MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Mulingen i Bindal kommune, Nordland, april 2015.

Transkript

1 MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Mulingen i Bindal kommune, Nordland, april Bildet viser området i Bindal kommune i Nordland. Undersøkelsesområdet ved Mulingen er innrammet. Kartkilde: Olex AS. Forfattere: Vidar Strøm (Oppdrettsbiolog, Aqua Kompetanse AS) Linda Hagen (Oseanograf, Aqua Kompetanse AS)

2 Aqua Kompetanse AS Aqua Kompetanse AS, Strandaveien, Lauvsnes, 7770 Flatanger Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger Kontoradresse : Strandaveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E - post : post@aqua - kompetanse.no Internett : - kompetanse.no Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Mulingen i Bindal kommune, Nor dland, april Forfatter(e): Vidar Strøm, Linda Hagen Feltdato: 23/ Antall sider og bilag: 37 totalt Prosjektleder: Vidar Strøm Prosjektnummer : C Oppdragsgiver: Sinkaberg Hansen AS Evt. oppdragsgivers ref.: Irene Riise Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C - undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS: Akvaplan - niva AS har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Undersøkelsen viste et u forstyrret bløtbunnsamfunn i nærsonen til anlegget. I over gangssonen var tilstanden god for alle målte parametere, mens ved fjernstasjonen ble det målt lave oksygenverdier for bunnvannet, mens de økologiske og kjemiske parameterne var gode. Aqua Kompetanse AS 2

3 Innhold Sammendrag:... 2 Innhold Innledning Materiale og metoder Undersøkelsesområdet og stasjonsplassering Innsamling, opparbeiding, og metoder Hydrografi Sediment Bunndyr Produksjonsdata fra anlegget Resultat Hydrografisk måling Bunndyr og kjemiske analyser Oppsummering Referanser Vedlegg A: Rapport fra Akvaplan-niva... 1 Forord Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Kvantitative bunndyrsanalyser C Aqua Kompetanse AS 3

4 2 Resultater Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Mul Kvantitative bunndyrsanalyser på Mul 2 og Mul Sammenfattende vurderinger Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport Vedlegg B - B1 og B2-skjema Aqua Kompetanse AS 4

5 1 Innledning Denne rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Mulingen i Bindal kommune, Nordland. Lokaliteten tilhører SinkabergHansen AS. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS den 23. og 24. april Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokalitetene. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). 2 Materiale og metoder 2.1 Undersøkelsesområdet og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Øyfjorden i Bindal kommune (Figur 2.1). Anlegget eies av SinkabergHansen AS. Prøvetakingsstasjonene i denne undersøkelsen ble lagt i nærsonen like innenfor anleggsrammen, i overgangssonen ca. 400 m nordvest for anleggsrammen og i fjernsonen ca. 660 lenger ut i fjorden fra anleggsrammen. Stasjonenes plassering ble satt på basis av bunntopografi og fremherskende strømretning. Strømrapporter fra området viser at hovedmengden av vann beveger seg innover i fjorden, i nordøstlig retning (Andersen, 2011 og Andersen, 2007). Sjøbunnen skrår utover fra lokaliteten i nordvestlig retning, før den flater ut på over 500 meters dyp midtfjords. Av denne grunn var det mest hensiktsmessig å legge stasjonene i nordvestlig retning ut fra lokaliteten, etter bunntopografien. Stasjonenes plassering blir ofte et kompromiss mellom topografi og fremherskende strømretning i det aktuelle området. For å få godkjente prøver etter rådende metodikk, er man avhengig av å finne bløtbunnsområder. De tre stasjonene er benevnt Mul 1, Mul 2 og Mul 3. (Se figur 2.2) C Aqua Kompetanse AS 5

6 Figur 2.1. Oversiktskart som viser det innrammede undersøkelsesområdet i Øyfjorden. Kartkilde: Olex AS. Figur 2.2. Kartet viser anleggsramme og stasjonene Mul 1 ( N Ø), Mul 2 ( N Ø) og Mul 3 ( N Ø) ved anlegget Mulingen. Kartkilde: Olex AS. Aqua Kompetanse AS 6

7 2.2 Innsamling, opparbeiding, og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort fra arbeidsbåten til SinkabergHansen AS og ROV-båten til Nærøysund Aquaservice AS, den 22. og 23. april Innsamlingen ble gjennomført av Vidar Strøm og Nasir El-Shaik fra Aqua Kompetanse AS. På grunn av den store dybden i fjorden ble det brukt ROV (Remotely Operated Vehicle, undervannsrobot) for å hjelpe til med prøvetakingen av bunnsediment. Dette ble ansett som eneste løsning, da gjentatte forsøk på å få opp bunnprøver etter vanlig metodikk (haling av grabb), mislyktes. Man benyttet derfor en alternativ metode, som også ble benyttet på nabolokaliteten Tosen der man opplevde samme problematikk. Prøvegrabben ble festet til ROV, og ved hjelp av ROV tilkoblet GPS navigerte man fram til riktig stasjon for prøvetaking. Denne metoden avviker fra gjeldende standarder (NS-EN ISO 16665:2014 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna og NS 9410 Miljøovervåkning av matfiskanlegg) for slik prøvetaking. Graden av tilfeldighet blir mindre da man har mulighet til og aktivt velge bløtbunnsområder som er egnet for prøvetaking ved hjelp av kameraet på ROVen, i forhold til om man slipper prøvegrabben etter tau eller vaier fra overflaten og fritt nedigjennom dypet. Slik man vurderte det i dette tilfellet var imidlertid dette eneste brukbare metode for å få gjennomført undersøkelsen innenfor rimelig tid og rimelige kostnader Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 % C Aqua Kompetanse AS 7

8 Tabell 2.1 Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97 og Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** god Svært dårlig 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo2/l er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen ved fjernstasjonen (Mul 3, figur 3.1 og 3.2). Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD-204 levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert 2. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS. Målingen ble utført den 24. april Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen (pellittandel). For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. ph og Eh-måling Det ble målt ph- og redox (Eh)-verdier i sedimentet ved hver stasjon ved hjelp av et 2- kanals målemeter av typen HQ40D levert fra Hach Lange. Resultatene er gjengitt i feltskjemaene i vedlegg B. Aqua Kompetanse AS 8

9 2.2.3 Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0,1 m 2 ) ihht metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Ved stasjon Mul 2 ble det kun innsamlet én prøve (replikat) på grunn av stort dyp og vanskelige bunnforhold for innsamling (se forøvrig delkapittel 2.2). Akvaplan Niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, se Akvaplan-niva AS rapporten i vedlegg A. 2.3 Produksjonsdata fra anlegget Mulingen Anlegget har ligget i sin nåværende posisjon siden Dette anlegget har tidligere vært brukt til opprett av torsk. Siste generasjon torsk (2012) ble slaktet ut i På det tidspunktet ble det utfôret 132 tonn C Aqua Kompetanse AS 9

10 3 Resultat 3.1 Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur, og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen ved fjernstasjonen Mul 3. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i figurene 3.1 og 3.2. File name: mulingenfjernapr15conv.sd2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 08:11:00-24.Apr-15 (No. 157) To: 08:33:06-24.Apr-15 (No: 820) Temperature ( C) 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5, Down-cast selected Salinity 35, Decibars 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 3.1 Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 510 meters dyp ved fjernstasjonen (Mul 3) den 24. april Temperaturen ligger på cirka 5,5 C i de øverste vannmassene og øker til 7 C ned mot 140 meters dyp, mens saliniteten øker fra 27 til 34 nedover i vannmassene. Bunnvannet holder en temperatur på 6,6 C og har en salinitet på 34,6. Aqua Kompetanse AS 10

11 File name: mulingenfjernapr15conv.sd2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 382 Data displayed from: 08:11:00-24.Apr-15 (No. 157) To: 08:33:06-24.Apr-15 (No: 820) Oxygen (mg/l) 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Down-cast selected Saturation (%) 140, Decibars 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Figur 3.2 Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til over 510 meters dyp ved fjernstasjonen (Mul 3) den 24. april Oksygenkonsentrasjonen synker fra rundt 8,7 mg/l ved overflaten, til 1,7 mg/l ved bunnen, mens metningen synker fra 85% til 17%. Disse verdiene for bunnvannet tilsvarer tilstandsklasse IV (Dårlig) etter Molvær et al. 97. Mellom 10 og 30m viser grafen for oksygenkonsentrasjon- og metning (fig. 3.2) to topper og et dropp. Dette skyldes mest sannsynlig feilmålinger hos instrumentet. 3.2 Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og kjemiske analyser, se Akvaplan-Niva rapporten i vedlegg A til denne rapporten. ph- og Eh, samt sensoriske registreringer Sedimentet fra alle tre stasjonene hadde normale ph- og Eh-verdier. Det ble ikke funnet forsuret sediment. De sensoriske registreringene gav også gode tilstander i sedimentet. Se kopi av feltskjemaene i vedlegg B for mer utfyllende opplysninger C Aqua Kompetanse AS 11

12 4 Oppsummering Denne undersøkelsen viser et uforstyrret bunndyrsamfunn i nærsonen til anlegget (stasjonen Mul 1). Etter MOM-klassifiseringen (NS 9410), som skal brukes i tilstandsvurdering i nærsoner og som tar høyde for en viss påvirkning, får bunndyrsamfunnet på Mul 1 tilstand 1 (Meget god). Den kjemiske undersøkelsen viste at sedimentet ved nærsonestasjonen hadde lave nivå av både fosfor, sink og kobber (tilstand =I). Nivået av TOC (totalt organisk karbon) var lett forhøyet og viste tilstandsklasse II (god). Faunaindeksene for overgangssonestasjonen (Mul 2) viste økologisk tilstand II (god). Den kjemiske undersøkelsen viste lave nivå av fosfor, kobber, og sink i sedimentet og nivået av TOC var lett forhøyet (tilstandsklasse II god). Fjernsonestasjonen (Mul 3) viste også økologisk tilstand II (god). Den kjemiske undersøkelsen viste lave nivå av fosfor, sink og kobber. Parameteren TOC indikerte her lett forhøyede nivå av karbon, noe som gav tilstandsklasse II (god). Den hydrografiske målingen i fjernsonen viste lave nivå av oksygen, og oksygeninnholdet på 510 meters dyp gav tilstanden Dårlig (IV) etter klassifiseringen for oksygen i dypvann gjengitt i tabell 2.1. Det er ikke uvanlig at oksygennivået er noe lavt ved så store dybder. Dette skyldes en redusert omrøring av vannmasser på slike dyp, noe som fører til at oksygenet gradvis brukes opp. Erfaringsmessig vet man at man ved visse mellomrom har utskiftning av bunnvann også ved slike dyp. Hvor ofte dette inntreffer varierer fra fjord til fjord, og er avhengig av parametere som saltholdighet, strømforhold, temperatur, og bunntopografi (grunne terskler etc). Det er ingen tydelige definerte terskler i dette fjordsystemet som virker særlig begrensende på vannutskiftning, men noen grunnere områder, for eksempel ved Bindalseidet, finnes dog. Det lave oksygennivået som ble målt på store dybder kan være en mulig forklaring på hvorfor faunasamfunnet får tilstand II istedenfor tilstand I. Det må imidlertid understrekes at tilstand II fortsatt regnes som en god miljøtilstand. Aqua Kompetanse AS 12

13 5 Referanser Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. Andersen, P. (2007) Mulingen strøm 50 og 100 m jan 07. Rapport fra Marin konsulent i Nord-Trøndelag. 11 s. Andersen, P. (2011) Mulingen, dimensjoneringsstrøm. Rapport fra Marin konsulent i Nord-Trøndelag. 6 s. Veileder fra Direktoratsgruppa. (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02: C Aqua Kompetanse AS 13

14

15 Vedlegg A: Rapport fra Akvaplan - niva Aqua Kompetanse AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Mulingen 2015 Bløtbunn Akvaplan - niva AS Rapport :

16 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Mulingen Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Mulingen. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen. Her inkluderes økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter inkludert. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

17 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Kvantitative bunndyrsanalyser Resultater Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Mul Kvantitative bunndyrsanalyser på Mul 2 og Mul Sammenfattende vurderinger Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

18 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Mulingen. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

19 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Mulingen, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Mul 1 (nærsone) Mul 2 (overgangssone) Type undersøkelse Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu.. Mul 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Mulingen er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Mulingen Stasjon Mul 1 Mul 2 Mul 3 Dyp (m) GPS N 64⁰ 06,545 Ø 12⁰ 26,524 N 64⁰ 06,717 Ø 12⁰ 26,229 N 64⁰ 06,850 Ø 12⁰ 26, Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøven for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg 1.3 Bunndyr < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

21 1.3.2 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Mul 1 (nærsonen). Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Mul 3 ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007), mens det på Mul 2 kun ble innsamlet én prøve på grunn av stort dyp og vanskelige bunnforhold for innsamling. Sortert materiale fra begge stasjonene ble likevel opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC nivåene var lett forhøyet i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse II). Laveste nivå, på Mul 3, lå rett over grenseverdien for klasse I. Sedimentene var relativt grovkornet med pelittandeler mellom 58,0 og 66,1 %. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling (pelittandel= % <0,063mm). Mulingen, St. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt, % Mul 1 16,2 23,6 II God 58,6 Mul 2 16,7 24,3 II God 58,0 Mul 3 14,4 20,5 II God 66,1 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor. Høyeste nivå ble funnet på Mul 2 (1540 mg/kg) og laveste på Mul 3 (1300 mg/kg). Kobber- og sink konsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS. Mulingen, St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu Mul ,7 I Bakgrunn 24,8 I Bakgrunn Mul ,3 I Bakgrunn 25,7 I Bakgrunn Mul ,9 I Bakgrunn 21,9 I Bakgrunn 2.2 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Mul 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bløtbunnsamfunnet var relativt artsrikt med høye individtall. Alle vanlige bunndyrgrupper var representert. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer eller andre belastningseffekter. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand I Meget god i henhold til NS 9410 klassifisering for nærsonen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

23 Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taxa og forekomster av bunndyr på stasjon Mul 1, Mulingen Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard-klassifisering (NS 9410). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig, 0 = ikke registrert. Gruppe Taxa Forekomst Polychaeta Scoloplos sp. X Nephtys sp. XX Cirratulidae indet. X Spionidae indet. XX Prionospio indet. XXX Heteromastus filiformis XX Ophelina sp. XX Harmothoe sp. X Polyphysia sp. XX Pholoe sp. XX Lumbrineris sp. X Paramphinome jeffreysii X Maldanidae indet. X Terebellidae indet. XXX Pectinaria sp. XXX Polychaeta indet. XXX Crustacea Amphipoda indet. X Decapoda indet. X Mollusca Bivalvia indet. XXX Thyasira sp. XXX Echinodermata Holothuroidea indet. XX Varia Nemertini indet. X Ant. arter Flere arter er registrert i samme taksa 36 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand I Meget god Kvantitative bunndyrsanalyser på Mul 2 og Mul Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. Fauna indeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. På Mul 2 ble det registrert 398 individer fordelt på 40 arter. På Mul 3 ble det funnet 788 individer og 48 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II for begge bløtbunnsamfunnene. ISI2012 og DI ga henholdsvis klasse I og III på begge stasjonene. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingene var noe ujevn med jevnhetsindekser på 0,63 (Mul 2) og 0,67 (Mul 3). Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2 (Mul 3) og 0,1 m 2 (Mul 2). H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Mulingen, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater Mul 3) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Mul ,36 21,8 0,68 10,02 21,86 0,663 0,55 2,83 0,63 Mul ,44 20,6 0,72 10,50 24,60 0,691 0,54 2,09 0,67 C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y - aks en. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde moderat høye startpunkter på y - aksen. I ngen av kurvene strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ikke faunaforstyrrelser på noen av stasjonene Ant. arter Stasjon Ant. ind ,3 1 0 Figur 1. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Mulingen 2015 (pr. 0,2 m 2 ) Cl usteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det de rmed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts - og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på Mul 2 og Mu l 3 var 68 % lik e med hensyn til arts - og individfordeling. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 8

25 Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Mulingen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På Mul 2 og 3 var den rørbyggende børstemarken Spiochaetopterus bergensis mest tallrik med hhv. 39 og 33 % av individmengdene. Arten har ikke kjent økologisk gruppe tilhørighet. Ellers var den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (EG IV) relativ tallrik på begge stasjonene. Det ble også funnet en del tolerante arter (EG III), men også ømfintlige taksa (EG I) blant topp-ti på begge stasjonene. Forekomster av børstemarkene Siboglinidae indet. og Exogone verugera, som begge tilhører sistnevnte gruppe, indikerer at bunndyrsamfunnene ikke var forstyrret. Det ble heller ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på de to stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Mulingen ik = ikke kjent gruppe. Mul 2 (overgangssone) Ant. Kum. EG Mul 3 (fjernsone) Ant. Kum. EG Spiochaetopterus bergensis % ik Spiochaetopterus bergensis % ik Heteromastus filiformis % IV Siboglinidae indet % I Abra nitida % III Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Prionospio cirrifera % III Caudofoveata indet % II Siboglinidae indet % I Prionospio cirrifera % III Kelliella miliaris % III Kelliella miliaris % III Augeneria sp % ik Abra nitida % III Melythasides laubieri 7 82 % ik Exogone verugera % I Exogone verugera 6 84 % I Nucula tumidula % II *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 3 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Mulingen 2015, kan sammenholdes som følger: Organisk karbon (TOC) var lett forhøyet i sediment fra nærsonen, overgangssonen og fjernsonen (tilstandsklasse II). I fjernsonen lå nivået rett over grenseverdien for klasse I. Sedimentene var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. Nivåene for de de to sistnevnte parametere ble klassifisert i tilstandsklasse I på alle stasjonene. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var uforstyrret og ble vurdert til miljøtilstand 1 (meget god) i henhold til NS 9410 klassifisering. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, fra overgangssonen og fjernsonen viste økologisk tilstandsklasse II (god). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

27 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410, Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

29 Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abg står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

31 Statistikk resultater Mulingen 2015: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Mul 2 Mul 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Mul 2_02 Mul 3_01 Mul 3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,4 3,4 3,4 Pielou 0,63 0,66 0,67 ES SN 2,06 1,99 2,00 ISI ,02 10,00 11,00 AMBI *) 2,827 2,286 1,896 NQI1 0,68 0,70 0,73 NSI 21,9 24,2 25,0 DI 0,550 0,576 0,512 *) Stasjon Mul 2 mangler 41,2 % av populasjonen AMBI verdi og på Mul 3 mangler 38,7 % av populasjonen AMBI verdi Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Mul 2 Mul 3 Shannon-Wiener: 3,36 3,44 Pielou 0,63 0,67 ES100 21,8 20,6 SN 2,06 2,00 ISI ,02 10,50 AMBI 2,83 2,09 NQI1 0,68 0,72 NSI 21,86 24,60 DI 0,55 0,54 Normalisert EQR Mul 2 Mul 3 Shannon-Wiener: 0,640 0,649 ES100 0,656 0,642 ISI ,825 0,853 NQI1 0,647 0,690 NSI 0,675 0,784 DI 0,537 0,530 Tilstandsklasse neqr 0,663 0,691 Tilstandsklasse neqr - DI 0,689 0,724 Geometriske klasser int. Mul 2 Mul , C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 Artsliste Mulingen C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Mul 2 FORAMINIFERA NEMERTINI Foraminifera indet NEMATODA Nemertini indet. 6 6 SIPUNCULIDA Nematoda indet. 2 2 ANNELIDA Polychaeta Onchnesoma steenstrupii 1 1 Orbiniida Phylo norvegicus 1 1 Levinsenia gracilis 1 1 Paradoneis lyra 4 4 Spionida Prionospio cirrifera Spiophanes kroyeri 1 1 Spiochaetopterus bergensis Aphelochaeta sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Clymenura borealis 1 1 Praxillella sp. 5 5 Phyllodocida Bylgides groenlandicus 2 2 Neoleanira tetragona 1 1 Exogone verugera 6 6 Ceratocephale loveni 2 2 Aglaophamus malmgreni 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 2 2 Eunicida Paradiopatra quadricuspis 1 1 Augeneria sp. 8 8 Lumbrineris cingulata 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

33 Terebellida Sabellida CRUSTACEA Copepoda Calanoida Malacostraca MOLLUSCA Caudofoveata Amphipoda Drilonereis filum 1 1 Ampharete lindstroemi 1 1 Melythasides laubieri 7 7 Polycirrus medusa 6 6 Siboglinidae indet Calanoida indet. 1 1 Eriopisa elongata 3 3 Bathymedon longimanus 1 1 Harpinia sp. 2 2 Bivalvia Nuculoida Caudofoveata indet. 2 2 C undersøkelse Mulingen 2015 Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Stasjonsnr.: Mul 3 FORAMINIFERA Veneroida Ophiurida Nucula tumidula 4 4 Yoldiella lucida 4 4 Yoldiella nana 1 1 Adontorhina similis 5 5 Thyasira equalis Thyasira flexuosa 1 1 Thyasira obsoleta 1 1 Abra nitida Kelliella miliaris Asteroidea indet. juv. 1 1 Amphilepis norvegica 1 1 Maks: Antall: Sum: 401 NEMERTINI Foraminifera indet NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Golfingia sp. 1 1 Orbiniida Levinsenia gracilis 2 2 Paradoneis lyra Spionida Prionospio cirrifera Spiochaetopterus bergensis Aphelochaeta sp. 2 2 Capitellida Heteromastus filiformis Clymenura borealis 3 3 Praxillella sp Opheliida Ophelina norvegica 1 1 Phyllodocida Bylgides groenlandicus 1 1 Neoleanira tetragona 2 2 Exogone verugera Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18