Lofoten Sjøprodukter as

Transkript

1 Lofoten Sjøprodukter as C-undersøkelse Breisundet, januar Forundersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Vera Remen Jonny Nikolaisen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 15 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Lofoten Sjøprodukter as, Mortsundveien 379, 8370 Leknes Oppdragsg. referanse / Client s reference Boy Asle Markussen Sammendrag / Summary Det er utført en miljøovervåking type C ved lokaliteten Breisundet i januar Det ble ikke påvist belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn ved den planlagte anleggslokaliseringen. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen i desember Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Jonny Nikolaisen Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - Kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyranalyser RESULTATER Hydrografiske registreringer Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C som en del av en forundersøkelse som forberedelse til søknad om den nye lokaliteten Breisundet. Oppdragsgiver har vært Lofoten Sjøprodukter. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten, og vil være en referanse for sammenligning ved senere undersøkelser på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Jonny Nikolaisen Akvaplan-niva Prosjektleder. Feltarbeid. Rapport. Jens Nilsen Akvaplan-niva Feltarbeid. Roger Velvin Akvaplan-niva Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Rapport Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrei Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (varia). Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Thomas Heggem Akvaplan-niva Kart (Olex). Hydrografi (CTDO) Akvaplan-niva vil takke Lofoten Sjøprodukter og mannskap for samarbeidet med undersøkelsen og feltarbeidet. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Jonny Nikolaisen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummeringstabell Informasjon oppdragsgiver Tittel : Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Rapportnummer (s): APN s. + vedlegg Lokalitetsnavn: Breisundet Lokalitetsnummer: Ikke registrert Kartkoordinater (anlegg): Fylke: Nordland Kommune: Bodø N Ø MTB-tillatelse: 0 Driftsleder: Kent Inge Berg Oppdragsgiver: Lofoten Sjøprodukter as Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Ingen fisk Biomasse ved undersøkelse: Utfôret mengde: 0 Produsert mengde: 0 Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Oppfølgende undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: X 0 Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna 1 0,822 Fauna 1 Tilstandsklasse I Fauna 2 0,869 Fauna 2 Tilstandsklasse I Fauna 3 0,891 Fauna 3 Tilstandsklasse I Fauna Ref, 1 0,860 Fauna Ref, 1 Tilstandsklasse I Fauna Ref. 2 0,849 Fauna Ref. 2 Tilstandsklasse I Dato feltarbeid: Dato rapport: Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) Ansvarlig feltarbeid: Jonny Nikolaisen Signatur: TOC i tilstandsklasse II og Cu i klasse I på alle undersøkte stasjoner Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Lofoten Sjøprodukter ønsker å søke om ny lokalitet ved lokalitet Breisundet har de fått gjennomført en forundersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Lokaliteten Breisundet er i Bodø Kommune, Nordland fylke (Figur 1). Figur 1. Oversiktskart for området rundt Breisundet med plassering av den planlagte lokalitet (rødt kryss). Koordinater er angitt i bildets høyre kant. 2.2 Drift Det har ikke vært oppdrettsaktivitet i området der lokaliteten er tenkt plassert. 2.3 Tidligere undersøkelser Det er ikke gjennomført tilsvarende miljøundersøkelse tidligere der lokaliteten er tenkt plassert, men i forbindelse med forundersøkelsen er det gjennomført en B-undersøkelse (Nikolaisen, 2017), og det er foretatt strømmålinger i tidsrommet (Heggem, 2017). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410:2016. En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M-608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Breisundet, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon Type undersøkelse 1 (stasjon nærmest anlegget) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. 2 (stasjon i ytterkant av overgangssonen) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. Hydrografi. 3 (stasjon i overgangssonen) * Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN Cu. ph/eh. Ref 1 (referansestasjon, 1000 m fra anlegget) ** Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. Ref 2 (referansestasjon, 1600 m fra anlegget) *** Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. * Stasjon 3; pga. hardbunn ble det ikke prøvetatt sediment for analyse av parameterne TOM, TOC, Korn, TN og Cu, og det ble kun prøvetatt ett av to replikater for bunndyrsanalyse. ** Ref 1; referansestasjonen er valg med tanke på anlegg med dobbeltramme 2 x 4. *** Ref 2; referansestasjonen er valgt med tanke på anlegg med enkeltramme 1 x 8. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten er tenkt plassert i sundet øst for Lauksøyan og Kalven i Bodø kommune. Dybden under der anlegget er tenkt plassert ligger mellom 40 og 60 meter. Lokaliteten er omgitt av holmer som gjør at plasseringen er godt skjermet fra Vestfjorden, med unntak av et mindre område i nordlig retning som har fri passasje mot Vestfjorden. Prøvetakingsstasjonene er valgt på bakgrunn av føringer gitt for forundersøkelse i NS 9410 og hovedstrømsretning ved spredningsdyp (40 m) målt på lokaliteten (Heggem, 2017). En oversikt over stasjonsdyp, GPS-koordinater og stasjonenes avstand til anleggets antatte senterpunkt er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

10 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Breisundet, Stasjon Ref 1 Ref 2 Dyp (m) GPS Avstand til antatt senterpunkt (m) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Figur 2. Stasjonskart, Breisundet, Hydrografi og oksygen På den dypeste stasjonen (stasjon 2) ble det gjennomført hydrografisk registrering for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Denne ble utført ved bruk av en Sensordata CTDO 202 sonde. 3.4 Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 3.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøvene for metallanalyse ble frysetørket før de ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter (grenseverdier fra M-608/2016). Cu mg/kg <20 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV > 147 Klasse V Redoks- og ph målinger På alle stasjonene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

12 3.5.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyranalyser På stasjonene 1, 2, Ref 1 og Ref 2 ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). På st. 3 ble det kun innsamlet en prøve på grunn av mye hardbunn. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 4 Resultater 4.1 Hydrografiske registreringer Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på stasjon 2 ved Breisundet er vist i Figur 3. Målingene viser stabile forhold gjennom hele vannsøylen for alle hydrografiregistreringene på stasjon 2. Temperaturen lå rundt 6 C. Saliniteten var i overkant av 33, mens oksygenmetningen lå rundt 100 %. Det var med andre ord ingen oksygenkritiske nivåer i noen del av vannsøylen i januar Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen. Stasjon 2, Breisundet, Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var lave og varierte mellom 3,1 og 3,4 %. Nivåene av ntoc var lett forhøyet på alle undersøkte stasjoner (tilstandsklasse II). TN-nivåene var lave i alle undersøkte sedimenter, hvor de varierte mellom 0,32 og 0,45 mg/g. C/N-forholdene var noe høye (12,7 14,8). Sedimentet var grovt på alle stasjonene (2,2 8,0 % pelitt). Alle sedimentene hadde naturlige ph/eh-verdier. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

14 Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Breisundet, Ikke godkjent prøve for sedimentanalyser på st.3 pga. mye hardbunn St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC ntoc Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh Ref 1 Ref 2 Fin skjellsand. Lys farge. Ingen lukt. Grov skjellsand. Lys farge. Ingen lukt. Grov skjellsand. Lys grå farge. Ingen lukt Grov skjellsand. Lys farge. Ingen lukt. Grov skjellsand. Lys grå farge. Ingen lukt 3,1 5,3 22,5 II God 0,41 12,9 4,8 7,8 / 160 3,3 5,8 23,2 II God 0,45 12,7 3,4 7,7 / ,9 / 140 3,3 5,9 22,5 II God 0,45 13,2 8,0 7,9 / 150 3,4 4,7 22,3 II God 0,32 14,8 2,2 7,7 / 190 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Kobbernivåene er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå på alle stasjonene (klasse I). Tabell 4. Metallanalyser. Cu (mg/kg TS), Breisundet, Ikke godkjent prøve for Cu-analyse på st.3 pga. mye hardbunn. St. Cu Klasse 1 1,28 I 2 1,00 I Ref 1 2,30 I Ref 2 0,45 I 4.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling av Miljødirektoratet. Antall individer på stasjonene varierte mellom 156 på Ref.1 og 407 på st.2. Færrest antall arter ble funnet på Ref 2 (48) og flest antall på st.2 (73). Verdiene av de ulike faunaindeksene lå i tilstandsklasse I og II på stasjonene, men samlet indeks (neqr) ga økologisk tilstandsklasse I for alle undersøkte bløtbunnsamfunn. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Alle stasjonene hadde naturlig jevnhet med J- verdier mellom 0,84 og 0,95. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2 og 0,1 m 2 på st.3. H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Breisundet, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J ,78 38,6 0,81 10,17 26,10 0,822 0,12 1,733 0, ,75 36,1 0,87 11,55 27,64 0,869 0,24 0,783 0, ,25 41,3 0,86 11,55 26,83 0,891 0,38 1,241 0,87 Ref ,12 43,0 0,81 10,67 26,89 0,860 0,17 1,840 0,95 Ref ,23 32,2 0,84 12,64 28,06 0,849 0,05 0,893 0,84 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bløtbunnsamfunnet nærmest anlegget (st.1). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden nærmest anlegget baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bløtbunnsamfunnet (se kap i NS 9410:2016). Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på innerste stasjon C1. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for tilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter der ingen arter utgjør mer enn 65 % av individene. Data for antall arter og dominerende taksa på stasjonen er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Tabell 6. NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på C1, Breisundet, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa -% Miljøtilstand-NS Breisundet 56 Jasmineira caudata 16 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde naturlig høye startpunkter og ingen strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene indikerte ingen tegn på faunaforstyrrelser. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

16 Ant. arter Stasjon Ant. ind. 2,3 Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Breisundet, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Clusterplottet viser at bløtbunnsamfunnet på st.2 og Ref 2 hadde 52 % likhet i faunasammensetning. St.1 og Ref 1 hadde 45 % likhet, men st. 3 var 32 % lik de øvrige. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Breisundet, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På st.1 toppet den nøytrale børstemarken Jasmineira caudata listen med 16 % av individmengden. Blant de øvrige taksa på topp ti var det flest sensitive arter (fem). På st. 2 var børstemarken Axiokebuita minuta mest tallrik (15 %). Denne er uten kjent økologisk gruppering, i likhet med de fleste andre taksa blant topp-ti på stasjonen. Blant de med kjent gruppering var det tre arter som alle er sensitive. På st. 3 lå børstemarken Spirobranchus triqueter øverst med 9 % av individmengden. Arten er uten kjent økologisk gruppering. Ellers var det både sensitive, nøytrale og tolerante taksa blant topp-ti. På Ref 1 toppet det sensitive Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 krepsdyret Ampelisca sp. listen hvor den utgjorde 7 % av individene. De andre artene var sensitive eller nøytrale. Den sensitive børstemarken Pisione remota var mest tallrik på Ref 2 med 17 %. Her var det ellers en naturlig blanding av de andre økologiske gruppene, unntatt forurensningsindikatorer. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Breisundet, St.1 Ant. Kum. EG St.2 Ant. Kum. EG Jasmineira caudata % II Axiokebuita minuta % ik Aonides paucibranchiata % I Hiatella sp % ik Aricidea cerrutii % ik Nothria hyperborea % ik Ampelisca sp % I Amphipholis squamata % I Glycera capitata 6 39 % I Heteranomia squamula % ik Malmgrenia mcintoshi 6 42 % ik Limatula subauriculata % ik Owenia sp % II Astarte borealis % ik Chaetopterus variopedatus 5 48 % I Euphrosine cirrata % ik Chaetozone sp % III Chaetopterus variopedatus % I Chone sp % I Leptochiton asellus % I St.3 Ant. Kum. EG Ref 1 Ant. Kum. EG Spirobranchus triqueter 26 9 % ik Ampelisca sp % I Spirorbis inornatus % ik Aonides paucibranchiata 9 13 % I Hydroides norvegicus % I Actiniaria indet % I Pholoe baltica % III Glycera capitata 8 23 % I Galathea sp % ik Ophiuroidea indet. juv % II Circeis armoricana % ik Psamathe fusca 6 31 % II Ophiocomina nigra % ik Galathowenia fragilis 5 34 % I Ophiuroidea indet. juv % II Jasmineira caudata 5 37 % II Tectura virginea % ik Myriochele danielsseni 5 40 % I Cerianthus lloydii juv % III Spiophanes bombyx 5 43 % II Ref 2 Ant. Kum. EG Pisione remota % I Hiatella sp % ik Cerianthus lloydii juv % III Mytilus edulis % IV Ophiuroidea indet. juv % II Aonides paucibranchiata % I Actiniaria indet % I Limatula subauriculata 8 58 % ik Nudibranchia indet % III Ampelisca sp % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

18 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammenfatning Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Breisundet i 2017 kan sammenholdes som følger: Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen (100 %). Nivåene av ntoc var lett forhøyet på alle stasjonene (tilstandsklasse II). TOM- og TNnivåene var lave i alle undersøkte sedimenter. Kobbernivåene var også lave (klasse I). Sedimentet var grovt på alle stasjonene (2,2 8,0 % pelitt). Alle sedimentene hadde naturlige ph/eh-verdier. Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse I "Meget god" for alle bløtbunnsamfunnene.. NS 9410:2016- klassifisering på stasjonen nærmest anlegget (st.1) viste miljøtilstand 1 "Meget god". Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. 5.2 Konklusjon Det ble ikke påvist belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn ved den planlagte anleggslokaliseringen Breisundet. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen i desember Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Heggem, T., Lofoten Sjøprodukter AS. Strømmålinger Breisundet. Vannutskiftnings-, spredning- og bunnstrøm. APN s + vedlegg ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Miljødirektoratet, Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M-608/ s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. Nikolaisen, J., Lofoten Sjøprodukter. Miljøundersøkelse type B. (Ny) Breisundet, januar APN s. + vedlegg NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

20 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 der n = antall arter sammenlignet X ki = X ( X ki ki X + X kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

22 Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Statistikk resultater Breisundet, 2017: Antall arter og individer per stasjon: st.nr. tot. Ref 1 Ref 2 St 1 St 2 St 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat: st.nr. tot. Ref 1_01 Ref 1_02 Ref 2_01 Ref 2_02 St 1_01 St 1_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,3 4,9 4,7 3,7 4,9 4,7 Pielou 0,94 0,95 0,90 0,77 0,90 0,90 ES SN 2,56 2,57 2,40 2,17 2,42 2,53 ISI ,16 10,17 12,05 13,23 11,11 9,22 AMBI *) 1,739 1,941 1,134 0,652 1,621 1,844 NQI1 0,83 0,80 0,84 0,84 0,81 0,80 NSI 27,9 25,8 29,2 26,9 27,1 25,2 DI 0,063 0,279 0,091 0,005 0,013 0,237 st.nr. St 2_01 St 2_02 St 3_01 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,0 4,5 5,3 Pielou 0,85 0,84 0,87 ES SN 2,37 2,34 2,44 ISI ,89 11,20 11,55 AMBI *) 0,786 0,779 1,241 NQI1 0,87 0,86 0,86 NSI 27,4 27,8 26,8 DI 0,365 0,117 0,378 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon: st.nr. Ref 1 Ref 2 St 1 St 2 St 3 Shannon-Wiener: 5,12 4,23 4,78 4,75 5,25 Pielou 0,95 0,84 0,90 0,84 0,87 ES100 43,0 32,2 38,6 36,1 41,3 SN 2,56 2,28 2,47 2,35 2,44 ISI ,67 12,64 10,17 11,55 11,55 AMBI *) 1,840 0,893 1,733 0,783 1,241 NQI1 0,81 0,84 0,81 0,87 0,86 NSI 26,89 28,06 26,10 27,64 26,83 DI 0,17 0,05 0,12 0,24 0,38 Tilstandsklasse neqr *) 0,860 0,849 0,822 0,869 0,891 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser: int. Ref 1 Ref 2 St 1 St 2 St , Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

24 Artsliste Forundersøkelse Breisundet C 2017 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Ref 1 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Actiniaria indet NEMATODA Nemertea indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nematoda indet Paradoneis lyra 2 2 Dipolydora socialis 1 1 Aonides paucibranchiata Prionospio cirrifera 1 1 Spiophanes bombyx Chaetopterus variopedatus 1 1 Caulleriella sp. 1 1 Chaetozone sp Macrochaeta helgolandica 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 2 2 Clymenura sp. 1 1 Opheliida Axiokebuita minuta 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia mustela 1 1 Eumida bahusiensis 1 1 Mystides sp. 1 1 Phyllodoce rosea 2 2 Acanthicolepis asperrima 2 2 Harmothoe aspera 1 1 Harmothoe longisetis 1 1 Harmothoe sp Harmothoe glabra 1 1 Malmgrenia mcintoshi Pholoe baltica 2 2 Psamathe fusca Glycera capitata Eunicida Nothria hyperborea Scoletoma fragilis 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis Myriochele danielsseni Owenia sp. 1 1 Terebellida Eclysippe vanelli 1 1 Sosane sulcata 1 1 Pista bansei 1 1 Polycirrus medusa Polycirrus sp. 1 1 Terebellides sp. 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Oligochaeta CRUSTACEA Ostracoda Sabellida Paradialychone filicaudata Jasmineira caudata Oligochaeta indet Ostracoda indet. 1 1 Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp Atylus vedlomensis 3 3 Cheirocratus sundevalli 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Decapoda Galathea sp. 2 2 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 3 3 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira nitida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana minuta 1 1 Cylichna sp. 1 1 Nudibranchia Nudibranchia indet. 1 1 Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis Limoida Limaria loscombi 2 2 Limatula subauriculata 2 2 Veneroida Lucinoma borealis 1 1 Astarte borealis Timoclea ovata 1 1 Myoida Hiatella sp. 1 1 Pholadomyoida Thracia villosiuscula 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphipholis squamata Ophiura robusta 1 1 Holothuroidea Apodida Stasjonsnr.: Ref 2 PORIFERA Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 161 CNIDARIA Anthozoa Porifera indet Actiniaria indet Cerianthus lloydii juv Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum PLATYHELMINTHES NEMATODA Platyhelminthes indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Cirripedia Nematoda indet Orbiniida Aricidea cerrutii 1 1 Spionida Aonides paucibranchiata Scolelepis korsuni Spio symphyta 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Capitellida Notomastus latericeus 2 2 Opheliida Axiokebuita minuta 1 1 Phyllodocida Eulalia mustela 1 1 Harmothoe sp Melaenis loveni Pholoe baltica 1 1 Pisione remota Gyptis sp Trypanosyllis sp. 1 1 Glycera capitata 3 3 Amphinomida Euphrosine cirrata 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Oweniida Owenia sp. 5 5 Terebellida Eupolymnia nesidensis Polycirrus medusa 2 2 Sabellida Paradialychone filicaudata 1 1 Jasmineira caudata 1 1 Thoracica Sessilia indet Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp. 6 6 Oedicerotidae indet. 1 1 Paraphoxus oculatus 1 1 Gammaridea indet. 1 1 Isopoda Asellota indet. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 2 2 Ischnochitonidae Stenosemus albus 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Skenea sp Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Euspira nitida 2 2 Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Opistobranchia Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Bivalvia BRACHIOPODA Articulata BRYOZOA Nudibranchia Nudibranchia indet Mytiloida Limoida Ostreoidea Veneroida Myoida Crenella decussata 1 1 Modiolula phaseolina 1 1 Mytilus edulis Limaria loscombi Limatula subauriculata Palliolum sp. juv. 1 1 Heteranomia squamula 4 4 Astarte borealis 1 1 Astarte sp. juv. 1 1 Gari tellinella Hiatella sp Terebratulida Macandrevia cranium CHAETOGNATA Bryozoa indet ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Chaetognatha indet Amphipholis squamata Echinoidea Stasjonsnr.: St 1 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Echinoida Ophiuroidea indet. juv Echinoida indet. juv. 1 1 Spartangoida Spatangoida indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 231 Edwardsia sp Actiniaria indet. 2 2 Cerianthus lloydii 2 2 NEMATODA Nemertea indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Nematoda indet Aricidea cerrutii Paradoneis lyra Aonides paucibranchiata Spiophanes bombyx Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Spiophanes kroyeri 2 2 Chaetopterus variopedatus Aphelochaeta sp. 1 1 Caulleriella sp Chaetozone sp Capitellida Heteromastus filiformis 1 1 Mediomastus fragilis 1 1 Notomastus latericeus Clymenura sp Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia mustela Phyllodoce groenlandica Pseudomystides limbata 1 1 Eucranta villosa 1 1 Harmothoe fragilis 1 1 Malmgrenia mcintoshi Polynoidae indet. 1 1 Pisione remota 1 1 Syllis armillaris 1 1 Syllis hyalina Glycera capitata Lacydonia miranda 1 1 Nephtys longosetosa 1 1 Eunicida Nothria hyperborea 3 3 Oweniida Owenia sp. 6 6 Terebellida Amphicteis gunneri 1 1 Melinna elisabethae 2 2 Paramphitrite birulai 1 1 Pista bansei 1 1 Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus 1 1 Polycirrus sp Sabellida Chone sp Euchone southerni 1 1 Jasmineira caudata Sabellidae indet. 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp Paraphoxus oculatus 1 1 Decapoda Liocarcinus sp. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 2 2 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis 1 1 Limoida Limaria loscombi 1 1 Limatula subauriculata Veneroida Timoclea ovata 1 1 Pholadomyoida Lyonsia arenosa 1 1 Pelecypoda indet. 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ECHINODERMATA Echinoidea Stasjonsnr.: St 2 FORAMINIFERA Laganoida Echinocyamus pusillus 1 1 Maks: Antall: Sum: 173 CNIDARIA Anthozoa PLATYHELMINTHES Foraminifera indet Edwardsia sp. 2 2 Actiniaria indet. 2 2 Cerianthus lloydii juv. 1 1 NEMERTINI Platyhelminthes indet. 2 2 NEMATODA Nemertea indet. 1 1 SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Phascolion strombus 1 1 Spionida Chaetopterus variopedatus Cirratulus cirratus Macrochaeta clavicornis Macrochaeta helgolandica Capitellida Notomastus latericeus Opheliida Axiokebuita minuta Phyllodocida Eulalia viridis 1 1 Gattyana cirrhosa 1 1 Harmothoe fragilis 2 2 Harmothoe sp Malmgrenia mcintoshi 1 1 Pholoe baltica 1 1 Pisione remota 1 1 Psamathe fusca 1 1 Gyptis sp Syllis armillaris 1 1 Trypanosyllis sp Nereis pelagica 1 1 Glycera capitata 4 4 Lacydonia miranda Sphaerodorum gracilis 1 1 Amphinomida Euphrosine cirrata Eunicida Nothria hyperborea Terebellida Eupolymnia nesidensis 1 1 Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

30 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CHELICERATA Pycnogonida Sabellida Chone sp. 3 3 Paradialychone filicaudata 2 2 Euchone southerni 1 1 Jasmineira caudata 1 1 Hydroides norvegicus Spirobranchus triqueter 1 1 Bushiella quadrangularis 2 2 Circeis armoricana 1 1 Pycnogonida indet. 1 1 CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Amphilochus manudens 1 1 Liljeborgia sp. 1 1 Gammaridea indet. 1 1 MOLLUSCA Solenogastres Neomeniamorpha Neomeniamorpha indet. 1 1 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus Leptochiton sp. 1 1 Ischnochitonidae Tonicella rubra 1 1 Stenosemus albus Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Skenea sp Mesogastropoda Velutina plicatilis 1 1 Velutina velutina 2 2 Euspira montagui 2 2 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana minuta 1 1 Nudibranchia Nudibranchia indet Bivalvia Mytiloida Crenella decussata 1 1 Modiolula phaseolina Mytilus edulis Limoida Limaria loscombi Limatula subauriculata Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Palliolum tigerinum 1 1 Heteranomia squamula Veneroida Astarte borealis Gari tellinella 2 2 Clausinella fasciata 1 1 Timoclea ovata 3 3 Myoida Mya sp. juv. 1 1 Hiatella sp Pholadomyoida Thracia villosiuscula 2 2 BRACHIOPODA Articulata Terebratulida Macandrevia cranium BRYOZOA Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 2 2 Amphipholis squamata Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Echinoida Echinoida indet. juv Laganoida Echinocyamus pusillus Spartangoida Spatangoida indet. 1 1 Spatangoida indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 2 2 TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: St 3 FORAMINIFERA Holothuroidea indet. juv Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 437 CNIDARIA Anthozoa PLATYHELMINTHES Foraminifera indet Actiniaria indet. 1 1 Cerianthus lloydii juv. 9 9 NEMERTINI Platyhelminthes indet. 2 2 NEMATODA Nemertea indet. 3 3 SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Sipunculida indet. 1 1 Scoloplos sp. 4 4 Aonides paucibranchiata 7 7 Prionospio cirrifera 1 1 Chaetopterus variopedatus 3 3 Tharyx killariensis 1 1 Chaetozone sp. 3 3 Cirratulus sp. 1 1 Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

32 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Macrochaeta clavicornis 1 1 Capitellida Capitella capitata 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Alentia gelatinosa 2 2 Harmothoe aspera 1 1 Harmothoe fragilis 2 2 Harmothoe sp. 1 1 Harmothoe viridis 1 1 Malmgrenia mcintoshi 3 3 Pholoe baltica Pholoe inornata 1 1 Psamathe fusca 8 8 Nereimyra punctata 1 1 Syllis armillaris 5 5 Proceraea cornuta 1 1 Nereis pelagica 4 4 Nereidae indet. 1 1 Glycera capitata 1 1 Nephtys pente 4 4 Flabelligerida Flabelligera affinis 1 1 Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 6 6 Eupolymnia nesidensis 1 1 Laphania boecki 1 1 Polycirrus medusa 1 1 Sabellida Chone sp. 1 1 Jasmineira caudata 5 5 Hydroides norvegicus Spirobranchus triqueter Circeis armoricana Paradexiospira violacea 4 4 Spirorbis inornatus CHELICERATA Pycnogonida CRUSTACEA Ostracoda Pycnogonida indet. 1 1 Ostracoda indet. 4 4 Malacostraca Amphipoda Cheirocratus sundevalli 2 2 Paraphoxus oculatus 1 1 Decapoda Natantia indet. 1 1 Galathea sp MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 1 1 Ischnochitonidae Tonicella rubra 8 8 Stenosemus albus 3 3 Prosobranchia Archaeogastropoda Tectura virginea Mesogastropoda Euspira nitida 1 1 Opistobranchia Nudibranchia Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum BRYOZOA Bivalvia Nudibranchia indet. 1 1 Mytiloida Modiolula phaseolina 3 3 Ostreoidea Heteranomia squamula 2 2 Myoida Hiatella sp. 2 2 Pholadomyoida Thracia villosiuscula 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiactis balli 1 1 Ophiopholis aculeata 2 2 Amphipholis squamata 4 4 Ophiocomina nigra Ophiura robusta 5 5 Echinoidea Echinoida Laganoida Ophiuroidea indet. juv Echinoida indet. juv. 8 8 Echinocyamus pusillus 1 1 Spartangoida Spatangoida indet. juv. 5 5 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii 6 6 Maks: Antall: Sum: 300 TOTAL: Maks: 65 Sum: 1302 Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport

34 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Lofoten Sjøprodukter as. C-undersøkelse. Breisundet, januar Forundersøkelse. Akvaplan-niva AS Rapport