Forundersøkelse. for. Langskjæret II NS9410:2016. Oppdragsgiver. Lerøy Midt AS

Transkript

1 Forundersøkelse for Langskjæret II NS9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Langskjæret II Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: 2014, 2016, , 2016, og Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Langskjæret II Lokalitet Frøya kommune, Trøndelag Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Lerøy Midt AS Kontaktperson Stig Nidar Selvåg Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Jan-Kristoffer Landro Odd Helge Tunheim Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M Side 2 av 24

3 Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 24

4 Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse av MTB ved lokalitet Langskjæret II for vurdering av potensialet for organisk belastning. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Sedimentsammensetning og miljøpåvirkning har blitt kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B- undersøkelsen indikerte god bæreevne på lokaliteten, hvor samtlige B-undersøkelser har gitt lokaliteten tilstandsklasse 1. Det har tidligere blitt utført tre C-undersøkelser på lokaliteten etter krav fra NS9410:2007, hvor influensområdet for Langskjæret I og II har blitt slått sammen i samme undersøkelse. Resultatene fra C-undersøkelsene indikerte et noe påvirket sedimentmiljø på nærstasjonene, mens tilstanden i overgangssonestasjonene var god. For inneværende C- undersøkelse som ble utført ble det hentet inn prøver fra 5 stasjoner etter kravene i NS9410:2016, i tillegg til en ekstra stasjon sør for Langskjæret I for å inkludere et gytefeltområde sør for lokaliteten etter krav fra utslippstillatelsen. Overgangssonens grenser ble satt så langt som 980 meter i sørlig himmelretning fra ny anleggsramme. Historikken for miljøundersøkelser indikerer et miljø som har tålt produksjon i området godt. En økning i MTB vil øke belastningen, og bæreevnen til systemet vil være vanskelig å estimere på bakgrunn av gjeldende informasjon. Videre trendovervåkning vil kunne etableres en bedre forståelse ved oppfølgende undersøkelser over tid. Rapportnummer: F-M Side 4 av 24

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Rapportnummer: F-M Side 5 av 24

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget utplasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, aktuelle miljøundersøkelser og bunnkartlegging av området hvor omsøkt utvidelse på lokalitet Langskjæret II hvor det planlegges en økning i MTB fra 1560 til 4680 tonn. Produksjonen forventes å skje over 10 bur; anleggsrammen orientert nordøst-sørvest. Rapportnummer: F-M Side 6 av 24

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Lokaliteten Langskjæra II ligger over et grunt område som skiller Mausundfjorden i nord fra Dragsnessvaet i sør (figur 2.1.1). Dybden under anlegget varierer mellom 40 og 60 meter. Bunnen skråner slakt nordover mot Mausundfjorden til en dybde på ca Det er ingen terskler mellom anlegget og dypeste punkt i fjorden. Lokaliteten har en ramme med 8 bur, hvor det er omsøkt en utvidelse med to bur som er markert med mørk farge i anleggstegningene (figur 2.1.2). Langskjæret II ligger rett vest for Langskjæra I, og deler derfor influensområdet med lokaliteten. Figur Plassering av lokaliteten (rød stjerne sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Rapportnummer: F-M Side 7 av 24

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er integnet med utvidet ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M Side 8 av 24

9 Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data fra rapporten Havbrukstjenesten AS (2012 og 2013). Strømmålingene ble utført på 5- og 15 meter i perioden på posisjon N, Ø, mens målinger på spredning (34m) og bunn (44m) ble utført på i perioden på hhv. posisjon N, Ø og N, Ø. Instrumentene som ble benyttet på 5- og 15 meter var SD600 mens Aquadopp Current Profiler ble benyttet på Spredningsdyp og bunn. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Det er blitt utført totalt tre B-undersøkelser på lokaliteten. Resultatene som omhandler B- undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2018b); se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Rapportnummer: F-M Side 9 av 24

10 2.5 C-undersøkelse Det har blitt utført fire C-undersøkelse lokaliteten, og C-undersøkelsen som ble utført i forbindelse med gjeldende forundersøkelse var ikke publisert ved sistnevntes utstedelse (Åkerblå, ikke utstedt). En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2016). Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall Rapportnummer: F-M Side 10 av 24

11 målinger, men tilstandsklassen vil gi en prekepinn på vannkvaliteten og vil bli oppgitt etter Molvær et. al. (1997) (Vedlegg 4). 2.7 Totalovervåkning Grunnet nærhet til gytefelt for kysttorsk ble det stilt krav til Lerøy Midt AS av Fylkesmannen i Trøndelag til en totalovervåkning av sørlige deler av resipienten i 2014 og De marine miljøforholdene ble undersøkt gjennom biologiske, fysiske og kjemiske kvalitetselementer. Mengde planteplankton (klorofyll-a) i vannsøylen, makroalger i fjæresonen og bunnfauna på tre stasjoner; en ved utslippet, en mellomstasjon og en fjernstasjon utgjorde de biologiske faktorene. De fysiske og kjemiske kvalitetselementene var siktedyp, næringssalter og oksygenforhold. Rapportnummer: F-M Side 11 av 24

12 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som var benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt. Anlegget var plassert i et kystarkipel med varierende batymetri, hvor dypeste punkt ligger på ca. 90 meter (Figur 3.1.1). Hardhetsfunksjonen i de batymetriske målingene indikerte en homogen sedimentsammensetningen i hele området. Sedimentsammensetningen var gjennomgående gul og grønnfarget, som kan indikere bløtbunn, med enkelte områder med grovere bunn (oransje og rød farge). Hardhet presenteres som relativ til databasen, og det kan virke som om hardheten ved Langskjæret I har hatt et hardere referansegrunnlag (grønnet mer rød farge) (Figur 3.1.2). Figur Bunnkartlagt område rundt oppdrettslokaliteten. Anlegget er presentert med ramme etter foreliggende anleggstegninger. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 12 av 24

13 Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS Strømmålinger Strømmålinger på 5 og 15 meter indikerte sterkest strømføring i sørlig himmelretning. Spredningsstrøm ble valgt ved 34 meter grunnet grunne forhold, hvor strømretningen over måleperioden i størst grad var rettet mot sør for både spredningsstrømmen og bunnstrømmen (44 meters dyp) (Figur 3.2.1). Gjennomsnittlig strømhastighet ble vurdert til svært sterk i samtlige målepunkt (Åkerblå, 2018a og b). Rapportnummer: F-M Side 13 av 24

14 Figur Strømroser indikerer vannflytning mot ulike himmelretning gjennom å illustrere strømretning og strømhastighet på 5, 15, spredning og bunn (Havbrukstjenesten AS, 2012 og 2013). Rapportnummer: F-M Side 14 av 24

15 3.3 B - undersøkelse Det har totalt sett blitt utført tre B - undersøkelse r ( Åkerblå, 2018 ) på lokaliteten for å beskrive samtlige undersøkelser har dokumentert et svært godt sedimentmiljø på lokaliteten. Resul tatene indikerer god bæreevne på lokaliteten ( Tabell 3.3.1; Figur og ). Tabell Oppsummering av B - undersøkelser gjennomført på lokaliteten. Tabellen er hentet fra Åkerblå, 2018c Figur Månedlig utfôring for de tre siste gen erasjoner ved Langskjæret II, hvor tilstand på B - undersøkelsene er gitt med indeksverdi og tilstandsfarge i figuren. Rapportnummer : F - M Side 15 av 24

16 3.4 C-undersøkelse Det har totalt blitt utført 4 C-undersøkelser ved Langskjæret, hvor de tre første kombinerte influensområdet til Langskjæret I og II, mens den siste som ble utført i 2018 fokuserte på nærområdet til Langskjæret II (Åkerblå, ikke utstedt). De to første C-undersøkelsene ble utført i 2014, hvor tre stasjoner for hver lokalitet ble opprettet etter metodisk design iht NS 9410:2007 med en nærstasjon, en mellomstasjon og en fjernstasjon (figur 3.4.1). De samme stasjonene ble også benyttet under C-undersøkelsen utført i Mellomstasjonen tilknyttet Langskjæret II ble etablert sør-sørvest for anlegget, mens fjernstasjonen ble etablert omtrent 1 km sør for anlegget, grunnet krav i utslippstillatelsen om å undersøke eventuell påvirkning fra anlegget av gytefeltet som ligger i området. Figur Tidligere stasjonsplassering for Langskjæret I og II. C-undersøkelsene viste at stasjonene plassert inn mot anleggenes ramme (C1-stasjonene) etter forventning bar preg av organisk belastning da majoriteten av arter registrert ved begge stasjonene tilhørte gruppen med forurensingsindikerende arter og forurensningstolerate og opportunistiske arter. De resterende stasjonene, plassert i overgangssonen og i ytterkant av overgangssonene, hadde godt mangfold og gode mengder virvelløse taxa og ble klassifisert til tilstandsklasse II ved samtlige stasjoner. Nivået av både nitrogen og TOC var høyt ved begge mellomstasjonene og fjernstasjonene, mens nivået av fosfor var lavt. Ved alle stasjonene var C:N forholdet slik at det organiske materiale i sedimentet trolig stammer fra marin primærproduksjon. Det ønskes å utvide anleggsdrift fra en MTB på 1560 tonn til 4680 tonn. Anleggssonens- og overgangssonens utstrekning ble bestemt etter parametrene strøm, MTB, batymetri, sedimenthardhetsdata og anleggsplassering (Figur og 3.4.3). Rapportnummer: F-M Side 16 av 24

17 Undersøkelsen som ble utført i november 2018 inkluderte kun influensområdet til Langskjæra II, hvor det etter krav i NS9410 (2016) ble etablert 5 stasjoner i resipienten (Figur og 3.4.3). Etter krav i utslippstillatelsen skulle det også hentes prøver fra fjernstasjonen til Langskjæret I, LAN-9, som ved tidligere undersøkelser ble navngitt LAN-3,2 (figur ). Da tilgjengelig strømdata indikerte en åpenbar spredningsvei mot sør, ble majoriteten av prøvene plassert i sørlig himmelretning. C2-stasjonen LAN-2 ble plassert ved samme posisjon som tidligere undersøkelser, og vil sammen med stasjon LAN-9 danne et sammenligningsgrunnlag. Det ble etablert to nye overgangssonestasjoner i sørlig himmelretning, i tillegg til at nærstasjonen, LAN-1, ble flyttet grunnet planlagt anleggsutvidelse. stasjonen ble plassert nært anleggssonen sør for anlegget. Stasjon LAN-4 ble plassert omlag 400 meter sør for anlegget og 100 meter vest for den tidligere plasseringen av mellomstasjonen LAN-2,1. Det er også forventet transport av organiske biprodukter i sørøstlig retning, rundt skjæret som skiller Langskjæra II og Langskjæra I. En stasjon, LAN-5, ble derfor plassert omtrent 270 meter fra anlegget i himmelretningen, og er forventet å detektere organisk materiale fra begge anlegg. Grunnet noe usikkerhet angående spredningspotensialet i nordlig himmelretning, ble det etablert en stasjon, stasjon LAN-3, omtrent 100 meter nordvest for anlegget. Referansestasjonen ble plassert 1,25 nm nordøst for lokaliteten, og er antatt å være representativ mtp sedimentsammensetning (figur ). Sedimentsammensetningen ved samtlige stasjoner var dominert av skjellsand og grus med innblanding av silt, hvor grovkornetheten på sedimentet reflekterer strømmønsteret i området (Vedlegg 2 & 3). Både kjemiske målinger av sedimentet og sensoriske data indikerte naturlige forhold og ingen tegn på organisk akkumulering. Sedimentsammensetningen på referansestasjonen forventes å kunne gjenspeile miljøforholdene i overgangssonen. Rapportnummer: F-M Side 17 av 24

18 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med brune sirkler merket LAN-X, hvor stasjonstype er gitt etter stasjonsnummer (CX). Referansestasjonen er plassert nordvest for anlegget og merket med LAN-REF. Kartdatum: WGS84. Figur Anleggssonens- (gul strek) og overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 18 av 24

19 3.5 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygen ble målt fra overflaten til like over bunnen på stasjon LAN - 9 den rundt klokken Det ble registrert rel ativt hom ogen salinitet og temperatur i vannsøyla, hvor det ble registrert en økning på omtrent 0,8 promillepoen g mellom overflate og bunnvann. Oksygenkonsentrasjonen og metningen var også relativt lik gjennom vannsø ya, men viste en svak nedgang mot bunnen. Både oksygenmetning og konsentrasjon er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget g od» (Veileder 02:2013). Figur Temperatu r ( C), salinit et ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. 3.6 Totalovervåkning Biologiske kvalitetselementer undersøkt (klorofyll- a, bunndyrsanalyse og makroalgedistribusjon) detek terte ingen miljøforringelse som følge av oppdrettsaktivitet. Klorofyll - a mengdene ble i stor grad klassifiser til TK I, foruten målinger tatt i juli hvor det ble registrert en oppblomstring mellom 15 og 20 meter på begge stasjonene. Av de fysiske og kjemis ke kvalitetselementene undersøkt ble oksygen av bunnvannet og siktedyp funnet å være innenfor den beste tilstandsklassen ved samtlige målinger. Analyseresultatene av næringssalter presenterte imidlertid temporalt varierende tilstands klasser. Nitrogeninnhol det i vannet ble i stor grad funnet innenfor forventede mengder, mens fosforinnholdet var gjennomgående høyt for både overflate - og bunnvannet. Fosforinnhold i overflatevannet ble i stor grad klassifisertil TK III, men noe variasjo n ble registrert. I jul i ble bunnvannet bestemt Rapportnummer : F - M Side 19 av 24

20 å være av dårligere tilstandsklasse for fosfor enn overflatevannet, men utenom dette var det ikke store ulikheter mellom overflate- og bunnvannet. Rapportnummer: F-M Side 20 av 24

21 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 4680 tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Strømmålingene på samtlige posisjoner registrerte en ensrettet vannflytning mot sør, med god vannutskiftning i alle målepunkter. Det ventes derfor spredning av organiske biprodukter mot sørlige deler av overgangssonen. Strømdata kombinert med krav i utslippstillatelsen gjorde at overgangssonen ble definert å strekke seg omtrent 1 km i sørlig retning for å inkludere gytefeltet som ligger i området. Undersøkelsene fra totalovervåkningen har dokumentert noe forhøyet fosfor nivå i vannsøylen som kan indikere en påvirkning fra anleggsdriften. Det ble derimot registrert en varierende mengde nitrogen og fosfor i bunnprøvene fra C-undersøkelsene, hvor innholdet på fjernstasjonene var noe lavere enn normalt. Tidligere C-undersøkelser har ikke funnet tegn på at produksjonsbelastningen degraderer vannforekomsten i overgangssonen basert på målte parameter. Det har blitt funnet noe forhøyede verdier av både nitrogen og ntoc ved begge mellomstasjonene og fjernstasjonene, mens nivået av fosfor i sedimenten var lavt. C:N forholdet i sedimentene gir derimot indikasjoner på at det organiske materialet trolig stammer fra marin primærproduksjon. Kombinert med resultatene fra de andre parameterne i totalovervåkningen, kunne det ikke bli identifisert noen påvirkning fra oppdrettsproduksjonen. Miljøundersøkelser utført for lokaliteten har dermed ikke funnet noen indikasjoner på påvirkning som degraderte miljøforholdene på vannforekomsten til lavere enn tilstandsklasse II. Sjøbunnen er jevn og spredningspotensialet ble vurdert å gå sørover i Dragsnessvaet, hvor belastningsgraden virket å være jevn. Påvirkning på gytende torsk vil imidlertid ikke være grundig kartlagt, men undersøkelsene presentert i totalovervåkningen fant ikke bevis på dårligere miljøforhold som følge av oppdrettsaktivitet i nærheten. Gjennom trendovervåkning ved B-undersøkelser og C-undersøkelser har det blitt dokumentert at driften på lokaliteten har hatt liten påvirkning på bunnfauna i anleggssone og overgangssone. Dette indikerer at bæreevnen for sedimentmiljøet er høyt og at spredningspotensialet er stort. Det forventes på bakgrunn av dette at sedimentmiljøet vil tåle belastningen som medføres av en utvidelse av produksjonen. Påvirkning på gytende torsk er det lite kunnskap om, og undersøkelser som er gjennomført kan ikke konkludere om gyteaktiviteten påvirkes. Rapportnummer: F-M Side 21 av 24

22 I forbindelse med søknad om utvidelse på Langskjæret II ble satt opp 4 nye C- undersøkelsesstasjoner som vil inngå i regulær trendovervåkning av overgangssonen for lokaliteten. Stasjonsplasseringene er hovedsakelig konsentrert i sørlig himmelretning med ulik avstand fra anlegget grunnet potensialet for for spredning i himmelretningen. En stasjon ble imidlertidig opprettet i nordlig himmelretning for å måle om spredning mot nord forekommer. C-2 stasjonen og stasjon LAN-9 vil ha samme posisjon som ved tidligere undersøkelser, hvor begge er plassert i et område som fungerer som gytefelt for kysttorsk, og vil kunne detektere eventuell påvirkning fra oppdretssaktiviteten ved fremtidige undersøkelser. Marine systemer er dynamiske og komplekse, og de nye stasjonene kan endre forståelsen for systemet og vil bidra til å danne et bedre bilde av en eventuell økende belastningsgrad i området grunnet anleggsutvidelsen. Rapportnummer: F-M Side 22 av 24

23 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Havbrukstjenesten AS (2012). Strømmåling Langskjæret 2 34 og 44 meter. Rapportansvarlig: Kjerstad, Arild. Havbrukstjenesten AS (2013). Strømmåling Langskjæret 2 5 og 15 meter. Rapportansvarlig: Kjerstad, Arild. Åkerblå (2018). B-undersøkelse for lokalitet Langskjæret II. Rapportnummer: B-M Forfatter: Landro, Jan-Kristoffer. Åkerblå (ikke publisert). C-undersøkelse for lokalitet Langskjæret II. Rapportnummer: F-M Side 23 av 24

24 Vedlegg Vedlegg 1 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Tabell V.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Vedlegg 2 Stasjonshistorikk for overvåkning av overgangssone Figur V2.1. Presentasjon av C-stasjoner ved ulike undersøkelser. Råde firkanter markerer tidligere stasjoner som ikke ble brukt under den nyeste C-undersøkelsen, men brune sirkler markerer nye stasjoner og tidligere stasjoner som vil bli benyttet under fremtidige undersøkelser. For totalovervåkningen ble det benyttet same stasjoner som de gamle C-stasjonene. Rapportnummer: F-M Side 24 av 24