C-undersøkelse NS9410:2016. Anapagurus laevis

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 Anapagurus laevis Lokalitet: Rundreimstranda Dato for felt: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS

2 Element (resultat + TA- 2229/2007) Fauna (resultat + Veiledar 02:2013- tilstandsklasse) Kombinert C- og ASC-undersøkelse Informasjon oppdragsgiver: MCR-M Rundreimstranda - Rapportnummer: 0316-rev-1 Lokalitet: Rundreimstranda Lokalitetsnummer: GPS, senter av anlegg: Fylke: Sogn og Fjordane Kommune: Selje MTB-tillatelse: 3900 tonn Driftsleder: Gunnar Silden Dato undersøkelse: Oppdragsgiver: Akkreditert: Parameter Normal. TOC Dato rapport: N/ Ø Marine Harvest Norway AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Stasjoner C1 C2 C3 Nærstasjon Fjernstasjon Overgangsstasjon GPS (prøvestasjoner): N 62 o N 62 o N 62 o Ø 05 o Ø 05 o Ø 05 o Antall arter: Antall individ: NQI 1: - 0,727 (II) 0,677 (II) Shann.Wien. (H`) SW, tilst.klasse: - 4,393 (II) 3,884 (II) Jevnhet (0-1): 0,190 0,741 0,666 Hurl.ind.(ES n=100) Hurl., tilst.klasse: - 26,490 (II) 24,030 (II) ISI: - 8,517 (II) 8,326 (II) NSI: - 21,430 (II) 18,492 (III) DI: - 0,625 (IV) 0,675 (IV) Miljøtilst. 9410/ MOM-tilstand: Miljøtilstand TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: 250 (II) 76 (I) 63 (I) P (% TS): P, kommentar: 0,50 0,14 0,12 Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: 110 (IV) 29 (I) 25 (I) Kjeldahl-Nitrogen (mg N/kg) TOM, glødetap (% av TS) Oksygen Målt verdi (mg/l): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): ,6 8,9 22,6 Dokumentid.: B /2.00 Side 2 av 47

3 Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Rundreimstranda MCR-M Rundreimstranda rev-1 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. 1 Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Lokalitet Tilført sammendragstabell på side 2, endring i klassifisering av bunnfauna på C1, endring i konklusjon og diskusjon, endring i tabell 4.7, endring i Eh verdier. Rundreimstranda Selje kommune, Sogn og Fjordane Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap: Kontaktperson: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Marine Harvest Norway AS Arne Kvalvik Arne.kvalvik@marineharvest.com Tlf.: Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Vegard Aambø Langvatn Arild Kjerstad arild@åkerblå.no Tlf.: Therese Smelror Løkken Embla O. Østebrøt Martin Mejdell Hektoen Dokumentid.: B /2.00 Side 3 av 47

4 Forord Denne reviderte utgaven av apporten er en C-undersøkelse av lokalitet Rundreimstranda. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410:2016, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Avdeling marine bunndyr Dokumentid.: B /2.00 Side 4 av 47

5 Sammendrag Denne reviderte utgaven av apporten er en C-undersøkelse ved lokaliteten Rundreimstranda i Selje kommune, Sogn og Fjordane. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i mars 2016, en ved anlegget (C1), en i overgangssonen (C3) og en fjernstasjon (C2). Totalt sett viser denne C-undersøkelsen området bærer preg av oppdrettsvirksomheten. Verdiene for sink og kobber er noe forhøyet i nærsonen, mens det ved overgangssonen og fjernsonen viste mer nøytrale verdier. Verdiene av ph/eh er noe forhøyet for nærsonen, mens overgang- og fjernsonen er mer nøytrale. De fysiske og kjemiske parameterne gjenspeiles også i bunndyrsammensetningen som består av nært 100 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter, spesielt med flerbørstemarken C. capitata og muslingen T. sarsi. Nærstasjonen vurderes som meget belastet, mens de øvrige er mindre belastet av oppdrettsvirksomhet. Oppsummering av alle klassifiseringer finnes for øvrig i Kapittel 5. Dokumentid.: B /2.00 Side 5 av 47

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Undersøkelsesområdet Produksjonsdata fra anlegget Metode Valg av stasjoner Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Oversikt over utført arbeid Resultater fra C-undersøkelsen Bunndyrsanalyse Nærstasjonen - C Overgangsstasjonen C Fjernstasjonen C Hydrografi Sediment - Kornfordeling Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Oppsummering Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nærstasjonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Vedlegg 9 Bilder sediment Dokumentid.: B /2.00 Side 6 av 47

7 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at stasjoner for nær- og overgangssonen skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Density Index (DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier Dokumentid.: B /2.00 Side 7 av 47

8 som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 8 av 47

9 2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Oppdrettslokaliteten Rundreimstranda ligger i Barmsundet i Selje kommune, Sogn og Fjordane. Anlegget ligger på østsiden av øya Barmen (Figur 2.1). I området finner man dyp mellom meter, med økende dyp mot nord for anlegget. Geografisk plassering av anlegget vises i Figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur 2.2. Et 3D-kart over stasjonsplasseringen og bunntopografi vises i Figur 2.3. Figur 2.1 Geografisk plassering av lokaliteten Rundreimstranda. Anlegget er merket med fiskesymbol. Dokumentid.: B /2.00 Side 9 av 47

10 Figur 2.2 Plassering av lokaliteten Rundreimstranda med bunntopografi. Figur 2.3 3d-bilde av lokaliteten Rundreimstranda med bunntopografi. Dokumentid.: B /2.00 Side 10 av 47

11 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Fisk på lokalitet ble satt ut i høst Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet ca tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca tonn. Frem til tidspunkt for undersøkelse var det produsert 6634 tonn biomasse. Dokumentid.: B /2.00 Side 11 av 47

12 3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene C1 C3 er lagt i hovedstrømretning for anlegget. C1 (nærsone) er plassert innenfor anleggets ramme, C3 (overgangssone) er plassert ca. 200 meter fra anlegget, mens stasjon C2 (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde i en avstand av ca.400 meter fra anlegget. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Rundreimstranda. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere C1 C3 C2 62 o 'N 5 o 'Ø 62 o 'N 5 o 'Ø 62 o 'N 5 o 'Ø Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi Sediment beskrivelse Mest sand og silt i prøven. Lys grå farge. Noe lukt. Fast konsistens Mest sand og silt i prøven. Lys grå farge. Ingen til noe lukt. Fast konsistens. Mest sand og silt i prøven. Lys grå farge. Ingen til noe lukt. Fast konsistens. Volu m (l) Akkreditert hugg Merknader 13 Ja Nærstasjon 12 Ja Overgangsstasjon 13 Ja Fjernstasjon Dokumentid.: B /2.00 Side 12 av 47

13 3.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410, der stasjon i nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon Dokumentid.: B /2.00 Side 13 av 47

14 3.3 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Vegard Langvatn Dag Slettebø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Therese Løkken Martin Skarsvåg Øystein Stokland Statistiske utregninger Therese Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Therese Løkken Embla O. Østebrøt TEST 252: P32 Veileder 02:2013 SFT 97:03 & NS 9410, ASC Salmon standard V Nei Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) Vegard Langvatn Dag Slettebø CTD-målinger Vegard Langvatn Nei Dag Slettebø Kobber (Cu), Sink KP-AS KP-AS Test 070 NS-EN ISO (Zn) Total organisk * ISO karbon (TOC) mod./en13137a Kornfordeling - DIN *Utført av underleverandør til Kystlab PreBIO Dokumentid.: B /2.00 Side 14 av 47

15 4 Resultater fra C-undersøkelsen 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgangs- og fjernsonen er presentert i avsnittene under, og komplett artsliste finnes i vedlegg Nærstasjonen - C1 Ved C1 ble det funnet 1765 individer fordelt på 8 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSIgruppe V) som utgjorde 90,5 % av det totale individantallet (Tabell 4.1 og Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI-gruppe V) som utgjorde 6,6 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde omtrent 2,4 % av det totale individantallet. Tabell 4.1 viser en oversikt over alle forekommende artene ved stasjonen C1. Ved denne stasjonen var det høy forekomst av Capitella capitata. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 3: «dårlig» ettersom hyppigst forekommende art utgjorde mer enn 90 % av det totale individantallet, men var nær grensen til miljøtilstand 2. Tabell 4.1. de 8 artene som forekommende ved C1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. C1 NSI Antall Prosent Capitella capitata V ,5 Malacoceros fuliginosus V 116 6,6 Thyasira sarsi IV 42 2,4 Ophryotrocha sp. IV 6 0,3 Goniada maculata II 1 0,1 Crenella decussata I 1 0,1 Labidoplax buskii II 1 0,1 Novocrania anomala i.a 1 0,1 Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 Side 15 av 47

16 Malacoceros fuliginosus 7 % Thyasira sarsi 2 % Øvrige arter 1 % Capitella capitata 90 % Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen C1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 16 av 47

17 4.1.2 Overgangsstasjonen C3 Ved C3 ble det funnet 1085 individer fordelt på 57 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSIgruppe IV) som utgjorde 33,1 % av det totale individantallet (Tabell 4.2 og Figur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Chaetozone setosa (NSI-gruppe IV) som utgjorde 13,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe III) som utgjorde 6,2 % av det totale individantallet. Tabell 4.2 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen C3. I henhold til Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god» (se Tabell 4.3). Stasjonen framstår dermed som lite påvirket av organisk forurensning. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved C3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. C3 NSI Antall Prosent Thyasira sarsi IV ,1 Chaetozone setosa IV ,4 Pholoe baltica III 67 6,2 Diplocirrus glaucus II 60 5,5 Nemertea III 46 4,2 Galathowenia oculata III 45 4,1 Thyasira flexuosa III 36 3,3 Prionospio fallax II 34 3,1 Pseudopolydora paucibranchiata IV 32 2,9 Abra nitida III 26 2,4 Øvrige arter ,7 Dokumentid.: B /2.00 Side 17 av 47

18 Thyasira sarsi 33 % Øvrige arter 48 % Chaetozone setosa 13 % Pholoe baltica 6 % Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen C3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 18 av 47

19 Tabell 4.3. Resultater for overgangsstasjonen C3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». C3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 57 N , NQI1 0,672 0,659 0,665 0,677 0,637 0,649 H' 3,386 3,861 3,623 3,884 0,669 0,698 J 0,616 0,731 0,673 0,666 H'max 5,492 5,285 5,389 5,833 ES100 22,820 22,110 22,465 24,030 0,664 0,683 ISI 7,905 8,133 8,019 8,326 0,649 0,679 NSI 17,615 19,069 18,342 18,492 0,534 0,540 DI 0,584 0,766 0,675 0,675 Samlet verdi: 0,640 0,631 0,650 Dokumentid.: B /2.00 Side 19 av 47

20 4.1.3 Fjernstasjonen C2 Ved C2 ble det funnet 947 individer fordelt på 61 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerant og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSIgruppe IV) som utgjorde 18,6 % av det totale individantallet (Tabell 4.3 og Figur 4.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale slangestjerne Amphiura chiajei (NSI-gruppe II) som utgjorde 10,8 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Corbula gibba (NSI-gruppe IV) som utgjorde omtrent 9,3 % av det totale individantallet. Tabell 4.4 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen C2. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 4.5. og Tabell 4.6 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. I henhold til Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilsandsklasse II; «god» (se Tabell 4.5). Stasjonen framstår dermed som lite påvirket av organisk forurensning. Tabell 4.4. De ti hyppigst forekommende artene ved C2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. C2 NSI Antall Prosent Thyasira sarsi IV ,6 Amphiura chiajei II ,8 Corbula gibba IV 88 9,3 Diplocirrus glaucus II 72 7,6 Amphiura filiformis III 59 6,2 Thyasira equalis III 48 5,1 Paramphinome jeffreysii III 43 4,5 Prionospio fallax II 42 4,4 Pholoe baltica III 40 4,2 Pholoe pallida I 31 3,3 Øvrige arter ,0 Dokumentid.: B /2.00 Side 20 av 47

21 Thyasira sarsi 19 % Øvrige arter 61 % Amphiura chiajei 11 % Corbula gibba 9 % Figur 4.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjernstasjonen C2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 21 av 47

22 Tabell 4.5. Resultater for overgangsstasjonen C2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». C2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 61 N ,5 947 NQI1 0,709 0,736 0,722 0,727 0,697 0,702 H' 3,874 4,642 4,258 4,393 0,740 0,755 J 0,714 0,814 0,764 0,741 H'max 5,426 5,700 5,563 5,931 ES100 22,540 29,350 25,945 26,490 0,705 0,712 ISI 8,643 8,071 8,357 8,517 0,682 0,697 NSI 20,575 22,377 21,476 21,430 0,659 0,657 DI 0,646 0,603 0,625 0,625 Samlet verdi: 0,701 0,697 0,704 Tabell 4.6. Beskrivelser av indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B /2.00 Side 22 av 47

23 Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse 4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon C2. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5, Figur 4.6, Figur 4.7 og Figur 4.8 (vedlegg 7). Temperatur ( C) 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8, Figur 4.5. Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved C2. Salinitet 33 33, , Figur 4.6. Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved C2. Dokumentid.: B /2.00 Side 23 av 47

24 Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse O2 (mg/l) 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 8,4 8, Figur 4.7. Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon C2. O2 (%) Figur 4.8. Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon C2. Dokumentid.: B /2.00 Side 24 av 47

25 Temperaturen var relativt stabil på omtrent 6 o C ved overflaten til omtrent 50 meters dyp før det ble varmere til rundt 8 o C ved bunnen. Saliniteten viste samme trend som temperaturen noe som indikerer relative stabile vannmasser i søylen og hadde en variasjon på omtrent 0,5. Dette viser relativt homogene vannmasser, men hadde en liten og markert gradient i temperatur og salinitet. Oksygeninnholdet var jevnt til omtrent 60 meters dyp før det raskt gikk mot lavere nivåer de siste 20 meterne mot havbunnen. Dette indikerer at bunnområdet ikke har veldig god vannutskifting ved prøvetidspunktet. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen var på omtrent 7,2 mg/l (5,0 mg/l) noe som tilsvarer omtrent 76% metning; som er innenfor den beste tilstandsklassen I; «svært god». Dokumentid.: B /2.00 Side 25 av 47

26 Kombi nert C - og ASC - undersøkelse 4.3 Sediment - Kornfordeling Ved nærstasjonen, hadde sedimentet lys grå farge, bestod av silt og sand samtidig som det var registrert noe lukt. Ved overgangsstasjonen, hadde sedimentet lys grå farge, bestod av silt og sand samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Ved fjernstasjo nen, hadde sedimentet lys grå farge, bestod av silt og s and samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Resultatene fra sediment - undersøkelsener presente rt i Figur 4.9 og Tabell % Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon < µm Figur 4.9 Oversikt over kornfordeling i sediment fra stasjonene. Tabell 4.7 Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene.. < >4500 Stasjon (%) (%) (%) (%) (%) (%) (%) C1 14,6 22,8 26,2 33,9 1,4 0,5 0,00 C2 8,9 23,8 18,3 10,3 26,3 11,2 0,00 C3 22,6 29,8 23,5 21,7 1,0 0,11 0,00 Dokumentid.: B /2.00 Side 26 av 47

27 4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Det ble ikke analysert for normalisert TOC ved noen av stasjonene. Glødetap ble analysert og er presenter både i prosent og mg/g. Nivåene av kobber og sink var høye ved nærsonen, C1, og ble klassifisert med tilstandsklassen II; «God» for sink og IV «Dårlig» for kobber. Nivået av sink og kobber ved overgang- og fjernsonen var ble klassifisert med tilstandsklasse I «Svært god» ved begge stasjonene. For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men overgang- og fjernsonen viser relativt lave verdier. Nærsonen er noe høyere i verdi, men er likevel innenfor det som er normalt i området (Tabell 4.8). Tabell 4.8 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Glødetap % av TS Glødetap mg/g Fosfor % TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK C , II 110 IV C ,14 76 I 29 I C ,12 63 I 25 I 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 2 «god» ved nærsonen, og tilstand 1 «meget god» for overgang- og fjernsonen (Tabell 4.9). Tabell 4.9 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand C1 7, «God» C2 7,6-14,5 1 1 «Meget god» C3 7,7-5,5 1 1 «Meget god» Dokumentid.: B /2.00 Side 27 av 47

28 5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Rundreimstranda ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen C1 og C2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ved nærstasjonen C1 ble det funnet 1765 individer fordelt på 8 arter og hyppigst forekommende taxa (Capitella capitata., NSI-gruppe V) utgjorde 90,5 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 3; «dårlig», men var nær grensen til miljøtilstand 2. Ved overgangssonen C3 ble det funnet 57 arter og hyppigst forekommende taxa (Thyasira sarsi., NSI-gruppe IV) utgjorde 33,1 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II; «god». Ved fjernsonen C2 ble det funnet 61 arter og hyppigst forekommende taxa (Thyasira sarsi., NSIgruppe IV) utgjorde 18,6 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II; «god». 5.2 Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved C2 er innenfor den beste tilstandsklassen I; «svært god». Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for C2 og C3 var innenfor den beste tilstandsklassen; I; «svært god» ved begge stasjonene. Ved nærstasjonene C1, ble nivået av sink klassifisert med tilstandsklasse II; «god», mens nivået av kobber ble klassifisert med tilstandsklass IV; «dårlig». Målt ph/eh ble klassifisert med beste tilstand, 1; «meget god» for C2 og C3 som indikerer ikke er nevneverdig belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Nærstasjonen ble for øvrig klassifisert med én lavere tilstand som følge av et relativt høyt reduksjonspotensiale (Eh). Dette indikerer at det kan være noe lavere oksygeninnhold i sedimentet ved nærstasjonen. Fosforverdiene var også noe forhøyet ved nærstasjonen. Øvrige stasjoner, C2 og C3 viser lavere verdier. Dokumentid.: B /2.00 Side 28 av 47

29 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen området bærer preg av oppdrettsvirksomheten. Verdiene for sink og kobber er noe forhøyet i nærsonen, mens det ved overgangssonen og fjernsonen viste mer nøytrale verdier. Verdiene av ph/eh er noe forhøyet for nærsonen, mens overgang- og fjernsonen er mer nøytrale. 6 Referanser ASC ASC Salmon Standard version 1.0, june Aquaculture Stewardship Council. Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVArapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B /2.00 Side 29 av 47

30 7 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i log 2 p i i=l hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B /2.00 Side 30 av 47

31 V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI Dokumentid.: B /2.00 Side 31 av 47 S i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n 0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand.

32 V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqrverdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqrverdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B /2.00 Side 32 av 47

33 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 Side 33 av 47

34 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 34 av 47

35 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 Side 35 av 47

36 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B /2.00 Side 36 av 47

37 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dokumentid.: B /2.00 Side 37 av 47

38 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Rundereimstranda er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Rundereimstranda. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. C 1 Gr. C1 Gr. C3 Gr. C3 Gr. C2 Gr. C2 Gr. TAXA POLYCHAETA Ampharete lindstroemi 1 Ampharete octocirrata Amphictene auricoma 4 4 Aphelochaeta sp Capitella capitata Caulleriella bioculata 1 Ceratocephale loveni 2 3 Chaetozone setosa Cossura longocirrata 1 Diplocirrus glaucus Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum Goniada maculata Heteromastus filiformis Laonice sarsi 2 1 Levinsenia gracilis 3 Lumbrineridae indet Malacoceros fuliginosus Nephtys assimilis 1 Notomastus latericeus 1 Ophryotrocha sp. 2 4 Owenia borealis Paradoneis lyra 2 4 Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes 2 1 Pectinaria belgica 1 Pholoe baltica Pholoe pallida Phyllodoce groenlandica 1 Pista cristata 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 38 av 47

39 Polycirrus medusa 1 Polycirrus norvegicus Praxillella affinis 2 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera 16 Prionospio fallax Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni 4 1 Scalibregma inflatum 3 Scolelepis sp. 1 5 Sige fusigera 1 Sphaerodorum gracilis 1 Spio sp. 1 Spionidae 1 Spiophanes kroyeri 1 Syllidae indet. 2 Syllis cornuta 2 Terebellides stroemii 7 Trichobranchus roseus 1 BIVALVIA Bivalvia 2 Abra nitida Adontorhina similis 15 Corbula gibba Crenella decussata 1 Ennucula tenuis 1 Kurtiella bidentata Mendicula ferruginosa 1 3 Nucula sulcata Parvicardium minimum 3 Phaxas pellucidus 3 Thracia convexa 1 Thracia sp. 2 1 Thyasira equalis Thyasira flexuosa Thyasira sarsi Yoldiella philippiana GASTROPODA Philine scabra 1 1 Philine sp. 1 2 Retusa umbilicata 1 1 CAUDOFOVEAT A Chaetoderma nitidulum Dokumentid.: B /2.00 Side 39 av 47

40 Scutopus ventrolineatus 1 AMPHIPODA Ampelisca diadema 1 CUMACEA Diastylidae 1 1 Diastylis lucifera LEPTOSTRACA Nebalia bipes 2 OPHIUROIDEA Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiura sp. 1 ECHINOIDEA Echinocardium cordatum 1 HOLOTHUROID EA Labidoplax buskii 1 BRACHIOPODA Novocrania anomala 1 HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 1 NEMERTEA Nemertea PLATYHELMINT HES Turbellaria indet. 1 1 SIPUNCULIDEA Golfingia sp. 1 1 Onchnesoma steenstrupii 2 Phascolion strombus Bryozoa indet. 1 Calanoida indet. 1 1 Egg/Eggmasse 1 3 Hydrozoa indet. 1 Nematoda indet Fiskeegg 6 3 Dokumentid.: B /2.00 Side 40 av 47

41 Vedlegg 6 - Indekser for nærstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1 og V6.2. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen C1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 6 6 6,0 8 N , NQI1 0,248 0,252 0,250 0,268 0,161 0,173 H' 0,560 0,574 0,567 0,569 0,126 0,127 J 0,217 0,222 0,220 0,190 H'max 2,585 2,585 2,585 3,000 ES100 3,315 3,609 3,462 3,438 0,138 0,138 ISI 4,493 7,460 5,977 6,957 0,374 0,516 NSI 7,057 7,062 7,059 7,059 0,141 0,141 DI 0,953 0,829 0,891 0,891 Samlet verdi: 0,204 0,188 0,219 Dokumentid.: B /2.00 Side 41 av 47

42 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Rundereimstranda Salinitet Temp O2 (%) O2mg/l Tetthet Dybde Tid 33,24 6,037 83,47 8,44 26,156 0,57 18:49:01 33,33 6,034 83,74 8,46 26,236 2,03 18:49:03 33,33 6,042 82,58 8,34 26,245 3,72 18:49:05 33,34 6,043 83,61 8,44 26,263 6,04 18:49:07 33,34 6,029 82,39 8,32 26,275 7,99 18:49:09 33,38 6,003 82,7 8,36 26,319 10,75 18:49:11 33,39 6,001 84,14 8,5 26,333 11,56 18:49:13 33,37 5,996 83,03 8,39 26,326 12,99 18:49:15 33,39 5,971 83,08 8,4 26,355 14,51 18:49:17 33,41 5,955 82,9 8,39 26,376 16,04 18:49:19 33,41 5,928 82,85 8,39 26,392 18,19 18:49:21 33,43 5,912 82,7 8,37 26,419 21,01 18:49:23 33,45 5,909 83,28 8,43 26,45 23,56 18:49:25 33,43 5,888 83,19 8,43 26,444 26,05 18:49:27 33,44 5,887 83,29 8,44 26,465 28,72 18:49:29 33,43 5,876 83,39 8,45 26,477 31,33 18:49:31 33,45 5,867 83,54 8,47 26,504 33,69 18:49:33 33,44 5,867 83,6 8,47 26, :49:35 33,44 5,877 83,84 8,49 26,516 38,43 18:49:37 33,44 5,914 83,86 8,49 26,519 40,87 18:49:39 33,47 5, ,49 26,543 43,26 18:49:41 33,45 6,038 84,03 8,48 26,534 45,77 18:49:43 33,5 6,288 84,24 8,45 26,557 48,16 18:49:45 33,56 6,453 84,7 8,46 26,591 50,13 18:49:47 33,64 6,726 84,75 8,4 26,623 52,2 18:49:49 33,74 6,939 84,73 8,35 26,689 54,12 18:49:51 33,77 7,011 84,8 8,34 26,71 56,14 18:49:53 33,78 7,159 84,47 8,28 26,705 58,28 18:49:55 33,86 7,243 84,34 8,25 26,766 60,33 18:49:57 33,87 7,206 83,87 8,21 26,792 62,6 18:49:59 33,87 7,237 83,59 8,17 26,799 64,8 18:50:01 33,82 7,384 84,39 8,23 26,741 66,54 18:50:03 33,97 7,602 85,3 8,27 26,839 68,18 18:50: ,68 85,06 8,23 26,859 69,79 18:50:07 34,01 7,748 84,93 8,2 26,863 71,38 18:50:09 34,12 7,958 85,51 8,21 26,922 72,89 18:50:11 34,17 8,049 85,91 8,23 26,954 74,4 18:50:13 34,24 8,115 85,17 8,14 27,01 75,99 18:50:15 Dokumentid.: B /2.00 Side 42 av 47

43 34,29 8,142 84,52 8,07 27,05 77,55 18:50:17 34,28 8,15 82,7 7,9 27,05 79,25 18:50:19 34,3 8,158 80,89 7,72 27,075 80,98 18:50:21 34,3 8,166 79,63 7,6 27,083 82,71 18:50:23 Dokumentid.: B /2.00 Side 43 av 47

44 Vedlegg 8 - Analysebevis fra Kystlab PreBIO Dokumentid.: B /2.00 Side 44 av 47

45 Dokumentid.: B /2.00 Side 45 av 47

46 Vedlegg 9 Bilder sediment Bilder nedenfor viser sediment før vasking av prøve fra ett av huggene ved samtlige stasjoner. Lapp på sedimentet angir stasjonsnummer og grabbhugg. Dokumentid.: B /2.00 Side 46 av 47

47 Dokumentid.: B /2.00 Side 47 av 47