Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013"

Transkript

1 Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 1 Vurdering av eksisterende utslipp fra renseanlegg og planlagt utslippssted for nytt renseanlegg vest for innløp til båthavn Vidar Strøm Otto K. Sandnes Øystein Stokland Nasir El Shaikh Side 1 av 5

2 Aqua Kompetanse AS Marine Bunndyr AS Aqua Kompetanse AS, Miljøbygget, Lauvsnes, 777 Flatanger Marine Bunndyr AS, Leiv Eiriksons vei 9, 7491 Trondheim Rapportens tittel: Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 1 Forfatter(e): Vidar Strøm, Otto K. Sandnes, Nasir El Shaikh, Øystein Stokland Dato: Antall sider og bilag: 5 Prosjektleder: Vidar Strøm Prosjektnummer: C Oppdragsgiver: Stjørdal Kommune Evt. oppdragsgivers ref.: Karstein Kjølstad Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en resipientundersøkelse tilknyttet utslipp fra eksisterende og framtidig kommunalt renseanlegg i indre deler av Stjørdalsfjorden. Marine Bunndyr AS har bearbeidet faunamaterialet og Prebio AS utført sedimentanalysene. Alle 7 stasjoner i undersøkelsen, fra 9 til 14 m, hadde beste miljøkvalitet målt ut fra oksygeninnhold i bunnvannet og totalt organisk karbon i bunnsedimentene i april 1. De 4 stasjonene i dagens utslippsområde viste totalt gode forhold ut fra faunasammensetning, men med noe redusert miljøkvalitet tett opp i rørmunningene (diffusoren). St. 1. lå tett opp i rørmunningene. Organisk stoff fra utslippet legger seg i små gryter på bunnen, og i disse er tilstanden dårlig, mens den i områdene mellom er god. Dette tolkes til en gjennomsnittlig Moderat tilstand ved utslippsrøret. St ligger 5 m fra rørmunningene og framstår som upåvirket, og tilstandsklasse «God» med en liten påvirkning på faunaen i bunnsedimentene. St., 15 m fra utslippsstedet, virker upåvirket med tilstandsklasse «God». St. 7 ligger 5 m nord for utslippet, i utløpet fra båthavna/gråelva og framstår som upåvirket og fikk tilstandsklasse «Svært god». Det er ingen tegn til at partikler fra utslippet påvirker de grunnere områdene nord for utslippet. Det nye utslippsområdet vest for båthavna, st. 4, framstår som upåvirket og tilstandsklasse «Svært god» /«God» karakteriserer stasjonen. St. 5 ligger på 9 m, største dyp innenfor terskelen. Den framstår faunamessig som upåvirket med tilstandsklasse «God». Oksygenmålinger og sedimentanalyser gir stasjonen tilstandsklasse «Svært god». St. 6 ligger på 14 m dyp i skråningen utenfor terskelen. Stasjonen framstår som nær upåvirket og tilstandsklasse «God» men nær klasse «Moderat» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Det organiske nedfallet i de undersøkte delene av Stjørdalsfjorden er ikke større enn at det tas hånd om av organismer og brytes ned etter hvert, uten å hope seg opp og skape forurensning. Ansvarlig for: Dato Signatur Faglige vurderinger og fortolkninger: Prosjektet / undersøkelsen: Side av 5

3 Innhold 1. Innledning Undersøkelsesområdet Material og metode Hydrografi Kornfordeling Kornfordelingens betydning Kjemiske analyser Bunndyr Bunndyrsanalyser fra Marine Bunndyr AS Veiledere brukt til klassifisering Resultater Hydrografi Sediment Kjemi Bunndyrsanalyse Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon KONKLUSJONER Dagens utslippsområde, stasjonene 1- og Nytt utslippsområde, stasjon Side av 5

4 4. Totalpåvirkning Indre Stjørdalsfjord, st. 5, vurdert mot referansestasjon stasjon LITTERATUR VEDLEGG Generell vedleggsdel Litteratur til Generelt Vedlegg Hydrografiske grafer De 1 hyppigst forekommende arter på hver stasjon Geomertriske klasser Faunaliste Analysebevis Prebio... 5 Side 4 av 5

5 1. Innledning Denne rapporten inneholder en resipientundersøkelse i Stjørdalsfjorden i 1 utført av Aqua Kompetanse AS. Undersøkelsen består av kvantitative bunndyranalyser, kornfordelingsanalyser, kjemiske analyser av sedimentprøver samt hydrografiske prøver fra vannsøylen. Bunndyrprøvene er bearbeidet og tolket av Marine Bunndyr AS og kornfordelingsanalysen og de kjemiske analysene er foretatt av PreBIO AS. 1.1 Undersøkelsesområdet Fig.1.1. St.1- ved utslipp fra dagens renseanlegg. St. 7 i utløpet av Gråelva/innseiling til båthavna. Resipientundersøkelsen ble utført i indre Stjørdalsfjorden 1. april, 1 på oppdrag fra Stjørdal kommune. Stjørdal kommune har i dag et renseanlegg med primærrensing og planlegger et nytt anlegg litt lengre nord. Stasjonene er plassert som følger: De tre første stasjonene ble tatt i et transekt fra dagens utslippspunkt og sørvestover. Stasjonene 1- ble lagt med henholdsvis 5, 5, og 15 meters avstand fra utslippspunktet (se figur 1.1.). I tillegg ble det tatt et prøvepunkt cirka 5 meter nord for utslippspunktet (stasjon 7, fig.1), omtrent midt i utløpet av Gråelva/innseiling til båthavna. Stasjon 4 ble lagt til planlagt utslippsområde fra nytt renseanlegg lenger nord i bukta, vest for moloen (Fig.1.). Side 5 av 5

6 Fig.1.. St. 4 i område for planlagt utslipp fra nytt renseanlegg. Det ble også tatt prøver på det dypeste punktet på 9 meter i bukta innenfor terskelen (stasjon 5, fig. 1..), for å fange opp eventuell sedimentering av organisk avfall i djupgryta. Like utenfor terskelen ble det tatt en referansestasjon (St. 6) på 14 meters dyp (fig. 1.). Detaljerte opplysninger om hver enkelt stasjon er gitt i tabell 1.1. Fig.1.. Stasjon 5 i dypest del av indre Stjørdalsfjord og referansestasjon 6 utenfor terskelen. Side 6 av 5

7 Tabell 1.1: Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i Stjørdalsfjorden. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Det ble benyttet en van Veen-grabb med prøveareal.1m. Stasjon Sted Dyp Hugg Prøve Andre opplysninger Dato Posisjon (WGS-84) (m) nummer volum (l) St Ved rørmunning 6⁰ 7,64'N 1⁰ 5,15'Ø Silt og mudder. Lys grå. Børstemark og skjell. Ingen lukt. Uttak til faunaprøve. Silt og mudder. Lys grå. Børstemark og skjell. Ingen lukt. Uttak til faunaprøve. Silt og mudder. Lys grå. Børstemark og skjell. Ingen lukt. Uttak til kjem. og geol. prøve. St m fra rørmunn. 6⁰ 7,6'N 1⁰ 5,159'Ø,5,5, Silt. Ingen lukt. Lys grå. Børstemark, skjell, sjøstjerne. Uttak fauna. Silt. Ingen lukt. Lys grå. Børstemark, skjell, sjøstjerne. Uttak til fauna. Silt. Ingen lukt. Lys grå Børstemark, skjell, sjøstjerne. Uttak til kjem. og geologisk prøve. St m fra rørmunn. 6⁰ 7,59'N 1⁰ 5,995'Ø 1 16, 1 16, Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og sjømus. Uttak til faunaprøver. Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og sjømus. Uttak til faunaprøver. Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og sjømus. Uttak til kjemisk og geologisk prøve. St Nytt utslippssted 6⁰ 8,11'N 1⁰ 5,94'Ø 1 16, 16, 16, Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Silt og leire, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til kjemisk og geologisk prøve. St Største dyp i gryta 6⁰ 7,7'N 1⁰ 48,59'Ø , 16, 16, Silt, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Silt og noe mudder, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Silt og noe mudder, lys grå. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til kjem. og geol. prøver. Side 7 av 5

8 Stasjon Sted Dyp Hugg Prøve Andre opplysninger Dato Posisjon (WGS-84) (m) nummer volum (l) St Ref.st. utenfor tersk. 6⁰ 7,568'N 1⁰ 4,684'Ø , 16, 16, Leire, litt silt, lys farge. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Leire, litt silt, lys farge. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder. Uttak til faunaprøver. Leire, litt silt, lys farge. Ingen lukt. Børstemark og pigghuder Uttak til kjem. og geologisk prøve. St Nord dagens utsl. 6⁰ 7,814'N 1⁰ 5,186'Ø Silt og litt mudder, lys grå, ingen lukt. Børstemark og slangestjerner. Uttak faunaprøve. Silt og litt mudder, lys grå, ingen lukt. Børstemark og slangestjerner. Uttak faunaprøve Silt og litt mudder, lys grå, ingen lukt. Børstemark og slangestj. Uttak geol. og kjemiske prøver.. Material og metode.1 Hydrografi Den hydrografiske undersøkelsen ble foretatt ved et CTD-instrument av typen SD 4 levert av SAIV A/S i Bergen. Instrumentet var innstilt til å måle hvert. sekund når det hales vertikalt gjennom vannsøylen. Måledataene fra instrumentet ble etter selve toktet overført til programvaren MiniSoft SDW versjon , også levert av SAIV A/S. I denne programvaren ble dataene tolket, og det laget grafer over resultatene fra målingene.. Kornfordeling Fra hver av de syv stasjonene ble det tatt ut en prøve av overflaten på bunnsedimentet, som gikk til kornfordelingsanalyse. Denne analysen er foretatt av laboratoriet PreBIO AS, som er akkreditert under nummer Test 64. Kornfordelingsanalysen er foretatt ved sikting av sedimentprøven...1 Kornfordelingens betydning Kornfordelingen av bunnsedimentet i et marint område kan fortelle noe om vannstrømmens karakteristikk i området. Er det gode strømforhold i sjøområdet vil finfordelte partikler som silt og leire, med en kornstørrelse på under 6 µm, bli ført bort og spredd over et stort området med vannstrømmen. I slike områder vil ofte mer grovkornede partikler i den andre enden av Side 8 av 5

9 kornstørrelsesskalaen, som sand og gruspartikler, bli liggende igjen på bunnen da de lettere partiklene vaskes bort. Er det derimot lite strømninger i massene, det vil si stillestående vannmasser, vil finfordelte partikler lett sedimenteres på sjøbunnen. Man har da det man kaller et sedimenteringsbasseng, og slike områder kan være ekstra utsatt for akkumulering av organisk materiale, og i verste fall oksygensvikt og utvikling av giftig hydrogensulfid (H S- gass).. Kjemiske analyser Det ble også tatt ut en prøve av overflatesedimentet som gikk til kjemiske analyser. Disse analysene er foretatt av PreBIO AS. Følgende analyser ble foretatt: Totalt Organisk Karbon (TOC), Tørrstoff 15 C, og organisk mengde målt som glødetap. TOC er analysert etter NS-EN 1484, tørrstoff og glødetap etter NS Bunndyr Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunns-artene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst - arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 5 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet" artsantall. Ved dårlige miljøforhold vil få eller ingen arter være tilstede i sedimentet. Ved innsamling av bunnprøver ble det brukt en van Veen grabb. Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet,1 m. Hardheten av sedimentet avgjør hvor dypt grabben graver ned i sedimentet. Sediment-volumet i grabben gir et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve, og volumet av hver prøve måles. En full,1 m grabb har et volum på 16, liter. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5-1 cm av sedimentet. Det er derfor ønskelig at en prøve blir tatt ned til 5 cm i sedimentet, det vil si grabben bør inneholde minst liter sediment. Prøver med mindre enn liter sediment kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Grabbinnholdet ble vasket gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard 197). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene ble fiksert ved tilsetting av 8 % formalin nøytralisert med boraks. Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedleggstabell 6.5.). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. I Generell vedleggsdel, kap presenteres en kort omtale av metodene som ble benyttet ved analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. Shannon-Wieners diversitetsindeks ble brukt for å beregne artsmangfoldet (artsdiversiteten) ut fra arts- og individantallet i en prøve. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall Side 9 av 5

10 arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder. Veileder 1:9 Klassifisering av miljøtilstand i vann, Økologisk og kjemisk klassifisering klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Denne veilederen skal på sikt erstatte KLIF s veileder 97: (TA 1467/1997) - Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Når bunndyr brukes i klassifisering, benyttes Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) og ømfintlighetsindeksene NQI1 og NQI (Tabell.1). Tilstandsklassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon- Wiener diversitet er beregnet ut fra individfordelingen hos artene. NQI1 og NQI tar i tillegg til artsmangfoldet også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter (ømfintlighet) som er tilstede i prøvene. For en grundigere gjennomgang av disse indeksene, se Generell vedleggsdel. Shannon-Wiener diversitetsindeks er i denne rapporten beregnet både for sum av grabbhugg (97:) og for gjennomsnittet (1:9) slik det står beskrevet i de to veilederne. Klassegrensene for Shannon Wiener er også forskjellige i de to veilederne, se tabell.1. Tabell.1: Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 7 og Veileder 1:9, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 9. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært god Mindre Dypvann Oksygen* 97: ml O/ l >4,5 4,5-,5,5-,5,5-1,5 <1,5 Sediment Oksygen metn.** 97: % > < Shannon-Wiener indeks. (H ), snitt Shannon-Wiener indeks (H ), sum god Svært dårlig 1:9 >,8,-,8 1,9-,,9-1,9 <,9 97: >4, <1 NQI1 1:9 >,7,6-,7,49-,6,1-,49 <,1 NQI 1:9 >,65,54-,65,8-,54,-,8 <, ES 1 1:9 > <5 Organisk karbon 97: mg TOC/g < >41 Kobber Sink TA 9/7 TA 9/7 *Omregningsfaktoren til mgo /l er1,4 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet og temperatur 6 C mg Cu/kg < > mg Zn/ kg < >45 Side 1 av 5

11 Tabell.: Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 941 (MOM). Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m. Mer enn individer utenom nematoder i et prøveareal på, m. Ingen av artene utgjør mer enn 9 % av det totale individantallet. Miljøtilstand (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m..5 Bunndyrsanalyser fra Marine Bunndyr AS Marine Bunndyr AS er akkreditert under akkrediteringsnummer Test 5. De innleverte prøvene, som var fiksert i bufret formaldehydløsning ble skylt, lagt på sprit og farget med Rose Bengal. De ble så fordelt på identifikasjonsbrett i vandig løsning. Etter identifikasjon ble prøvene lagt på sprit igjen. Identifikasjon ble utført med standard og allmennt anerkjent litteratur. De registrerte dataene ble lagt inn på Excel-ark som senere ble gjort om til henholdsvis rapportens artsliste og basisliste for statistikk. Beregninger av artsmangfold og jevnhet samt log-normalkurver ble utført med programpakken PRIMER fra Plymouth Laboratories, England. Anon, 9 inneholdt henvisning til program for beregning av AMBI-indeks på Internett, som videre ble benyttet til beregning av indeksene NQI1 og NQI. Kategoriene Nereididae indet. Caudofoveata indet. Opistobrancia indet fr. og Enteropneusta indet. inngikk ikke i beregning av AMBI-indeks og dermed heller ikke i indeksene NQI1 og NQI da det ikke fantes egnet kategori i artslisten som ligger til grunn for beregning av den førstnevnte. Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 9 og Anon, 7..6 Veiledere brukt til klassifisering Til klassifisering av TOC og oksygen er SFTs veileder fra 97 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. For klassifisering av bunndyr er Veileder 1:9 Klassifisering av miljøtilstand i vann brukt. For klassifisering av tungmetallene kobber og sink, er klassifiseringen i Bakket et al., 7 brukt. Side 11 av 5

12 . Resultater.1 Hydrografi Alle hydrografiske data er å finne i figurer i vedlegg 6.. Stasjon 1, ved utslipp, fig 6.1. og 6.. Her var sjøtemperaturen i overflatevannet rundt,5-4, C, mens saltholdigheten var cirka. Nedover i vannmassene mot bunnen stiger temperaturen jevnt og ved bunnen er den rundt 5,5 C. Saltholdigheten stiger også noe, og er, ved bunnen. Av figur 6. ser man at oksygennivået var høyt i hele vannsøylen ved stasjon 1. Overflatevannet har en konsentrasjon på mellom 1,5 og 11, mg O /liter sjøvann, mens metningen ligger over 1 %. Bunnvannet holder rundt 9,5 mg O /liter, og metningen er rundt 9 %. Stasjon, 5 m fra utslipp, fig. 6.. og 6.4. Figur 6. viser temperatur- og saltholdighetsmålingen av vannsøylen ved stasjon. Temperaturen grafen viser det samme bildet som for stasjon 1, det samme gjelder for saltholdighetsgrafen. Oksygenkonsentrasjonen ligger over 9 mg O /liter sjøvann i hele vannsøylen ved stasjon, i overflatevannet er den over 11 mg O /liter sjøvann. Metningen er 1 % ved overflaten, på 18 meter er den 9 %, mens bunnvannet holder en metning på rundt 1 %. Stasjon, 15 m fra utslipp, fig og 6.6. Vannmassene ved stasjon har de samme karakteristikkene som ved stasjon 1 og når det gjelder temperatur og saltholdighet. Også når det gjelder oksygennivået, ser både konsentrasjons- og metningsgrafen lik ut på de transekt (stasjon 1,, og ). Stasjon 4, ved planlagt utslipp, fig 6.7. og 6.8. Stasjon 4 (se figur 1..) viser svært like temperatur- og saltholdighetskarakteristikker som de foregående. Sjøtemperaturen er rundt, C ved sjøoverflaten og stiger gradvis nedover i vannsøylen til 5,6 C ved bunnen. Saltholdighetsgrafen viser 1 i overflaten, og,5 ved bunnen på meters dyp. Figur 6.8 viser en konsentrasjon på over 11 mg O /liter sjøvann ved overflaten, mens bunnvannet holder 9,5 mg O /liter sjøvann. Metningsgrafen varierer fra 15 % i overflatevannet, til det laveste punktet på grafen som er 9 % på 7 meters dyp. Stasjon 5, dypeste punkt innerfor terskel, fig. 6.9 og 6.1. Stasjonen er 9 m dyp og finnes på kart fig. 1.. Sjøtemperaturen er,1 C i overflata. Temperaturgrafen i figuren stiger forholdsvis brått fra 14 meters dyp og nedover, og når 5,6 C ved meters dyp, før den flater noe ut igjen og stiger sakte med økende dybde. Ved bunnen holder vannet en temperatur på 7, C. Saltholdighetsgrafen viser 1,5 i overflatevannet, den stiger så opp til ved meters dyp, før den flater ut og ligger forholdsvis stabil nedover i dypet. Ved bunnen er saltholdigheten 4. Oksygengrafen viser at man hadde et sprangsjikt på rundt 1-14 meters dybde ved stasjon 5. Vannmassene ovenfor dette sjiktet hadde et høyere oksygeninnhold samt en lavere temperatur og en lavere saltholdighet. Altså et kaldere og ferskere vannlag med en høyere oksygenkonsentrasjon. Bunnvannet på rundt 9 meters dyp holder 8,5 mg O /liter sjøvann og Side 1 av 5

13 en oksygenmetning på %. Etter klassifiseringen for oksygen i dypvann i Molvær et al., 97 tilsvarer dette tilstandsklasse I Meget god. Stasjon 6, like utenfor terskelen, fig. 1.., og 6.1. Vannsøylen ved denne stasjonen hadde en overflatetemperatur på,5 C. Saltholdigheten er 1,5 i overflaten. Nedover i dypet stiger både sjøtemperaturen og saltholdigheten til vannet. Ved bunnen har temperaturen steget til 7,9 C, og saltholdigheten er 4,5, noe som tilsvarer en normal saltholdighet for oseanisk vann. Ved overflaten er konsentrasjonen 11,5 mg O /liter sjøvann. Nedover i vannmassene synker den med økende dybde. I bunnvannet er den 8, mg O /liter sjøvann, noe som også tilsvarer tilstandsklasse I Meget god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann i Molvær et al., 97. Stasjon 7, nord for dagens utslipp, fig. 6.1 og Stasjonen ligger på bare 9 m dyp lengre inn i bukta enn dagens utslipp (fig.1..) Vannmassene holder en sjøtemperatur på mellom,8-4,4 C, mens saltholdigheten er 1, helt oppe ved overflaten, og, ved bunnen. Oksygennivået er høyt i vannmassene ved stasjon 7. Konsentrasjonen er over 1 mg O /liter sjøvann, og metningen er over 1 %.. Sediment Fig..1. Kornfordelingen på de 7 stasjonene i Stjørdalsfjorden april 1. Ved stasjon 1, som ligger nærmest utslippspunktet (5 meter unna), befant 41,6 % av partikkelmassen seg innen kategorien for finkornede partikler, og tilsvarer silt og leirepartikler. 7,9 % var innen kategorien finsand, og 1,5 % innen litt større sandpartikler. De resterende prosentene av totalmassen fordelte seg på enda litt større partikler. Stasjon ligger 5 meter unna utslippspunktet og hadde et meget likt kornfordelingsbilde som stasjon 1. Stasjon som ligger 15 meter unna utslippspunktet hadde en noe større andel av Side 1 av 5

14 partiklene innen kategorien leire og silt (61,1 %). 19 % var innen kategorien finsand, 11 % innen sjiktet 1-15 µm. De resterende 8,8 prosentene fordelte seg på litt mer grovkornede partikler. Stasjon 4 ligger på det nye planlagte utslippsområdet og hadde en høy andel finkornede partikler (leire og silt) i bunnsedimentet. Denne kategorien utgjorde omtrent 75 % av totalmassen. Cirka % besto av finsand, og de resterende prosentene besto av større partikler. På det dypeste punktet i bukta, stasjon 5, var 9,6 % av totalmassen av bunnsedimentet innen kategorien leire og silt. Det er ikke uvanlig at djuphølen i slike bukter har en høy andel finkornet materiale. De resterende prosentene fordelte seg forholdsvis jevnt på de andre kategoriene. Stasjon 6, som ligger like utenfor terskelen, hadde også en like høy andel bestående av leire og silt. De grunne stasjon 7 som ligger ved utløpet til Gråelva hadde et bunnsediment bestående av 49,8 % leire og silt, 14,4 % finsand, 14,6 % innen sjiktet 1-15 µm, 6, % innen sjiktet 15- µm, mens 15 % besto av partikler større enn µm, og kan være større sand- og gruspartikler. Side 14 av 5

15 . Kjemi Sedimentanalyser Den målte verdien av totalt organisk karbon (TOC) normaliseres ved beregning med leire/silt andel. Formelen som benyttes til dette, er imidlertid ikke tilpasset lokaliteter som ligger inne i fjorder som i denne rapporten (Aure et. al, 199). Resultatene er oppsummert i tabell.1. og TOC-verdiene for alle tre stasjonene viser tilstandsklasse I, Meget God. Dette samsvarer også med glødetapsmålingene. Generelt sier man at et glødetap på under 1 % regnes som normalt for norske fjorder. Tabell.1: Innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK.) er oppgitt etter SFT 97: for normalisert TOC i sedimentprøver fra stasjonene i indre Stjørdalsfjord i april 1. Dyp Totalt Stasjon År m organisk carbon g/kg TS Normalisert TOC mg/g TK Tørrstoff (TS) % Glødetap % av TS St. 1 1,948 11,4 I 6, St. 1,5,996 1,9 I 66 St. 1 1, 8,1 I 6,5 St. 4 1,916 5,4 I 6,9 St ,1,5 I 48 4,9 St ,84,1 I 55, St ,99 9,9 I 67,1.4 Bunndyrsanalyse.4.1 Stasjon Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt betydelige mengder planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Grabb inneholdt i tillegg en god del forsøpling i form av løst filtlignende plastmateriale. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen lå på midlere til lavt nivå med henholdsvis 9 og 11 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var midlere med 4 (Tab...). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere til høyt, med henholdsvis 519 og 74 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var høyt med 59. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks viste stort sprik og lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» for grabb 1, mens grabb lå i klasse «Svært dårlig». For Hurlberts indeks lå verdiene henholdsvis i klasse «God» og «Svært dårlig». Samlet lå verdiene for begge artsmangfoldsindekser i klasse «Moderat». Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med lite dominans for grabb 1, svært høy dominans for grabb og betydelig for grabbene samlet. Verdiene for NQI1- og NQI-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «God» for grabb 1, mens verdien for grabb lå i klasse «Svært dårlig». Samlet verdi for begge indekser lå i klasse «Dårlig». Side 15 av 5

16 Hyppigst forekommende arter i grabb 1 på stasjonen var krepsdyret Diastylis lucifera og muslingen Thyasira sarsi, som hver hadde omtrent 14 prosent av individene i den aktuelle prøven. Begge artene er moderat forurensnigstolerante. I grabb var den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata sterkt dominerende med 99,6 prosent av individene. Log-normalkurvene for grabbene samlet viste et forløp med registreringer ut til klasse 14 (Vedlegg 6.4). Dette er et bilde assosiert med betydelig påvirkning. I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, er stasjonen vanskelig å plassere eksakt. Et samlet artsantall på 1 tilordener den til beste miljøtilstand «1-Meget god», mens prosentdelen av hyppigst forekommende art på 87(Capitella capitata) tilordner til miljøtilstand «-God». Tabell.. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon 1 i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon- 4,8 (S.g),5 (S.d),7 (M.) Wiener Jevnhet,77,1,9 H max 5, 5, 5,1 Arts Hurlbert, (G.) 1,6 (S.d) 11,7 (M.) NQI1-indeks,647 (G.),85 (S.d),466 (D.) NQI-indeks,6(G.),8 (S.d),5 (D.).4.1. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere arts- og individantall, artsmangfold i tilstandsklasse «Svært god» eller «God», lite dominans, NQI1- og NQI-indekser i klasse «God», moderat forurensningstolerante arter som dominerende og log-normalkurve med geometriske klasser ut til sju karakteriserer grabb 1 fra stasjon 1 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Resipientsituasjonen som representeres av grabb 1 framstår som upåvirket og best karakterisert av tilstandsklasse «God» men nær klasse «Svært god». Kombinasjonen forsøplet sediment, lavt artsantall, høyt individantall, sterk dominans, og samtlige indeksverdier i tilstandsklasse «Svært dårlig» karakteriserer grabb fra stasjon 1 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Resipientsituasjonen som representeres av grabb framstår som sterkt påvirket og best karakterisert av tilstandsklasse «Svært dårlig». Som det framgår ovenfor var de to enkeltgrabbene fra stasjon 1 i Stjørdalsfjorden 1. april 1 svært forskjellige, og kan representere en meget heterogen resipientsituasjon der upåvirkede lokaliteter veksler med sterkt påvirkede. Begge grabber kombinert gir midlere artsantall, høyt individantall, artsmangfoldsverdier i tilstandsklasse «Moderat», NQI1- og NQI-indeksverdier i klasse «Dårlig», dominans av den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata, log-normalkurve med med geometriske klasser ut til tolv og miljøtilstand mellom «1-Meget god» og «-God» i henhold til NS 941. Tistandsklasse «Dårlig», men nær klasse «Moderat» synes å være den beste generelle samlende karakteristikk av stasjon 1 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Imidlertid er ikke Side 16 av 5

17 denne karakteristikken fullstendig uten at den svært heterogene resipientsituasjonen taes med i betraktning..4. Stasjon.4..1 Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt betydelige mengder planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere til relativt høyt med med henholdsvis 6 og 44 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var også relativt høyt med 54 (Tab...). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere, med henholdsvis 66 og 4 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var også midlere med 16. Verdiene for artsmangfoldsindeksene lå i tilstandsklasse «God» for grabb 1, mens de for grabb lå i klasse «Svært god». De samlede verdiene lå i klasse «Svært god» for Shannon- Wieners indeks og «God» for Hurlberts. Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for NQI1- og NQI-indeksene lå innenfor tilstandsklasse «God» samlet, mens begge indekser lå i klasse «Svært god» for grabb. Verdien for grabb 1 lå i klasse «Moderat» for NQI1-indeksen, mens NQI-indeksen hadde verdi i klasse «God», men nær «Moderat». Hyppigst forekommende art på stasjonen var den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata med omtrent 18 prosent av individene ujevnt fordelt mellom de to grabbene. Den moderat forurensningstolerante muslingen Thyasira sarsi var nest hyppigst med omtrent 14 prosent av individene. Log-normalkurvene for stasjonen samlet gikk ut til geometrisk klasse 1 (Vedlegg 6.4). Dette er et forløp som ofte karakteriserer lokaliteter med svak påvirkning. I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1-Meget god». Tabell.. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon-,5 (G.) 4,9 (S.g),91 (S.g) Wiener Jevnhet,68,79,74 H max 5,18 5,4 5,8 Arts Hurlbert 18,1 (G.) 6, (S.g),1 (G.) NQI1-indeks,599,71 (S.g),665 (G.) NQI-indeks,54,7 (S.g),6 (G.).4.. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen relativt høyt artsantall, midlere individantall, artsmangfold i grenseområdet mellom tilstandsklasse «Svært god» og God, lite dominans, NQI1- og NQI-indeks i klasse «God», men med stor spredning både mot klasse «Svært god» og «Moderat», dominans av svært til moderat forurensningstolerante arter, log-normalkurve med geometrisk klasse ut til 1 og miljøtistand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Side 17 av 5

18 Stasjonen framstår som upåvirket, og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt, samtidig som enkelttrekk ved resipientsituasjonen er tilknyttet karakteristikkene «Moderat» og «Svært god»..4. Stasjon.4..1 Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt betydelige mengder planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var relativt høyt til relativt lavt med henholdsvis 44 og 5 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var midlere med 46(Tab..4.). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere til lavt, med henholdsvis 541 og 14 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var relativt lavt med 684. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» for grabb 1, klasse «God» for grabb og i grenseområdet mellom disse samlet. Verdiene for Hurlberts indeks lå i klasse «God» både for enkeltgrabbene og samlet. Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for NQI1- og NQI-indeksene lå i tilstandsklasse «God» for stasjonen samlet. Verdiene for enkeltgrabbene lå i klasse «God» for NQI1-indeksen i grabb 1 og NQI- indeksen for begge grabber med verdien for grabb 1 nær klasse «Moderat». Verdien for NQI1-indeksen i grabb lå i klasse «Svært god», men nær klasse «God». Hyppigst forekommende art på stasjonen var det moderat forurensningstolerante krepsdyret Diastylis lucifera med omtrent 15 prosent av individene i de to grabbene samlet. De to flerbørstemarkene Myriochele oculata og Owenia fusiformis var også hyppig forekommende med omtrent 14 prosent hver. De to er regnet som henholdsvis moderat forurensningstolerant og forurensningsømfintlig. Log-normalkurvene for stasjonen samlet gikk ut til klasse klasse 9 (Vedlegg 6.4). Kurveforløpene minner om slike for upåvirkede eller svakt påvirkede lokaliteter. I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1-Meget god». Tabell.4. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon- 4, (S.g),47 (G.),75 (G./S.g.) Wiener Jevnhet,74,75,75 H max 5,45 4,6 5, Arts Hurlbert,8 (G.) 1,5 (G.), (G.) NQI1-indeks,671 (G.),74 (S.g./G.),697 (G.) NQI-indeks,6 (G.),65 (G./S.g),64 (G.).4.. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere artsantall, relativt lavt individantall, artsmangfold samt NQI1- og NQI-indekser stort sett innenfor tilstandsklasse «God», lite dominans, hyppigst Side 18 av 5

19 forekommende arter med moderat forurensningstoleranse eller forurensningsømfintlige, lognormalkurve ut til geometrisk klasse 9 og miljøtilstand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt..4.4 Stasjon Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt litt planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var omkring middels høye med henholdsvis 4 og 1 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var også midlere med 49 (Tab..5.). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var relativt lave, med henholdsvis 98 og 169 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var relativt lavt med 466. Verdiene for begge artsmangfoldsindeksene lå innenfor tilstandsklasse «God» for begge enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for grabb lå nær klasse «Svært god». Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for NQI1-indeksen lå i tilstandsklasse «Svært god» for begge enkeltgrabber og stasjonen samlet. Verdiene for NQI-indeksen lå også i denne klassen for grabb og samlet, mens den for grabb 1 lå klasse «God». Samtidig lå verdien for NQI1-indeksen i grabb 1 nær klasse «God», mens den for NQI-indeksen i denne grabben lå nær «Svært god». Hyppigst forekommende art på stasjonen var den moderat forurensningstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysi med omtrent 7 prosent av individene i de to grabbene samlet. Flerbørstemarken Diplocirrus glaucus var også hyppig forekommende med omtrent 18 prosent av individene. Arten er regnet som forurensingsømfintlig. Log-normalkurvene for stasjonen samlet gikk ut til klasse 1 (Vedlegg 6.4). Kurveforløpet minner om slike for svakt påvirkede lokaliteter. I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1-Meget god». Tabell.5. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon 4 i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon-Wiener,6(G.),71(G./S.g.),67(G.) Jevnhet,68,75,7 H max 5, 4,95 5,1 Arts. Hurlbert,9(G.) 4,8(G./S.g.),9(G.) NQI1-indeks,74(S.g./G.),74(S.g.),7(S.g.) NQI-indeks,64(G./S.g.),67(S.g.),66(S.g.) Side 19 av 5

20 .4.4. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere artsantall, relativt lavt individantall, artsmangfold stort sett innenfor tilstandsklasse «God», lite dominans, NQI1- og NQI-indekser stort sett innenfor tilstandsklasse «Svært god», hyppigst forekommende arter med moderat forurensningstoleranse eller forurensningsømfintlige, log-normalkurve ut til geometrisk klasse 1 og miljøtilstand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon 4 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «Svært god» men nær klasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt..4.5 Stasjon Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt litt planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere til relativt lavt med henholdsvis 4 og 5 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var midlere med 8 (Tab..6.). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var relativt lave, med henholdsvis 87 og 4 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var også relativt lavt med 79. Verdiene for artsmangfold ved begge indekser lå innenfor tilstandsklasse «God» både for enkeltgrabbene og samlet. Verdien for Hurlberts indeks i grabb lå nær klasse «Moderat». Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med lite dominans. Verdiene for NQI1-indeksen lå i tilstandsklasse «Moderat» for grabb og samlet, nær klasse «God» for sistnevnte. Verdiene for NQI1-indeksen i grabb 1 og for NQI-indeksen både for enkeltgrabbene og samlet lå i klasse «God». For sistnevnte indeks i grabb lå verdien nær klasse «Moderat». Hyppigst forekommende art på stasjonen var flerbørstemarken Heteromastus filiformis med omtrent 7 prosent av individene for begge grabber samlet. Arten er svært forurensningstolerant, men kan også finnes tallrikt på upåvirkede lokaliteter. Log-normalkurvene for stasjonen samlet gikk ut til geometrisk klasse 11 (Vedlegg 6.4). Kurveforløpet er som for lokaliteter med svak organisk påvirkning. I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1-Meget god». Side av 5

21 Tabell.6. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon 5 i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon-,64 (G.), (G.),4 (G.) Wiener Jevnhet,71,69,7 H max 5,1 4,64 4,89 Arts Hurlbert 1,5 (G.) 17, (G./M.) 19,4 (G.) NQI1-indeks,646 (G.),69 (M.),68 (M./G.) NQI-indeks,59 (G.),54 (G./M.),57 (G.).4.5. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere artsantall, relaivt lavt individantall, artsmangfold innenfor tilstandsklasse «God», lite dominans, NQI1-indeks i grenseområdet mellom klasse «Moderat» og «God», NQI-indeks innenfor klasse «God», hyppigst forekommende art uten spesiell indikasjon på forurensninstoleranse, log normalkurve med geomtriske klasser ut til 11 og miljøtilstand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon 5 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt..4.6 Stasjon Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt svært lite planterester fra land. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen lå rundt relativt lavt til midlere med henholdsvis 9 og 1 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var midlere med 44(Tab..7.). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var relativt lave, med henholdsvis og 91 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var også relativt lavt med 514. Verdiene for artsmangfold ved Shannon-Wieners indeks lå innenfor tilstandsklasse «Moderat» både for enkeltgrabbene og samlet, mens verdiene for Hurlberts indeks lå i klasse «God». Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med moderat dominans. Verdiene for NQI1-indeksen lå i tilstandsklasse «God» for enkeltgrabbene og samlet. Verdiene for NQI-indeksen lå i klasse «God» men nær «Moderat» for grabb og samlet, mens grabb 1 lå i klasse «Moderat» men nær «God». Hyppigst forekommende art på stasjonen var flerbørstemarken Heteromastus filiformis med 5 prosent av individene for begge grabber samlet. Arten er svært forurensningstolerant, men kan også finnes tallrikt på upåvirkede lokaliteter. Den forurensningsømfintlige pølseormen Onchnesoma steenstrupi var også tallrik med 18 prosent av individene. Log-normalkurvene for stasjonen samlet gikk ut til geometrisk klasse 11 (Vedlegg 6.4). Kurveforløpet er som for lokaliteter med svak organisk påvirkning. Side 1 av 5

22 I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1-Meget god». Tabell.7. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon 6 i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall Individantall Arts. Shannon-Wiener,81(M.),89(M.),85(M.) Jevnhet,58,58,58 H max 4,84 4,98 4,91 Arts. Hurlbert 19,8(G.) 19,(G.) 19,4(G.) NQI1-indeks,658(G.),659(G.),659(G.) NQI-indeks,5(M./G.),54(G./M.),54(G./M.).4.6. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen relativt lavt til midlere artsantall, relativt lavt individantall, artsmangfold innenfor tilstandsklasse «God» eller «Moderat», moderat dominans, NQI1-indeks i klasse «God», NQI-indeks stort sett i klasse «God» men nær «Moderat», hyppigst forekommende art uten spesiell indikasjon på forurensningstoleranse, log normalkurve med geomtriske klasser ut til 11 og miljøtilstand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon 6 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Stasjonen framstår som nær upåvirket og tilstandsklasse «God» men nær klasse «Moderat» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt..4.7 Stasjon Resultater Materialet i de to prøvene fra stasjonen inneholdt betydelige mengder planterester fra land bestående av lauv, kvister, mose, frø o.l. Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var midlere til relativt høyt med henholdsvis og 41 arter for grabb 1 og grabb. Samlet artsantall var midlere med 5 (Tab..8.). Individantallet i de to grabbene på stasjonen var relativt lavt, med henholdsvis 16 og 18 for grabb 1 og grabb. Totalt individantall var også relativt lavt med 8. Verdiene for artsmangfold ved begge indekser lå innenfor tilstandsklasse «Svært god» både for enkeltgrabbene og samlet. Jevnhetsindeksen og H max hadde verdier assosiert med svært lite dominans. Verdiene for NQI1- og NQI-indeksene lå i tilstandsklasse «Svært god» for begge enkeltgrabbene og samlet. Hyppigst forekommende arter på stasjonen var flerbørstemarken Diplocirrus glaucus og slangestjernen Amphiura filiformis med henholdsvis 14 og 1 prosent av individene i begge grabber samlet. Artene er regnet som forurensningsømfintlige. Log-normalkurvene for stasjonen gikk ut til geometrisk klasse 8 (Vedlegg 6.4). Kurveforløpet var omtrent som for upåvirkede lokaliteter i balanse. Side av 5

23 I forhold til klassifikasjonssystem i NS 941 (Anon, 7), som baserer seg på et areal på, m² og dermed begge grabber kombinert, blir stasjonen tilordnet beste miljøtilstand «1- Meget god». Tabell.8. Artsantall, individantall, artsmangfold uttrykt ved Shannon-Wieners og Hurlberts indeks, jevnhetsindeks, H max samt NQI1- og NQI-indeks for stasjon 7 i Stjørdalsfjorden 1. april 1. Tilstandsklasser etter Anon, 9 i parantes med forkortelser: S.g. = Svært god ; G. = God ; M = Moderat ; D = Dårlig ; S.d. = Svært dårlig. Grabb 1 Grabb Samlet Artsantall 41 5 Individantall Arts. Shannon- 4,1 (S.g) 4,69 (S.g) 4,5 (S.g) Wiener Jevnhet,85,87,86 H max 5,7 5,9 5, Arts Hurlbert 9,8 (S.g),7 (S.g) 1, (S.g) NQI1-indeks,776 (S.g),79 (S.g),784 (S.g) NQI-indeks,74 (S.g),78 (S.g),76 (S.g).4.7. Vurderinger og fortolkninger Kombinasjonen midlere artsantall, relativt lavt individantall, artsmangfold innenfor tilstandsklasse «Svært god», svært lite dominans, NQI1- og NQI-indekser i klasse «Svært god», hyppigst forekommende arter uten indikasjon på forurensningstoleranse, lognormalkurver ut til geomtrisk klasse seks og miljøtilstand «1-Meget god» i henhold til NS 941 karakteriserer stasjon 7 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «Svært god» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. 4. KONKLUSJONER Alle stasjonene i undersøkelsen hadde beste miljøkvalitet målt ut fra oksgeninnhold i bunnvannet på stasjonen. Det samme gjelder miljøkvaliteten på totalt organisk karbon i bunnsedimentene. Her fikk samtlige stasjoner beste miljøkvalitet, tilstand I, Svært god (Jf. definisjon tab..1, side 1). 4.1 Dagens utslippsområde, stasjonene 1- og 7. St. 1. ligger tett opp i rørmunningene. Tilstandsklasse «Dårlig», men nær klasse «Moderat» synes i utgangspunktet å være den beste generelle samlende karakteristikk av stasjon 1 i Stjørdalsfjorden per 1. april 1. På enden av utslippsrøret sitter en diffusor, et perforert rør som deler seg i tre grener. Dette bidrar til spredning av utslippet og god innblanding. Bilder fra området (J. S. Kyllo, pers.medd.) viser at ved utslippsrørene er det områder med rein sandbunn uten organisk materiale men også områder med oppsamlet organisk avfall. Ved dykking har vi ofte sett at lette organiske rester legger seg i fordypninger i sjøbunnen, mens områdene mellom framstår som reine. Dette er nok grunnen til den store forskjellen mellom de to grabbhuggene. Ut fra dette er det grunn til å tolke resultatene mer i retning Moderat påvirkning på stasjon 1. St. Stasjonen er 5 m fra rørmunningen og framstår som upåvirket, og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt, samtidig som enkelttrekk Side av 5

24 ved resipientsituasjonen er tilknyttet karakteristikkene «Moderat» og «Svært god». Dette viser at partiklene fra utslippet har liten påvirkning 5 m fra utslippspunktet. St.. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Partiklene fra utslippet kan med andre ord ikke spores 15 m sørvest for utslippet. St. 7. Stasjonen ligger 5 m nord for utslippet, i utløpet fra båthavna/gråelva og framstår som upåvirket og tilstandsklasse «Svært god» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Det er ingen tegn til at partikler fra utslippet påvirker de grunnere områdene nord for utslippet. 4. Nytt utslippsområde, stasjon 4. Stasjonen framstår som upåvirket og tilstandsklasse «Svært god» men nær klasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Dette er å betrakte som naturtilstand i norske fjorder. 4. Totalpåvirkning Indre Stjørdalsfjord, st. 5, vurdert mot referansestasjon stasjon 6. St. 5. Stasjon 5, som ligger på største dyp innenfor terskelen, framstår faunamessig som upåvirket og tilstandsklasse «God» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Oksygenmålinger og sedimentanalyser gir stasjonen tilstandsklasse I, Svært god. St. 6. Stasjonen framstår som nær upåvirket og tilstandsklasse «God» men nær klasse «Moderat» synes å karakterisere stasjonen best på det aktuelle tidspunkt. Det organiske nedfallet i de undersøkte delene av Stjørdalsfjorden tas hånd om av organismene etter hvert og det organiske innholdet i bunnsedimentene er lavt.. 5. LITTERATUR Aure & al Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 199 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 51/9 (NIVA Rapport 87). 1 s. Anon, 7. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 941. s. Anon, 9. Veileder 1:9. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 181s. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:. 6 s. Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eek E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K. 7. Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 9/7. Hovgaard P A new system of sieves for benthic samples. Sarsia 5: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:. 6 s. Side 4 av 5

25 Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund. Side 5 av 5

26 6. VEDLEGG 6.1 Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata, Statistikk Statistisk grunnlag Bare arter som regnes som stabile elementer i bløtbunnsfaunasamfunnet taes med i statistiske beregninger. Arter fra vannmassene som er blitt med f. eks. i vaskevannet og kolonidannende former som primært er knyttet til hardbunn og samtidig ikke tellbare på samme vis som andre organismer blir således tatt ut. Det samme gjelder grupper hvor de fleste individene er så små at de ikke blir med i prøvene som f. eks. rundormer (Nematoda) samt diverse egg og eggkapsler. Når det gjelder fordelingen av individer mellom de enkelte arter vil dette i de fleste større og hetrogene bløtbunnsfaunasamfunn være en såkalt log-normalfordeling (Gray, 1981). Det vil i praksis si at det vanligvis er flest arter av disse som er representert med mellom tre og seks individer per kvadratmeter. Det er som regel også mange, men likevel færre som har ett eller to individ per art. For arter med mer enn seks individer per art vil antallet være synkende med økende individantall for artene. Bløtbunnsfaunasamfunn med logaritmisk fordeling, der det er flest arter representert med ett individ og så færre og færre med økende individantall forekommer også. En konsekvens av at fordelingen av individer mellom arter ikke er normalfordelt, med flest arter for et midlere antall individer og symmetrisk reduksjon mot færre og flere individer, er at statistiske beregninger med normalfordeling som forutsetning ikke beregnes. Dette gjelder bl. a. standardavvik Om artsmangfold generelt Begrepet diversitet kan på vanlig norsk best uttrykkes som artsmangfold. Diversitetsberegninger benyttes i marine resipientundersøkelser fordi artsmangfoldet i et bløtbunnsfaunasamfunn vil variere systematisk med graden av påvirkning fra en gitt påvirkningskilde. Slike kilder kan være både forurensningskilder eller f. eks. forhold knyttet til strøm og brenning. Årstidsvariasjoner i form av nedslag med store mengder unge individer fra vannmassene i sommerhalvåret kan også ha stor innvirkning på artsmangfoldet i et bløtbunnsfaunasamfunn. Artsmangfold uttrykkes vanligvis i form av et tall, en såkalt artsmangfoldsindeks. Verdien av denne indeksen påvirkes av to faktorer. For det første er artsmangfoldet høyt der det finnes mange arter. Imidlertid har det også betydning for artsmangfoldet hvor jevnt disse artene er fordelt mellom individene på den aktuelle lokaliteten. Side 6 av 5

27 Av to lokaliteter med samme artsantall vil en hvor få arter dominerer ha lavere artsmangfold enn en hvor artene har omtrent like mange individer. Dette siste aspektet med artsmangfoldet kalles jevnhets/dominansaspektet Shannon-Wieners indeks og jevnhetsindeksen Shannon-Wieners artsmangfoldsindeks har sitt utgangspunkt innenfor informasjonsteori, og bygger på Shannons teori om at kommunikasjon kan beskrives ved hjelp av statistiske sannsynligheter(shannon, 1948). I denne sammenheng defineres, hvis man har en gitt signalkilde, informasjonsinnhold som: H' = -logp Der P er sansynligheten for at en gitt budskapstilstand skal inntreffe(østgaard, ). Ved bruk av logaritmer med grunntall får H' enheten bits. Generelt gjelder at informasjons-entropien eller informasjons-usikkerheten H' til en informasjonskilde, angitt ved x, som produserer (1,,i,..m) uavhengige symboler er gitt ved: H'(x) = - P(i)logP(i) I vår situasjon er informasjonskilden bunnsedimentet og de uavhengige symbolene de enkelte arter som blir funnet. Indeksen blir da: der N = Totalt antall individer på lokaliteten. ni = Antall individer av den enkelte art(i) på lokaliteten. Det benyttes vanligvis logaritmer med grunntall. Shannon-Wieners artsmangfoldsindeks(shannon & Weaver, 196) antar høyere verdier jo høyere artsmangfoldet er. Verdiene ligger normalt mellom og 6. Verdier over, er vanligvis assosiert med upåvirkede miljøforhold. For klassifikasjon, se Anon, 9. Det beregnes videre en tilhørende jevnhetsindeks som forteller om jevnhets/dominansaspektet i bløtbunnsfaunasamfunnet på lokaliteten(pielou, 1975). Indeksen sier noe om den registrerte artsmangfoldsverdi i forhold til den maksimale verdi som ville vært oppnådd hvis hvert registrert individ tilhørte en egen art. Indeksen antar verdier mellom og 1. Høye verdier er assosiert med upåvirkede forhold og lite dominans, mens lave verdier er tilknyttet påvirkede forhold og dominans av enkelte arter. Jevnhetsindeksen er gitt ved: J = H'/H'max = H'/logS der H' = Verdien for Shannon-Wieners indeks. S = Totalt antall arter på lokaliteten. Side 7 av 5

28 Forventet artsantall En mye benyttet indeks for å beregne artsmangfold i bløtbunnsfaunasamfunn er forventet artsantall etter Hurlbrts metode (Hurlbert, 1971). Metoden tar utgangspunkt i antall arter og antall individer i en prøve fra en gitt lokalitet. Man beregner så det mest sannsynlige artsantall i en villkårlig valgt delprøve av den opprinnelige etter følgende formel: Ni = Antall individer av i te art i prøven. N = Det totale antall individer i hele prøven. n = Antall individer i en gitt delprøve. E(Sn) = Det mest sannsynlige antall arter i en delprøve på n individer fra en prøve med N individer og S antall arter. Størrelsen på delprøven kan varieres, og sammenhengen mellom den og det mest sannsynlige artsantall kan beskrives ved hjelp av en kurve. Det vanligste er imidlertid å regne ut det mest sannsynlige artsantall i et utvalg på 1 individer. På den måten er det også lettere å sammenligne forskjellige lokaliteter og tidspunkter med hverandre. Det mest sannsynlige artsantall i et utvalg på 1 individer på en relativt upåvirket lokalitet er vanligvis -. Verdier under 1 indikerer tydelig påvirkede miljøforhold. For klassifisering, se Anon, AMBI-sindeks ABMI-indeksen er en sensitivitetsindeks som tar utgangspunkt i en inndeling av arter i marin bløtbunnsfauna i fem økologiske klasser med hensyn på ømfintlighet for forurensning og som spenner fra forurensningsømfintlige arter til slike som vanligvis er knyttet til sterkt forurensningsbelastede områder(borja et. al., ). Over 4 arter er inkludert i en liste over forskjellige arters økologiske klasse basert på bedømmelse fra eksperter på de respektive grupper i det aktuelle programmet. Sammensetningen av forskjellige bløtbunnsfaunasamfunn med hensyn på disse klassene forteller om respons på forurensningspåvirkning. De fem klassene er: I sensitive arter II indifferente arter III tolerante IV opportunistiske V forurensningsindikerende arter Side 8 av 5

29 AMBI-indeksen er lik: ((prosent klasse I x ) + (prosent klasse II x 1,5) + (prosent klasse III x ) + (prosent klasse IV x 4,5) + (prosent klasse V x 6))/1. AMBI-indeksen antar verdier mellom og 7 fra minst til mest mulig påvirket. AMBI-indeksens verdi benyttes i beregning av NQI1- og NQI-indeksene. Klassifikasjon av de enkelte artene følger med programvare for beregning av AMBI-indeks i form av en liste som inneholder de fleste arter av bløtbunnsfauna i Vesteuropeiske farvann. Det må bemerkes her at det enkelte ganger kan være enkelte arter på en lokalitet som ikke er med blant artene i lista med økologiske klasser. Hvis innslaget av slike blir uforsvarlig stort inneholder programmet for beregning av indeksen en rutine for varsling av dette. Indeksens verdi blir da mer usikker NQI1-indeksen NQI1-indeksen kombinerer artsmangfoldskarakteristika og ømfintlighetskarakteristika i et bløtbunnsfaunasamfunn etter en bestemt formel(anon, 9). Denne er gitt ved: NQI1 =,5 x (1-AMBI/7) +,5 x (SN/,7) x (N/N+5) der N er antall individer og SN er lik lns/ln(lnn) og S er antall arter. Indeksen antar verdier mellom og 1 og er tilordnet tilstandsklasser i Anon, NQI-indeksen NQI-indeksen kombinerer artsmangfoldskarakteristika og ømfintlighetskarakteristika i et bløtbunnsfaunasamfunn etter en bestemt formel (Anon, 9). Denne er gitt ved: NQI =,5 x (1-AMBI/7) +,5 x (H'/6) der H' er verdien for Shannon-Wieners indeks. Indeksen antar verdier mellom og 1 og er tilordnet tilstandsklasser i Anon, 9. Side 9 av 5

30 Log-normalmetoden Log-normalmetoden er basert på at individantallet hos de forskjellige artene i et bløtbunnsfaunasamfunn på upåvirkede lokaliteter i balanse er såkalt log-normalfordelt (Gray & Mirza, 1979). Dette medfører at det kan settes opp et kurveforløp som er typisk for upåvirkede lokaliteter i likevekt. Kurven tegnes i et diagram med artsantall eller prosent arter på y-aksen og såkalte geometriske klasser på x-aksen. Hver art på lokaliteten tilordnes en geometrisk klasse ut fra individantall per kvadratmeter. Det er vanlig å sette grensene mellom klassene ved heltallspotenser av. Sammenhengen mellom individer per kvadratmeter og geometrisk klasse blir da som følger: Klasse Individer per kvadratmeter av den enkelte art I...1 II...- III IV V VI...-6 VII VIII IX osv. Upåvirkede lokaliteter i likevekt vil ha mange arter med relativt få individer på hver. Dette fører til mange registreringer i de lavere geometriske klassene. Kurven starter da høyt opp til venstre og går bratt ned mot høyre for å ende på en relativt lav klasse. Ved noe ublanse eller påvirkning vil kurven bli mer ujevn samtidig som den starter lavere til venstre og ender lengre ut til høyre. Er påvirkningen sterk framtrer kurven som en relativt flat struktur, ofte med separate deler hvor klasser innimellom ikke er representert. Se forøvrig Fig..1. Side av 5

31 Fig..1. Sammenheng mellom kurveforløp for geometriske klasser og belastningsgrad Litteratur til Generelt Vedlegg Anon, 7. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 941. s. Borja, A., J. Franco & V. Perez,. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Mar. Poll. Bull. 4 : Anon, 9. Veileder 1:9. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 181s. Gray, J. S., The ecology of marine sediments. Cambridge Studies in Modern Biology ;. 185 s. Gray, J. S., & F. B. Mirza, A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Mar. Poll. Bull. 1 : Hurlbert, S. N., The non-concept of species diversity. Ecology 5 : Pielou, E. C., Ecological diversity. New York. Willey. Shannon, C. E., A mathematical theory of communication. Bell Syst. Techn. J. 7: 79-4 og Side 1 av 5

32 Shannon, C. E. & W. Weaver, 196. The mathematical theory of communication. University of Illinois Press. Urbana. 117s. Østgaard, K.,. Exobiologi. Institutt for bioteknologi, NTNU. 57s. + vedlegg. Side av 5

33 6. Hydrografiske grafer File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 1 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 9:47:4-1.Apr-1 (No. 98) To: 9:49:45-1.Apr-1 (No: 159) 6. Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters Figur 6.1 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på meters dyp ved stasjon 1. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 1 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 9:47:4-1.Apr-1 (No. 98) To: 9:49:45-1.Apr-1 (No: 159) 11.5 Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) 11. Meters Figur 6.. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på meters dyp ved stasjon 1. Side av 5

34 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:8:9-1.Apr-1 (No. 9) To: 1:9:45-1.Apr-1 (No: 87) 6. Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters Figur 6. Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 4 meters dyp ved stasjon. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:8:9-1.Apr-1 (No. 9) To: 1:9:45-1.Apr-1 (No: 87) 11.5 Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) 11. Meters Figur 6.4. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 4 meters dyp ved stasjon. Side 4 av 5

35 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 11:6:56-1.Apr-1 (No. 64) To: 11:8:48-1.Apr-1 (No: 66) 6. Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters Figur 6.5 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 7 meters dyp ved stasjon. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 11:6:56-1.Apr-1 (No. 64) To: 11:8:48-1.Apr-1 (No: 66) 11.5 Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) 11. Meters Figur 6.6. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 7 meters dyp ved stasjon. Side 5 av 5

36 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 4 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:6:1-1.Apr-1 (No. 186) To: 1:7:6-1.Apr-1 (No: 19) 6. Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters Figur 6.7 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på meters dyp ved stasjon 4. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 4 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:6:1-1.Apr-1 (No. 186) To: 1:7:6-1.Apr-1 (No: 19) 1. Oxygen (mg/l) Up-cast selected Meters Saturation (%) Figur 6.8. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på meters dyp ved stasjon 4. Side 6 av 5

37 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 5 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:4:47-1.Apr-1 (No. 176) To: 1:44:49-1.Apr-1 (No: 187) Temperature ( C) Figur 6.9 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 9 meters dyp ved stasjon Up-cast selected Salinity Meters File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 5 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 1:4:47-1.Apr-1 (No. 176) To: 1:44:49-1.Apr-1 (No: 187) Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) Figur 6.1. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 9 meters dyp ved stasjon 5. Meters Side 7 av 5

38 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 6 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 15:41:4-1.Apr-1 (No. 75) To: 15:45:6-1.Apr-1 (No: 411) Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters 1 Figur 6.11 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 1 meters dyp ved stasjon 6. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 6 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 15:41:4-1.Apr-1 (No. 75) To: 15:45:6-1.Apr-1 (No: 411) Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) 11. Meters Figur 6.1. Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 1 meters dyp ved stasjon 6. Side 8 av 5

39 File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 7 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 17:1:18-1.Apr-1 (No. 556) To: 17::1-1.Apr-1 (No: 58) 4.4 Temperature ( C) Up-cast selected Salinity Meters Figur 6.1 Temperatur ( C) og saltholdighet ( ) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 8 meters dyp ved stasjon 7. File name: Stjørdal apr 1sal.SD Interval: seconds Measurement series number: 7 SD4, Serial No: 8 Data displayed from: 17:1:18-1.Apr-1 (No. 556) To: 17::1-1.Apr-1 (No: 58) 1. Oxygen (mg/l) Up-cast selected Saturation (%) 115. Meters Figur Oksygenkonsentrasjon (mg O /liter) og metning (%) i vannsøylen fra overflaten og ned til bunnen på 8 meters dyp ved stasjon 7. Side 9 av 5

40 6. De 1 hyppigst forekommende arter på hver stasjon Side 4 av 5

41 6.4 Geomertriske klasser Stasjon 1 Stasjon. Side 41 av 5

42 Stasjon Stasjon 4 Side 4 av 5

43 Stasjon 5 Stasjon 6 Stasjon 7 Side 4 av 5

44 6.5 Faunaliste STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 1 St. 1 St. St. St. St. St. 4 St. 4 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. ST. CNIDARIA Paraedwardsia arenaria Edwardsiidae indet. 1 1 ST. PLATYHELMINTHES Turbellaria indet ST. NEMATODA Nematoda indet. X 1 1 ST. NEMERTEA Nemertea indet ST. ANNELIDA KL. POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii Aphrodita aculeata 1 Harmothoe sp. 1 Pholoe baltica Pholoe inornata 1 1 Pholoe pallida Phyllodoce groenlandica 1 Phyllodoce rosea 1 1 Sige fusigera 1 Eteone foliosa Eteone longa Ophiodromus flexuosus Glyphohesione klatti Syllis cornuta 1 Ceratocephale loveni Nephtys longosetosa 1 1 Nephtys paradoxa 1 Nephtys caeca 1 1 Nephtys ciliata 1 Nephtys sp juv. 1 Nereididae indet. 1 Sphaerodorum gracilis 1 1 Glycera alba Goniada maculata Glycinde nordmanni Lumbrineris sp 1 1 Drilonereis sp. Scoloplos armiger Laonice sarsi Pseudopolydora paucibranchiata Prionospio cirrifera 5 1 Prionospio fallax Side 44 av 5

45 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 1 St. 1 St. St. St. St. St. 4 St. 4 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Prionospio steenstrupi 1 Prionospio dubia Spio filicornis 1 Spiophanes kroyeri 5 1 Levinsenia gracilis Paradoneis lyra 1 Aphelochaeta sp. Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Ophelina acuminata Scalibregma inflatum 1 Capitella capitata Notomastus latericeus Heteromastus filiformis Maldane sarsi Rhodine loveni Myriochele oculata Owenia fusiformis Lagis koreni 1 Pectinaria auricoma 8 Pectinaria belgica Amphicteis gunneri 1 1 Pterolysippe vanelli Pista cristata Terebellides stroemii Trichobranchus roseus 4 ST. SIPUNCULA Golfingia sp. 1 Onchnesoma steenstrupi ST. ARTHROPODA KL. CRUSTACEA Calanoida indet. X Leucon nasica Eudorella emarginata Eudorella truncatula Leucon nasica Diastylis cornuta Diastylis lucifera Diastyloides biplicata Brachydiastylis resima Acidostoma sarsi 1 Tryphosites longipes 1 Harpinia pectinata 4 1 Side 45 av 5

46 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 1 St. 1 St. St. St. St. St. 4 St. 4 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Ampelisca macrocephala Westwoodilla caecula Eriopisa elongata Amphipoda indet fr Carcinus maenas X 1 Macropipus depurator X 1 ST. MOLLUSCA Caudofoveata indet. 7 1 Acteon tornatilis 1 Cylichna cylindracea Philine scabra Philine sp. Opistobranchia indet fr. Lunatia alderi 1 Turritella communis Ennucula tenuis 1 1 Lucinoma borealis Thyasira sarsi Thyasira equalis 9 Thyasira obsoleta Mendicula ferruginea 1 Kurtiella bidentata 1 1 Montacuta tenella 1 1 Parvicardium minimum Mysia undata 1 Macoma calcarea 1 Abra nitida Corbula gibba Hiatella arctica Thracia sp juv. 1 Cuspidaria abbreviata ST. PHORONIDA Phoronis sp. ST. ECHINODERMATA Ctenodiscus crispatus 1 Echinocardium cordatum Brisaster fragilis 1 Brissopsis lyrifera 1 1 Ophiura albida 1 1 Ophiura sarsi Ophiura carnea 1 Ophiura affinis Ophiura sp juv. X 1 Side 46 av 5

47 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 1 St. 1 St. St. St. St. St. 4 St. 4 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Amphiura chiajei Amphiura filiformis Amphilepis norvegica Trachythyone elongata 1 Labidoplax buskii ST. HEMICHORDATA Enteropneusta indet. VARIA Uid egg X Side 47 av 5

48 St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 St. 7 St. 7 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. ST. CNIDARIA Paraedwardsia arenaria 1 Edwardsiidae indet. ST. PLATYHELMINTHES Turbellaria indet. 1 1 ST. NEMATODA Nematoda indet. X ST. NEMERTEA Nemertea indet ST. ANNELIDA KL. POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii 1 Aphrodita aculeata Harmothoe sp. Pholoe baltica Pholoe inornata Pholoe pallida 4 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce rosea 1 Sige fusigera Eteone foliosa 1 Eteone longa Ophiodromus flexuosus 1 1 Glyphohesione klatti Syllis cornuta Ceratocephale loveni 4 1 Nephtys longosetosa Nephtys paradoxa Nephtys caeca Nephtys ciliata Nephtys sp juv. 4 1 Nereididae indet. Sphaerodorum gracilis Glycera alba 1 1 Goniada maculata Glycinde nordmanni 1 Lumbrineris sp Drilonereis sp Scoloplos armiger 9 Laonice sarsi 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata 5 5 Prionospio cirrifera Prionospio fallax Side 48 av 5

49 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 St. 7 St. 7 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Prionospio steenstrupi Prionospio dubia 1 Spio filicornis Spiophanes kroyeri 1 Levinsenia gracilis 1 Paradoneis lyra Aphelochaeta sp Chaetozone setosa 7 6 Diplocirrus glaucus 18 9 Ophelina acuminata 1 Scalibregma inflatum 8 5 Capitella capitata 1 Notomastus latericeus 1 Heteromastus filiformis Maldane sarsi Rhodine loveni 1 Myriochele oculata Owenia fusiformis 1 Lagis koreni 1 Pectinaria auricoma Pectinaria belgica 1 Amphicteis gunneri Pterolysippe vanelli 1 5 Pista cristata 1 Terebellides stroemii Trichobranchus roseus ST. SIPUNCULA Golfingia sp. Onchnesoma steenstrupi 41 5 ST. ARTHROPODA KL. CRUSTACEA Calanoida indet. X Leucon nasica 7 17 Eudorella emarginata Eudorella truncatula Leucon nasica Diastylis cornuta 1 Diastylis lucifera Diastyloides biplicata Brachydiastylis resima 1 Acidostoma sarsi 1 Tryphosites longipes Harpinia pectinata Side 49 av 5

50 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 St. 7 St. 7 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Ampelisca macrocephala 7 Westwoodilla caecula 1 Eriopisa elongata 1 Amphipoda indet fr 1 Carcinus maenas X Macropipus depurator X 1 ST. MOLLUSCA Caudofoveata indet. 6 4 Acteon tornatilis Cylichna cylindracea Philine scabra 1 Philine sp. 1 Opistobranchia indet fr. 1 Lunatia alderi Turritella communis 5 1 Ennucula tenuis Lucinoma borealis 1 Thyasira sarsi 1 Thyasira equalis Thyasira obsoleta 1 Mendicula ferruginea Kurtiella bidentata 1 Montacuta tenella 6 Parvicardium minimum 1 Mysia undata 1 Macoma calcarea Abra nitida 1 1 Corbula gibba 1 Hiatella arctica 1 Thracia sp juv. Cuspidaria abbreviata 1 ST. PHORONIDA Phoronis sp. 1 6 ST. ECHINODERMATA Ctenodiscus crispatus Echinocardium cordatum Brisaster fragilis Brissopsis lyrifera 1 Ophiura albida Ophiura sarsi 1 Ophiura carnea Ophiura affinis 1 Ophiura sp juv. X Side 5 av 5

51 STJØRDALSFJORDEN Taksa merket med X inngår ikke i St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 St. 7 St. 7 statistiske beregninger Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Gr. 1 Gr. Amphiura chiajei Amphiura filiformis Amphilepis norvegica 1 Trachythyone elongata 1 1 Labidoplax buskii 1 ST. HEMICHORDATA Enteropneusta indet. 4 6 VARIA Uid egg X Side 51 av 5

52 6.6 Analysebevis Prebio Side 5 av 5

53 Side 5 av 5

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 45 2013 MOM-C undersøkelse ved Belsvik Settefiskanlegg i Belsvikfjorden, Hemne kommune, mai 2013 Vidar Strøm Silje Hadler-Jacobsen

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 20-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Tallaksholmen i Bokn kommune, Oktober -2012 Tone Vassdal Ragni Torvanger Silje Hadler

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 37 2013 MOM-C undersøkelse ved Smineset og Ternskjæret i Follafjorden Nærøy kommune, februar 2013. Vidar Strøm Linda Hagen

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977 MOM C Resipientundersøkelse i sjøområdet utenfor Grieg Seafood Rogaland AS, avd. Hognaland, i Bokn kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1977 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C Resipientundersøkelse

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056 Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2056 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn, 2014, Sveio kommune FORFATTARAR:

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 Tone Vassdal Erling Heggøy Per-Otto Johansen Marin

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 11-2008 MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Store Teistholmen i Høgsfjorden, Sandnes kommune

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014.

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Akvaplan-niva AS Rapport: 7031-01 Forsidebilde: Geir A. Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 34 2014 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 2014 Torben Lode Trond Einar Isaksen Foto: Bjarte

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 15-2008 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Herøy, Vindafjord kommune i 2008 Erling Heggøy Gisle

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr.: 2 2013 MOM-C undersøkelse fra Lauvsneselva, Flatanger kommune, juli 2012 Vidar Strøm Nasir El Shaikh Ragni Torvanger Silje

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research e-rapport nr. 13-2010 Marin miljøundersøkelse ved Jelkrem i Kvernesfjorden, Møre og Romsdal Anders Waldemar Olsen Fredrik Staven Kristin

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr. 6-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2012 Ragni Torvanger Tone Vassdal Silje

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 27-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Utåker i Kvinnherad kommune. Januar 2013 Trond E. Isaksen Tone Vassdal Per-Otto Johansen

Detaljer

Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen, Stjørdal

Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen, Stjørdal Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger tlf: 7 28 8 30 tlf: 90 51 69 7 (mobil) e-post: post@aqua-kompetanse.no Organisasjonsnr. 982 226 163 Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen,

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 34 2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Kåholmen og Heggvika i Fillifjorden Hitra kommune, januar 2013 Vidar Strøm Kristin

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 11 2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Eldviktaren i Jøssundfjorden, Flatanger kommune, september 2013 Linda Hagen Øydis

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen Bergen 12. mai 2010 MOM-B undersøkelse ved Trommo April 2010 Amir E. Y. Amin og Per-Otto Johansen Varaldsøy Trommo

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 35 2013 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Geitryggen i Arnøfjorden, Nærøy kommune, mars 2013 Vidar Strøm Otto K Sandnes Silje

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY Sandnes kommune Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon:

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Lokalitetstilstand 1

Lokalitetstilstand 1 Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research e-rapport nr: 45-2012 MOM C undersøkelse ved lokalitet Lismåsøy i Tilremfjorden Brønnøy kommune 2012 Vidar Strøm Nasir El Shaikh Ragni

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Marin overvåking Rogaland

Marin overvåking Rogaland SAM e-rapport nr: 6-2015 Marin overvåking Rogaland Statusrapport april 2015 Miljø, SAM-Marin P.nr: 809214 Marin overvåking Rogaland Blue Planet Side 1 av 177 P.nr: 809214 Marin overvåking Rogaland Blue

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 8-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Nordheimsøy Finnøy kommune 2012 Tone Vassdal Ragni Torvanger Silje Hadler Jacobsen

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen e-rapport nr. 16-2010 Marinbiologiske undersøkelser i Kollevågen i 2006-2016. Observasjoner i 2010 Kristin Hatlen Per-Otto Johansen

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 11-29 Marin miljøundersøkelse i Sørfjorden, Bindal i 29 Anders Waldemar Olsen Per-Otto Johansen

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of ou If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 2-2015 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Storvikbukta i Follafjorden, Nærøy kommune, mai 2014 Vidar Strøm Øydis Alme Per-Otto

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr: 37 2012 MOM-C undersøkelse for Osland Havbruk AS fra lokalitetene Mjølsvik, Eidesberget, Bjønnspjotneset, Oslandsura og Sørevik

Detaljer

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr. 42-2013 Endringsrapport til SAM e-rapport nr. 42-2013: MOM C- undersøkelse fra lokalitet Åpenvika i Varangerfjorden, Sør-Varanger

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 20-2008 Miljøundersøkelse i Indre Follafjord i 2008 Anders W. Olsen, Maria Pettersvik Salmer,

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 15 2013 MOM-C undersøkelse fra Klungset, Nærøy kommune, i desember 2012 Vidar Strøm Ragni Torvanger Kristin Hatlen Per-Otto

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 17 2014 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Sørebø i Høyanger kommune, 2013 Torben Lode Einar Bye-Ingebrigtsen Trond Einar Isaksen

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 10-2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitetene Uløya og Klokkstein i Rotsundet, Nordreisa kommune, august 2013 Rune Haugen Øydis

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 47 2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Raudøya i Svesfjorden, Osen kommune, mars 2014 Vidar Strøm Øydis Alme Per-Otto Johansen

Detaljer

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune.

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 629 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy Akvafarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2016 13946 Sørfjord i Dyrøy Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse,

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 28-2013 MOM C - undersøkelse fra lokalitet Tendalsvik i Etne kommune 2013. Januar 2013 Trond E. Isaksen Tom Alvestad Tone

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober Revidert utgave.

Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober Revidert utgave. Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober 2010. Revidert utgave. Akvaplan-niva AS Rapport: 5209.B03 Akvaplan-niva AS Rapport 5209.B03 1 Akvaplan-niva AS Rapport 5209.B03 2 Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1392

Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1392 Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1392 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 13-2009 Marin miljøundersøkelse i Kornstadfjorden, 2009 Anders Waldemar Olsen Kristin Hatlen

Detaljer

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen Bergen 1. oktober 2009 MOM-B undersøkelse ved Trommo september 2009 Erling Heggøy Varaldsøy Trommo SEKSJON FOR

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Research Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Research Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Research Miljø e-rapport nr: 31 2014 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Aldøyna i Askvoll kommune, 2014 Torben Lode Einar Bye-Ingebrigtsen Trond

Detaljer

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no. B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 25-2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Indre Skjervøy i Flatøyfjorden, Osen kommune, desember 2013 Vidar Strøm Øydis Alme

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 23 2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hallarøya i Frøya kommune, november 2013 Rune Haugen Øydis Alme Thomas Dahlgren MOM-C

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni miljø e-rapport nr. 12-2013 Marinbiologisk miljøundersøkelse ved AS Sævareid Fiskeanlegg Fusa kommune, 2012 Tone Vassdal Per-Otto Johansen Ragni

Detaljer

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008 Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:

Detaljer

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE Biolog Haakon O. Christiansen Boks 328 8301 Svolvær Org.nr: 981 764 897 mva Tel 760 78561 fax 760 78688 Mobil 99 62 52 60 E-mail: haach@online.no

Detaljer