C-undersøkelse NS9410:2007. Med ASC-undersøkelse. Anapagurus laevis

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2007 Med ASC-undersøkelse Anapagurus laevis Lokalitet: Daumannsvika Feltdato: Oppdragsgiver: Edelfarm AS

2 Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Daumannsvika med ASC-undersøkelse MCR-M Daumannsvika-0615 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Daumannsvika, Salten kommune, Nordland Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfattere Godkjent av Edelfarm AS Øksengård, 8250 ROGNAN Svein Inge Skogvoll Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Dagfinn B. Skomsø Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf.: Ingrid Kjerstad Therese S. Løkken Rune Haugen Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 2 av 70

3 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Daumannsvika. C-undersøkelsen er gjort samtidig med ASC-undersøkelse. ASC-undersøkelsen er presentert i kapittel 6. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim 14. august 2015 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 3 av 70

4 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- undersøkelse og en ASC-undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Daumannsvika i Salten kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsene var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. C-undersøkelsen: Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i mars 2015, en ved anlegget (Dau 4), en i overgangssonen (Dau 5) og en fjernstasjon (Dau 6) i hovedstrøms retning til anlegget (mot sør fra anlegget). I tillegg ble det, for å imøtekomme krav til ASC-undersøkelse, samlet prøver fra tre stasjoner nord av anlegget, dvs. i returstrømmens retning. Bunndyrsfaunaen på lokaliteten viste tegn til moderat organisk belastning ved nærstasjonen Dau 4, mens ved Dau 5 og Dau 6 var det det gode forhold og ingen tegn til belastning. Oksygeninnhold, tungmetaller (sink og kobber) og ph/eh kom alle ut med beste tilstand. Fosfor verdiene var moderat høye til høye. Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen bærer preg av organisk belasting, da det er en sterk dominans av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata, som utgjorde 96 % av individantallet, samt at det var høye fosforverdier ved stasjonen. Ved de to andre stasjonene var det normale verdier for de fleste parameterne som C-undersøkelsen baserer seg på, unntatt moderat høye fosforverdier. Det var ingen høye verdier for organisk materiale i sedimentet (TOC). Dette indikerer totalt at enkelte arter har en sterk dominans ved nærstasjonen grunnet moderat til mye organisk tilførsel, men at det ikke er av en slik gradat det gjenspeiles i TOCverdiene. Oppdrettsvirksomheten har en lokal påvirkning ved nærstasjonen og dette vises ved høye verdier av fosfor og en påvirket fauna. Ved overgangs- og fjernstasjonen er det lite tegn til påvirkning. ASC ASC-undersøkelsen presenteres i kapittel 6. Redokspotensialet og kobbernivåer lå innenfor akseptable verdier for de aktuelle stasjoner (for grenseverdier se Tabell 6.2). Kriteriene for fauna lå innenfor akseptable verdier for tre av seks stasjoner (Dau 3, Dau 5, Dau 6), én med ikke akseptabel verdi (Dau 2) og to usikre stasjoner (Dau 1 og Dau 4). Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 4 av 70

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Undersøkelsesområdet Produksjonsdata fra anlegget Metode Valg av stasjoner Fauna-, kjemi- og sedimentprøver Hydrografi Oversikt over utført arbeid Nærstasjonen - Dau Overgangsstasjonen - Dau Fjernstasjonen - Dau Geometriske klasser Hydrografi Sediment Kjemi Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Tolkning og vurdering Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer ASC-Undersøkelse Innledning ASC Stasjonsplassering. Materiale og metode Resultater redokspotensiale, bunnfauna og kobber Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 5 av 70

6 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærstasjonen) og utover i resipienten (overgangsstasjonen og fjernstasjonen). Hoveddelen er en undersøkelse av makrofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Fylkesmannen setter krav til at miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at nær- og overgangsstasjonene skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Fjernstasjonene skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). I denne rapporten presenteres resultatene fra stasjonene Dau 4 Dau 6 iht. kravene i NS 9410:2007, mens det suppleres med resultater fra stasjon Dau 1 Dau 3. Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensingsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013). Når bløtbunnfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diversity Index (DI). Hver indeks er tildeltdelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at vurderingen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 6 av 70

7 tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lite og ingen oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt redokspotensiale (lav Eh) reflektere lite oksygen i sedimentet og indikerer organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC) og gjennom glødetap (Referansetilstander i vedlegg 2). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av kilden til forurensing. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 7 av 70

8 2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Lokaliteten Daumannsvika ligger i Saltdal kommune, Nordland. Lokaliteten ligger på vestsida, nord i Saltdalsfjorden, som er en fjordarm i Skjerstadfjorden. Dybden under anlegget varierer fra ca meter. Bunnen blir dypere i østlig og sørøstlig retning fra anlegget. Geografisk plassering av lokaliteten vises i Figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur 2.2. Figur 2.1. Geografisk plassering av lokaliteten Daumannsvika. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 8 av 70

9 Figur 2.2. Plassering av lokaliteten Daumannsvika med bunntopografi. Stasjonene Dau 4- Dau 6 utgjør C- undersøkelsen, mens samtlige stasjoner inngår i ASC-undersøkelsen (kap 7). 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Anlegget har ligget i nåværende posisjon på lokaliteten siden våren2011, og frem til mars 2015 er det blitt benyttet tonn fôr på lokaliteten. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 9 av 70

10 3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene, Dau 4, Dau 5 og Dau 6 danner grunnlaget for C-undersøkelsen, mens de resterende Dau 1-3 samt Dau 7 og Dau 8 er tatt i forbindelse med ASC-undersøkelsen. Stasjonene Dau 4 Dau 6 en lagt i hovedstrøms- retningen for anlegget. Stasjon Dau 4 (nærsone) er plassert ved anleggets ramme, stasjon Dau 5 (overgangssone) er plassert et stykke øst- sørøst av Dau 4, mens stasjon Dau 6 (fjernsone) er plassert mot dypområdet sørøst av anlegget. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 10 av 70

11 Tabell 3.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokaliteten Daumannsvika. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sedimentbeskrivelse Volum (l) Akkreditert hugg Merknader Dau 4 67 o 'N 123 Fauna-kvantitativ. Mest sand, noe 10,4 ja Nærstasjon ph/eh, 15 o 'Ø silt/leire. Noe kjemi, Noe geologi. farge og litt lukt. planterester Dau 5 Dau 6 Dau 1 Dau 2 Dau 3 Ex Cu 1 Dau 7 Ex Cu 2 Dau 8 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø 67 o 'N 15 o 'Ø Fauna-kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna-kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi Fauna-kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna-kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna-kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Kun Cu Kun Cu Myk konsistens. Sterkt dominert av silt/leire. Ingen farge eller lukt. Myk konsistens. Sterkt dominert av silt/leire. Noe farge, ingen lukt. Myk konsistens. Mest sand og noe silt/leire. Mørk farge, ingen lukt. Myk konsistens Mest silt/leire, en del sand. Litt mørk, ingen lukt. Myk konsistens Mye silt/leire, noe sand. Litt mørk, ingen lukt. Myk konsistens 11,5 13,0 9,0 6,8 9,0 ja Overgangs - stasjon ja ja ja ja Fjernstasjon ASC ASC ASC ASC Nord ASC Sør Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 11 av 70

12 3.2. Fauna-, kjemi- og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon (1 grabbhugg ved Dau 7 og Dau 8) med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i (vedlegg 1), og en forklaring av de ulike forkortelser og indekser er vist i Tabell 3.2. For analyse av organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling ble det tatt ut prøve av sedimentet fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Analysene ble utført av ALS AS (analysebevis i vedlegg 8). For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for glødetap og korn. Analysene av totalt fosfor (P) ble utført etter NS-EN-ISO E22. Analysene av kobber (Cu) og sink (Zn) ble utført etter EPA 200.7/EPA Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter ISO /EN Innholdet av tørrstoff ble analysert etter NS Analysene ble utført av ALS AS og samarbeidspartnere. Surhetsgrad (ph) og måling av redokspotensialet (Eh) i sedimentprøvene ble gjort med måler av typen YSI Professional Plus. Målingene ble tatt omtrent 1 cm ned i sedimentet, og det ble kun målt i grabber hvor overflaten av sedimentet ble vurdert som uforstyrret. 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden, med et påmontert lodd, ble firt ned til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold. Registreringer ble gjort både ved senking og heving av sonden og beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 12 av 70

13 3.4 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.3. Tabell 3.3. Oversikt over arbeid utført av Havbrukstjenesten AS og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Dagfinn B. Skomsø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) CTD-målinger Kobber (Cu), Sink (Zn) og Fosfor (P) Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS Havbrukstjenesten AS ALS Laboratory Group Total organisk ALS Laboratory karbon (TOC) Group Tørrstoff og glødetap ALS Laboratory Group Kornfordeling ALS Laboratory Group Jolanta Jagminiene Andrius Jagminas Migle Mickunaite TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Martin Skarsvåg TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Therese S. Løkken TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Øystein Stokland Therese S. Løkken Dagfinn B. Skomsø Dagfinn B. Skomsø TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 Nei Nei CZECH Accreditation Institute, lab nr TEST 268 EPA metoder ISO Modifisert ISO og modifisert EN TEST 268 ISO EN Nei ISO 11277:2009 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 13 av 70

14 4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgang- og fjernstasjonen er presentert i avsnittene nedenfor og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 14 av 70

15 4.1.1 Nærstasjonen - Dau 4 Ved stasjon Dau 4 ble det funnet 308 individer fordelt på åtte taxa i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 96,3 % av det totale individantallet (Tabell 4.1, Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde 1,6 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerente muslingen Mytilus edulis (NSIgruppe IV) som utgjorde 0,5 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Dau 4. Tabell 4.1. Alle forekommende arter ved stasjon Dau 4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Capitella capitata V ,32 Thyasira sarsi IV 6 1,58 Mytilus edulis IV 2 0,53 Paramphinome jeffreysii III 2 0,53 Ascidiacea indet. I 1 0,26 Maldane sarsi IV 1 0,26 Nemertea indet. III 1 0,26 Thyasira gouldi IV 1 0,26 Øvrige arter - 0 0,00 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 15 av 70

16 Thyasira sarsi Dau 4 Mytilus edulis Øvrige arter Capitella capitata Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Dau 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 16 av 70

17 4.1.2 Overgangsstasjonen - Dau 5 Ved stasjon Dau 5 ble det funnet 761 individer fordelt 46 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerente flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde 40,6 % av det totale individantallet (Tabell 4.2, Figur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 17,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale pølseormslekten Golfingia sp. (NSI-gruppe II) som utgjorde omtrent 13,5 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Dau 5. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Dau 5, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Maldane sarsi IV ,60 Paramphinome jeffreysii III ,35 Golfingia sp. II ,53 Chirimia biceps II 41 5,39 Yoldiella nana III 24 3,15 Chaetozone setosa IV 21 2,76 Yoldiella lucida II 18 2,37 Eriopisa elongata II 15 1,97 Notomastus latericeus I 9 1,18 Thyasira equalis III 9 1,18 Øvrige arter ,51 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 17 av 70

18 Eriopisa elongata Thyasira equalis Notomastus latericeus Yoldiella lucida Chaetozone setosa Yoldiella nana Chirimia biceps Øvrige arter Dau 5 Maldane sarsi Golfingia sp. Paramphinome jeffreysii Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved overgangsstasjonen Dau 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 18 av 70

19 4.1.3 Fjernstasjonen - Dau 6 Ved stasjon Dau 6 ble det funnet 522 individer fordelt på 38 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde 40 % av det totale individantallet (Tabell 4.3, Figur 4.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerente flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 17,6 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale pølseormslekten Golfingia sp. (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 11,5 % av det totale individantallet. Tabell 4.3. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Dau 6. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 4.4, og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Dau 6, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Maldane sarsi IV ,04 Paramphinome jeffreysii III 92 17,62 Golfingia sp. II 60 11,49 Heteromastus filiformis IV 28 5,36 Yoldiella nana III 20 3,83 Scutopus ventrolineatus II 10 1,92 Chirimia biceps II 9 1,72 Thyasira equalis III 9 1,72 Scoloplos armiger III 8 1,53 Yoldiella lucida II 7 1,34 Øvrige arter ,41 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 19 av 70

20 Dau 6 Yoldiella lucida Scoloplos armiger Thyasira equalis Chirimia biceps Scutopus ventrolineatus Yoldiella nana Heteromastus filiformis Øvrige arter Maldane sarsi Golfingia sp. Paramphinome jeffreysii Figur 4.3. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved nærstasjonen Dau 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 20 av 70

21 Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen Dau 6 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Dau 6 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 38 N ,0 522 NQI1 0,783 0,769 0,776 0,784 0,754 0,762 H' 3,130 3,045 3,088 3,202 0,610 0,622 J 0,658 0,621 0,639 0,610 H'max 4,755 4,907 4,831 5,248 ES100 18,900 18,540 18,720 19,440 0,620 0,629 ISI 9,250 9,370 9,310 9,347 0,772 0,776 NSI 20,743 20,955 20,849 20,859 0,634 0,634 DI 0,323 0,406 0,365 0,365 0,708 0,708 Samlet verdi: 0,686 0,683 0,689 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 21 av 70

22 Antall arter Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon Dau 4, Dau 5 og Dau 6, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser Dau 4 Gr. 2 Dau 4 Gr. 3 Dau 5 Gr. 2 Dau 5 Gr. 3 Dau 6 Gr. 2 Dau 6 Gr. 3 Antall individer Figur 4.4. Antall arter plottet mot antall individer for stasjon Dau 4, Dau 5 og Dau 6 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 22 av 70

23 4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen utenfor stasjon Dau 6, den 16. mars Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5 og 4.6 (CTD data i vedlegg 7). Figur 4.5. Temperatur og salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt utenfor Dau 6, 16.mars Figur 4.6 Oksygen målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt utenfor stasjon Dau 6, målt i prosent metning og mg/l. Temperaturen ved stasjon Dau 6 var i overkant av 4.0 o C i overflatelaget før det gradvis økte til omtrent 5,7 o C ved 55 m dyp. Fra omkring 55 m og ned til bunnen på 280 m dyp lå temperaturen Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 23 av 70

24 mellom 5,4 og 5,7 o C. Saliniteten lå mellom 32-32,5 fra overflata og ned til 25 m. Ved omkring 25 m økte saliniteten gradvis ned mot bunnen hvor den var 33,5. Dette viser at det er en moderat gradient i salinitet i øvre vannsjikt grunnet større innflytelse av fersk vann. Oksygeninnholdet var 7,95 mg/l ved bunnen (282 m), som tilsvarer en oksygenmetningen på 77,1 %.. Disse målingene viser at bunnvannet i området har beste tilstandsklasse I «svært god» Sediment Sedimentet på stasjonene Dau 5 og Dau 6 var meget fint, og dominert av silt/leire, med over 93 %. Ved nærstasjonen Dau 4 dominerte sand (62 %), og det resterende var i hovedsak silt/leire med 37 %. Glødetapet varierte mellom 5,2 og 6,0 % for alle stasjoner, og kan beskrives som normalt lavt. Resultatene fra sediment- undersøkelsene er presentert i Figur 4.6. og Tabell 4.6. Figur 4.6. Oversikt over organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Daumannsvika 16. mars Fremstilt i prosent med fargekode for den enkelte stasjon. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 24 av 70

25 Tabell 4.6. Oversikt over dyp, organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Daumannsvika 16. mars Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus Organisk innhold (m) (%) (%) (% glødetap) Dau ,8 61,9 1,3 5,7 Dau ,2 6,62 0,18 5,27 Dau ,4 3,53 0,15 6, Kjemi Analysene for sink viste beste tilstandsklassen (I Svært god/ Bakgrunn) for alle prøvetatte stasjoner. For kobber viste analysen TK I for Dau 4, og TK II, neste beste tilstandsklassen, for stasjonene Dau 5 og Dau 6. Innholdet av fosfor er høyt ved Dau 4, og ved Dau 5 og Dau 6 var fosfornivået moderat høyt. Disse verdiene indikerer en påvirkning av fosfor over det normale. Verdiene for normalisert TOC viste tilstandsklassen I (svært god) på stasjonene Dau 5 og Dau 6, mens stasjon Dau 4 havnet i tilstandsklassen II (god) (Tabell 4.7). Tabell 4.7. Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjonene med lyseblå bakgrunn er ASC stasjoner. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS Dau 4 1,09 22,28 II ,9 I 14,7 I Dau 5 0,96 10,82 I ,8 I 40,0 II Dau 6 1,02 10,85 I I 42,2 II TK Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 25 av 70

26 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle tre stasjonene (også ved de tre tilleggsstasjonene for ASC) (se Tabell 4.8). Det ble registrert litt lukt og et relativt mørkt sediment ved Dau 4. Ved stasjonene Dau 5 og Dau 6 ble det verken registrert lukt eller misfarging av sedimentet. Sverting og lukt indikerer noe påvirkning av organisk materiale. Tabell 4.8. Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Dau 4 7, Dau 5 7, Dau 6 7, Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 26 av 70

27 5 Tolkning og vurdering 5.1 Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp til et utslipp/anlegg kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Daumannvika ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen Dau 4 og Dau 5 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. - Ved nærstasjonen Dau 4 ble det funnet åtte arter og hyppigst forekommende art (den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata) utgjorde 96,3 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand «dårlig». - Ved overgangsstasjonen Dau 5 ble det funnet 46 arter og hyppigst forekommende art (den forurensningstolerente flerbørstemarken Maldane sarsi) utgjorde 40,6 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstanden «meget god». - Klassifisering av fjernstasjonen Dau 6 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 4.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale 5.2 Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt utenfor fjernstasjonen på 282 m dyp er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Klassifisering (Veileder 02:2013) av tungmetallet, sink er for alle tre stasjonene innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». Klassifiseringen for tungmetallet kobber ga tilstandsklassen (TK); I for Dau 4, mens Dau 5 og Dau 6 fikk TK II. - Verdiene for normalisert TOC er lav for Dau 5 og Dau 6 og ga TK I (svært god), mens ved nærstasjonen Dau 4 var den normal og fikk TK II (god). Dette indikerer normalt liteorganisk materiale i sedimentet ved alle tre stasjonene. Glødetapet var normalt ved alle stasjonene, også dette indikerer normale mengder organisk materiale i sedimentet. - Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god» som indikerer at sedimentet ved stasjonene ikke er belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Fosforverdiene var moderat høye ved Dau 5 og Dau 6, mens ved Dau 4 ved anlegget var verdiene for fosfor høye. Dette indikerer at det kan være en kilde som påvirker fosforinnholdet i sedimentet. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 27 av 70

28 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer - Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området rundt lokaliteten Daumannsvika fremstår som noe påvirket av organisk belastning ved nærstasjonen, Dau 4. Tilstanden for fauna ved denne stasjonen var dårlig, og dominert av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata, videre var fosforverdien ved stasjonen høy. De øvrige parameterne er normale ved stasjonen og analysene viser blant annet normale mengder organisk materiale i sedimentet. Ved Dau 5 og Dau 6 er det generelt gode forhold og normale verdier for alle undersøkte parametrene, med unntakav moderat høye fosforverdier. Dette indikerer at disse to stasjonene er lite påvirket. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 28 av 70

29 6 ASC-Undersøkelse 6.1 Innledning ASC ASC-undersøkelsen på Daumannsvika er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, redokspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Kravene som skal undersøkes i forbindelse med arbeid utført av Havbrukstjenesten AS er gjengitt i Tabell 6.1. Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C- undersøkelse. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 29 av 70

30 6.2 Materiale og metode Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1) og NS9410. Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Stasjon Dau 1 og Dau 4 ble lagt inne i ramme, og regnes som nærstasjoner (innenfor AZE) med stasjon Dau 4 i hovedstrømretning og stasjon Dau 1 på motsatt side av anlegget. Stasjon Dau 2 og Dau 3 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. 50 og 350 meter fra anleggets ramme. Plasseringen av disse to, samt stasjon Dau 1, tilfredsstiller også kravene til C-undersøkelse iht. NS 9410:2007. Stasjon Ang 5 og Ang 6 ble plassert hhv. 50 og 350 meter fra anlegget i returstrømmens retning. Stasjonsplassering er vist i figur 2.2, stasjonsopplysninger finnes i tabell 3.1, mens kriterier iht. ASC-standard finnes i Tabell 6.1. Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel 3. Tabell 6.1: Stasjonsbeskrivelse for Dau 1-6 ved Daumannsvika der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. Stasjon Avstand fra Plassering Analyse anlegg (m) Fauna Cu Redoks Dau 1 0 Ved merde x Dau 2 50 Utenfor AZE x x x Dau Utenfor AZE x x x Dau 4 0 Ved merde x Dau 5 50 Utenfor AZE x x x Dau Utenfor AZE x x x Ex Cu 450 Utenfor AZE x x Dau 7 Kun kobber Ex Cu Dau Utenfor AZE Kun kobber x x Kobberinnhold i prøvene ble tatt ut sammen med øvrige kjemiprøver i det øvre lag av sedimentet ned til 1 cm dybde. Det ble tatt prøve av kobber på de fire stasjonene som ligger utenfor AZE. I tillegg til prøvene for kobber på stasjon Dau 1 Dau 6 ble det tatt prøve for kobber på stasjonene Ex Cu Dau 7 og Ex Cu Dau 8. Disse prøvene ble oppbevart som reserve, og skulle analyseres dersom verdiene for øvrige stasjoner oversteg bakgrunnsnivå. Dette ville avdekke om området rundt lokaliteten har høye bakgrunnsverdier. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 30 av 70

31 Tabell 6.2. Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 31 av 70

32 6.3 Resultater redokspotensialet, bunnfauna og kobber Resultater for redokspotensialet, bunnfauna og kobberanalyse er presentert i Tabell 6.3. Tabell 6.3: Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på Daumannsvika. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2). *usikker klassifisering av tilstand se kap. 6.4 fauna diskusjon. Stasjon Redoks potensiale Faunaindeks Shannon- Wiener H Antall ikke forurensningsindikerende taxa med forekomst 100 ind/m 2 eller antall ref. stasjonen (Dau 3). Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Måleverdi Tilstand Verdi Tilstand Antall Tilstandsklasse Millivolt Tilstand iht. SFTveileder (mv) Dau 1 2 IA/A* Dau 2 46 A 2,173 IA 14,2 Bakgrunn Dau 3 16 A 4,085 A 19,9 Bakgrunn Dau 4 3 IA/A* Dau 5 38 A 3,111 A 40 Bakgrunn Dau 6 29 A 3,202 A 42,2 Bakgrunn Ex Cu 1 Ex Cu 2 i.a i.a Redokspotensiale og kobber iht. ASC-krav: Når det gjelder målinger på redokspotensialet så lå disse innenfor akseptabel tilstand på alle stasjonene. De to stasjonene innenfor AZE (Dau 1 og Dau 4), som det ikke stilles krav om, lå også over grenseverdien 0 mv. Nivåer for kobber var lave, og lå godt innenfor bakgrunnsnivå. Det var dermed ikke nødvendig å analysere ekstra referansestasjoner for kobber. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 32 av 70

33 Fauna beskrivelse av hver stasjon iht. ASC-krav: Dau 1 (ved merd, innenfor AZE) Ved stasjon Dau 1 ble det registrert totalt 531 individer fordelt på fem taxa. Hyppigst forekommende art var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSIgruppe V) som utgjorde 95 % av totalt individantall (2520 ind./m 2 ) (Se Figur 6.1). Ved stasjonen ble det registrert 4 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer. Av disse var det kun den forurensningstolerente muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV, 100 ind./m 2 ) som ble registrert med 100 ind./m 2 eller mer. Øvrige arter 5 % Dau 1 Capitella capitata 95 % Figur 6.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved stasjonen Dau 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 33 av 70

34 Dau 2 (utenfor AZE) Ved stasjon Dau 2 ble det registrert totalt 1222 individer fordelt på 25 taxa. Hyppigst forekommende art var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSIgruppe V) som utgjorde 45,8 % av totalt individantall (2800 ind./m 2 ). Ved stasjonen ble det registrert 24 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer og av disse var det fem taxa som ble registrert med 100 ind./m 2 eller mer. Den mest tallrike av disse var forurensningstolerente muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV, 1690 ind./m 2 ). Shannon-Wieners indeks ved Dau 2: H = 2,173 Paramphinome jeffreysii Lysianassidae indet. #1 Heteromastus filiformis Eteone flava Chaetozone setosa Dau 2 Abra nitida Macoma calcarea Lagis koreni Øvrige arter Capitella capitata Thyasira sarsi Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved stasjonen Dau 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 34 av 70

35 Dau 3 (utenfor AZE - referansestasjon) Ved stasjon Dau 3 ble det registrert totalt 825 individer fordelt på 56 taxa. Hyppigst forekommende art var den forurensningstolerente flerbørstemarken Chaetozone setosa (NSI-gruppe IV) som utgjorde 29,1 % av totalt individantall (1200 ind./m 2 ). Ved stasjonen ble det kun funnet ikke-forurensningsindikerende arter (NSI-gruppe I IV) og det var totalt ti taxa som ble registrert med 100 ind./m 2 eller mer. Dau 3 Chirimia biceps 3 % Abra nitida 3 % Øvrige arter 24 % Golfingia sp. 4 % Maldane sarsi 4 % Heteromastus Thyasira sarsi filiformis 4 % 4 % Diplocirrus glaucus 5 % Chaetozone setosa 29 % Melinna elisabethae 12 % Paramphinome jeffreysii 8 % Figur 6.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved stasjonen Dau 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 35 av 70

36 Dau 4 (ved merd, innenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen Dau 4 se avsnitt Ved stasjonen ble det funnet 380 individer fordelt på åtte taxa. Det ble registrert sju ikkeforurensningsindikerende arter (NSI-gruppe I IV). Ingen av disse artene ble registrert med over 100 ind./m 2. Dau 5 (utenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen Dau 5 se avsnitt Ved stasjonen ble det funnet 761 individer fordelt på 46 taxa. Det ble registrert 43 ikkeforurensningsindikerende arter (NSI-gruppe I IV) og tre taxa som ikke er tildelt noen NSI-gruppe. Av disse var det seks taxa som ble registrert med over 100 ind./m 2. Den mest tallrike arten var den forurensningstolerente flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppe IV, 1545 ind./m 2 ) Shannon-Wieners indeks ved Dau 5: H = 3,111 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 36 av 70

37 Dau 6 (utenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen Dau 6 se avsnitt Ved stasjonen ble det funnet 522 individer fordelt på 38 taxa. Det ble registrert 36 ikkeforurensningsindikerende arter (NSI-gruppe I IV) og to taxa som ikke er tildelt noen NSI-gruppe. Av disse var det fem taxa som ble registrert med over 100 ind./m 2. Den mest tallrike arten var den forurensningstolerente flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppeIV, 1054 ind./m 2 ) Shannon-Wieners indeks ved Dau 6: H = 3,202 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 37 av 70

38 6.4 Diskusjon av resultater For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (Dau 1 og Dau 4) som «akseptabel» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av minst 2 ikke-forurensningsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2, eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av minst 2 ikke-forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Ved Dau 1 ble det registrert 2 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer óg som «pr. definisjon oppfyller» kravene om forekomst jmf. ASC salmon standard. Av disse var det kun den forurensningstolerente muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV, 100 ind./m 2 ) som ble registrert med 100 ind./m 2 eller mer. I tillegg ble det registrert 1 individ av Mytilus edulis. Da denne ikke ble registrert ved referansestasjonen (stasjon Dau 3) kan den per definisjon ansees å forekomme med et høyere antall enn ved ref. stasjonen (jmf. ASC standard), og stasjonen kan dermed klassifiseres som «akseptabel». Da klassifiseringen gjøres på et særdeles tynt grunnlag, er det usikkerhet om den bør klassifiseres som «akseptabel». Ved Dau 4 ble det registrert 3 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer óg som «pr. definisjon oppfyller» kravene om forekomst jmf. ASC salmon standard. De tre artene forekom med 1 og 2 individer (1 individ av Nemertea, 2 individ av Mytilus Edulis, 1 individ av Ascidiacea indet). Da disse tre artene ikke ble registrert ved referansestasjonen (stasjon Dau 3) kan de per definisjon ansees å forekomme med et høyere antall enn ved ref. stasjonen (jmf. ASC standard), og stasjonen kan dermed klassifiseres som «akseptabel». Denne klassifiseringen gjøres også på et særdeles tynt grunnlag, og det er usikkerhet om den bør klassifiseres som «akseptabel». For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks (H ) med verdi over eller lik 3,0. Dau 2 oppfylte ikke dette kravet, da den fikk en Shannon-Wieners indeks på 2,173. De tre øvrige stasjonene, Dau 3, Dau 5 og Dau 6, oppfyller kravet med Shannon-Wieners indeks lik 4,08, 3,111 og 3,202, respektivt. Redokspotensialet og kobbernivåer la innenfor akseptable verdier for de aktuelle stasjoner (for grenseverdier se Tabell 6.2). Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 38 av 70

39 7 Referanser Anon, Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 39 av 70

40 8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ES 100 = [1 i ( N N i 100 ) ( N ] 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 40 av 70

41 V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 41 av 70

42 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI ) + 0,5 ( 7 [ ln(s) ln(ln(n)) ] 2,7 ) ( N N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklassen«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklassen «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 42 av 70

43 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 43 av 70

44 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 44 av 70

45 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 45 av 70

46 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv.). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 46 av 70

47 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 47 av 70

48 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 48 av 70

49 , Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 49 av 70

50 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 50 av 70

51 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved Dau 1-3 ved lokalitet Daumannsvika er organisert i Tabell V5.1.Artsliste for all fauna funnet ved Dau 4-6 ved lokalitet Daumannsvika er organisert i Tabell V5.2. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; Dau 1, Dau 2 og Dau 3. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. Dau 1 Gr. 2 Dau 1 Gr. 3 Dau 2 Gr. 2 Dau 2 Gr. 3 Dau 3 Gr. 2 Dau 3 Gr. 3 TAXA POLYCHAETA Amphictene auricoma 1 Aphelochaeta sp. 7 Capitella capitata Ceratocephale loveni 1 Chaetozone setosa Chirimia biceps Cistenides hyperborea 1 Diplocirrus glaucus Eteone flava Euchone sp. 1 Galathowenia oculata 5 1 Goniada maculata 2 1 Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus Lagis koreni 1 1 Lanassa venusta 4 11 Lumbrineris sp. 9 6 Maldane sarsi Melinna elisabethae Nephtys paradoxa 1 Nephtys sp. 1 Notomastus latericeus 1 1 Ophelina sp. 1 Paramphinome jeffreysii Pholoe baltica Pista cristata 1 1 Pseudopolydora antennata 1 Sabellidae indet Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 51 av 70

52 Dau 1 Gr. 2 Dau 1 Gr. 3 Dau 2 Gr. 2 Dau 2 Gr. 3 Dau 3 Gr. 2 Dau 3 Gr. 3 TAXA POLYCHAETA Sabellides borealis 1 4 Scalibregma inflatum 1 Scoloplos armiger Spionidae indet. 1 Streblosoma bairdi 1 Streblosoma intestinale 1 SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus OSTRACODA Vargula norvegica 5 1 LEPTOSTRACA Nebalia bipes 1 ISOPODA Gnathia dentata 1 AMPHIPODA Ampeliscidae indet. 1 Amphipoda indet. 1 1 Eriopisa elongata 1 12 Lysianassidae indet. # Lysianassidae indet. #2 2 1 Tmetonyx cicada 2 Westwoodilla caecula 1 DECAPODA Paguridae indet. 1 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 9 8 PROSOBRANCIA Lunatia pallida 2 Prosobranchia indet. 1 HETEROBRANCHIA Cylichna alba 1 1 Diaphana minuta 1 Philine scabra 1 BIVALVIA Abra nitida Axinulus croulinensis 1 Bivalvia indet. 1 Ennucula tenuis 2 Macoma calcarea 3 1 Mytilus edulis 1 Thyasira gouldi 2 5 Thyasira sarsi Yoldiella lucida 5 8 Yoldiella nana 2 4 OPHIUROIDEA Ophiura sp. 1 ECHINOIDEA Brisaster fragilis 1 Echinocardium sp. 1 HOLOTHUROIDEA Labidoplax buskii 1 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 52 av 70

53 Tabell V5.2. Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; Dau 4, Dau 5 og Dau 6. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. Dau 4 Gr. 2 Dau 4 Gr. 3 Dau 5 Gr. 2 Dau 5 Gr. 3 Dau 6 Gr. 2 Dau 6 Gr. 3 TAXA HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 2 Paraedwardsia arenaria 1 NEMERTEA Nemertea indet PRIAPULIDA Priapulus caudatus 1 POLYCHAETA Amage auricula Capitella capitata Ceratocephale loveni 1 Chaetozone setosa Chirimia biceps Diplocirrus glaucus 1 1 Eteone flava 1 Exogone hebes 1 Heteromastus filiformis Lumbrineris sp Maldane sarsi Melinna elisabethae Notomastus latericeus Paramphinome jeffreysii Phylo norvegicus 1 Polyphysia crassa 1 Praxillella gracilis 1 Praxillella praetermissa 2 Sabellidae indet. 1 Scoloplos armiger Spiochaetopterus typicus 1 Terebellidae indet. 1 Terebellides stroemii SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus 1 1 OSTRACODA Macrocypris minna 2 AMPHIPODA Amphipoda indet. 1 Caeconyx caeculus 1 Eriopisa elongata Harpinia sp Lysianassidae indet. 1 Paraphoxus oculatus 1 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 53 av 70

54 Dau 4 Gr. 2 Dau 4 Gr. 3 Dau 5 Gr. 2 Dau 5 Gr. 3 Dau 6 Gr. 2 Dau 6 Gr. 3 TAXA AMPHIPODA Urothoe elegans 3 Westwoodilla caecula 1 CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet. 2 Chaetoderma nitidulum 1 Scutopus ventrolineatus 7 3 SOLENOGASTRES Solengastres indet HETEROBRANCHIA Cylichna cylindracea 2 Philine sp. 1 SCAPHOPODA Siphonodentalium lobatum BIVALVIA Abra nitida 5 Bathyarca pectunculoides 1 Cuspidaria obesa 1 1 Ennucula tenuis 1 Macoma calcarea 9 7 Mytilus edulis 1 1 Nucula tumidula 3 1 Parvicardium minimum Thyasira equalis Thyasira gouldi 1 Thyasira sarsi 5 1 Yoldiella lucida Yoldiella nana ASTEROIDEA Ctenodiscus crispatus 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 1 Ophiura sp. 1 Ophiuroidea indet. 1 ASCIDIACEA Ascidiacea indet. 1 VARIA Calanoida indet. 3 3 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 54 av 70

55 Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS94:10, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1 og V6.2. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen Dau 4 (grabb 2 og grabb 3). Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES 100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Dau 4 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 7 4 5,5 8 N ,0 380 NQI1 0,289 0,233 0,261 0,294 0,168 0,190 H' 0,356 0,197 0,277 0,317 0,061 0,070 J 0,127 0,099 0,113 0,106 H'max 2,807 2,000 2,404 3,000 ES100 4,147 3,344 3,746 3,810 0,150 0,152 ISI 5,777 5,220 5,499 6,114 0,317 0,390 NSI 7,409 7,254 7,331 7,357 0,147 0,147 DI 0,351 0,057 0,204 0,204 0,864 0,864 Samlet verdi: 0,293 0,285 0,302 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 55 av 70

56 Tabell V6.2. Resultater for overgangsstasjonen Dau 5 (grabb 2 og grabb 3). For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V6.1. Dau 5 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 46 N ,5 761 NQI1 0,774 0,791 0,782 0,803 0,760 0,782 H' 2,831 3,116 2,973 3,111 0,595 0,612 J 0,595 0,607 0,601 0,563 H'max 4,755 5,129 4,942 5,524 ES100 16,190 17,660 16,925 17,900 0,598 0,611 ISI 9,270 8,739 9,004 9,211 0,743 0,763 NSI 21,658 21,035 21,346 21,277 0,654 0,651 DI 0,421 0,617 0,519 0,519 0,501 0,501 Samlet verdi: 0,648 0,642 0,653 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 56 av 70

57 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Daumannsvika Sal. Temp Ox % mg/l F ( オg/l) Density Press 4,27 4,274 76,85 9,87 0,24 3,389 0,21 31,94 4,266 90,7 9,71 0,24 25,329 0,55 31,96 4,254 79,38 8,5 0,26 25,347 0,62 31,96 4,254 88,52 9,48 0,32 25, ,99 4,223 79,3 8,49 0,58 25,38 1,93 32,02 4,218 80,57 8,63 0,32 25,407 2,55 32,02 4,205 82,16 8,8 0,45 25,413 3,5 32,05 4,183 83,27 8,92 0,42 25,44 3,9 32,03 4,186 83,08 8,9 0,49 25,427 4,55 32,06 4,189 84,35 9,04 0,5 25,452 4,87 32,04 4,187 84,77 9,08 0,54 25,443 6,2 32,05 4,178 85,89 9,21 0,91 25,459 7,72 32,05 4,168 82,64 8,86 0,88 25,467 9,25 32,1 4,198 84,8 9,08 0,91 25,511 10,79 32,12 4,226 86,06 9, ,53 12,15 32,18 4,286 86,5 9,24 1,21 25,579 13,6 32,23 4,336 87,28 9,31 1,06 25,619 14,89 32,23 4,364 88,09 9,39 0,99 25,622 16,06 32,24 4,378 88,62 9,44 0,95 25,632 16,81 32,28 4,396 88,92 9,47 0,79 25,668 18,17 32,27 4,438 89,26 9,49 0,8 25,664 19,87 32,34 4,489 89,73 9,53 0,72 25,722 21,52 32,33 4,511 90,04 9,55 0,69 25,719 23,11 32,34 4,565 90,19 9,56 0,61 25,729 24,73 32,42 4,642 90,32 9,55 0,47 25,791 26,23 32,47 4,737 90,44 9,53 0,32 25,826 27,48 32,62 4,889 90,56 9,5 0,37 25,935 28,79 32,64 4,974 90,41 9,47 0,25 25,948 30,21 32,68 5,042 90,16 9,42 0,17 25,979 31,67 32,74 5,17 89,98 9,37 0,1 26,019 33,24 32,86 5,314 89,35 9,26 0,06 26,106 34,91 32,91 5,39 89,69 9,28 0,05 26,144 36,53 32,91 5,439 89,56 9,25 0,05 26,145 38,06 32,93 5,47 89,45 9,23 0,04 26,164 39,57 32,96 5,491 89,29 9,21 0,03 26,193 41,1 32,96 5,529 89,14 9,19 0,03 26,195 42,6 32,99 5,567 89,01 9,16 0,03 26,221 44,16 33,02 5,594 88,85 9,14 0,03 26,249 45,74 33,03 5,606 88,68 9,12 0,03 26,263 47,39 33,03 5,62 88,49 9,1 0,03 26,27 49,12 33,04 5,638 88,29 9,07 0,03 26,283 50,79 33,03 5,649 88,11 9,05 0,02 26,282 52,48 33,06 5,668 87,93 9,03 0,02 26,311 54,11 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 57 av 70

58 33,08 5,691 87,43 8,97 0,02 26,33 55,51 33,07 5,695 87,18 8,94 0,02 26,327 56,67 33,08 5,69 86,98 8,92 0,02 26,34 57,58 33,08 5,685 86,78 8,9 0,02 26,345 58,57 33,08 5,683 86,62 8,89 0,02 26,35 59,59 33,09 5,683 86,46 8,87 0,02 26, ,09 5,687 86,33 8,86 0,02 26,369 62,11 33,11 5,691 86,27 8,85 0,02 26,39 63,33 33,11 5,696 86,18 8,84 0,04 26,396 64,67 33,11 5,712 86,09 8,82 0,02 26,401 66,14 33,12 5, ,81 0,03 26,414 67,69 33,12 5,725 85,9 8,8 0,02 26,42 69,06 33,12 5,726 85,85 8,8 0,02 26,425 70,02 33,13 5,725 85,68 8,78 0,02 26,437 70,96 33,13 5,728 85,56 8,77 0,02 26,441 71,83 33,13 5,728 85,48 8,76 0,03 26,445 72,72 33,13 5,73 85,33 8,74 0,02 26,449 73,77 33,15 5,729 85,19 8,73 0,02 26,471 74,97 33,14 5,728 85,09 8,72 0,02 26,468 76,12 33,14 5, ,71 0,02 26,472 76,85 33,15 5,725 84,94 8,7 0,02 26,485 77,83 33,14 5,717 84,83 8,69 0,02 26,483 78,97 33,14 5,714 84,71 8,68 0,02 26,49 80,43 33,16 5,712 84,62 8,67 0,02 26,513 81,86 33,14 5,712 84,56 8,67 0,03 26,503 83,19 33,15 5,706 84,52 8,66 0,02 26,518 84,46 33,17 5,703 84,49 8,66 0,02 26,539 85,5 33,16 5,701 84,41 8,65 0,02 26,536 86,54 33,18 5,699 84,31 8,64 0,02 26,556 87,43 33,2 5,696 84,26 8,64 0,02 26,577 88,51 33,16 5,694 87,11 8,93 0,02 26,551 89,72 33,2 5,692 87,86 9,01 0,02 26,588 90,86 33,2 5,69 87,73 8,99 0,02 26,594 92,06 33,19 5,689 87,25 8,94 0,02 26,593 93,44 33,19 5,688 87,2 8,94 0,02 26,599 94,76 33,19 5,687 86,97 8,92 0,02 26,605 96,13 33,2 5,686 86,72 8,89 0,02 26,619 97,34 33,2 5,686 86,28 8,84 0,02 26,625 98,6 33,2 5,684 85,1 8,72 0,02 26,63 99,75 33,19 5,681 84,56 8,67 0,02 26, ,19 5,672 83,75 8,59 0,02 26, ,3 33,19 5,663 83,21 8,54 0,02 26, ,52 33,2 5,66 83,1 8,52 0,02 26, ,7 33,2 5,656 83,04 8,52 0,02 26, ,02 33,2 5,652 86,93 8,92 0,02 26, ,35 33,2 5,649 87,03 8,93 0,02 26, ,71 33,2 5,651 86,89 8,91 0,03 26,68 109,71 33,21 5,656 86,7 8,89 0,02 26, ,61 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 58 av 70

59 33,21 5,66 86,6 8,88 0,02 26, ,68 33,2 5,666 86,53 8,87 0,02 26, ,86 33,2 5,671 86,38 8,86 0,02 26, ,04 33,2 5,675 86,28 8,85 0,02 26, ,2 33,21 5,677 86,03 8,82 0,02 26, ,42 33,2 5,677 85,77 8,79 0,03 26, ,64 33,22 5,676 85,48 8,76 0,02 26, ,76 33,21 5,672 85,34 8,75 0,02 26,73 119,27 33,21 5,672 85,05 8,72 0,02 26, ,12 33,21 5,675 84,84 8,7 0,02 26, ,28 33,21 5,675 84,6 8,67 0,02 26, ,48 33,22 5,674 84,45 8,66 0,02 26, ,7 33,22 5,673 84,24 8,64 0,02 26, ,06 33,23 5,671 84,14 8,63 0,02 26, ,42 33,22 5,67 84,02 8,62 0,02 26, ,74 33,22 5,671 84,02 8,62 0,02 26, ,06 33,2 5,676 83,95 8,61 0,02 26, ,4 33,23 5,681 84,02 8,61 0,02 26, ,67 33,23 5,678 84,23 8,63 0,02 26, ,96 33,23 5,675 84,47 8,66 0,02 26, ,23 33,23 5,666 84,6 8,68 0,02 26, ,51 33,22 5,662 84,33 8,65 0,02 26,82 136,78 33,23 5,663 84,24 8,64 0,02 26, ,03 33,24 5,665 84,14 8,63 0,02 26, ,27 33,24 5,666 83,96 8,61 0,02 26, ,46 33,23 5,666 84,32 8,65 0,02 26,85 141,63 33,23 5,667 85,29 8,75 0,02 26, ,86 33,24 5,671 85,21 8,74 0,02 26, ,1 33,24 5,672 86,83 8,9 0,02 26, ,3 33,25 5,672 87,17 8,94 0,02 26, ,5 33,25 5,672 87,51 8,97 0,02 26, ,69 33,23 5,67 86,46 8,86 0,02 26, ,81 33,26 5,667 85,54 8,77 0,02 26,91 149,56 33,24 5,666 85,5 8,77 0,02 26, ,69 33,26 5,665 85,56 8,77 0,02 26, ,86 33,26 5,664 85,42 8,76 0,02 26, ,03 33,25 5,661 85,4 8,76 0,02 26, ,14 33,25 5,661 85,36 8,75 0,02 26, ,34 33,23 5,658 85,26 8,74 0,03 26,92 156,62 33,26 5,656 85,04 8,72 0,02 26,95 157,88 33,25 5,653 84,78 8,7 0,02 26, ,14 33,23 5,65 84,92 8,71 0,02 26, ,4 33,26 5,649 84,93 8,71 0,02 26, ,66 33,26 5,648 85,27 8,75 0,02 26, ,88 33,27 5,648 85,49 8,77 0,02 26, ,12 33,26 5,649 85,61 8,78 0,02 26, ,33 33,26 5,647 85,8 8,8 0,02 26, ,52 33,24 5,646 85,76 8,8 0,02 26,98 167,71 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 59 av 70

60 33,26 5,646 85,68 8,79 0,02 27, ,88 33,26 5,645 85,45 8,76 0,02 27, ,09 33,27 5,645 85,36 8,76 0,02 27, ,29 33,27 5,644 85,26 8,75 0,02 27, ,52 33,28 5,645 85,13 8,73 0,02 27,04 173,71 33,28 5,648 85,09 8,73 0,02 27, ,87 33,26 5,649 84,96 8,71 0,02 27, ,82 33,26 5,648 84,8 8,7 0,02 27, ,55 33,28 5,647 84,61 8,68 0,02 27, ,14 33,27 5,645 84,45 8,66 0,02 27,05 177,65 33,25 5,642 83,48 8,56 0,02 27, ,39 33,27 5,639 83,24 8,54 0,02 27, ,05 33,27 5,638 83,28 8,54 0,02 27, ,46 33,28 5,639 82,98 8,51 0,02 27, ,41 33,28 5,64 82,87 8,5 0,02 27, ,35 33,28 5,642 82,88 8,5 0,02 27,08 182,26 33,28 5,646 82,87 8,5 0,02 27, ,86 33,28 5,653 82,86 8,5 0,02 27, ,81 33,28 5,657 82,82 8,49 0,02 27, ,51 33,29 5,664 83,75 8,58 0,02 27, ,07 33,29 5,667 84,1 8,62 0,02 27,1 185,67 33,3 5,671 83,89 8,6 0,02 27,11 186,27 33,29 5,674 83,66 8,57 0,02 27, ,69 33,3 5,674 83,44 8,55 0,02 27, ,13 33,29 5,676 83,21 8,53 0,02 27, ,82 33,3 5,678 82,97 8,5 0,02 27, ,71 33,29 5,678 82,78 8,48 0,02 27, ,47 33,29 5,678 82,57 8,46 0,02 27,12 190,33 33,31 5,679 82,41 8,44 0,02 27,14 191,2 33,31 5,679 82,27 8,43 0,02 27, ,07 33,31 5,678 82,12 8,41 0,02 27, ,94 33,31 5,676 81,92 8,39 0,02 27, ,78 33,32 5,674 81,83 8,38 0,02 27, ,54 33,32 5,672 81,73 8,37 0,02 27, ,16 33,34 5,671 81,65 8,37 0,02 27, ,84 33,32 5,671 81,49 8,35 0,02 27, ,85 33,34 5,67 81,4 8,34 0,02 27, ,86 33,34 5,668 81,31 8,33 0,02 27, ,69 33,34 5,666 81,22 8,32 0,02 27, ,49 33,32 5,667 81,14 8,32 0,02 27, ,34 33,32 5,667 81,01 8,3 0,02 27, ,19 33,34 5,663 80,93 8,29 0,02 27, ,01 33,32 5,653 80,85 8,29 0,02 27, ,95 33,32 5,646 80,78 8,28 0,02 27, ,93 33,33 5,641 80,73 8,28 0,02 27, ,89 33,32 5,639 80,7 8,28 0,02 27,22 205,85 33,32 5,634 80,69 8,28 0,02 27, ,64 33,33 5,631 80,71 8,28 0,02 27, ,26 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 60 av 70

61 33,33 5,631 80,69 8,28 0,02 27, ,82 33,33 5,631 80,67 8,27 0,02 27, ,4 33,33 5,631 80,68 8,27 0,02 27, ,02 33,33 5,629 80,63 8,27 0,02 27, ,63 33,34 5,628 80,55 8,26 0,02 27, ,27 33,34 5,628 80,54 8,26 0,02 27, ,87 33,34 5,625 80,48 8,25 0,02 27, ,54 33,35 5,623 80,49 8,26 0,02 27, ,23 33,33 5,623 80,37 8,24 0,02 27, ,94 33,35 5,623 80,33 8,24 0,02 27, ,62 33,36 5,621 80,24 8,23 0,02 27, ,34 33,36 5,62 80,12 8,22 0,02 27, ,19 33,35 5,616 80,11 8,22 0,02 27, ,06 33,33 5,613 80,07 8,22 0,02 27, ,72 33,34 5,614 80,06 8,21 0,02 27, ,46 33,37 5,615 80,06 8,21 0,02 27,32 218,2 33,36 5,613 80,03 8,21 0,02 27, ,98 33,37 5,61 80,02 8,21 0,02 27, ,73 33,36 5,606 79,99 8,21 0,02 27, ,45 33,34 5,601 79,95 8,21 0,02 27, ,12 33,37 5,599 79,91 8,2 0,02 27, ,74 33,35 5,597 80,01 8,21 0,02 27, ,39 33,35 5,597 79,96 8,21 0,02 27, ,37 5,597 79,96 8,21 0,02 27, ,68 33,36 5,597 80,03 8,21 0,02 27, ,51 33,35 5,596 80,11 8,22 0,02 27, ,38 33,37 5,596 80,1 8,22 0,02 27, ,24 33,37 5,595 80,11 8,22 0,02 27, ,01 33,35 5,594 80,2 8,23 0,02 27, ,37 33,36 5,593 80,13 8,22 0,02 27, ,84 33,36 5,593 80,16 8,23 0,02 27, ,35 33,36 5,591 80,03 8,21 0,02 27, ,94 33,37 5,591 79,96 8,21 0,02 27, ,8 33,36 5,589 79,93 8,2 0,02 27, ,55 33,36 5,589 79,92 8,2 0,02 27, ,96 33,37 5,588 79,82 8,19 0,02 27, ,48 33,37 5,586 79,78 8,19 0,02 27, ,2 33,38 5,585 79,78 8,19 0,02 27, ,71 33,37 5,584 79,8 8,19 0,02 27, ,19 33,38 5,583 79,88 8,2 0,02 27, ,63 33,37 5,581 79,92 8,2 0,02 27, ,81 33,38 5,581 79,83 8,19 0,02 27, ,13 33,38 5,581 79,79 8,19 0,02 27, ,37 33,36 5,58 79,64 8,18 0,02 27, ,9 33,38 5,579 79,55 8,17 0,02 27, ,59 33,39 5,579 79,61 8,17 0,02 27, ,11 33,38 5,578 79,67 8,18 0,02 27, ,54 33,37 5,578 79,64 8,18 0,02 27, ,97 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 61 av 70

62 33,38 5,577 79,65 8,18 0,02 27,42 237,26 33,37 5,577 79,63 8,18 0,02 27, ,61 33,38 5,575 79,53 8,17 0,02 27, ,22 33,39 5,575 79,52 8,16 0,02 27, ,66 33,39 5,573 79,6 8,17 0,02 27, ,16 33,4 5,573 79,61 8,17 0,02 27, ,57 33,39 5,573 79,6 8,17 0,02 27,44 239,84 33,4 5,572 79,61 8,17 0,02 27, ,99 33,39 5,572 79,64 8,18 0,02 27, ,08 33,4 5,57 79,52 8,16 0,02 27, ,41 33,4 5,566 79,45 8,16 0,02 27, ,97 33,39 5,565 79,45 8,16 0,02 27,45 241,6 33,39 5,564 79,39 8,15 0,02 27, ,1 33,4 5,564 79,4 8,15 0,02 27, ,54 33,39 5,563 79,47 8,16 0,02 27, ,93 33,4 5,563 79,45 8,16 0,02 27, ,44 33,39 5,561 79,44 8,16 0,02 27,46 243,8 33,38 5,557 79,38 8,15 0,02 27, ,39 33,4 5,552 79,36 8,15 0,02 27, ,41 5,548 79,48 8,16 0,02 27, ,42 33,4 5,546 79,42 8,16 0,02 27,48 245,91 33,42 5,546 79,4 8,16 0,02 27, ,54 33,42 5,545 79,32 8,15 0,02 27, ,15 33,4 5,545 79,32 8,15 0,02 27, ,75 33,4 5,545 79,33 8,15 0,02 27, ,29 33,4 5,545 79,31 8,15 0,04 27, ,74 33,41 5,545 79,21 8,14 0,02 27, ,31 33,41 5,545 79,26 8,14 0,02 27, ,88 33,41 5,546 79,27 8,14 0,02 27, ,46 33,41 5,546 79,24 8,14 0,02 27, ,95 33,4 5,547 79,17 8,13 0,02 27, ,59 33,39 5,546 79,2 8,14 0,02 27,5 252,14 33,4 5,542 79,17 8,13 0,02 27, ,71 33,4 5,538 79,18 8,14 0,02 27, ,31 33,42 5,533 79,13 8,13 0,02 27, ,9 33,41 5,529 79,13 8,13 0,02 27, ,27 33,42 5,527 79,1 8,13 0,02 27, ,64 33,4 5,526 79,17 8,14 0,02 27, ,77 33,42 5, ,12 0,02 27, ,15 33,43 5,525 78,98 8,12 0,02 27,55 255,55 33,42 5,524 78,9 8,11 0,02 27, ,03 33,4 5,522 78,8 8,1 0,02 27, ,63 33,42 5,519 78,76 8,1 0,02 27, ,14 33,41 5,515 78,72 8,09 0,02 27, ,57 33,41 5,514 78,73 8,09 0,02 27, ,93 33,42 5,513 78,7 8,09 0,02 27, ,27 33,42 5,512 78,71 8,09 0,02 27, ,65 33,42 5,511 78,66 8,09 0,02 27,56 259,01 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 62 av 70

63 33,42 5,51 78,65 8,09 0,02 27, ,36 33,44 5,508 78,68 8,09 0,07 27, ,53 33,44 5,506 78,66 8,09 0,02 27, ,91 33,42 5,501 78,59 8,08 0,02 27, ,4 33,42 5,498 78,53 8,08 0,02 27, ,08 33,43 5,495 78,53 8,08 0,02 27, ,64 33,43 5,494 78,56 8,08 0,02 27, ,42 5,493 78,5 8,07 0,02 27, ,47 33,43 5,494 78,45 8,07 0,02 27, ,97 33,43 5,49 78,45 8,07 0,02 27, ,54 33,43 5,487 78,43 8,07 0,02 27, ,06 33,44 5,481 78,41 8,07 0,02 27, ,52 33,44 5,478 78,41 8,07 0,02 27, ,84 33,43 5,476 78,47 8,07 0,02 27,6 264,97 33,45 5,476 78,38 8,06 0,02 27, ,27 33,44 5,472 78,39 8,07 0,02 27, ,7 33,44 5,467 78,44 8,07 0,02 27, ,9 33,44 5,465 78,36 8,06 0,02 27, ,38 33,44 5,462 78,32 8,06 0,02 27, ,01 33,43 5,459 78,35 8,06 0,02 27, ,43 33,44 5,457 78,41 8,07 0,02 27, ,58 33,44 5,456 78,3 8,06 0,02 27, ,87 33,44 5,453 78,22 8,05 0,02 27, ,32 33,45 5,449 78,19 8,05 0,02 27, ,89 33,45 5,443 78,14 8,04 0,02 27, ,61 33,46 5,44 78,04 8,03 0,02 27, ,37 33,46 5,436 78,03 8,03 0,02 27, ,12 33,45 5,432 77,68 8 0,02 27, ,88 33,46 5,43 77,33 7,96 0,02 27, ,64 33,45 5,43 77,28 7,96 0,02 27,66 273,39 33,46 5,431 77,36 7,97 0,02 27,67 273,93 33,46 5,432 77,28 7,96 0,02 27, ,54 33,45 5,432 77,32 7,96 0,02 27, ,18 33,46 5,434 77,33 7,96 0,02 27, ,85 33,45 5,429 77,31 7,96 0,02 27, ,54 33,46 5,425 77,33 7,96 0,03 27, ,08 33,46 5,421 77,31 7,96 0,02 27, ,47 33,46 5,41 77,38 7,97 0,02 27,69 277,58 33,45 5,408 77,25 7,96 0,02 27, ,98 33,46 5,406 77,27 7,96 0,02 27, ,31 33,48 5,403 77,19 7,95 0,02 27, ,66 33,47 5,4 77,11 7,95 0,02 27, ,26 33,47 5,399 77,05 7,94 0,02 27,71 279,84 33,47 5,398 77,04 7,94 0,02 27, ,54 33,46 5,397 76,98 7,93 0,02 27, ,21 33,46 5,396 77,03 7,94 0,02 27, ,83 33,48 5,392 77,12 7,95 0,02 27,73 282,33 33,47 5,391 77,16 7,95 0,02 27, ,3 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 63 av 70

64 33,47 5,39 77,26 7,96 0,02 27, ,26 33,48 5,39 77,24 7,96 0,02 27, ,42 33,49 5,392 77,3 7,97 0,02 27,73 280,63 33,47 5,393 77,28 7,96 0,02 27, ,14 33,47 5,394 77,24 7,96 0,02 27, ,07 33,47 5,395 77,25 7,96 0,02 27,71 279,92 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 64 av 70

65 Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 65 av 70

66 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 66 av 70

67 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 67 av 70

68 Havbrukstjenesten AS Rapport C-undersøkelse Lok.: Daumannsvika Rapportmal B /2.00 Side 68 av 70