C-undersøkelse med sammenligning. Furneset

Transkript

1 C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 for lokalitet Furneset Anapagurus laevis Feltarbeid: Oppdragsgiver: Salmar Farming AS

2 Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M Furneset Lokalitet: Furneset Lokalitetsnummer: GPS, senter av anlegg: N / Ø Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Vestnes MTB-tillatelse: tonn Driftsleder: Ragnar Øien Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Salmar Farming AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Akkreditert: Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Hovedresultat fra C-undersøkelse (NS9410:2016): Stasjoner Parameter GPS (prøvestasjoner): N 62º N 62º N 62º N 62º Ø 07º Ø 07º Ø 07º Ø 07º Antall arter: Antall individ: NQI 1: - 0,695 0,721 0,436 Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Tilstandsklasse IV Shann.Wien. (H`) 4,090 3,701 4,277 - SW, tilst.klasse: Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Jevnhet (0-1): 0,066 0,826 0,627 0,758 Hurl.ind.(ES n=100) 23,500 22,110 26,980 - Hurl., tilst.klasse: Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II ISI: - 8,915 8,276 8,186 Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II NSI: - 22,585 21,151 21,457 Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II Tilstandsklasse II DI: - 0,237 0,873 0,429 Tilstandsklasse I Tilstandsklasse V Tilstandsklasse II Fauna (resultat + Veiledar 02:2013-tilstandsklasse) Normal. TOC Element (resultat + TA- 2229/2007) Oksygen Miljøtilst. 9410/ MOM-tilstand: TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: P (mg/kg TS): P, kommentar: Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: Kjeldahl-Nitrogen (mg N/kg) TOM, glødetap (% av TS) Målt verdi (mg/l): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): Miljøtilstand Tilstandsklasse I 47 Tilstandsklasse I 25 Tilstandsklasse I 23 Tilstandsklasse I Tilstandsklasse I 17 Tilstandsklasse I 5,6 Tilstandsklasse I 7,7 Tilstandsklasse I ,5 6,6 2,4 2,3-6,19 Tilstandsklasse I Dokumentid.: B /2.00 Side 2 av 56

3 Tittel C-undersøkelse med sammenligning for Furneset Rapportnummer MCR-M Furneset Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse - - Lokalitet Lokalitet Furneset Vestnes, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Salmar Farming AS Ragnar Øien Ragnar.oien@salmar.no 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Dag Slettebø Dagfinn Breivik Skomsø Embla O. Østebrøt Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B /2.00 Side 3 av 56

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning av lokalitet Furneset. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Dokumentid.: B /2.00 Side 4 av 56

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning ved lokaliteten Furneset i Vestnes kommune, Møre og Romsdal. C-undersøkelse Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte FUR-1 til miljøtilstand 3; «Dårlig», mens FUR-2, FUR-3 og FUR-4 ble klassifisert med tilstandsklasse II; «God». Nivået av sink og kobber var relativt lavt ved alle stasjonene og ble klassifisert til tilstandsklasse I; «Svært god». Målt ph/eh ved alle stasjonene ble klassifisert med tilstandsklasse 1; «Meget god». Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved noen av stasjonene, og tilstandsklasse for denne parameteren kan dermed ikke tildeles. Nivået av fosfor var høyest ved FUR-1 og relativ lavt ved de andre stasjonene. Nivået av nitrogen var relativ høyt ved FUR-1 og FUR-2, og relativt lavt ved FUR-3 og FUR-4. Glødetapet var størst ved FUR-2 og relativt likt ved de andre tre stasjonene. Oksygeninnholdet målt ved bunnen ved FUR-2 var innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonen innenfor anleggssonen (FUR-1; C1) bærer preg av organisk belastning. Nivået av fosfor ved FUR-1 var høyere enn ved de andre stasjonene, samt at den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata utgjorde omtrent 97 % av det totale individantallet ved stasjonen. Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Stasjonene i ytterkant av overgangssonen (FUR-2; C2) og i overgangssonen (FUR-3 og FUR-4; C3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS9410:2016 er at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus da samlet tilstandsklasse for C2 stasjonen, FUR-2, var «God», samt at samlet tilstandsklasse for C3 stasjonene, FUR-3 og FUR-4 også var «God». (Se tabell 1.1 og 3.2.1) Sammenligning Totalt sett viser sammenligningsdelen av denne C-undersøkelsen at FUR-1 har vært preget av økende organisk belastning. Bunndyrsundersøkelsene viste økende antall av forurensningsindikerende arter fra 2012 til 2016 og stasjonen ble klassifisert med dårligere miljøtilstand i 2016 sammenlignet med Både mangfold og mengder av virvelløse taxa ved FUR-2 var økt fra 2012 til 2016, men stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II; «God» både i 2012 og FUR-2 framsto som tilnærmet naturlig uten større tegn til organisk belastning. Da det ikke ble analysert for normalisert TOC ved stasjonene i 2016 kan denne parameteren ikke sammenlignes. Nivået av fosfor var lavere ved begge stasjonene i 2016 sammenlignet med 2012, noe som kan tyde på naturlige variasjoner i område eller små forskjeller i stasjonsplassering for prøveuttak. Nivået av sink og kobber var mer eller mindre uendret fra 2012 til 2016 ved begge stasjonene og ble klassifisert til den beste tilstandsklassen. Dokumentid.: B /2.00 Side 5 av 56

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Materiale og metode Område og prøvestasjoner Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Produksjon Resultater fra C-undersøkelsen Bunndyrsanalyse FUR FUR FUR FUR Samlet resultat neqr Hydrografi Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Prøvestasjoner Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Undersøkelsesfrekvens Sammenligning av C-undersøkelse fra 2012 og Klassifisering av bunnfauna fra 2012 og Hydrografi Sediment - Kornfordeling Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis Vedlegg 9 Bilder sediment Dokumentid.: B /2.00 Side 6 av 56

7 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2016. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse Dokumentid.: B /2.00 Side 7 av 56

8 tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten, topografi og strømforhold (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus C2 Moderat x Samlet for C3, C4, osv. Svært god eller god Moderat Svært god eller god Hver annen produksjonssyklus x Hver tredje produksjonssyklus x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B /2.00 Side 8 av 56

9 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Furneset ligger i Romsdalsfjorden i Vestnes kommune, Møre og Romsdal. Furneset ligg sør i Romsdalsfjorden, nord for innløpet til Tresfjorden. Romsdalsfjorden er ca. 94 km lang, og 7 km brei i det aktuelle området. Lokaliteten er noe skjermet for vind fra vest, da toppen rett vest er 136 meter høy. Eksponert vindretning kommer hovedsakelig fra nordlig og østlig retning (Figur 2.1.1). Ingen terskel i området. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot nordvest ved bunnen og sørøst lenger opp i vannsøylen. (Figur 2.1.2). Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med lilla firkant. Dokumentid.: B /2.00 Side 9 av 56

10 Figur Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene (Kjerstad, 2012). Målingene er utført på henholdsvis 15 og 131 meters dyp. Dokumentid.: B /2.00 Side 10 av 56

11 Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410). FUR-1 er plassert inn mot anleggets ramme, FUR-3 er plassert ca. 166 meter nord for anlegget, mens stasjon FUR-4 er plassert omtrent 450 meter sørøst for anlegget. FUR-2 er plassert omtrent 750 meter fra anleggets ramme, mot det dypeste området (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt to stasjoner i overgangssonen (FUR-3 og FUR-4) med betegnelse C3. FUR-1 har betegnelsen C1, mens FUR-2 har betegnelsen C2. Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Dokumentid.: B /2.00 Side 11 av 56

12 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTDO). Stasjon FUR-1 FUR-2 FUR-3 FUR-4 Posisjon 62 o 'N 07 o 'Ø 62 o 'N 07 o 'Ø 62 o 'N 07 o 'Ø 62 o 'N 07 o 'Ø Avstand fra anlegg (m) Dyp (m) Parametere FAU, KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE CTDO FAU, KJE, GEO, PE, FAU, KJE, GEO, PE, Plassering NS 9410 C2 C3 C3 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.1). Tabell Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Redoksmåler M018 Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Olex + GPS Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Kamera CTD Sonde (SAIV AS) Annet Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Dokumentid.: B /2.00 Side 12 av 56

13 Tabell Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Dag Slettebø TEST 252 Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Jolanta Jagminiene Embla O. Østebrøt Embla O. Østebrøt Øystein Stokland NS-EN ISO 16665:2013 TEST 252: P21 TEST 252: P32 V02:2013, SFT 97:03, NS 9410 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO *Total organisk karbon (TOC) * ISO mod./en13137a Kornfordeling DIN Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410:2016, der stasjon C1 bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne Dokumentid.: B /2.00 Side 13 av 56

14 inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013 (Vedlegg 1). Tabell Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener Artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B /2.00 Side 14 av 56

15 Fôrbruk (KG) Lokalitet: Furneset 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i september 2014 og slektet ut februar Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet lik null. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett til slakting var Kg (Figur 2.3.1) (Øien, pers med) Fôrforbruk Tid Figur Fôrforbruk ved Furneset for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsene i 2012 og Dokumentid.: B /2.00 Side 15 av 56

16 3 Resultater fra C-undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i anleggssonen FUR-1(C1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 6 er vist i tabell FUR-1 Ved FUR-1 ble det funnet 6536 individer, fordelt på 11 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 97 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 1,3 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Prionospio steenstrupi (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 0,49 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Grunnet den høye forekomsten av Capitella capitata var antall individer høyere enn normalen. Antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Normalen er arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013. På bakgrunn av at en dominerende art stod for mer enn 90% av individtallet ble FUR-1 klassifisert med miljøtilstand 3; «dårlig». Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Dokumentid.: B /2.00 Side 16 av 56

17 Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved FUR-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. FUR-1 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata Malacoceros fuliginosus ,3 Prionospio steenstrupi ,49 Paramphinome jeffreysii ,46 Thyasira sp ,21 Lagis koreni 4 2 0,03 Pholoe baltica 3 2 0,03 Arenicola marina i.a 1 0,02 Galathowenia oculata 3 1 0,02 Oxydromus flexuosus 3 1 0,02 Øvrige arter - 1 0,02 Malacoceros fuliginosus 1 % Prionospio steenstrupi 1 % Øvrige arter 1 % Capitella capitata 97 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FUR-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 17 av 56

18 3.1.2 FUR-2 Ved FUR-2 ble det funnet 267 individer, fordelt på 31 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 22 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Mendicula ferruginosa (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Abra nitida (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 11 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall registrerte arter var noe under normalen i den ene grabben, men innenfor normalen i den andre. Individantallet var innenfor normalen i begge grabber. Totalt sett var mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 og 0,8 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved FUR-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. FUR-2 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Abra nitida Chaetozone setosa Thyasira sp Thyasira equalis Heteromastus filiformis Chaetoderma nitidulum Onchnesoma steenstrupii Diplocirrus glaucus Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 Side 18 av 56

19 Paramphinome jeffreysii 22 % Øvrige arter 55 % Mendicula ferruginosa 12 % Abra nitida 11 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FUR-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for FUR-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». FUR-2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 31 N ,0 286 NQI1 0,655 0,710 0,683 0,695 0,655 0,668 H' 3,719 3,984 3,852 4,090 0,695 0,721 J 0,875 0,812 0,844 0,826 H'max 4,248 4,907 4,577 4,954 ES100 19,000 23,670 21,335 23,500 0,651 0,676 ISI 8,384 8,938 8,661 8,915 0,711 0,735 NSI 21,460 22,967 22,214 22,585 0,689 0,703 DI 0,193 0,280 0,237 0,237 Samlet verdi: 0,690 0,680 0,701 Dokumentid.: B /2.00 Side 19 av 56

20 3.1.3 FUR-3 Ved FUR-3 ble det funnet 1676 individer, fordelt på 60 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 37 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingslekten Thyasira sp. (NSIgruppe 3), som utgjorde omtrent 11 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall registrerte arter var innenfor normalen, mens individantallet var høyere enn normalen. Dette skyldes det noe høye individantallet av flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 og 0,8 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved FUR-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. FUR-3 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Thyasira sp Pholoe baltica Chaetozone setosa ,8 Thyasira sarsi ,0 Amphiura filiformis ,8 Owenia borealis ,7 Diplocirrus glaucus ,4 Abra nitida ,9 Labidoplax buskii ,9 Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 Side 20 av 56

21 Øvrige arter 43 % Paramphinome jeffreysii 37 % Pholoe baltica 10 % Thyasira sp. 10 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FUR-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for FUR-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». FUR-3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 60 N , NQI1 0,692 0,737 0,715 0,721 0,689 0,696 H' 3,304 3,655 3,480 3,701 0,653 0,678 J 0,598 0,654 0,626 0,627 H'max 5,524 5,585 5,554 5,907 ES100 20,750 19,630 20,190 22,110 0,638 0,660 ISI 8,163 8,275 8,219 8,276 0,668 0,674 NSI 20,671 21,582 21,127 21,151 0,645 0,646 DI 0,856 0,890 0,873 0,873 Samlet verdi: 0,665 0,659 0,671 Dokumentid.: B /2.00 Side 21 av 56

22 3.1.4 FUR-4 Ved FUR-4 ble det funnet 604 individer, fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 21 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Chaetozone setosa (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 13 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 8,8 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Individantallet ved FUR-4 var noe over normalen i den ene grabben, men innenfor normalen i den andre. Antall registrerte arter ved stasjonen var innenfor normalen i begge grabbene. Totalt sett for stasjonen var mangfold og mengder for virvelløse taxa innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 og 0,8 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved FUR-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. FUR-4 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Chaetozone setosa Pholoe baltica ,8 Owenia borealis ,3 Thyasira sarsi ,3 Amphiura filiformis ,1 Amphictene auricoma ,6 Galathowenia oculata ,0 Amphiura chiajei ,6 Goniada maculata ,3 Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 Side 22 av 56

23 Paramphinome jeffreysii 21 % Øvrige arter 57 % Chaetozone setosa 13 % Pholoe baltica 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FUR-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for FUR-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». FUR-4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 50 N ,0 604 NQI1 0,740 0,714 0,727 0,436 0,702 0,340 H' 4,102 4,130 4,116 4,277 0,724 0,742 J 0,751 0,793 0,772 0,758 H'max 5,459 5,209 5,334 5,644 ES100 26,390 25,740 26,065 26,980 0,707 0,717 ISI 8,479 7,787 8,133 8,186 0,660 0,665 NSI 21,744 21,115 21,429 21,457 0,657 0,658 DI 0,463 0,394 0,429 0,429 Samlet verdi: 0,657 0,690 0,625 Dokumentid.: B /2.00 Side 23 av 56

24 3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse FUR-2 0,690 C2 Middelverdi - TK II; «God» C3 FUR-3 0,665 FUR-4 0,657 Middelverdi 0,661 TK II; «God» Dokumentid.: B /2.00 Side 24 av 56

25 3.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon FUR-2 (Figur 3.3.1). Figur Temperatur (ºC), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved FUR-2. Dokumentid.: B /2.00 Side 25 av 56

26 Temperaturen ved stasjon FUR-2 var relativt stabil på 6,5 o C ved overflaten og ned de første 50 meterne. Deretter økte temperaturen til 8,5 o C de neste 30 meterne, for så å gradvis minke ned til omtrent 7,6 C resten av vannsøylen og ned til bunnen på 205 meters dyp. Saliniteten gikk fra 33 i overflaten og økte til 34,7 ved 80 meters dyp og var stabil resten av vannsøylen ned til bunnen. Både oksygeninnholdet og oksygenmetningen økte noe de første 40 meterne av vannsøylen for deretter synke de neste 40 meterne og deretter stabilisere seg resten av vannsøylen og ned til bunnen. Oksygeninnholdet var 8,8 mg/l ved overflaten og 7,4 mg/l ved bunnen, mens oksygeninnholdet falt fra 90 % i overflaten til 78 % ved bunnen. CTD dataene for FUR-2 viste tre ulike vannmasser. Fra overflaten til omtrent 50 meters dyp, fra 50 meters dyp og ned til omtrent 80 meters dyp, samt fra 80 meters dyp og resten av vannsøylen ned til bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av både oksygeninnholdet og oksygenmetningen, målt ved FUR- 2 er innenfor den beste tilstandsklassen I; «Meget god». Dokumentid.: B /2.00 Side 26 av 56

27 % Lokalitet: Furneset 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved anleggssonen, FUR-1, hadde sedimentet en lys farge, bestod av silt og sand samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I overgangssonen, FUR-3 og FUR-4, hadde sedimentet en lys farge, bestod av silt og sand samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I ytterkant av overgangssonen, FUR-2, hadde sedimentet en lys farge, bestod av leire og silt samtidig som det ikke var registrert noe lukt (Figur 3.4.1, Tabell og 3.4.2) Kornfordeling FUR-1 FUR-2 FUR-3 FUR-4 Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2,36mm) Grus (> 2,36 mm) Figur Kornfordeling. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B /2.00 Side 27 av 56

28 Tabell Beskrivelse av sediment, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir mengde sediment i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til type sediment. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert FUR-1 Mest silt med noe sand i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast 10,75 Ja konsistens. FUR-2 Mest leire og silt, med noe sand i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 15,31 Ja FUR-3 FUR-4 Mest sand og silt i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. Mest silt med noe sand i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 11,87 Ja 15,31 Ja Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2,36 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2,36 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) FUR FUR FUR FUR Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «Meget god» ved alle fire stasjonene (Tabell 3.4.3). Grus (%) Tabell ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand FUR-1 7,6 9,5 1 1/ «Meget god» FUR-2 7, / «Meget god» FUR-3 7, / «Meget god» FUR-4 7, / «Meget god» Dokumentid.: B /2.00 Side 28 av 56

29 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved noen av stasjonene ved denne lokaliteten. Det ble beregnet glødetap (% TS, og mg/g) ved alle stasjonene, men det er ikke utviklet klassifiseringssystem for denne parameteren. Analyse av glødetap viste høyest verdier ved FUR-2 og lavest verdier for FUR-4. Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». For fosfor og nitrogen er det heller ikke utarbeidet klassifiseringssystem. Nivået av fosfor var høyest ved FUR-1, mens nivået av nitrogen var relativt høyt ved både FUR-1 og FUR-2 (Tabell 3.5.1). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink og kobber. Stasjon Glødetap % TS Glødetap mg/g Totalt nitrogen mg/kg TS Fosfor % TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS FUR-1 2,5 24, , I 6 I FUR-2 6,6 65, , I 17 I FUR-3 2,4 24, , I 5,6 I FUR-4 2,3 22, , I 7,7 I TK Dokumentid.: B /2.00 Side 29 av 56

30 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner FUR-1 anleggssone/overgangssone (C1): Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte FUR-1 til miljøtilstand 3; «Dårlig». Grunnet den høye forekomsten av Capitella capitata (97%) var antall individer høyere enn normalen. Antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Nivået av sink og kobber var relativt lavt, og ble klassifisert til tilstandsklasse I; «Svært god». Målt ph/eh ved FUR-1 ble klassifisert med tilstandsklasse 1; «Meget god». Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved stasjonen, og tilstandsklasse for denne parameteren kan dermed ikke tildeles. Det ble målt relativt høye nivåer av fosfor og nitrogen. Glødetapet var mer eller mindre likt som ved FUR-3 og FUR-4. FUR-3 og FRU-4 i overgangssone (C3): Undersøkelse av virvelløse taxa klassifiserte både FUR-3 og FUR-4 med tilstandsklasse II; «God». For FUR-3 var antall registrerte arter innenfor normalen, mens individantallet var høyere enn normalen. Dette skylde det noe høye individantallet av flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii. Individantallet ved FUR-4 var noe over normalen i den ene grabben, men innenfor normalen i den andre. Antall registrerte arter ved stasjonen var innenfor normalen i begge grabbene. Nivået av sink og kobber var relativt lavt ved begge stasjonene, og ble klassifisert til tilstandsklasse I; «Svært god». Målt ph/eh ved FUR-3 og FUR-4 ble klassifisert med tilstandsklasse 1; «Meget god». Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved stasjonene, og tilstandsklasse for denne parameteren kan dermed ikke tildeles. Nivået av fosfor og nitrogen var relativt lav ved begge stasjonene. Glødetapet var likt som ved FUR-1. FUR-2 i ytterkant av overgangssone (C2): Undersøkelse av virvelløse taxa klassifiserte FUR-2 med tilstandsklasse II; «God». Antall registrerte arter var noe under normalen i den ene grabben, men innenfor normalen i den andre. Individantallet var innenfor normalen i begge grabber. Totalt sett var mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Nivået av sink og kobber var lavt, og ble klassifisert til tilstandsklasse I; «Svært god». Målt ph/eh ved FUR-2 ble klassifisert med tilstandsklasse 1; «Meget god». Oksygeninnholdet målt ved bunnen var innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved stasjonen, og tilstandsklasse for denne parameteren kan dermed ikke tildeles. Nivået av nitrogen var høyest ved FUR-2. Nivået av fosfor var relativt lavt. Glødetapet var størst ved FUR-2. Dokumentid.: B /2.00 Side 30 av 56

31 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonen innenfor anleggssonen (FUR-1; C1) bære preg av organisk belastning. Nivået av fosfor ved FUR-1 var høyere enn ved de andre stasjonene, samt at den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata utgjorde omtrent 97 % av det totale individantallet ved stasjonen. Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Stasjonene i ytterkant av overgangssonen (FUR-2; C2) og i overgangssonen (FUR-3 og FUR-4; C3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. 4.3 Undersøkelsesfrekvens Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS9410:2016 er at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus da samlet tilstandsklasse for C2 stasjonen, FUR-2, var «God», samt at samlet tilstandsklasse for C3 stasjonene, FUR-3 og FUR-4 også var «God». (Se tabell 1.1 og 3.2.1) Dokumentid.: B /2.00 Side 31 av 56

32 5 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2012 og 2016 I 2012 ble det utført en C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Furneset (Slettebø, 2012). I følge NS 9410:2016 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres analyse for å sammenligne nye resultater og gamle resultater. Denne delen av rapporten fra C-undersøkelsen i 2016 presenterer derfor resultatet av analysen av bunnfaunaen fra 2012 og 2016 samt en relativ vurdering av klassifiseringen til resultatene fra de to aktuelle rapportene. 5.1 Klassifisering av bunnfauna fra 2012 og 2016 Faunaregistreringene fra 2012 og 2016 ble klassifisert og plassert i Tabell 6.1 for sammenligning. I 2012 var FUR-1 på grensen mellom to klassifiseringer med 65% C.capitella, miljøtilstand 1; «Meget god», og miljøtilstand 2; «God». I 2016 ble FUR-1 klassifisert med miljøtilstand 3; «Dårlig», individantallet hadde økt mens artsantallet var lavere sammenlignet med For FUR- 2 hadde klassifiseringen mellom de to årene likt utfall, men både artsantallet og individantall var økt. Tabell 5.1 Resultatene fra 2012 og 2016 er klassifisert ut i fra NS 9410:2016 og veileder 02:2013. Stasjon Dyp Artsantall Individantall Klassifisering Klassifisering (m) NS9410 Veileder 02:2013 FUR Miljøtilstand 1/2 «Meget god/god» - FUR Miljøtilstand 3 «Dårlig» - FUR Tilstandsklasse II; «God» FUR Tilstandsklasse II; «God» 5.3 Hydrografi I 2012 var oksygeninnholdet 8,3 ml/l målt på bunnen ved FUR-2. I 2016 var oksygeninnholdet 8,8 ml/l målt ved bunnen ved samme stasjon. Dette ga tilstandsklassen I for oksygen ved begge årene. 5.4 Sediment - Kornfordeling Sedimentet var mer eller mindre uforandret ved FUR-1 og FUR-2 fra 2012 til Ved FUR-1 besto sedimentet hovedsakelig av sand, men med noe silt og leire. Ved FUR-2 besto sedimentet av silt og leire, samt sand. Noen mindre forskjeller mellom de to årene ved stasjonene ift. kornfordeling, men dette skyldes nok små forskjeller i stasjonsplassering for prøveuttak. Resultatene fra sediment- undersøkelsen er presentert i Tabell 5.2. Dokumentid.: B /2.00 Side 32 av 56

33 Tabell 5.2 Oversikt over kornfordeling i sediment- prøver fra stasjonene ved Furneset 2012 og Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt Sand Grus (%) (%) (%) FUR FUR FUR FUR Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Det ble ikke analysert for normalisert TOC i 2016 og sammenligning av denne parameteren mellom 2012 og 2016 ble dermed ikke gjort. I 2012 var nivået av normalisert TOC ved FUR-1 relativt høyt og ble klassifisert med tilstandsklasse IV; «Dårlig». Nivået av normalisert TOC ved FUR-2 var i 2012 innenfor den beste tilstandsklassen, tilstandsklasse I; «Svært god». Fosfornivået var høyere i 2012 ved begge stasjonene sammenlignet med respektive stasjoner i Analysene viste relative små mengder av tungmetallene sink og kobber, og alle fikk beste tilstandsklasse (I) ved alle stasjonene i både 2012 og Se Tabell 5.3 for en oversikt over de målte parameterne i sedimentet. Tabell 5.3 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i 2012 og Stasjon Normalisert TOC mg/g TK Fosfor % TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK FUR ,07 IV 0,56 49,5 I 5,89 I FUR , I 6 I FUR ,16 I 0,161 53,6 I 23 I FUR , I 17 I Dokumentid.: B /2.00 Side 33 av 56

34 5.6 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste normale verdier ved FUR-1 i 2012 og 2016, samt FUR-2 i 2016, og ble klassifisert med beste tilstandsklassen. Ved FUR-2 i 2012 var verdien nær grensen mellom til tilstandsklasse 1 «Megedt god», men ble klassifisert med tilstandsklasse 2 «God» (Tabell 5.4). Ingen lukt eller farge ved noen av stasjonene hverken i 2012 eller Det er dermed større grad av likhet i sedimentundersøkelsene fra 2012 mot 2016, og viser at hverken farge eller lukt har endret seg etter at det ble startet med oppdrett. ph/eh har endret seg til det bedre ved FUR-2 fra 2012 til Tabell 5.4 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i 2012 og Den beregnede ph/eh verdien går fra 0-5 poeng der 0 poeng er best. Tilstanden går fra 1-4, hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand FUR , / «Meget god» FUR ,6 9,5 1 1/ «Meget god» FUR , / «God» FUR , / «Meget god» 5.7 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser Totalt sett viser denne sammenligningsdelen at FUR-1 har vært preget av organisk belastning da bunndyrsundersøkelsene viste økende antall av forurensningsindikerende arter fra 2012 til 2016 og stasjonen ble klassifisert med dårligere miljøtilstand i 2016 sammenlignet med Både mangfold og mengder av virvelløse taxa ved FUR-2 var økt fra 2012 til 2016, men stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II; «God» både i 2012 og FUR-2 framsto som tilnærmet naturlig uten større tegn til organisk belastning. Da det ikke ble analysert for normalisert TOC ved stasjonene i 2016 kan denne parameteren ikke sammenlignes. Nivået av fosfor var lavere ved begge stasjonene i 2016 sammenlignet med 2012, noe som kan tyde på naturlige variasjoner i område eller små forskjeller i stasjonsplassering for prøveuttak. Nivået av sink og kobber var mer eller mindre uendret fra 2012 til 2016 ved begge stasjonene og ble klassifisert til den beste tilstandsklassen. Dokumentid.: B /2.00 Side 34 av 56

35 6 Referanser Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Kjerstad A, Strømmåling Furneset 2012 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 9410:2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Slettebø D, MOM C undersøkelse (NS 9410) Furneset 2012 Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B /2.00 Side 35 av 56

36 7 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B /2.00 Side 36 av 56

37 V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 37 av 56

38 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B /2.00 Side 38 av 56

39 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Dokumentid.: B /2.00 Side 39 av 56

40 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 Side 40 av 56

41 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (Meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 41 av 56

42 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 Side 42 av 56

43 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid.: B /2.00 Side 43 av 56

44 Sediment Lokalitet: Furneset Vedlegg 4 - Feltlogg Dok.id.: B Utarbeidet av: AK / ANH Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Godkjent av: Versjon: Anette Narmo Hammervold 7.00 Skjema Gjelder fra: Sidenr: 44 av 56 Kunde Salmar Farming Lokalitet/P.n r Furneset Dato Toktleder Dag Slettebø Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Arild Kjerstad Sjøtemperat Vær Vind fra vest 10 m/s ur 7,1 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; M004 Sil; M021 Eh; MO18 ph: MO17 ph- kalibrering: 7,0 Sjø; Eh: 130 ph:7,8 Temp sjø: 7,1 C Stasjon nr/navn FUR-1 FUR-4 FUR-2 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Prøvetype (K,G,F) F,K F,K G F,K F G F,K F G Volum (cm) Antall flasker ph 7,6 7,6 7,5 7,6 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Farg Lys/Grå (0) e Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: CTD ved stasjon 2 (Arild) Dokumentid.: B /2.00 Side 44 av 56

45 Sediment Lokalitet: Furneset Kunde Salmar Farming Lokalitet/P.nr Furneset Dato Toktleder Dag Slettebø Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Arild Kjerstad Sjøtemperatu Vær Vind fra vest 10 m/s r 7,1 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; M004 Sil; M021 Eh; MO18 ph: MO17 ph- kalibrering: 7,0 Sjø; Eh: 130 ph:7,8 Temp sjø: 7,1 C Stasjon nr/navn FUR-3 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) 124 Hugg nr Antall forsøk Prøvetype (K,G,F) K,F F G Volum (cm) Antall flasker ph 7,5 Eh (mv) 50 Farg e Lukt Kons Skjellsand Sand Mudder Silt 2 Leire 1 1 Steinbunn Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B /2.00 Side 45 av 56

46 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Furneset er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Furneset. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. Class POLYCHAETA TAXA St 1 Gr 1 St 1 Gr 2 Ampharete lindstroemi Amphictene auricoma Amythasides macroglossus Arenicola marina 1 St 2 Gr 1 St 2 Gr 2 Capitella capitata St 3 Gr 1 St 3 Gr 2 St 4 Gr 1 St 4 Gr Ceratocephale 1 loveni Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Eteone flava 1 1 Galathowenia oculata Glycera alba Goniada maculata Harmothoe sp. 1 1 Heteromastus filiformis Lagis koreni Laonice sarsi Lipobranchius jeffreysii Lumbrineridae Malacoceros fuliginosus Nephtys sp Nereimyra 2 punctata Notomastus latericeus Ophryotrocha sp. 1 Owenia borealis Dokumentid.: B /2.00 Side 46 av 56

47 Oxydromus flexuosus Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes 1 Pectinaria belgica 1 Pherusa falcata Pholoe baltica Phyllodoce rosea 1 Phylo norvegicus 1 1 Pista cristata Polycirrus 1 norvegicus Praxillella praetermissa 5 3 Prionospio steenstrupi Proclea graffii 1 3 Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni Scalibregma 1 1 inflatum Scoloplos armiger Sphaerodorum gracilis 4 1 Spiophanes kroyeri Syllis cornuta 1 Terebellides stroemii Trichobranchus 1 2 roseus Class BIVALVIA Abra nitida Adontorhina similis Cardiomya 1 costellata Corbula gibba 1 Ennucula corticata Ennucula tenuis 1 Kelliella miliaris 2 2 Mendicula ferruginosa Nucula sulcata 1 Tellimya ferruginosa Dokumentid.: B /2.00 Side 47 av 56

48 Class GASTROPODA Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Thyasira sp Cylichna alba 3 Euspira montagui 1 1 Philine scabra Class Entalina tetragona 2 SCAPHOPODA Class Chaetoderma CAUDOFOVEATA nitidulum Order CUMACEA Cumacea 1 Class ASTEROIDEA Class OPHIUROIDEA Diastylis tumida 21 3 Ctenodiscus 1 crispatus Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiura sp Class ECHINOIDEA Echinoidea 1 Echinocardium 2 cordatum Echinocardium 1 flavescens Class Labidoplax buskii HOLOTHUROIDEA Subclass Cerianthus lloydii HEXACORALLIA Phylum NEMERTEA Nemertea Phylum Turbellaria PLATYHELMINTHE S Class SIPUNCULIDEA Golfingia sp. 1 1 Onchnesoma steenstrupii Varia Gephyrea 1 Ikke statistisk relevant Calanoida 1 x x Nematoda Dokumentid.: B /2.00 Side 48 av 56

49 Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen FUR-1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». FUR-1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 8 9 8,5 11 N , NQI1 0,256 0,271 0,263 0,278 0,170 0,179 H' 0,226 0,225 0,225 0,227 0,050 0,051 J 0,075 0,071 0,073 0,066 H'max 3,000 3,170 3,085 3,459 ES100 2,777 2,856 2,817 2,818 0,113 0,113 ISI 5,853 5,224 5,538 5,580 0,322 0,327 NSI 7,122 7,159 7,141 7,137 0,143 0,143 DI 1,550 1,357 1,454 1,454 Samlet verdi: 0,161 0,160 0,162 Dokumentid.: B /2.00 Side 49 av 56

50 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Furneset Sal. Temp Ox % mg/l F (µg/l) Tetthet Press Date 33,06 6,617 88,59 8,67 2,49 25,945 0, ,1 6,683 90,42 8,83 2,49 25,98 3, ,09 6,692 96,43 9,42 2,79 25,968 2, ,1 6,692 96,62 9,44 2,73 25,976 2, ,1 6,695 95,36 9,31 2,81 25,979 3, ,14 6,692 96,06 9,38 2,83 26,019 5, ,12 6,692 97,79 9,55 3,08 26,01 6, ,15 6,685 98,24 9,59 3,22 26,044 8, ,18 6,682 97,7 9,54 3,34 26,078 10, ,17 6,681 99,21 9,69 3,49 26,076 12, ,22 6,676 98,68 9,63 3,43 26,126 14, ,18 6,672 99,61 9,73 3,41 26,1 15, ,22 6,67 98,83 9,65 3,43 26,141 17, ,21 6,669 99,5 9,72 3,29 26,139 18, ,22 6,671 99,1 9,68 3,52 26,153 20, ,23 6,662 98,56 9,62 3,2 26,173 22, ,23 6,657 98,69 9,64 3,41 26,183 24, ,23 6,658 98,77 9,65 3,44 26, ,22 6,659 98,5 9,62 3,39 26,191 27, ,23 6,658 98,67 9,64 3,33 26,205 29, ,26 6,653 98,39 9,61 2,86 26,24 31, ,32 6,614 98,65 9,64 2,05 26,301 33, ,39 6,591 98,27 9,6 1,68 26,366 34, ,43 6,579 97,79 9,56 1,59 26,409 36, ,44 6,578 97,14 9,49 1,51 26,425 38, ,47 6,577 97,15 9,49 1,31 26,454 39, ,49 6,577 95,95 9,37 1,33 26,479 41, ,5 6,579 96,05 9,38 1,13 26,493 43, ,54 6,59 95,07 9,28 1,02 26,532 45, ,6 6,606 95,12 9,28 0,75 26,586 47, ,67 6,613 94,62 9,22 0,73 26,648 48, ,69 6,637 94,24 9,18 0,51 26,666 49, ,78 6,924 93,96 9,09 0,44 26,703 51, ,86 7,083 92,91 8,95 0,37 26,752 52, ,93 7,168 91,7 8,81 0,32 26,803 54, ,9 7,273 90,33 8,66 0,2 26,773 56, ,06 7, ,5 0,19 26,89 57, ,11 7,401 87,7 8,37 0,11 26,936 59, Dokumentid.: B /2.00 Side 50 av 56

51 34,19 7,418 86,59 8,25 0,18 27,004 61, ,2 7,443 85,77 8,17 0,09 27,017 63, ,28 7,514 85,57 8,13 0,08 27,078 65, ,26 7,67 85,44 8,09 0,08 27,047 66, ,48 7,91 85,39 8,03 0,06 27,192 68, ,46 7,992 84,93 7,97 0,08 27,172 70, ,49 8,038 84,22 7,9 0,05 27,194 71, ,48 8,068 83,37 7,81 0,06 27,19 73, ,48 8,109 82,93 7,76 0,06 27, ,48 8,3 82,79 7,72 0,05 27,171 76, ,61 8,505 82,62 7,66 0,04 27,249 78, ,68 8,565 81,97 7,58 0,04 27,302 80, ,67 8,573 80,99 7,49 0,03 27,299 81, ,7 8,564 80,42 7,44 0,03 27,332 83, ,7 8, ,4 0,03 27,339 84, ,71 8,551 79,37 7,34 0,03 27,351 85, ,69 8,543 79,29 7,34 0,03 27,345 87, ,71 8,538 79,43 7,35 0,03 27,369 88, ,71 8,524 79,59 7,37 0,04 27,378 90, ,7 8,501 79,46 7,36 0,04 27,381 91, ,72 8,486 79,59 7,37 0,03 27,405 93, ,69 8,457 79,64 7,39 0,03 27,394 95, ,72 8,398 79,72 7,4 0,04 27,434 96, ,71 8,351 79,85 7,42 0,04 27,441 98, ,67 8,252 80,01 7,46 0,03 27,432 99, ,69 8,199 80,3 7,49 0,04 27, , ,69 8,181 80,59 7,52 0,05 27, , ,69 8,165 80,9 7,55 0,04 27,48 103, ,68 8,142 81,13 7,58 0,03 27, , ,69 8,13 81,36 7,6 0,04 27, , ,68 8,125 81,5 7,62 0,04 27, , ,69 8,116 81,7 7,64 0,04 27, , ,7 8,107 81,7 7,64 0,04 27, , ,7 8,099 81,77 7,65 0,04 27, , ,7 8,092 81,87 7,66 0,03 27, , ,7 8,088 81,75 7,65 0,04 27,55 114, ,68 8,068 81,81 7,66 0,04 27, , ,7 8,061 81,8 7,66 0,04 27, , ,68 8,051 81,83 7,66 0,04 27, , ,69 8,033 81,83 7,66 0,05 27, , ,72 8,038 81,93 7,67 0,03 27, , Dokumentid.: B /2.00 Side 51 av 56

52 34,73 8,02 82,01 7,68 0,04 27, , ,7 7,988 81,98 7,68 0,04 27, , ,71 7,969 82,01 7,69 0,03 27, , ,7 7,963 82,02 7,69 0,04 27, , ,7 7,955 82,01 7,69 0,04 27, , ,7 7,936 81,98 7,69 0,04 27, , ,7 7,928 81,95 7,69 0,03 27,66 133, ,69 7,922 81,91 7,69 0,04 27,66 135, ,71 7,919 81,96 7,69 0,04 27, ,71 7,916 82,02 7,7 0,03 27, , ,71 7, ,7 0,04 27, , ,72 7,914 82,07 7,71 0,05 27, , ,71 7,905 82,1 7,71 0,03 27, , ,71 7,898 82,1 7,71 0,04 27, , ,72 7,881 82,03 7,71 0,03 27, , ,73 7, ,71 0,05 27, , ,73 7,855 82,01 7,71 0,03 27, , ,73 7,845 81,99 7,71 0,04 27, , ,71 7,839 81,97 7,71 0,03 27, , ,72 7,828 81,99 7,71 0,03 27,78 153, ,73 7,816 81,99 7,72 0,04 27, , ,72 7,803 81,92 7,71 0,04 27, , ,74 7,777 81,85 7,71 0,03 27, , ,72 7,745 81,77 7,71 0,03 27, , ,71 7,728 81,73 7,71 0,04 27, , ,71 7,721 81,64 7,7 0,04 27, , ,72 7,718 81,62 7,7 0,03 27,84 162, ,72 7,718 81,57 7,69 0,04 27, , ,71 7,716 81,63 7,7 0,04 27, , ,71 7,715 81,52 7,69 0,04 27, , ,71 7,719 81,48 7,69 0,04 27, , ,72 7,724 81,4 7,68 0,03 27, , ,73 7,719 81,4 7,68 0,03 27, , ,73 7,708 81,2 7,66 0,04 27, , ,73 7,694 81,19 7,66 0,04 27, , ,73 7,689 81,11 7,66 0,04 27, , ,72 7,684 81,04 7,65 0,04 27, , ,74 7,686 80,9 7,64 0,03 27, , ,72 7,687 80,64 7,61 0,04 27,89 172, ,74 7,68 80,46 7,6 0,04 27, , ,72 7,678 80,49 7,6 0,04 27, , Dokumentid.: B /2.00 Side 52 av 56

53 34,72 7,685 80,57 7,61 0,04 27, , ,73 7,704 80,64 7,61 0,04 27, , ,74 7,713 80,68 7,61 0,15 27, , ,75 7,713 80,63 7,6 0,03 27, , ,74 7,704 80,56 7,6 0,04 27, , ,76 7,682 80,44 7,59 0,03 27,97 183, ,76 7,672 80,34 7,58 0,03 27, , ,76 7,67 80,21 7,57 0,03 27, , ,75 7,669 80,22 7,57 0,05 27, , ,75 7,668 80,19 7,57 0,04 27, , ,74 7,668 79,97 7,55 0,04 27,98 188, ,75 7,662 79,87 7,54 0,04 27, , ,73 7,657 79,82 7,54 0,04 27, , ,76 7,652 79,78 7,53 0,05 28, , ,76 7,652 79,71 7,53 0,07 28,02 193, ,77 7,65 79,62 7,52 0,03 28, , ,77 7,65 79,5 7,51 0,03 28,04 195, ,78 7,65 79,41 7,5 0,03 28, , ,78 7,651 79,31 7,49 0,03 28, , ,77 7,655 79,22 7,48 0,03 28, , ,8 7,658 79,08 7,47 0,03 28, , ,79 7,66 78,92 7,45 0,03 28, , ,79 7,66 78,72 7,43 0,03 28, , ,79 7,661 78,55 7,42 0,03 28, , ,82 7,662 78,39 7,4 0,03 28, , Dokumentid.: B /2.00 Side 53 av 56

54 Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 Side 54 av 56

55 Dokumentid.: B /2.00 Side 55 av 56

56 Vedlegg 9 Bilder sediment. Bilder nedenfor viser sediment før vasking av prøve fra et av huggene ved hver stasjon i undersøkelsen. Bilder er merket med stasjonsnummer. FUR-1 Grabb 1 og 2 FUR-2 Grabb 1 og 2 FUR-3 Grabb 1 og 2 FUR-4 Grabb 1 og 2 Dokumentid.: B /2.00 Side 56 av 56