Grieg Seafood Finnmark

Transkript

1 Grieg Seafood Finnmark C-undersøkelse Grøtnes Nord, oktober Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse Grøtnes Nord, oktober Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 14 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark, Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Nikolaisen Sammendrag / Summary Det er utført en miljøovervåking type C ved lokaliteten Grøtnes Nord i oktober TOC-nivået var lett forhøyet på alle stasjonene med tilstandsklasse II. Kobbernivåene var lave (klasse I). På samtlige stasjoner viste ph/redoksmålingene naturlige verdier. Økologisk klassifisering av faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 ga tilstandsklasse II på den innerste stasjonen (C1) og klasse I på de andre stasjonene. Det ble ikke registrert forurensingsindikatorer blant topp 10-artene på noen av stasjonene. Klassifisering av faunaen på C1 iht. NS 9410 ga miljøtilstand 1 "Svært god". Oksygenverdiene var gode gjennom hele vannsøylen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - Kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyranalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C ved lokaliteten Grøtnes Nord. Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrei Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Grieg Seafood ved Tom Ove Johansen for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet : Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Per Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsu mmeri ngstabell Informasjon oppdragsgiver Tittel : C-undersøkelse Grøtnes Nord, oktober Rapportnummer (s): Lokalitetsnavn: Grøtnes Nord Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Kartkoordinater (anlegg): N70 35,424, Ø23 39,918 Fylke: Finnmark Kommune: Hammerfest MTB-tillatelse: Ny lokalitet, ikke avklart Driftsleder: Tom Ove Johansen Oppdragsgiver: Grieg Seafood Finnmark Biomasse/produksjonsstatus Fiskegruppe: ved undersøkelsesdato Laks eller ørret Biomasse ved undersøkelse: Utfôret mengde: 0 Produsert mengde: 0 Type/tidspunkt Maks biomasse: for undersøkelse Oppfølgende undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: x 0 Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna C1 (innerst) 0,799 Fauna C1 II God Fauna C2 (ytterst) 0,839 Fauna C2 I Svært god Fauna C3 0,889 Fauna C3 I Svært god Fauna C REF 0,91 1 Fauna C Ref I Svært god Dato feltarbeid: Dato rapport: TOC: tilstandsklasse II (alle Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) stasjoner). Cu: tilstandsklasse I (alle stasjoner) Ansvarlig feltarbeid: Per Arne Emaus Signatur: C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Grieg Seafood Finnmark ønsker å søke om ny lokalitet ved lokalitet Grøtnes nord har de fått gjennomført en for-undersøkelse i henhold til NS9410:2016. Lokalitetens plassering er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart, fjord med lokalitet Grøtnes Nord avmerket med rødt kryss og koordinater oppgitt. 2.2 Drift Det har ikke vært oppdrettsaktivitet i området der lokaliteten er tenkt plassert. 2.3 Tidligere undersøkelser Det er ikke gjennomført miljøundersøkelser tidligere der lokaliteten er tenkt plassert. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410:2016. En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåkingav bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl.,1997) og revidert veileder TA2229/2007 (Bakkem.fl.,2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Faglig program på stasjonene i overgangssonen ved Grøtnes Nord, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjoner/ overgangssone Type undersøkelse C1 (innerst) Kvantitativ bunndyranalyse.. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. C2 (ytterst) Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. Hydrografi C3 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN Cu. ph/eh. C Ref Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokaliteten er tenkt plassert i et område som ligger på vestsiden av Kvaløya i Hammerfest kommune, i sundet som skiller Kvaløya fra øya Seiland. Nord for lokaliteten snevrer sundet seg inn ved Strømmen, som igjen åpner seg opp mot Rypefjord og Hammerfest i nordøst og Sørøysundet og Sørøya i nordvest. Under lokaliteten skråner bunnen relativt bratt og jevnt ned mot et dypområde i sundet på ca 150 meter. Dybden under anlegget der det er tenkt plassert varierer fra 85 til ca 110 meter. Bunntopografien i sundet der lokaliteten er plassert er variabel og består av flere grunner som Lysgrunnen, Basbåen, Klakkgrunnen og Komaggrunnen. Prøvetakingsstasjonene er valgt på bakgrunn av føringer gitt for for-undersøkelse i NS9410:2016 og hovedstrøms retning ved spredningsdyp målt på lokaliteten (Emaus, 2016) En oversikt over stasjonsdyp og GPS-koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

10 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Grøtnes Nord, Stasjon C1 C2 C3 C Ref Dyp (m) GPS 70 35,371 N 23 39,885 Ø 70 35,141 N 23 40,104 Ø 70 35,302 N 23 40,025 Ø 70 35,760 N 23 38,072 Ø Avst. til anlegg (m) Figur 2. Stasjonskart, Grøtnes Nord, Hydrografi og oksygen På den dypeste stasjonen (C2) ble det gjennomført hydrografisk registrering for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Denne ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 3.4 Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl.,1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God IIIMindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse fra stasjonen nærmest anlegget (C1) ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse Bakgrunn Redoks- og ph målinger I Tilstandsklasse God II Tilstandsklasse Moderat III Tilstandsklasse Dårlig IV > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig På alle stasjonene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

12 3.5.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyranalyser På alle fire stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God IIIModerat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 4 Resultater 4.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på C2 ved Grøtnes Nord er vist i Figur 3. Målingene viste normale verdier for alle parameterne og gode O 2-verdier gjennom hele vannsøylen med en metning på rundt 88 % som laveste ned mot bunnen. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen. C2, Grøtnes Nord, Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivåene var relativ lave og varierte mellom 2,8 % på C2 og 3,3 % på C ref. TOC-nivåene var lett forhøyet på samtlige stasjoner (tilstandsklasse II). TN-nivåene var lave og C/Nforholdene var mellom 9,6 og 12,7 som indikerer at det organiske materialet i sedimentene hovedsakelig hadde marin opprinnelse. Sedimentet var relativt grovt på stasjonene med mellom 21 og 32 % pelitt. Alle undersøkte sedimenter hadde naturlige ph/eh-verdier. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Grøtnes Nord, St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh C1 C2 C3 C ref Olivengrønn løs silt. Frisk lukt Olivengrønn siltig sand. Frisk lukt Olivengrønn silt. Noe småstein. Frisk lukt Olivengrønn siltig sand. Frisk lukt 3,1 13,2 26,7 II God 1,26 10,5 25,4 7,8 / 68 2,8 12,0 26,1 II God 1,04 11,5 21,4 7,7 / 63 3,2 13,3 26,4 II God 1,38 9,6 28,3 7,8 / 66 3,3 9,3 21,5 II God 0,73 12,7 32,4 7,9 / 68 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff(aure m.fl., 1993). C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

14 4.2.2 Kobber i sediment Kobbernivåene er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå på alle stasjonene (tilstandsklasse I). Tabell 4. Metallanalyser. Cu (mg/kg TS), Grøtnes Nord, St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 10,1 I Bakgrunn C2 8,8 I Bakgrunn C3 10,6 I Bakgrunn C ref 7,5 I Bakgrunn 4.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI. På stasjon C1 ble det registrert 597 individer fordelt på 105 arter. Diversitetsindeksene H' og ES100 var i økologisk tilstandsklasse I, mens de andre faunaindeksene, inkludert neqr, viste tilstandsklasse II. På stasjon C2 ble det funnet 349 individer og 91 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste klasse I, mens NSI ga klasse II. På C3 ble det funnet 693 individer fordelt på 138 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste klasse I, mens NSI ga klasse II. På C ref ble det registrert 419 individer og 102 arter. Alle faunaindeksene ga klasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Alle stasjonene hadde naturlig jevnhet med J- verdier mellom 0,80 og 0,89. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks.nsi = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI= ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Grøtnes Nord, Økologisktilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,91 40,26 0,82 9,45 22,57 0,799 0,42 1,750 0,80 C ,92 41,46 0,83 10,72 24,52 0,839 0,22 1,553 0,86 C ,58 48,58 0,86 10,24 23,63 0,889 0,48 1,575 0,85 C ref ,48 48,31 0,86 10,94 26,43 0,911 0,27 1,438 0,89 I Svært god II God IIIModerat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet nærmest anlegget (C1). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden nærmest anlegget baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap i NS 9410:2016). Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på innerste stasjon C1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for tilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter der ingen arter utgjør mer enn 65 % av individene. Data for antall arter og dominerende taksa på stasjonen er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Tabell 6. NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på C1, Grøtnes Nord, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa -% Miljøtilstand-NS 9410 C1 Grøtnes Nord 105 Galathowenia oculata 24 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Alle kurvene hadde naturlig høye startpunkter og ingen strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ingen tegn på faunaforstyrrelser. Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Grøtnes Nord, 2016 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Clusterplottet viser at bløtbunnsamfunnet på C1 og C3 hadde 64 % likhet i faunasammensetning. C2 var 60 % lik disse to, mens C ref hadde 49 % likhet med de øvrige. C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Grøtnes Nord, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). PÅ C1 toppet den tolerante børstemarken Galathowenia oculata listen med 24 % av individmengden. De fleste andre artene var nøytrale, men det var også innslag av opportunistiske og tolerante arter. På C2 lå børstemarken Nothria hyperborea øverst med 16 %. Denne har ikke kjent økologisk gruppering. Av andre arter med kjent gruppering var det både tolerante og nøytrale arter. På C3 lå G. oculata på topp med 13 % av individmengden. Her var det ellers en naturlig blanding av øvrige grupper, unntatt forurensningsindikatorer. På C ref utgjorde N. hyperborea 7 % på toppen av listen. Her var det ellers mange sensitive arter. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Grøtnes Nord, C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Nothria hyperborea % ik Nothria hyperborea % ik Galathowenia oculata % III Diplocirrus glaucus % II Chaetozone sp % III Owenia sp % II Euclymeninae indet % I Maldane sarsi % IV Scoloplos sp % ik Abra nitida % III Diplocirrus glaucus % II Yoldiella solidula % ik Labidoplax buskii % II Lumbrineris mixochaeta % IV Lepeta caeca % ik Labidoplax buskii % II Caudofoveata indet % II Petaloproctus tenuis % ik Sessilia indet % ik C3 Ant. Kum. EG C ref Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Nothria hyperborea 31 7 % ik Nothria hyperborea % ik Syllis armillaris % ik Lepeta caeca % ik Ophiura robusta % II Sessilia indet % ik Ophiopholis aculeata % I Diplocirrus glaucus % II Heteranomia squamula % ik Labidoplax buskii % II Ophiuroidea indet. juv % II Chaetozone sp % III Thelepus cincinnatus % I Macoma calcarea % IV Hydroides norvegicus % I Ophiuroidea indet. juv % II Pholoe baltica % III Petaloproctus tenuis % ik Labidoplax buskii % II *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammenfatning Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Grøtnes Nord i 2016 kan sammenholdes som følger: TOM-nivåene var relativ lave og varierte mellom 2,8 % på C2 og 3,3 % på C ref. TOCnivåene var lett forhøyet på samtlige stasjoner (tilstandsklasse II). TN-nivåene var lave og C/N-forholdene var mellom 9,6 og 12,7 % som indikerer at det organiske materialet i sedimentene hovedsakelig hadde marin opprinnelse. Alle undersøkte sedimenter hadde naturlige ph/eh-verdier. Kobbernivåene var lave på alle stasjonene (tilstandsklasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse II "God" for bløtbunnsamfunnet på C1 og klasse I "Svært god" for de øvrige stasjonene. NS 9410:2016-klassifisering på stasjonen nærmest anlegget (C1) viste miljøtilstand 1 "Meget god". Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. 5.2 Konklusjon TOC-nivået var lett forhøyet på alle stasjonene med tilstandsklasse II. Kobbernivået var lavt (klasse I). På samtlige stasjoner viste ph/redoksmålingene naturlige verdier. Økologisk klassifisering av faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 ga tilstandsklasse II på den innerste stasjonen (C1) og klasse I på de andre stasjonene. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp ti på noen av stasjonene. Klassifisering av faunaen på C1 iht. NS 9410 ga miljøtilstand 1 "Svært god". Oksygenverdiene var gode gjennom hele vannsøylen. C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

18 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A. & Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Emaus, P-A., Strømrapport Grøtnes nord. APN ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk Diversitetsmål og artslister Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' s i 1 ni log 2 N ni N der n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks J H' log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ESn er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n s i 1 1 N N i n N n der N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

20 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n ( k 1 X X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Referanser: Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Theoretical Biology 10, Journal of Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

22 Statistikk resultater Grøtnes Nord, 2016: Antall arter og individer per stasjon: st.nr. tot. C Ref C1 C2 C3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat: st.nr. tot. C Ref_01 C Ref_02 C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,6 5,4 5,1 4,8 5,1 4,7 5,6 5,6 Pielou 0,89 0,88 0,81 0,79 0,93 0,79 0,82 0,87 ES SN 2,56 2,54 2,49 2,41 2,52 2,43 2,61 2,58 ISI ,91 10,98 9,33 9,58 11,46 9,98 10,97 9,52 AMBI 1,401 1,475 1,658 1,841 1,34 1,766 1,666 1,483 NQI1 0,86 0,85 0,83 0,81 0,85 0,81 0,86 0,86 NSI 26,2 26,6 23,2 21,9 25,4 23,7 24,0 23,3 DI 0,300 0,240 0,412 0,437 0,086 0,360 0,555 0,41 2 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon: st.nr. C Ref C1 C2 C3 Shannon-Wiener: 5,48 4,91 4,92 5,58 Pielou 0,89 0,80 0,86 0,85 ES100 48,31 40,26 41,46 48,58 SN 2,55 2,45 2,47 2,60 ISI ,94 9,45 10,72 10,24 AMBI 1,438 1,750 1,553 1,575 NQI1 0,86 0,82 0,83 0,86 NSI 26,43 22,57 24,52 23,63 DI 0,27 0,42 0,22 0,48 Tilstandsklasse neqr *) 0,911 0,799 0,839 0,889 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser: int. C Ref C1 C2 C , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Artsliste Grøtnes Nord C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: C Ref P ORIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa P LATYHELMINTHES Porifera indet Hydrozoa indet Actiniaria indet. 1 1 NEMERTINI Platyhelminthes indet. 1 1 NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Phascolion strombus 1 1 Scoloplos sp Aricidea catherinae 1 1 Dipolydora socialis Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera 2 2 Spio armata 1 1 Spio limicola 1 1 Chaetopterus variopedatus 2 2 Tharyx killariensis 1 1 Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Capitellida Capitella capitata 2 2 Lumbriclymene sp. 1 1 Nicomache lumbricalis 3 3 Nicomache minor 3 3 Euclymene droebachiensis 1 1 Phyllodocida Eumida bahusiensis Eumida sanguinea Harmothoe sp. 1 1 Harmothoe glabra 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Pholoe baltica Gyptis sp. 1 1 Nereimyra punctata Syllis armillaris Exogone verugera 1 1 Pionosyllis sp. 3 3 Sphaerosyllis tarquei 1 1 Syllis sp. 1 1 Syllis cornuta 1 1 Nereis pelagica 1 1 C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Oligochaeta CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Cirripedia Malacostraca MOLLUSCA Caudofoveata Glycera capitata Goniada maculata 3 3 Nephtys pente Sphaerodorum gracilis Amphinomida Paramphinome jeffreysii 2 2 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata Scoletoma fragilis 1 1 Oweniida Galathowenia fragilis 3 3 Galathowenia oculata 2 2 Owenia sp. 1 1 Flabelligerida Brada villosa 1 1 Diplocirrus glaucus 1 1 Pherusa plumosa Terebellida Amphictene auricoma Anobothrus gracilis Melinna elisabethae Melythasides laubieri 1 1 Amphitrite cirrata 3 3 Eupolymnia nesidensis Lanassa nordenskioldi Thelepus cincinnatus Sabellida Chone sp Euchone elegans 1 1 Sabella pavonina 1 1 Hydroides norvegicus Bushiella sp. 1 1 Calanoida Thoracica Leptostraca Tanaidacea Amphipoda Isopoda Oligochaeta indet. 1 1 Ostracoda indet Calanoida indet. 1 1 Sessilia indet Nebalia sp. 4 4 Apseudes spinosus 3 3 Lysianassidae indet Oedicerotidae indet. 1 1 Gammaridea indet. 2 2 Janira maculosa Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus Leptochiton sp Hanleya hanleyi 1 1 Ischnochitonidae Stenosemus albus Prosobranchia Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Archaeogastropoda Puncturella noachina Iothia fulva 1 1 Lepeta caeca Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 2 2 Nudibranchia Nudibranchia indet. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana minuta 1 1 Nuculana sp. juv. 1 1 Mytiloida Musculus niger 1 1 Modiolula phaseolina Mytilus edulis 1 1 Ostreoidea Cyclopecten hoskynsi 1 1 Palliolum incomparabile 1 1 Heteranomia squamula Veneroida Thyasira dunbari 1 1 Thyasira sarsii 1 1 Montacuta substriata 1 1 Parvicardium minimum 1 1 Parvicardium pinnulatum Myoida Hiatella sp. 3 3 BRACHIOPODA Articulata Rhynchonellida Hemithiris psittacea Terebratulida Macandrevia cranium 2 2 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Ophiopholis aculeata Ophiura robusta Ophiura sarsii Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Echinoida Echinoida indet. juv. 1 1 Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 2 2 Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: C1 Holothuroidea indet. juv Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 441 C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum FORAMINIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa P LATYHELMINTHES Foraminifera indet Hydrozoa indet Edwardsia sp NEMERTINI Platyhelminthes indet SIP UNCULIDA Nemertea indet Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv. 2 2 Scoloplos sp Dipolydora coeca Dipolydora socialis 1 1 Prionospio cirrifera 4 4 Spio limicola 1 1 Spiophanes kroyeri 1 1 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Heteromastus filiformis 2 2 Rhodine gracilior 1 1 Microclymene acirrata Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis 2 2 Euclymeninae indet Opheliida Asclerocheilus intermedius 4 4 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia tjalfiensis 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides elegans 1 1 Gattyana cirrhosa 2 2 Harmothoe sp. 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica 2 2 Nereimyra punctata 1 1 Ophiodromus flexuosus 1 1 Syllis armillaris 1 1 Exogone verugera Syllis sp. 2 2 Syllis cornuta Nereis pelagica 1 1 Goniada maculata 1 1 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 2 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRU STACEA Ostracoda Malacostraca MOLLUSCA Caudofoveata Eunicida Nephtys pente 1 1 Nephtys sp. 1 1 Nothria hyperborea Lumbrineris aniara 1 1 Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Brada villosa Diplocirrus glaucus Flabelligera affinis 1 1 Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Amphictene auricoma 1 1 Amythasides macroglossus 2 2 Glyphanostomum pallescens 1 1 Melythasides laubieri 1 1 Amphitrite cirrata 2 2 Eupolymnia nesidensis 1 1 Laphania boecki Leaena ebranchiata Proclea graffii 1 1 Thelepus cincinnatus 1 1 Terebellides sp Sabellida Chone sp. 2 2 Sabella pavonina Hydroides norvegicus 3 3 Cumacea Amphipoda Isopoda Ostracoda indet. 1 1 Diastylis scorpioides 1 1 Diastylis sp Ampelisca macrocephala 1 1 Bathymedon obtusifrons 2 2 Harpinia sp. 1 1 Gammaridea indet Phtisica marina 1 1 Gnathia sp. 2 2 Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp. 3 3 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca 4 4 Mesogastropoda Trichotropis borealis 1 1 Neogastropoda Taranis moerchi 3 3 Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 1 1 Cephalaspidea Cylichnina sp Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 1 1 C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ECHINODERMATA Ophiuroidea Mytiloida Veneroida Ophiurida Ennucula tenuis Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv. 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella solidula Crenella decussata 1 1 Musculus sp. juv. 1 1 Mytilus edulis 2 2 Mendicula sp. 2 2 Thyasira dunbari 2 2 Thyasira gouldi 1 1 Tellimya ferruginosa 6 6 Montacuta substriata 8 8 Astarte crenata 1 1 Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 4 4 Macoma calcarea Abra nitida Arctica islandica 2 2 Ophiopholis aculeata 2 2 Amphiura filiformis Ophiura robusta 1 1 Ophiura sarsii 3 3 Echinoidea Holothuroidea Stasjonsnr.: C2 CNIDARIA Anthozoa P LATYHELMINTHES Ophiuroidea indet. juv Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Dendrochirotida Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 622 Edwardsia sp. 3 3 NEMERTINI Platyhelminthes indet. 1 1 SIP UNCULIDA Nemertea indet Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Sipunculida indet. juv. 1 1 Scoloplos sp Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRU STACEA Ostracoda Copepoda Cirripedia Malacostraca Dipolydora coeca 1 1 Dipolydora socialis 1 1 Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera 3 3 Tharyx killariensis Chaetozone sp Cirratulus cirratus 2 2 Capitellida Heteromastus filiformis 1 1 Nicomache lumbricalis 1 1 Petaloproctus tenuis Maldane sarsi 2 2 Euclymeninae indet Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Pholoe baltica 2 2 Nereimyra punctata 1 1 Syllis armillaris 3 3 Exogone verugera 3 3 Syllides longocirratus 1 1 Syllis sp. 1 1 Glycera capitata 2 2 Goniada maculata 1 1 Nephtys ciliata 1 1 Nephtys pente 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris aniara 1 1 Lumbrineris mixochaeta 3 3 Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Owenia sp. 4 4 Flabelligerida Diplocirrus glaucus Flabelligera affinis 1 1 Pherusa plumosa 1 1 Terebellida Amphictene auricoma Lagis koreni Melythasides laubieri 1 1 Laphania boecki 2 2 Thelepus cincinnatus 1 1 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp. 3 3 Hydroides norvegicus Calanoida Thoracica Cumacea Tanaidacea Amphipoda Ostracoda indet. 5 5 Calanoida indet. 3 3 Sessilia indet. 8 8 Diastylis scorpioides 1 1 Apseudes spinosus 3 3 Haploops sp. 1 1 Unciola planipes 4 4 Argissa hamatipes 1 1 C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

30 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Isopoda Atylus sp. 4 4 Hippomedon sp. 1 1 Tmetonyx sp. 1 1 Lysianassidae indet. 1 1 Westwoodilla caecula Syrrhoe crenulata 1 1 Gammaridea indet. 2 2 Gnathia sp Janira maculosa 1 1 Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp. 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca Mesogastropoda Trichotropis borealis 1 1 Euspira pallida 1 1 Neogastropoda Trophonopsis barvicensis 1 1 Propebela sp. 2 2 Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 1 1 Cephalaspidea Philine sp Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Crenella decussata 1 1 Musculus niger 1 1 Ostreoidea Heteranomia squamula 4 4 Veneroida Tellimya ferruginosa 2 2 Parvicardium minimum Macoma calcarea 1 1 Abra nitida 1 1 Myoida Hiatella sp. 2 2 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp BRACHIOPODA Articulata Rhynchonellida Hemithiris psittacea 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiopholis aculeata 2 2 Ophiura albida 2 2 Ophiura robusta 1 1 Ophiura sarsii 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Holothuroidea TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: C3 P ORIFERA Ophiuroidea indet. juv Dendrochirotida Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii Ascidiacea indet. (solit) 2 2 Maks: Antall: Sum: 360 CNIDARIA Anthozoa P LATYHELMINTHES Porifera indet Edwardsia sp. 5 5 NEMERTINI Platyhelminthes indet. 2 2 NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Phascolion strombus 1 1 Orbiniida Scoloplos sp Spionida Dipolydora coeca Dipolydora socialis Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera Spiophanes kroyeri 1 1 Aphelochaeta sp. 2 2 Chaetozone sp Cirratulus cirratus 4 4 Dodecaceria concharum Capitellida Capitella capitata 2 2 Heteromastus filiformis Rhodine gracilior 2 2 Lumbriclymene cylindricauda 2 2 Microclymene acirrata 1 1 Nicomache lumbricalis Nicomache minor 1 1 Petaloproctus tenuis Chirimia biceps 1 1 Maldane sarsi Praxillella gracilis 1 1 Praxillella praetermissa 1 1 Euclymeninae indet Phyllodocida Eteone flava/longa C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

32 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CHELICERATA Pycnogonida CRUSTACEA Ostracoda Cirripedia Malacostraca Eunicida Eulalia bilineata 1 1 Eumida ockelmanni 1 1 Phyllodoce groenlandica Aphrodita perarmata Bylgides elegans 1 1 Gattyana cirrhosa 1 1 Harmothoe sp. 2 2 Harmothoe glabra Pholoe assimilis 1 1 Pholoe baltica Nereimyra punctata 2 2 Ophiodromus flexuosus 2 2 Syllis armillaris Exogone verugera Sphaerosyllis tarquei 1 1 Syllis sp Nereis pelagica 2 2 Glycera alba 1 1 Glycera capitata Goniada maculata Nephtys ciliata Nephtys paradoxa Sphaerodorum gracilis 1 1 Nothria hyperborea Eunice pennata 2 2 Lumbrineris aniara 2 2 Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp. 1 1 Flabelligerida Brada villosa Diplocirrus glaucus Diplocirrus hirsutus 1 1 Pherusa plumosa Terebellida Amphictene auricoma Lagis koreni 1 1 Melinna elisabethae 1 1 Amphitrite cirrata Lanassa nordenskioldi 1 1 Laphania boecki Leaena ebranchiata Neoamphitrite affinis 1 1 Phisidia aurea 1 1 Thelepus cincinnatus Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp Potamilla neglecta Sabella pavonina 2 2 Hydroides norvegicus Laeospira corallinae 2 2 Bushiella quadrangularis Thoracica Pycnogonida indet. 2 2 Ostracoda indet Sessilia indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Cumacea Tanaidacea Amphipoda Isopoda Eudorella sp. 3 3 Leucon sp. 1 1 Diastylis sp. 2 2 Apseudes spinosus 1 1 Unciola leucopis 2 2 Unciola planipes 2 2 Liljeborgia pallida 1 1 Tmetonyx sp. 1 1 Megamoera dentata 1 1 Bathymedon obtusifrons 1 1 Oedicerotidae indet. 1 1 Stenothoidae indet. 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Gammaridea indet Gnathia sp. 1 1 Janira maculosa 3 3 Caudofoveata indet Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton sp Ischnochitonidae Stenosemus albus Prosobranchia Archaeogastropoda Puncturella noachina 1 1 Lepeta caeca Mesogastropoda Euspira pallida 2 2 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp Philine sp. 3 3 Cylichna alba 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv. 2 2 Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata 1 1 Musculus niger 1 1 Modiolula phaseolina 2 2 Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Ostreoidea Palliolum incomparabile 2 2 Heteranomia squamula Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari Thyasira gouldi Thyasira sarsii 1 1 Tellimya ferruginosa 1 1 Montacuta substriata Parvicardium minimum 3 3 Parvicardium pinnulatum Macoma calcarea Abra nitida Myoida C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

34 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Scaphopoda BRACHIOPODA Articulata BRYOZOA Mya sp. juv. 1 1 Hiatella sp. 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria glacialis 1 1 Dentaliida Antalis sp. 1 1 Rhynchonellida Hemithiris psittacea 1 1 Terebratulida Terebratulina sp. juv. 3 3 ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv Ophiopholis aculeata 8 8 Ophiacantha bidentata 1 1 Ophiura albida 1 1 Ophiura robusta 3 3 Ophiura sarsii 1 1 Echinoidea Holothuroidea TUNICATA Ascidiacea Ophiuroidea indet. juv Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Spatangoida indet. juv. 1 1 Dendrochirotida Psolus phantapus 1 1 Psolus sp. juv Apodida Labidoplax buskii Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 725 TOTAL: Maks: 147 Sum: 2148 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Grøtnes Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

36 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32