. verdi ph/eh fra figur , B uf f ert emp Sjø t emp 18,0 Sed iment t emp 17,7 7,7 Eh sjø 104 R ef eranseelekt ro d e 755,4 III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Konsistens Myk (2) Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II Løs (4) 4 4 v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) 2 t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) p H sjø Sum 1,0 4,0 8,0 6,0 2,0 9,0 2,0 1,0 8,0 0,0 Korrigert ('*0,22) 0,2 0,9 1,8 1,3 0,4 2,0 0,4 0,2 1,8 0,0 0,9 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III Middelverdi gruppe II og III Tilstand gruppe II og III 0,6 0,9 0,9 1,7 0,2 2,5 1,2 0,6 1,9 0,0 1,1 2 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Gruppe Tilstand Lokalitetstilstand I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 2 Grabb ID ph / pe ID kyst 04 Akvaplan-niva 3 Signatur prøvetakningsanvsarlig: Kristine Steffensen Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

16 Ved prøvetakingsstasjon 3, 5 og 10 var det for lite sediment til å måle ph/eh. Fra NS 9410 (07) Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norw ay AS Dato: Lokalitet: Martnesvika Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: Kristine Steffensen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Grus Sand x x x x x Skjellsand x x Silt Leire x x x x x Mudder x x x x x x x 12 Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar x x Grabb Areal 0,025 m 2 Signatur prøvetakingsansvarlig: Kristine Steffensen Grabb ID kyst 04 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

17 Mainstream Norway AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Martnesvik i Mørsvikfjorden, 2011 Akvaplan-niva AS Rapport:5600

18

19 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Mainstream Norway AS. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Martnesvik i Mørsvikfjorden 2011 Forfatter(e) / Author(s) Asle Guneriussen Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 24 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS. Gjerbakkneset, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Frode Holmvåg Sammendrag / Summary Resultatene fra undersøkelsene viser at det ikke er stagnant oksygenfattig bunnvann i resipienten Mørsvikfjorden i september Det er dokumentert belastningseffekter i bunndyrssamfunnet ved anlegget (St. 1). Her er også TOCnivået høyt. Det er ikke dokumentert belastningseffekter i bunndyrssamfunnene ved de to andre undersøkte bunndyrssamfunnene (St. 2 og 3). Nivåene av organisk karbon i sedimentene er lave på disse stasjonene. Nivåene av kobber og sink i sedimentene er lave på stasjonene 2 og 3 og forhøyet på stasjon 1. Nivåene av total fosfor er forhøyet på stasjon 1. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Asle Guneriussen Rune Palerud 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

20

21 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Stasjonsbeskrivelse Hydrografi Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi Sediment TOC og kornfordeling Fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 2 og SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS rapport

22 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Martnesvik i Mørsvikfjorden. Oppdragsgiver har vært Mainstream Norway AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Asle Guneriussen Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrej Sikorsky Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Verena Stampfli Akvaplan-niva Sortering bunndyr Oddmund Isaksen Akvaplan-niva Instrumenter. Datautlesninger Sedimentanalyser er gjennomført ved laboratoriet til Unilab Analyse i Tromsø med underleverandør ALS Laboratory Group. Akvaplan-niva vil takke Mainstream Norway AS ved Frode Holmvåg for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410 (2007), ISO 16665, ISO , SFT 97:03 og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser og kvantitative bunndyrsanalyser, opparbeiding av bunndyrsmaterialet, samt vurderinger og fortolkninger. De geokjemiske analysene er gjennomført etter akkrediterte metoder ved respektive laboratorium. Tromsø, Asle Guneriussen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

23 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Bedriften søker om økt MTB på lokaliteten Martnesvika fra dagens på 3600 tonn til 5460 tonn (7 x MTB). Dette er bakgrunn for at Fylkesmannen i Nordland krever gjennomføring av miljøundersøkelse type C i fjorden med utgangspunkt i lokaliteten. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen), gjennom overgangssonen og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av bunndyrssamfunnet og hvilke eventuelle effekter som kan måles etter påvirkning av organiske belastninger eller andre utslipp fra oppdrettsvirksomheten. Det er gjennomført en rekke tidligere undersøkelser i fjorden. En oversikt er gitt i kapittel 1.3. Figur 1. Oversiktskart med lokaliteten Martnesvik avmerket. 1.2 Drift Det har vært drift på lokaliteten fra Driftsopplegget ved lokaliteten har vært måneders drift med 6 9 måneders brakklegging. Bedriften har nå søkt om ny lokalitet i fjorden. Når driften kommer i gang på begge lokalitetene vil driftsopplegget bli endrett til måneders drift og måneders brakklegging på hver av lokalitetene. (Pers. medd. Frode Holmvåg) C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

24 1.3 Tidligere undersøkelser Akvaplan-niva har utført en rekke miljøundersøkelser og modelleringer i Mørsvikfjorden siden En omfattende miljøundersøkelse med blant annet vannkvalitets-, sediment- og bunndyrsprøver og strømmålinger ble utført ved et anlegg i Martnesvika i 2005 (Guneriussen, 2005). Vannkvalitetsresultater herfra viser ca. 55 % oksygenmetning på 175 m dybde like nord for anlegget og ca. 80 % oksygenmetning på 70 m dybde ved selve anlegget, med anlegg i drift. Sediment- og bunndyrsanalysen viste gode forhold under anlegget, unntatt ved en dyprenne i vest som var preget av organiske belastninger. Strømmålingene ble foretatt på 10 m dyp og 3 m over bunnen. Akvaplan-niva har i løpet av høsten 2008, 2009 og 2010 gjennomført oksygenmålinger i de dype lag i Mørsvikfjorden i Nordland for Nordlaks Oppdrett AS. Høstmålinger foretatt på to stasjoner ned til ca. 450 m dybde, ganske tett på maksdybden på ca. 530 m, viste oksygenmetning på hhv. ca. 45 og 55 % (Guneriussen, 2010). Gitt at dette tilsvarte oksygenminimum for året, gir dette tilstandsklasse III (Mindre god) og II (God) i henhold til SFTs veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997). 8. april 2010 ble målinger foretatt helt ned til 527 m, som antas å være omtrent det dypeste punkt i Mørsvikfjorden. Oksygenmetningen på dypeste punkt var ca. 46 %. På 450 m dybde var oksygennivået kommet opp i 50 %, mens 65 % var nådd først oppe ved omtrent 65 m dybde. Det har også vært foretatt en del målinger av oksygennivået på grunnere vann. Her viste alle resultatene beste tilstandsklasse I (Meget god), forutsatt at disse tilsvarer oksygenminimum for året. Målingene ble tatt i mars 2008 og oktober 2009, både i midten av fjorden (ca. 210 m) og innerst i fjorden (ca. 125 m) og på ca. 160 m ved Mørsvikbotn (Guneriussen, 2010). Målinger fra oktober 2006 (Guneriussen og Sørflaten, 2007) viste også beste tilstandsklasse innerst i fjorden. Strømmålinger ble også utført ved planlagt lokalitet på Hamran, noe lenger øst i Mørsvikfjorden høsten 2007 (Guneriussen, 2007). Her ble målt på 5 og 15 m dyp, samt 3 m over bunnen. Samtidig ble en B-undersøkelse foretatt (analyse av sediment og bunnfauna) uten noen funn av organisk belastning. En vurdering (modellering) av fjorden bæreevne utført i 2010 viste at terskelbassenget, på grunn av svekket naturlig utskifting av dypvannet, har begrenset bæreevne mht. organisk materiale (Leikvin 2010). Modelleringen viser at fjorden vil kunne tåle en produksjon på ca tonn dersom mindre enn 25 % av det organiske utslippet deponeres i dypvannet under terskeldyp. Miljøundersøkelse type B ble utført i mai 2011 (Bye 2011). Da hadde lokaliteten vært brakklagt i ca. 5 måneder. Det var satt ut fisk på lokaliteten i april og biomassen ved undersøkelsen var ca. 90 tonn. Resultatet fra undersøkelsen er en Lokalitetstilstand 1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

25 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer ble gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding ble følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Klif) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997). Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Foreløpig norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppen Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Martnesvik TOC = Totalt organisk karbon, P-total = totalt Fosfor, Zn = Sink, Cu = kobber, Korn = Kornfordeling. Stasjon /lokalitet Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn, P-total, Zn, Cu, Sondemålinger. Redoks/pH Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn, P-total, Zn, Cu. Redoks/pH Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn., P-total, Zn, Cu Sondemålinger. Redoks/pH Feltarbeidet ble gjennomført Alle sediment- og bunndyrsprøver ble innsamlet ved hjelp av en van Veen grabb (0.1 m 2 ). Hydrografiske registreringer og målinger av O 2 metning ble gjennomført med en elektronisk CTDO sonde. C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

26 2.2 Stasjonsbeskrivelse Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Martnesvika i Mørsvikfjordens ytre del, Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra vest til nordvest. Anlegget ligger langs land med skråning nord for anlegget. I utløpet av fjorden er det en terskel med et største dyp på ca. 180 m. St.1 ligger sentralt ved anlegget på 61 meters dyp. Hovedstrømsretningen er mot øst. St.2 ligger nedstrøms ca. 800 m fra anlegget på 360 meters dyp. St. 3 ligger også nedstrøms ca m fra anlegget på 500 meters dyp. Bunnen skråner relativt slakt ut fra land og videre gjennom anleggslokaliseringen med meters dyp. Videre skråner bunnen brattere ut mot dyp på over 500 meter i Mørsvikfjorden. Under anlegget består bunnen i hovedsak av fjell med noe stein og silt. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Martnesvik Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 Dyp (m) GPS N-67 45,970 E-15 34,667 N-67 40,200 E-15 36,289 N-67 46,118 E-15 37,505 Figur 2. Stasjonskart for lokaliteten Martnesvik 2011 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

27 2.3 Hydrografi På stasjonene St.1 og St.3 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler mht saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sedimentprøver ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på samtlige stasjoner. Alle prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl. 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 97:03 (Molvær m. fl. 1997). Tilstandsklassifisering av marine sediment (SFT 97:03) NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Totalt Fosfor (P-total), sink (Zn) og kobber (Cu) Tot-P, Zn og Cu ble bestemt ved at prøvene ble forasket med etterfølgende trinnvis behandling med salpetersyre/saltsyre. Etter filtrering til slutt, ble konsentrasjonene avlest ved hjelp av ICP-OES (spektrometri). Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til sink og kobber ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 97:03 (Molvær m.fl. 1997). Klassifisering av P-total inngår ikke i nevnte veileder. Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Ubetydelig lite forurenset < 35 Tilstandsklasse I Ubetydelig-lite forurenset Tilstandsklasse II Moderat forurenset Tilstandsklasse II Moderat forurenset Tilstandsklasse III Markert forurenset Tilstandsklasse III Markert forurenset Tilstandsklasse IV Sterkt forurenset Tilstandsklasse IV Sterkt forurenset > Tilstandsklasse V Meget sterkt forurenset > 1500 Tilstandsklasse V Meget sterkt forurenset C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

28 2.4.2 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnsartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Årsaksforhold til endret artsmangfold kan i denne sammenheng i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt en prøve på stasjon 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra hver stasjon identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 01:2009 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon 2 og 3 i henholdsvis overgangsonen og fjernsonen ble det innsamlet 2 prøver (replikater) iht retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratsgruppens veileder 01:2009 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Pielou s jevnhetsindeks (J) Hurlberts diversitetskurver inkl. ES 100 (forventet antall arter pr. 100 individer) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser Miljøklassifisering for artsmangfold bløtbunnsfauna virkning av organisk belastning (Veileder 01:2009) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

29 H I Svært god >3.8 II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig < 0.9 ES 100 I Svært god >25 II God III Moderat IV Dårlig 5-10 V Svært dårlig < 5 C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

30 3 Resultater 3.1 Hydrografi Vertikalprofilene for tetthet, temperatur, salinitet og oksygen på stasjon 1 og 3 er vist i Figur 3. Det ble registrert et tmperatursjikt på ca meters dyp i fjorden den Over sprangsjiktet falt temperaturen fra 11 C til 4 C. Unders sprangsjiktet var temperaturen relativt jevn på ca. 6 C helt til bunnen. Oksygenmetningen under sprangsjiktet var ca. 80% helt ned til bunnen på stasjon 1 (ved anlegget). I dypområdet (500 m) var oksygenmetningen i overkant av 70 % i bunnvannet. Dette tilsvarer tilstandsklasse I (Meget god) med hensyn til oksygen på begge stasjonene, forutsatt et målingene representerer okygenminimum for året. Martnesvika St Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Martnesvika St Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjon 1 og 3, Martnesvik Sediment TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC), kornfordeling og tilstandsklassifisering med hensyn til organisk karbon i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC nivået var forhøyet på stasjon 1 (tilstandsklasse V). På stasjon 2 og 3 var nivåene lave med hhv. tilstandsklasse II og I. Bunnsubstratet på stasjon 1 var relativt grovt med pelittandel på kun 5,5 %. Pelittandelene økte med økende dyp; 55,5 % på stasjon 2 (360 meters dyp) og 78,1 % på stasjon 3 (500 meters dyp). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

31 Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling. Martnesvika St. Sediment-beskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. Pelitt=% <0,063 mm 1 Mørk grå sand med 1 cm overflatesleipe. Markert H 2S lukt. Ikke gassbobling 2 Lys grå leire. Brunt 0,5 cm overflatelag. Ingen lukt 3 Grå relativ myk leire. Brunt 0,5 cm overflatelag. Ingen lukt 37,0 54,0 V Meget dårlig 5,5 17,9 26,0 II God 55,5 5,1 9 I Meget god 78,1 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl. 1993). Det ble foretatt ph og redoksmålinger (E h ) i henhold til NS 9410:2007. Ved sammenstilling av ph og E h i Figur D.1 i NS 9410 avleste vi poeng for ph/e h i en poengskala fra 0 (best) til 5 (dårligst). I Tabell 4 er poengverdiene fra de enkelte stasjoner angitt. Tabell 4 Tabellen viser ph, E h og poeng ph/e h i henhold til NS 9410 Figur D.1. Martnesvik Stasjon st 1 St 2 St 3 ph 6,53 7,73 7,86 E h ,9 84,8 Poeng ph/e h Fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 5, som også viser tilstandsklassifiseringer av sedimentene med hensyn til kobber og sink. Det finnes ikke tilsvarende klassifiseringssystem for fosfor. Nivåene av P-total var forhøyet i sedimentet på stasjon 1 (29100 mg/kg TS), og relativt lave på stasjon 1 og 2 med hhv mg/kg TS og 1900 mg/kg TS. Zn nivået var høyest på stasjon 1 (104 mg/kg TS) og lavest på stasjon 2 (50 mg/kg TS). Alle undersøkte sedimenter klassifiseres til tilstandsklasse I med hensyn til sink. Cu nivået var moderat forhøyet på stasjon 1 (70 mg/kg TS) og lavest på stasjon 2 (11 mg/kg TS). Sedimentet på stasjon 1 klassifiseres til tilstandsklasse II mens sedimentene på stasjon 2 og 3 begge klassifiseres til tilstandsklasse I med hensyn til kobber. Tabell 5. Sedimentanalyser, fosfor (tot-p), sink (Zn) og Kobber (Cu). Martnesvik, St. P-total, mg/kg Zn, mg/kgts Tilst.klassif. Zn Cu, mg/kgts Tilst.klassif. Cu I Ubetydelig-Lite forurenset I Ubetydelig-Lite forurenset I Ubetydelig-Lite forurenset 70 II Moderat forurenset 11 I Ubetydelig-Lite forurenset 12 I Ubetydelig-Lite forurenset C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

32 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 6. Det ble kun registrert hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., samt blåskjellrester på stasjon 1 ved anlegget. Blåskjellrestene stammer sannsynligvis fra påvekstfauna på merdene. Ingen andre naturlig forekommende dyregrupper var til stede. Bunndyrsamfunnet var påvirket av organiske belastninger fra oppdrettsvirksomheten. Tabell 6. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taxa og forekomst av bunndyr på st. 1 ved Martnesvik, Klassifisering av miljøtilstand iht. Norsk standard klassifisering (NS 9410:07). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Gruppe Taxa Forekomst st. 1 Polychaeta Ophryotrocha sp. XXX Ant. arter 1 art Miljøtilstand 3 (Dårlig) Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 2 og Artsmangfold Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 7. På stasjon 2 ble det registrert 311 individer fordelt på 50 arter. Artsmangfoldet uttrykt ved Shannonindeksen (4,3) og Hurlberts diversitetsindeks (30) ga tilstandsklasse I Svært god. På stasjon 3 var antallet individer og arter noe lavere sammenlignet med stasjon 2. Der ble det registrert 225 individer fordelt på 35 arter. Artsmangfoldet uttrykt ved Shannonindeksen (4,0) og Hurlberts diversitetsindeks (25) ga også her tilstandsklasse I Svært god. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene på stasjon 2 og 3 karakteriseres som relativt høye med henholdsvis 0,76 og 0,79, og viser at individene var forholdsvis likt fordelt mellom artene. Tabell 7. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene ved Martnesvik H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Forventet artstall i en tilfeldig stikkprøve på 100 individer fra stasjonen. J = Pielous jevnhetsindeks. Tilstandsklassifisering for H og ES 100 iht. Veileder 01:2009 (Vannforskriften). St. Individtall Ant arter H ES 100 J ,3 I Svært god ,0 I Svært god 30 I Svært god 25 I Svært god 0,76 0, Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

33 Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Hovedtesen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen, mens et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for begge stasjonene viser naturlige forløp. Begge er uten uregelmessigheter, starter relativt høyt på y-aksen og strekker seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser Ant. arter Stasjon Ant. ind ,3 Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene (pr. 0,2 m 2 ) ved Marttnesvik Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få verdien 0 (0 % ulikhet), mens to stasjoner uten like arter, vil få verdien 100 (100 % ulikhet). Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Stasjon 2 og 3 er 64 % lik (36 % ulik) med hensyn til faunasammensetning. C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

34 Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Martnesvik, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg (1995) er det listet opp de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Listen inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan topp ti listen gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av økt organisk tilførsel fra oppdrettsnæringen. På begge stasjonene dominerte den lille pølseormen (Sipunculida) Onchnesoma steenstrupi. I følge Rygg (1995) er den vanligst ved høyt artsmangfold og utpreget ømfintlig. Den viste ved sin relativt høye forekomst at sedimentene ikke var belastet på noen av de to stasjonene. De fleste av artene på begge "topp-ti" listene er mer eller mindre ømfintlige, som børstemarkene Paradiopatra quadricuspata, Terebellides stroemi, Ceratocephale loveni og muslingen Thyasira obsoleta. Unntaket er den forurensningstolerante børstemarken Heteromastus filiformis, som er relativ tallrik på begge stasjonene. Denne opptrer ofte naturlig i sedimentene og forekomstene her er ikke utsagnskraftig nok for belastningskarakteriseringer av sedimentene. Tabell 8. Antall individer og kumulert prosent for de 10 dominerende artene på stasjonene ved Martnesvik, Stasjon 2 Ant. Kum. Stasjon 3 Ant. Kum. Onchnesoma steenstrupi % Onchnesoma steenstrupi % Heteromastus filiformis % Thyasira equalis % Thyasira equalis % Kelliella abyssicola % Siboglinidae indet % Heteromastus filiformis % Kelliella abyssicola % Lumbrineris aniara % Paradiopatra quadricuspis % Terebellides stroemi % Caudofoveata indet % Paradiopatra quadricuspis 9 67 % Lumbrineris aniara 9 66 % Ceratocephale loveni 8 71 % Terebellides stroemi 8 68 % Siboglinidae indet % Thyasira obsoleta 8 71 % Abra sp. juv % Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

35 4 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra miljøundersøkelsen ved Martnesvik i Mørsvikfjorden kan sammenholdes som følger: Det ble registrert et temperatursjikt på meters dyp i september Oksygenforholdene var ikke kritiske i noen del av vannsøyla. Over bunnen i fjordens dypområde (500 meter) ble det målt oksygenmetning på 70 %, som tilsvarer tilstandsklasse I, forutsatt at dette var okygenminimum for året. Akvaplan-niva foretar årlige oksygenmålinger i Mørsvikfjorden. Laveste oksygenmetning er registrert den med i overkant av 50 % på ca. 450 meters dyp (Guneriussen 2008) Det ble påvist organisk belastning i sedimentet ved anlegget (st.1). Klassifisering av sedimentet ga tilstandsklasse V. I overgangssonen (st. 2) og fjernsonen (st.3) var ikke sedimentene belastet. Klassifisering av miljøkvalitet ga henholdsvis tilstandsklasse II og I. Bunndyrssamfunnet ved anlegget var påvirket av organiske belastninger. Det ble kun funnet hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., samt noen blåskjellrester fra merdene. Bunndyrsamfunnene i overgangs- og fjernsonen var ikke påvirket av organiske belastninger (tilstandsklasse I). Sedimentet ved anlegget var moderat forurenset med kobber (tilstandsklasse II). Nivået av total fosfor var også forhøyet. Nivået av sink var også høyt men likevel innenfor klassegrensene for tilstandsklasse I. Sedimentene i overgangssonen og fjernsonen var ikke belastet med fosfor. Nivåene av kobber og sink var også lave (tilstandsklasse I). Resultatene fra undersøkelsene viser at det ikke er stagnant oksygenfattig bunnvann innenfor terskelen i Mørsvikfjorden i september Det er ikke dokumentert vesentlige belastningseffekter i bunndyrssamfunnene i fjordens dypområder som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden. Nivåene av organisk karbon i sedimentene er avtagende fra anlegget til dypområdene. Under oppdrettslokaliteten er det dokumentert belastningseffekter både med hensyn til organisk karbon (TOC) i sedimentene og redusert artsrikdom. Både på stasjonen i dypområdet og i overgangssonene er TOC-nivåene lave. Driftsopplegget på lokaliteten har vært relativt intensivt fra starten i 1993 med brakkleggingsperioder på 5 9 måneder mellom utsettene. Ved nåværende undersøkelse viser resultatene en markert organisk belastning på stasjon 1 ved anlegget. Ved miljøundersøkelsen i mai 2011 (Bye 2011) var statues Lokalitetstilstand 1 etter ca. 5 måneders brakkleggingstid. Produksjonen før brakkleggingen var tilnærmet den samme som ved nåværende undersøkelse. Dette viser at lokaliteten har relativt stor bærekraft med rask omsetning av organisk materiale som sedimenterer under anlegget. Bedriften har søkt om ny lokalitet i fjorden. Dersom det blir drift på begge lokalitetene vil driftsopplegget bli endret til måneders drift og måneders brakklegging på hver av lokalitetene (pers. medd. Frode Holmvåg). Begge lokalitetene vil i hovedsak ligger grunnere enn terskelen (ca. 180 m) og vil derfor i liten grad bidra til organisk tilførsel til dypområdet i fjorden. Det organiske utslippet fra anleggene vil derfor i liten grad forbruke oksygen i dypvannet. Både den relativt lange brakkleggingstiden og at lokalitetene ligger grunnere enn terskelen vil være gunstig for miljøet både på lokalitetene og i resipienten. Dette er særlig viktig dersom det skal foretas en utvidelse av MTB på lokalitetene. I denne sammenheng vil vi vise til modelleringen av Mørsvikfjorden (Leikvin 2010) der bæreevnen for fjorden når det gjelder fiskeoppdrett er en produsert årlig C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

36 biomasse på tonn. Dersom begge lokalitetene kommer i drift anbefaler vi at det utarbeides en faglig plan for miljøovervåkning av fjorden både ved anleggene og i dypområdene når det gjelder oksygennivå, sedimentkvalitet og bunndyrsutvikling. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

37 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bye, BE Mainstream Norway AS Miljøundersøkelse type B, Martnesvik mai Akvaplan-niva rapport nr B s. Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 01: s. Guneriussen, A Miljøundersøkelse i Hamarøy og Steigen kommune Akvaplan-niva rapport s. Guneriussen, A & A. Sørflaten, Modellering utslipp-inntak ved settefiskanlegg i Mørsvika. Akvaplan-niva rapport nr s. Guneriussen, A B-undersøkelse, Hamran. Akvaplan-niva rapport nr s. Guneriussen, A Mørsvikfjord- oksygenmålinger 2008/2009. Notat til Smolten AS sider. Leikvin, Ø Vurdering av bæreevne til Mørsvikfjorden i Nordland Akvaplan-niva rapport s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, 1993 The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B Indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Klassifisering av 73 arter/taksa. En ny indeks for miljøtilstand, basert på innslag av tolerante og ømfintlige arter på lokaliteten. NIVA-rapport , 68 s. ISBN Personlig melding om drift: Holmvåg, Frode, driftsleder, Mainstream Norway AS C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

38 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

39 slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 X ( X ki ki X + X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

40 Artsliste Martnesvik C 2011 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: 2 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp. 1 1 NEMATODA Nemertini indet. 2 2 SIPUNCULIDA Nematoda indet. 4 4 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Ostracoda Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp Onchnesoma steenstrupi Phylo norvegica 4 4 Levinsenia gracilis Prionospio cirrifera Prionospio dubia 1 1 Spiochaetopterus typicus Heteromastus filiformis Rhodine loveni Lumbriclymene minor 1 1 Euclymeninae indet Opheliida Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Protomystides exigua 2 2 Bylgides sarsi 1 1 Fimbriosthenelais zetlandica 1 1 Ceratocephale loveni Glycera capitata Nephtys longosetosa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Paradiopatra fiordica Paradiopatra quadricuspis Augeneria tentaculata 1 1 Lumbrineris aniara Terebellida Amythasides macroglossus 1 1 Samytha sexcirrata 1 1 Lanassa venusta 1 1 Polycirrus latidens Terebellides stroemi Trichobranchus roseus 1 1 Trichobranchus sikorskii 1 1 Sabellida Siboglinidae indet Ostracoda indet. 2 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

41 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Copepoda Copepoda indet Malacostraca Amphipoda Eriopisa elongata 1 1 Oediceropsis brevicornis 1 1 Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Stasjonsnr.: 3 FORAMINIFERA Caudofoveata indet Nuculoida Nucula tumidula Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella solidula Veneroida Axinulus eumyarius 2 2 Mendicula pygmaea Thyasira equalis Thyasira obsoleta Abra longicallus Kelliella abyssicola Pholadomyoida Cuspidaria lamellosa 1 1 Cuspidaria rostrata 1 1 Ophiurida Holothuroidea Apodida Amphilepis norvegica 1 1 Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 316 NEMERTINI Foraminifera indet SIPUNCULIDA Nemertini indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp. 1 1 Onchnesoma steenstrupi Levinsenia gracilis 2 2 Aricidea laubieri 1 1 Prionospio cirrifera Spiochaetopterus typicus Aphelochaeta sp. 1 1 Heteromastus filiformis Rhodine loveni 1 1 Clymenura borealis 1 1 Euclymeninae indet Opheliida Ophelina norvegica 1 1 Phyllodocida C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

42 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Eunicida Terebellida Sabellida Bylgides sarsi 1 1 Ceratocephale loveni Nephtys pulchra 2 2 Paradiopatra fiordica Paradiopatra quadricuspis Augeneria algida 1 1 Lumbrineris aniara Amythasides macroglossus 1 1 Terebellides stroemi Siboglinidae indet Copepoda indet. 2 2 Malacostraca Amphipoda Eriopisa elongata 3 3 Bathymedon longimanus 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia Scaphopoda ECHINODERMATA Ophiuroidea Nuculoida Veneroida Dentaliida Holothuroidea Apodida Caudofoveata indet Nucula tumidula Mendicula pygmaea Thyasira equalis Thyasira obsoleta Abra longicallus 1 1 Abra sp. juv. 6 6 Kelliella abyssicola Antalis sp. 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Labidoplax buskii 1 1 Maks: Antall: Sum: 232 TOTAL: Maks: 80 Sum: 548 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

43 Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse lokalitet Martnesvik Akvaplan-niva AS Rapport

44 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

45 Cermaq Norway AS CTDO-måling Mørsvikfjorden Akvaplan-niva AS Rapport:

46

47 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS CTDO-måling Mørsvikfjorden Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Kjell Hansen Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført CTDO-målinger i dypområdet utenfor Martnesvika i Mørsvikfjorden i august 2013 og januar Målingene indikerer at omrøring av vannmassene er i gang i januar, og at målingen utført i januar med stor sannsynlighet er gjort på et tidspunkt hvor oksygenmetningen i bunnvannet er på sitt laveste. Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

48 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD STASJONSPLASSERING GJENNOMFØRING OG RESULTAT... 4 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

49 Forord Akvaplan-niva her på oppdrag fra Cermaq Norway gjennomført CTDO-måling i Mørsvikfjorden i august 2013 og januar Målingene er utført med en Sensordata CTDO 202 sonde. Sonden gjør en registrering hvert 2. sekund. Feltarbeid er gjennomført av Geir Dahl Hansen, Akvaplan-niva i forbindelse med feltarbeid for Marin Overvåkning Nordland. Tromsø den Bjørn Erik Bye Prosjektleder Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

50 1 Stasjonsplassering I forbindelse med Cermaq Norway AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Martnesvika i Mørsvikfjorden, Steigen kommune i Nordland har Akvaplan-niva AS gjennomført CTDOmåling i nærmeste dypområde til lokaliteten. Posisjon for målingene var: N , Ø Dybden på punktet er i følge olexmålinger på ca. 500 m. Figur 1 viser et utsnitt av Mørsvikfjorden med plassering av lokalitet Martnesvika og prøvepunktet. Figur 1: Utsnitt av Mørsvikfjorden der oppdrettslokaliteten Martnesvika er avmerket. Prøvepunkt for CTDO-måling markert med rød X. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

51 2 Gjennomføring og resultat CTDO-skudd ble foretatt 14. august og 22. januar 2014 (Figur 2). Dybden på de to målingene varierer med noe over 400 m dyp på målingen utført i august, og 500 meter på målingen gjort i januar. Det er sannsynligvis avdrift på båten som er årsak til at målingen for august er gjort på en posisjon hvor det er grunnere enn på det oppgitte målepunktet. Siden posisjonen hvor det skulle måles ligger nært en sterkt skrånende fjellvegg har det vært vanskelig å oppdage dette. Ut i fra bunnkartleggingen antas det at målingen i august er gjort med en avstand av meter fra den ønskede posisjonen. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

52 D y b d e ( m ) D y b d e ( m ) Tett het ( t) Ok s ygen (%) T e mpera tur ( C) S al in it et T e t t h e t ( t ) O ksyg e n (%) Tem pe r at ur ( C ) Sal i nit et Figur 2: Grafisk framstilling av resultat CTDO-målinger Mørsvikfjorden. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

53 Måling : For måling gjort 14.august viser oksygenmetningen et fall fra 90 % i overflaten til ca. 70 % på rundt 40 meters dyp. Fra 40 meters dyp og til ca. 280 meters dyp avtar oksygenmetningen til rundt 60 %, mens den herfra faller noe raskere ned mot bunnen hvor den ligger på noe over 50 %. Temperaturen faller fra 14 grader i overflaten til ca. 4 grader på 40 meters dyp for deretter å øke til rundt 6 grader på 100 meters dyp. Fra dette dypet og til bunnen er temperaturen stabil. Tetthet viser relativt lave verdier de øverste 40 meter av vannsøylen for deretter å øke gradvis mot bunnen. Saliniteten viser en gradvis økning fra 29 promille i overflaten til 34 promille på 100 meters dyp. Fra 100 meters dyp og til bunnen er saliniteten stabil. Måling : For målingen gjort 22.januar er oksygenmetningen på omtrent 85 % fra overflaten og til ca. 40 meters dyp. Herfra og til dypeste måling viser oksygenmetningen en fallende tendens. Metningen er på 50 % på ca. 400 meters dyp, mens den herfra og til bunnen avtar til omtrent 45 % på det dypeste. Temperaturen ligger stabilt i underkant av fem grader fra overflaten til omtrent 40 meters dyp for deretter å øke til 7 grader fra 40 til 70 meters dyp. Fra 70 meters dyp til bunnen er temperaturen relativt stabil. Saliniteten er på 33 promille fra overflaten til ca. 50 meters dyp, hvoretter den øker noe og ligger stabilt på omtrent 34 promille fra 80 meters dyp og ned til bunnen. Oppsummering: I målingen for august vises et sprangsjikt med tanke på oksygenmetningen fra ca. 300 til 350 meters dyp. Dette sprangsjiktet er fraværende i målingen for januar, noe som tyder på at omrøringen av vannmassene i fjorden er startet. Det er nærliggende å anta at målingen i januar er gjort ved oksygenminimum i de dypeste vannmassene siden den påbegynte omrøringen med stor sannsynlighet vil fortsette i tiden framover. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

54 Cermaq Norway AS CTDO-måling ved Martnesvika, Mørsvikfjorden desember 2014 Akvaplan-niva AS Rapport: