Cermaq Norway AS. ASC-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Cermaq Norway AS ASC-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. ASC-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Nordnes, Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Per-Arne Emaus Akvaplan - niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 12 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Silje Ramsvatn Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC-overvåking ved oppdrettslokaliteten Nordnes i september Foreliggende rapport presentereresultatene fra undersøkelsen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Roger Velvin 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTE GNELSE FORORD OPPSUMMERING AV ASC-RESULTATENE INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Valg av ASC-stasjoner og AZE ASC-UNDERSØKELSE NORDNES Resultater Geokjemiske analyser Kvantitative bunndyranalyser REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Metodebeskrivelser og klassifiseringsystemer Vedlegg 2. Beskrivelse av stasjonsvalg for ASC-undersøkelse Vedlegg 3. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 4. Analyserapport Geokjemiske analyser Vedlegg 5. Resultater Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type ASC på oppdrettslokaliteten Nordnes. Undersøkelsene har inkludert redoksmålinger (Eh), kobberanalyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnet på fem stasjoner ved oppdrettslokaliteten Nordnes, samt to ekstra kobber-stasjoner. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Prosjektledelse. Rapport. Feltarbeid. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). KS rapport, faglig vurdering og fortolkning. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglig vurdering og fortolkning. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinator av geokjemiske analyser. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Akvaplan-niva vil takke de involverte ansatte ved Cermaq Norway AS for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet : Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av makrofauna, samt faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummering av ASC-resultatene Indikator ASC ASC krav NO 1 NO 2 NO 3 NO 4 NO 5 NO Cu 1 NO Cu Redoks (Eh) > 0 mv Eh: -140 Eh: 49 Eh: 55 Eh: -15 Eh: "Faunal index score" utenfor AZE indikerer god til svært god økologisk status Shannon- Wiener >3 >= 2 taksa av makrofauna innenfor AZE som ikke er forurensingsindikatorer, med en tilstedeværelse på over 100 ind/m2. H': 4,75 H': 5,69 H': 5,47 1 art 1 art Kopper nivå < 34 mg Cu/kg tørrstoff 38,7/- 20,9/26 7,6/7,7 22,6/10,5 6,0/8,0 8,2/8,3 4,8/4, Lokalitetsspesifikk AZE Se vedlegg 2 Resultater Kommentarer Alle målte resultater tilfredsstiller ASCkrav Alle stasjoner utenfor AZE har Shannon- Wiener > 3 Kun én art som ikke er forurensingsindikator Resultat fra 2 replikater per stasjon er oppgitt Konklusjoner: Kobberkonsentrasjonene var under 34 mg/kg på alle stasjonene (akseptabel) med unntak av NO1 (ikke akseptabel). Redokspotensialet var negativt i sedimentet på NO1 og NO4, ellers var verdiene naturlig positive. Artsmangfoldet var lavt på NO1 og NO4 med diversitetsindekser H < 3, men > 3 på de andre stasjonene (akseptabel). En vurdering av bløtbunnsamfunnet i nærsonen/aze (NO1 og NO4) i henhold til ASC-standarden, viste at det fantes kun en art, som ikke var forurensningsindikator (pollution indicator species), med 100 eller flere individer/m 2 på begge stasjonene (ikke akseptabel). En vurdering av faunaen i nærsonen i hht. NS 9410 ga miljøtilstand 2 "God" på begge stasjonene. Det var ikke indikasjoner på faunaforstyrrelser på de andre stasjonene basert på artslistene. En oversikt over anlegget med stasjoner og AZE-sone inntegnet (rød linje) er vist i figuren under. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Akvaplan-niva har på vegne av Cermaq Norway AS gjennomført en ASC undersøkelse på lokaliteten Nordnes i Alta kommune, Finnmark fylke (Figur 1). Undersøkelsen er utført med bakgrunn i at Cermaq Norway AS ønsker å sertifisere lokaliteten Nordnes i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC standarden). Undersøkelsen følger metodikken for miljøundersøkelse beskrevet i ISO og ASC Salmon Standard. Denne rapporten er utarbeidet for å kunne tilfredsstille kravene Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetakingsstasjonene er valgt på bakgrunn av resultater fra tidligere strømmålinger gjennomført ved spredningsdyp, samt bunntopografis kartlegging ved bruk av Olex. Figur 1. Oversiktskart over Vargsundet med plassering av lokaliteten Nordnes (rødt kryss). Koordinater for anleggets senterpunkt er angitt i bildets høyre kant. 2.2 Drift Det ble satt ut fisk ved lokaliteten mai, Stående biomasse per 18. august var ca 3300 tonn laks og lokaliteten er planlagt utslaktet i januar Figur 2 viser hvor lenge det har vært produksjon på lokaliteten og hvor mye biomasse som har vært produsert. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Figur 2 Stående biomasse og utnyttet maksimal tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Nordnes. 2.3 Tidligere undersøkelser Det er gjennomført regulære B-undersøkelser ved lokaliteten i henhold til tidsintervaller gitt i NS9410:2007. Disse undersøkelsene har prøvetakingspunkter ved merdene gjennom hele anlegget, til sammen 10 prøvetakingspunkter. Hver B-undersøkelse gir en lokalitetstilstand på en skala fra 1 til 4, hvor 1 er best score. Tabellen under gir oversikt over B-undersøkelser gjennomført ved lokalitet Nordnes: År Lokalitetsti lstand Sedimenttype Rapport nr Stein med noe grus og skjellsand Bye, B.-E., APN-5320.B02 Stein med noe grus og skjellsand Øvergaard, L. F., 2012 APN B03 Stein med noe grus, Bye, B.-E., 2013.APN leire og silt Fjell, sand, grus og noe stein Nilsen, J., 2015APN Fjell, sand, grus og noe stein Emaus, P-A.., 2016 APN I 2015 ble det gjennomført en kombinert ASC- og C-undersøkelse (Velvin & Emaus, 2015), og resultaten er oppgitt i tabell i Vedlegg 5. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

10 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til ASC-standarden. En oversikt over planlagt faglig program er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er gjeldende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet (se Vedlegg 1 og 2). Tabell 1. Planlagt faglig program for ASC-undersøkelsen ved Nordnes, Cu = kobber. Eh = redokspotensial. Stasjon (PAE sjekk at sonene er OK) NO1 (nærsone, innenfor AZE) NO2 (overgangssone, utenfor AZE) NO3 (fjernsone, utenfor AZE) NO4 (nærsone, innenfor AZE) NO5 (overgangssone, utenfor AZE) Cu 1 Cu 2 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyrsanalyse. Eh. Cu Kvantitativ bunndyrsanalyse. Cu. Eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu. Eh Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu. Eh Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu, Eh 2 x Cu analyse, 2 x Cu analyse, Feltarbeidet ble gjennomført Valg av ASC-stasjoner og AZE ASC-standarden åpner for at en anleggsspesifikk AZE kan avgrenses til andre avstander enn 30 meter rundt anlegget (site-specific AZE, se pkt i «audit manual»). En AZE på 30 m kan av tekniske og fysiske årsaker vanskelig praktiseres på denne lokaliteten. Lokaliteten er over 70 m dyp med sterkt skrånende bunn mot nord til over 200 m dyp. Lokaliteten har kraftig sprednings- og bunnstrøm med stor spredning av sedimenter slik at hardbunn forekommer like ved siden av anlegget. Vi har derfor for dette anlegget valgt en AZE på 200 meter. Når den nye programvaren AUTODEPOMOD blir tilgjengelig anbefaler vi Cermaq at en AZEmodellering gjennomføres. Med bakgrunn i prøvetakingssystem for den nasjonale standarder (NS 9410, C-undersøkelse) og punkt 2.1 i ASC «audit manual» («requesto allow for sampling at different locations and/ or changes in total number of samples») foreslår Akvaplan-niva fem biologiske prøvetakingsstasjoner. En referansestasjon eller fjernstasjon (minst 500 meter avstand, brukes også i C-undersøkelsen NS 9410). Denne bør ligge på et lavt punkt, dvs. i bratt terreng kan den ligge relativt langt fra To stasjoner i overgangssonen utenfor AZE, 100 til 360 meter fra anlegget (en av disse brukes i C-undersøkelsen NS 9410); To stasjoner (nedstrøms og oppstrøms) innenfor AZE, derav minst en i umiddelbar nærhet av merd (en av disse brukes også i C-undersøkelsen NS ); Se for øvrig Vedlegg 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Stasjonsvalgener gjort på bakgrunn av strømmålinger gjennomført på spredningsdyp (45 m) ved lokaliteten. Koordinater, dyp og stasjonsnettet for prøvetaking er vist i Tabell 2 og i Figur 3. Tabell 2. Avstand mellom nærmeste merd og prøvetakingspunkt. Stasjonskoordinater og dyp, ASCstasjonene ved Nordnes, Stasjon Avstand fra nærmeste merd (m) Stasjonsdyp (m) Posisjon NO NO NO NO NO Cu Cu ,193 N 23 24,184 Ø 70 17,392 N 23 24,350 Ø 70 17,469 N 23 24,660 Ø 70 17,212 N 23 23,857 Ø 70 17,247 N 23 23,274 Ø 70 17,427 N 23 24,916 Ø 70 17,255 N 23 23,018 Ø Figur 3. Stasjonskart, ASC Nordnes Grense for AZE inntegnet som rød linje med avstand på 200 m fra rammen til forankringen. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

12 4 ASC-undersøkelse Nordnes 4.1 Resultater Geokjemiske analyser Sedimentbeskrivelser, ph- og redoksmålinger (Eh) Tabell 3 viser sedimentbeskrivelsene og resultatene av ph og redoksmålingene på stasjonene. Resultatene av ph/redoks (Eh)-målingene viste negative Eh-verdier på begge nærstasjonene. På de øvrige stasjonene var Eh verdiene positive, mens ph varierte fra 7,2 til 7,9 som alle ligger innenfor naturlig surhetsgrad. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse og ph/redoks-målinger (Eh). ASC-stasjoner ved Nordnes, St. Sedimentbeskrivelse ph/eh NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Mørk gråbrun siltig sand, H 2S-lukt, fôrrester i sedimentet. Olivengrønn sand med litt stein, frisk lukt. Noe grå leire. Olivengrå sand med stein, frisk lukt. Grågrønn sand, stein, frisk lukt, litt fôrrester. Siltig sand med grus, grågrønn farge, stein, frisk lukt Kobber i sedimenter -140 Kobbernivåene i sedimenten er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonene var gjennomgående lave og under 34 mg/kg TS i alle prøvene med unntak av prøven fra stasjon NO1 der den var 38,7 mg/kg. Tabell 4. Kobber (Cu), mg/kg TS. ASC Nordnes St. Cu NO1 38,7 NO2-1 6,6 NO2-1 20,9 NO2-2 26,0 NO2-2 5,7 NO3-1 7,6 NO3-2 7,7 NO4-1 22,6 NO4-2 10,5 NO5-1 6,0 NO5-2 8,0 Cu 1-1 8,2 Cu 1-2 8,3 Cu 2-1 4,8 Cu 2-2 4, Kvantitative bunndyranalyser Artsmangfold Shannon Wiener diversitetsindeks (H ). Diversitetsindeksen Shannon-Wiener (H ) for bløtbunnsamfunnene er presentert i Tabell 5. Her vises også antall arter og individer på hver av stasjonene. De øvrige faunaindeksene i henhold til Veileder 02:2013 finnes i Vedlegg 3. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 På NO1 var det 784 individer fordelt på seks arter. Diversiteten var lav og under 3 på stasjonen (H' 1,02). På NO2 ble det registrert 240 individer og 78 arter. Diversiteten var over 3 på stasjonen (H 4,75). På NO3 var det 731 individer fordelt på 122 arter. Diversiteten var over 3 på stasjonen (H 5,69). På NO4 ble det funnet 1614 individer og 21 arter. Diversiteten var lav og under 3 på stasjonen (H 1,19). På NO5 ble det funnet 860 individer og 125 arter. Diversiteten var over 3 på stasjonen (H 5,47). Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2. H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ASC stasjoner ved Nordnes, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H NO ,02 NO ,75 NO ,69 NO ,19 NO , ASC vurdering av bunndyrsamfunnet på NO1 og NO4 i nærsonen/aze Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunnsamfunnene på begge nærsonestasjonene (NO1 og NO4) oppfylte følgende krav fra ASC-standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På NO1 (nærsonen) ble det registrert to arter med mer enn 100 individer/m 2. En av disse var forurensningsindikator. Nærstasjonen tilfredsstilte ikke ASC-kravet om tilstedeværelse av minst to arter med mer enn 100 individ/m 2 som ikke er forurensningsindikator. På NO4 (nærsonen) ble det registrert to arter med mer enn 100 individer/m 2. En av disse var forurensningsindikator. Nærstasjonen tilfredsstilte ikke ASC-kravet om tilstedeværelse av minst to arter med mer enn 100 individ/m 2 som ikke er forurensningsindikator. Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på nærsonestasjonene NO1 og NO4, Nordnes Stasjon Taksa Antall per Antall per 0,2 m 2 m 2 NSI Økologisk gruppe* NO1 Ophryotrocha sp IV Capitella capitata V NO4 Ophryotrocha sp IV Capitella capitata V *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen også baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap i NS 9410:2016). Bløtbunnsamfunnet på NO1 og NO4 (nærsonen) ble klassifisert til miljøtilstand 2 "God" (Tabell 7). Data for antall arter og dominerende taksa på nærsonestasjonene er hentet fra Tabell 5 og Tabell 6 og artslister. Kriteriet for karakterisering til miljøtilstand 2 er 5-19 arter på stasjonen og at ingen av disse kan utgjøre mer enn 90 % av individmengden. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

14 Tabell 7. Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på NO1 og NO4 (nærsonen) i hht. NS 9410 ved lokaliteten Nordnes, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS 9410 NO1 Nordnes 6 Ophryotrocha sp. (52 %) 2 God NO4 Nordnes 21 Ophryotrocha sp. (60 %) 2 God Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 5 Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Training Manual Final. Version February Bye, B. E., Miljøundersøkelser type B, Nordnes APN-5320.B02 Bye, B. E., Miljøundersøkelser type B, Nordnes Januar APN Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Emaus, P-A., B-undersøkelse Nordnes APN ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Nilsen, J., Miljøundersøkelse type B, Nordnes mars APN NS 9410, 2007(rev 2016). Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Velvin, R., Emaus, P-A., ASC- og C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Nordnes, APN Øvergaard, L. F., Miljøundersøkelser type B, Nordnes APN-5803.B03 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

16 6 Vedlegg Vedlegg 1. Metodebeskrivelser og klassifiseringsystemer Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonnouker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Det ble utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartener lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnener god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene innsamles det to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016) og ASC-standarden. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenestruktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindek som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Bunndyrsamfunnet i nærsonen ble også vurdert i henhold til NS 9410 klassifisering av miljøtilstand, basert på antallet arter og dominansforhold. I tillegg ble det gjort en vurdering av hvorvidt bunndyrsamfunnene på nærsonestasjonen oppfylte følgende krav fra ASC-standarden (ASC-undersøkelsen): "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Training Manual Final. Version February Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

18 Vedlegg 2. Beskrivelse av stasjonsvalg for ASC-undersøkelse. Akvaplan-niva har satt opp prøvetakingspunktene slik at de tilfredsstiller kravene til både ASC-standard og for et underutvalg av prøvepunktene også til NS9410:2007. Ifølge ASC-standarden skal det velges 9 biologiske prøvetakingsstasjoner: En referansestasjon (f.eks 500 meter avstand) Tre stasjoner 55 meter fra anlegget (utenfor AZE) Tre stasjoner 25 m fra anlegget (innenfor AZE) To stasjonerett ved siden av merden. AZE (Allowable Zone of Effect) er i ASC-standarden definert som en sone under pluss 30 meter rundt anlegget der påvirkning fra oppdrett er akseptert. Effekten kan i henhold til AZE kvantifiseres ved biodiversitetsindekser, for eksempel med Infaunal Trophic Index (ITI) eller med Shannon-Wiener indeksen (H'). Innenfor AZE er det i henhold til ASC standarden tillatt at H' kan være lavere enn 3.0 mens den utenfor må være større enn 3.0. Grensen på 3.0 for Shannon-Wiener diversitetsindeksen faller nøyaktig sammen med klassifiseringen i Klassifiseringsveileder 02:2013 for klasseovergang fra klasse II (god) til klasse III (moderat), dvs. utenfor AZE må lokaliteten ha minst tilstand "god" (klasse II). Fastlegging av standard AZE på 30 meter rundt anlegget er basert på forhold i Skottland der anleggene ofte ligger på grunt vann. I dette tilfellet ligger anlegget på dypere vann og i en skråning. Vi mener at AZE vil være større på grunn av store dyp under anlegg kombinert med relativt sterk strøm, og at en derfor her må definere en anleggsspesifikk AZE. Vitenskapelige undersøkelser har imidlertid vist at modelleringsverktøyet AUTODEPOMOD ikke er pålitelig i dype fjorder (se DFO, 2012) og på lokaliteter med sterk strøm (se Keeley m.fl., 2013). Programvaren er derfor under restrukturering og utbedring hos leverandør, og den er tilgjengelig først fra AUTODEPOMOD er den enste validerte programvaren som vi kjenner til som beregner biodiversitetsindekser under oppdrettsanlegg. Det finnes derfor i dag ikke validert alternativ til AUTODEPOMOD, og Akvaplan-niva ser ikke annen mulighet enn å vente til det nye programmet er tilgjengelig. ASC-standarden åpner for at en anleggsspesifikk AZE kan avgrenses til andre avstander enn 30 meter rundt anlegget (site-specific AZE, se pkt i «audit manual»). En AZE på 30 m kan av tekniske og fysiske årsaker vanskelig praktiseres på denne lokaliteten. Lokaliteten er over 70 m dyp med sterkt skrånende bunn mot nord til over 200 m dyp. Lokaliteten har kraftig sprednings- og bunnstrøm med stor spredning av sedimenter slik at hardbunn forekommer like ved siden av anlegget. Når den nye programvaren AUTODEPOMOD blir tilgjengelig anbefaler vi Cermaq at en AZE-modellering gjennomføres. Med bakgrunn i prøvetakingssystem for den nasjonale standarder (NS9410, C-undersøkelse) og punkt 2.1 i ASC «audit manual» («requesto allow for sampling at different locations and/ or changes in total number of samples») foreslår Akvaplan-niva fem biologiske prøvetakingsstasjoner. En referansestasjon eller fjernstasjon (minst 500 meter avstand, brukes også i C-undersøkelsen NS9410). Denne bør ligge på et lavt punkt, dvs. i bratt terreng kan den ligge relativt langt fra To stasjoner i overgangssonen utenfor AZE, 100 til 360 meter fra anlegget (en av disse brukes i C-undersøkelsen NS9410); To stasjoner (nedstrøms og oppstrøms) innenfor AZE, derav minst en i umiddelbar nærhet av merd (en av disse brukes også i C-undersøkelsen NS9410); Akvaplan-niva anser det ikke som hensiktsmessig med mange C-prøver for nært anlegget (ASC standarden legger opp til 3 prøver). Dette fordi man vet at det er nedsatt biodiversitet rett ved siden av merdene. I tillegg til ASC og C-undersøkelser, gjennomføres regelmessig obligatoriske B-undersøkelser med redoks- og ph-målinger, samt en rekke andre observasjoner. Miljøet rett ved merdkanten er derfor godt dokumentert, og en prøvestasjon er tilstrekkelig for å konstatere biodiversitet som vanligvis er sterkt nedsatt her. Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Training Manual Final. Version February Keeley N. B., C. J. Cromey, E. O. Goodwin, M. T. Gibbs & C. M. Macleod, Predictive depositional modelling (DEPOMOD) of the interactive effect of current flow and resuspension on ecological impacts beneath salmon farms, Aquacult Environ Interact, Vol. 3: NS 9410, Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Vedlegg 3. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnet sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålener at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utnoag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon& Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' = n n s i i log 2 i = 1 N N der n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ESn er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n = s i = 1 1 ( ) NN i n N ( ) n der N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N ) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., NOik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x =0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k= 1 ij = n k= 1 XX kjki + XX)( kjki der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeksom ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n0,1m 2 ) 2,05] Hvor abg står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, N 0,1m2 antall individer pr. 0,1 m 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 Statistikk resultater, Nordnes 2016: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. No1 No2 No3 No4 No5 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. No1_01 No1_02 No2_01 No2_02 No3_01 No3_02 No4_01 No4_02 No5_01 No5_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 1,1 0,9 5,2 4,3 5,6 5,8 1,0 1,4 5,8 5,2 Pielou 0,47 0,47 0,86 0,89 0,88 0,87 0,34 0,33 0,86 0,81 ES SN 0,87 0,85 2,52 2,43 2,53 2,55 1,08 1,51 2,54 2,49 ISI ,53 5,38 9,60 10,08 9,99 10,47 5,99 6,52 10,93 10,94 AMBI 5,294 4,886 2,153 1,745 1,715 1,549 4,817 5,187 1,417 1,666 NQI1 0,28 0,30 0,80 0,79 0,84 0,86 0,36 0,41 0,86 0,84 NSI 10,3 12,2 24,0 24,4 25,8 26,0 12,3 10,4 26,7 25,3 DI 0,737 0,183 0,220 0,318 0,437 0,577 0,916 0,789 0,620 0,543 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. No1 No2 No3 No4 No5 Shannon-Wiener: 1,02 4,75 5,69 1,19 5,47 Pielou 0,47 0,87 0,88 0,34 0,84 ES100 3,1 37,7 48,4 4,7 45,9 SN 0,86 2,48 2,54 1,30 2,52 ISI ,95 9,84 10,23 6,26 10,94 AMBI 5,090 1,949 1,632 5,002 1,542 NQI1 0,29 0,79 0,85 0,38 0,85 NSI 11,26 24,21 25,93 11,34 25,98 DI 0,46 0,27 0,51 0,85 0,58 Geometriske klasser int. No1 No2 No3 No4 No , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1 8

23 Artsliste Nordnes ASC-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.:No1 PORIFERA NEMATODA Porifera indet ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Cirripedia MOLLUSCA Bivalvia BRYOZOA Spionida Capitellida Eunicida Thoracica Mytiloida Veneroida Nematoda indet. 1 1 Malacoceros fuliginosus Capitella capitata Ophryotrocha sp Sessilia indet. 3 3 Mytilus edulis 2 2 Parvicardium minimum 1 1 Stasjonsnr.:No2 CNIDARIA Anthozoa SIPUNCULIDA Bryozoa indet Maks: Antall: Sum: 782 Edwardsia sp. 1 1 Actiniaria indet. 1 1 Onchnesoma steenstrupii 1 1 Phascolion strombus 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. 1 1 Sipunculida indet. juv. 1 1 Leitoscoloplos mammosus Scoloplos armiger 3 3 Paradoneis lyra 1 1 Laonice cirrata 3 3 Prionospio cirrifera Spio limicola Aphelochaeta sp. 2 2 Chaetozone sp. 4 4 Cirratulus cirratus 6 6 Heteromastus filiformis 3 3 Notomastus latericeus 1 1 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Oligochaeta CR USTACEA Ostracoda Nicomache lumbricalis Petaloproctus tenuis Chirimia biceps 1 1 Praxillella praetermissa 4 4 Maldanidae indet. 2 2 Phyllodocida Eteone flava/longa 3 3 Phyllodoce groenlandica Malmgrenia sp. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 3 3 Pholoe baltica 2 2 Nereimyra punctata 1 1 Syllis armillaris Syllis hyalina 1 1 Exogone verugera 1 1 Syllis cornuta 1 1 Glycera capitata Goniada maculata 1 1 Nephtys paradoxa 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata 2 2 Scoletoma fragilis Lumbrineridae indet. 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 2 2 Galathowenia oculata Owenia sp. 1 1 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Melinna elisabethae Leaena ebranchiata Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp. 1 1 Euchone sp. 3 3 Potamilla neglecta 1 1 Hydroides norvegicus Oligochaeta indet. 1 1 Ostracoda indet Cirripedia Thoracica Sessilia indet. 2 2 Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Haploops sp. 1 1 Hippomedon sp. 1 1 Harpinia sp. 2 2 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Prosobranchia Archaeogastropoda Iothia fulva 2 2 Lepeta caeca Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Neogastropoda Taranis moerchi 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Cylichna alba 1 1 Bivalvia Nuculoida Nuculana minuta Nuculana pernula 1 1 Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Musculus sp. juv. 2 2 Modiolula phaseolina 1 1 Veneroida Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum 2 2 Macoma calcarea 4 4 Myoida Hiatella sp. 1 1 BRACHI OPOD A Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 1 1 E CHI NOD E RMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiura robusta 2 2 Ophiura sarsii 2 2 Ophiuroidea indet. juv. 2 2 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii 3 3 TUNI CATA Ascidiacea Stasjonsnr.:No3 FORAMI NI FE RA Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 253 P ORIFERA Foraminifera indet CNI D ARI A Hydrozoa Anthozoa P LATYHE LMI NTHE S Porifera indet Hydrozoa indet Actiniaria indet Cerianthus lloydii 1 1 NE MERTINI Platyhelminthes indet. 1 1 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum NE MATOD A Nemertea indet SI PUNCULI D A Nematoda indet Aspidosiphon muelleri 1 1 Golfingiidae indet Phascolion strombus ANNE LI D A Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Leitoscoloplos mammosus Scoloplos armiger Cossura longocirrata 2 2 Dipolydora sp Laonice cirrata Prionospio cirrifera 4 4 Spio limicola Spio sp. 1 1 Tharyx killariensis 1 1 Aphelochaeta sp. 2 2 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Dodecaceria concharum 4 4 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Nicomache lumbricalis Petaloproctus tenuis Praxillella praetermissa 5 5 Maldanidae indet Opheliida Asclerocheilus intermedius 2 2 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia tjalfiensis 2 2 Eumida bahusiensis 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Eunoe sp. 1 1 Lepidonotus squamatus 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica Nereimyra punctata Syllis armillaris Syllis hyalina Exogone verugera Syllis cornuta Syllidae indet Nereis zonata 1 1 Glycera capitata Nephtys ciliata 1 1 Nephtys paradoxa 1 1 Nephtys pente 1 1 Nephtys sp. 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Lumbrineris sp. 2 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACE A Ostracoda Cirripedia Scoletoma fragilis 2 2 Parougia eliasoni 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus glaucus Pherusa plumosa Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Anobothrus gracilis Ampharete finmarchica 1 1 Amphicteis gunneri 3 3 Melinna cristata 1 1 Melinna elisabethae Sabellides octocirrata 1 1 Amphitrite cirrata 1 1 Amphitrite edwardsii 2 2 Leaena ebranchiata 1 1 Polycirrus medusa 1 1 Polycirrus sp. 1 1 Proclea graffii Thelepus cincinnatus Terebellides sp Sabellida Chone sp Euchone sp Potamilla neglecta 5 5 Pseudopotamilla reniformis 2 2 Sabella pavonina Hydroides norvegicus Placostegus tridentatus Thoracica Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Ostracoda indet Sessilia indet Leucon sp. 1 1 Leptostylis sp. 1 1 Amphipoda Ampelisca eschrichtii 1 1 Ampelisca sp Westwoodilla caecula 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Podoceridae indet. 1 1 Gammaridea indet. 2 2 Isopoda Janira maculosa Asellota indet. 1 1 Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 1 1 Leptochiton sp Ischnochitonidae Stenosemus albus Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina Lepeta caeca 2 2 Mesogastropoda Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Cryptonatica affinis 1 1 Neogastropoda Boreotrophon clathratus 1 1 Oenopota sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 2 2 Ennucula tenuis 3 3 Nuculana minuta Nuculana sp. juv Mytiloida Crenella decussata 1 1 Modiolula phaseolina Ostreoidea Cyclopecten hoskynsi 1 1 Delectopecten vitreus 1 1 Palliolum incomparabile 2 2 Heteranomia squamula Veneroida Astarte crebricostata 1 1 Parvicardium minimum 1 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Macoma calcarea Myoida Hiatella sp BRACHI OP OD A Inarticulata Acrotretida Novocrania anomala Articulata Terebratulida Terebratulina sp. juv. 1 1 BRYOZOA ECHI NOD ER MATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiopholis aculeata Ophiura robusta Ophiura sarsii 2 2 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.:No4 FORAMI NI FERA Holothuroidea indet. 1 1 Holothuroidea indet. juv. 1 1 Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 751 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CNI D ARI A Hydrozoa NE MATOD A Foraminifera indet Hydrozoa indet ANNELID A Polychaeta Oligochaeta Nematoda indet. 4 4 Spionida Malacoceros fuliginosus Dodecaceria concharum 4 4 Capitellida Capitella capitata Heteromastus filiformis 1 1 Nicomache lumbricalis 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Microphthalmus sczelkowii Syllis cornuta 1 1 Syllidae indet. 1 1 Eunicida Ophryotrocha sp Oligochaeta indet. 1 1 CRUSTACE A Cirripedia Thoracica Sessilia indet. 1 1 Malacostraca Amphipoda Caprella sp. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp. 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca 6 6 Bivalvia Mytiloida Modiolula phaseolina 1 1 Mytilus edulis 3 3 Veneroida Macoma calcarea 3 3 Myoida Hiatella sp. 1 1 BRYOZOA Stasjonsnr.:No5 FORAMI NI FE RA Bryozoa indet Maks: Antall: Sum: 1615 P ORIFERA Foraminifera indet Porifera indet Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CNI D ARIA Hydrozoa Anthozoa PLATYHELMI NTHES Hydrozoa indet Actiniaria indet Cerianthus lloydii 1 1 Cerianthus lloydii juv. 1 1 NE ME RTI NI Platyhelminthes indet. 1 1 NE MATOD A Nemertea indet SI PUNCULI D A Nematoda indet. 1 1 Golfingiidae indet Phascolion strombus ANNE LI D A Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv. 1 1 Leitoscoloplos mammosus Scoloplos armiger Aricidea laubieri 8 8 Paradoneis lyra Dipolydora sp Laonice cirrata Prionospio cirrifera Spio limicola Tharyx killariensis Chaetozone sp Cirratulus cirratus Dodecaceria concharum Notomastus latericeus 1 1 Nicomache lumbricalis 7 7 Petaloproctus tenuis Praxillella praetermissa Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Asclerocheilus intermedius 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia bilineata 1 1 Eumida bahusiensis Phyllodoce groenlandica 3 3 Harmothoe mariannae Malmgrenia mcintoshi Polynoidae indet Pholoe assimilis Pholoe baltica Nereimyra punctata Syllis armillaris Exogone verugera Syllis cornuta Nereis zonata Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACE A Ostracoda Eunicida Glycera capitata Goniada maculata 1 1 Nephtys pente Nothria hyperborea Eunice pennata Scoletoma fragilis Ophryotrocha sp. 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Pherusa plumosa Terebellida Cistenides hyperborea Amphictene auricoma 1 1 Anobothrus gracilis 3 3 Amphicteis gunneri 6 6 Melinna elisabethae Eupolymnia nesidensis Leaena ebranchiata 2 2 Paramphitrite birulai 1 1 Polycirrus medusa 1 1 Polycirrus norvegicus 1 1 Proclea graffii 9 9 Thelepus cincinnatus Sabellida Chone sp Euchone sp Potamilla neglecta Hydroides norvegicus Placostegus tridentatus Spirobranchus triqueter 1 1 Ostracoda indet Cirripedia Thoracica Sessilia indet Malacostraca Leptostraca Nebalia sp. 1 1 Cumacea Diastylis scorpioides 1 1 Amphipoda Ampelisca eschrichtii 1 1 Ampelisca sp. 1 1 Byblis gaimardi 1 1 Unciola planipes 5 5 Paramphithoe hystrix 1 1 Tmetonyx sp. 1 1 Lysianassidae indet. 2 2 Paroediceros lynceus Urothoe elegans Isopoda Gnathia sp. 1 1 Janira maculosa Decapoda Paguridae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ischnochitonidae Stenosemus albus Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma crispata Puncturella noachina 3 3 Iothia fulva 2 2 Lepeta caeca Margarites groenlandicus Margarites olivaceus 1 1 Mesogastropoda Cryptonatica affinis 1 1 Euspira montagui 1 1 Euspira pallida 2 2 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Neogastropoda Oenopota sp Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 1 1 Bivalvia Nuculoida Nuculana minuta 2 2 Nuculana sp. juv Mytiloida Crenella decussata Musculus niger 1 1 Musculus sp. juv. 1 1 Modiolula phaseolina Mytilus edulis 1 1 Ostreoidea Similipecten greenlandicus 1 1 Cyclopecten hoskynsi Palliolum incomparabile Heteranomia squamula Veneroida Thyasira gouldi 1 1 Thyasira obsoleta 1 1 Astarte crebricostata 1 1 Astarte montagui 1 1 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum 1 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Macoma calcarea 3 3 Myoida Hiatella sp Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 2 2 BRACHI OP OD A Inarticulata Acrotretida Novocrania anomala 6 6 Articulata Terebratulida Macandrevia cranium BRYOZOA ECHI NOD ER MATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiopholis aculeata Ophiura albida 3 3 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ophiura robusta Ophiura sarsii 1 1 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Echinoida Echinoida indet. juv Spartangoida Spatangoida indet. juv. 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus phantapus 1 1 Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 2 2 Maks: Antall: Sum: 920 TOTAL: Maks: 972 Sum: 4321 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Vedlegg 4. Analyserapport Geokjemiske analyser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

36 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

37 Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr

38 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

39 Vedlegg 5. Resultater Indikator ASC Redoks (Eh) > 0 mv ASC krav "Faunal index score" utenfor AZE indikerer god til svært god økologisk status Shannon-Wiener >3 >= 2 taksa av makrofauna innenfor AZE som ikke er forurensingsindikatorer, med en tilstedeværelse på over 100 ind/m2. NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 No Cu 1 NO Cu2 ph: 7.9 ph: 7.8 ph: 7.9 ph: i.p. ph: 8.0 Eh: 28 Eh: 50 Eh: 60 Eh: i.p. Eh: 25 Ingen arter H': 5,41 H': 5,4 H': 5, Kopper nivå < 34 mg Cu/kg tørrstoff 8 (19/14 (15/8) I.p. *) (13/8 (13/15) (28/32) Lokalitetsspesifikk AZE Se vedlegg 2 Resultater I.p. *) Kommentarer Alle målte resultater tilfredsstiller ASC- Alle stasjoner utenfor AZE har Shannon-Wiener > 3 *): i.p. = ingen prøve pga grovt sediment Resultat fra 2 replikater per stasjon er oppgitt St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J NO ,61 8,3 0,38 6,39 9,61 0,315 0,43 5,269 0,53 NO ,41 46,2 0,83 9,85 25,42 0,869 0,23 1,645 0,91 NO ,40 48,9 0,82 11,12 26,38 0,890 0,05 1,899 0,93 Svært god II God III Moderat I V Dårlig V Svært dårlig Miljøundersøkelse ASC Nordnes, Akvaplan-niva AS Rapport nr