MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik. Lokalitetsnummer Rødøy kommune

Transkript

1 MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik. Lokalitetsnummer Rødøy kommune Argus-rapport nr Bodø

2 REFERANSESIDE Tittel MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik. Rødøy kommune Lokalitetsnummer Forfatter: Morten Krogstad Sammendrag: Offentlig tilgjengelig: Ja Antall sider: 20 Prosjektansvarlig (sign.) Morten Krogstad Oppdragsgiver: Nova Sea AS Argusrapport nr.: Dato: Argus Miljø AS har gjennomført en MOM B - undersøkelse ved lokaliteten Djupvik i Rødøy kommune. Undersøkelsen er ment å være et grunnlag for å vurdere lokaliteten med hensyn på oppdrett av laks ut fra miljømessige forhold. Den har som mål å beskrive dagens miljøforhold og være et sammenligningsgrunnlag for oppfølgende undersøkelser etter videre drift på lokaliteten. Undersøkelsen viser at det akkumuleres lite sedimentert materiale direkte under anlegget. Lokaliteten får i følge overvåkingsprogrammet gitt i NS 9410, tilstand 1 som betegnes som Meget god, da det antas at det er bratt fjell og berg under anlegget. Imidlertid ser det ut som om det kan akkumuleres organisk materiale i små lommer i berget, noe vi fikk erfare etter å ha forsøkt gjentatte ganger utover de 20 forsøkene vi er pålagt ifølge NS Lokaliteten Djupvik har godkjent produksjonsstørrelse med MTB på 3120 tonn. Lokaliteten anses som akseptabel for denne produksjonen. I følge de krav som er satt i NS 9410 må det tas en ny miljøundersøkelse ved lokaliteten innen 2 år, for å følge utviklingen under anlegget. Argus Miljø has completed a MOM B survey at the fish farm Djupvik in Rødøy municipality. The purpose of the survey is to assess the environmental conditions of the area under the farm with respect to salmon production. This report describes the current environmental conditions and provides a baseline for future comparison surveys. The result from this MOM B show the benthic area under the farm was in good condition at the time of the survey. Djupvik was granted a status of 1 (very good), in accordance with ISO Djupvik has an approved production size with a maximum total biomass of tons. The area is considered acceptable to the approved production. 2

3 Forord Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Nova Sea, og er utført som en MOM B undersøkelse. Undersøkelsen er en del av miljøovervåkingsprogrammet for marine matfiskanlegg gitt i NS Rapporten er skrevet av Morten Krogstad og feltarbeidet ble utført av Jens Kristensen. Oppdragsgiver stilte med båt og vi takker mannskapet for bistand under feltarbeidet. Bodø, 19. Juni 2013 Morten Krogstad Argus Miljø AS 3

4 Innhold 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN LOKALITETS OG ANLEGGSBESKRIVELSE METODEBESKRIVELSE Feltarbeid Bunnprøver RESULTATER Bunnprøver Karakteristikk av prøvene Tilstand gruppe I- parametere (fauna): Tilstand gruppe II- parametere (ph/eh): Tilstand gruppe III- parametere (sensorisk): Tilstand gruppe II og III parametere: Lokalitetens tilstand VURDERING AV LOKALITETEN REFERANSELISTE VEDLEGGSOVERSIKT

5 1 Innledning og bakgrunn Forurensningsmyndighetene har satt grenseverdier for miljøkvalitet i kystfarvann blant annet i SFT`s veiledning Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (Molvær et al, 1997). Miljøets tålegrense for utslipp fra oppdrettsvirksomhet styres hovedsakelig av hvor store mengder av sedimentert organisk stoff i form av partikler fra fôrspill og ekskrementer resipienten klarer å omsette før alt oksygenet i bunnvannet blir forbrukt i nedbrytningsprosessen. Hvis tilførselen av nytt oksygen er mindre enn det forbrukte, vil man etter hvert gå fra aerob (oksygenkrevende) til anaerob (ikke oksygenkrevende) nedbryting med dannelse av metan- og hydrogensulfidgass. Metangassen er ikke vannløselig og kan observeres som bobler i vannet. Hydrogensulfidgassen løser seg i vann og er svært giftig for omgivelsene. Den kan bli transportert fra bunnsedimentet opp i de øvre vannlagene sammen med metanboblene. Det kan medføre stress, med medfølgende nedsatt vekst og økt mottakelighet for sykdom, eller i verste fall dødelighet hos oppdrettsfisk. Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å følge et oppfølgingsprogram i driftsfasen med frekvens og omfang i henhold til kriterier gitt i NS Kravet om dette kom i Fellesinstruks om forvaltning av reglene om miljøundersøkelser og overvåkning i drifts og tildelingsforskriftene, SFT, 25. mai 2005 og ble gjentatt i rundskrivet Angående endringer av krav til miljøundersøkelser m.m fra Fiskeridirektoratet region Nordland, mai MOM B undersøkelsen er en del av undersøkelsesprogrammet, og undersøkelsesfrekvensen er avhengig av belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstanden) og er beskrevet i NS Undersøkelsen har som formål å beskrive miljøforholdene på lokaliteten slik de er på nåværende tidspunkt og som en referanse til senere oppfølgende undersøkelser. Den kan også brukes som sammenligningsgrunnlag mot tidligere undersøkelser ved lokaliteten. Både middeltilstanden og tilstanden under de forskjellige delene av anlegget blir kartlagt. Undersøkelsen gjøres for å sikre at lokalitetene kan brukes over lengre tid med gode levevilkår for fisken i anleggene og uten uakseptabel påvirkning av områdene omkring. Nova Sea AS ønsker å undersøke hvordan miljøpåvirkningen er på bunnen under deres matfiskanlegg for lakseoppdrett ved Djupvik, Rødøy kommune. Argus Miljø AS er i den anledning engasjert til å utføre en MOM B undersøkelse av lokaliteten. 5

6 2 Lokalitets og anleggsbeskrivelse Lokaliteten Djupvik med lokalitetsnummer 30097, har senterkoordinatene N Ø Lokaliteten ligger i et jevnt skrånende terreng, der sjøbunnen skrår ned mot et fjorddyp i Skarsfjorden med dyp på over 200 meter. (Figur nr. 2). Lokaliteten ligger relativt åpent til i resipienten med god dybde under anlegget (figur nr. 1). Se også vedlegg 1-4 for informasjon om lokalitetens beliggenhet. Anlegget ligger plassert over et område der bunnen skrår fra meters dyp på tvers av anlegges lengderetning (figur nr. 1 og 2). Anlegget består av 16 merder a 90 m omkrets. Alle merdene hadde fisk ved undersøkelsestidspunktet. Merdene ligger på en rekke etter hverandre og anlegget har godkjent produksjon pr. dags dato med MTB på 3120 tonn. Lokaliteten har vært i kontinuerlig drift fra 2006, bortsett fra en brakkleggingsperiode ifra januar 2011 og frem til mars I 2006 ble det utført en resipientundersøkelse (Olsen, 2006), og i 2008, 2009 og 2010, MOM B undersøkelser ved lokaliteten (Krogstad, 2008, Krogstad 2009, Olsen 2010 og Krogstad 2012), se tabell nr. 1. Produksjonsdata for de siste 3 årene har vært som følger: Lokalitet tatt i bruk første gang 2006 Siste brakklegging, tidsrom Januar 2011 mars 2012 Flytting/ forhaling av anlegg på lokalitet Konsesjonsvolum på lokalitet i bruk tonn Godkjent konsesjonsvolum 3120 tonn For anlegg i produksjon: Fôrbruk siste 12 md frem mot tonn miljøundersøkelse For brakklagte anlegg: Fôrbruk siste 12 md frem mot dato for brakklegging I hvilken måned det siste året før November 2012 miljøundersøkelsen/brakkleggingen var fôrintensiteten på sitt høyeste Hvor mye ble det fôret ut i den mest intensive måneden siste 305 tonn året Start av slakt på nåværende beholdning i anlegget Juni 2013 Utslakting av nåværende beholdning Desember 2013 Maks biomasse Årlig Fôrforbruk: kg kg kg 6

7 Tabell nr. 1. Rapportoversikt for lokaliteten Djupvik. År Type undersøkelse Tilstand Referanse 2006 Resipientundersøkelse 1 Olsen, MOM B 2 Krogstad, MOM B 2 Krogstad, MOM B 1 Olsen, MOM B 1 Krogstad, 2012 Figur nr. 1. Tredimensjonalt topografisk Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Djupvik. Lilla pil viser retning mot nord. Prøvetakningsstasjoner er tegnet inn som røde kryss. 3 Metodebeskrivelse Det ble utført en MOM B undersøkelse ved lokaliteten Djupvik. Metoden for undersøkelsen er beskrevet i NS 9410 utviklet på bakgrunn av overvåkningsprogrammet MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg) - Ervik et al. 1995, Hansen et al. 1997, Hansen et al

8 Undersøkelsen beskriver miljøtilstanden til sedimentet på lokalitetene med hensyn til organisk belastning, en visuell/kjemosensorisk undersøkelse av generelle tilstandsparametere og en kvantitativ og semikvalitativ bunndyrsundersøkelse. 3.1 Feltarbeid Bunnprøvetakingen ble utført , og i henhold til NS 9422 Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder (1998). Grabbstasjonene ble lagt helt inn til merdekantene. Posisjoner og dyp for grabbprøvetakingsstasjonene framgår av tabell nr. 2 og 3, samt figur nr. 2. Tabell nr. 2. Kartkoordinater for plassering av grabbprøvetakingsstasjoner. Nord Øst Grabbstasjoner dd.mm.mmm dd.mm.mmm Bunnprøver Det ble forsøkt tatt bunnprøver fra 10 prøvetakingsstasjoner med en Van Veen-grabb med åpning på 250 cm 2. I tillegg ble det tatt 9 ekstrapunkter pga topografi og fjellbunn. Prøvetakingsstasjonene ble lokalisert ved hjelp av GPS posisjonering. Plassering av grabbprøve-stasjonene i forhold til hvordan merdene ligger, er vist i figur nr. 2. Hver prøve var ment undersøkt med hensyn på tre parametere i henhold til NS 9410 (MOM B undersøkelse) og lokalitetens tilstand blir fastsatt ved samlet vurdering av gruppe I III parametere. 8

9 - Gruppe I (Faunaundersøkelse): Levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt og identifisert. Dyr i mer enn halvparten av prøvene regnes som akseptabelt (A). Prøvene ble siktet gjennom en sikt med åpning 1 mm og undersøkt. - Gruppe II (Kjemisk undersøkelse): Målinger av ph/eh i de 1-2 øverste cm av sedimentet. Målingene ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og ved å plassere elektroder i sedimentet. Eh ble avlest når Eh hadde en drift mindre enn 0,2 mv/s. Til måling av ph/eh er det benyttet henholdvis en WTW ph - Elektrode Sen Tix 41 / Schott Platina Elektrode BlueLine 31 RX, kombinasjonselektrode som tar høyde for korreksjon av halvcellepotensialet. - Gruppe III (Sensorisk undersøkelse): Sedimenttilstanden omfatter forekomster av gassbobler, farge lukt, sedimentets konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Alle bunnprøvene, samt lokalitetens tilstand ble vurdert i henhold til kriterier gitt i NS Figur nr. 2. Plassering av grabbstasjonene (røde kryss) i forhold til plasseringen til merdene (sirkler). Blå kryss markerer grabbstasjoner fra den forrige undersøkelsen i 2012 (Krogstad 2012). Figuren viser 10 meters dybdekoter. Lilla pil viser retning mot nord. 9

10 4 Resultater 4.1 Bunnprøver Karakteristikk av prøvene Det ble forsøkt tatt grabbprøver fra 19 prøvetakingsstasjoner ved lokaliteten (figur nr. 2 og 3), og det ble tatt opp sedimenter på to av stasjonene. Ved de første 10 stasjonene ble det gjort to forsøk uten resultat. I følge standard NS 9410, skal det derfor antas at der er fjell/berg under lokaliteten. Det ble allikevel tatt ytterligere grabbskudd på lokaliteten før vi fikk opp noe ifra stasjon nr. 14 og 15. Begge disse grabbprøvene besto av fôr og fekalier Tilstand gruppe I-parametere (fauna): Det ble ikke funnet fauna i de 10 første grabbene, i en av tilleggsprøvene ble det derimot funnet én enkelt børstemark. Malacoceros fuliginosa ble ikke funnet. Da det ikke var sediment i de første 10 grabbene var det følgelig ikke fauna i disse. Vi har valgt å gi lokaliteten tilstand A i følge NS Tilstand gruppe II-parametere (ph/eh): Det ble ikke målt ph/eh ved de 10 første stasjonene fordi vi ikke fikk opp sedimenter. Ved stasjon nr. 14 og 15 ble det målt henholdsvis en ph på 6,14 og 6,42 og en Eh på henholdsvis -198mv og - 343mv. Disse to isolert ville ha gitt tilstand 4. Vi har valgt å gi lokaliteten tilstand 1 i henhold til NS 9410 (se tabell nr. 4), fordi vi mener at dette dreier seg om små lommer i berget med fôr og fekalier som naturlig vil ha en stor organisk nedbrytning, mens lokalitetsområdet i sin helhet har få spor av sedimentering Tilstand gruppe III-parametere (sensorisk): Resultatene for gruppe III parametrene viser på samme måte ingen registrering fordi grabbene var tomme ved alle stasjonene. Vi gir tilstand 1 med samme begrunnelse som ved kapittel og lokaliteten får i følge NS 9410 tilstand 1. Ved de to tilleggs stasjonene vi fikk opp sediment, var det gassbobler ved stasjon nr. 14, ingen gassbobler ved stasjon nr. 15. Fargen var brun/svart på begge. Sterk lukt ved stasjon nr. 14, noe lukt ved stasjon nr. 15. Konsistensen var løs ved stasjon nr. 14, myk ved stasjon nr. 15. Grabbvolumet var <1/4 full ved stasjon nr 14, og mellom ¼ og ¾ full ved stasjon nr Tilstand gruppe II og III parametere: Indeks fra gruppe II og III - parametre får i følge NS 9410 tilstand 1. 10

11 4.1.6 Lokalitetens tilstand Basert på resultatene fra faunaundersøkelsen (gruppe I) og de kjemosensoriske undersøkelsene (gruppe II - III) får lokaliteten i følge NS 9410 tilstand 1 (tabell nr. 4). Lokaliteten er i samsvar med en MOM B undersøkelse, vurdert til Meget god. Tabell nr. 3. Prøveskjema for grabbprøver hentet ved Djupvik. Prøvetakingssted: Dyp (meter) Antall forsøk på prøvetaking Bobling (i prøve) Primærsediment: Grus Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Fjellbunn X X X X X X X X X X Steinbunn X X X X X X X X X X Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall Mark, antall (ca) Andre dyr Malacoseros fuliginosa Fôr/fekalier Beggiatoa Kommentarer 11

12 Tabell nr. 4. Prøveskjema for grabbprøver hentet ved Djupvik. Gr. Parameter poeng Prøvenr. Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = Tilstand gruppe 1 A ph verdi II Eh verdi Ph/Eh Tillegg D Tilstand prøve Tilstandgruppe II Buffertemp: 8 C Sjøvannstemp: 12,7 C Sedimenttemp: 11,9 C ph sjø: 8,20 Eh sjø: Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 Farge Lys/grå = 0 Brun/sort= 2 Ingen = 0 Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 Konsistens Myk = 2 III Grabbvolum Tykkelse på slamlag Løs = 4 < 1/4 = 0 1/4-3/4 = 1 > 3/4 = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II & III Tilstand gruppe II & III 1 LOKALITETENS TILSTAND 1 12

13 5 Vurdering av lokaliteten Lokaliteten Djupvik har godkjent produksjonsstørrelse med MTB på tonn. Bunnen under anlegget er lite belastet av den nåværende oppdrettsvirksomheten, og er innenfor de akseptable grensene gitt i NS 9410 med hensyn på oppdrett ut fra miljømessige forhold. Dette tyder på at god spredningsstrøm og særlig topografi, bidrar til at bunnen under anlegget forholdsvis raskt renses for sedimentert organisk materiale. Topografien under anlegget er bratt og det virker ikke som om det akkumuleres mye sedimentert materiale ved undersøkelsespunktene. Til tross for at vi fortsatte prøvetakningen, fikk vi kun opp noe i 2 grabber ved stasjon nr. 14 og 15, av totalt 19 stasjoner. Disse prøvene bestod for det meste av fôr og fekalier. Vi antar at vi her har truffet små lommer med akkumulet materiale. Bunnen under anlegget er svært bratt og det er mye berg/fjell, se vedlegg nr. 5. Det har derfor vært vanskelig å få opp målbare prøver, noe vi også har erfart fra tidligere undersøkelser. Før undersøkelsen i 2012 (Krogstad 2012) fikk vi tilgang til en film fra oppdragsgiver som beskriver bunnen under anlegget den Det samme bildet er tatt ut av denne filmen og lagt ved som en illustrasjon i vedlegg nr. 5. Tidligere undersøkelser ved anlegget støtter opp under resultatene fra denne undersøkelsen som beskriver en god lokalitet, se tabell nr. 1. (Olsen 2006, Krogstad 2008, Krogstad 2009, Olsen 2010 og Krogstad 2012). Med bakgrunn i MOM B undersøkelsen (NS 9410) vurderes lokaliteten Djupvik som akseptabel for den godkjente produksjonsstørrelsen. Undersøkelsen gir lokaliteten tilstand 1, Meget god, og i følge de krav som er satt i NS 9410 må det tas en ny miljøundersøkelse ved lokaliteten innen 2 år, for å følge utviklingen under anlegget. Ved neste undersøkelse kunne det vært interessant å tatt noen ekstra grabber i noe avstand fra anlegget, der bunnen flater noe ut for å kontrollere om det der akkumuleres mer fra driften/produksjonen. 13

14 Referanseliste Ervik, A., P. K. Hansen, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen og M. Schaaning Brukerveiledning og miljøstandarder for overvåkningsprogrammet i oppdrett. MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr s. Hansen, P. K., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt og M. Schanning MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr s. Krogstad, K MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik, Rødøy kommune. Argus rapport nr Krogstad, K MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik, Rødøy kommune. Argus rapport nr Krogstad, K MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik, Rødøy kommune. Argus rapport nr Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-1467/ s. Norsk Standard NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS-EN ISO Vannundersøkelse Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Norges Standardiseringsforbund. Olsen, K Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet ved Djupvik, Rødøy kommune. Argus rapport nr Olsen, K MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Djupvik, Rødøy kommune. Argus rapport nr

15 Vedleggsoversikt Vedlegg nr. 1. Kartutsnitt over anlegg med fortøyninger i lokalitetsområdet Vedlegg nr Kartutsnitt over lokalitetsområdet...17 Vedlegg nr 5. Bilde av bunnen under lokaliteten

16 Vedlegg nr. 1. Lokaliteten Djupvik tegnet inn med fortøyningsdetaljer. Nova Sea AS har levert dette kartet til bruk i denne rapporten. 16

17 Vedlegg nr. 2. Utsnitt av kartblad nr. 63 (FRA RÖDÖ TIL STÖTT), Den Norske Kyst, målestokk 1: Lokaliteten Djupvik er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forminsket i forhold til originalkartets målestokk. 17

18 Vedlegg nr. 3. Utsnitt av kart fra kartserie M711. Kart nr III. Målestokk 1: Lokaliteten Djupvik er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forminsket i forhold til originalkartets målestokk. 18

19 Vedlegg nr. 4. Kart fra Økonomisk kartserie. Kart nr. DO 203. Målestokk 1: Lokaliteten Djupvik er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forminsket i forhold til originalkartets målestokk. 19

20 Vedlegg nr. 5. Bilde av bunnen under lokaliteten Djupvik 5/ Bildet er tatt fra en film som er mottatt fra oppdragsgiver og viser berg/fjell. 20