MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Skysselvika Vest Fauske kommune

Transkript

1 MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Skysselvika Vest Fauske kommune Argus-rapport nr Argus Miljø AS Bodø

2 REFERANSESIDE Tittel MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Skysselvika Vest, Fauske kommune Forfatter: Ketil Olsen Sammendrag: Offentlig tilgjengelig: Ja Antall sider: 47 Prosjektansvarlig (sign.) Ketil Olsen Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS Argusrapport nr.: Dato: Denne undersøkelsen er ment å være et grunnlag for å vurdere lokaliteten Skysselvika Vest med hensyn på oppdrett av laks ut fra miljømessige forhold. Undersøkelsen er utført som en MOM C undersøkelse og i forbindelse med utvidet produksjon ved lokaliteten. Undersøkelsen har som mål å beskrive dagens miljøforhold etter en tids drift, og være sammenligningsgrunnlag med eventuelle oppfølgende undersøkelser etter videre drift på lokaliteten. Lokaliteten har en godkjent produksjonsstørrelse på MTB på 2220 tonn. Lokaliteten vurderes som akseptabel for en slik oppdrettsproduksjon. MOM C undersøkelsen viser at nærsonen ved anlegget er belastet av forårsaket av driften ved anlegget, men at resipienten ellers i stor grad er uforstyrret. 2

3 Forord Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Wenberg Fiskeoppdrett AS, og er utført som en MOM C undersøkelse. Undersøkelsen en del av miljøovervåkingsprogrammet av marine matfiskanlegg gitt i NS Rapporten er utført av marinbiolog Ketil Olsen. Feltarbeidet ble utført av Ketil Olsen og Jens Kristensen. Bunndyrsanalysene er utført av Akvaplan-niva AS. Kornfordeling - og kjemiske analyser av sedimentprøvene er utført av Labora AS med underleverandør (ALS Scandinavia NUF). Oppdragsgiver stilte med båt og vi takker mannskapet for bistand under feltarbeidet. Bodø, den 14. oktober 2009 Ketil Olsen Argus Miljø AS 3

4 Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN TIDLIGERE UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN LOKALITET OG ANLEGGSBESKRIVELSE METODEBESKRIVELSE. 8 Feltarbeid... 9 Hydrografi Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Gruppe I-III parametere Bunndyrsanalyser.. 12 Bunntopografi RESULTATER Hydrografi Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Gruppe I-III parametere Bunndyrsanalyser VURDERING AV LOKALITETEN REFERANSELISTE VEDLEGGSOVERSIKT

5 1 Innledning og bakgrunn I forbindelse med at lokaliteten Skysselvika Vest har fått utvidet produksjonsvolum til 2220 MTB er Wenberg Fiskeoppdrett AS pålagt av Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre en MOM C undersøkelse ved matfiskanlegget de har for lakseoppdrett ved Skysselvika i Fauske kommune. Argus Miljø AS er i den anledning engasjert til å utføre undersøkelsen av lokaliteten. MOM C undersøkelsen er en del av overvåkingsprogrammet som er beskrevet i NS 9410, for å undersøke miljøforholdene ved bunnen fra et oppdrettsanlegg (nærsonen), og utover i resipienten (overgangssonen - fjernsonen). En MOM C undersøkelse må gjennomføres når omsøkt biomasse ved et anlegg er større enn MTB på 3120 tonn, eller når forurensingsmyndighetene krever det. Viser til rundskrivet Angående endringer av krav til miljøundersøkelser m.m fra Fiskeridirektoratet region Nordland, mai Forurensningsmyndighetene har satt grenseverdier for miljøkvalitet blant annet i SFT`s veiledning Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (1997). Miljøets tålegrense for utslipp fra oppdrettsvirksomhet styres hovedsakelig av hvor store mengder av sedimentert organisk stoff i form av partikler fra fôrspill og ekskrementer resipienten klarer å omsette før alt oksygenet i bunnvannet blir forbrukt i nedbrytingsprosessen. For hvert tonn produsert oppdrettsfisk (laks) vil det sedimentere 500 kg organisk avfall på bunnen under eller i nærheten av anleggene. Den bakterielle nedbrytingen av dette organiske materiale krever hele 900 kg oksygen (Stigebrandt 1986). Hvis tilførselen av nytt oksygen er mindre enn det forbrukte, vil man etter hvert gå fra aerob (oksygenkrevende) til anaerob (ikke oksygenkrevende) nedbryting med dannelse av metan- og hydrogensulfidgass. Metangassen er ikke vannløselig og kan observeres som bobler i vannet. Hydrogensulfidgassen løser seg i vann og er svært giftig for omgivelsene. Den kan bli transportert fra bunnsedimentet opp i de øvre vannlagene sammen med metanboblene. Det kan medføre stress, med medfølgende nedsatt vekst og økt mottakelighet for sykdom, eller i verste fall dødelighet hos oppdrettsfisk. Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til negative effekter i et bunndyrssamfunn. Ved å bruke kvantitative bunndyrsanalyser kan man vurdere slike effekter. Artssammensetningen i sedimentet kan gi gode opplysninger om miljøforholdene i et område. De fleste bløtbunnsartene er lite mobile og kan dermed være indikatorer på eventuelle miljøbelastninger. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall pr. art. Høy diversitet er blant annet betinget gunstige miljøforhold. I et ubelastet område (naturlige forhold) er det ikke uvanlig å finne over 50 arter, mens det ved dårlige 5

6 miljøforhold vil være få eller ingen arter tilstede. Ved dårlige miljøforhold betyr dette endring i artsmangfold der opportunistiske arter får økt individantall, mens ømfintlige arter reduseres. Årsaken til dette kan i stor grad knyttes til økt organisk innhold i sedimentet. Undersøkelsen har som formål å dokumentere miljøforholdene i resipienten ved oppdrettsanlegget og avdekke eventuelle forandringer i resipienten. Undersøkelsen vil være en referanse for senere oppfølgende undersøkelser. 2 Tidligere undersøkelser ved lokaliteten Argus miljø AS gjennomførte en resipientundersøkelse i 2005 (Olsen 2005), og i 2007 (Olsen 2007) og 2008 (Helland 2008) ble det utført B undersøkelser og ved lokaliteten. Disse omfatter sedimentundersøkelser, bunndyrsundersøkelser (enklere kvantitativ undersøkelse), strømmålinger og topografiske forhold ved lokaliteten. Undersøkelsen fra 2005 viste at bunnen bestod avsand og leire. Det ble målt god spredningsstrøm og moderat bunnstrøm. Topografien ved lokaliteten er beskrevet i avsnittet om lokalitet og anleggbeskrivelse i denne rapporten. B - undersøkelsen fra 2007 viste at det var noe belastning ved lokaliteten og fikk tilstand 3. Undersøkelsen ble gjort på et tidspunkt med maksimal drift ved lokaliteten. B - undersøkelsen fra 2008 ble gjort etter et år med brakklegging av lokaliteten og fikk tilstand 1. 3 Lokalitet og anleggsbeskrivelse Lokaliteten Skysselvika Vest ligger i Fauske kommune og har senterkoordinatene N67º , Ø15º Lokaliteten ligger over et jevnt skrånende terreng i Fauskevika med dyp over 240 meter dyp og med tilknytning til Skjerstadfjorden, som har dybder over 500 meter. Lokaliteten ligger relativt åpent til i resipienten med god dybde under anlegget (Figur nr. 1). Anlegget ligger plassert over et område der bunnen skrår fra meters dyp i anleggets lengderetning (Figur nr. 2). Anlegget består av 10 merder a 90 m omkrets. Ved undersøkelsestidspunket var det optimal produksjon ved anlegget. Anlegget har godkjent produksjon pr dags dato med MTB på 2220 tonn. 6

7 Produksjonsvolumet siste år har vært: 2009: Netto tilvekst per 10 oktober: kg. Fôrforbruk: ,0 kg. Beregnet tilvekst: ca Forforbruk: ca : Netto tilvekst: kg. Fôrforbruk: ,0 kg. Forfaktor 1,07. Figur nr. 1. Tredimensjonalt Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Skysselvika Vest. Anlegget er markert som et rektangel. Lilla pil viser retning mot nord. 7

8 Figur nr. 2. Oversikt over anlegget. Merdene er tegnet inn som hvite sirkler. Figuren viser 10 meters dybdekvoter. Lilla pil viser retning mot nord. 4 Metodebeskrivelse Det ble utført en MOM C undersøkelse ved lokaliteten Skysselvika Vest i tråd med metodikk gitt i Norsk Standard, NS 9410:2007, gjeldene fra 1. desember Standarden er utviklet på bakgrunn av blant annet rapporten MOM (Matfiskanlegg Overvåking Modellering) konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997 (Hansen et al. 1997). En MOM C undersøkelse består av bunnfaunaens sammensetning, sedimentkvalitet (kornfordeling, kjemiske analyser), hydrografi i vannsøylen og visuell beskrivelse av sedimentets karakter. MOM C - undersøkelsen og kan brukes for å vurdere om organisk materiale kommer fra akvakulturanlegg eller andre kilder i området. Hoveddelen av MOM C undersøkelsen er en undersøkelse av bunnfaunaen på bløtbunn (ved lokaliteten), og denne utføres i henhold og NS EN-ISO Resultatene fra undersøkelsen vurderes opp mot SFT s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al og Bakke et al. 2007), og mot C- delen av MOM systemet (Norsk Standard NS 9410). 8

9 Feltarbeid Prøvetakingen ble utført 27. mai 2009, og i henhold til NS-EN-ISO Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (2004) og NS-EN-ISO Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (2005). Det ble tatt bunnprøver og hydrografiske profiler ved 3 stasjoner, en like ved anlegget (nærsone) og to utover resipienten (overgangssone og fjernsone). Prøvetakingsstasjonene ble lokalisert ved hjelp av GPS posisjonering. Plassering av grabbprøvestasjonene i forhold til hvordan anlegget ligger er vist i figur nr. 3. Prøvetakingspunktenes koordinater og dyp framgår av tabell nr. 1. Figur nr. 3. Plassering av prøvetakingsstasjonene i området ved anlegget (grønt rektangel). Tabell nr. 1. Kartkoordinater for plassering av grabbprøvetaking og hydrografistasjoner ved Skysselvika Vest. N Ø N Ø Grabbstasjoner hddd.mm.mmm hddd.mm.mmm hddd.ddddd hddd.ddddd Dyp 1 (nærsone) , , (overgangssone) , , (fjernsone) , ,

10 Hydrografi For prøvetaking av de hydrografiske data (vertikalprofiler) ble det brukt en Gytre mini CTD _ SD204. Denne måler trykk (dyp), salinitet (0/00), temperatur (C ) og oksygen (mg/l og metning). Bunnprøver Til prøvetakingen ble det brukt en Van Veen-grabb med åpning på 0,1 m 2. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på følgende parametere i henhold til NS 9410 (MOM C undersøkelsen): - Partikkelstørrelse: Relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet. - Kjemiske parametere: TOC (Totalt organisk karbon), fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu). - Parametere i B undersøkelsen i henhold til skjema B1. og B.2. - Bunndyr: Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm). Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Prøver til analyse av partikkelstørrelse og kjemiske parametere ble tatt ut fra det første grabbhugget fra hver stasjon. Partikkelstørrelse: Partikkelstørrelsen i sedimentet kan settes i sammenheng med strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Totalt organisk karbon (TOC): Sedimentet ble analysert for innhold av TOC. For å benytte SFT`s klassifiseringssystem må de målte TOC verdiene standardiseres (korrigeres for sedimentets innhold av finstoff) for teoretisk 100% finstoff med formelen: Normalisert TOC (N-TOC) = målt TOC + 18 x (1-F) 10

11 Andelen finstoff (F) ble funnet ved sikting av prøvematerialet gjennom en 0,063 mm sikt (Aure et al. 1993). I SFT-veiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al 1997) er det utarbeidet et klassifiseringstabell for å vurdere miljøtilstand i forhold organisk innhold i sediment (Tabell nr. 2). Fosfor, sink og kobber: For ytterligere vurdering av sedimentkvalitet er det utført analyser av totalt fosfor (P-tot, Sink (Zn) og Kobber (Cu). Innholdet av organisk fosfor i sedimentet kan beskrive nedbrytningsforholdene og omfanget av tilførsler til sedimentet. Kobber og sink brukes i impregneringsstoffer til nøter, og sink brukes også som materiale i loddene som holder nøtene nede og kan derfor være en årsak til forurensing av sedimentet. Vurderinger av resultatene er gjort i henhold til SFT`s klassifiseringssystem Molvær et al (1997) og Bakke et al. (2007) (Tabell nr. 2). For analysemetoder se vedlegg 6. Tabell nr. 2. Klassifisering av tilstand av de undersøkte parametrene som inngår i Molvær et al. (1997) og Bakke et al. (2007) - SFT-veiledning. N-TOC er organisk karbon korrigert for andel finstoff. Parametere Oksygen (ml O 2 /l) Oksygen metning (%) Organisk karbon N-TOC (mg/g) Hurlberts indeks (ESn=100) Shannon-Wieners indeks Dypvann Sediment I Bakgrunn (meget god) II God Tilstandsklasser III Moderat (mindre god) IV Dårlig V Svært dårlig > <1.5 > <20 < >41 >26 > Kobber (mg Cu/kg) < > <6 <1 Sink (mg Zn/kg) < >

12 Gruppe I-III parametre, skjema B.1 og B.2 (B undersøkelse). Sedimentanalyser av gruppe I-III parametrene ble gjort i det første grabbhugget ved hver stasjon. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på tre parametere i henhold til NS 9410 (MOM B undersøkelse). - Gruppe I (Faunaundersøkelse): Levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt og identifisert. Dyr i mer enn halvparten av prøvene regnes som akseptabelt (A). Prøvene ble siktet gjennom en sikt med åpning 1 mm og undersøkt. - Gruppe II (Kjemisk undersøkelse): Målinger av ph/eh i de 1-2 øverste cm av sedimentet. Målingene ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og ved å plassere elektroder i sedimentet. Eh ble avlest når Eh hadde en drift mindre enn 0,2 mv/s. Til måling av ph/eh er det benyttet henholdvis en WTW ph - Elektrode Sen Tix 41 / Schott Platina Elektrode BlueLine 31 RX, kombinasjonselektrode som tar høyde for korreksjon av halvcellepotensialet. - Gruppe III (Sensorisk undersøkelse): Sedimenttilstanden omfatter forekomster av gassbobler, farge lukt, sedimentets konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Bunndyrsanalyser Det ble tatt to parallelle prøver og 0,2 m 2 ved hver stasjon. Prøven ble vasket i en 1 mm sikt og fauna større enn 1 mm ble sortert ut og fiksert med 4 % formalin og nøytralisert med boraks. Materialet ble senere opparbeidet for kvalitatativ bunndyrsanalyse (artsidentifikasjon) og kvantitativ bunndyrsanalyser (artsmangfold) i henhold til NS-EN ISO 16665:2005. Følgende statistiske analyser inngår i den kvantitative bunndyrsanalysen: - Shannon-Wiener s diversitetsindeks (H`) (Shannon & Weaver 1949). - Pielous jevnhets indeks (J) (Pielou 1996). - Hurlberts diversitetsindeks ES 100 (forventet antall pr. 100 ind.) (Hurlbert 1971). - Topp ti (de 10 mest forekommende arter pr. stasjon). De statistiske analysemetodene er gitt i vedlegg nr. 10. Når det er relativt få arter med jevn individfordeling i prøvene, slik tilfellet ofte er nær anleggene, er diversitetsindekser (H` og ES100) i SFT: Molvær et al.(1997) lite egnet til å 12

13 angi miljøtilstand. Helt opp i anleggene og i overgangssonen gjøres vurderingen derfor i henhold til (NS 9410) på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (Tabell nr. 3). Tabell nr. 3. Grenseverdier benyttet i nærsonen og overgangssonen til vurdering av prøvestasjonens tilstandsklasse (fra NS 9410). Miljøtilstand 1 (meget god) Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 - Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Ingen av artene må utgjøre mer enn 65% av det totale individantallet. -5 til 19 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 - Ingen av artene må utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. - 1 til 4 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) - Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Bunntopografi For å gi et inntrykk av topografien på sjøbunnen under anlegget er det loddet opp i nærområdet ved lokaliteten med software Olex (OLEX AS, Trondheim). Dataprogrammet integrerer målinger fra et ekkolodd og Global Position System (GPS), på et digitalt sjøkart (C-MAP Norway AS). Rapporten inneholder også utsnitt av sjøkart (1: ), kart fra kartserie M711 (1:50.000), kart fra økonomisk kartserie (1:5.000) og kart som viser anleggets fortøyninger og ankerfester - se vedlegg nr

14 5 Resultater Hydrografi Hydrografiprofilene (Figur nr. 4-6) tatt ved Skysselvika Vest viser et sprangsjikt i vannsøylen på ca 10 meters dyp der saltholdigheten ligger mellom 30,0 0 / 00-34,5 0 / 00. Temperaturen på denne dybden er ca 8,5 ºC. Under sprangsjiktet øker saltholdigheten og ved bunnen er den 33,8 0 / 00. Temperaturen ved bunnen er ca 5,2 ºC. Det ble ikke registrert kritiske oksygenverdier i noen dyp og oksygenet i bunnvannet fra stasjon en til tre var henholdsvis 7,5, 7,9 og 8,3 ml oksygen pr liter, og vannets metning var henholdsvis 77,5, 82,5 og 84,0 %. Alle oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s tilstandskriterier. Figur nr. 4. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur, tetthet og oksygen i mg/l og metning) fra prøvetakingen ved Skysselvika Vest. Stasjon nr 1. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. Oksygen mg/l = blått og oksygenmetning (%) = gul. 14

15 Figur nr. 5. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur, tetthet og oksygen i mg/l og metning) fra prøvetakingen ved Skysselvika Vest. Stasjon nr 2. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. Oksygen mg/l = blått og oksygenmetning (%) = gul. 15

16 Figur nr. 6. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur, tetthet og oksygen i mg/l og metning) fra prøvetakingen ved Skysselvika Vest. Stasjon nr 3. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. Oksygen mg/l = blått og oksygenmetning (%) = gul. Bunnprøver Partikkelstørrelse og kjemiske parametere Partikkelstørrelse: Analysene av kornfordelingen viser at sedimentet i hovedsak består av leire / silt. Andel av finstoff (<0,063 mm) er fra 67,86 % - 91,27 % ved de tre stasjonene (Tabell nr. 4). Siktekurve som viser kornfordelingen er vist i figur nr. 7. Tabell nr. 4. Partikkelstørrelse. Relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet ved Skysselvika Vest. Spesifikke andeler for de forskjellige fraksjonene er vist i vedlegg nr. 6. Analysebevis fra ALS Scandinavia NUF. Prøvetakingssted: Dyp Leire / Silt (<0,063mm) Sand (0,063-2,0 mm) Grus (>2mm) 1 (nærsone) ,85 32,14-2 (overgangssone) ,27 8,73-3 (fjernsone) ,39 20,62-16

17 Figur nr. 7. Partikkelstørrelse. Siktekurve som viser kornfordelingen av sedimentet ved Skysselvika Vest. Kjemiske parametere: Resultatene av de kjemiske analysene framgår av tabell nr. 5. Det ble målt lite innhold av organisk karbon (TOC) i prøvene og sedimentet ved alle stasjonene klassifiseres til meget god i følge SFT`s tilstandskriterier. Det ble målt innhold av fosfor i sedimentet. Konsentrasjonen av P-total i sedimentet på stasjon nr. 1, 2 og 3 var henholdsvis 5.0, 1.30 og 1.60 g P/kg. Fosfor inngår ikke i SFT`s klassifiseringssystem for miljøtilstand, men sammenliknet med andre MOM-C undersøkelser var innhold av fosfat i prøven nært anlegget forholdsvis lave. Det ble målt lite innhold av sink i sedimentet og sedimentet får tilstand I (bakgrunn) for alle stasjonene (Tabell nr. 6). Innhold av kobber var noe høyere. På stasjon nr. 1, 2 og 3 ble det målt henholdsvis 52,7 mg Cu/kg (moderat), 60,6 mg Cu/kg (dårlig) og 51,0 mg Cu/kg (god) for de tre stasjonene. Resultatene ble vurdert i henhold til SFT`s tilstandskriterier (1997). 17

18 Tabell nr. 5. Kjemiske undersøkelser. Resultater av kjemisk analyse av sediment fra grabbprøver tatt i resipienten ved Skysselvika Vest. N-TOC er organisk karbon korrigert for andelen finstoff i sedimentet. Analysene er utført av ALS Scandinavia NUF, Oslo. Analysene er akkrediterte. Prøve nr. 1=nærsone, 2=overgangssone og 3=fjernsone. Analyseresultatene er vist i vedlegg nr. 6. Analysebevis fra Als Scandinavia NUF. Grabbprøve nr. 1 T. kl 2 T. kl. 3 T. kl. TOC (mg/g) 11,0 8,39 7,9 Normalisert TOC (mg/g) 16,8 I 9,96 I 11,61 I Tørrstoff (%) 65,1 53,3 55,4 Kornfordeling (%<0,063mm) 67,85 91,27 79,39 Fosfor, P-total (g/kg) 5,00 1,30 1,60 - Cu, Kobber (mg/kg) 52,7 III 60,6 IV 51,0 II Zn, Sink (mg/kg) 86,2 I 93,4 I 77,6 I Gruppe I-III parametere, skjema B.1 og B.2 (B undersøkelse) Sedimentet ved alle stasjonene var mykt og mudderaktig i det øverste laget. Noe lengre ned i sedimentet (ca 10 cm) ble det mer leireaktig. Ved stasjon nr. 1 var det også noe lukt (Vedlegg nr. 7 og 8). Supplerende opplysninger om gruppe I-III parameterene i MOM-B, skjema B.1. og B.2 framgår av vedlegg nr 7 og 8. Målingene av ph/eh gav stasjon 1 (nærsonen) tilstand 3, mens stasjonene i fjernsonen får beste tilstand 1 (NS 9410). Tabell nr. 6. Kjemiske undersøkelser. Målte ph og Eh verdier fra de tre stasjonene ved Skysselvika Vest. Resultatene fra ph/eh målingene, samt andre vurderinger av sedimentet som inngår i MOM-B, skjema B.1. og B.2. (NS 9410) er vist i vedlegg nr. 7 og 8. Grabbprøve nr. ph Eh PH/Eh (tillegg D) Tilstand Gr. II 1 (nærsonen) 7, , (overgangssone) 7,5 44 9, (fjernsone) 7, ,3 1 Bunndyrsanalyser Kvalitativ bunndyrsanalyse (Artssammensetning) Fullstendig liste over artssammensetningen ved de tre stasjonene framgår av vedlegg nr. 9. Hovedtrekkene i artssammensetningen og indikatorarter på forurensning er beskrevet i avsnittet topp 10 arter (artssammensetning) nedenfor. 18

19 Kvantitativ bunndyrsanalyse (Artsmangfold) De statistiske beregningene av faunaresultatene er vist i tabell nr. 7. Sedimentet like ved anlegget hadde mindre individtetthet enn sedimentet lengre ut i resipienten. I prøven fra stasjon nr. 1 (nærsonen) var det lite arter (3 stk) som gir faunaprøven miljøtilstand 3 (dårlig). Ved stasjon nr.2 (overgangssonen) var det 39 arter i prøven og får miljøtilstand 1(meget god). Klassifiseringen av miljøtilstanden er i henhold til de kriterier som er gitt i NS 9410 se tabell nr. 3 i metodedelen. Prøven fra stasjon nr. 3 (fjernsonen) var Shannon-Wiener får diversitetsindeks på 2,6 (tilstandsklasse III = mindre god) og Hurlberts indeks ES (100) på 22 (tilstandsklasse II = god), i henhold til SFT (1997). Prøven inneholdt 59 arter. Pielous jevnhetsindeks (J') er et mål på hvordan individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En lav indeks viser en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er i ubalanse. Pielous jevnhetsindeks (J') viser en skjev individfordeling fordeling mellom artene på stasjon nr. 1 (0,15) og en viss skjevhet ved stasjon nr. 2 (0,47) og stasjon nr. 3 (0,45). Imidlertid er indeksen for stasjonene i overgangssonen og fjernsonen ikke så lav at det kan karakteriseres å være utpreget ubalanse i individfordelingen mellom artene. Tabell nr. 7. Faunaanalyser. Antall individer og arter (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i grabbskuddene fra prøvetakingen tatt i resipienten ved Skysselvika. H' = Shannon- Wiener diversitets indeks, ES 100 = Hurberts diversitetsindeks (forventet antall arter i et tilfeldig utvalg på 100 individer og J' = Pielous jevnhetsindeks. Prøve nr. 1=nærsone, 2= overgangssone og 3 = fjernsone. Artslister og statistiske analyser av bunndyrsprøvene er gitt i vedlegg nr. 9. Stasjon Ant. Ind (N) Ant. Arter (S) Pielou Jevnhet: (J') ES 100 Shannon Wiener (diversitet) (H'log2) ,15 2 0, , ,5 1 MOM T. kl SFT T. kl , ,6 III (H') II (ES 100 ) 19

20 Topp 10 arter (Artssammensetning) Topp ti liste over artssammensetningen for hver stasjon i resipienten ved Skysselvika er vist i tabell nr. 8. I Rygg (1995) er de vanligste indikatorarter for miljøtilstand listet opp. Både opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter inngår i listen. De opportunistiske artene øker i antall ved økt belastning under en lokalitet, mens de ømfintlige raskt forsvinner. Derfor kan en topp ti liste gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet under en lokalitet som følge av økt organisk tilførsel fra et oppdrettsanlegg. I Rygg (1995) er Malacoceros fuliginosus, Capitella capitata og Ophryotrocha sp. beskrevet som indikatorarter på forurensning. Høyt innhold av Ophryotrocha sp. (214 stk) og en Malacoceros fuliginosus i prøven fra nærsonen tyder på at artssammensetningen i sedimentet er påvirket på grunn av god tilgang på organisk materiale. I prøvene fra overgangssonen og fjernsonen ble det ikke registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Ved de to sistnevnte stasjonene dominerer børstemarken Maldane sarsi. Tabell nr. 8. Faunaanalyser. De ti mest tallrike artene. Antall individer og kumulert prosent for hver av de tre stasjonene i resipienten ved Skysselvika Vest. Artslister er gitt i vedlegg nr. 9. St. 1. Ant. Kum. St. 2 Ant. Kum. St. 3 Ant. Kum. (nærsonen) ind. (overgangssonen) Ind. (fjernsonen) Ind. Ophryotrocha sp % Maldane sarsi % Maldane sarsi % Mytilus edulis % Heteromastus filiformis % Heteromastus filiformis % Malacoceros fuliginosus % Thyasira dunbari % Golfingia sp % Golfingia sp % Lanassa nordenskioeldi % Lanassa nordenskioeldi 8 78 % Abra nitida % Yoldiella lucida 7 80 % Thyasira dunbari % Abra nitida 6 81 % Labidoplax buskii % Paramphinome jeffreysii 6 83 % Ophiuroidea indet. juv % Proclea graffi 6 84 % Paramphinome 9 82 % jeffreysii Caudofoveata indet % Thyasira sp % Harpinia sp % 20

21 Clusteranalyse Likheten i faunasammensetningen mellom stasjonene ble undersøkt ved clusteranalyse (Figur nr. 8). Stasjon nr. 1 (nærsonen) skiller seg klart ut (med 95 % ulikhet) fra stasjonene i overgangs- og fjernsonen De to sistnevnte stasjonene ligner hverandre mest med 37,82 % ulikhet og 62,18 % likhet. Se også vedlegg nr. 9. Figur nr. 8. Faunaanalyser. Clusterplott for bunndyrstasjonene i resipienten ved Skysselvika Vest. 21

22 6 Vurdering av lokaliteten De hydrografiske målingene viste gode oksygenforhold og får tilstandsklasse meget god (SFT) på alle stasjonene. Sedimentet består hovedsakelig av leire og silt. Imidlertid noen mindre andel av finstoff (<0,063mm) i nærsonen. TOC nivåene er lave og får tilstand I (SFT) ved alle stasjonene. Det ble målt lite innhold av fosfor og sink (ZN). Innhold av fosfor er sammenlignet med andre undersøkelser lavt og nivå av sink får tilstand I (SFT) ved alle stasjonene. Det ble målt moderat innhold av kobber (CU) i nærsonen, mens overgangssonen får tilstanden IV ( dårlig) og fjernsonen tilstand II (god) i henhold til SFT`s klassifiseringssystem. Målingene av ph/eh viser at sedimentet i nærsonen er belastet og får tilstand III (NS 9410). I overgangssonen og fjernsonen viser målingene ikke tegn til belastning og begge stasjonene får tilstand I (NS 9410). Bunndyrsanalysene viser at sedimentet i nærsonen er belastet av oppdrettsvirksomheten og får tilstand III (dårlig), mens sedimentet i overgangssonen er uforstyrret av oppdrettsvirksomheten og får tilstand I (meget god) i henhold til NS De statistiske beregningene (diversitetsindekser) av bunndyrsprøven fra fjernsonen gir sedimentet tilstand III (mindre god) (Shannon-Wiener) og tilstand II (god) (Hurlbert) i henhold til SFT. Det ble i fjernsonen registrert 1470 individer fordelt på 59. Dette sett i sammenheng med diversitetsindeksene vurderes fjernsonen som god analysene sett under ett. Det er en viss ubalanse i fordelingen (J') mellom artene i nærsonen, noe som også er i samsvar med clusteranalysen som viser en mer likhet i artssammensetningen mellom overgangssonen og fjernsonen. Prøven fra nærsonen hadde mye færre arter enn prøvene fra overgangs og fjernsonen og hadde også innhold av de forurensningstolerante børstemarkene (indikatorartene på forurensning) Malacoceros fuliginosus og Ophryotrocha sp. Sistnevnte art dominerte prøven med 214 individer, mens det bare var et eksemplar av M. Fuliginosus i prøven. I prøvene fra overgangs og fjernsonen dominerte arten Maldane sarsi som er en vanlig art i denne type sediment. Totalt sett viser undersøkelsen at sedimentet i nærsonen ved anlegget er belastet av oppdrettsvirksomheten, mens sedimentet videre ut i resipienten ikke er påvirket av oppdrettsvirksomheten. Selv om driften ved anlegget har påvirket bunnfaunaen og sedimentet er vår vurdering at lokaliteten Skysselvika Vest er en god lokalitet siden den 22

23 ikke påvirker resipienten. Tidligere undersøkelser (Helland 2008) viser også at nærsonen ved lokaliteten går seg ren etter en tids brakklegging, og det anbefales å ta hensyn til dette i den videre driften ved lokaliteten. 23

24 Referanseliste Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson, J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. og Walday, M., Langtidsovervåkning av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensingsovervåkning. Rapport 510/93. (NIVA-rapport 2827) 100 s. Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eek E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-2229/ s. ISBN Hansen, P. K., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt og M. Schanning MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr s. Helland G MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Skysselvika Vest, Fauske kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Hurlbert, S.N The non.concept of the species diversity: A critique and alternative parametres. Ecology 52: Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-1467/ s. Norsk Standard NS-EN ISO Vannundersøkelse Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Norsk Standard NS-EN ISO Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Norsk Standard NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Olsen K Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet ved Skysselvika Vest, Fauske kommune. Argus Miljø AS - rapport nr s. Olsen K MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Skysselvika Vest, Fauske kommune. Argus Miljø AS. Rapport nr s. 24

25 Pielou E.C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10: Rygg, B Indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Klassifisering av 73 arter/taksa. En ny indeks for miljøtilstand, basert på innslag av tolerante og ømfintlige arter på lokaliteten. NIVA- rapport , 68 s. ISBN Shannon C.E, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Stigebrandt, A Modellberekningar av en fiskeodlings miljøbelastning. NIVArapport nr s. 25

26 Vedleggsoversikt Vedlegg nr Kartutsnitt over lokalitetsområdet Vedlegg nr Anleggsfortøyninger Vedlegg nr. 6. Analysebevis. Sedimentprøver (kjemiske parametere / kornfordeling. 31 Vedlegg nr Gruppe I-III parametere: skjema B.1. og B.2. (NS 9410) Vedlegg nr. 8. Analysebevis. Bunndyrsanalyser Vedlegg nr. 8. Statistikk

27 Vedlegg 1 3. Kartutsnitt over lokalitetsområdet Utsnitt fra kartblad nr. 63 (FRA BEAREN TIL SALTFJORDEN TIL BODÖ OG FOLLA), Den Norske Kyst, målestokk 1: Lokaliteten Skysselvika Vest er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forstørret i forhold til originalkartets målestokk. 27

28 Utsnitt fra kartserie M711. kart nr III. Målestokk 1: Lokaliteten Skysselvika Vest er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forminsket i forhold til originalkartets målestokk. Kart fra Økonomisk kartserie. Kart nr. CD 215. Målestokk 1: Anlegget er tegnet inn som et rektangel. 28

29 Vedlegg 4-5. Anleggsfortøyninger Lokaliteten SkysselvikaVest med anleggsfortøyninger tegnet inn på OLEX kart. Wenberg AS har levert dette kartet til bruk i denne rapporten. 29

30 Vedlegg nr. 5. Lokaliteten Skysselvika tegnet inn med fortøyningsdetaljer. Tegningen er ikke målsatt. Wenberg AS har levert dette kartet til bruk i denne rapporten. 30

31 Vedlegg 6. Analysebevis fra ALS Scandinavia NUF Kornfordeling- Relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet ved Skysselvika. 31

32 Partikkelstørrelse - Siktekurve. 32

33 Kjemiske parametere. 33

34 Metodespesifikasjon. 34

35 Vedlegg 7-8. Prøveskjema MOM B. NS9410. Prøvetakingssted: Dyp (meter) Antall forsøk på prøvetaking Primærsediment: Skjellsand Sand / Silt Leire X X Mudder X Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall Mark, antall (ca) M M M Dyr fra anleggsinstalasjon Malacoseros fuliginosa For/fekalier X Beggiatoa PRØVESKJEMA i for grabbprøver hentet ved Skysselvika Vest, MOM-B, skjema B.1. (NS 9410). (M) i tabellen = mange. Utfyllende faunaanalyser framgår i resultatdelen kapittel 5 - faunaanlyser. 35

36 Gr. Parameter poeng Prøvenr. Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ,00 Tilstand gruppe 1 A ph verdi 7,04 7,5 7,62 II Eh verdi Ph/Eh Tillegg D Tilstand prøve Tilstandgruppe II ,67 2 Buffertemp: Sjøvannstemp: 9,6 Sedimenttemp: ph sjø: 8,3 Eh sjø: 149 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sor t= Ingen = Lukt Noe = 2 2 III Grabbvolum Tykkelse på slamlag Sterk = 4 Tilstand (prøve) Myk = Løs = 4 < 1/4 = 0 1/4-3/4 = 1 > 3/4 = cm = cm = 1 1 > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum 1,98 1,16 1,16 1,43 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 2 Middelverdi gruppe II & III 2,49 1,27 1,27 1,67 Tilstand II & III 2 Tilstand (resipienten) 2 PRØVESKJEMA i MOM-B, skjema B.2. (NS 9410) for grabbprøver hentet ved Skysselvika Vest. 36

37 Vedlegg 9. Analysebevis Analyserapport nr Oppdragsgiver: Argus Miljø AS Prosjektnummer.: 4591 Prøvetakning: Posisjonering: Gjennomført av Argus Miljø AS Informasjon ble gitt av Argus Miljø AS Stasjon Posisjon Dyp (m) SV1-1 og SV ,540 / , SV ,692 / , SV3-1 og SV ,880 / , Prøveinformasjon: APNs og Kundens prøvenr. Prøvetype Prøven mottatt Prøven analysert SV1-1 og SV1-2 siktet bløtbunnsprøve SV2-1 siktet bløtbunnsprøve SV3-1 og SV3-2 siktet bløtbunnsprøve Analyse utført av: Analysemetode: Kommentarer: Akvaplan-niva AS, N-9296 Tromsø, NORWAY Sortering ble gjennomført av Lotta Borg Følgende taksonomer står for identifiseringen: Polychaeta: Andrey Sikorski Varia: Roger Velvin Mollusca: Anders Warén Crustacea: Rune Palerud Echinodermata: Hans-Petter Mannvik Statistisk analyse ble gjennomført av Rune Palerud. Sortering og identifisering er i henhold til ISO Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna (erstatter NS 9423) og i hht. våre interne prosedyrer APN-AV-06 Sortering av bløtbunnsprøver APN-AV-08 Identifisering av biologisk bløtbunnsmateriale Statistisk analyse er i henhold til den utgåtte standarden NS 9423 og følger våre interne prosedyrer. Standard ISO gir ingen føring til statistisk analyse. Akvaplan-niva har ikke gjennomført prøvetaking av bunndyrsmaterialet. Oppdragsgiveren har gitt følgende tilleggsinformasjon: Replikat SV2-2 mangler. 37

38 Godkjenning: Tromsø, Barbara Vögele, laboratorieleder Roger Velvin, avdelingsleder kyst og ferskvann Vedlegg: Artslisten og statistisk analyse i elektronisk format. - Analysebeviset gjelder kun resultatene for de analyser og prøvetakinger som laboratoriet er akkreditert til. - Resultatene gjelder bare de prøvene som er analysert og slik de ble mottatt. - Rapporten / analysebevis skal ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Akvaplan-niva AS Argus Stasjoner: SV1, SV2 og SV3 Fylum Klasse Orden Artsnavn SV1 SV2 SV3 ANNELIDA Polychaeta Amphinomida Paramphinome jeffreysii ANNELIDA Polychaeta Capitellida Chirimia biceps ANNELIDA Polychaeta Capitellida Euclymeninae indet ANNELIDA Polychaeta Capitellida Heteromastus filiformis ANNELIDA Polychaeta Capitellida Maldane sarsi ANNELIDA Polychaeta Capitellida Mediomastus fragilis ANNELIDA Polychaeta Capitellida Praxillella gracilis ANNELIDA Polychaeta Eunicida Abyssoninoe scopa ANNELIDA Polychaeta Eunicida Nothria hyperborea ANNELIDA Polychaeta Eunicida Ophryotrocha sp ANNELIDA Polychaeta Eunicida Scoletoma sp ANNELIDA Polychaeta Flabelligerida Diplocirrus glaucus ANNELIDA Polychaeta Opheliida Ophelina modesta ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Paradoneis eliasoni ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos sp ANNELIDA Polychaeta Oweniida Galathowenia oculata ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Bylgides elegans ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Ceratocephale loveni ANNELIDA Polychaeta Phyllodocida Exogone verugera ANNELIDA Polychaeta Sabellida Chone sp ANNELIDA Polychaeta Sabellida Jasmineira candela ANNELIDA Polychaeta Spionida Aphelochaeta sp ANNELIDA Polychaeta Spionida Chaetozone sp ANNELIDA Polychaeta Spionida Malacoceros fuliginosus ANNELIDA Polychaeta Terebellida Amage auricula ANNELIDA Polychaeta Terebellida Glyphanostomum pallescens ANNELIDA Polychaeta Terebellida Lanassa nordenskioeldi ANNELIDA Polychaeta Terebellida Lanassa venusta ANNELIDA Polychaeta Terebellida Laphania boecki ANNELIDA Polychaeta Terebellida Leaena ebranchiata ANNELIDA Polychaeta Terebellida Melinna cristata ANNELIDA Polychaeta Terebellida Melinna elisabethae ANNELIDA Polychaeta Terebellida Neoamphitrite groenlandica

39 ANNELIDA Polychaeta Terebellida Proclea graffi ANNELIDA Polychaeta Terebellida Sabellides octocirrata ANNELIDA Polychaeta Terebellida Sosanopsis wireni ANNELIDA Polychaeta Terebellida Streblosoma bairdi CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Gammaridea indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Haploops sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Harpinia sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Hyperiidae indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Lysianassidae indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Neohela monstrosa CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Oedicerotidae indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Paraphoxus oculatus CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Hemilamprops sp CRUSTACEA Malacostraca Decapoda Decapoda indet. juv CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet ECHINODERMATA Asteroidea Asteroidea indet. juv ECHINODERMATA Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv MOLLUSCA Bivalvia Arcoida Bathyarca sp MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Crenella decussata MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Dacrydium vitreum MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Yoldiella lucida MOLLUSCA Bivalvia Nuculoida Yoldiella solidula MOLLUSCA Bivalvia Ostreoidea Delectopecten vitreus MOLLUSCA Bivalvia Ostreoidea Heteranomia squamula MOLLUSCA Bivalvia Ostreoidea Pseudamussium peslutrae MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Abra nitida MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Astarte crenata MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Parvicardium minimum MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira dunbari MOLLUSCA Bivalvia Veneroida Thyasira sp MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet MOLLUSCA Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida MOLLUSCA Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum SIPUNCULIDA Golfingia sp Faunaanalyser: Artsliste fra Skysselvika. 39

40 Top -10 arter pr stasjon SV1 Ant. ind. Kum. SV2 Ant. ind. Kum. SV3 Ant. ind. Kum. Ophryotrocha sp % Maldane sarsi % Maldane sarsi % Mytilus edulis % Heteromastus filiformis % Heteromastus filiformis % Malacoceros fuliginosus % Thyasira dunbari % Golfingia sp % Golfingia sp % Lanassa nordenskioeldi % Lanassa nordenskioeldi 8 78 % Abra nitida % Yoldiella lucida 7 80 % Thyasira dunbari % Abra nitida 6 81 % Labidoplax buskii % Paramphinome jeffreysii 6 83 % Ophiuroidea indet. juv % Proclea graffi 6 84 % Paramphinome jeffreysii 9 82 % Caudofoveata indet % Thyasira sp % Harpinia sp % Totalt alle stasjoner gruppe antall individer prosent antall taxa prosent Polychaeta ,48 % 37 52,86 % Mollusca 141 9,99 % 19 27,14 % Crustacea 26 1,84 % 12 17,14 % Echinodermata 17 1,20 % 1 1,43 % Varia 35 2,48 % 1 1,43 % Totalt ,00 % ,00 % SV1 SV2 SV3 no. ind. N no. spe. S Shannon- Wiener: H'(log2) 0,2 2,5 2,6 Pielou J 0,15 0,47 0,45 ES100 ES(100) Bray Curtis Ulikhet SV1 SV2 SV1 SV2 95,99 SV ,82 40

41 Cluster analyse 41

42 Artsliste Bunndyranalyser Argus 2009 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: SV1 PORIFERA ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda MOLLUSCA Bivalvia Stasjonsnr.: SV2 SIPUNCULIDA Spionida Eunicida Calanoida Mytiloida Porifera indet Malacoceros fuliginosus 1 1 Ophryotrocha sp Calanoida indet Mytilus edulis 7 7 Maks: Antall: Sum: 228 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Golfingia sp Orbiniida Scoloplos sp. 1 1 Paradoneis eliasoni 1 1 Spionida Chaetozone sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Mediomastus fragilis 1 1 Chirimia biceps 1 1 Maldane sarsi Praxillella gracilis 1 1 Euclymeninae indet. 3 3 Phyllodocida Exogone verugera 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 6 6 Eunicida Abyssoninoe scopa 3 3 Scoletoma sp. 1 1 Terebellida Glyphanostomum pallescens 2 2 Melinna cristata 2 2 Sabellides octocirrata 2 2 Lanassa nordenskioeldi 8 8 Lanassa venusta 2 2 Leaena ebranchiata 2 2 Proclea graffi 6 6 Streblosoma bairdi 4 4 Calanoida Calanoida indet Malacostraca Amphipoda Neohela monstrosa 1 1 Lysianassidae indet

43 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia Scaphopoda ECHINODERMATA Asteroidea Nuculoida Mytiloida Arcoida Veneroida Gadilida Holothuroidea Apodida Stasjonsnr.: SV3 SIPUNCULIDA Oedicerotidae indet. 1 1 Harpinia sp. 5 5 Gammaridea indet. 2 2 Caudofoveata indet. 5 5 Yoldiella lucida 7 7 Yoldiella solidula 1 1 Mytilus edulis 2 2 Bathyarca sp. 1 1 Thyasira dunbari Thyasira sp. 4 4 Astarte crenata 2 2 Parvicardium minimum 1 1 Abra nitida 6 6 Siphonodentalium lobatum 4 4 Asteroidea indet. juv. 2 2 Labidoplax buskii 4 4 Maks: Antall: Sum: 424 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Golfingia sp Scoloplos sp. 2 2 Paradoneis eliasoni 1 1 Aphelochaeta sp Chaetozone sp Heteromastus filiformis Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis 1 1 Euclymeninae indet. 6 6 Opheliida Ophelina modesta 2 2 Phyllodocida Bylgides elegans 1 1 Exogone verugera 2 2 Ceratocephale loveni 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Abyssoninoe scopa Oweniida Galathowenia oculata Flabelligerida Diplocirrus glaucus

44 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Terebellida Sabellida Amage auricula Glyphanostomum pallescens 2 2 Melinna elisabethae 1 1 Sabellides octocirrata 2 2 Sosanopsis wireni 1 1 Lanassa nordenskioeldi Lanassa venusta 8 8 Laphania boecki Leaena ebranchiata 2 2 Neoamphitrite groenlandica 1 1 Proclea graffi 5 5 Streblosoma bairdi 2 2 Chone sp. 1 1 Jasmineira candela Ostracoda indet. 1 1 Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Hemilamprops sp. 1 1 Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Ampelisca sp. 2 2 Haploops sp Paraphoxus oculatus 1 1 Gammaridea indet. 2 2 Hyperiidae indet. 1 1 Decapoda Decapoda indet. juv. 3 3 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira pallida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 1 Yoldiella lucida 5 5 Yoldiella solidula 5 5 Mytiloida Crenella decussata 1 1 Dacrydium vitreum 1 1 Ostreoidea Delectopecten vitreus Pseudamussium peslutrae 2 2 Heteranomia squamula 2 2 Veneroida Thyasira dunbari Thyasira sp Astarte crenata Parvicardium minimum Abra nitida Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum ECHINODERMATA 44

45 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Asteroidea Ophiuroidea Holothuroidea Apodida Asteroidea indet. juv. 2 2 Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 818 TOTAL: Maks: 512 Sum: 1470 Faunaanalyser: Systematisk artsliste fra Skysselvika. Begge replikatene. 45

46 Vedlegg 10. Statistikk Artsrikdom (diversitet) og jevnhet (fordeling) Bunnfaunasamfunnets arts- og individantall i fjernsonen ble behandlet statistisk ved hjelp av Shannon-Wiener s diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949). Diversitet er et begrep som uttrykker artsrikdom og jevnhet (fordeling av antall individer pr art). Begge disse komponentene er sammenfattet i Shannon-Wiener s diversitetsindeks. Matematisk beregnes diversiteten ved forholdet mellom antall arter og antall individer for artene. Shannon-Wiener s diversitetsindeks er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N i = N der: n i = antall individer av art i i prøven, N = totalt antall individer i prøven og s = totalt antall arter i prøven. Ved høyt artsantall og jevn fordeling mellom artene, blir verdien på indeksen (H') høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneholder få arter blir verdien lav. I uforstyrrede bunndyrsamfunn ligger verdien i Shannon-Wieners diversitetsindeks gjerne over 3, mens verdier under 2 indikerer dårlige miljøforhold. Ved å beregne den maksimale diversiteten som kan oppnås ved et gitt antall arter er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven. Pielous mål for jevnhet er gitt ved formelen: H ` J = (Pielou 1966) log 2 s der: H`= Shannon Wiener indeks. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlberts diversitetsindeks Ut fra totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne antall arter man kan vente å finne i en delprøve med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvens størrelse og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenliknes direkte. 46

47 ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt antall N individer og s arter og har følgende formel: ES n s = i= 1 N N i n 1 N n (Hurlbert 1971) der: N = totalt antall individ i prøven. N i = antall individ av art i. n = antall individ i en gitt delprøve (av de N ). s = totalt antall arter i prøven. 47