MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune

Transkript

1 MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune Argus-rapport nr Bodø

2 REFERANSESIDE Tittel MOM C av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune Forfatter: Geir Helland Sammendrag: Offentlig tilgjengelig: Ja Antall sider: 44 Prosjektansvarlig (sign.) Geir Helland Oppdragsgiver: Edelfarm AS Argus-rapport nr.: Dato: Argus Miljø AS har gjennomført en MOM C undersøkelse ved lokaliteten Øksengård i Saltdal kommune. Undersøkelsen er et grunnlag for å vurdere lokaliteten med hensyn på oppdrett av laks ut fra miljømessige forhold. Den har som mål å beskrive dagens miljøforhold sammenlignet med tidligere undersøkelser og å være et sammenligningsgrunnlag for oppfølgende undersøkelser etter videre drift på lokaliteten. Lokaliteten har vært i bruk i omtrent fire år. Den lå brakk et par måneder i 2009, og igjen et par måneder like før denne undersøkelsen. Totalt sett viser faunadelen av denne MOM C undersøkelsen at sedimentet i nærsonen ved anlegget er noe belastet av oppdrettsvirksomhet, mens sedimentet videre ut i resipienten ikke er påvirket. Det er mulig at resultatene skyldes strømforholdene ved anlegget. Det anbefales å ta hensyn til dette ved videre produksjon ved lokaliteten. Å la lokaliteten ligge brakk i en periode har vært et effektivt tiltak ved andre anlegg, og har også vist seg å være virkningsfullt ved denne lokaliteten. Samtidig viser analysene av de kjemiske parameterne og oksygeninnhold for denne undersøkelsen gode resultater for alle de tre sonene, og analysene av faunaen i overgangssonen og fjernsonen viser at disse ikke er preget av oppdrettsvirksomheten. Derfor mener vi at lokaliteten kan fortsette med den godkjente produksjonsstørrelse med MTB på 2700 tonn så lenge det tas hensyn til anbefalingene ovenfor. 2

3 Forord Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Edelfarm AS, og er utført som en MOM C undersøkelse. Undersøkelsen er en del av miljøovervåkingsprogrammet av marine matfiskanlegg gitt i NS Rapporten er utført av biolog Geir Helland. Feltarbeidet ble utført av Jens Kristensen. Bunndyrsanalysene er utført av Akvaplan-niva AS. Kornfordeling og kjemiske analyser av sedimentprøvene er utført av Labora AS med underleverandør (ALS Laboratory Group Norway AS). Oppdragsgiver stilte med båt og vi takker mannskapet for bistand under feltarbeidet. Bodø, den 16. mars 2012 Geir Helland Argus Miljø AS 3

4 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn MOM C - undersøkelsen Parametrene i MOM C undersøkelsen Tidligere undersøkelser ved lokaliteten LOKALITETS OG ANLEGGSBESKRIVELSE METODEBESKRIVELSE Feltarbeid Hydrografi Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Parametere fra MOM B undersøkelsen Bunndyrsanalyser RESULTATER Hydrografi Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Parametere i B undersøkelsen Bunndyrsanalyser VURDERING AV LOKALITETEN REFERANSELISTE VEDLEGGSOVERSIKT

5 1 Innledning Edelfarm AS ønsket å undersøke hvordan miljøpåvirkningen er i nærsonen, overgangssonen og fjernsonen ved deres matfiskanlegg for lakseoppdrett ved Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS er i den anledning engasjert til å utføre en MOM C undersøkelse av lokaliteten. 1.1 Bakgrunn MOM C - undersøkelsen Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å følge et overvåkings-/oppfølgingsprogram i driftsfasen med frekvens og omfang i henhold til kriterier gitt i NS Kravet om dette kom i Fellesinstruks om forvaltning av reglene om miljøundersøkelser og overvåkning i drifts og tildelingsforskriftene, SFT, 25. mai 2005 og ble gjentatt i rundskrivet Angående endringer av krav til miljøundersøkelser m.m fra Fiskeridirektoratet region Nordland, mai MOM C undersøkelsen er en del av overvåkingsprogrammet som er beskrevet i NS Den utføres for å gi inngående kunnskaper om miljøforholdene ved bunnen under et oppdrettsanlegg (nærsonen) og utover i resipienten (overgangssonen - fjernsonen). Hydrografiske data (spesielt oksygeninnhold), partikkelstørrelse i sedimentene, kjemiske parametere, parametere fra MOM B undersøkelsen og bunnfaunaens diversitet og kvantitet undersøkes. Undersøkelsen beskriver miljøforholdene på lokaliteten slik de er på gjeldende tidspunkt samt avdekker eventuelle forandringer i resipienten (ved sammenligning med tidligere undersøkelser) og vil være en referanse til senere oppfølgende undersøkelser. Undersøkelsen kan brukes til å se om oppdrettslokaliteten kan brukes over lengre tid, med gode levevilkår for fisken i anlegget og uten uakseptabel påvirkning av områdene omkring, eller om eventuelle endringer i driften ved anlegget bør gjennomføres Parametrene i MOM C undersøkelsen Oksygeninnhold Forurensningsmyndighetene har satt grenseverdier for miljøkvalitet i kystfarvann blant annet i SFT`s veiledning Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (Molvær et al, 1997). Miljøets tålegrense for utslipp fra oppdrettsvirksomhet styres hovedsakelig av hvor store mengder av sedimentert organisk stoff i form av partikler fra fôrspill og ekskrementer resipienten klarer å omsette før alt oksygenet i bunnvannet blir forbrukt i nedbrytingsprosessen. Hvis tilførselen av nytt oksygen er mindre enn det forbrukte, vil man etter hvert gå fra aerob (oksygenkrevende) til anaerob (ikke oksygenkrevende) nedbryting med dannelse av metan- og hydrogensulfidgass. Metangassen er ikke vannløselig og kan observeres som bobler i vannet. Hydrogensulfidgassen løser seg i vann og er svært giftig for omgivelsene. Den kan bli transportert fra bunnsedimentet opp i de øvre vannlagene sammen 5

6 med metanboblene. Det kan medføre stress, med medfølgende nedsatt vekst og økt mottakelighet for sykdom, eller i verste fall dødelighet hos oppdrettsfisk Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Partikkelstørrelsen i sedimentet kan settes i sammenheng med strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Mengden totalt organisk karbon i sedimentene vil gi et bilde på om resipienten greier å bryte ned den organiske sedimenteringen i området. Innholdet av organisk fosfor i sedimentet kan beskrive nedbrytningsforholdene og omfanget av tilførsler til sedimentet. Kobber og sink brukes i impregneringsstoffer til nøter, og sink brukes også som materiale i loddene som holder nøtene nede og kan derfor være en årsak til forurensing av sedimentet Parameterne fra MOM B - undersøkelsen Parameterne fra MOM B - undersøkelsen beskriver miljøtilstanden til sedimentet på grabbstasjonene med hensyn til organisk belastning og er en visuell/kjemosensorisk undersøkelse av generelle tilstandsparametere som lukt, farge, gassbobler, konsistens, volum og tykkelse på deponert slamlag samt Eh og ph Fauna En grundig kvantitativ og kvalitativ analyse av bunnfaunaen ansees for å være hoveddelen av MOM C undersøkelsen. Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til negative effekter i et bunndyrssamfunn. Ved å bruke kvantitative bunndyrsanalyser kan man vurdere slike effekter. Artssammensetningen i sedimentet kan gi gode opplysninger om miljøforholdene i et område. De fleste bløtbunnsartene er lite mobile og kan dermed være indikatorer på eventuelle miljøbelastninger. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall pr. art. Høy artsdiversitet antyder gode miljøforhold og motsatt indikerer lav artsdiversitet at lokaliteten kan være påvirket av menneskelig aktivitet, eller at det er dårlige naturlige forhold for et rikt artsmangfold på bunnen under lokaliteten/anlegget. I et ubelastet område (naturlige forhold) er det ikke uvanlig å finne over 50 arter, mens det ved dårlige miljøforhold vil være få eller ingen arter til stede. Ved dårlige miljøforhold betyr dette endring i artsmangfold der opportunistiske arter får økt individantall, mens ømfintlige arter reduseres. Årsaken til dette kan i stor grad knyttes til økt organisk innhold i sedimentet. Derfor kan en topp ti liste gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet under en lokalitet som følge av økt organisk tilførsel fra et oppdrettsanlegg. I Rygg (1995) er de vanligste indikatorarter for miljøtilstand listet opp. Både opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter inngår i listen. I Rygg (1995) er Malacoceros fuliginosus, Capitella capitata og Ophryotrocha sp beskrevet som indikatorarter på forurensning. 6

7 1.1.3 Tidligere undersøkelser ved lokaliteten Strømmålinger ble utført i 2005 (Paulsen og Larsen, 2005). Strømmålinger ble utført i 2007 (Leknes, ). En undersøkelse av bunnsedimentene ble gjort i 2007 (Leknes, ). MOM B undersøkelse i 2009 (Helland, ). MOM C undersøkelse i 2009 (Helland, ). MOM B undersøkelse i 2010 (Helland, 2010). MOM B undersøkelse i februar 2011 (Helland, ). MOM B undersøkelse i november 2011 (Helland, ). 2 Lokalitets og anleggsbeskrivelse Lokaliteten Øksengård ligger i Saltdal kommune og har senterkoordinatene N Ø Den ligger ved Øksengården på vestsiden av Saltdalsfjorden, ytterst i bukta som går inn mot Vik i Saltdal. I denne delen av fjorden skråner bunnen fra land og ut i ei renne/en dal på omtrent 200 meters dyp og så opp igjen mot Tangeodden. Denne rennen/dalen fører videre ut i Saltdalsfjorden med dybder på over 250 meter og lenger nord i fjorden på over 300 meter. Bunnen under anlegget skråner jevnt fra ca 55 meter ved land ut til ca 190 meter i rennen/dalen og opp til ca 160 meter i siden mot Tangodden (figur nr. 1). Anlegget består av en 12-burs rammefortøyning hvor det ved undersøkelsestidspunktet kun lå 5 merder ( metringer med posedybder på meter). Hele anlegget var tomt for fisk. Olexbilde av anlegget finnes i figur nr. 1. Kart som viser anlegget med fortøyninger finnes i vedlegg nr Anlegget har godkjent produksjon med MTB på 2700 tonn pr november Lokaliteten ble tatt i bruk i Den lå brakklagt to måneder fra til Så var det produksjon i anlegget til slutten av august Siden da har det ligget brakk. (Dvs. i to måneder.) Produksjonsvolumet for har vært: 2007: Total brutto tilvekst: kg. Fôrforbruk: kg 2008: Total brutto tilvekst: kg. Fôrforbruk: kg 2009: Total brutto tilvekst: kg. Fôrforbruk: kg. 2010: Total brutto tilvekst: kg. Fôrforbruk: kg. 2011: Total brutto tilvekst: kg. Fôrforbruk: kg. 7

8 Figur nr. 1. Tredimensjonalt topografisk Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Øksengård. Anlegget er markert som et grønt rektangel. Lilla pil viser retning mot nord. 3 Metodebeskrivelse Det ble utført en MOM C undersøkelse ved lokaliteten Øksengård i tråd med metodikk gitt i Norsk Standard, NS 9410:2007, gjeldene fra 1. desember Standarden er utviklet på bakgrunn av blant annet rapporten MOM (Matfiskanlegg Overvåking Modellering) konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997 (Hansen et al. 1997). Den sentrale delen av MOM C undersøkelsen er en analyse av bunnfaunaen på bløtbunn (ved lokaliteten). Denne utføres i henhold til NS EN-ISO (av Akvaplan-niva). Resultatene fra undersøkelsen vurderes opp mot SFT s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al og Bakke et al. 2007), og mot C- delen av MOM systemet (Norsk Standard NS 9410). 3.1 Feltarbeid Det ble tatt bunnprøver og hydrografiske profiler ved 3 stasjoner, en like ved anlegget (nærsone i samme posisjon som ved MOM C undersøkelsen i 2009) og to utover resipienten: overgangssone og fjernsone begge trukket nærmere anlegget enn MOM C undersøkelsen gjort i 2009 (se figur nr. 2) for ikke å komme for langt unna anlegget. Prøvetakingsstasjonene ble lokalisert ved hjelp av GPS posisjonering. Plassering av prøvetakingsstasjonene i forhold til hvordan anlegget ligger er vist i figur nr. 2. Prøvetakingspunktenes koordinater og dyp framgår av tabell nr. 1. Prøvetakingen ble utført 3. november 2011 (grabbtrekk i nærsonen samt hydrografisk profil i overgangssonen og i fjernsonen) og 10. november (grabbtrekk i overgangssonen og fjernsonen samt 8

9 hydrografisk profil i nærsonen) i henhold til NS-EN-ISO Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (2004) og NS-EN-ISO Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (2005). Figur nr. 2. Plassering av prøvetakingsstasjonene (røde kryss) i området ved anlegget. Gule kryss markerer prøvetakingsstasjonen ved MOM C undersøkelsen i Anlegget er markert som et grønt rektangel. Lilla pil viser retning mot nord. Figuren har 10 meters dybdekoter. Tabell nr. 1. Kartkoordinater for plassering av grabbprøvetaking og hydrografistasjoner ved Øksengård. N Ø N Ø Grabbstasjoner hddd.mm.mmm hddd.mm.mmm hddd.ddddd hddd.ddddd Dyp 1 (nærsone) , , (overgangssone) , , (fjernsone) , , Hydrografi For prøvetaking av de hydrografiske data (vertikalprofiler) ble det brukt en Gytre mini CTD _ SD204. Denne måler trykk (dyp), salinitet (0/00), temperatur (C ) og oksygen (mg/l og metning). 9

10 3.3 Bunnprøver Det ble tatt to bunnprøver fra hver av 3 prøvetakingsstasjoner med en Van Veen-grabb med åpning på 0,1 m 2. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på følgende parametere i henhold til NS 9410 (MOM C undersøkelsen): - Partikkelstørrelse: Relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet. - Kjemiske parametere: TOC (Totalt organisk karbon), fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu). - Parametere i B undersøkelsen i henhold til skjema B.1 og B.2 (NS 9410). - Bunndyr: Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm) Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Prøver til analyse av partikkelstørrelse og kjemiske parametere ble tatt ut fra det første grabbhugget fra hver stasjon. Kornfordelings - og kjemiske analyser av sedimentprøvene er utført av Labora AS med underleverandør (ALS Laboratory Group Norway AS). Sedimentet ble analysert for innhold av totalt organisk karbon (TOC). For å benytte SFT`s klassifiseringssystem må de målte TOC verdiene standardiseres (korrigeres for sedimentets innhold av finstoff) for teoretisk 100 % finstoff med formelen: Normalisert TOC (N-TOC) = målt TOC + 18 x (1-F) Andelen finstoff (F) ble funnet ved sikting av prøvematerialet gjennom en 0,063 mm sikt (Aure et al. 1993). I SFT-veiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al 1997) er det utarbeidet et klassifiseringstabell for å vurdere miljøtilstand i forhold organisk innhold i sediment (tabell nr. 2). For ytterligere vurdering av sedimentkvalitet er det utført analyser av totalt fosfor (P-tot), Sink (Zn) og Kobber (Cu). Vurderinger av resultatene er gjort i henhold til SFT`s klassifiseringssystem Molvær et al (1997) og Bakke et al. (2007) (tabell nr. 2). For øvrige analysemetoder se vedlegg 3. 10

11 Tabell nr. 2. Klassifisering av tilstand av de undersøkte parametrene som inngår i Molvær et al. (1997) og Bakke et al. (2007) - SFT-veiledning. N-TOC er organisk karbon korrigert for andel finstoff. Parametere Oksygen (ml O 2 /l) Oksygen metning (%) Organisk karbon N-TOC (mg/g) Hurlberts indeks (ESn=100) Shannon-Wieners indeks Dypvann Sediment I Bakgrunn (meget god) >4.5 >65 II God Tilstandsklasser III Moderat (mindre god) IV Dårlig V Svært dårlig < <20 < >41 >26 > Kobber (mg Cu/kg) < >220 <6 <1 Sink (mg Zn/kg) < > Parametere fra MOM B undersøkelsen Sedimentanalyser av gruppe I-III parametrene ble gjort i det første grabbhugget ved hver stasjon. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på tre parametere i henhold til NS 9410 (MOM B undersøkelse). - Gruppe I (Faunaundersøkelse): Levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt og identifisert. Dyr i mer enn halvparten av prøvene regnes som akseptabelt (A). Prøvene ble siktet gjennom en sikt med åpning 1 mm og undersøkt. - Gruppe II (Kjemisk undersøkelse): Målinger av ph/eh i de 1-2 øverste cm av sedimentet. Målingene ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og ved å plassere elektroder i sedimentet. Eh ble avlest når Eh hadde en drift mindre enn 0,2 mv/s. Til måling av ph/eh er det benyttet henholdvis en WTW ph - Elektrode Sen Tix 41 / Schott Platina Elektrode BlueLine 31 RX, kombinasjonselektrode som tar høyde for korreksjon av halvcellepotensialet. - Gruppe III (Sensorisk undersøkelse): Sedimenttilstanden omfatter forekomster av gassbobler, farge lukt, sedimentets konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Bunnprøvene, samt lokalitetens tilstand ble vurdert i henhold til kriterier gitt i NS Bunndyrsanalyser Det ble tatt to parallelle prøver ved hver stasjon. Prøven ble vasket i en 1 mm sikt og fauna større enn 1 mm ble sortert ut og fiksert med 4 % formalin og nøytralisert med boraks. Materialet ble senere opparbeidet for kvalitativ bunndyrsanalyse (artsidentifikasjon) og kvantitativ bunndyrsanalyser (artsmangfold) i henhold til NS-EN ISO 16665:2005. Ved analysen av den ene parallellen i fjernsonen viste det seg at en slimål (Myxine glutinosa) i prøven hadde ødelagt alt materialet ved at den hadde utskilt store mengder slim som klistret alt sammen til to 11

12 store slimklumper. Det viste seg umulig å gjøre noe med dette. Dette medfører at faunaens kvantitet og kvalitet i fjernsonen sannsynligvis skal være høyere/bedre enn resultatet denne analysen gir. Dette vil bli tatt hensyn til i diskusjonen. Følgende statistiske analyser inngår i den kvantitative bunndyrsanalysen utført av Akvaplan-niva AS: - Shannon-Wiener s diversitetsindeks (H`) (Shannon & Weaver 1949). - Pielous jevnhets indeks (J) (Pielou 1996). - Hurlberts diversitetsindeks ES 100 (forventet antall pr. 100 ind.) (Hurlbert 1971). - Topp ti (de 10 mest forekommende arter pr. stasjon). De statistiske analysemetodene er gitt i vedlegg nr. 4. Når det er relativt få arter med jevn individfordeling i prøvene, slik tilfellet ofte er nær anleggene, er diversitetsindekser (H` og ES100) i SFT: Molvær et al.(1997) lite egnet til å angi miljøtilstand. Helt opp i anleggene og i overgangssonen gjøres vurderingen derfor i henhold til (NS 9410) på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (tabell nr. 3). Tabell nr. 3. Grenseverdier benyttet i nærsonen og overgangssonen til vurdering av prøvestasjonens tilstandsklasse (fra NS 9410). Miljøtilstand 1 (meget god) Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 - Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. -5 til 19 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Ingen av artene må utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. - 1 til 4 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) - Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 12

13 4 Resultater 4.1 Hydrografi Hydrografiprofilene (figur nr. 3-8) tatt ved Øksengård viste at ved prøvetakingstidspunktet var det et «sprangsjikt» i vannsøylen fra overflaten til ca meters dyp der saltholdigheten gikk fra omtrent 25 0 / 00 til 31,5 0 / 00. Temperaturen i sjiktet gikk fra rundt 7,5 ºC til 8,6 ºC. Under dette sjiktet økte saltholdigheten til 33,7 0 / 00 ved bunnen samtidig som temperaturen avtok til 4,7 ºC. Vi ser av figur nr. 4, 6 og 8 at mengden oksygen i vannet er meget god. Oksygenet i bunnvannet fra stasjon en til tre var henholdsvis 5.3, 5.1 og 5.2 ml oksygen pr liter, og vannets metning var henholdsvis 74.6, 72.3 og 74,0%. Droppen i slutten av oksygenmålingene (på det største dypet) skyldes at sonden har gått ned i sedimentet og blitt liggende der en liten stund. Alle oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s tilstandskriterier (se tabell nr. 2). Figur nr. 3. Temperatur og saltholdighet i forhold til dybde ved prøvepunkt 1 (nærsonen). 13

14 Figur nr. 4. Oksygenmålinger (mg/l og metning) i forhold til dybde ved prøvepunkt 1 (nærsonen). Figur nr. 5. Temperatur og saltholdighet i forhold til dybde ved prøvepunkt 2 (overgangssonen). 14

15 Figur nr. 6. Oksygenmålinger (mg/l og metning) i forhold til dybde ved prøvepunkt 2 (overgangs-sonen). Figur nr. 7. Temperatur og saltholdighet i forhold til dybde ved prøvepunkt 3 (fjernsonen). 15

16 Figur nr. 8. Oksygenmålinger (mg/l og metning) i forhold til dybde ved prøvepunkt 3 (fjernsonen). 16

17 4.2 Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Analysene av kornfordelingen viser at sedimentet ved alle tre stasjoner inneholder lite leire. Sedimentet under anlegget er dominert av silt, men har også noe sand. I overgangssonene har andelen silt avtatt mens andelen sand har økt, og denne utviklingen fortsetter mot fjernsonen hvor det er sand som er det dominerende sedimentet. Se tabell nr. 4. Tabell nr. 4. Partikkelstørrelse. Prosent leire, silt, sand og grus i sedimentet ved Øksengård. Se vedlegg nr. 3 for flere data. Prøvetakingssted: Dyp Leire (<0,002mm) Silt (0,002-0,063mm) Sand (>0,063mm) 1 (nærsone) 190 4,06 81,52 14,42 2 (overgangssone) 245 2,03 57,47 40,5 3 (fjernsone) 260 1,15 32,35 66,5 Resultatene av de kjemiske analysene framgår av tabell nr. 5. Det ble målt lite innhold av organisk karbon (TOC) i prøvene og sedimentet ved alle stasjonene klassifiseres til meget god i følge SFT`s tilstandskriterier (se tabell nr. 2). Det ble målt innhold av fosfor (P-total) i sedimentet. Konsentrasjonen av P-total i sedimentet på stasjon nr. 1 3 var henholdsvis 2.7g, 1.7g og 1.9g P/kg. Fosfor inngår ikke i SFT`s klassifiser- ingssystem for miljøtilstand, men sammenliknet med andre MOM-C undersøkelser var innhold av fosfat i prøven nært anlegget forholdsvis lav. Det ble målt lite innhold av både kobber og sink i sedimentet som fikk tilstand I (bakgrunn) for alle stasjonene (tabell nr. 5) for disse to parameterne. Resultatene ble vurdert i henhold til SFT`s tilstandskriterier (1997, revidert 2007). 17

18 Tabell nr. 5. Kjemiske undersøkelser. Resultater av kjemisk analyse av sediment fra grabbprøver tatt i resipienten ved Øksengård. N-TOC er organisk karbon korrigert for andelen finstoff i sedimentet. Analysene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS, Oslo. Analysene er akkreditert. Prøve nr. 1=nærsone, 2=overgangssone og 3=fjernsone. T. kl henviser til tilstandsklasser i henhold til tabell nr. 2. Analyseresultatene er vist i vedlegg nr. 3. Grabbprøve nr. 1 T. kl 2 T. kl. 3 T. kl. TOC (mg/g) 14,6 9,38 6,08 Normalisert TOC (mg/g) 17,2 I 16,67 I 18,05 I Tørrstoff (%) 61,2 59,5 65,3 Fosfor, P-total (g/kg) 2,70 1,70 1,90 Cu, Kobber (mg/kg) 28,1 I 22,1 I 18,1 I Zn, Sink (mg/kg) 98,40 I 58,4 I 64,0 I Parametere i B undersøkelsen Det ble tatt to grabbprøver fra hver av de tre prøvetakingsstasjonene ved lokaliteten (figur nr. 2), hvor stasjon 1 var nærsonen, stasjon 2 overgangssonen og stasjon 3 fjernsonen. Det ble tatt opp sedimenter på første forsøk for hvert av trekkene ved alle stasjonene. Grabbprøvene ved nærsonen hadde et høyt volum. Det ble registrert et slamlag i disse to prøvene, men ingen lukt. De to andre stasjonene hadde verken lukt eller slamlag. Spesifikke detaljer av sedimentprøvene er gitt i tabell nr. 6 og 7 og figur Tilstand gruppe I-parametere (fauna): Det ble funnet fauna i alle prøvene. Indeksen for gruppe I er 0.0 som gir området tilstand A i følge NS 9410 (tabell nr. 7). Viser for øvrig til bunndyrsanalysene som er omtalt under Tilstand gruppe II-parametere (ph/eh): Det ble målt ph/eh i alle prøvene. For gruppe II parametrene er tilstanden i nærsonen 3 (dårlig), mens den er 1 (beste tilstand) i overgangssonen og fjernsonen. Indeksen for gruppe II-parametrene ved lokaliteten er 1.17, og området får følgelig tilstand 2 i henhold til NS (Se tabell nr. 7) Tilstand gruppe III-parametere (sensorisk): Resultatene for gruppe III parameterne viser beste tilstand 1 (meget god) i overgangssonen og tilstand 2 (god) i nærsonen og overgangssonen. Indeksen for korrigert sum av prøvene totalt i gruppe III er 1.10 (tabell nr. 7), og området får i følge NS 9410 tilstand 2. Det bemerkes at dette er den laveste (beste) verdien en kan ha innen tilstand 2. 18

19 Tilstand gruppe II og III parametere: Tilstanden til gruppe II og III parameterne er 2 (god) for nærsonen og 1 (meget god) for overgangs- og fjernsonen. Indeks for gruppe II og III - parametere er 1.30 (tabell nr. 7), og området får i følge NS 9410 tilstand Områdets tilstand: Basert på resultatene fra faunaundersøkelsen (gruppe I) og de kjemosensoriske undersøkelsene (gruppe II - III) får området i følge NS 9410 tilstand 2 (tabell nr. 7). Lokaliteten er i samsvar med en MOM B undersøkelse noe påvirket av sedimentert organisk materiale ved undersøkelses-tidspunktet, men tilstanden karakteriseres som god (NS 9410). Tabell nr. 6. Prøveskjema for grabbprøver hentet ved Øksengård. Prøvetakingssted: Dyp (meter) Antall forsøk på prøvetaking Primærsediment: Skjellsand Sand / Silt Viser til rapportens del om kornfordeling av sedimentene. Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn Fauna Viser til rapportens del om kvalitative og kvantitative faunaanalyser. Fôr/fekalier Beggiatoa 19

20 Tabell nr. 7. Prøveskjema for grabbprøver hentet ved Øksengård. Gr. Parameter poeng Prøvenr. Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ,0 Tilstand gruppe 1 A ph verdi 7,01 7,19 7,63 7,72 7,56 7,65 II Eh verdi Ph/Eh Tillegg D ,17 Tilstand prøve Tilstandgruppe II Buffertemp: 8,5 C Sjøvannstemp: 6,9 C Sedimenttemp: 6,2 C ph sjø: 8,16 Eh sjø: 115 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sor t= Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 Konsistens Myk = III Grabbvolum Tykkelse på slamlag Løs = 4 < 1/4 = 0 1/4-3/4 = > 3/4 = cm = cm = > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum 1,54 1,54 0,66 0,66 1,1 1,1 1,10 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 2 Middelverdi gruppe II & III 2,27 1,77 0,83 0,83 1,05 1,05 1,30 Tilstand gruppe II & III 2 OMRÅDETS TILSTAND 2 20

21 1,05 0,83 2,02 Figur nr. 9. Status til de enkelte prøvetakingsstasjonene. Middelverdiene til gruppe II og III parameterne er skrevet inn for hver stasjon. Grønt rektangel markerer anlegget. Lilla pil peker mot nord. Figuren viser 10 meters dybdekoter Bunndyrsanalyser Kvantitativ bunndyrsanalyse (Artsmangfold): De statistiske beregningene av faunaresultatene er vist i tabell nr. 8. Sedimentet like ved anlegget (stasjon nr. 1, nærsonen) hadde høyere individtetthet enn sedimentet lengre ut i resipienten, men samtidig var det færre arter (28 arter). Capitella capitata utgjorde 78% av prøven, som dermed fikk miljøtilstand 2 (god). Ved stasjon nr. 2 (overgangssonen) var det 87 arter i prøven. Det var flest individer av Paramphinome jeffreysii (22%), men dette er godt innenfor grensene for miljøtilstand 1 (meget god). Klassifiseringen av miljøtilstanden i nærsonen og i overgangssonen er i henhold til de kriterier som er gitt i NS 9410 se tabell nr. 3 i metodedelen. Prøven fra stasjon nr. 3 (fjernsonen) fikk en Shannon-Wiener diversitetsindeks på 3,9 (tilstands- klasse II = god) og Hurlberts indeks ES (100) på 22 (tilstandsklasse II = god), i henhold til SFT (1997). Prøven inneholdt 52 arter. Gjør igjen oppmerksom på at resultatene fra denne stasjonen bare bygger på et grabbtrekk (0,1m 2 ) fordi en slimet fra en slimål (Myxine glutinosa) gjorde materialet fra det andre grabbtrekket ubrukelig. Sannsynligvis ville resultatene fra denne stasjonen vist større kvantitet og kvalitet om vi hadde fått med resultatene fra det andre grabbtrekket. Pielous jevnhetsindeks (J') er et mål på hvordan individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En lav indeks viser en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er i ubalanse. 21

22 Pielous jevnhetsindeks (J') viser en viss skjevhet i individfordeling mellom artene på stasjon nr. 1 (0,28) men en større (god) jevnhet ved stasjon nr. 2 (0,62) og stasjon nr. 3 (0,68). Tabell nr. 8. Faunaanalyser. Antall individer og arter (pr. 0,2m 2 for stasjon 1 og 2, pr. 0,1m 2 for stasjon 3 se forklaring i metodedelen), diversitetsindekser og jevnhet i grabbskuddene fra prøve-takingen tatt i resipienten ved Øksengård. H' = Shannon-Wiener diversitets indeks, ES 100 = Hurberts diversitetsindeks (forventet antall arter i et tilfeldig utvalg på 100 individer) og J' = Pielous jevnhetsindeks. MOM T.kl og SFT T.kl viser til tilstandsklassene angitt i tabell nr. 2 og 3. Stasjon nr. 1=nærsone, 2= overgangssone og 3 = fjernsone. Artslister og statistiske analyser av bunndyrsprøvene er gitt i vedlegg nr. 4. Stasjon Ant. Ind (N) Ant. Arter (S) Pielou Jevnhet: (J') ES 100 Shannon Wiener (diversitet) (H'log2) ,28 7 1,3 II MOM T.kl SFT T.kl , ,0 I , ,9 II (H') II (ES 100 ) Kvalitativ bunndyrsanalyse (Artssammensetning): Fullstendig liste over artssammensetningen ved de tre stasjonene framgår av vedlegg nr. 4. Hovedtrekkene i artssammensetningen og indikatorarter på forurensning beskrives her. Topp ti liste over artssammensetningen for hver stasjon i resipienten ved Øksengård er vist i tabell nr. 9. Høyt innhold av Capitella capitata (7102 individer) i prøven fra nærsonen tyder på at artssammensetningen i sedimentet er påvirket på grunn av god tilgang på organisk materiale. Dette blir understreket ved at det også ble funnet 529 individer av Ophryotrocha sp. I prøvene fra overgangssonen og fjernsonen ble det ikke registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Ved stasjon 2 (overgangssonen) dominerte mangebørstemarken (Polychaeta) Paramphinome jeffreysii. Ved stasjon 3 (fjernsonen) dominerte mangebørstemarken (Polychaeta) Galathowenia occulata. Tabell nr. 9. Faunaanalyser. De ti mest tallrike artene. Antall individer og kumulert prosent for hver av de tre stasjonene i resipienten ved Øksengård. Artslister er gitt i vedlegg nr. 4. St. 1. (nærsonen) Ant. ind. Kum St. 2 (overgangssonen) Ant. Ind. Kum St. 3 (fjernsonen) Ant. Ind. Kum. Capitella capitata % Paramphinome jeffreysii % Galathowenia oculata % Ophryotrocha sp % Thyasira ockelmanni % Delectopecten vitreus % Thyasira sarsi % Galathowenia oculata % Euclymeninae indet % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Golfingia sp % Mytilus edulis % Maldane sarsi % Melinna elisabethae % Paramphinome jeffreysii % Thyasira equalis % Thyasira ockelmanni % Hiatella sp % Maldane arctica % Paramphinome jeffreysii % Abra nitida % Abra nitida % Heteranomia squamula % Eteone flava/longa % Golfingia sp % Heteromastus filiformis % Parvicardium minimum % Yoldiella lucida % Ophiocten affinis % 22

23 Likheten i faunasammensetningen mellom stasjonene ble undersøkt ved clusteranalyse (Figur nr. 10). Nærsonen skiller seg klart ut med 82,16 % ulikhet fra overgangssonen og 77,66 % fra fjernsonen. De to sistnevnte sonene ligner hverandre mest med 44,16 % ulikhet. Se også vedlegg nr. 4. Figur nr. 10. Faunaanalyser. Clusterplot for bunndyrstasjonene i resipienten ved Øksengård. 23

24 5 Vurdering av lokaliteten De hydrografiske målingene viste gode oksygenforhold og får tilstandsklasse meget god (SFT) på alle stasjonene. Analysene av kornfordelingen viser at sedimentet ved alle tre stasjoner inneholder lite leire. Sedimentet i nærsonen er dominert av silt, men har også noe sand. I overgangssonene har andelen silt avtatt mens andelen sand har økt, og denne utviklingen fortsetter mot fjernsonen hvor det er sand som er det dominerende sedimentet. TOC nivåene er lave og får tilstand I (SFT) ved alle stasjonene. Innhold av fosfor er sammenlignet med andre undersøkelser lavt, og nivået for sink og kobber får tilstand I (SFT) ved alle stasjonene. Målingene av parameterne fra MOM B - undersøkelsen (visuell/kjemosensorisk) viser at sedimentet i nærsonen er noe belastet og får tilstand 2 (god) i henhold til NS I overgangssonen og fjernsonen viser ikke målingene tegn til nevneverdig belastning og begge stasjonene får tilstand I (meget god) i henhold til NS Bunndyrsanalysene viser at sedimentet i nærsonen er litt belastet av oppdrettsvirksomheten og får tilstand II (god), mens sedimentet i overgangssonen er uforstyrret av oppdrettsvirksomheten og får tilstand I (meget god) i henhold til NS De statistiske beregningene (diversitetsindekser) av bunndyrsprøven fra fjernsonen gir sedimentet tilstand II (god) (Shannon-Wiener) og tilstand II (god) (Hurlbert) i henhold til SFT. Det ble i fjernsonen registrert 932 individer fordelt på 52 arter. Som tidligere nevnt skulle prøvevolumet her ha vært dobbelt så stort. Dette sett i sammenheng med diversitetsindeksene gjør at tilstanden til fjernsonen vurderes som meget god. Det er en viss ubalanse i fordelingen (J') mellom artene i nærsonen, noe som indikerer at bunndyrssamfunnet her er i ubalanse. Overgangssonen og fjernsonen viser en bedre fordeling av individene mellom artene. Dette er i samsvar med clusteranalysen som viser størst likhet i artssammensetningen mellom overgangssonen og fjernsonen. Prøven fra nærsonen hadde mye færre arter enn prøvene fra overgangs og fjernsonen og hadde også et stort innhold av forurensningstolerante børstemarker. I prøvene fra overgangs og fjernsonen var det ingen indikatorarter på forurensning. Lokaliteten Øksengård har fått varierende karakterer/tilstand, i henhold til kriterier gitt i Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410), ved flere undersøkelser siden Ved sedimentundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2007 (Leknes, ) fikk lokaliteten beste tilstand for alle parametere, og det var da større diversitet i faunaen enn ved senere MOM B undersøkelse. Ved MOM B undersøkelsen i juli 2009 (Helland, ) fikk lokaliteten tilstand 3 (dårlig). Da hadde anlegget vært i kontinuerlig drift siden starten. Ved MOM B undersøkelsen i januar 2010 (Helland, 2010) fikk lokaliteten tilstand 2 24

25 (god). Dette kan skyldes at anlegget hadde ligget brakk to måneder i mellomtiden (fra til ). Fra september 2009 var lokaliteten kontinuerlig i bruk frem til MOM B undersøkelsen i februar 2011 da lokaliteten fikk tilstand 3 (dårlig). Det ble utført en ny MOM B undersøkelse i november Den ga tilstand 2 (god). Da hadde lokaliteten ligget to måneder brakk. Resultatene fra disse undersøkelsene tilsier at lokaliteten er påvirket av sedimentert organisk materiale, men at den ved brakklegging får en bedre tilstand etter relativt kort tid. Dette ser en tydelig når en sammenligner tabell nr. 3 for undersøkelsen i februar 2011 (Helland, ) med tabell nr. 3 for undersøkelsen i november 2011 (Helland, ). Faunadelen av denne MOM C undersøkelsen viser at sedimentet i nærsonen er noe belastet av oppdrettsvirksomhet (tilstand 2 god), mens sedimentet videre ut i resipienten ikke var nevneverdig påvirket (tilstand 1 meget god). MOM C undersøkelsen utført i 2009 (Helland, ) ga samme resultat, men hadde færre arter og lavere antall individer i både nærsonen og overgangssonen. I fjernsonen var resultatene ganske like for de to undersøkelsene, men prøven ved denne stasjonen er halvparten av volumet i forhold til forrige undersøkelse. Det er mulig at resultatene fra alle undersøkelsene skyldes strømforholdene ved anlegget. Strømmålinger gjort i 2005 (Paulsen og Larsen) og i 2007 (Leknes, ) viste moderate til lave strømhastigheter. Gjennomsnittshastigheten på 5m, 15m og 50m var henholdsvis 3,1cm/sek, 2,2 cm/sek og 2,6 cm/sek. Overflatestrømmen (5m) er uvanlig lav, og strømmen på 15 meter er ofte høyere enn 2,2 cm/sek. Lave strømhastigheter gjør at fôrrester og fekalier fra anlegget ikke sprer seg over et så stort område som ønskelig. Dette medfører økt press på resipienten i nærsonen. Det anbefales å ta hensyn til dette ved videre produksjon ved lokaliteten. Å la lokaliteten ligge brakk i en periode har vært et effektivt tiltak ved andre anlegg, og har også vist seg å være virkningsfullt ved denne lokaliteten. Samtidig viser analysene av de kjemiske parameterne og oksygeninnhold for denne undersøkelsen gode resultater for alle de tre sonene, og analysene av faunaen i overgangssonen og fjernsonen viser at disse ikke er preget av oppdrettsvirksomheten. Derfor mener vi at lokaliteten kan fortsette med den godkjente produksjonsstørrelse med MTB på 2700 tonn så lenge det tas hensyn til anbefalingene ovenfor. 25

26 Referanseliste Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson, J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. og Walday, M., Langtidsovervåkning av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensingsovervåkning. Rapport 510/93. (NIVA-rapport 2827) 100 s. Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eek E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veiledning. SFTrapport nr. TA-2229/ s. ISBN Hansen, P. K., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt og M. Schanning MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr s. Helland G MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Helland G MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Helland G MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Helland G MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Helland G MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Hurlbert, S.N The non.concept of the species diversity: A critique and alternative parametres. Ecology 52: Leknes, Odd Undersøkelse av bunnsediment ved oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Norway Aqua Products AS. Rapport nr. B-02/07. Leknes, Odd, Strømmåling på 50 m dyp ved oppdrettslokaliteten Øksengård, Saltdal kommune. Norway Aqua Products AS. Rapport nr. B-03/07. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-1467/ s. Norsk Standard NS-EN ISO Vannundersøkelse Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. 26

27 Norsk Standard NS-EN ISO Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Norsk Standard NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Paulsen, Yngve og Larsen, Torfinn Edelfarm AS Strømundersøkelser November 2005 Øksengård, Saltdal kommune. Barlindhaug. Norfico. Prosjektnr Pielou E.C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10: Rygg, B Indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Klassifisering av 73 arter/taksa. En ny indeks for miljøtilstand, basert på innslag av tolerante og ømfintlige arter på lokaliteten. NIVArapport , 68 s. ISBN Shannon C.E, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 27

28 Vedleggsoversikt Vedlegg nr Kartutsnitt over anlegg med fortøyninger, i lokalitetsområdet. 29 Vedlegg nr. 3. Kornfordelingsanalyser og kjemiske nalyser Vedlegg nr. 4. Faunaanalyser

29 Vedlegg nr. 1. Lokaliteten Øksengård med anleggsfortøyninger tegnet inn på 1: kart. Edelfarm AS har levert dette kartet til bruk i MOM rapporter. 29

30 Vedlegg nr. 2. Lokaliteten Øksengård med anleggsfortøyninger tegnet inn på 1:5 000 kart. Kartet viser også bunntopografien under anlegget. Edelfarm AS har levert dette kartet til bruk i MOM rapporter. 30

31 Vedlegg 3. Kornfordelingsanalyser og kjemiske analyser av sedimentprøvene er utført av Labora AS med underleverandør (ALS Laboratory Group Norway AS). Seks sider analysebevis fra ALS Laboratory Group Norway AS. 31

32 32

33 Nærsonen N

34 Overgangssonen N Fjernsonen N

35 35

36 36

37 Vedlegg 4. Faunaanalyser. Bunndyrsanalysene er utført av Akvaplan-niva AS. Åtte sider analyse-rapport fra Akvaplan-niva AS. Analyserapport nr Oppdragsgiver: Argus Miljø AS Prosjektnummer.: 5661 Prøvetakning: Posisjonering: Gjennomført av Argus Miljø AS Informasjon ble gitt av Argus Miljø AS Stasjon Posisjon Dyp (m) 1-1 N , Ø N , Ø N , Ø N , Ø N , Ø N , Ø Prøveinformasjon: APNs og Kundens prøvenr. Prøvetype Prøven mottatt Prøven analysert 1-1 siktet bløtbunnsprøve siktet bløtbunnsprøve siktet bløtbunnsprøve siktet bløtbunnsprøve siktet bløtbunnsprøve siktet bløtbunnsprøve Ikke analysert Analyse utført av: Akvaplan-niva AS, Framsenteret, N-9296 Tromsø Sortering ble gjennomført av Verena Stampfli og Vera Remen Følgende taksonomer står for identifiseringen: Polychaeta: Andrey Sikorski og Jesper Hansen Varia: Roger Velvin Mollusca: Jesper Hansen Crustacea: Rune Palerud Echinodermata: Hans-Petter Mannvik Statistisk analyse: Rune Palerud 37

38 Analysemetode: Kommentarer: Sortering og identifisering er i henhold til ISO Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna og iht. våre interne prosedyrer APN-AV-06 Sortering av bløtbunnsprøver APN-AV-08 Identifisering av biologisk bløtbunnsmateriale Statistisk analyse er i henhold til den utgåtte standarden NS 9423 og følger våre interne prosedyrer. Standard ISO gir ingen føring til statistisk analyse. Akvaplan-niva har ikke gjennomført prøvetaking av bunndyrsmaterialet. Replikat 3-2 inneholdt en 25 cm lang slimål som gjør opparbeiding av prøven meget vanskelig. Det ble avtalt med Argus Miljø AS å avvente sortering av denne prøven. Godkjenning: Tromsø, Barbara Vögele, laboratorieleder Hans-Petter Mannvik Vedlegg: Artslisten og statistisk analyse i elektronisk format. - Analysebeviset gjelder kun resultatene for de analyser og prøvetakinger som laboratoriet er akkreditert til. - Resultatene gjelder bare de prøvene som er analysert og slik de ble mottatt. - Rapporten / analysebevis skal ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Akvaplan-niva AS 38

39 - Argus Miljø C 2011 Stasjon 1, 2 og 3 Fylum Klasse Orden Art ANNELIDA Polychaeta Amphinomida Paramphinome jeffreysii ANNELIDA Polychaeta Capitellida Capitella capitata ANNELIDA Polychaeta Capitellida Chirimia biceps ANNELIDA Polychaeta Capitellida Euclymeninae indet ANNELIDA Polychaeta Capitellida Heteromastus filiformis ANNELIDA Polychaeta Capitellida Lumbriclymene minor ANNELIDA Polychaeta Capitellida Maldane arctica ANNELIDA Polychaeta Capitellida Maldane sarsi ANNELIDA Polychaeta Capitellida Microclymene acirrata ANNELIDA Polychaeta Capitellida Notomastus latericeus ANNELIDA Polychaeta Capitellida Praxillella gracilis ANNELIDA Polychaeta Capitellida Praxillella praetermissa ANNELIDA Polychaeta Cossurida Cossura longocirrata ANNELIDA Polychaeta Eunicida Abyssoninoe scopa ANNELIDA Polychaeta Eunicida Ophryotrocha sp ANNELIDA Polychaeta Eunicida Scoletoma sp ANNELIDA Polychaeta Flabelligerida Brada villosa ANNELIDA Polychaeta Flabelligerida Diplocirrus glaucus ANNELIDA Polychaeta Opheliida Ophelina acuminata ANNELIDA Polychaeta Opheliida Ophelina sp ANNELIDA Polychaeta Opheliida Polyphysia crassa ANNELIDA Polychaeta Opheliida Scalibregma inflatum ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Paradoneis eliasoni ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos acutus ANNELIDA Polychaeta Oweniida Galathowenia oculata ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Eteone flava/longa ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Eulalia tjalfiensis ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Exogone verugera ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Neoleanira tetragona ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Pholoe assimilis ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Pholoe sp ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Sphaerodorum gracilis ANNELIDA Polychaeta Sabellida Chone sp ANNELIDA Polychaeta Sabellida Euchone analis ANNELIDA Polychaeta Sabellida Jasmineira candela ANNELIDA Polychaeta Spionida Aphelochaeta sp ANNELIDA Polychaeta Spionida Chaetozone sp ANNELIDA Polychaeta Spionida Dipolydora quadrilobata ANNELIDA Polychaeta Spionida Prionospio cirrifera ANNELIDA Polychaeta Spionida Prionospio plumosa ANNELIDA Polychaeta Terebellida Amage auricula

40 Fylum Klasse Orden Art ANNELIDA Polychaeta Terebellida Amphicteis gunneri ANNELIDA Polychaeta Terebellida Artacama proboscidea ANNELIDA Polychaeta Terebellida Glyphanostomum pallescens ANNELIDA Polychaeta Terebellida Lanassa nordenskioeldi ANNELIDA Polychaeta Terebellida Laphania boecki ANNELIDA Polychaeta Terebellida Lysippe labiata ANNELIDA Polychaeta Terebellida Melinna elisabethae ANNELIDA Polychaeta Terebellida Neoamphitrite groenlandica ANNELIDA Polychaeta Terebellida Nicolea zostericola ANNELIDA Polychaeta Terebellida Pectinaria hyperborea ANNELIDA Polychaeta Terebellida Pectinaria koreni ANNELIDA Polychaeta Terebellida Polycirrus medusa ANNELIDA Polychaeta Terebellida Proclea graffi ANNELIDA Polychaeta Terebellida Sabellides borealis ANNELIDA Polychaeta Terebellida Streblosoma bairdi ANNELIDA Polychaeta Terebellida Terebellides stroemi CNIDARIA Anthozoa Cerianthus lloydi CNIDARIA Anthozoa Edwardsia sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Cheirocratus sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Eriopisa elongata CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Gammaridea indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Haploops sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Harpinia propinqua CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Lysianassidae indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Megamoera dentata CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Neohela monstrosa CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Oedicerotidae indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Paroediceros propinquus CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Syrrhoe crenulata CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Diastylis rathkei CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Diastylis sp CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Eudorella sp CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Leptostylis sp CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet ECHINODERMATA Echinoidea Spartangoida Brisaster fragilis ECHINODERMATA Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiura carnea ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiura sarsii MOLLUSCA Bivalvia Arcoida Bathyarca pectunculoides MOLLUSCA Bivalvia Myoida Hiatella sp

41 Fylum Klasse Orden Art MOLLUSCA Bivalvia Myoida Mya sp. juv MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Yoldiella lucida MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Yoldiella propinqua MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Yoldiella solidula MOLLUSCA Bivalvia Ostreoidea Delectopecten vitreus MOLLUSCA Bivalvia Ostreoidea Heteranomia squamula MOLLUSCA Bivalvia Pholadomyoida Cuspidaria obesa MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Abra nitida MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Kurtiella bidentata MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Macoma calcarea MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Parvicardium minimum MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira dunbari MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira equalis MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira gouldi MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira ockelmanni MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira sarsi MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Cylichna alba MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp MOLLUSCA Prosobranchia Heterogastropoda Haliella stenostoma MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida MOLLUSCA Prosobranchia Neogastropoda Buccinum undatum MOLLUSCA Prosobranchia Neogastropoda Oenopota sp MOLLUSCA Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum NEMERTINI Nemertini indet SIPUNCULIDA Golfingia sp