C-undersøkelse. Veidnes

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 for Veidnes Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Farming AS Dokumentid. B C v5.00 Side 0 av 54

2 C-undersøkelse for Veidnes Rapportnummer / Rapportdato MCR-M Veidnes / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Veidnes 3600 Båtsfjord, Finnmark Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig SalMar Farming AS Ragnhild Kajander Selskap Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda, Org.nr.: Prosjektansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Akkreditering Bjørn Erik Bye Torjus Haukvik, Bjørn Erik Bye Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av Distribusjon rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- undersøkelse ved lokaliteten Veidnes i Båtsfjord, Finnmark. Undersøkelsen er tatt i forbindelse med regulær trendovervåkning av akvakulturanlegg (tabell 1; figur 1). Generelt fremstod området som lite påvirket av oppdrettsvirksomheten. Bunnfauna ble ved alle stasjoner i overgangssonen helt til ytterkanten, ble klassifisert med nest beste tilstandsklasse. Støtteparameterne viste i all hovedsak tilsvarende gode tilstander. Ved to av stasjonene ble innholdet av karbon klassifisert med moderat. På grunn av skjermet lokalitetsplassering er ikke dette uvanlig. Ved flere av stasjonene var det store antall av muslingen Ennucula tenuis. Dette vil påvirke tilstandsverdien i negativ retning, men det er en art som ikke er kjent å være forbundet med organisk belastning og som er klassifisert som forurensningsnøytral (NSIgruppe 2). Stor forekomst av denne arten bør dermed ikke regnes som en indikasjon på organisk belastning. Sammenlignet med forrige undersøkelse har artsammensetningen endret seg, uten at dette har hatt betydelige negative konsekvenser målt ved indeksene, som kun har gått litt ned. Det er imidlertid noe variasjon i stasjonsplassering ved de to undersøkelsene, og dette kan ha noe innvirkning på resultatet. Likevel virker plassering og fordeling av stasjoner stort sett fornuftig for inneværende undersøkelse. Det kan se ut til at overgangssonen strekker seg noe lengre ut i østlig retning, siden det observeres tydelige endringer i bunnfauna ved ytterkanten. Alle huggene var akkrediterte ved stasjonene VEI 1 til VEI 4, mens ved VEI 5 ble ingen av huggene akkreditert på grunn av for mye stein i prøvene. Til tross for dette viste bunnfaunaanalysen at grabbene var representative og arts- og individantall var som forventet, og det er derfor lite sannsynlig at lav fyllingsgrad har påvirket huggene i betydelig grad. Alle huggene er derfor inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsesfrekvens er bestemt til hver tredje produksjonssyklus basert på resultatene i samlet overgangssone og ytterkanten av overgangssonen i henhold til kravene fastsatt i NS 9410 (2016). Neste undersøkelse bør gjennomføres i tidsrommet to måneder før maksimal belastning til to måneder etter utslakt. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B CA v1.00 Side 1 av 54

3 Figur 1. Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje) og prøvestasjoner med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = VEI 1 osv). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 1. Hovedresultater. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), Tilstandsverdi (økologisk kvalitetsratio: neqr), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ VEI 2 VEI 3 VEI 4 VEI 5 Parameter Antall arter Antall individ H' Moderat God Moderat God neqr God God God God Cu Bakgrunn God/moderat Bakgrunn Bakgrunn Samlet vurdering (Snitt neqr) God (0,647) Neste undersøkelse Hver tredje produksjonssyklus Dokumentid. B C v5.00 Side 2 av 54

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Veidnes. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Dokumentid. B CA v1.00 Side 3 av 54

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER TIDLIGERE UNDERSØKELSER PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSER VEI VEI VEI VEI VEI Samlet tilstandsverdi HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere SAMMENLIGNING Bunnfauna Kornfordeling Kjemiske parametere DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B CA v1.00 Side 4 av 54

6 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i Dokumentid. B CA v1.00 Side 5 av 54

7 overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av MTB, men dersom tillatelsen ikke utnyttes fullt ut, kan antallet prøvestasjoner reduseres etter faktisk produksjon (NS ). Tidspunkt for prøvetaking skal være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser ved maksimal belastning skal også utføres etter første generasjon på en ny lokalitet eller ved utvidelse av MTB, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). I tillegg kan fylkesmannen sette spesifikke krav i utslippstillatelsen. Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B CA v1.00 Side 6 av 54

8 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dokumentid. B CA v1.00 Side 7 av 54

9 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Veidnes ligger i Nordfjorden innerst i Syltefjorden i Båtsfjord kommune, Finnmark (Figur 2.1.1). Anlegget ligger på nordsiden av Veidnesodden. Dybden under anlegget ligger på meters dyp og bunnen er svakt skrånende under anlegget. Strømmålinger for området viser at hovedsretningen går mot vest (Figur 2.1.2). Figur Geografisk plassering av lokaliteten (blå sirkel). Det er ingen nærliggende anlegg innenfor kartet. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B C v5.00 Side 8 av 54

10 Figur Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antall målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Målingen er utført på ca 68 meter spredningsdyp (Langvatn, 2011). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av krav i NS9410 (2016). Etter en MTB på 3600 tonn ble det valgt fem prøvestasjoner. VEI 1 ble flyttet i forhold til forrige undersøkelse og lagt lengre sør siden B-undersøkelse viste størst belastning der (Åkerblå, 2017). VEI 2 ble lagt i dyprenne mot ytterkant av antatt overgangssone, omtrent i henhold til veiledende avstand (NS ) og omtrent på samme sted som ved forrige undersøkelse. VEI 3 og VEI 4 ble plassert mot dypere vann på østsiden av anlegget, og dekker et potensielt «nedfallsområde», mens VEI 5 ble plassert i nærheten av skråning mot grunnere vann nordvest for anlegget som dekker hovedretning for spredningsstrømmen. Disse stasjonene er også plassert i samme område, om ikke nøyaktig på samme sted som forrige undersøkelse (figur ; tabell 2.1.1). Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering, og antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 9 av 54

11 Figur Anleggsplassering og fortøyningsliner samt B-undersøkelsesstasjoner (Åkerblå 2017). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og som overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra merdkant og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering VEI 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C1 VEI 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE, CTDO C2 VEI 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE, C3 VEI 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C4 VEI 'N / 'Ø FAU, * C5 *: ph/eh og kjemi ble ikke tatt pga forstyrret overflate og steinete bunn Dokumentid. B CA v1.00 Side 10 av 54

12 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark/Størksen) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra Kartverket, Datum WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B CA v1.00 Side 11 av 54

13 Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS (ÅB AS) og underleverandører (LEV) som er benyttet. AK = Akkreditering, K-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. LEV Personell AK Standard Feltarbeid ÅB AS Bjørn Erik Bye TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering ÅB AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering ÅB AS Martin Hektoen, Torjus Haukvik TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske utregninger ÅB AS Torjus Haukvik TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Vurdering og tolkning V02:2013 (2015), SFT ÅB AS Torjus Haukvik TEST 252: P32 av bunnfauna 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P K-AS K-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* K-AS K-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling K-AS K-AS - DIN Nitrogen K-AS K-AS TEST 070 Intern metode * Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i den normaliserte ratioen for økologisk kvalitet (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone (Vei 1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI Dokumentid. B CA v1.00 Side 12 av 54

14 og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Veileder 02:2013 (2015) omtaler alle tilstander som tilstandsklasser, mens NS9410 (2016) omtaler det som miljøtilstand. I denne rapporten brukes tilstand om alle tilfeller hvor det for veilederen beskrives som tilstandsklasse og for NS9410 (2016) beskrives som miljøtilstand. Øvrige uttrykk er beholdt som skrevet i de respektive standarder og veiledere (Tabell 2.2.3). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks som angir artenes forurensningsgrad DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstand Generalisert uttrykk som omfatter tilstandsklasse og miljøtilstand Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 13 av 54

15 2.3 Tidligere undersøkelser Foregående undersøkelse ble gjennomført i mai 2016 (Åkerblå, 2016). Stasjoner fra inneværende undersøkelse er benevnt med årstall der det er relevant, mens stasjoner fra foregående undersøkelse er alltid benevnt med årstall. Ved foregående undersøkelse ble det tatt 4 stasjoner, mens det ved inneværende undersøkelse ble tatt 5 (Figur 2.3.1). Stasjonene nærmest anlegget (VEI og VEI ) ble tatt i forskjellig ende av anlegget ved to undersøkelsene, og kan dermed kun sammenlignes på et generelt nivå basert på området de representerer. To av stasjonene ble tatt på tilnærmet like eller helt like koordinater og kan dermed sammenlignes direkte. Dette gjelder stasjonene VEI og VEI , som kan sammenlignes med henholdsvis VEI og VEI De to resterende stasjonene fra 2018 (VEI og VEI ) ble plassert på hver side av stasjonsplassering for VEI , men basert på dyp og topografi i området er det VEI som er likest og det er denne stasjonen som sammenlignes mot stasjonen fra Dybdeforskjellen er på 3 meter. Figur Stasjonsplassering i inneværende (Øverst; markert med blå firkanter) samt undersøkelsen tatt i 2016 (Nederst; markert med brune sirkler). Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 14 av 54

16 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) Veidnes 2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i mai Ved tidspunkt for undersøkelse var anlegget utslaktet. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent tonn (figur 2.3.1; Kim Schjølberg Johansen, pers. med.) Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur Produksjonsinformasjon ved Veidnes for siste generasjon og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Linje indikerer utgående biomasse og stolper indikerer fôrforbruk per måned. Pil angir prøvetidspunkt med samlet tilstandsverdi (neqr) for undersøkelsen: blå = svært god, grønn = god, gul = moderat, oransje = dårlig og rød = Svært dårlig. Tabell Oppsummering av produksjonsdata. For hver undersøkelse angis dato for undersøkelsen, generasjonen av fisk (Gen), utfôret mengde ved tidspunkt for undersøkelsen samt budsjettert utfôret mengde på generasjonen. Begge oppgitt i tonn. Utforet og budsjettert mangde gir en prosentfordeling som angir belastninggraden i anlegget (%). Dato Gen Utfôret Budsjett % Merknader V Dokumentid. B CA v1.00 Side 15 av 54

17 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyser VEI 1 Ved VEI 1 ble det registrert 212 individer fordelt på 19 arter (tabell og figur ). Med en dominans av Capitella capitata på 69 % og under 20 arter ble stasjonen etter NS9410 (2016) klassifisert med tilstand 2 (god) (NS ). Tabell De ni hyppigst forekommende artene ved VEI 1 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata (artskompleks) Paramphinome jeffreysii Ennucula tenuis Microphthalmus sp Crenella decussata Ophryotrocha sp Nemertea Ophelina acuminata Syllis cornuta Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Ennucula tenuis 5 % Øvrige arter 14 % Paramphinome jeffreysii 12 % Capitella capitata (artskompleks) 69 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEI 1. Dokumentid. B CA v1.00 Side 16 av 54

18 3.1.2 VEI 2 Ved VEI 2 ble det registrert individer fordelt på 43 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var det et flertall av forurensningstolerante og -tolerante og opportunistiske arter (NSI-gruppe 3 og 4), og stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved VEI 2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ennucula tenuis Crenella decussata Chaetozone setosa (artskompleks) Retusa obtusa Paramphinome jeffreysii Thyasira sarsii Cossura longocirrata Ophelina acuminata Eteone flava (artskompleks) Nephtys ciliata Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 25 % Chaetozone setosa (artskompleks) 7 % Ennucula tenuis 60 % Crenella decussata 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEI 2. Dokumentid. B CA v1.00 Side 17 av 54

19 Tabell Faunaresultater for VEI 2 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks VEI 2-1 VEI 2-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 18 av 54

20 3.1.3 VEI 3 Ved VEI 3 ble det registrert 300 individer fordelt på 32 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de ti hyppigste artene var flertallet forurensningsnøytrale eller -tolerante og opportunistiske arter (NSI-gruppe 2 og 4), og stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved VEI 3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ennucula tenuis Capitella capitata (artskompleks) Ophelina acuminata Chaetozone setosa (artskompleks) Praxillella praetermissa Diastylis lucifera Heteromastus filiformis Crenella decussata Paramphinome jeffreysii Thyasira sarsii Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 44 % Ennucula tenuis 31 % Capitella capitata (artskompleks) 16 % Ophelina acuminata 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEI 3. Dokumentid. B CA v1.00 Side 19 av 54

21 Tabell Faunaresultater for VEI 3 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks VEI 3-1 VEI 3-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 20 av 54

22 3.1.4 VEI 4 Ved VEI 4 ble det registrert individer fordelt på 48 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de elleve hyppigst forekommende artene var 5 klassifisert som forurensningstolerante og opportunistiske, og stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Tabell De elleve hyppigst forekommende artene ved VEI 4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ennucula tenuis Crenella decussata Chaetozone setosa (artskompleks) Thyasira sarsii Paramphinome jeffreysii Retusa obtusa Nephtys ciliata Maldane sarsi Ophelina acuminata Eteone longa (artskompleks) Cossura longocirrata Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 23 % Chaetozone setosa (artskompleks) 5 % Ennucula tenuis 64 % Crenella decussata 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEI 4. Dokumentid. B CA v1.00 Side 21 av 54

23 Tabell Faunaresultater for VEI 4 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks VEI 4-1 VEI 4-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 22 av 54

24 3.1.5 VEI 5 Ved VEI 5 ble det registrert 466 individer fordelt på 63 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de ti hyppigst forekommende artene var det flere som ikke har forurensningsklassifisering og ingen forurensningsklasse dominerer i noen grad. Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013, svært nært grensa til svært god tilstand (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved VEI 5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Lepeta caeca Maldane sarsi Crenella decussata Nicomache lumbricalis Chaetozone setosa (artskompleks) Spio limicola Actiniaria Scoloplos armiger (artskompleks) Petaloproctus borealis Leptochiton alveolus Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Lepeta caeca 23 % Øvrige arter 57 % Maldane sarsi 13 % Crenella decussata 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEI 5. Dokumentid. B CA v1.00 Side 23 av 54

25 Tabell Faunaresultater for VEI 5 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks VEI 5-1 VEI 5-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 24 av 54

26 3.1.9 Samlet tilstandsverdi Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsverdien til C-stasjonens C2-stasjon eller den samlede verdien fra C3, C4 og C5 (tabell og tabell ). Tabell Samlet vurdering fra C3, C4 og C5 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Ṧ neqr Ṧ S 91 N 1794 NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Tilstandsverdi Tabell Tilstandsverdi fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 og C5. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Tilstandsverdi Tilstand Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) VEI 2 0,647 God Overgangssonen (C3, C4 og C5) Samlet 0,734 God Dokumentid. B CA v1.00 Side 25 av 54

27 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved Vei 2. Det var homogene vannmasser ved prøvetidspunktet. Målingene for oksygen viste noe avvikende verdier de øverste ti meter, for resten av vannsøylen lå metningen over 100 %. Innholdet av oksygen i bunnvann ble klassifisert til tilstand I; «Bakgrunn» (figur 3.2.1). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B CA v1.00 Side 26 av 54

28 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger Sedimentet i undersøkelsen bestod av en blanding av sand og silt med unntak av stasjon VEI 5 hvor det var mer innblanding av stein. Prøvehuggene var akkreditert på samtlige stasjoner bortsett fra på VEI 5 hvor det på grunn av stein ikke lot seg gjøre å få lukkede grabber. Det ble derfor ikke tatt prøve til kjemi på denne stasjonen. Det var få tegn på organisk belastning å spore i de sensoriske vurderingene, eneste var noe lukt i en grabb på stasjon VEI 1 (Vedlegg 1) Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i hovedsak bestod av sand med opptil 1/3-del leire og silt (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) VEI VEI <1 VEI <1 VEI VEI Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand (meget god) ved alle stasjonene (Tabell ). Tabell ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand VEI 1 7, Meget god VEI 2 7, Meget god VEI 3 7, Meget god VEI 4 7, Meget god VEI Dokumentid. B CA v1.00 Side 27 av 54

29 Innholdet av karbon (ntoc) ble klassifisert med tilstand II (god) for to stasjoner (VEI 1 og VEI 3), mens nivået var noe høyere ved VEI 2 og VEI 4 som begge ble klassifisert med tilstand III (moderat). Innholdet av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstand I (bakgrunn). For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men generelt var fosfornivået lavt ved alle stasjonene, mens nitrogennivået var høyt ved VEI 2 og VEI 4, de samme som viste noe høyere karbonverdier (Tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TS N C:N P Zn TS Cu TS VEI 1 3,0 25,0 II , I 6,2 I VEI 2 5,0 29,4 III , I 21 II/III VEI 3 3,1 26,1 II , I 5,9 I VEI 4 5,2 28,4 III , I 7,7 I VEI 5 Dokumentid. B CA v1.00 Side 28 av 54

30 3.4 Sammenligning To av stasjonene tatt i 2018 kan direkte sammenlignes mot stasjonene tatt i 2016, samt at ytterligere to stasjoner kan sammenlignes på et mer generelt grunnlagt med utgangspunkt i området de representerer Bunnfauna Generelt kan det se ut til at bunndyrssamfunet har gjennomgått en endring i hele overgangsonen siden forrige undersøkelse, som ble tatt før det ble startet drift på lokaliteten. Ved alle stasjonene har artsantallet gått ned og/eller individantallet gått opp. Det har også vært en endring i diversiteten i området, og det var ikke de samme artene som forekom i høyest antall i innevære undersøkelse som det var før driften ble startet opp. Størst ser endringene ut til å ha vært ytterst i overgangssonen, hvor tilstanden har gått ned en klassifisering, selv om endringen i verdiene ikke er veldig stor. Men også for de to stasjoenne i overgangssonen har det skjed en endring, selv klassifisering ikke er endret. Alle de sammenlignede indeksene har gått ned, og størst endring i neqr (tilstandssverdi) var det ved VEI /VEI som har gått ned nesten en halv klasse (tabell ). Stasjonen nærmest anlegget har også gått ned en tilstand, men disse stasjonene er ikke tatt på likt sted og kan dermed ikke direkte sammenlignes. Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2018 og i Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. i.a. = ikke aktuelt, *= vurderingen er gjort etter SFT-veileder. Verdiene er farget etter klassifisering. Ingen av klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Stasjon Antall arter/individer (stasjonsverdi) Hyppigst forekommende art Miljøtilstand (NS9410) H ES100 neqr Tilstand (iht. Veileder 02:2013) VEI / 212 Capitella capitata (69 %) God VEI / 639 Maldane sarsi (21 %) Meget god VEI / Ennucula tenuis (60 %) i.a. 2,579 17,07 0,640 God VEI / 429 Galathowenia occulata (24 %) i.a. 4,022 25,01 0,692 God VEI / Ennucula tenuis (64 %) i.a. 2,399 15,50 0,619 God VEI / 606 Maldane sarsi (19 %) i.a. 4,461 28,83 0,715 God VEI / 466 Lepeta caeca (23 %) i.a. 4,570 33,06 0,797 God VEI / 453 Spio limicola (13 %) i.a. 5,525 46,12 0,824 Svært god Dokumentid. B CA v1.00 Side 29 av 54

31 3.4.2 Kornfordeling Det var små forskjeller mellom prøvene selv ved endrede prøvestasjoner (tabell ). Tabell Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. Stasjon Dyp (m) Farge Lukt Finstoff (%) Sedimentbeskrivelse VEI Lys Noe/ingen 10 Sand VEI Lys Ingen 6,9 Sand/skjellsand med stein VEI Lys Ingen 37 Sand og silt VEI Brun Ingen 51 Silt og leire VEI Lys Ingen 31 Sand og silt VEI Brun Ingen 29 Silt med sand og skjellsand VEI Lys Ingen - Sand/skjellsand og stein VEI Lys Ingen 12 Sand/skjellsand med stein Kjemiske parametere Fordi det ikke ble tatt kjemi i 2018 ved VEI kan ikke denne stasjonen sammenlignes i denne delen av undersøkelsen. Verdiene for alle støtteparameterne er relativt like mellom de to undersøkelsene og ingen tydelige eller større endringer kan fremheves. Største endring ser ut til å ha vært i området nærmest anlegget, men avstanden mellom disse to stasjonensplasseringene er reltivt stor. Utover dette er største endring kobber ved VEI /VEI , hvor verdien har gått fra tilstand bakgrunn til rett utenfor grensa mellom bakgrunn og god/moderat (tabell ). Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS), inkludert ph og Eh. Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), TOM (glødetap i %) og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasse. Manglende data er merket med i.a. ph og Eh er oppgitt, med tilhørende klassifisering (MT = miljøtilstand). Stasjon TOM ntoc TK ph/eh MT P Zn TK Cu TK VEI ,0 25,0 II 7,9 / I 6,2 I VEI ,8 34,8 IV 7,8 / I 9,2 I VEI ,0 29,4 III 7,9 / I 21 II/III VEI ,0 28,8 III 7,5 / I 7,9 I VEI ,2 28,4 III 7,8 / I 7,7 I VEI ,5 27,8 III 7,6 / I 8,1 I Dokumentid. B CA v1.00 Side 30 av 54

32 4 Diskusjon Generelt fremstod området som svært lite til ikke påvirket av oppdrettsvirksomheten. Bunnfauna ble ved alle stasjoner i overgangssonen inkludert ytterkanten, klassifisert med nest beste tilstandsklasse. Støtteparameterne ble også i all hovedsak klassifisert med beste eller nest beste klassifisering, med unntak av noen få verdier som var rett over grensa til en bedre klassifisering. Ved to av stasjonene ble innholdet av karbon klassifisert med moderat. På grunn av skjermet lokalitetsplassering er ikke dette uvanlig, noe som bekreftes i forrige undersøkelse, som ble tatt før det ble startet produksjon, hvor kobberverdiene i hovedsak var tilsvarende som ved denne undersøkelsen. Ved flere av stasjonene var det store antall av muslingen Ennucula tenuis og dette vil påvirke tilstandsverdien i negativ retning, men dette er en art som ikke er kjent å være forbundet med organisk belastning og som er klassifisert som forurensningsnøytral (NSI-gruppe 2). Stor forekomst av denne arten bør dermed ikke regnes som en definitiv indikasjon på organisk belastning. Ved VEI 2 og VEI 4, som var stasjonene med høyeste karbonverdier, ble det funnet et tydelig høyere antall individer enn ved de resterende stasjonene, og det var også ved disse det var størst andel av E. tenuis. Sedimentanalysene viser også at det var noe mer silt og leire ved disse to stasjonene som samsvarer med karboninnhold. Sammenlignet med forrige undersøkelse har artsammensetningen endret seg, uten at dette har hatt betydelige negative konsekvenser målt ved indeksene, som kun har gått litt ned. Det er imidlertid noe variasjon i stasjonsplassering ved de to undersøkelsene, og dette kan ha noe innvirkning på resultatet av sammenligningen. For støtteparameterne er det hovedsakelig kun små endringer mellom de to undersøkelsene. Generelt er de minste endringene registrert i nord-vestlig retning av anlegget. Dermed virker vurderingen om å plassere to prøvestasjoner i sør-østlig retning for anlegget fornuftig for bedre overvåkning i dette området. Dette samsvarer også med resultatene fra B-undersøkelsen som viser størst belastning i samme retning. Siden stasjonen ytterst i overgangssonen var tatt på samme sted ved de to undersøkelsene, gir dette mulighet for mer spesifikk sammenligning. I utgangspunktet skal dette området være tilnærmet upåvirket av produksjonen. Det kan se ut til at overgangssonen strekker seg noe lengre ut i østlig retning, siden det observeres tydelige endringer i bunnfauna ved denne stasjonen. Ved stasjonen nærmest anlegget var det en betydelig dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata, men siden dominansen var under 90 % og det var tilstrekkelig antall arter tilstede ble stasjonen klassifisert med god tilstand. Alle huggene var akkrediterte ved stasjonene VEI 1 til VEI 4, mens ved VEI 5 ble ingen av huggene akkreditert på grunn av for mye stein i prøvene. Til tross for dette viste bunnfaunaanalysen at grabbene var representative og arts- og individantall var som forventet, og det er derfor lite sannsynlig at lav fyllingsgrad har påvirket huggene i betydelig grad. Alle huggene er derfor inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsesfrekvens er bestemt til hver tredje produksjonssyklus basert på resultatene i samlet overgangssone og ytterkanten av overgangssonen i henhold til kravene fastsatt i NS 9410 (2016). Neste undersøkelse bør gjennomføres i tidsrommet to måneder før maksimal belastning til to måneder etter utslakt. Dokumentid. B CA v1.00 Side 31 av 54

33 5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170. Langvatn, Vegard (2011) Lokalitetsundersøkelse; Syltefjorden. Kystlab AS Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Dokumentid. B CA v1.00 Side 32 av 54

34 Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Åkerblå (2017). B-undersøkelse Veidnes. Rapp nr. B-M Åkerblå (2016). C-undersøkelse for lokalitet Veidnes. Rapp nr. MCR-M Dokumentid. B CA v1.00 Side 33 av 54

35 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Dokumentid. B CA v1.00 Side 34 av 54

36 Dokumentid. B CA v1.00 Side 35 av 54

37 Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B CA v1.00 Side 36 av 54

38 Dokumentid. B CA v1.00 Side 37 av 54

39 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B CA v1.00 Side 38 av 54

40 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art V3.3 Endringer i NSI-grupper Etter som ny informasjon blir tilgjengelig og arter splittes og bytter slekter har vi i noen tilfeller ansett det som nødvendig å endre arters tilhørende NSI-gruppe (tabell V3.2) Tabell V3.2 Oversikt over endringer i NSI- og ISI-verdier gjort, hvor verdiene er hentet fra og kilder som viser til informasjonen avgjørelsen er basert på. Art Gammel NSI-gruppe Ny NSI/ISI hentet fra Kilde Tubificoides benedii i.a Oligochaeta (NSI 5) Giere et. al. 1988; Giere et. al Pista mediterranea i.a Pista cristata (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Pista cristata 2 Pista lornensis (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Hermania sp. i.a Philine scabra (NSI 2) Chaban et. al Philinidae i.a Philine sp. (NSI 2) Chaban & Lubin 2015 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Chaban EM, Nekhaev IO, Lubin PA. (2015). Hermania indistincta comb. nov. (Gastropoda: Opisthobranchia: Cephalaspidae) from the Barents Sea new species and genus for the fauna of the Russian Seas. Zoosytematica Rossica 24(2): Giere O, Rhode B, Dubilier N. (1987). Structural peculiarities of the body wall of Tubificoides benedii (Oligochaeta) and possible relations to its life in sulphidic sediments. Zoomorphology 108: Giere O, Preusse J-H, Dubilier N. (1999). Tubificoides benedii (Tubificidae, Oligochaeta) a pioneer in hypoxic and sulfidic environments. An overview of adaptive pathways. Hydrobiologia 406: Jirkov IA, Leontovich MK. (2017). Review of genera within the Axionice/Pista complex (Polychaeta, Terebellidae), with discussion of the taxonomic definition of other Terebellidae with large lateral lobes. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(5): Dokumentid. B CA v1.00 Side 39 av 54

41 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B CA v1.00 Side 40 av 54

42 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B CA v1.00 Side 41 av 54

43 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 42 av 54

44 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Faunaresultater for VEI 1 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks VEI 1-1 VEI 1-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 43 av 54

45 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilken tilstand de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og tilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Indeks Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 *Økologiske tilstandsklasser Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstand*. neqr basisverdi Tilstand Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig *Tilstandsklasse Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstand* Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold** mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning*** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Tilstandsklasse ** Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 *** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B CA v1.00 Side 44 av 54

46 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Tilstand* Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. *Miljøtilstand Dokumentid. B CA v1.00 Side 45 av 54

47 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert alfabetisk innen hovedgrupper, for all fauna funnet ved Veidnes (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI (EG) Ampharete lindstroemi (artskompleks) 1 Amphicteis gunneri 3 1 Amphictene auricoma Aphelochaeta sp. 2 2 Asclerocheilus sp. 2 Capitella capitata (artskompleks) Chaetozone setosa (artskompleks) Cirratulus cirratus 4 1 Cossura longocirrata Diplocirrus glaucus Eteone flava (artskompleks) Eteone longa (artskompleks) Eumida sp Galathowenia oculata Glycera lapidum 1 1 Goniada maculata 2 1 Heteromastus filiformis Hydroides norvegica 1 1 Hypereteone foliosa 1 Jasmineira sp. 2 2 Laonice cirrata 1 1 Laonice sarsi 1 1 Laphania boecki Lumbrineridae 2 1 Malacoceros fuliginosus 5 1 Maldane sarsi Maldanidae Malmgrenia sp. 1 Melinna elisabethae 2 2 Microphthalmus sp. 6 Myriochele heeri Nephtyidae 1 Nephtys ciliata Nephtys pente 1 Nereimyra punctata Nicomache lumbricalis Nothria conchylega Ophelina acuminata Ophryotrocha sp Dokumentid. B CA v1.00 Side 46 av 54

48 Paramphinome jeffreysii Petaloproctus borealis 1 10 Pholoe baltica Pholoe inornata 3 2 Polynoidae Praxillella gracilis 4 2 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Proclea graffii 2 1 Rhodine gracilior Sabellidae 2 3 Scalibregma inflatum (artskompleks) 3 1 Schistomeringos sp Scoletoma fragilis Scoloplos armiger (artskompleks) Scoloplos sp. 1 9 Spio limicola Syllidia armata 2 1 Syllis cornuta Terebellides sp. 2 1 Oligochaeta Abra nitida Arctica islandica 3 3 Astarte elliptica Astarte montagui Astarte sp. 1 1 Crenella decussata Ennucula tenuis Macoma calcarea Musculus niger Mya sp Nuculana minuta Parvicardium minimum Thracia myopsis Thracia sp Thyasira sarsii Yoldia sp. 1 Yoldiella lenticula 3 1 Yoldiella lucida 2 2 Yoldiella sp. 1 1 Cylichna alba 1 1 Euspira montagui Lepeta caeca Retusa obtusa Trivia arctica 1 Leptochiton alveolus 6 4 Caudofoveata Amphipoda 2 1 Hippomedon propinquus Lysianassidae Protomedeia fasciata Campylaspis sp. 1 Dokumentid. B CA v1.00 Side 47 av 54

49 Diastylis lucifera Diastyloides serratus 2 1 Eudorella emarginata Leucon nasica Gnathia oxyuraea 1 1 Janira maculosa 1 1 Apseudes spinosus 1 1 Cirripedia 5 4 Calanoida 1 Ophiuroidea Psolus sp. 3 1 Hemithiris psittacea 1 Actiniaria Edwardsiidae Nemertea Sipuncula 2 1 Phascolion strombus strombus Foraminifera x Dokumentid. B CA v1.00 Side 48 av 54

50 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Veidnes Salinitet Temperatur ( C) (ppt) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) 34 3,3 84,1 8,96 1,6 08:52: ,2 92,1 9,83 3,6 08:52: ,1 97,4 10,41 5,4 08:52: ,1 102,6 10,97 7,3 08:53: ,1 105,7 11,31 9,1 08:53: ,1 108,5 11,60 10,8 08:53: ,1 110,1 11,78 11,6 08:53: ,1 111,4 11,92 12,4 08:53: ,1 112,8 12,07 13,2 08:53: ,1 112,4 12,02 13,9 08:53: ,1 112,2 12,00 14,6 08:53: ,0 112,7 12,06 15,7 08:53: ,0 112,6 12,04 16,6 08:53: ,0 112,7 12,05 17,3 08:53: ,0 112,5 12,04 18,3 08:53: ,0 112,7 12,06 19,2 08:53: ,0 113,2 12,11 19,9 08:53: ,0 112,6 12,05 20,7 08:53: ,0 112,4 12,02 21,5 08:53: ,0 112,6 12,04 22,8 08:53: ,0 112,9 12,06 23,9 08:53: ,1 113,0 12,09 25,1 08:53: ,1 113,2 12,10 26,4 08:53: ,1 113,2 12,10 27,1 08:53: ,1 112,8 12,06 28,5 08:53: ,1 112,3 11,99 29,9 08:53: ,1 112,0 11,96 31,3 08:53: ,1 111,6 11,92 32,8 08:53: ,1 111,3 11,88 34,1 08:53: ,1 110,8 11,84 35,5 08:53: ,0 110,4 11,80 37,0 08:53: ,0 110,1 11,76 38,1 08:53: ,0 109,9 11,75 39,1 08:53: ,0 109,5 11,70 40,2 08:54: ,0 109,3 11,67 41,7 08:54: ,0 111,4 11,90 43,1 08:54: ,0 112,5 12,01 44,7 08:54: ,0 112,7 12,04 45,8 08:54: ,0 112,3 12,00 47,3 08:54: ,0 111,9 11,95 48,9 08:54:13 Tid Dokumentid. B CA v1.00 Side 49 av 54

51 35 3,0 114,7 12,25 50,1 08:54: ,0 114,7 12,26 51,4 08:54: ,0 114,6 12,24 52,9 08:54: ,0 114,7 12,24 54,0 08:54: ,0 114,3 12,20 55,4 08:54: ,0 114,0 12,18 56,8 08:54: ,0 114,2 12,20 58,1 08:54: ,0 113,9 12,17 59,1 08:54: ,0 114,7 12,25 60,5 08:54: ,0 114,7 12,25 61,9 08:54: ,0 114,2 12,19 63,4 08:54: ,0 113,4 12,11 64,7 08:54: ,0 112,9 12,06 66,1 08:54: ,0 112,0 11,96 67,3 08:54: ,0 111,1 11,87 68,5 08:54: ,0 111,8 11,94 69,5 08:54: ,0 110,9 11,85 70,8 08:54: ,0 109,9 11,74 72,1 08:54: ,0 109,2 11,66 73,1 08:54: ,0 108,5 11,59 74,2 08:54: ,0 108,0 11,54 75,8 08:54: ,0 107,2 11,46 77,3 08:54: ,0 106,8 11,41 78,7 08:54: ,0 106,5 11,39 79,6 08:55: ,0 106,5 11,38 81,0 08:55: ,0 106,0 11,32 82,6 08:55: ,0 105,0 11,23 84,1 08:55: ,0 104,2 11,14 84,9 08:55: ,0 104,9 11,20 86,3 08:55: ,0 105,9 11,32 87,6 08:55: ,0 107,4 11,48 89,0 08:55: ,0 108,6 11,60 89,9 08:55: ,0 110,0 11,75 90,6 08:55: ,0 111,2 11,88 91,8 08:55: ,0 112,3 12,00 92,6 08:55: ,0 113,5 12,13 93,5 08:55: ,0 114,1 12,19 95,3 08:55: ,0 114,9 12,27 96,3 08:55: ,0 115,8 12,37 97,1 08:55: ,0 116,3 12,43 98,6 08:55: ,0 116,3 12,44 100,3 08:55: ,0 116,3 12,43 101,9 08:55: ,0 116,8 12,49 103,4 08:55: ,0 116,7 12,47 105,1 08:55: ,0 116,5 12,45 106,5 08:55: ,0 116,6 12,46 107,8 08:55:45 Dokumentid. B CA v1.00 Side 50 av 54

52 35 3,0 116,6 12,46 109,4 08:55: ,0 116,6 12,48 111,3 08:55: ,0 116,8 12,50 113,1 08:55: ,0 116,7 12,49 114,9 08:55: ,0 116,8 12,50 116,9 08:55: ,0 117,0 12,52 118,3 08:55: ,0 117,0 12,53 120,2 08:55: ,0 117,2 12,55 121,7 08:56: ,0 117,3 12,55 123,5 08:56: ,0 117,3 12,56 125,2 08:56: ,0 117,4 12,57 126,8 08:56: ,0 117,5 12,58 128,3 08:56: ,0 117,5 12,58 129,9 08:56: ,0 117,5 12,58 131,5 08:56: ,0 117,5 12,58 132,8 08:56: ,0 117,6 12,59 133,9 08:56: ,0 117,7 12,60 135,1 08:56: ,0 117,6 12,59 136,4 08:56: ,0 117,9 12,62 136,8 08:56: ,0 118,2 12,65 136,9 08:56: ,0 118,3 12,66 137,0 08:56:27 Dokumentid. B CA v1.00 Side 51 av 54

53 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B CA v1.00 Side 52 av 54

54 Dokumentid. B CA v1.00 Side 53 av 54