Cermaq Norway AS. ASC - unders økelse ved oppdrettslokaliteten Storholmen, Akvaplan - niva AS Rappo rt :

Transkript

1 Cermaq Norway AS ASC - unders økelse ved oppdrettslokaliteten Storholmen, Akvaplan - niva AS Rappo rt :

2

3 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: vaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. ASC - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storholmen, Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per - Arne Emaus Akvaplan - niva rapport nr / report no Dato / Date Anta ll sider / No. of pages Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Silje Ramsvatn Sammendrag / Summary Det er gjennomført en ASC - o vervåk ing ved oppdrettslokaliteten Storholmen i november Foreliggende rapport presentereresultatene fra undersøkelsen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per - Arne Emaus Hans - Petter Mannvik Akvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - n iva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERING AV AS C - RESULTATENE INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METOD E Faglig program Valg av ASC - stasjoner og AZE ASC - UNDERSØKELSE S TORHOLMEN Resultater Geokjemiske analyser Kvantitative bunndyranalyser REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Metodebeskrivelser og klassifiseringsystemer V edlegg 2. Beskrivelse av stasjonsvalg for ASC - undersøkelse Vedlegg 3. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 4. Analyserapport Geokjemiske analyser Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport n r

6 Forord Akvaplan - niva har gjennomført en miljøundersøkelse type ASC på oppdrettslokaliteten Storholmen. Undersøkelsene har inkludert redoksmålinger (Eh), kobber analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnet på fem stasjoner ved oppdrettslokaliteten, samt to ekstra kobber - stasjoner. Oppdrags giver har vært Cermaq Norway AS. Følgende personer har deltatt: Per - Arne Emaus Akvaplan - niva Prosjektledelse. Feltarbeid. Rapport. Roger Velvin Rune Palerud Andrey Sikorski Thomas Hansen Jesper Hansen Akvaplan - niva R apport, faglig vurdering og fortolkning. Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Akvaplan - niva Identifisering bu nndyr ( børstemark ). Akvaplan - niva Identifisering bunndyr ( varia ). Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans - Petter Mannvik Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS r apport, faglig vurdering og fortolkni ng. Ingar H Wasbotten Vera Remen Akvaplan - niva Koordinator av geokjemiske analyser. Akvaplan - niva Koordinator av bunndyrsortering. Akvaplan - niva vil takke de involverte ansatte ved Cermaq Norway AS for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet : Analyse ne er utført av Akvaplan - niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan - niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sediment og fauna, analyser av makrofauna, samt faglig vurderinger og fortolkninger, a kkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS - EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber. Tromsø, Per - Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummering av ASC - resultatene Indikator i ASC ASC krav Resultater Kommentarer til prøvetaking STO1 STO2 STO3 STO4 STO5 STO Cu 1 STO Cu Redox >0 mv eller sulphid level < 1500 micromol/l 35 Ikke målt Ikke god kjent fyllingsgrad for Eh - målinger på STO «Faunal index score» utenfor AZE indikerer god til svært god økologisk status Shannon - Wiener > 3 1,03 < 3 2,87 < 3 4,98 > 3 1,68 < 3 3,66 > >= 2 taksa av makrofauna innenfor AZE som ikke er f orurensingsindikato rer, med en tilstedeværelse på over 100 ind/m 2 Ikke aksept. Ikke aksept Kobbernivå > 34 mg/kg tørrstoff Ikke målt Ikke målt 39,4 / 24,9 15,0 / 9,3 33,0 / 6,7 24,4 / 23,8 6,7 / 9,3 Ikke godkjente prøver for Cu - målinger på ST O1 og STO Lokalspesifikk AZE Se k apt Se fotnote til Tabell 1. Konklusjoner : Kobberkonsentrasjonen var høy og over 34 mg/kg i en prøve fra C1 (ikke akseptabel) og gjennomgående lave og under 34 mg/kg ( aks eptabel ) i de øvrige prøvene fra s tasjonene med godkjente prøver for Cu - analyser. Redoks potensialene (Eh) var naturlig positive i sedimente ne der målinger var mulige. Artsmangfoldet var lavt ( ikke - akseptabel ) i bløtbunnsamfunne ne fra STO 1, STO2 og STO4 me d diversitetsindeks H < 3, men > 3 på de andre stasjonene (akseptabel). En vurdering av bløtbunnsamfunnet i nærsonen/aze ( STO1 og STO4 ) i henhold til ASC - standarden viste at det ikke fantes to art er som ikke var forurensningsindikator (pollution indicato r specie s ) med 100 eller flere individer/m 2 ( ikke akse ptabel). En vurdering av faunaen på begge stasjonene innenfor AZE i hht. NS 9410 :2016 viste miljøtilstand 2 for begge bløtbunnsamfunnene. En oversikt over anlegget med stasjoner og AZE - sone inntegnet (rød linje) er vist i figuren under. Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Akvaplan - niva har på vegne av Cermaq Norway AS gjennomført en ASC - undersøkelse på lokaliteten Storholmen i Alta kommune, Finnmark fylke (Figur 1). Undersøkelsen utført med bakgrunn i at Cermaq Norway AS ønsker å sertifisere lokaliteten Storholmen i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC standarden ). Undersøkelsen følger metodikken for miljøundersøkelse beskrevet i ISO 16665, ISO og ASC Salmon Standard. Denne rapport en er utarbeidet for å kunne tilfredsstille kravene Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetakingsstasjo n ene er valgt på bakgrunn av resultater fra tidligere strømmålinger gjennomført ved spredningsdyp, samt bunn topografisk kartlegging ved bruk av Ole x. Figur 1. Oversiktskart over Vargsundet med plassering av lokaliteten Storholmen (rødt kryss). Koordinater for anleggets senterpunkt er angitt i bildets høyre kant. 2.2 Drift Det har vært regelmessig drift på lokaliteten siden Siste generasjon ble satt ut i april 2015, og biomassen ved prøvetakingstidspunkt var ca tonn laks og var da på maksimal produksjon for denne generasjonen. Lokaliteten har MTB på 5400 tonn ( Figur 2 ). Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Figur 2. Stående biomasse og utn yttet ma k simal tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Storholmen. 2.3 Tidligere undersøkelser Det er gjennomført jevnlige miljøundersøkelser ved lokaliteten i form av B - undersøkelser (NS 9410 ). Tabellen under gir oversikt over B - undersøkelser gjennomført ved lokalitet Storholmen : Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand Nilsen, Nilsen, Bye, Bye, Øvergaard, Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

10 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av u ndersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til ASC - standarden. En oversikt over planlagt faglig program er gitt i Tabell 1. For gjennomf øring og opparbeiding er gjeldende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet (s e V edlegg 1 og 2). Tabell 1. Planl agt faglig program for ASC - undersøkelsen ved Storholmen, Cu = kobber. Eh = redokspotensial. Stasjon Type undersøkelse STO1 (nærsone, innenfor AZE) Kvantitativ bunndyrsanalys e. Eh. C u. STO2 (overgangssone, utenfor AZE) Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x C u. E h. STO3 (fjernsone, utenfor AZE) STO4 (nærsone, inn enfor AZE) STO5 (overgangssone, utenfor AZE) S TO Cu 1 Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu. Eh Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu. Eh Kvantitativ bunndyrsanalyse. 2 x Cu, Eh 2 x Cu analyse, S TO Cu 2 2 x Cu analyse, På STO 1 var det sand med skjellrester. Lav fyllingsgrad. Ikke godkjent sedi ment prøve for Cu analyse etter flere bomskudd ( 4 ). På STO2 var det stein og grovt bunnsubstrat. For lav fyllingsgrad for Eh måling. Ikke godkjent sediment prøve for Cu analyse etter flere bomskudd (5). Feltarbeidet ble gjennomført Valg av ASC - stasjoner og AZE ASC - standarden åpner for at en anleggsspesifikk AZE kan avgrenses til andre avstander enn 30 meter rundt anlegget (site- specific AZE, se pkt i «audit manual» ). En AZE på 30 m kan av tekniske og fysiske årsaker vanskelig prak tiseres på denne lokaliteten. L okalitet en er over 70 m dyp med sterkt skrånende bunn mot sør til over 200 m dyp. Loka liteten har kraftig sprednings - og bunnstrøm med stor spredning av sedimenter slik at hardbunn forekommer like ved siden av anlegget. D et er derfor valgt en AZE på 100 meter for dette anlegget. Når den nye programvaren AUTODEPOMOD blir tilgjengelig anbefale s det at Cermaq f år gjennomført en AZE - modellering. Med bakgrunn i prøvetakingssystem i punkt 2.1 i ASC «audit manual» («requesto allow fo r sampling at different locations and/ or changes in total number of samples» ) foreslå s det fem bi ologiske prøvetakingsstasjoner: En referansestasjon eller fjernstasjon (minst 500 meter avstand ). Denne bør ligge på et lavt punkt, dvs. i bratt te rreng k an den ligge relativt langt fra; To stasjoner i overgangssonen utenfor AZE, 100 til 360 meter fra anlegget ; To stasjoner (nedstrøms og oppstrøms) innenfor AZE, derav minst en i umiddelbar nærhet av merd. Se for øvrig V edlegg 2. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Stasjonsvalgener gjort på bakgrunn av strømmålinger gjennomført på spredningsdyp ( 52 m) ved lokaliteten (Bye, 2013). Koordinater, dyp og stasjonsnettet for prøvetaking er vist i Tab ell 2 og i Figur 3. Tab ell 2. A v stand mellom nærmeste merd og prøvetakingspunkt. Stasjonskoordinater og dyp, ASC - stasjonene ved Storholmen, Stasjon Avstand fra nærmeste merd (m) Stasjonsdyp (m) Posisjon STO STO STO STO STO S TO Cu S TO Cu , 543 N 23 23, 799 Ø 70 20,557 N 23 23, 951 Ø 70 20, 620 N 23 23, 509 Ø 70 20, 451 N 23 23, 145 Ø 70 20, 475 N 23 22, 474 Ø 70 20, 636 N ,601 Ø 70 20, 453 N , 336 Ø Figur 3. Stasjonskart, ASC Storholmen Grense for AZE inntegnet som rød linje med avstand på 1 00 m fra rammen til forankringen. Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

12 4 ASC - undersøkelse Storholmen 4.1 Resultater Geokjemiske analyser Sedimentbeskrivelser, ph - og redoksmålinger (Eh) Tabell 3 viser sedimentbeskrivelse ne og resultatene av redoksmålingene på stasjonene. Resultatene av redo ks ( Eh )- målingene vis t e naturlig positive verdier i de sedimentene det var mulig å gjennomføre målinger på. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse og redo ks - målinger (Eh). ASC - stasjoner ved Storholmen, St. Sedimentbeskrivelse E h STO1 Grå sand med skjellrester. Lav fyllingsgrad. 4 bomskudd uten godkjent materiale for Cu analyse. 35 STO2 Stein og grå sand. Frisk lukt. For l av fyllingsgrad for Eh og for lite sediment for godkjent Cu - analyse. 5 - bomskudd. Mye påvekstdyr og hardbunnsfauna STO3 Grå grus med siltig leire. Svak H 2 S lukt. Pigghud på overflaten 21 STO4 Grå sand. Svak H 2 S lukt 7 STO5 Grå skjell sand. Frisk lukt K obber i sedimenter Kobbernivåene i sedimentene er vist i Tabell 4. Med unntak av én måling på STO3 med kobbernivå på 39,4 mg/kg, var konsentrasjonene gjennomgående lave og under 34 mg/kg TS i de prøvene som kunne godkjen nes for Cu - analyser. Tabell 4. K obber (Cu), mg/kg TS. ASC Storholmen St. STO1 STO2-1 STO2-1 Cu Ikke mål t Ikke mål t Ikke mål t STO3-1 39,4 STO3-2 24,9 STO4-1 15,0 STO4-2 9,3 STO5-1 33,0 STO5-2 6,7 S TO Cu ,4 S TO Cu ,8 S TO Cu 2-1 6,7 S TO Cu 2-2 9,3 Se fotnote til Tabell Kvantitative b unndyr analyser Artsmangfold Shannon Wiener diversitets indeks (H ). D iversitet sindeksen Shannon - Wiener (H ) for bløtbunnsamfunnene er presentert i Tabell 5. Her vises også antall arter og individer på hver av stasj onene. De øvrige faunaindeksene i henhold til Veileder 02:2013 finnes i Vedlegg 3. På STO1 ble det funnet 143 individer og å tte arter. Diversiteten var lav og under 3 på stasjonen (H 1,03). På STO2 ble det registrert 140 individer fordelt på 25 arter. Divers iteten var under 3 på stasjonen (H 2,87 ). På STO3 var det 640 individer og 83 arter. Diversiteten var høy og over Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3 på stasjonen ( H 4,98 ). På STO4 ble det funnet 339 individer og 12 arter. Diversiteten var lav og under 3 på stasjonen ( H 1,68 ). På STO5 b le det registrert 346 individer og 71 arter. Diversiteten var over 3 på stasjonen (H 3, 66 ). Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2. H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ASC stasjoner ved Storholmen, Økologisk tils tandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H STO ,03 STO ,87 STO ,98 STO ,68 STO , ASC vurdering av bunndyrsamfunn e t på STO1 og STO4 i nærsonen /AZE Under er det gjort en vurdering av hvorvidt bløtbunn samfunnene på STO4 oppfylte følge nde krav fra ASC - standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 100 organ isms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator spe cies) er klassifisert i økologisk gruppe V. Resultatet er vist i Tabell 6. På STO1 (AZE) ble det registrert én art, forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark), med mer enn 100 individer/m 2. Stasjonen tilfredsstilte d ermed ikke ASC - kravet om tilstedeværelse av minst to arter med mer enn 100 individ/m 2 som ikke er forurensningsindikator På STO4 ( AZE ) ble det registrert to arter med mer enn 100 individer/m 2. Børstemarken Capitella capitata, med flest individer, er en fo rurensningsindikator. Den andre børstemarken Ophryotrocha lobifera er opportunist. S tasjonen tilfredsstilte dermed ikke ASC - kravet om tilstedeværelse av minst to arter med mer enn 100 individ/m 2 som ikke er forurensnings - indikator. Tabell 6. Taksa med flere enn 100 individer per m 2 på nærson estasjone n e /AZE STO1 og STO4, Storholmen Stasjon Taksa Antall per Antall per 0, 2 m 2 m 2 NSI Økologisk gruppe* STO1 Capitella capitata V STO4 Capitella capitata V Ophryotro cha lobifera IV * Økologiske grupper: I = sensitiv e arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, NS Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen /AZE. I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen også baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap i NS 9410:2016). Bløtbunnsamfunne ne på STO1 og STO4 ble klassifisert til miljøtilstand 2 " G od" ( Tabell 7 ). Kriteriet for karakterisering til miljøtilstand 2 er 5-19 arter, hvorav ingen skal utgjøre mer enn 90 %. Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

14 Tabell 7. Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på STO1 og STO4 (nærsonen /AZE) i hht. NS 9410 :2016 ved lokaliteten Storholmen, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand - NS 9410 STO1 Storholmen 8 Capitella capitata 87 % Miljøtilstand 2 S TO4 Storholmen 12 Capitella capitata 51 % Miljøtilstand 2 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 10

15 5 Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. AS C Salmon Training Manual Final. Version February Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Storholmen APN B03 Bye, B.E., Strømmålinger Storholmen. Spredning, bunn. APN Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Storholmen APN B03 Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft - bottom macro fauna. Nilsen, J.O., B - undersøkelse Storholmen. APN Nilsen, J.O., Miljøundersøkelse type B, Storholmen septemberr APN NS 9410 :2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Øvergaard, L - F., Storholmen B - undersøkelse APN I (01) Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

16 6 Vedlegg Vedlegg 1. M etode beskrivelser og klassifiseringsystemer Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjon NO uker etter at sedimentoverflaten var godkjent. K obber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble opp sl uttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) Redoks - og ph målinger Det ble utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Ut sl ipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløt bunnarten er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnener god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportuni stiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slå s ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. Innsamling og f iksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % fo rmalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. Kvantitative bunndyrsanalyser På alle stasjonene innsamles det to prøver (replikater) iht. retning sl injene i NS 9410 (2016) o g ASC - standarden. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative art sl istene inngikk i statisti ske analyser. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenestruktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon - Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighet sindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp- 10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Bunndyrsamfunnet i nærsonen ble også vurdert i henhold til NS 9410 klassifisering av miljøtilsta nd, basert på antallet arter og dominansforhold. I tillegg ble det gjort en vurdering av hvorvidt bunndyrsamfunnene på nærsonestasjonen oppfylte følgende krav fra ASC - standarden (ASC- undersøkelsen): "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicato r species" *Highly abundant: Greater than 100 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture St ewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Training Manual Final. Version February Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft - bottom macro fauna. NS 9410 : Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marin e akvakulturanlegg. Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

18 Vedlegg 2. Beskrivelse av stasjonsvalg for ASC - undersøkelse. Akvaplan - niva har satt opp prøvetakingspunktene slik at de tilfredsstiller kravene til ASC - standard Ifølge ASC - standarden skal det velges 9 biologiske prøvetakingsstasjone r: En referansestasjon (f.eks 500 meter avstand) Tre stasjoner 55 meter fra anlegget (utenfor AZE) Tre stasjoner 25 m fra anlegget (innenfor AZE) To stasjonerett ved siden av merden. AZE (Allowable Zone of Effect) er i ASC - standarden definert som en son e under pluss 30 meter rundt anlegget der påvirkning fra oppdrett er akseptert. Effekten kan i henhold til AZE kvantifiseres ved biodiversitetsindekser, for eksempel med Infaunal Trophic Index (ITI) eller med Shannon - Wiener indeksen (H'). Innenfor AZE er d et i henhold til ASC standarden tillatt at H' kan være lavere enn 3.0 mens den utenfor må være større enn 3.0. Grensen på 3.0 for Shannon - Wiener diversitetsindeksen faller nøyaktig sammen med klassifiseringen i Klassifiserings - veileder 02:2013 for klasseov ergang fra klasse II (god) til klasse III (moderat), dvs. utenfor AZE må lokaliteten ha minst tilstand "god" (klasse II). Fastlegging av standard AZE på 30 meter rundt anlegget er basert på forhold i Skottland der anleggene ofte ligger på grunt vann. I de tte tilfellet ligger anlegget på dypere vann og i en skråning. Vi mener at AZE vil være større på grunn av store dyp under anlegg kombinert med relativt sterk strøm, og at en derfor her må definere en anleggsspesifikk AZE. Vitenskapelige undersøkelser har imidlertid vist at modellerings verktøyet AUTODEPOMOD ikke er pålitelig i dype fjorder (se DFO, 2012) og på lokaliteter med sterk strøm (se Keeley m.fl., 2013). Programvaren er derfor under restrukturering og utbedring hos leverandør, og den er tilgjengeli g først fra AUTODEPOMOD er den enste validerte programvaren som vi kjenner til som beregner biodiversitetsindekser under oppdrettsanlegg. Det finnes derfor i dag ikke validert alternativ til AUTODEPOMOD, og Akvaplan - niva ser ikke annen mulighet enn å vente til det nye programmet er tilgjengelig. ASC - standarden åpner for at en anleggsspesifikk AZE kan avgrenses til andre avstander enn 30 meter rundt anlegget (site- specific AZE, se pkt i «audit manual»). En AZE på 30 m kan av tekniske og fysisk e årsaker vanskelig praktiseres på denne lokaliteten. Lokaliteten er over 70 m dyp med sterkt skrånende bunn mot nord til over 200 m dyp. Lokaliteten har kraftig sprednings - og bunnstrøm med stor spredning av sedimenter slik at hardbunn forekommer like ved siden av anlegget. Når den nye programvaren AUTODEPOMOD blir tilgjengelig anbefale s det at Cermaq f år gjennomført en AZE - modellering. Med bakgrunn i prøvetakingssystem for den nasjonale standarder punkt 2.1 i ASC «audit manual» («request to allow for sampli ng at different locations and/ or changes in total number of samples») foreslå s det fem bi ologiske prøvetakingsstasjoner: En referansestasjon eller fjernstasjon (minst 500 meter avstand. Denne bør ligge på et lavt punkt, dvs. i bratt terreng kan den ligge relativt langt fra; To stasjoner i overgangssonen utenfor AZE, 100 til 360 meter fra anlegget; To stasjoner (nedstrøms og oppstrøms) innenfor AZE, derav minst en i umiddelbar nærhet av merd. Referanser Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard. Version 1.0 June Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Audit Manual Version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Training Manual Final. Version February Keeley N. B., C. J. Cromey, E. O. Goodwin, M. T. Gib bs & C. M. Macleod, Predictive depositional modelling (DEPOMOD) of the interactive effect of current flow and resuspension on ecological impacts beneath salmon farms, Aquacult Environ Interact, Vol. 3: Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Vedlegg 3. Bunndyrstatistikk og art sl i ster Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre - og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividf ordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnet sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålener at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe ut NO ag på diversitetsindeksene. Shannon - Wieners indeks (Shannon& Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' = n n s i i log 2 i= 1 N N der n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen e r mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbole ne er som i Shannon - Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å be regne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å bere gne sl ike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N n individer og s arter og har følgende formel: ES n = s i= 1 1 N ( ) N i n N () n der N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N ) s = totalt antall arter i prøven Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Ber e gning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - 1: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante arter, EG - IV: opportunistiske arter, EG - V: f orurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeksom ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

20 Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (No r wegian quality status, vers i on 1) = [0.5* (1- AMBI/7) + 0.5*(SN/2. 7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstands klassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log10(n 0,1m2 ) 2,05] Hvor abg står for tallverdi, altså a t negative verdier gjøres positive, N 0,1m2 antall individer pr. 0,1 m 2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Kla ssens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (II) = 0,6 Basisverdi (nedre grensev erdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6 0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenl igning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitets element. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non - con c ept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species - diversity and pattern - diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Statistikk resultater, Storholmen 2016 : Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Sto 1 Sto 2 Sto 3 Sto 4 Sto 5 no. ind no. spe Bu nndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Sto 1 Sto 2 Sto 3 S to 4 Sto 5 Shannon - Wiener: 1,03 2,87 4,98 1,68 3,66 Pielou 0,48 0,62 0,84 0,56 0,82 ES100 4,8 21,1 38,3 7,1 22,1 SN 1,21 2,01 2,35 1,31 2,42 ISI ,17 10,70 11,06 5,49 9,35 AMBI 5,473 2,379 2,404 5,498 1,666 NQI1 0,30 0,69 0,76 0,34 0,76 NSI 7,15 20,96 18,99 11,12 22,18 DI 0,41 0,10 0,45 0,16 0,70 Tilstandsklasse neqr *) 0,189 0,678 0,775 0,289 0,707 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

22 Artsliste Storholmen ASC 2016 Rekke Klasse Orden Art/Tax a Sum Stasjonsnr.:Sto 1 FORAMINIFERA NEMATODA Foraminifera indet ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Cirripedia Stasjonsnr.:Sto 2 PORIFERA Nematoda indet Spionida Malacoceros fuliginosus 2 2 Pygospio elegans 5 5 Dodecaceria concharum 3 3 Capitellida Capitella capitata Phyllodocida Lepidonotus squamatus 1 1 Microphthalmus sczelkowii 3 3 Syllis armillaris 1 1 Eunicida Ophryotrocha sp Thoracica Sessilia indet Maks: Antall: Sum: 139 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Porifera indet Actiniaria indet. 1 1 NEMATODA Nemertea indet. 2 2 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Nematoda indet Spionida Pygospio elegans Cirratulus cirratus 2 2 Dodecaceria concharum 4 4 Capite llida Capitella capitata 5 5 Phyllodocida Syllis armillaris 9 9 Nereis zonata 1 1 Flabelligerida Flabelligera affinis 1 1 Terebellida Proclea graffii 1 1 Sabellida Chone sp. 6 6 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 1 8

23 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Cirripedia Thor acica Sessilia indet Malacostraca Amphipoda Hippomedon sp. 1 1 Gammaridea indet. 7 7 MOLLUSCA Prosobranchia Archaeogastropoda Skenea sp. 1 1 Moelleria costulata 1 1 Bivalvia Mytiloida Crenella decussata 2 2 Mytilus edulis 2 2 Ostreoid ea Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Parvicardium pinnulatum 2 2 Macoma calcarea 1 1 Gari fervensis 3 3 Chamelea striatula 1 1 Myoida Hiatella sp. 8 8 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 ECHI NODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeat a 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 5 5 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 1 1 TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.:Sto 3 CNI DARIA Hydrozoa NE ME RTI NI Anthozoa Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 144 Hydrozoa indet Actiniaria indet NE MATODA Nemertea indet SI PUNCULI DA Nematoda indet Phascolion strombus ANNE LI DA Polychaeta Orbiniida Sipunculida indet Scoloplos armiger Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

24 Rekke Klasse Orden Art/Taxa S um Oligochaeta CHE LI CERATA Pycnogonida CRUSTACE A Ostracoda Spionida Capitellida Aricidea albatrossae 1 1 Aricidea sp. 3 3 Dipolydora sp Laonice cirrata 1 1 Spio armata 1 1 Tharyx killariensis 2 2 Chaetozone sp. 2 2 Cirratulus cirratus Dodecaceria concharum 2 2 Capitella capitata Heteromastus filiformis Nicomache lumbricalis Opheliida Pseudoscalibregma parvum Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eumida sanguinea Gattyana cirrhosa 1 1 Polynoidae indet. juv Pholoe assimilis Ph oloe baltica Nereimyra punctata Syllis armillaris Exogone verugera 1 1 Pionosyllis compacta 3 3 Erinaceusyllis erinaceus 2 2 Syllis cornuta Glycera capitata Nephtys pente 4 4 Eunicida Nothria hyperborea Eu nice pennata Abyssoninoe scopa 1 1 Scoletoma fragilis 1 1 Ophryotrocha sp. 4 4 Parougia eliasoni 1 1 Flabelligerida Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Lagis koreni 3 3 Eupolymnia nesidensis 1 1 Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Thele pus cincinnatus 2 2 Sabellida Chone sp Hydroides norvegicus Spirorbinae indet. 1 1 Oligochaeta indet. 1 1 Pycnogonida indet. 1 1 Ostracoda indet Cirripedia Thoracica Sessilia indet Malacostraca Cumacea Leucon sp Tanaidacea Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Apseudes spinosus Amphipoda Unciola leucopis 1 1 Liljeborgia pallida Hippomedon sp. 1 1 Gammaridea indet. 4 4 Caprellida e indet. 1 1 Isopoda Janira maculosa 4 4 Decapoda Paguridae indet. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 2 2 Leptochiton sp Ischnochitonidae Stenosemus albus Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma cri spata Puncturella noachina Lepeta caeca Margarites groenlandicus Margarites olivaceus 2 2 Gibbula tumida Skenea sp Moelleria costulata Mesogastropoda Cryptonatica affinis 1 1 Neogastropoda Buc cinum sp. juv. 1 1 Bivalvia Nuculoida Nuculana sp. juv. 1 1 Mytiloida Crenella decussata 1 1 Veneroida Thyasira gouldi 1 1 Thyasira sarsii 1 1 Astarte elliptica Astarte montagui Astarte sp. juv. 2 2 Parvicardium pinnulatum 1 1 Maco ma calcarea Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 BRACHI OPODA Inarticulata Acrotretida Novocrania anomala Articulata Terebratulida Macandrevia cranium 1 1 ECHI NODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Asteroidea indet. juv. 1 1 Oph iopholis aculeata 3 3 Ophiura robusta Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Echinoida Strongylocentrotus sp Echinoida indet. juv Holothuroidea Dendrochirotida Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.:Sto 4 ANNELIDA Polychaeta Spionida CRUSTACEA Ostracoda Psolus phantapus 1 1 Psolus sp. juv Holothuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 815 Malacoceros fuliginosus Capitellida Capitella capitata Phyllodocida Polynoidae indet. juv. 1 1 Pholoe baltica 1 1 Microphthalmus sczelkowii Eunicida Ophryotrocha sp Ophryotrocha lobifera Ostracoda indet. 1 1 Cirripedia Thoracica Sessilia indet Malacostraca Cumacea Leucon sp. 1 1 Amphipoda Hippomedon sp. 1 1 Caprellidae indet. 1 1 MOLLUSCA Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis Veneroida ECHINODERMATA Ophiuroidea Stasjonsnr.:Sto 5 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Thyasira sarsii 1 1 Ophiuroidea indet. juv. 9 9 Maks: Antall: Sum: 347 Actiniaria indet. 2 2 NEMATODA Nemertea indet. 2 2 SIPUNCULIDA Nematoda indet Phascolion strombus 4 4 Sipunculida indet. 1 1 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ANNE LI DA Polychaeta Oligochaeta O rbiniida Spionida Scoloplos armiger 8 8 Aricidea sp. 4 4 Spio limicola 3 3 Tharyx killariensis 4 4 Aphelochaeta sp. 1 1 Chaetozone sp. 5 5 Capitellida Capitella capitata Heteromastus filiformis 1 1 Notomastus latericeus 1 1 Nicomache lumb ricalis 2 2 Praxillella praetermissa Phyllodocida Eteone flava/longa 4 4 Eumida sanguinea 1 1 Malmgrenia mcintoshi 2 2 Polynoidae indet. juv. 2 2 Pholoe assimilis Pholoe baltica 1 1 Nereimyra punctata 3 3 Syllis armillaris 2 2 Exogon e verugera 1 1 Pionosyllis compacta 1 1 Erinaceusyllis erinaceus 4 4 Syllis cornuta 2 2 Glycera capitata 6 6 Goniada maculata 1 1 Sphaerodorum gracilis 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata 1 1 Lumbrineridae indet. juv. 1 1 Op hryotrocha lobifera 1 1 Parougia eliasoni 2 2 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata 3 3 Owenia sp. 1 1 Flabelligerida Brada villosa 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Ampharete finmarchica 2 2 Amph icteis gunneri 2 2 Eupolymnia nesidensis 1 1 Lanassa venusta Sabellida Euchone elegans 1 1 Euchone sp. 3 3 Oligochaeta indet CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Unciola planipes 1 1 Podoceridae indet. 2 2 Urothoe elegans 1 1 Gammaridea indet MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 3 3 Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp. 2 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca Gibbula tumida 1 1 Skenea sp. 1 1 Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Neogastropoda Oenopota sp. 1 1 Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 2 2 Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Philine sp Cylichna alba 1 1 Bivalvia Nuculoida Nuculana minuta Mytiloid a Crenella decussata 3 3 Ostreoidea Similipecten greenlandicus 1 1 Veneroida Astarte crenata 1 1 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 4 4 ECHINODERMATA Ophiuroid ea Ophiurida Amphipholis squamata 1 1 Ophiura albida 2 2 Ophiura robusta 2 2 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii 8 8 Maks: Antall: Sum: 385 TOTAL: Maks : 178 Sum: 1830 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Vedlegg 4. Analyse rapport Geokjemiske analyser Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr

30 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Miljøundersøkelse ASC Storholmen, Akvaplan - niva AS Rapport nr