MOM C ved Oksbåsen, Bindal kommune, juni 2016

Transkript

1 2016 MOM C ved Oksbåsen, Bindal kommune, juni 2016 Sinkaberg-Hansen AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C OKSBÅSEN

2

3 Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM C ved Oksbåsen, Bindal kommune, juni 2016 Dato for rapport: Dato for felt: Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 44 Lokalitetsnr: Driftsleder: - MTB-tillatelse: Fylke: Nordland Ny lokalitet Ny lokalitet Kommune: Bindal Kartkoordinater: 65º11.460N 12º40.341Ø Forfatter(e): Prosjektleder: Vidar Strøm Vidar Strøm Prosjekt nr.: C Oksbåsen Oppdragsgiver: SinkabergHansen AS v/john-ove Sinkaberg Tilgjengelighet: På forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Akvaplan-niva AS har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Nivået av kobber var lavt ved alle stasjoner (Bakgrunnsnivå -TK I). Resultatene viser lett forhøyede nivå av TOC ved samtlige stasjoner (TK II). TOM (%) indikerte et relativt lavt organisk innhold. C/N-forholdet indikerte et naturlig marint opphav på det organiske materialet. Økologisk tilstandsklassifisering gav bunndyrsamfunnet TK II (God). NS klassifiseringen gav dyresamfunnet i anleggssonen miljøtilstand 1 (Meget god). Emneord: Resipient, bløtbunnsamfunn, tilstandsklasse, referansestasjon. Ansvarlig for: Dato: Signatur: Prosjektet/Undersøkelsen: Vidar Strøm Kvalitetssikret av: Christine Klykken

4 Innholdsfortegnelse Forord Materiale og metode Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Innsamling, opparbeiding og metoder Hydrografi Sediment Bunndyr Produksjonsdata fra anlegg Resultat Hydrografisk måling Bunndyr og kjemiske analyser Oppsummering Referanser Vedlegg A Akvaplan-niva rapport... 2 Vedlegg B B1 og B2-skjema Aqua Kompetanse As. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C Oksbåsen 2

5 Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Sinkaberg Hansen AS. Analysene av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS (se vedlegg). Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til en ny oppdrettslokalitet. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene fra denne undersøkelsen vil fungere som en fremtidig referanse for oppfølgende undersøkelser etter at produksjon er kommet i gang. Lauvsnes, Vidar Strøm Prosjektansvarlig hos Aqua Kompetanse AS.

6 Elem enter Resul tater Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Hovedresultater fra MOMC-undersøkelse (NS 9410:2007): Stasjoner Parametre Oks 1 (nærstasjon) Oks 2 (overgangsstasjon) Oks 3 (overgangsstasjon) Oks kontroll (referansestasjon) GPS (prøvestasjoner): N Ø N Ø N Ø N Ø Kjemi: ph/eh/sulfid 7,54/428mV 7,51/420mV 7,54/362mV 7,54/515 mv Antall arter (S): Antall ind. (N): Ant. Taxa (ASC): NQI1: 0,7 TK II 0,7 TK II 0,7 TK II Shann.Wien. (H`): 3,5 TK II 3,8 TK II 3,6 TK II Hurl.ind.(ES n=100): 22,0 TK II 24,8 TK II 20,3 TK II J, Jevnhet (0-1): 0,7 0,8 0,7 ISI: 10,0 TK I 9,4 TK II 9,3 TK II NSI: 22,9 TK II 23,1 TK II 22,9 TK II DI: 0,2 0,1 0,3 AMBI: 2,6 2,3 1,8 neqr: 0,702 0,714 0,700 MOM-tilstand: 1, Meget god Normal. TOC TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: Cu (mg/kg): Cu, tilst.klasse: 21,9 TK II 1,59 Naturlig 5,4 Relativt lavt 9,1 Lavt 23,6 TK I 26,0 TK II 1,91 Naturlig 6,4 Relativt lavt 9,8 Lavt 25,4 TK I 23,1 TK II 1,70 Naturlig 5,4 Relativt lavt 9,4 Lavt 23,6 TK I 21,5 TK II 2,00 Naturlig 4,9 Relativt lavt 7,2 Lavt 22,8 TK I Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: Ansvarlig feltarbeid / Signatur: 50 % Moderat C Oksbåsen 4

7 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Tosenfjorden i Bindal kommune, Nordland (se figur 1 og 2). Anlegget er tenkt liggende delvis over en skråning, og delvis over der hvor bunnen flater ut. Dybden på lokaliteten varierer fra 180 meters dyp i nordlig del av anleggsramma, til over 500 meters dyp i sørlig del av ramma, hvor bunnen har flatet ut. Stasjonene ble lagt ut i fra de krav som settes i 9410:2016-standarden. Oks1 ligger i anleggssonen, overgangssonestasjon Oks2 ligger 500 meter unna Oks1, mens overgangssonestasjon Oks3 ligger midt mellom disse. Referansestasjonen «Oks kontroll» ligger 1 km østenfor lokaliteten, innover i fjorden, i et område med omtrent samme dybde og bunnsediment som i undersøkelsesområdet. Strømmålinger foretatt på lokaliteten viser at fremherskende strømretning i spredningsdypet i dette området er i sørvestlig retning, utover i fjorden, med en liten returstrøm i nordøstlig retning (Aqua komp rapp nr S). Denne rapporten beskriver en undersøkelse på en ny lokalitet, og det er derfor ikke foretatt undersøkelser av denne typen tidligere, og man har ingen tidligere resultater å sammenligne med.

8 Figur 1: Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet. Anleggets tiltenkte plassering er indikert med svart firkant i Tosenfjorden. De røde sirklene viser andre matfisklokaliteter. Den nærmeste matfisklokaliteten til Oksbåsen heter Tosen og ligger cirka 8,4 km innover i fjorden fra Oksbåsen. Kartkilde: Fiskeridirektoratets kartløsning C Oksbåsen 6

9 Figur 2: Kartet viser den planlagte anleggsrammen, fortøyninger (hovedstrekk og sidestrekk), og prøvestasjonene. Kartkilde: Olex. 1.2 Innsamling, opparbeiding og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort fra båten til Nærøysund Aquaservice den Bunndyrprøver og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1m² Van Veen-grabb. Undersøkelsen ble gjennomført av Nasir El Shaikh fra Aqua Kompetanse AS Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Fullmettet vann har en konsentrasjon av oksygen i likevekt med luft under normalt atmosfæretrykk, men oksygennivået vil variere med temperatur og salinitet. Vannets evne til å holde på oksygen avtar ved økende temperatur og salinitet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i vann kan dermed fortelle en del om tilstanden, noe som er vist i Tabell 1.

10 Tabell 1: Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97 og Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/l er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C god Svært dårlig Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen i dypområdet ved referansestasjonen (figur 3 og 4). Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD-204 levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert 2. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen (pellittandel). For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. ph og Eh-måling Ved hver stasjon ble det utført ph- og Eh-målinger i sedimentet. Målingene ble utført med et multimeter levert av produsenten Hach Lange C Oksbåsen 8

11 1.2.3 Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0,1 m 2 ) iht. metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Akvaplan-niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, se Akvaplan-niva AS rapporten i vedlegg A. 1.3 Produksjonsdata fra anlegg Denne rapporten representerer forundersøkelse på en ny lokalitet, og det foreligger derfor ingen produksjonsdata ved prøvetakingstidspunktet. 2. Resultat 2.1 Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur, og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen i dypområdet ved lokaliteten. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i figur 3 og 4.

12 File name: CTD14.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 2 SD204, Serial No: 603, AP1012,09 Data displayed from: 11:21:55-14.Jun-16 (No. 194) To: 11:47:05-14.Jun-16 (No: 949) Temperature ( C) 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6, Up-cast selected Salinity 35, Meters 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5, Figur 3: Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 422 meters dyp ved referansestasjonen den Sjøtemperaturen er cirka 11,5 ºC helt i overflaten, mens saltholdigheten er 10,1. Temperaturen synker mye i de øverste meterne av vannsøyla. Ved 20 meters dyp har den sunket til 7,0 ºC, mens saltholdigheten er 34. Temperaturen stabiliserer seg på like under 7,0 ºC nedover i dypet, mens saltholdigheten ligger på rundt 34,5 nedover i dypet. I bunnvannet er temperaturen 6,9 ºC mens saltholdigheten er 34, C Oksbåsen 10

13 File name: CTD14.SD2 Interval: 2 seconds Measurement series number: 2 SD204, Serial No: 603, AP1012,09 Data displayed from: 11:21:55-14.Jun-16 (No. 194) To: 11:47:05-14.Jun-16 (No: 949) Oxygen (mg/l) 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4, Up-cast selected Saturation (%) 120,0 110,0 100,0 90, Meters 80,0 70,0 60,0 50,0 40, Figur 4: Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til 422 meters dyp ved referansestasjonen den I overflaten er oksygenkonsentrasjonen rundt 9,5 mg O2/liter, mens metningen er rundt 95 %. Nedover mot 40 meters dyp avtar oksygennivået raskt. Ved 40 meters dyp er det sunket til en konsentrasjon på 6,2 mg O2/liter, mens metningen er 65 %. Videre nedover i dypet ligger oksygennivået forholdsvis stabilt. I bunnvannet på over 400 meters dyp er konsentrasjonen 4,8 mg O2/liter, men metningen er cirka 50 %. Etter klassifiseringen for oksygen i dypvann gjengitt i tabell 1, tilsvarer denne konsentrasjonen 3,4 ml O2/liter, noe som gir tilstandsklasse III (moderat). 2.2 Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se rapport fra Akvaplan-niva i vedlegg A til denne rapporten. ph-, Eh og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste normale verdier ved alle tre stasjoner. De sensoriske registreringene var normale. Det ble ikke avdekket unormal lukt eller farge i prøvene. Konsistensen var fast i samtlige prøver, og fyllingsgraden til grabben var over ¾ hos samtlige. Kopi av feltskjemaene finnes i vedlegg B.

14 3. Oppsummering Den hydrografiske undersøkelsen viste et brakkvannslag i overflaten av vannsøyla på undersøkelsestidspunktet. Dette er ikke uvanlig i lange fjorder som Tosenfjorden. Nedover i vannsøyla steg saltholdigheten raskt, og på 20 meters dyp har det steget til det som tilsvarer rent havvann. Oksygennivået er høyt i øverste del av vannsøyla, men avtar en del nedover i dypet. Nivået i bunnvannet får tilstandsklasse III (Moderat) etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Oppsummert viser den hydrografiske undersøkelsen svært homogene vannsmasser nedover i fra omtrent 20 meters dyp og nedover i vannsøyla. Sedimentkjemien viser at nivået av organisk karbon (TOC) var lett forhøyet (TK II). Total organisk materiale (TOM) indikerte et relativt lavt nivå. Karbon/nitrogen (C/N) forholdet viste at det organiske innholdet var av naturlig marin opprinnelse. Nivåene av kobber var lave ved samtlige stasjoner (TK I). Den økologiske tilstandsklassifiseringen viste tilstandsklasse II (God) for alle undersøkte bløtbunnsamfunn. NS 9410:2016-klassifiseringen gav bunndyrsamfunnet i anleggssonen (Oks1) miljøtilstand 1 (Meget god). 4. Referanser Pedersen, A., Hagen, L. (2016) Måling av vannstrøm på Oksbåsen, Bindal, mai-juni 2016 Rapport S (Aqua Kompetanse AS rapp.) 28 s Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. Veileder fra Direktoratsgruppa. (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02: C Oksbåsen 12

15 Vedlegg A Akvaplan-niva rapport Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksbåsen, Bløtbunn Akvaplan-niva AS Rapport:

16

17 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Oksbåsen, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Oksbåsen etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS. 4

18

19 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Oksbåsen. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

21 Materiale og metode Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Oksbåsen, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Ihht. NS 9410:2016 Type undersøkelse Oks 1 (anleggssone) C1 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. Oks 2 (overgangssone) C2 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. Oks 3 (overgangssone) C3 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. Oks kontroll Referanse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2019. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Oksbåsen er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Oksbåsen Stasjon Oks 1 Oks 2 Oks 3 Oks kontr. Dyp (m) GPS N 65⁰ 11,265 Ø 11⁰ 40,081 N 65⁰ 11,062 Ø 11⁰ 39,619 N 65⁰ 11,135 Ø 12⁰ 39,950 N 65⁰ 11,679 Ø 11⁰ 41,770 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse fra stasjonen nærmest anlegget (C1) ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

23 annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Resultater Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM nivået i sedimentet var relativt lavt og varierte lite mellom stasjonene (4,9 % - 6,4 %). TOC nivåene var lett forhøyet i samtlige sediment (tilstandsklasse II). TN hadde naturlige verdier (1,59 2,00 mg/g). C/N forholdene var lave (7,2 9,8) og tydet på at det organiske innholdet på stasjonene hadde naturlig marin opprinnelse. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Oksbåsen, St. TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt Oks 1 5,4 14,4 21,9 II God 1,59 9,1 58,2 Oks 2 6,4 18,8 26,0 II God 1,91 9,8 59,8 Oks 3 5,4 15,9 23,1 II God 1,70 9,4 60,0 Oks kontr. 4,9 14,4 21,5 II God 2,00 7,2 60,5 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Kobbernivåene i sedimentene er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonene var lave (22,8 25,4 mg/kg) og på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Tabell 4. Metallanalyser. Cu (mg/kg TS), Oksbåsen St. Cu Tilst.klassif. Cu Oks 1 23,6 I Bakgrunn Oks 2 25,4 I Bakgrunn Oks 3 23,6 I Bakgrunn Oks kontr. 22,8 I Bakgrunn Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. Det er av samme grunn ikke utført tilstandsklassifisering for tetthetsindeksen DI. På Oks 1 ble det registrert 637 individer fordelt på 42 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II, mens ISI2012 viste økologisk tilstandsklasse I. På Oks 2 ble det funnet 357 individer og 38 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II, mens ISI2012 ga klasse I. På Oks 3 ble det registrert 319 individer fordelt Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

25 på 41 arter. På Oks kontroll var det 448 individer og 40 arter. På begge stasjonene viste samtlige faunaindekser økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var jevn med indekser på 0,7 og 0,8. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Oksbåsen Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Oks ,8 21,4 0,7 10,2 22,9 0,707 0,4 2,7 0,8 Oks ,5 22,0 0,7 10,0 22,9 0,702 0,2 2,6 0,7 Oks ,8 24,8 0,7 9,4 23,1 0,714 0,1 2,3 0,8 Oks kont ,6 20,3 0,7 9,3 22,9 0,700 0,3 1,8 0,7 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen (Oks 1). I følge NS 9410:2007 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon Oks 1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til Miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for miljøtilstand 1 er minimum 20 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 65 % av det totale individtallet. Tabell 6. NS 9410:2007 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonen Oks 1, Oksbåsen Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS 9410 Oks 1 Oksbåsen 42 Heteromastus filiformis 17 % Miljøtilstand 1 Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde moderat høye startpunkter, og ingen av dem strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene indikerte ingen faunaforstyrrelser. C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Oksbåsen, 2016 (pr. 0,2 m 2 ). Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på Oks 2 og Oks 3 var 70 % lik med hensyn til arts- og individfordeling. Oks 1 var 65 % lik disse to, mens Oks kontroll var 57 % lik de øvrige stasjonene. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Oksbåsen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

27 på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På Oks 1 var den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis mest tallrik med 17 % av individmengden. Ellers var det en blanding av tolerante, nøytrale og sensitive arter blant topp-ti. På Oks 2, 3 og kontroll lå børstemarken Spiochaetopterus bergensis på topp med hhv. 31, 26 og 27 %. Denne har ikke kjent økologisk gruppering, men på alle tre stasjonene var den tett etterfulgt av opportunisten H. filiformis. Det var ellers mange sensitive og nøytrale arter, men også tolerante på disse stasjonene. Det var ingen forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Oksbåsen Oks 1 Ant. Kum. EG Oks 2 Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Spiochaetopterus bergensis % ik Spiochaetopterus bergensis % ik Heteromastus filiformis % IV Prionospio cirrifera % III Thyasira equalis % III Eriopisa elongata % II Eriopisa elongata % II Thyasira equalis % III Prionospio cirrifera % III Paradoneis lyra % II Exogone verugera % I Exogone verugera % I Augeneria tentaculata 8 78 % I Harpinia sp % III Amphilepis norvegica 6 79 % II Caudofoveata indet % II Euclymene sp % I Amphilepis norvegica % II Levinsenia gracilis 6 83 % II Oks 3 Ant. Kum. EG Oks kontroll Ant. Kum. EG Spiochaetopterus bergensis % ik Spiochaetopterus bergensis % ik Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Thyasira equalis % III Kelliella miliaris % III Siboglinidae indet % I Amphilepis norvegica % II Eriopisa elongata % II Eriopisa elongata % II Exogone verugera % I Paramphinome jeffreysii % III Prionospio cirrifera % III Siboglinidae indet % I Paramphinome jeffreysii 9 73 % III Thyasira equalis % III Harpinia sp % III Caudofoveata indet % II Kelliella miliaris 8 77 % III Exogone verugera % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, ik = ikke kjent gruppe. C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Oksbåsen, 2016, kan sammenholdes som følger: Organisk karbon (TOC-nivået) var lett forhøyet med tilstandsklasse II i sediment fra alle stasjonene. C/N forholdet viste at det organiske innholdet var av naturlig marin opprinnelse. Kobbernivåene var lave på alle stasjonene (tilstandsklasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse II "god" for samtlige undersøkte bløtbunnsamfunn. NS 9410:2016- klassifisering på stasjonen i anleggssonen (Oks 1) viste miljøtilstand 1 (Meget god). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

29 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

31 det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log-normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Tetthetsindeks (Density index, DI) Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

33 Statistikk resultater Oksbåsen 2016: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Oks 1 Oks 2 Oks 3 Oks kontr no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Oks 1_01 Oks 1_02 Oks 2_01 Oks 2_02 Oks 3_01 Oks 3_02 Oks kontr_01 Oks kontr_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,9 3,7 3,6 3,4 3,9 3,8 3,5 3,7 Pielou 0,76 0,77 0,74 0,70 0,79 0,78 0,73 0,75 ES SN 2,08 1,89 2,01 2,06 2,15 2,03 1,98 2,01 ISI ,99 10,47 10,06 9,99 9,71 9,05 9,63 8,90 AMBI *) 2,598 2,807 2,799 2,375 2,574 2,109 1,748 1,829 NQI1 0,69 0,64 0,66 0,70 0,70 0,72 0,73 0,73 NSI 22,9 22,8 22,8 23,0 22,9 23,4 23,1 22,7 DI 0,346 0,539 0,222 0,180 0,057 0,231 0,294 0,306 *) På alle replikatene manglet mer enn 20% av populasjonene AMBI-verdi, Oks 1: 24,8%, Oks 2: 37,5 %, Oks 3: 34,5% og Oks Kontroll 33,7% Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Oks 1 Oks 2 Oks 3 Oks kontr Shannon-Wiener: 3,8 3,5 3,8 3,6 Pielou 0,8 0,7 0,8 0,7 ES100 21,4 22,0 24,8 20,3 SN 2,0 2,0 2,1 2,0 ISI ,2 10,0 9,4 9,3 AMBI 2,7 2,6 2,3 1,8 NQI1 0,7 0,7 0,7 0,7 NSI 22,9 22,9 23,1 22,9 DI 0,4 0,2 0,1 0,3 Tilstandsklasse neqr *) 0,707 0,702 0,714 0,700 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser int. Oks 1 Oks 2 Oks 3 Oks kontr , C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Artsliste Oksbåsen C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Oks 1 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp NEMATODA Nemertea indet. 3 3 SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv. 1 1 Phylo norvegicus 1 1 Levinsenia gracilis Paradoneis lyra Prionospio cirrifera Spiochaetopterus bergensis Heteromastus filiformis Clymenura borealis 2 2 Euclymene sp Opheliida Ophelina sp Phyllodocida Polynoidae indet Neoleanira tetragona 1 1 Glyphohesione klatti 1 1 Exogone verugera Ceratocephale loveni 1 1 Glycera capitata 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Augeneria tentaculata Drilonereis filum 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis Flabelligerida Brada villosa 1 1 Terebellida Melinna cristata Terebellides sp CRUSTACEA Malacostraca Leptostraca Nebalia sp. 1 1 Cumacea Eudorella sp Amphipoda Eriopisa elongata Oedicerotidae indet. 2 2 Harpinia sp Paraphoxus oculatus 4 4 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

35 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Echinoidea Stasjonsnr.: Oks 2 FORAMINIFERA Nuculoida Veneroida Ophiurida Caudofoveata indet Nucula sp. juv Ennucula corticata 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella solidula 2 2 Mendicula ferruginosa 2 2 Mendicula sp. 1 1 Thyasira equalis Abra nitida Kelliella miliaris 5 5 Amphilepis norvegica Ophiocten affinis 1 1 Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 Spatangoida indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 656 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet. 1 1 Onchnesoma steenstrupii 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Sipunculida indet. juv. 1 1 Levinsenia gracilis Paradoneis lyra 1 1 Prionospio cirrifera Spiochaetopterus bergensis Capitellida Heteromastus filiformis Chirimia biceps 1 1 Euclymene sp Phyllodocida Polynoidae indet Exogone verugera C-undersøkelse Oksbåsen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

36 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Nephtys sp. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Augeneria tentaculata Oweniida Galathowenia fragilis 3 3 Myriochele olgae 3 3 Sabellida Siboglinidae indet. 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Lysianassidae indet Eriopisa elongata Arrhis phyllonyx 1 1 Harpinia sp Paraphoxus oculatus 2 2 Isopoda Asellota indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Heterogastropoda Haliella stenostoma 2 2 Bivalvia Nuculoida Nucula sp. juv Ennucula corticata 2 2 Yoldiella solidula 2 2 Veneroida Mendicula ferruginosa Mendicula sp. 2 2 Thyasira equalis Thyasira obsoleta 1 1 Abra nitida Kelliella miliaris 1 1 Pholadomyoida Tropidomya abbreviata 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphilepis norvegica Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 Maks: Antall: Sum: 362 Stasjonsnr.: Oks 3 FORAMINIFERA NEMERTINI Foraminifera indet NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet. 2 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18