Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056"

Transkript

1 Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2056

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn, 2014, Sveio kommune FORFATTARAR: Christiane Todt og Mette Eilertsen OPPDRAGSGJEVAR: Alsaker Fjordbruk AS, Alsaker Brygge, 5694 Onarheim OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 26. september 2014 oktober april 2015 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Oppdrett - Miljøtilstand - Resipientundersøkelse - Tersklet fjordbasseng - Bløtbunnfauna - Oksygentilstand RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: Telefon: Telefaks: Framsidebilde: Oversikt over Fjon settefiskanlegg i Fjonavika (Foto: Ove Gjerde, Alsaker Fjordbruk AS). Rådgivende Biologer AS 1

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Alsaker Fjordbruk AS, utført en resipientundersøkelse i Ålfjordbotn ved Fjon settefiskanlegg i Sveio kommune. Resipientundersøkelsen ble gjort i henhold til gjeldende krav i utslippstillatelsen, referert i brev av 22. juni 2012 fra Fylkesmannen i Hordaland. Resipientundersøkelse skal utføres hvert tredje år, i tillegg til oksygenmåling på det dypeste i Ålfjordbotn hver høst. Det ble gjennomført en utvidet resipientundersøkelse med elementer fra MOM C og MOM B i henhold til NS 9410:2007 den 30. oktober Prøvetakingsprogrammet ble utformet i samråd med Fylkesmannen i Hordaland ved Tom Pedersen. Innsamling av sediment og bunndyr og hydrografiprofil ble utført på stasjon S16, ved det samme punktet i resipienten som er undersøkt siden For å undersøke renseeffekten til utslippet ble det tatt 4 MOM B stasjoner ved selve utslippet og i økende avstand. I tillegg ble det tatt hydrografiprofil utenfor terskel i Ålfjorden. Feltarbeidet ble utført av Mette Eilertsen og Joar Tverberg. De kjemiske analysene er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet Eurofins avd. Bergen. Elena Gerasimova fra Rådgivende Biologer AS har sortert bunnfaunaprøvene, Arne Nygren (Mask med Mera, Sverige) har artsbestemt børstemark (Polychaeta), og Christiane Todt (Rådgivende Biologer AS) har artsbestemt de resterende dyrene. Rådgivende Biologer AS takker Alsaker Fjordbruk AS ved Ove Gjerde for oppdraget. Johannes Kvalvågnes takkes for leie av båt og bistand i forbindelse med feltarbeidet. Bergen, 21. april 2015 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Område og lokalitetsbeskrivelse... 4 Anlegget... 5 Metode og datagrunnlag... 6 Resultat...11 Sjiktning og hydrografi...11 Sedimentkvalitet...12 Bløtbunnsfauna...15 MOM B undersøkelse ved utslippet...17 Vurdering av miljøtilstand...22 Sjiktning og hydrografi...22 Sedimentkvalitet...23 Bløtbunnsfauna...23 Referanser...28 Vedleggstabeller...31 Om bløtbunnsfauna og indekser...34 Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG TODT C. & M. EILERTSEN Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune Rådgivende Biologer AS, rapport 2056, 36 sider, ISBN Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Alsaker Fjordbruk AS utført resipientundersøkelse med elementer av MOM C og MOM B i Ålfjordbotn utenfor Fjonavika i Sveio kommune. Resipientundersøkelsen den 30. oktober 2014 viser til noe reduserte oksygenforhold tilsvarende tilstandsklasse "god" i bunnvannet på det dypeste i Ålfjordbotn og det har vært en tilsynelatende lengre periode uten utskifting av vannmasser i Ålfjordbotn. Resultater av sedimentkvalitet viser til høyt organisk innhold, men gode nedbrytingsforhold og er innenfor variasjonen som har vært siden undersøkelsene ble startet opp i Miljøtilstanden til bløtbunnsfaunaen er forverret siden sist undersøkelse fra god til moderat tilstand, der individtallet er mer enn firedoblet sammenlignet med undersøkelsene i 2011, samt at faunasammensetningen gir indikasjoner på økte organiske tilførsler. Årlig produksjon ved anlegget har økt med omtrent 200 tonn siden 2011, men avløpet fra settefiskanlegget til Ålfjordbotn blir renset. Den siste tiden fram mot undersøkelsen i 2014, hadde en imidlertid hatt driftsproblemer ved renseanlegget, som gav tilfeller med sporadiske tilførsler av urenset avløpsvann direkte ut i Ålfjordbotn. Dette kan ha påvirket både de observerte forholdene i sjøområdet og oksygenforbruket i dypvannet, og begge deler kan være med å forklare den negative utviklingen med endring i miljøtilstanden på bløtbunnsfaunaen siden sist undersøkelse i Korrelasjonsanalyser viser at tilstanden i bløtbunnsfaunaen samvarierer med oksygeninnholdet i bunnvannet, som i 2014 var grensen til moderat tilstand. Kravet til utslippets rensegrad på anlegget er høyt og anlegget vil fra våren 2015 benytte spesialfòr for resirkuleringsanlegg. Dette spesialfòret (Skretting RC) fører til mindre finstoff og det blir lettere å samle opp partikler. Ved normal drift vil en økt produksjon trolig fremdeles ha en akseptabel virkning på bløtbunnsfaunaen på stasjon S16. Neste undersøkelse i 2017 vil kunne belyse dette. Tabell 1. Oppsummering av miljøtilstand for ulike målte parametere på stasjon S16 i Ålfjordbotn 30. for samtlige undersøkelser i perioden 1981 til Miljøtilstand er vurdert etter NS 9419:2007 og veileder 02:2013. Fargekoder tilsvarer tilstandsklassifisering etter 02:2013 slik: I = svært god II = god III = moderat IV = dårlig V = svært dårlig År Stasjon S16 iht. veileder 02:2013 TOC O 2 bunnvann Shannon-Wiener, H neqr stasjon Økologisk tilstand ,5 4,37 4,55 - II ,4-4,11 - II ,4 4,37 3,64 - II ,8 4,56 3,02 - II ,6 6,2 3,70 - II ,2 3,35 3,70 - II , , ,2 4,15 2,87 - III ,0 5,08 3,88 0,667 II ,3 4,93 3,83 - II , ,76 2,51 0,493 III Rådgivende Biologer AS 3

6 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE Settefiskanlegget på Fjon har sitt utslipp gjennom to ledninger på henholdsvis 10 og 15 meters dyp i Fjonavika til Ålfjordbotn, som ligger innerst i Ålfjorden. Dette sjøområdet har et sentralt basseng på over 2 km² der største dybde i henhold til sjøkart er 97 meter. Det er adskilt fra den utenforliggende Ålfjorden med en terskel på omtrent 51 meter (figur 1). Figur 1. Enkelt dybdekart over Ålfjordbotn med Fjonvika og plassering av anlegget og utslippet i Fjonavika. En har angitt bassengdyp (sorte tall) og terskeldyp (røde tall) i sjøområdene (fra Det er foretatt jevnlige miljøundersøkelser i Ålfjordbotn og Fjonavika ved utløpet fra Fjon Bruk AS siden 1980 tallet, først i forbindelse med resipientundersøkelser i kommunen (Johannesen 1982), deretter resipientundersøkelser ved Toraneset renovasjonsplass (Johannesen 1987, Botnen & Johannesen 1992, Heggøy, Vassenden & Johannesen 2007, Haave & Johansen, 2013), og i forbindelse med resipientundersøkelser ved fiskeanlegget på Fjon (Botnen mfl. 1994, Tvedten mfl. 1997, Botnen mfl. 2001, Haveland 2010, Eilertsen & Johnsen og 2012 Haave & Johansen 2013). Formålet med undersøkelsene har hovedsakelig vært å spore eventuelle påvirkninger fra Toraneset renovasjonsplass og fra drift av smoltanlegg i Fjonavika til resipienten. Det er dermed en lang tidsrekke på opptil 32 år med resultater av blant annet hydrografi, sedimentkvalitet og bunndyr som foreligger fra Ålfjordbotn og Fjonavika. Utviklingen av miljøtilstanden i Ålfjordbotn ble diskutert av Eilertsen og Johnsen (2012) og av Haave og Johansen (2012), som inkluderer en stasjon i Ålfjordbotn og i tillegg to stasjoner i Ålfjorden. Rådgivende Biologer AS 4

7 Fòrforbruk (tonn) ANLEGGET Alsaker Fjordbruk AS driver settefiskproduksjon på Fjon (lokalitetsnummer 10060) i Sveio kommune. Det har vært drevet settefiskproduksjon her siden 17. juli 1973, og anlegget var tidligere eiet av Stolt Sea Farm AS og etterpå av Alsaker Fjordbruk AS. Anlegget har tillatelsesnummer HS00003 og konsesjonsrammen er i dag på 20 millioner sjødyktig settefisk (laks, regnbueørret, ørret). Anlegget har sitt utslipp gjennom to ledninger på henholdsvis ca. 10 og 15 meters dyp i Fjonvika til Ålfjordbotn. Ved undersøkelsen 30. oktober 2014 var bare det innerste utslippet i drift. Fra Alsaker Fjordbruk AS har vi fått tilsendt opplysninger om fôrbruk i perioden Fòrforbruket varierte mellom 110 og 190 tonn fram til Alsaker Fjordbruk AS overtok anlegget i mars 2006 fra Stolt Seafarm AS. Etter dette lå forbruken rundt 190 tonn årlig før det steg til 220 tonn i 2009, 396 tonn i 2010, og mellom 707 og 948 tonn i perioden , etter utvidelsen ved anlegget (figur 2). Avløpet er siden juni 1996 blitt renset gjennom et renseanlegg som nå har en kapasitet på 65 m³/min, bestående av 4 stk HYDROTECH filtre med filteråpning på 90 µm. Rensekapasitet ligger på omtrent 1 m³ slam pr tonn för brukt, og i forbindelse med utvidelsen er det stilt krav til renseanlegget om 50 % rensing med hensyn på organisk stoff, samt 70 % reduksjon av suspendert tørrstoff År Figur 2. Fòrforbruk ved anlegget i perioden Tabell 2. Anlegget sin driftshistorikk siden Fôrmengde (tonn) 750,14 747,95 914,15 948,47 Bruttoproduksjon (tonn) 707,24 717,79 885,58 856,14 Rådgivende Biologer AS 5

8 DYBDE METODE OG DATAGRUNNLAG Det ble gjennomført en resipientundersøkelse Ålfjordbotn i Sveio kommune, 30.oktober Undersøkelsen er basert på en MOM C stasjon i dypålen til Ålfjordbotn kombinert med en MOM B undersøkelse i Fjonavika for å dokumentere renseeffekten til renseanlegget ved settefiskanlegget. Prøvetakingen følger anbefalinger i NS 9410:2007 (tabell 3). NS 9410:2007 gir en oversikt over hvilke undersøkelser som anbefales utført i forbindelse med undersøkelsens formål (tabell 3). Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i utslippets påvirkning fra utslippspunktet (nærsonen) og videre utover i resipienten (overgangssonen og fjernsonen). Tabell 3. Oversikt over soneinndelingen i MOM-systemet. Tabellen beskriver påvirkningskilde og potensiell påvirkning, samt hvilke undersøkelser som inngår i overvåkningen og hvilke typer miljøstandarder som anvendes (fra NS 9410:2007). Nærsone Overgangssone Fjernsone Definisjon Område under og i umiddelbar nærhet til et anlegg der det meste av større partikler vanligvis sedimenterer. Område mellom nærsone og fjernsone der mindre partikler sedimenterer. På dype, strømsterke lokaliteter kan også større partikler sedimenteres her. Område utenfor overgangssonen. Påvirknings -kilde Akvakulturanlegget. Akvakulturanlegget er hovedpåvirker, men andre kilder kan ha betydning. Akvakulturanlegget er en av flere kilder. Potensiell påvirkning Endringer i fysiske, kjemiske og biologiske forhold i bunnen. Vanligvis mindre påvirkning enn i nærsonen. Økt primærproduksjon og oksygenforbruk i dypvannet. Oksygenmangel i resipienter med dårlig vannutskifting. Undersøkelse Primært B Primært C C Miljøstandard Egne grenseverdier gitt i NS 9410:2007 Egne grenseverdier gitt i NS 9410:2007 SFT: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Ved et renseanleggsutslipp vil de finpartikulære tilførslene og ikke-partikkelbundne stoff spres effektivt vekk fra utslippsstedet med vannstrømmene (figur 3). De største partiklene vil sedimentere lokalt ved selve utslippet. Lenger bort fra utslippet vil strømhastigheten etter hvert avta og være avhengig av de generelle strømforholdene i sjøområdet. Det vil da være mer sedimenterende forhold ettersom vannhastigheten avtar, og partikler med stadig mindre størrelse vil sedimentere ut. Det er derfor en vanligvis tar prøver av sedimentet ikke bare i nærheten av utslippet men også ved det dypeste i en resipient, fordi det her vil være sedimentert mer stoff også over lengre tid. TETTHET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring Tidevann UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Figur 3. Prinsippskisse for et kloakkutslipp i sjø, med gjennomslag til overflaten og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Rådgivende Biologer AS 6

9 MOM C stasjonen S16 ligger på 86 meters dyp i Ålfjordbotn, og er i en avstand på omtrent 1200 m fra utslippet til settefiskanlegget og blir regnet som en fjernstasjon i henhold til NS9410:2007. Her ble det utført hydrografiprofil og prøvetaking av sediment for undersøkelser av sedimentkvalitet, samt bunndyrsamfunnets sammensetning. Det ble i tillegg tatt hydrografiprofil i Ålfjorden utenfor terskelen til resipienten (stasjon ref). I nærsonen til utslippet av settefiskanleggets renseanlegg ble det tatt fire MOM-B stasjoner for vurdering av MOM-B tilstand (figur 4, 5 & tabell 4). Prøvetaking ble gjort i henhold til Norsk Standard NS 9410:2007, NS-EN ISO :2004 og NS- EN ISO 16665:2005. Vurdering av resultatene er i henhold til NS 9410:2007 og Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann, 02:2013 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet). SJIKTNING OG HYDROGRAFI Temperatur, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen ble målt til bunns på stasjon S16 på det dypeste i resipienten og på stasjon ref utenfor terskel den 30. oktober 2014, ved hjelp av en SAIV SD 204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund (jf. figur 4, tabell 4). Tabell 4. Posisjoner for stasjonene ved resipientundersøkelsen i Ålfjorden, 30. oktober Stasjon S16 ref B1 B2 B3 B4 Posisjon nord 59º 31,066' 59º 32,376' 59º 30,741' 59º 30,749' 59º 30,751' 59º 30,760' Posisjon øst 05º 27,965' 05º 27,5750' 05º 26,825' 05º 26,863' 05º 26,879' 05º 26,884' Dybde (m) , ,5 Figur 4. Oversikt over MOM-C stasjon S16, stasjoner for hydrografiprofil (rød stjerne), og området for MOM-B stasjoner (grønn firkant) tatt ved resipientundersøkelsen i Ålfjordbotn 30. oktober Rådgivende Biologer AS 7

10 SEDIMENTKVALITET Det ble tatt ett grabbhogg på stasjon S16 med en 0,1 m 2 stor van Veen-grabb for uttak av sediment fra de 2-3 øverste cm for vurdering av sedimentkvalitet. Det ble utført kornfordelingsanalyse og kjemiske analyser av tørrstoff, glødetap, total organisk karbon (TOC), total nitrogen (totn) og total fosfor (totp). Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire, silt, sand, og grus i sedimentet. Kornfordelingsanalyser og resterende kjemiske analyser blir utført i samsvar med NS-EN ISO Innholdet av organisk karbon (TOC) i sedimentet ble analysert etter EN 13137, men for å kunne benytte klassifiseringen i veileder 02:13 skal konsentrasjonen av TOC i tillegg standardiseres for teoretisk 100 % finstoff etter nedenforstående formel, der F = andel av finstoff (leire + silt) i prøven: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) I henhold til vanndirektivets veileder 02:2013 skal TOC kun benyttes som en støtteparameter til vurdering av bløtbunnsfauna for å få informasjon om grad av organisk belastning. Klassifisering av TOC ut fra gjeldende klassegrenser kan gi et uriktig bilde av miljøbelastningen, men inntil bedre metodikk er utarbeidet skal klassifiseringen etter veileder 02:13) benyttes. Alle kjemiske analyser samt kornfordelingsanalyser er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS avd. Bergen. Det ble gjort sensoriske vurderinger av prøvematerialet frå S16 og B1-B4 og det ble målt surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i felt. Måling av ph i sedimentprøvene ble utført med et Sentron 1001 phmeter, som ble kalibrert med buffer ph 4 og 7 før hver feltøkt. Til måling av redokspotensial (Eh) ble det benyttet en M 241 Pt platina elektrode og en REF201 Red Rod referanseelektrode fra Radiometer Analytical. Referanseelektroden gir et halvcellepotensial på +199 mv ved 25 C, +214 mv ved 10 C og +223 mv ved 0 C. Ved feltarbeidet ble 217 mv lagt til avlest verdi før innføring i feltskjema (tabell 8 & 13). Litt ulike halvcellepotensial ved ulike temperaturer ligger innenfor presisjonsnivået for denne type undersøkelser på ± 25 mv, som oppgitt i NS 9410:2007. BLØTBUNNSFAUNA For undersøkelse av bløtbunnsfauna ble to parallelle sedimentprøver tatt med en 0,1 m 2 stor van Veengrabb på stasjon S16 (figur 4, tabell 4). Grabben har maksimalt volum 15 l (= 18 cm sedimentdybde i midten av grabben). Sedimentet i prøvene fra hver av de to parallellene ble vasket gjennom en rist med hulldiameter på 1 mm, og gjenværende materiale ble fiksert med formalin tilsatt bengalrosa og tatt med til lab for utsortering av fauna. Prøvene er tatt i henhold til Norsk Standard NS-EN ISO :2004 og NS-EN ISO 16665:2005. Bunndyrprøvene er sortert av Elena Gerasimova (Rådgivende Biologer AS). Mask med Mera (Göteborg, Sverige) ved Arne Nygren har artsbestemt flerbørstemark (Polychaeta), og Christiane Todt (Rådgivende Biologer AS) har artsbestemt de øvrige dyrene. Det utføres en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm) for hver enkelt parallell, for gjennomsnittet av antall paralleller og for hver stasjon samlet. Dette for å kunne stedfeste en helhetlig miljøtilstand. Vurderingen av tilstand gjøres ut fra et nytt klassifiseringssystem basert på en kombinasjon av indekser som inkluderer undersøkelse av diversitet og tetthet (antall arter og individer) samt forekomst av sensitive og forurensningstolerante arter (se tabell 5). Det blir brukt seks ulike indekser for å sikre best mulig vurdering av tilstanden på bunndyr. Indeksverdien for hver indeks blir videre omregnet til neqr (normalisert ecological quality ratio), og gis en tallverdi fra 0-1. Gjennomsnittet av neqr verdien for samtlige indekser brukes til å fastsette den økologiske tilstanden på stasjonen. Rådgivende Biologer AS 8

11 Tabell 5. Klassifiseringssystem for bløtbunnsfauna basert på en kombinasjon av indekser (Klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2013). Indeks type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Kvalitetsklasser svært god god moderat dårlig svært dårlig NQI1 sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 artsmangfold ISI 2012 ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI ømfintlighet DI individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr tilstandsklasse 1-0,8 0,8-0,6 0,6-0,4 0,4-0,2 0,2-0,0 Geometriske klasser Når bunnfauna er identifisert og kvantifisert kan artene inndeles i geometriske klasser. Det vil si at alle arter fra en stasjon grupperes etter hvor mange individer hver art er representert med. Skalaen for de geometriske klassene er I = 1 individ, II = 2-3 individer, III = 4-7 individer, IV = 8-15 individer per art, osv. (tabell 6). For ytterligere informasjon vises til Gray og Mirza (1979), Pearson (1980) og Pearson et. al. (1983). Denne informasjonen kan settes opp i en kurve hvor geometriske klasser er presentert i x- aksen og antall arter er presentert i y-aksen. Kurveforløpet er et mål på sunnhetsgraden til bunndyrssamfunnet og kan dermed brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. En krapp, jevnt fallende kurve indikerer et upåvirket miljø og formen på kurven kommer av at det er mange arter, med heller få individer. Et moderat påvirket samfunn vil ha et mer avflatet kurveforløp enn i et upåvirket miljø. I et sterkt påvirket miljø vil kurveforløpet variere på grunn av dominerende arter som forekommer i store mengder, samt at kurven vil utvides med flere geometriske klasser. Tabell 6. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall individer/art Antall arter I 1 15 II III IV V VI VII VIII IX Rådgivende Biologer AS 9

12 MOM B UNDERSØKELSE VED UTSLIPPET Nærmest utslippet til renseanlegget ble det tatt fire prøver (B1-B4) i tråd med metodikken i henhold til i Norsk Standard, NS 9410:2007, for MOM B-gransking (figur 5). Til prøvetakingen ble det brukt en 0,028 m² stor van Veen grabb. Posisjoner (WGS 84) er oppgitt i tabell 4. Figur 5. Oversikt over MOM-B stasjonene tatt 30. oktober 2014 ved utslippene (svarte piler) til settefiskanlegget på Fjon. På prøvetakingstidspunktet var det kun drift i det innerste utslippet. Rådgivende Biologer AS 10

13 SJIKTNING OG HYDROGRAFI RESULTAT Hydrografimålinger (figur 6, vedleggstabell 1a, b) viste at vannsøylen i Ålfjordbotn var ferskvannpåvirket i overflaten, med et brakkvannslag de øverste 1-2 meterne, mens på referansestasjonen i Ålfjorden øst for resipientens terskel var overflatevannet i liten grad ferskvannspåvirket. Temperaturprofilene i Ålfjordbotn og på referansestasjonen sammenfaller, med en temperatursjiktning i vannsøylen på rundt 60 meter dyp. På referansestasjonen var det god oksygenmetning til bunns, mens det i Ålfjordbotn var det noe reduserte oksygenforhold i bunnvannet. Figur 6 Temperatur-, salt- og oksygeninnhold på stasjon S16 ved Ålfjordbotn og på referansestasjonen utenfor terskelen i Ålfjorden, målt den 30. oktober Rådgivende Biologer AS 11

14 Temperaturen var 11,5 C i overflaten på stasjon S16 og 11,9 C på referansestasjonen. Den økte til omtrent 12,7 C på 2 m dyp og var så relativt jevn med rundt 13 C til ca. 50 m dyp. Mellom 50 og 70 m dyp falt temperaturen til omtrent 10 C og falt så sakte til 7,3 C ved bunnen på 94 m i Ålfjordbotn og til 7,1 C på 132 m dyp på referansestasjonen. Saltinnholdet i overflaten var 16,9 ved stasjon S16 i Ålfjordbotn og 29,2 ved referansestasjonen. Nedover i vannsøylen økte saltinnholdet raskt til omtrent 32 på 5 m dyp og var så relativt stabilt ned til 55 m dyp. Saltinnholdet økte noe til rundt 35 på 75 m dyp og var så omtrent stabilt ned mot bunnen. De målte verdiene på bunnen var 35,13 i Ålfjordbotn og 35,39 på referansestasjonen utenfor terskelen. Oksygeninnholdet i overflatevannet hadde en oksygenmetning på 97,42 % (tilsvarende et oksygeninnhold av 9,4 mg O/l) i Ålfjordbotn og 9,15 % (8,05 mg O/l) på referansestasjonen utenfor terskel. Det var et fall i oksygenmetningen ned til 2,5 m dyp til et nivå rundt 93 % (8,09 mg O/l). Oksygeninnholdet falt deretter sakte og stabilt ned mot bunnen. I Ålfjordbotn ble det målt en oksygenmetning på 56,45 % (5,34 mg O/l) og på referansestasjonen en metning på 74,78 % (7,07 mg O/l). Oksygeninnholdet i bunnvannet var tydelig lavere i Ålfjordbotn enn utenfor terskelen. I Ålfjordbotn tilsvarer oksygeninnhold og -metning i bunnvannet tilstandsklasse II = "god", men nært grensen til III = "moderat" iht. veileder 02:13. SEDIMENTKVALITET På stasjon S16 var det lett å få opp representative prøver, og de to parallelle prøvene bestod av fulle grabber (ca 15 liter) med et grått, mykt og luktfritt sediment med et tynt, brunlig overflatelag. I felt ble sedimentet i parallell a vurdert å inneholde 90 % silt og 10 % leire (figur 7, tabell 7), mens andelen leire i parallell b ble vurdert som litt høyere. Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på ren visuell observasjon og ikke absolutte, målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilke type sediment man fant i prøvene. Tabell 7. Sensorisk beskrivelse av MOM-C prøver fra Ålfjordbotn 30. oktober Andel av de ulike sedimentfraksjonene er anslått i felt. (TM = terrestrisk materiale). Stasjon Ålfjordbotn S16 Avstand fra utslipp (m) 1200 Dyp (m) 86 Parallell prøve nr. a b Prøvedybde i grabben (cm) Bobling i Prøve nei nei H2S-lukt nei nei Primærsediment Skjellsand Grus Sand Silt 90 % 80 % Leire 10 % 20 % Mudder TM Rådgivende Biologer AS 12

15 Figur 7. Grabbprøve S16 a før (til venstre) og etter siling (til høyre). Målt ph i sedimentet var høyt, med ph verdier rundt 7,5. Oksygeninnhold ble målt som elektrodepotensiale, og her var verdiene relativt høye med +36 mv og +90 mv. Sedimentet ble klassifisert til tilstand 1 = meget god på stasjon S16 i Ålfjordbotn, iht. NS 9410:2007 (tabell 8). Tabell 8. Resultat fra måling av surhet (ph) og elektrodepotensial (Eh) i sedimentet fra de to parallellene tatt i Ålfjordbotn 30. oktober Forholdet mellom ph og Eh er hentet fra standard MOM- B figur. Forhold i sjøvann på prøvetakingstidspunktet: Temperatur: 10,2 C, ph: 8,10, Eh: +304 mv. Buffertemperatur 9,2 C. Parameter Ålfjordbotn S16 ph 7,50 7,54 Eh (mv) ph/eh-poeng (MOM B) 1 0 ph/eh-tilstand (MOM B) 1 1 a b Kornfordeling, organisk innhold, fosfor og nitrogen i sedimentet Kornfordelingsanalyser viser at prøven inneholdt mest finkornet sediment med en kornstørrelse mindre enn 0,063 mm (silt, leire, finpartikulært organisk materiale) og finkornet sand med en kornstørrelse mindre enn 0,25 mm (tabell 9, figur 8). Figur 8. Kornfordeling i sedimentprøven fra stasjon S16 i Ålfjordbotn den 30. oktober Figuren viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og akkumulert vektprosent langs y-aksen. Rådgivende Biologer AS 13

16 Glødetapet i sedimentprøven fra de øverste 5 cm på stasjon S16 var høyt med 14,4 % (tabell 9). Innholdet av normalisert TOC var høyt, med en verdi på omtrent 64 mg C/g. Innhold TOC i sedimentet skal kun vurderes som støtteparameter fordi klassifiseringen ikke er tilpasset tersklete fjordsystemer iht. veileder 02:13. Nivået av normalisert TOC på stasjon S16 tilsvarer tilstand V = «svært dårlig». Innhold av nitrogen var middels høyt, mens fosfor ble målt som relativt lavt og forholdstallet mellom fosfor og nitrogen var omtrent 1:5 (tabell 9). Innhold av metaller var lavt for kobber og sink med henholdsvis 20 mg Cu/kg og 82 mg Zn/kg sediment. Dette tilsvarer tilstandsklasse I = «bakgrunnsnivå» etter veileder TA-2229:2007. Tabell 9. Kornfordeling, tørrstoff og organisk innhold i sedimentet fra S16 i Ålfjordbotn den 30. oktober Tilstand er markert med tall og farge, som tilsvarer tilstandsklassifiseringen etter veileder 02:13 og TA-2229:2007. Stasjon S16 Ålfjordbotn Leire, silt & organisk stoff i % 78,0 Sand i % 21,9 Grus i % 0,1 Tørrstoff (%) 31,6 Glødetap (%) 14,4 TOC (mg/g) 60 Normalisert TOC (mg/g) 63,96 (V) Fosfor (mg/g) 0,94 Nitrogen (mg/g) 5,1 Kobber (mg/kg) 20 Sink (mg/kg) 82 Rådgivende Biologer AS 14

17 BLØTBUNNSFAUNA Samlet antall individ per art for hver prøve som ble tatt på stasjon S16 i Ålfjordbotn, 30. oktober 2014, kan ses i vedlegg 2. Denne tabellen inneholder alle arter som ble funnet, også arter som ikke ble inkludert i indeksberegningen, enten fordi de ble vurdert som ikke tilhørende bløtbunnfauna (som planktonorganismer) eller fordi de ikke skal inngå i vurderingen (som Nematoda). Ålfjordbotn S16 Som grunnlag for artsbestemmelse fikk en opp godt med prøvemateriale, dvs. 15 liter per parallell i grabben (tabell 7). Artsantallet i de to grabbene på stasjonen var middels lavt med 29 arter i grabb a og 30 arter i grabb b. Totalt artsantall var 34, mens gjennomsnittet for de to grabbene var 29,5 (tabell 10). Individantallet i de to grabbene var høyt med 619 i grabb a og svært høyt med 1033 i grabb b. Totalt individantall var 1652, mens gjennomsnittet var 826. Tabell 10. Artsantall (S), individantall (N), NQI1-indeks, artsmangfold uttrykt ved Shannon- Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES 100 ), ISI indeks, NSI-indeks og DI-indeks i grabb a og b på stasjon S16 i Ålfjordbotn 30. oktober Tilstandsklasser etter veileder 02:2013 i parentes: II = God (grønn), III = Moderat (gul), IV = Dårlig (oransje), V = Svært dårlig (rød). Gjennomsnittlig verdi for grabb a og b angitt som Ḡ, mens stasjonsverdien er angitt som Ṡ. Til høyre for begge sistnevnte kolonner finnes neqr-verdiene for disse størrelsene. Nederst i neqr-kolonnene finnes gjennomsnittet for neqr-verdiene for samtlige indekser. Ålfjordbotn S16 a b Ḡ Ṡ neqr Ḡ neqr Ṡ S ,5 34 N NQI1 0,53 (III) 0,52 (III) 0,53 (III) 0,52 (III) 0,450 (III) 0,443 (III) H' 2,55 (III) 2,37 (III) 2,46 (III) 2,51 (III) 0,502 (III) 0,511 (III) ES100 14,77 (III) 11,742 (III) 13,26 (III) 12,95 (III) 0,493 (III) 0,484 (III) ISI ,66 (II) 8,43 (II) 8,05 (II) 8,26 (II) 0,652 (II) 0,672 (II) NSI 20,48 (II) 21,7 (II) 21,09 (II) 21,24 (II) 0,644 (II) 0,650 (II) DI 0,74 (IV) 0,96 (V) 0,85 (IV) 0,85 (IV) 0,200 (IV) 0,200 (VI) S16 Samlet 0,490 (III) 0,493 (III) Faunastrukturen uttrykt i geometriske klasser (figur 9) viser at det er relativt sett få arter med 1-3 individ (geometrisk klasse I og II), mange arter med 4-7 (geometrisk klasse III) og to arter med svært mange individ (geometrisk klasse X) i prøvene (akkumulert data fra begge grabbhogg). Figur 9. Faunastruktur uttrykt i geometriske klasser for stasjon S16 i Ålfjordbotn 30. oktober Antall arter langs y - aksen og geometriske klasser langs x- aksen. Rådgivende Biologer AS 15

18 Dominerende arter på stasjonen var flerbørstemarkene Prionospio fallax, Pseudopolydora paucibranchiata og Paramphinoe jeffreysei, med henholdsvis 620, 590 og 153 individer, tilsvarende omtrent 38, 36 og 9 % av det totale antallet dyr samlet på stasjonen (tabell 11). Alle tre artene er noe tolerant mot forurensing og organisk belastning. De deretter nest hyppigst forekommende artene er delvis noe forurensingstolerante (slimormene i hovedgruppen Nemertea og muslingen Thyasira equalis) eller noe sensitive mot forurensing (flerbørstemarken Scolelepis korsuni og kommakrepsen Leucon nasica). Tabell 11. De ti mest dominerende artene av bunndyr tatt på stasjon S16 i Ålfjordbotn 30. oktober Arter st. S16 % kum % Prionospio fallax 37,53 94,13 Pseudopolydora paucibranchiata 35,71 56,60 Paramphinome jeffreysii 9,26 20,88 Nemertea indet. 3,81 11,62 Scolelepis korsuni 2,54 7,81 Heteromastus filiformis 1,82 5,27 Cirratulidae indet. 1,33 3,45 Thyasira equalis 1,15 2,12 Leucon nasica 0,54 0,97 Exogone verugera 0,42 0,42 Stasjon S16 fremsto ved prøvetaking som en lokalitet med middels lavt artsmangfold og høyt antall individer. Biodiversitetsindeksene etter Shannon (H ) og Hurlbert (ES 100 ) havnet derfor på tilstand III = «moderat» (tabell 10). Tetthetsindeksen (DI) lå på tilstandsklasse IV = «dårlig» for grabb a og tilstand V = «meget dårlig» for grabb b og havnet innenfor tilstand IV = «dårlig» for neqr. Forekomster av arter som er noe sensitive mot forurensing og organisk belasting i prøvene førte til at verdiene for sensitivitetsindeksene ISI 2012 og NSI havnet innenfor tilstand II = «god». Verdiene for NQI1-indeksen lå derimot innenfor tilstandsklasse "moderat" både for enkeltgrabbene og deres gjennomsnitts- og stasjonsverdier. Verdiene for gjennomsnittlig neqr beregnet over alle seks indekser lå innenfor tilstandsklasse "moderat" både for gjennomsnittsverdier og stasjonsverdier. Etter veileder 02:13 (Direktoratgruppa for vanndirektivet 2013) synes stasjonen best karakterisert ved tilstandsklasse "moderat" og den framstår som påvirket. Rådgivende Biologer AS 16

19 MOM B UNDERSØKELSE VED UTSLIPPET Karakteristikk av prøvene Det var relativt enkelt å få opp et representativt prøvemateriale fra de fire stasjonene i Fjonavika. Sedimentet bestod hovedsakelig av finkornet sand, med innslag av skjellsand og grus (tabell 12). Andelen organisk materiale (mudder) var lav på stasjon B1 og noe høyere med omtrent 10 % på stasjon B2-B4. Prøvemengden var relativt lav i alle prøvene, med knapt ¼-dels grabb (tabell 13). Tabell 12. Skjema for prøvetakingspunkt for MOM B prøvetaking i Fjonavika utenfor settefiskanlegget til Alsaker Fjordbruk, 30. oktober Andelen av de ulike sedimentfraksjonene i prøvene er skjønnsmessig vurdert i felt. Prøvetakingssted: B1 B2 B3 B4 Dybde (meter) 12, ,5 Posisjon nord: 59º 30,741' 59º 30,749' 59º 30,751' 59º 30,760' Posisjon øst: 05º 26,825' 05º 26,863' 05º 26,879' 05º 26,884' Antall forsøk Spontan bobling nei nei nei nei Bobling v/prøvetaking nei nei nei nei Bobling i prøve nei nei nei nei Andel blåskjellrester (%) Andel primærsediment (%) 100 % 100 % 100 % 100 % Skjellsand litt spor spor spor Fordeling Grus litt litt litt spor av Sand 100 % 90 % 90 % 90 % primær- sediment Silt Leire Mudder* spor 10 % 10 % 10 % Fjellbunn nei nei nei nei Steinbunn nei nei nei nei Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall Børstemark, ca antall ca ca. 150 Malacoceros fuliginosus Nematoda ja ja ja Beggiatoa nei nei nei nei *) Organisk materiale fra oppdrett og/eller nedbryting av terrestrisk materiale På stasjon B1 var sedimentet mykt, grått og luktfritt, og inneholdt ca. 150 flerbørstemark (polychaeter) og noen store nematoder (figur 10). På stasjon B2 var sedimentet mykt og mørkt grått med et lag av brunsvart mudder (delvis nedbrutt organisk materiale på overflaten (figur 11). Prøven luktet svakt av hydrogensulfid. Det var 11 flerbørstemark i prøven, og ca. halvparten tilhørte den forurensingstolerante arten Malacoceros fulginosus. Rådgivende Biologer AS 17 ja

20 På stasjon B3 var sedimentet (figur 12) som på stasjon B2, men det var ingen lukt. Det var ca. 50 flerbørstemark og noen store nematoder i prøven. På stasjon B4 var konsistensen av sedimentet litt fastere (figur 13). Sedimentet var mørkt grått og finkornet sand med et lag organisk mudder på toppen. Prøven var luktfri og det var ca. 150 flerbørstemark og noen store nematoder i prøven. Figur 10. Grabbprøve tatt ved stasjon B1 i Fjonavika, , før og etter siling. Figur 11. Grabbprøve tatt ved stasjon B2 i Fjonavika. Figur 12. Grabbprøve tatt ved stasjon B3 i Fjonavika. Rådgivende Biologer AS 18

21 Figur 13. Grabbprøve tatt ved stasjon B4 i Fjonavika. Gruppe I: Fauna Det var gravende dyr i alle prøvene. Mest tallrike var individer innenfor hovedgruppen flerbørstemark (Polychaeta). Nematoder (rundormer) går ikke inn i vurderingen, men vi har registrert store individer i denne hovedgruppen i prøvene B1, B3 og B4. Indeksen for gruppe 1 er 0, og lokalitetens miljøtilstand med hensyn til gruppe I er akseptabel (tilstand A), jf. «prøveskjema» (tabell 13). Gruppe II: Surhet og elektrodepotensial ph/eh Den målte verdien av ph varierte lite mellom de fire stasjonene, med en minsteverdi på 7,16 på stasjon B2 og en maksimalverdi av 7,66 på stasjon B1. Eh verdien var lavest på stasjon B2 (-133 mv) og høyest på stasjon B1 (265 mv) (figur 13). Prøve B1 og B2 fikk tilstand 1 = «meget god», og B2 og B3 fikk tilstand 2 = «god», jf. «prøveskjema» (tabell 13). I tabell 13 ser en at samlet indeks til alle fire prøvene er 1, som gir miljøtilstand 1 («meget god»). Figur 13. Forholdet mellom elektrodepotensial (Eh) og surhet for fire grabbprøver (nummererte punkt) tatt 30. oktober 2014 i Fjonavika. Poengkategorier med støttelinjer for gruppe II-parameteren er markert (NS 9410:2007). Rådgivende Biologer AS 19

22 Gruppe III sedimenttilstand Med hensyn til sedimenttilstand fikk prøve B1 1 poeng, prøve B2 4 poeng, og prøvene B3 og B4 fikk tre poeng hver, jf. «prøveskjema» (tabell 13). Det gir en indeks på 0,61 og miljøtilstand 1 = «meget god». Tilstand på lokaliteten Middelverdien til gruppe II og III ga beste tilstand (1) for grabb B1 og B4 og nest beste tilstand (2) for grabb B2 og B3 (tabell 13, figur 14). Oppsummering av poeng for middelverdien for gruppe II og III til alle 4 prøver var på 3,21. Dette gir en indeksverdi på 0,80, og en samlet tilstand 1 = «meget god» for utslippsområdet i Fjornavika. Figur 14. Oversikt over MOM-B tilstand (middelverdien av gruppe II og III parameter for de fire stasjonene som ble tatt i Fjonavika under resipientundersøkelsen i Ålfjordbotn 30. oktober De svarte pilene markerer omtrentlig posisjon på utslippsledninger fra settefiskanlegget. Rådgivende Biologer AS 20

23 Tabell 13. Prøveskjema for MOM B prøvetaking i Fjonavika utenfor settefiskanlegget til Alsaker Fjordbruk, 30. oktober Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks B1 B2 B3 B Dyr Ja=0 Nei= ,00 I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,66 7,16 7,46 7,55 7,50 7,54 II Eh verdi ph/eh fra figur ,00 Tilstand prøve III Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 9,2 C Sjøvannstemp: 10,2 C Sedimenttemp: 8,1 C ph sjø: 8,1 Eh sjø: 450 mv Referanseelektrode: 217 mv Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå=0 0 Brun/sv= Ingen= Lukt Noe=2 Sterk=4 Fast=0 1 Konsistens Myk= Løs=4 <1/4 = Grabb- 1/4-3/4 = 1 volum > 3/4 = 2 Tykkelse 0-2 cm = på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*0,22) 0,22 0,88 0,66 0,66 0,61 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 II + Middelverdi gruppe II+III 0,11 1,44 1,33 0, ,80 Tilstand prøve III Tilstand gruppe II+III 1 ph/eh Tilstand Lokalitetens Korr.sum Gruppe I Gruppe II & III tilstand Indeks Tilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 < 1, , 2, 3 1, 2, 3 1,1-2, ,1-3,1 3 > 3,1 4 LOKALITETENS TILSTAND : 1 Rådgivende Biologer AS 21

24 VURDERING AV MILJØTILSTAND I forbindelse med resipientundersøkelser i Sveio kommune, ved Toraneset renovasjonsplass, og ved settefiskeanlegget på Fjon har det blitt gjennomført en rekke undersøkelser av miljøtilstanden i Ålfjordbotn siden 1981 (Johannessen 1982). Det finnes derfor et rikt datagrunnlag for å dokumentere tilstandsutvikling i Fjonavika og Ålfjordbotn (Johannessen 1987, Botnen & Johannessen 1992, Botnen m.fl. 1994, Tvedten m. fl. 1997, Botnen m.fl. 2001, Heggøy m.fl. 2007, Haveland 2010, Eilertsen & Johnsen 2012 og Haave & Johansen 2013). I tillegg til omtalte resipientundersøkelser ble det høsten 2013 tatt hydrografiprofil til bunns ved stasjon S16 av Rådgivende Biologer AS (notat av Thomas Tveit Furset datert ). Dette i henhold til utslippstillatelsen om årlig krav om oksygenmåling av bunnvannet hver høst. En sammenstilling av resultatene fra samtlige undersøkelser ble gjort av Rådgivende Biologer AS i en rapport i 2012 (Eilertsen & Johnsen 2012). SJIKTNING OG HYDROGRAFI Hydrografiprofilen på stasjon S16 i Ålfjordbotn viser til en gradvis reduksjon av oksygeninnhold nedover i vannsøylen og oksygeninnholdet i bunnvannet tilsvarende tilstandsklasse II = god, men nær tilstandsklasse III = "moderat" iht. veileder 02:13. Terskelen på ca. 50 m dyp, som skiller Ålfjordbotn fra Ålfjorden, forhindrer fri utskifting av vann mellom resipienten og Ålfjorden. Bunnvannet kan tidvis bli utsatt for reduserte oksygenforhold når organiske tilførelser til resipienten fører til høy oksygentæring i sedimentet. Ved undersøkelsen oktober 2014 var oksygenmetningen i bunnvannet noe redusert (nest beste tilstandsklasse). En sammenligning av oksygeninnholdet i dypålen i Ålfjordbotn målt mellom 1981 og 2014, viser at det er betydelig variasjon i oksygenforholdene når det er målt rett etter en utskiftning av vannmasser i forhold til etter en lengre periode uten utskifting. Oksygeninnholdet i dypvannet 13. september 2013 og 30. oktober 2014 var nesten like lave som ved undersøkelsen 30. oktober 2000 (Botnen m. fl. 2001) og i tidsrommet fra høsten 2013 til høsten 2014 var det en liten reduksjon i oksygeninnhold. De lave verdiene i disse årene indikerer at det er en stund siden det har vært en utskiftning av vannmasser på det dypeste i Ålfjordbotn. Tabell 14. Sammenstilling av temperatur og oksygeninnhold i dypålen (80 m dyp) på stasjon S16 i Ålfjordbotn ved undersøkelsene i 1981, 1991, 1993, 1996, 2000, 2001, 2006, 2011, 2012, 2013 og Tabell modifisert etter Eilertsen & Johnsen (2012). Stasjon S Temperatur 6,91 8,17 7,93 7,28 8,64 8,1 8,5 8,47 8,2 7,83 7,8 7,3 Oksygen ml/l 4,37 4,37 4,56 6,2 3,35 5,05 4,56 4,15 5,08 4,93 3,82 3,76 Metning % 64,3 66,2 68, ,2 76,53 69,62 63,4 76,88 73,78 57,6 56 O 2 -tilstand II II I I III I I II I I II II Rådgivende Biologer AS 22

25 SEDIMENTKVALITET Kornfordelingsanalysene viser som ved tidligere undersøkelser at det var sedimenterende forhold med mye finpartikulært materiale på stasjon S16. Høyt glødetap og høyt normalisert TOC i dypålen på stasjon S16 gir en indikasjon på organiske tilførsler og muligheten for begrensede nedbrytningsforhold for organiske tilførsler i sedimentet. Nivået av TOC-innholdet tilsvarer Miljødirektoratets dårligste tilstandsklasse, men klassegrensene for organisk innhold er ikke tilpasset tersklete fjordsystemer med mye organiske tilførelser fra elv og overflatevann og skal ikke vektlegges i vurderingen om miljøtilstanden (for mer informasjon se Aure mfl. 1993) og veileder 20:2013. En sammenligning av resultatene fra 2014 med tidligere undersøkelser (tabell 14) viser at verdiene for glødetap og normalisert TOC har variert en del i perioden fra 1981 til Verdiene for 2014 er høyere enn ved undersøkelsen i 2011, men har vært på tilsvarende nivå tidligere. Det er til nå ingen tydelig trend når en ser på verdier for glødetap og normalisert TOC, og resultatene fra 2014 er innenfor variasjonen ved samtlige undersøkelser. Andre parametere som beskriver nedbrytingsforhold og omfanget av tilførsler til sedimentet viser til gode forhold. Aktuelle parametre er surhet (ph) og elektrodepotensialet (Eh), samt forholdet og mengden av fosfor og nitrogen. ph og Eh verdier viste til beste tilstandklasse og forholdet mellom fosfor og nitrogen (1:5) indikerer god nedbrytingsaktivitet. Ved gode nedbrytingsforhold er innholdet av fosfor omtrent det samme eller en del lavere enn innholdet av nitrogen. Innholdet av metaller (kobber og sink) var lavt tilsvarende bakgrunnsnivå for sediment. I sum var sedimentkvaliteten på stasjon S16 god, med lave fosfor- og middels høye nitrogenverdier, og innholdet av organisk materiale var på et nivå som ofte er karakteristisk for finsediment i tersklete fjordbassenger med tilførsler fra elv og som tilsvarer resultater fra tidligere undersøkelser. Tabell 15. Sammenligning av sedimentkvalitet på stasjon S16 utenfor Fjonavika i 2011 med de åtte tidligere undersøkelsene i perioden 1981 til 2014 (modifisert etter Eilertsen & Johnsen 2012). Tilstand er markert med tall og farge, som tilsvarer tilstandsklassifiseringen etter veileder 02: Glødetap % 13,8 17,1 12,1 17,7 12,9 14,3 13,8 11, ,4 TOC mg/g 55,2 68,4 48,4 70,8 51,6 57,2 55,2 49, Normalisert TOC mg/g 59,16 68,76 49,12 70,98 52,5 56,84 55,74 52,9 66,3 63,69 SFT tilstand V V V V V V V V V V BLØTBUNNSFAUNA Bløtbunnsfaunaen i resipienten på stasjon S16 fremstår som påvirket av organisk belastning med høy dominans av to tolerante arter flerbørstemark (figur 9), som til sammen utgjør omtrent 74 % av det totale individantallet. Det er viktig å nevne at disse artene er ikke karakteristisk for oppdrettslokaliteter i samme grad som for eksempel Capitella capitata eller Malacoceros fulginosus, men at det er to arter i familien Spionidae som er klassifisert forurensingstolerant etter ISI 2012 og noe forurensingstolerant etter NSI. Ellers var det en blanding av arter som er noe forurensingstolerante og arter som er mer sensitive mot organisk belasting. Artssammensetninger med innslag av både sensitive arter og enkelte dominante forurensningtolerante arter indikerer at bløtbunnsfaunaen blir stimulert av organiske tilførsler, men ikke i så stor grad at sensitive arter ikke etablerer seg. Forskjellen mellom vurderingen etter ISI 2012 og NSI mot NQI1- med lavere verdier etter NQI1 - kan delvis forklares med at en del arter/grupper som ble funnet er ikke klassifisert innenfor AMBIsystemet som inngår NQI1-indeksen. Det var fem grupper som ikke kunne tas med i NQI1- Rådgivende Biologer AS 23

26 vurderingen og alle disse har moderat til høy sensitivitet mot forurensing i ISI 2012 og NSI systemet. Datagrunnlaget for NQI1 er derfor noe innskrenket og det kan gi utslag i vurderingen. Vurderingen av miljøtilstanden ved lokaliteten, november 2011, var basert på indeksberegninger iht. veileder 01:09 (Eilertsen og Johnsen 2012). For å bedre kunne følge utviklingen av miljøtilstanden siden 2011 beregnet vi indeksene basert på artslisten fra 23. november 2011 etter veileder 02:2013 (vedleggstabell 3). Sammenlignet med undersøkelsen i 2011 er miljøtilstanden dårligere i Til tross for at antall arter på stasjonen har økt fra 29 til 34 var biodiversitetsindeksene etter Shannon og Hurlbert lavere på grunn av ujevn fordeling av individantall med høye tall av noen få arter. I motsetning til dette har ISI 2012 og NSI indeksverdiene økt i 2014 sammenlignet med Tetthetsindeksen DI (høyt individtall) var mye høyere under undersøkelsen 2014 enn 2011 og dette gjør stort utslag på de samlete indeksverdier og dermed på vurdering av miljøkvalitet. Tetthet i 2014 beregnes som 8260 individer per kvadratmeter mot 1395 individer per kvadratmeter i I 2012 (Haave og Johansen, 2013) ble det registrert 591 individ per kvadratmeter, mens tidligere maksimalverdi var 2336 individer per kvadratmeter i 2006 (Heggøy, Vassenden og Johannesen 2007). En kraftig økning i individtall er som oftest en indikasjon på økte tilførsler av organisk materiale. Tabell 16. Artsantall (S), individantall (N), NQI1-indeks, artsmangfold uttrykt ved Shannon- Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES 100 ), ISI indeks, NSI-indeks og DI-indeks i grabb A og B på stasjon S16 i Ålfjordbotn 23. november 2013, analysert etter veileder 02:2013. Tilstandsklasser etter veileder 02:2013 i parentes: I = Svært god (blå), II = God (grønn), III = Moderat (gul). Gjennomsnittlig verdi for grabb A og B angitt som Ḡ, mens stasjonsverdien er angitt som Ṡ. Til høyre for begge sistnevnte kolonner finnes neqr-verdiene for disse størrelsene. Nederst i neqr-kolonnene finnes gjennomsnittet for neqr-verdiene for samtlige indekser. Ålfjordbotn S S (stasjonsverdi) N (stasjonsverdi) neqr Ḡ neqr Ṡ neqr Ḡ neqr Ṡ NQI1 0,611 (II) 0,611 (II) 0,450 (III) 0,443 (III) H' 0,681 (II) 0,689 (II) 0,502 (III) 0,511 (III) ES 100 0,650 (II) 0,658 (II) 0,493 (III) 0,484 (III) ISI ,703 (II) 0,702 (II) 0,652 (II) 0,672 (II) NSI 0,476 (III) 0,475 (III) 0,644 (II) 0,650 (II) DI 0,860 (I) 0,860 (I) 0,200 (IV) 0,200 (VI) S16 Samlet 0,664 (II) 0,667 (II) 0,490 (III) 0,493 (III) Utviklingen i faunasammensetning på stasjon S16 Ålfjordbotn har siden 1981 stort sett vært innenfor tilstand II = "god" for Shannon indeksen (etter grenseverdier fra veileder 02:2013), foruten i 2006 og i 2014 hvor bløtbunnsfaunaen fikk tilstand III = "moderat". Selv om tilstanden stort sett har vært god, har det skjedd en reduksjon i indeksverdi (H ) siden de første undersøkelsene i 1981 og 1986 med henholdsvis 4,55 og 4,11 (tabell 17, Eilertsen & Johnsen 2012) til verdier rundt 3,70 innenfor tilstandsklasse II. Artsmangfoldet på lokaliteten har variert en del mellom årene og dette kan delvis forklares med ulikt prøveareal i de ulike undersøkelsene (tabell 17). En positiv korrelasjon mellom antall arter på stasjon S16 og prøveareal ble også påvist av Eilertsen og Johnsen (2012). Prøvearealet varierte mellom 1,0 og 0,2 m 2. Laveste artsantall siden oppstart av tidsserien ble likevel funnet i 1993 med 24 arter med et prøveareal på 1,0 m 2 (tabell 17). Etter oppstart av rensing ved anlegget på Fjon sommeren 1996 økte antallet arter raskt til 44 arter registrert i oktober 1996 med et prøveareal på 1,0 m 2 og varierte så mellom 38 og 29 arter registrert på Rådgivende Biologer AS 24

27 prøvearealer som dekket mellom 0,6 og 0,2 m 2. Resultatene fra 2014 ligger rett innenfor denne variasjonen (tabell 17). Tabell 17. Sammenligning av bunndyrsundersøkelsene på stasjon S16 i Ålfjordbotnen i 1981, 1986, 1991, 1993, 1996, 2000, 2006, 2001, 2012 og Ved undersøkelsene frem til 2000 ble det benyttet en 0,2 m² grabb, siden har en benyttet 0,1 m² grabb. Fargekoder tilsvarer tilstandsklassifiseringen av Shannon-Wiener diversitetsindeksen etter veileder 02:2013. Tabell modifisert etter Eilertsen & Johnsen (2012) Antall individer Prøvearealet (m²) ,6 0,3 0,2 0,3 0,2 Individtetthet pr m² Antall arter Jevnhet, J 0,81 0,77 0,70 0,66 0,68 0,71 0,55 0,80 0,73 0,49 H -max 5,61 5,36 5,17 4,58 5,46 5,25 5,17 4,85 5,25 3,53 Shannon-Wiener, H 4,55 4,11 3,64 3,02 3,70 3,70 2,87 3,88 3,83 2,51 Tilstandsklasse (H ) II II II II II II III II II III Jevnhet av individer på lokaliteten har i perioden utviklet seg negativ fra 1981 til 1993 og deretter varierte jevnheten med en lav verdi i 2006, høy verdi i 2011 og laveste registrert verdi for samtlige undersøkelser i Utviklingen av diversitetsindeksen etter Shannon-Wiener, som kombinerer en vurdering av tetthet og mangfold, og klassifiseringen basert på denne indeksen viser samme trend. Det er ikke arter som er nye til lokaliteten som har blitt ekstremt tallrike i De tre mest individrike artene fra undersøkelsen i 2014 (tabell 18) har vært påvist på stasjon S16 i Ålfjordbotn helt siden 1986, men ikke ved alle tidligere undersøkelser har de vært like tallrike. Likevel har siden 1991 flerbørstemark i familien Spionidae (Spio filicornis, Prionospio fallax, Polydora sp., Pseudopolydora paucibranchiata) dominert faunaen på lokaliteten (tabell 18). Disse er små mark (ca. 1-2 cm lang og rundt 0,5 mm tykk) som bygger sandrør (S. filicornis) eller mudderrør (P. fallax) i sedimentet, eller slimrør på overflaten av sedimentet (P. paucibranchiata). De spiser organiske partikler og kan formere seg veldig raskt hvis det er mye organisk materiale i sedimentet. Tabell 18. De tre mest dominerende artene på stasjon st. S16 i Ålfjordbotn ved undersøkelsene i 1981, 1986, 1991,1993, 1996, 2000, 2006, 2011, 2012 og Arten Polydora sp. (2006, 2012) var sannsynligvis Pseudopolydora paucibranchiata. St. S16 % % % 1981 Lumbrinereis sp. 18 Yoldiella tomlini 12 Thyasira equalis Amphiura filiformis 15 Lumbrinereis sp. 15 Paramphinome jeffreysii Spionidae indet. 23 Amphiura filiformis 21 Lumbrinereis sp Spio filicornis 50 Amphiura filiformis 24 Lumbrinereis sp Paramphinome jeffreysii 31 Spio filicornis 13 Polydora sp Scolelepis korsuni 30 Paramphinome jeffreysii 16 Polydora sp Polydora sp. 45 Heteromastus filiformis 20 Pectinaria koreni Pseudopolydora paucibranchiata 26 Terebellides stroemi 13 Nemertini indet Polydora sp. 39 Prionospio fallax 12 Heteromastus filiformis Prionospio fallax 38 Pseudopolydora paucibranchiata 36 Paramphinome jeffreysii 9 Rådgivende Biologer AS 25

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977 MOM C Resipientundersøkelse i sjøområdet utenfor Grieg Seafood Rogaland AS, avd. Hognaland, i Bokn kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1977 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C Resipientundersøkelse

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013

Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013 Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 1 Vurdering av eksisterende utslipp fra renseanlegg og planlagt utslippssted for nytt renseanlegg vest for innløp til båthavn Vidar Strøm Otto K. Sandnes Øystein

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen Bergen 12. mai 2010 MOM-B undersøkelse ved Trommo April 2010 Amir E. Y. Amin og Per-Otto Johansen Varaldsøy Trommo

Detaljer

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall

Detaljer

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune.

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 629 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan

Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan Dato feltarbeid: 13. januar 2011 Anlegg: Nofima AS Lokalitetsnummer: 13254 Konsesjonsnummer: M/AV 3, 22 Kommune: Averøy Rapportnummer: BR116359 Lokalitetstilstand: 1

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of ou If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

MOM C-gransking ved lokaliteten Ospeneset i Lindås kommune R A P P O R T

MOM C-gransking ved lokaliteten Ospeneset i Lindås kommune R A P P O R T MOM C-gransking ved lokaliteten Ospeneset i Lindås kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1999 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C - gransking ved lokaliteten Ospeneset i Lindås kommune.

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

MOM C-gransking ved lokalitetane Bergsvik og Barlingebotten i Masfjorden kommune R A P P O R T

MOM C-gransking ved lokalitetane Bergsvik og Barlingebotten i Masfjorden kommune R A P P O R T MOM C-gransking ved lokalitetane Bergsvik og Barlingebotten i Masfjorden kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2019 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C - gransking ved lokalitetane Bergsvik

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY Sandnes kommune Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon:

Detaljer

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland VFH-Rapport: 01515 Miljøundersøkelse ved lokalitet nr. 11252 Vindhammeren i Bø kommune - Nordland September 2015 Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side 2 Rapporttittel Miljøundersøkelse ved lokalitet

Detaljer

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM Notat Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen Bergen 1. oktober 2009 MOM-B undersøkelse ved Trommo september 2009 Erling Heggøy Varaldsøy Trommo SEKSJON FOR

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Tilstand

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no. B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Tilstand

Detaljer

Lokalitetstilstand 1

Lokalitetstilstand 1 Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014.

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Akvaplan-niva AS Rapport: 7031-01 Forsidebilde: Geir A. Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 20-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Tallaksholmen i Bokn kommune, Oktober -2012 Tone Vassdal Ragni Torvanger Silje Hadler

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013

Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013 Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 47-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 03.12.2013 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013 Torben Lode

Detaljer

Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Utfôret mengde Fra til 0 tonn. Antall grabbskudd Antall på fjell

Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Utfôret mengde Fra til 0 tonn. Antall grabbskudd Antall på fjell Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Troll Fish AS Vurdering av lokaliteten Kvitelv i Lebesby kommune Lok. nr.: 13813 Dato for prøvetaking: 16.06.2010 Rapport ferdig:

Detaljer

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand HAVBRUKS TJENES TEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand, beste tilstand Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Oppsummering

Detaljer

Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve

Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 01.03.2012 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Lokalitet: Fjordprakken

Lokalitet: Fjordprakken HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Fjordprakken Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 30.10.2009 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 45 2013 MOM-C undersøkelse ved Belsvik Settefiskanlegg i Belsvikfjorden, Hemne kommune, mai 2013 Vidar Strøm Silje Hadler-Jacobsen

Detaljer

Vedlegg 5. Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger

Vedlegg 5. Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger Vedlegg 5 Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger Laksefjord AS MOM - B, utvidet undersøkelse April 2013 Avløpsledning Frierfjorden, Lebesby kommune MOM-B UNDERSØKELSE,

Detaljer

SalMar Settefisk AS Avd. Follafoss.

SalMar Settefisk AS Avd. Follafoss. HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN SalMar Settefisk AS Avd. Follafoss. Tilstand, Beste tilstand Dato: 02.02.202 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

MOM B-undersøkelse ved lokalitet nr Skatleia i Bø kommune Nordland

MOM B-undersøkelse ved lokalitet nr Skatleia i Bø kommune Nordland VFH-Rapport: 00516 MOM B-undersøkelse ved lokalitet nr. 19635 Skatleia i Bø kommune Nordland April 2016 Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side 2 Rapporttittel MOM B-undersøkelse ved lokalitet

Detaljer

MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya

MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ Mobil nummer: 9092055 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya Tilstand 1 Dato: 21.11.201 Innholdsfortegnelse A.

Detaljer

Lerøy Vest AS avd. Heggland. MOM C-resipientundersøkelse av Salpevika, Tysnes kommune, 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2099

Lerøy Vest AS avd. Heggland. MOM C-resipientundersøkelse av Salpevika, Tysnes kommune, 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2099 Lerøy Vest AS avd. Heggland. MOM C-resipientundersøkelse av Salpevika, Tysnes kommune, 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2099 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Lerøy Vest AS avd. Heggland.

Detaljer

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelser av marine resipienter i Kvinnherad kommune høsten 2, med forslag til revisjon av Hovedplan avløp FORFATTERE: Erling Brekke Bjarte Tveranger Geir

Detaljer

Resipientgransking for hovudavløpsreinseanlegget i Ørsta kommune 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1942

Resipientgransking for hovudavløpsreinseanlegget i Ørsta kommune 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1942 Resipientgransking for hovudavløpsreinseanlegget i Ørsta kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1942 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientgransking for hovudavløpsreinseanlegget

Detaljer

Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter

Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter B-undersøkelse LOKALITET: Breivika LOKALITETS TILSTAND: 2 BREIVIKA 17. november2011 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Metode og utstyr... 3.

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015 Akvaplan-niva AS Rapport: 7573.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Finnmarkø

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 31-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 03.10.13 MOM B-undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune September 2013 Henrik Rye Jakobsen Trond E. Isaksen Uni Miljø, SAM-Marin

Detaljer

NRS - Finnmark AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 Danielsvik i Kvalsund

NRS - Finnmark AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 Danielsvik i Kvalsund NRS - Finnmark AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 Danielsvik i Kvalsund MOM B UNDERSØKELSE, DANIELSVIK, KVALSUND KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911

Detaljer

MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015

MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015 SAM Notat nr: 22-2015 Bergen, 31.08.2015 MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015 Miljø, SAM-Marin Side 2 av 18 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET...

Detaljer

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no -Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment Selskapet stiftet i 1984 Hovedkontor i Framsenteret, Tromsø 67 ansatte, 13 nasjonaliteter

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 34 2014 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 2014 Torben Lode Trond Einar Isaksen Foto: Bjarte

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik

Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik Dato feltarbeid: 5. mai 2011 Anlegg: Gandvik Lokalitets nr: Ikkje bestemt Konsesjons nr: Ikkje bestemt Kommune: Nesseby Rapport nr: BR116625 Lokalitetstilstand: 1 Kystlab

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 11-2008 MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Store Teistholmen i Høgsfjorden, Sandnes kommune

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Slokkholmen Øst. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Slokkholmen Øst. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Slokkholmen Øst 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Miljøbygget, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett:

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy Akvafarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2016 13946 Sørfjord i Dyrøy Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse,

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna

Detaljer

B-undersøkelse ved lokalitet Silda,

B-undersøkelse ved lokalitet Silda, Fishguard Miljø Notat nr: 8-2017 Bergen, 24.05.2017 B-undersøkelse ved lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 4.

Detaljer

Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016

Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016 Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016 Informasjon oppdragsgiver Tittel : B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Hestabyneset Rapportnummer (s): 6966-2016 Lokalitetsnavn: Hestabyneset

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin UNIFOB - Universitetsforskning i Bergen e-rapport nr. 15-2008 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Herøy, Vindafjord kommune i 2008 Erling Heggøy Gisle

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

LOKALITET JIBBERSHOLMANE

LOKALITET JIBBERSHOLMANE Rapport nr. 1041-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET JIBBERSHOLMANE Radøy kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland

Detaljer

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

RAPPORT MILJØUNDERSØKING RAPPORT MILJØUNDERSØKING RAPPORTVERSJON 12.05.2015 K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT TRÆSFLU Ref. 340-030315 MOM B UNDERSØKING FEBRUAR 2015 Lokalitet Tresflu ligg på austsida av Hovden, nord i Flora kommune, her

Detaljer

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012

SAM e-rapport. Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: e-rapport nr. 26-2012 Marin Overvåking Rogaland Statusrapport mai-2012 Tone Vassdal Erling Heggøy Per-Otto Johansen Marin

Detaljer

Lokalitet: Hogsneset Nord

Lokalitet: Hogsneset Nord HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Hogsneset Nord Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 07.03.2012 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Firma Namdal Settefisk AS Vurdering av lokaliteten Saltbuodden i Namdalseid kommune

Firma Namdal Settefisk AS Vurdering av lokaliteten Saltbuodden i Namdalseid kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 910 Firma Namdal Settefisk AS Vurdering av lokaliteten Saltbuodden i Namdalseid kommune Dato for prøvetaking: 12.12.11 OPPSUMMERING

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Lokalitet: Storskogøya

Lokalitet: Storskogøya HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Storskogøya Tilstand 1 Maks produksjon Dato: 06.12.10 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

Lokalitet: Hogsneset sør

Lokalitet: Hogsneset sør HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Hogsneset sør Tilstand, beste tilstand Dato: 6.2.09 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober Revidert utgave.

Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober Revidert utgave. Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober 2010. Revidert utgave. Akvaplan-niva AS Rapport: 5209.B03 Akvaplan-niva AS Rapport 5209.B03 1 Akvaplan-niva AS Rapport 5209.B03 2 Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1172

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1172 Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 08 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1172 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen,

Detaljer

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn, utenfor Fjonavika 2011 Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1524

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn, utenfor Fjonavika 2011 Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1524 Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn utenfor Fjonavika 2011 Sveio kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1524 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn utenfor Fjonavika

Detaljer

Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand : Beste tilstand Dato: 0.0.20 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE Biolog Haakon O. Christiansen Boks 328 8301 Svolvær Org.nr: 981 764 897 mva Tel 760 78561 fax 760 78688 Mobil 99 62 52 60 E-mail: haach@online.no

Detaljer

Salten smolt AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desmber Breivika i Bodø

Salten smolt AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desmber Breivika i Bodø Salten smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desmber 2015 13811 Breivika i Bodø Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Salten smolt AS v/børge Andreassen MOM -

Detaljer