Alta kommune. Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Alta kommune Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Alta kommune. Miljøundersøkelse i Altafjorden, Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Oppdragsgiver / Client Alta kommune avdeling for Samfunnsutvikling, postboks 1403, 9506 Alta Antall sider / No. of pages 17 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Jørgen Kristoffersen Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking (bløtbunn) av dypområder i Altafjorden og tilstøtende sund. Resultatene viser at sedimentene ikke var belastet med organisk materiale (tilstandsklasse I - II) eller kobber (klasse I). I dypområdet ved Mortensnes ble det utført en utvidet sedimentundersøkelse som inkluderte metaller og miljøgifter. Det ble ikke påvist metall- eller miljøgiftbelastninger på stasjonen. Undersøkelse av bløtbunnsfaunaen i de samme undersøkte dypområder viste friske og naturlige bløtbunnsamfunn uten forurensningsindikatorer (økologisk tilstandsklasse I - II). Oksygenforholdene i bunnvannet var god i dypområdene, med 80 % oksygenmetning i slutten av august. Det ble ikke påvist vesentlige miljøendringer i sedimenter eller bløtbunnsamfunn siden en tilsvarende undersøkelse i Det ble heller ikke påvist økte belastninger eller belastningseffekter i noen av dypområdene som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden og tilstøtende sund. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Stasjonsoversikt og produksjon i nærliggende oppdrettsanlegg Tidligere undersøkelse i MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyser Miljøgifter Redoks- og ph målinger Undersøkelse av bløtbunnfauna Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOM, TOC, TN, TOT-P, kornfordeling og ph/eh Metaller og miljøgifter Bløtbunnfauna Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering Geometriske klasser Clusteranalyser Artssammensetning C-undersøkelser ved lokalitetene SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner Miljøutvikling siden REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse i Altafjorden. Oppdragsgiver har vært Alta kommune. Undersøkelsen inngår i en overvåking av dypområder som ble undersøkt første gang i 2005 (Dahl-Hansen m.fl., 2006). Følgende personer har deltatt: Per- Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering av bunndyrsortering. Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering av geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Alta kommune, Jørgen Kristoffersen, for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandør: ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av TOC, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av metaller og utvalgte miljøgifter. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Alta kommune gjennomførte 2005 miljøkartlegging av fire dypområder i Altafjorden koblet opp mot resipientene der den største oppdrettsaktiviteten foregikk. Kartleggingen ble gjennomført av Akvaplan Niva og formålet med undersøkelsen var å dokumentere eventuelle virkninger av oppdrettsvirksomhet. Alta kommune ønsket i 2017 å gjennomføre ny undersøkelse av de samme dypområdene for å avklare eventuelle endringer i miljøstatusen. Undersøkelsen ble gjennomført etter samme metode som 2005-undersøkelsen, hvor også kjent informasjon fra oppdrettsselskapenes MOM B- og C-undersøkelser og annen relevant informasjon inngikk som en del av kunnskapsgrunnlaget for undersøkelsen. Et oversiktskart med Altafjorden er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart av Altafjorden med lokaliteter i drift avmerket med rød sirkel (kilde: Yggdrasil, Fiskeridirektoratet). 1.2 Stasjonsoversikt og produksjon i nærliggende oppdrettsanlegg Den samlede produksjonskapasiteten (maksimalt tillatt biomasse, MTB) for alle oppdrettslokaliteter i Alta kommune er totalt tonn. Totalt er det fra 2005 til 2016 produsert ca tonn eller nærmere 82 millioner stykker slaktemodne oppdrettslaks i Altafjord- Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

8 systemet (Jensen, m. fl, 2017). Gjennomsnittlig biomasse per år i denne perioden har variert mellom og tonn, slik at den totale produksjonskapasiteten ikke utnyttes. Prøvetakingsstasjonenes beliggenhet og nærliggende oppdrettsanlegg er vist i Tabell 1. Stasjonsplassering er vist i Figur 2. Tabell 1: Stasjonenes beliggenhet og nærliggende oppdrettslokaliteter, Altafjorden Stasjon Beliggenhet Nærliggende anlegg Samlet MTB* ) Storholmen, Nordnes, Kråkevik, Store tonn VA 4 Vargsundet Lerresfjord SK 4 Store Kufjord Store Kufjord, Lille Kufjord tonn LK 4 Lille Kvalfjord Pollen, Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord tonn SF 4 Skillefjord Bergnes, Mårsanjarga, Hesten, Davatluft, tonn Indre Lokkarfjord MO 4 Mortensnes Mortensnes, Elva, Ytre Koven, Tuvan, tonn Rivarbukt, Sommarbukt *): Samlet MTB er den totale biomassen hver lokalitet har tillatelse til å produsere per produksjonssyklus. 1.3 Tidligere undersøkelse i 2005 Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse i 2005 (Dahl-Hansen m.fl., 2006). Stasjonene var i hovedsak de samme som 2017, med små endringer. VA 4 i Vargsundet var ny i Sammendrag og konklusjonene fra 2005 er presentert i kap Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold kravspesifikasjon i kommunens forespørsel og tilsvarende faglige program i En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 2. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO :2004: Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. Interne prosedyrer. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til Vannforskriften. Veileder 02:2013 (revidert 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. M-608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, 2016 Tabell 2. Faglig program på stasjonene i Altafjorden, Tot P = totalt fosfor, TOC = total organisk karbon, N-Kjeldahl = totalt nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon VA 4 Vargsundet SK 4 Store Kufjord LK 4 Lille Kufjord SF 4 Skillefjord Type undersøkelse Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. MO 4 Mortensnes Kvantitativ bunndyrsanalyse. Tot-P. TOC. Korn. N-Kjeldahl. Metaller. Utvalgte Miljøgifter Hydrografi/O 2. ph/eh. Metaller = Cu (kobber), Cd (kadmium), Pb (bly), Cr (krom), Hg (kvikksølv), Ni (nikkel), Zn (sink), As (Arsen). Miljøgifter = PAH, PCB, bromerte flammehemmere, ftalater, klorbenser og klorerte pesticider. Feltarbeidet ble gjennomført 29. og 30. august Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Altafjorden har et maksimalt dyp på 488 meter, er ca. 30 km lang og mellom 4 og 14 km bred. Tidevannsforskjellen varierer mellom 1,2 og 2,5 m. Fjorden har forbindelse til havet gjennom tre sund: Stjernsund (terskeldyp ca. 200 m), Rognsund (ca. 60 m) og Vargsund (ca. 50 m) og har relativt stor tilførsel av ferskvann fra blant annet Altaelva som renner ut innerst i fjorden. Altafjorden har gode bestander av anadrom laksefisk og de indre delene av fjorden er etablert som nasjonal laksefjord. Grensen for vernesonen i Altafjorden strekker seg i en rett linje mellom Vollstrand (70 8`N 23 `0,1`E) og Altenes (70 5`N 23 8`E). Altafjordsystemet har et stort Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

10 sjøfiske etter laks og det foregår blant annet fiske med både krokgarn og kilenot. Sjøtemperaturen er lavest (2,5 C) i slutten av mars mens overflatetemperaturen i indre del av Altafjorden kan variere mellom 6 C og 16 C om sommeren, med middel sommertemperatur på 10 C. Fjorden har den mest utbredte oppdrettsaktiviteten i Finnmark, og de fleste matfiskanleggene ligger i de ytre delene av fjorden (Langfjorden, Rognsundet, Vargsundet og Øksfjorden). Det er 32 registrerte lokaliteter for matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i fjorden, hvorav én er registrert som "Forskning, undervisning, visning", og i tillegg et settefiskanlegg for rognkjeks og et slakteri. Totalt er åtte av matfisk-lokalitetene registrerte som "grønne" lokaliteter. Stasjonsplasseringen er den samme som for undersøkelsen fra 2005, men der VA 4 er ny for denne undersøkelsen. En oversikt over stasjonsdyp og GPS-koordinater er gitt i Tabell 3. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 3. Stasjonsdyp og -koordinater, Altafjorden, Stasjon VA 4 SK 4 LK 4 SF 4 MO 4 Dyp (m) GPS 70 21,833 N 23 29,424 Ø 70 20,108 N 23 01,431 Ø 70 19,050 N 22 58,215 Ø 70 10,736 N 23 11,815 Ø 70 06,869 N 23 13,305 Ø Figur 2. Stasjonskart, Altafjorden, Hydrografi og oksygen På samtlige ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 2.4 Sedimentundersøkelse Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, Tot-P, TN og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). På MO 4 ble i tillegg det tatt ut en prøve for analyse av total fosfor (TOT-P). Det finnes ikke klassegrenser for denne parameteren. Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyser På alle stasjonene ble det tatt ut prøver for analyse av kobber. På stasjon MO 4 ble det i tillegg tatt ut prøver for følgende metaller; Cd (kadmium), Pb (bly), Cr (krom), Hg (kvikksølv), Ni (nikkel), Zn (sink), As (Arsen). Av disse er Cd, Pb, Hg og Ni prioriterte metaller. Prøvene ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til metaller ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Det vises til kap. 2.3 i nevnte veileder for tabell over klassegrenser for metallene som inngår i undersøkelsen. For de prioriterte metallene kadmium, bly, kvikksølv og nikkel er Veileder 01:2009 brukt for klassifisering av kjemisk tilstand («Oppnår god tilstand/oppnår ikke god tilstand»). Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

12 Klassegrenser for prioriterte metaller i marine sedimenter (fra Veileder 01:2009). Metall CAS-nr. Grenseverdi Cd ,6 mg/kg Pb mg/kg Hg ,63 mg/kg Ni mg/kg Følgende fargekoder brukes for de to kjemiske tilstandene. Oppnår god tilstand Oppnår ikke god tilstand Miljøgifter På MO 4 ble det utført analyser for følgende hovedgrupper av prioriterte stoffer i sediment: PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). PCB (polyklorerte bifenyler). Bromerte flammehemmere. Ftalater. Klorbensener. Klorerte pesticider. Det vises til kap. 2.3 i veileder M-608/2016 for klassegrenser til de stoffene dette er fastsatt for Redoks- og ph målinger På alle stasjonen ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 2.5 Undersøkelse av bløtbunnfauna Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg eller kloakkutslipp kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (eks. fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater), unntatt på MO 4 med tre replikater. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (rev 2015) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

14 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Figur 3 viser vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på stasjonene i Altafjorden i slutten av august Profilene viser at de hydrografiske forholdene var relativ like på alle undersøkte stasjoner, med et sprangsjikt på ca m dyp. Saliniteten i overflaten var og fra sprangsjiktet og ned til bunnen. Temperaturen lå på 10 C i overflaten og 6 C ved bunnen. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen med 100 % i overflaten og 80 % over bunnen. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Altafjorden, Sediment TOM, TOC, TN, TOT-P, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, total fosfor (TOT- P på MO 4), kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 4. TOC-nivået var lett forhøyet på LK 4 (tilstandsklasse II) og lavt på de andre stasjonene (klasse I). TN-nivåene var lave og lå mellom 0,36 mg/g på VA 4 og 1,4 mg/g på LK 4. C/N-forholdene var naturlig lave (6,3 9,5). Sedimentene var grov- til moderat finkornet med pelittandeler mellom 9 (VA 4) og 63 % (MO 4). Andelen total fosfor i sediment fra MO 4 var lavt (0,068 % TS). Redoksmålingene (ph/eh) viste positive Eh verdier på SF 4 og MO 4 og negative verdier Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 på de tre andre stasjonene. Surhetsgraden (ph) i sedimentene lå mellom 7,2 og 7,5 i sedimentene. Tabell 4. Sedimentbeskrivelse, P-tot (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Altafjorden, St. Sedimentbeskrivelse Tot-P TOC n-toc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh Va 4 SK 4 LK 4 SF 4 MO 4 Olivengrå sand med stein og grus. Frisk lukt. Olivengrå silt øverst. Leire og grus under. Frisk lukt. Olivengrå leire. Silt på toppen. Frisk lukt. Olivengrå løs leire med stein og grus. Frisk lukt Olivengrå bløt leire. Frisk lukt. - 3,3 19,7 I Meget god 0,36 9,1 9 7,5 /-12-6,3 17,1 I Meget god 0,81 7,8 40 7,2 /-48-8,8 21,1 II God 1,4 6,3 32 7,2 /-20-4,2 14,4 I Meget god 0,44 9,5 43 7,3 / 20 0,068 9,4 16,2 I Meget god 1,4 7,9 63 7,3 / 11 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Metaller og miljøgifter Nivåene av ikke-prioriterte metaller (Cu, Zn, Cr og As) i sediment er presentert i Tabell 5 og nivåene av de prioriterte metallene (Cd, Ni, Hg og Pb) på MO 4 er vist i Tabell 6. Kobbernivåene var lave og på bakgrunnsnivå (klasse I) på alle stasjonene. På Mo 4 var nivåene av alle undersøkte ikke-prioriterte metaller på bakgrunnsnivå (klasse I). Nivåene av de prioriterte metallene på MO 4 var lave og alle "Oppnår god tilstand". Tabell 5. Sedimentanalyser. Ikke prioriterte metaller, alle i mg/kg TS, Altafjorden, St. Cu Zn Cr As VA 4 6, SK 4 10, LK 4 11, SF 4 14, MO 4 15,8 27,2 27,9 2,23 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Tabell 6. Sedimentanalyser. Prioriterte metaller, alle i mg/kg TS, Altafjorden, St. Cd Ni Hg Pb MO 4 <0,10 15,8 0,022 10,7 Oppnår god tilstand Oppnår ikke god tilstand Nivåene av hovedgruppene av prioriterte miljøgifter i sediment på MO 4 er vist i Tabell 7. Nivåene av de enkelte stoffene som inngår i hovedgruppene er vist i analyserapporten i Vedlegg 3. Resultatene viste lave nivåer av alle stoffene som det er analysert for. De aller fleste parametere lå under deteksjonsgrensen. Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

16 Tabell 7 Prioriterte og vannregionspesifikke stoffer i sediment, MO 4 i Altafjorden Miljøgifter, hovedgruppe Nivå PAH (PAH-16, mg/kg TS) 0,011 PCB (PCB-7, mg/kg TS) TBT (tributyltinn) Bromerte flammehemmere Ftalater Klorbensener Klorerte pesticider < deteksjonsgrense < deteksjonsgrense < deteksjonsgrense < deteksjonsgrense < deteksjonsgrense < deteksjonsgrense 3.3 Bløtbunnfauna Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 8. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Antall individer varierte fra 1174 (VA 4) til 5925 (LK 4) og antall arter fra 87 (MO 4) til 159 (VA 4). På VA 4 viste samtlige faunaindekser økologisk tilstandsklasse I "Svært god". På de øvrige stasjonene ga de fleste indeksene, inklusiv samlet indeks neqr, klasse II "God". J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Skjevest individfordeling ble funnet på LK4 med indeks 0,49. På de øvrige stasjonene lå indeksen mellom 0,54 (SK 4) og 0,88 (VA 4). Tabell 8. Antall arter og individer pr. 0,4 m 2 (0,3 m 2 for MO 4), H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Altafjorden, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Ant. ind. Ant. arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J VA ,65 50,0 0,83 10,82 25,64 0,903 0,39 1,923 0,88 SK ,32 23,5 0,76 10,13 21,85 0,710 0,88 2,147 0,54 LK ,94 16,6 0,76 9,48 21,80 0,675 1,12 1,630 0,49 SF ,74 34,2 0,81 10,24 23,52 0,793 0,50 1,819 0,83 MO ,71 25,1 0,75 10,38 22,06 0,726 0,64 2,000 0,65 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde naturlig høye startpunkter og strakk seg i varierende grad ut mot høyere klasser. Ingen av kurveforløpene ga indikasjoner på faunaforstyrrelse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 4. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i dypområder, Altafjorden 2017 (pr. 0,4 m 2 og 0,3 m 2 for MO 4) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Faunasammensetningen på SK 4, LK 4, SF 4 og MO 4 var mer enn 60 % lik hverandre, mens sammensetningen på VA 4 var 45 % lik de øvrige bløtbunnsamfunnene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen i Altafjorden, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 9. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På VA 4 var den nøytrale børstemarken Melinna elisabethae mest tallrik med 9 % av individmengden. Her var det ellers en naturlig blanding av tolerante, nøytrale og sensitive arter. På SK 4, LK 4, SF 4 og MO 4 dominerte den tolerante rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata med hhv. 50, 41, 18 og 39 % av individene. Det ble det registrert forekomster av de opportunistiske børstemarkene Maldane sarsi og Lumbrineris mixochaeta. Ellers var det i hovedsak andre tolerante, nøytrale og sensitive arter på alle fire stasjonene. Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av de undersøkte stasjonene. Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

18 Tabell 9. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Altafjorden, VA 4 Ant. Kum. EG SK 4 Ant. Kum. EG Melinna elisabethae % II Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Owenia sp % II Nothria hyperborea % ik Maldane sarsi % IV Galathowenia fragilis % I Myriochele olgae % ik Chone sp % I Euclymeninae indet % I Prionospio cirrifera % III Lumbrineris mixochaeta % IV Leptochiton sp % ik Rhodine gracilior % I Yoldiella lucida % II Sipunculida indet. juv % II Lanassa nordenskioldi % ik Glyphanostomum pallescens % ik Ostracoda indet % II Galathowenia fragilis % I LK 4 Ant. Kum. EG SF 4 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Owenia sp % II Owenia sp % II Maldane sarsi % IV Maldane sarsi % IV Myriochele olgae % ik Yoldiella solidula % ik Lumbrineris mixochaeta % IV Euclymeninae indet % I Euclymeninae indet % I Chirimia biceps % II Yoldiella solidula % ik Prionospio cirrifera % III Edwardsia sp % II Galathowenia fragilis % I Rhodine gracilior % I Ennucula tenuis % II Glyphanostomum pallescens % ik Mendicula sp % ik MO 4 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Maldane sarsi % IV Owenia sp % II Yoldiella solidula % ik Mendicula sp % ik Lumbrineris mixochaeta % IV Galathowenia fragilis % I Chirimia biceps % II Myriochele olgae % ik Nothria hyperborea % ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. 3.4 C-undersøkelser ved lokalitetene. C-undersøkelse ved en oppdrettslokalitet er grunnlaget for å trendovervåke bunnforholdene i et gitt område rundt en lokalitet, der miljøtilstanden ved den ytterste prøvetakingsstasjonen (stasjon C2) klassifiserer miljøtilstanden. Avstanden fra oppdrettsanlegget til stasjon C2 varierer mellom 300 og 500 meter, avhengig av hvor stor produksjonskapasitet lokaliteten har. Miljøtilstanden skal klassifiseres til minimum tilstand II "God" eller bedre for at utslippstillatelse ved gjeldende MTB gis. Det ble i 2017 gjennomført C-undersøkelse ved lokalitetene Ytre Koven, Mårsanjarga, Bergsnes V, Hesten, Store Kufjord, og Lille Kufjord, der Ytre Koven fikk tilstand I "Meget God" og de øvrig fikk tilstand II "God". Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen i Altafjorden 2017, kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen på noen av stasjonene. Oksygenmetningen i bunnvannet var 80 % i alle undersøkte dypområder i slutten av august TOC-nivået var lett forhøyet i sediment fra dypområdet i Lille Kufjord (LK 4) (tilstandsklasse II), og lavt i de andre undersøkte dypområdene (klasse I). TN-nivået og C/N-forholdet var lavt på alle stasjonene. Kobbernivået var lavt i alle undersøkte sedimenter (klasse I). I dypområdet ved Mortensnes (MO 4) ble de andre ikke-prioriterte metallene (sink, krom og arsen), samt de prioriterte metallene (kadmium, nikkel, kvikksølv og bly) målt. Alle metallene i førstnevnte gruppe lå i klasse I og alle i sistnevnte gruppe i kategorien "Oppnår god tilstand". Nivåene av miljøgifter (PAH, PCB, TBT, bromerte flammehemmere, ftalater, klorbensener og klorerte pesticider) i sediment fra samme stasjon var lave og hovedsakelig under deteksjonsgrensen. Antall arter og individer var naturlig høyt i alle undersøkte bløtbunnsamfunn. Økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene i veileder 02:2013 viste at bløtbunnsamfunnet i dypområdet Vargsundet (VA 4) lå i klasse I "Svært god". De andre undersøkte bløtbunnsamfunnene lå i klasse II "God". Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene i noen av undersøkte dypområdene. 4.2 Konklusjoner Det er gjennomført en miljøovervåking (bløtbunn) av dypområder i Altafjorden og tilstøtende sund. Resultatene viser at sedimentene ikke var belastet med organisk materiale (tilstandsklasse I - II) eller kobber (klasse I). I dypområdet ved Mortensnes ble det utført en utvidet sedimentundersøkelse som inkluderte metaller og miljøgifter. Det ble ikke påvist metall- eller miljøgiftbelastninger på stasjonen. Undersøkelse av bløtbunnfaunaen i de samme undersøkte dypområder viste friske og naturlige bløtbunnsamfunn uten forurensningsindikatorer (økologisk tilstandsklasse I - II). Oksygenforholdene i bunnvannet var god i dypområdene, med 80 % oksygenmetning i slutten av august Miljøutvikling siden 2005 Resultatene fra en tilsvarende miljøundersøkelse på dypområdene 2005 (Dahl-Hansen m.fl. 2006) viste at ingen av de fire dypområdene i Altafjorden hadde synlig organisk belastning i sedimentene, unormal lukt eller oksygenkritiske verdier i vannsølen. Konsentrasjonene av organisk materiale (TOC) i overflaten var lave (tilstandsklasse I "Meget god" II "God"). Dypområdet LK 4 hadde en viss brunlig farging av overflaten. Det ble ikke dokumentert belastningseffekter i bunndyrsamfunnene i dypområdene som følge av oppdrettsvirksomheten i Altafjorden. Generelt var strukturen i bunndyrssamfunnene naturlig og bestemt av dyp og substrattype. Tilstandsklassifiseringen ble kun basert på diversitetsindeksene (mangfold) i Det ble dokumentert lavt artsmangfold på LK 4 (tilstandskl. III "Mindre god"), moderat artsmangfold på SF 4 (tilstandskl. II "God") og relativt høyt artsmangfold på SK 4 og MO 4 (tilstandskl. I "Svært god"). Dypområdet LK 4 avviker fra de øvrige ved et høyt antall individer og dominans av børstemarken Galathowenia oculata (ca. 50 %) som er en vanlig tallrik art på Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

20 bløtbunn i nordnorske fjorder. Det relativt lave artsmangfoldet var mest sannsynlig forårsaket av naturlige bunnforhold som dyp og temperatur. Vurdert mot dagens resultater (august 2017) er det ikke påvist vesentlige miljøendringer i sedimenter eller bløtbunnsamfunn. Det er heller ikke påvist økte belastninger eller belastningseffekter i noen av dypområdene som følge av oppdrettsvirksomheten i fjorden og tilstøtende sund. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Dahl-Hansen, G., Guneriussen, A & Velvin, R., Miljøundersøkelser i Altafjorden, Alta kommune Akvaplan-niva rapport s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til Vannforskriften. Veileder 01:2009 Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev 2015). 263 s. ISO :2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Jensen, J., Strand, J. E. T., Mortensen, A., Vill og oppdrettet laksefisk i Altafjorden. APN-8543 Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

22 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 X ( X ki ki X + X kj kj ) der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Statistikk resultater Altafjorden, 2017: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. LK4 MO4 SF4 SK4 VA4 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. LK4_01 LK4_02 LK4_03 LK4_04 MO4_01 MO4_02 MO4_03 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,3 2,7 3,1 2,7 4,0 3,5 3,7 Pielou 0,52 0,48 0,50 0,45 0,70 0,62 0,64 ES SN 2,20 1,97 2,17 2,09 2,16 2,14 2,18 ISI ,90 8,99 9,75 9,28 10,63 10,74 9,78 AMBI 1,892 1,724 1,958 1,701 1,877 2,139 1,983 NQI1 0,77 0,74 0,76 0,76 0,76 0,74 0,76 NSI 22,1 21,6 21,6 21,9 22,5 21,8 21,9 DI 1,134 1,090 1,061 1,188 0,690 0,591 0,638 st.nr. SF4_01 SF4_02 SF4_03 SF4_04 SK4_01 SK4_02 SK4_03 SK4_04 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 4,4 5,6 4,5 4,5 4,1 2,9 3,1 3,3 Pielou 0,74 0,90 0,95 0,71 0,64 0,47 0,52 0,54 ES SN 2,29 2,53 2,43 2,35 2,36 2,15 2,17 2,24 ISI ,11 11,19 9,40 10,26 9,97 10,34 9,82 10,41 AMBI 2,028 1,439 1,467 1,584 2,011 2,213 2,095 2,268 NQI1 0,77 0,86 0,80 0,82 0,79 0,74 0,75 0,75 NSI 23,4 24,2 23,6 22,9 21,8 21,7 21,9 21,9 DI 0,611 0,314 0,387 0,698 0,749 1,059 0,906 0,787 st.nr. VA4_01 VA4_02 VA4_03 VA4_04 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,8 5,5 5,6 5,8 Pielou 0,89 0,91 0,86 0,85 ES100 52,0 50,5 47,1 50,4 SN 2,62 2,57 2,52 2,63 ISI ,08 11,12 10,54 10,56 AMBI 1,798 2,064 2,028 1,801 NQI1 0,85 0,81 0,82 0,85 NSI 25,8 25,9 25,1 25,7 DI 0,375 0,135 0,524 0,530 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

26 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. LK4 MO4 SF4 SK4 VA4 Shannon-Wiener: 2,94 3,71 4,74 3,32 5,65 Pielou 0,49 0,65 0,83 0,54 0,88 ES100 16,6 25,1 34,2 23,5 50,0 SN 2,11 2,16 2,40 2,23 2,59 ISI ,48 10,38 10,24 10,13 10,82 AMBI 1,819 2,000 1,630 2,147 1,923 NQI1 0,76 0,75 0,81 0,76 0,83 NSI 21,80 22,06 23,52 21,85 25,64 DI 1,12 0,64 0,50 0,88 0,39 Tilstandsklasse neqr *) 0,675 0,726 0,793 0,710 0,903 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser int. LK4 MO4 SF4 SK4 VA , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Artsliste Altafjorden miljøundersøkelse Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: LK4 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp Cerianthus lloydii 2 2 SIPUNCULIDA Nemertea indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp Aricidea quadrilobata Paradoneis eliasoni Cossura longocirrata 1 1 Dipolydora coeca Polydora sp. 1 1 Prionospio cirrifera Pseudopolydora paucibranchiata Spio armata 1 1 Spio limicola Spiophanes kroyeri 1 1 Aphelochaeta sp Chaetozone sp Cirratulus cirratus Heteromastus filiformis Rhodine gracilior Microclymene acirrata 1 1 Nicomache lumbricalis Nicomache minor 1 1 Petaloproctus tenuis 4 4 Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Euclymeninae indet Opheliida Ophelina sp. 1 1 Lipobranchius jeffreysii 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Eulalia tjalfiensis 1 1 Mystides sp. 1 1 Paranaitis wahlbergi Phyllodoce groenlandica Acanthicolepis asperrima 1 1 Bylgides elegans Harmothoe fragilis 1 1 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Harmothoe sp Harmothoe glabra 1 1 Nereimyra punctata 1 1 Exogone verugera 2 2 Pionosyllis nidrosiensis 1 1 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus longisetosus Terebellida Cistenides hyperborea Anobothrus gracilis Ampharete baltica 1 1 Ampharete falcata 1 1 Ampharete finmarchica 1 1 Ampharete lindstroemi Glyphanostomum pallescens Melinna cristata Melinna elisabethae Mugga wahrbergi Sabellides octocirrata Sosanopsis wireni Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Polycirrus arcticus 1 1 Proclea graffii Terebellides sp Sabellida Chone sp Euchone papillosa Jasmineira candela 1 1 Potamilla neglecta 1 1 Calanoida Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Calanoida indet Eudorella sp Leucon sp Brachydiastylis resima 2 2 Diastylis goodsiri Diastylis rathkei 2 2 Diastylis scorpioides 1 1 Amphipoda Unciola leucopis Lysianassidae indet. 1 1 Arrhis phyllonyx 1 1 Oedicerotidae indet Paraphoxus oculatus 1 1 Isopoda Astacilla longicornis Asellota indet. 1 1 Euphausiacea Euphausiacea indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida 1 1 Neogastropoda Oenopota sp Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Musculus sp. juv. 1 1 Dacrydium vitreum Arcoida Bathyarca glacialis 1 1 Bathyarca pectunculoides Ostreoidea Palliolum tigerinum 2 2 Heteranomia squamula 2 2 Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari Thyasira equalis Thyasira sarsii Astarte crenata Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum Macoma calcarea Abra nitida Pholadomyoida Cuspidaria subtorta 1 1 ECHINODERMATA Asteroidea Paxillosida Ctenodiscus crispatus 2 2 Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis 1 1 Ophiura sarsii Holothuroidea Stasjonsnr.: MO4 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 5955 Edwardsia sp SIPUNCULIDA Nemertea indet Golfingiidae indet Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

30 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Phascolion strombus 2 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp. 1 1 Aricidea hartmani Polydora sp Prionospio cirrifera Spio limicola Spiophanes kroyeri 1 1 Spiochaetopterus typicus 1 1 Aphelochaeta sp. 2 2 Cirratulus cirratus 1 1 Heteromastus filiformis Peresiella clymenoides 1 1 Rhodine gracilior Rhodine loveni 2 2 Praxillura longissima Nicomache lumbricalis Nicomache minor 1 1 Chirimia biceps Maldane sarsi Clymenura borealis 2 2 Praxillella gracilis Praxillella praetermissa 7 7 Euclymeninae indet Opheliida Ophelina sp. 1 1 Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eulalia tjalfiensis Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides elegans Pholoe assimilis 1 1 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Terebellida Cistenides hyperborea Anobothrus gracilis 1 1 Ampharete finmarchica 2 2 Ampharete lindstroemi Glyphanostomum pallescens Melinna elisabethae 3 3 Melythasides laubieri 1 1 Samytha sexcirrata 1 1 Sosanopsis wireni Lanassa nordenskioldi 1 1 Laphania boecki 1 1 Leaena ebranchiata 1 1 Terebellides sp Sabellida Bispira volutacornis 1 1 Chone sp Euchone papillosa 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Jasmineira candela 8 8 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet. 1 1 Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Leptostylis sp. 3 3 Amphipoda Haploops sp Hippomedon sp. 1 1 Eriopisa elongata 1 1 Arrhis phyllonyx Oediceropsis brevicornis 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Harpinia sp. 1 1 Isopoda Asellota indet. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Neogastropoda Oenopota sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Cylichna alba 2 2 Scaphander punctostriatus Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Yoldiella lenticula 2 2 Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Dacrydium vitreum 1 1 Ostreoidea Similipecten greenlandicus 1 1 Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari 3 3 Thyasira equalis Thyasira sarsii 1 1 Astarte crenata 1 1 Astarte sp. juv Parvicardium minimum Abra nitida Pholadomyoida Cuspidaria subtorta Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiura robusta 1 1 Ophiuroidea indet. juv Maks: Antall: Sum: 1486 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

32 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: SF4 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Anthozoa Hydrozoa indet Actiniaria indet. 5 5 SIPUNCULIDA Nemertea indet Golfingia margaritacea 1 1 Golfingiidae indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp Levinsenia gracilis 1 1 Aricidea hartmani Paraonides sp. 1 1 Paradoneis eliasoni 1 1 Dipolydora coeca Dipolydora socialis 2 2 Laonice cirrata 1 1 Polydora sp Prionospio cirrifera Pseudopolydora paucibranchiata Scolelepis korsuni 1 1 Spio limicola Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Cirratulus sp. 1 1 Heteromastus filiformis Rhodine gracilior Rhodine loveni 3 3 Lumbriclymene cylindricauda 1 1 Notoproctus oculatus Microclymene acirrata 1 1 Nicomache lumbricalis Nicomache trispinata Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Euclymeninae indet Opheliida Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Phyllodoce groenlandica Bylgides elegans Harmothoe sp. 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Exogone verugera Glycera capitata Nephtys ciliata Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Nephtys incisa Nephtys paradoxa Amphinomida Paramphinome jeffreysii 6 6 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata 1 1 Abyssoninoe scopa Lumbrineris mixochaeta Oweniida Myrioglobula malmgreni 3 3 Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Flabelligerida Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Ampharete lindstroemi 1 1 Glyphanostomum pallescens Melinna cristata Melinna elisabethae 5 5 Mugga wahrbergi 1 1 Sabellides octocirrata Sosanopsis wireni Lanassa nordenskioldi Laphania boecki Leaena ebranchiata 1 1 Polycirrus norvegicus 1 1 Proclea graffii Streblosoma bairdi 1 1 Terebellides sp Sabellida Chone sp Euchone papillosa 1 1 Bushiella quadrangularis 1 1 Ostracoda indet. 2 2 Eudorella sp. 1 1 Leucon sp. 1 1 Diastylis goodsiri 1 1 Diastylis rathkei 2 2 Diastylis scorpioides 2 2 Diastylis sp. 1 1 Leptostylis sp Amphipoda Ampelisca eschrichtii Haploops sp Arrhis phyllonyx 2 2 Paroediceros propinquus 1 1 Gammaridea indet. 2 2 Isopoda Gnathia sp Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Prosobranchia Archaeogastropoda Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

34 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Lepeta caeca Mesogastropoda Cryptonatica affinis 1 1 Euspira montagui 1 1 Neogastropoda Oenopota sp Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 2 2 Scaphander punctostriatus 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 2 2 Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Dacrydium vitreum 1 1 Modiolula phaseolina 1 1 Arcoida Bathyarca glacialis 1 1 Bathyarca pectunculoides 1 1 Ostreoidea Similipecten greenlandicus 1 1 Heteranomia squamula Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari Thyasira equalis Thyasira gouldi 1 1 Astarte crenata 1 1 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum Macoma calcarea Abra nitida 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria parva BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Terebratulina sp. juv. 1 1 Macandrevia cranium 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Amphipholis squamata 1 1 Ophiura robusta 1 1 HEMICHORDATA Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Stasjonsnr.: SK4 Hemichordata indet. 1 1 Maks: Antall: Sum: 1307 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum FORAMINIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Hydrozoa indet Edwardsia sp NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet. 1 1 Golfingia margaritacea Golfingiidae indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp Aricidea quadrilobata 1 1 Paradoneis eliasoni Dipolydora socialis Laonice cirrata 1 1 Polydora sp Prionospio cirrifera 2 2 Pseudopolydora paucibranchiata 3 3 Spio limicola Spiophanes kroyeri 2 2 Tharyx killariensis 1 1 Aphelochaeta sp. 2 2 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Heteromastus filiformis Rhodine gracilior Microclymene acirrata Nicomache lumbricalis Nicomache minor 2 2 Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Euclymeninae indet Opheliida Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Eulalia microoculata 1 1 Eulalia tjalfiensis 1 1 Phyllodoce groenlandica Bylgides elegans Syllides longocirratus Syllis cornuta 1 1 Nephtys ciliata Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

36 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Nephtys paradoxa Sphaerodorum gracilis 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 2 2 Eunicida Nothria hyperborea Abyssoninoe scopa 1 1 Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis Oweniida Myrioglobula malmgreni 1 1 Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus hirsutus 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea Anobothrus gracilis Amage auricula 1 1 Ampharete falcata 1 1 Ampharete lindstroemi 1 1 Amphicteis gunneri 1 1 Glyphanostomum pallescens Melinna cristata Melinna elisabethae Melythasides laubieri 1 1 Mugga wahrbergi 3 3 Sabellides octocirrata Sosanopsis wireni Lanassa nordenskioldi Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Leaena ebranchiata 1 1 Proclea graffii Terebellides sp Sabellida Chone duneri 1 1 Chone infundibuliformis 1 1 Chone sp Euchone papillosa Hydroides norvegicus 1 1 Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Eudorella sp Leucon sp. 2 2 Hemilamprops roseus 1 1 Diastylis goodsiri Diastylis scorpioides Amphipoda Haploops sp. 1 1 Unciola leucopis Idunella aequicornis Arrhis phyllonyx 1 1 Bathymedon saussurei 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 Oedicerotidae indet Gammaridea indet. 1 1 Isopoda Gnathia sp Astacilla longicornis 1 1 Asellota indet. 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

37 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca Mesogastropoda Cryptonatica affinis 1 1 Euspira montagui Euspira pallida 1 1 Neogastropoda Oenopota sp Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp Cylichna alba Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Dacrydium vitreum Arcoida Bathyarca glacialis 1 1 Ostreoidea Palliolum tigerinum 1 1 Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari Thyasira equalis 1 1 Thyasira gouldi 1 1 Thyasira sarsii 2 2 Astarte crebricostata 1 1 Astarte crenata 2 2 Astarte sp. juv Parvicardium minimum Macoma calcarea Abra nitida Pholadomyoida Cochlodesma praetenue 1 1 Cuspidaria parva Cuspidaria subtorta 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv Ophiura robusta 1 1 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Dendrochirotida Psolus phantapus 1 1 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

38 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: VA4 FORAMINIFERA Apodida Psolus sp. juv Thyone fusus 1 1 Labidoplax buskii Myriotrochus vitreus 1 1 Maks: Antall: Sum: 3566 PORIFERA Foraminifera indet CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa NEMERTINI Porifera indet Hydrozoa indet Edwardsia sp Actiniaria indet. 1 1 NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Scoloplos sp Aricidea catherinae Paraonides sp. 1 1 Paradoneis eliasoni 1 1 Laonice cirrata Polydora sp. 1 1 Prionospio cirrifera Scolelepis korsuni 1 1 Scolelepis sp Spio armata 1 1 Spio limicola Spiophanes kroyeri Spiochaetopterus typicus Tharyx killariensis Chaetozone sp Cirratulus cirratus 2 2 Capitella capitata Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Lumbriclymene cylindricauda 1 1 Nicomache minor 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

39 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Nicomache trispinata Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Euclymene affinis 2 2 Praxillella praetermissa Euclymeninae indet Opheliida Asclerocheilus intermedius Phyllodocida Eteone flava/longa Eulalia tjalfiensis 1 1 Phyllodoce groenlandica Harmothoe fragilis 1 1 Pholoe assimilis Syllis fasciata 1 1 Exogone verugera Pionosyllis sp Sphaerosyllis sp. 1 1 Syllides longocirratus Syllis sp. 1 1 Syllis cornuta 4 4 Nereis pelagica 1 1 Glycera capitata Goniada maculata Nephtys ciliata 1 1 Nephtys incisa 1 1 Nephtys paradoxa 2 2 Nephtys pente 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Abyssoninoe scopa Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Brada villosa 1 1 Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Anobothrus gracilis Ampharete baltica Ampharete finmarchica 2 2 Ampharete lindstroemi Amphicteis gunneri Glyphanostomum pallescens Melinna cristata Melinna elisabethae Mugga wahrbergi 1 1 Sabellides octocirrata Samytha sexcirrata 1 1 Lanassa nordenskioldi Leaena ebranchiata Paramphitrite birulai 1 1 Polycirrus medusa Proclea graffii Thelepus cincinnatus Terebellides sp Sabellida Chone sp Euchone analis Euchone sp. 3 3 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

40 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Oligochaeta CHELICERATA Pycnogonida CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Cirripedia Calanoida Thoracica Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Jasmineira candela 2 2 Potamilla neglecta Hydroides norvegicus Bushiella quadrangularis 1 1 Oligochaeta indet. 1 1 Pycnogonida indet. 1 1 Ostracoda indet Calanoida indet Sessilia indet Eudorella sp Leucon sp Campylaspis sp Petalosarsia declivis Brachydiastylis resima 1 1 Diastylis echinata 1 1 Diastylis rathkei 1 1 Diastylis scorpioides 1 1 Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Byblis gaimardi Haploops setosa Haploops sp Unciola leucopis Atylus sp Photis sp Synchelidium sp. 1 1 Oedicerotidae indet Harpinia crenulata 1 1 Harpinia pectinata Harpinia sp Metopa sp. 2 2 Stenothoidae indet. 3 3 Urothoe elegans Gammaridea indet Isopoda Gnathia sp. 2 2 Janira maculosa 1 1 Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Ischnochitonidae Stenosemus albus 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma crispata 1 1 Puncturella noachina Lepeta caeca Mesogastropoda Euspira pallida 1 1 Heterogastropoda Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

41 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Eulima bilineata 1 1 Neogastropoda Oenopota sp Teretia teres 1 1 Opistobranchia Pyramidellomorpha Odostomia unidentata 1 1 Cephalaspidea Philine sp Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata Ennucula tenuis Nuculana minuta Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv Yoldiella lucida Yoldiella nana Mytiloida Crenella decussata Dacrydium vitreum Modiolula phaseolina Ostreoidea Similipecten greenlandicus 1 1 Similipecten similis 4 4 Cyclopecten hoskynsi Veneroida Mendicula sp Thyasira equalis 1 1 Thyasira gouldi Astarte crenata 1 1 Astarte sp. juv Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum Macoma calcarea Pholadomyoida Thracia devexa Scaphopoda Dentaliida Antalis sp BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphipholis squamata Ophiocten affinis 1 1 Ophiura robusta Ophiura sarsii Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Echinoida Echinoida indet. juv Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 1226 TOTAL: Maks: 2438 Sum: Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

42 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

43 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport

44 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 40

45 Miljøundersøkelse i Altafjorden, Akvaplan-niva AS Rapport