Forundersøkelse. for. Sandholmane NS9410:2016. Oppdragsgiver. Lerøy Midt AS

Transkript

1 Forundersøkelse for Sandholmane NS9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Lokalitet Lokalitet Forundersøkelse for Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Jul-aug 2010 & juli juli NA Revisjonsbeskrivelse 1 Fjernet kommentarfelt i høyre marg 2 Rettet opp feil MTB-økningverdi Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Sandholmane Sandøy kommune, Møre og Romsdal Lerøy Midt AS Øystein Solli Åkerblå AS Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Odd Helge Tunheim Bjørn Erik Bye Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Rapportnummer: F-M Side 2 av 38

3 Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 38

4 Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse av anlegg Sandholmane, hvor det ønskes å utvide fra tonn til tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført ved 5m, 15m dybde og bunn, hvor retningen på overflatevannet og dimensjoneringsdyp var konstant over tid, vekselvis mot sørøst og nordvest. Størst bunnvannføring gikk mot sørlig himmelretning, men det var registrert over et mindre tidsrom enn målingene av høyere vannlag. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B-undersøkelsen indikerte en belastning i anleggssonen tilsvarende tilstandsklasse 1 på majoriteten av undersøkelsene, med unntak av en undersøkelse hvor det ble funnet 3 meget belastede prøver. Samlet sett indikerer undersøkelsene at sedimentmiljøet i anleggssonen var meget bra. Resultatene fra C- undersøkelsen indikerte et sedimetnmiljø med god tilstand i overgangssonen, hvor påvirkning registrert i undersøkelsen ikke i undersøkelsen kunne relateres til oppdrettsvirksomhet. I nærområdet til anlegget ble det i C-undersøkelsen funnet høye mengder kobber. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. Overgangssonen ble satt etter veiledende avgrensninger i NS9410 på 500 meter i nordlig og østlig retning. Spredningspotensialet var forventet å være størst mot sørlig himmelretning, og overgangssonens grenser ble satt så langt som 650 meter fra ny anleggsramme. Anleggssonens utstrekning ble bestemt å være 30 meter på det lengste (i sørøstlig del av rammen), hvor utstrekningen varierte med strømretning og dybde. Historikken for miljøundersøkelser indikerer et miljø som har tålt produksjon i området godt. En B-undersøkelse indikerer at akkumulering i området kan forekomme, men oppfølgende undersøkelse viser at dette kan være av temporal karakter. En økning på 3 konsesjoner vil øke belastningen, og væreevnen til systemet vil være vanskelig å estimere på bakgrunn av gjeldende informasjon; det vil kunne etableres en bedre forståelse ved oppfølgende undersøkelser over tid. Rapportnummer: F-M Side 4 av 38

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Strandsone Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Strandsone Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Vedlegg 5 Plassering av strømmålere Vedlegg 6 Strømmålinger fra Havbrukstjenesten (2010) Rapportnummer: F-M Side 5 av 38

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, aktuelle miljøundersøkelser og bunnkartlegging av området rundt anlegget for lokalitet Sandholmane. Omsøkt biomasse var på tonn og i sammenheng med MTB-økningen ønskes en utvidelse med 4 bur i østlig retning. Rapportnummer: F-M Side 6 av 38

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Sandholmane er plassert nordøst for øya Orta i øykommunen Sandøy i Møre og Romsdal (Figur 2.1.1). Sandøy kommune ligger væreksponert ytterst i Romsdalsfjorden, hvor anleggsområdet er plassert noe mer beskyttet av holmer og øyer. Bunnen i anleggsområdet skråner fra anlegget mot dypere områder øst, Matløysdjupet. Det er ingen terskler mellom anlegget og dypere områder (Figur 2.1.2). Lokaliteten hadde et rammeanlegg med ti bur, hvor det ønskes å opprette ytterliggere fire bur i østlig retning. Kartene i gjeldende rapport innkluderer oppdaterte anleggstegninger. Anlegget var orientert nært øst-vest. Figur Plassering av lokaliteten (rød sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M Side 7 av 38

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med utvidet ramme, fortøyningsliner og fôrflåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M Side 8 av 38

9 Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data fra rapporten Havbrukstjenesten (2010) og Åkerblå (2017); se disse for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble i 2010 utført mellom juli og august på 5m, 15m og bunn med 3 måleinstrumenter av typen SD6000 utplassert på posisjon N, Ø. I Åkerblå (2017) ble 2 instrumenter av typen Nortek AWAC utplassert for å måle overflate- (5m) og dimensjonerinsstrøm (15m) over et helt år fra juli 2016 til juli 2017 ved posisjon N, Ø. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2017b); se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data innhentet i forbindelse med Åkerblå (2016). For å tilfredstille krav knyttet til omsøkt MTB må det opprettes ytterligere en overgangssonestasjon og en referansestasjon som skal inngå i forundersøkelsen. Etter resultater fra Åkerblå (2016), hvor tilstanden ble vurdert som «god», ble det ikke vurdert som Rapportnummer: F-M Side 9 av 38

10 pressende å gjennomføre en ny C-undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av organisk spredning i et nytt stasjonsoppsett og heller skrive inn resultatene fra to nye stasjoner. En C- undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2016). Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall Rapportnummer: F-M Side 10 av 38

11 målinger, men tilstandsklassen vil gi en prekepinn på vannkvaliteten og vil bli oppgitt etter Molvær et. al. (1997) (Vedlegg 4). 2.7 Strandsone Det ble utført en strandsoneundersøkelse ved lokaliteten (Fiske-liv, 2015), hvor et område ble bestemt å være innefor influensområdet for oppdrettsaktiviteten og ett område ble opprettet å være et referanseområde. Registrering av makroalgefloraen og fjærefauna ble utført med rutenettanalyser, og disse ble så kvantifisert ved prosentvis dekningsgrad og antall. Dette ble utført ved fire tilfeldige punkter på 50 X 50 cm for hvert nivå (minst to nivå) ved full fjære (±1 time). Øverste nivå (Nivå 1) ble bestemt ut fra første forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst på strendene og ned til vannpeilet. Avstanden fra øverste grosjikte med sauetang og til vannspeilet ved full fjære, samt helningsgrad på stranden er faktorer som avgjør antall nivåer. Ved denne undersøkelsen ble to nivåer benyttet ut i fra brattere helningsgrad og kort avstand fra øverste grosjikte til vannspeil. Det ble benyttet en ramme på 50 X 50 cm inndelt i 25 mindre ruter (hver utgjør 4 %) for å estimere dekningsgraden. Det ble tatt to vannprøver fra både influensområdet og referanseområdet. Disse ble tatt fra vannkanten, ca 50 cm ut fra land. Det ble brukt prøveflasker av plast (250 ml), og prøvene ble tilsatt 1 ml svovelsyre (2 M H2SO4) pr 100 ml vann i felt som konservering. Vannet ble analysert for innhold av fosfor (P) og nitrogen (N). Høye konsentrasjoner av næringsalter som N og P, kan gi økt algevekst og groe (eutrofiering), og er dermed en indikasjon på en miljøbelastning. Verdiene for fosfor (Tot. P) og nitrogen (Tot. N) ble vurdert etter Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet) modifisert etter SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Det ble også foretatt en separat befaring med en Remotely Operated Vehicle (ROV) av både undersøkelsesområdet og referanseområdet. Dette ble gjort for å visuelt dokumentere tarebeltet (sublittorale sonen), samt for å anslå nedre voksegrense. Rapportnummer: F-M Side 11 av 38

12 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt. Anlegget var plassert over en østgående skråning fra øygruppen Sandholmane (Figur 3.1.1). Bunnen under anlegget var grunnest i vest hvor dybden var 25 meter, og dypeste området under anleggsrammen var på over 140 meter øst i anlegget. Nærmeste dybdepunkt var 150 meter dypt øst for anlegget. Dybdeområdet bestod av mer finkornet sedimentsammensetning, hvor grønn farge indikerer en sedimentsammensetning i med grovhet tilsvarende sandig sediment. I skråningen var det flere områder med hardbunn, indikert med varmere farger (rødt og oransje) i Figur Hardhetsoppmålingen er imidlertid relativ og faktisk hardhet på sedimentet kan ikke leses ut av oppmålt område. Figur Bunnkartlagt område rundt oppdrettslokaliteten. Anlegget er presentert med ramme med utvidelse. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 12 av 38

13 Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS Strømmålinger Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning (Åkerblå, 2017a). Strømmålinger ble utført ved to målingspunkt i anleggsområdet (se Vedlegg 5), hvor målingene presentert i Åkerblå (2017a) av overflatevannet og dimensjoneringsdyp var relativt konsistente over et år, hvor fluktuasjonene var sentrert rundt vekslingsgraden av strømføring mot sørlig eller nordlig retning, mens Havbrukstjenesten (2010) målte strømmønster ved 5m, 15m og bunn (Figur 3.2.2). Over hele måleperioden (juli 2016-juli 2017) var størst vannflytning av overflatevannet og dimensjoneringsvannet vekselvis mot nord-nordvest og sør-sørøst, med noe større vannflytning mot nordlig himmelretning. Målingene fra den noe mer vestlig plasserte strømriggen indikerte imidlertid en sterkere strømføring mot sørlig himmelretning (Havbrukstjenesten, 2010; se vedlegg 6). Vurderingsparametre av strømstyrke vurderte strømmen i øver vannlag å være meget sterk til sterk over hele måleperioden (Åkerblå, 2017a), og gjennomsnittlig strømhastighet på bunnvannet var svært god. Det var imidlertid en moderat andel målinger med lav strømføring og bunnmålingene ble utført på 45 meters dybde. Rapportnummer: F-M Side 13 av 38

14 Figur Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger. Rapportnummer: F-M Side 14 av 38

15 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS ved maksimal produksjonsbelastning (Åkerblå, 2017b), hvor 15 prøvepunkter ble plassert rundt i planlagt anleggsområde (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Et utdrag av hovedpunktene fra Åkerblå (2017b) presenteres under. Type sediment: Sedimentet bestod hovedsakelig av sand, skjellsand og grus. Det ble funnet tilstrekkelig med sediment til analyse av alle parametergrupper ved 12 av 15 stasjoner. Fauna: Det ble registrert bunngravende børstemark ved 14 prøvestasjoner. Individantallet varierte mellom 3 20 individer per grabbskudd. Pigghuder (kråkebolle) ble registrert ved st. 2. Krepsdyr (amfipoder) ble registrert ved st. 1 og 15. Kjemiske målinger: Det ble funnet nok sedimet til kjemisk analyse ved 12 av 15 prøvestasjoner. Verdiene av ph og Eh var totalt sett nokså gode. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 2. Sensoriske vurderinger: Det ble ikke registrert gassdannelser, brun/sort misfarging, lukt eller nedslamming ved noen av prøvepunktene. Myk konsistens ble registrert ved én prøvestasjon (st. 8). Beggiatoa ble registrert ved én stasjon (st. 13). Fôrrester ble registrert ved tre stasjoner (st. 1, 3 og 6), og fekalier ble registrert ved st. 7, 8 og 14. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø / Bæreevne: Resultatene fra B-undersøkelsen tyder på at bunnen under anlegget ved Sandholmane tåler den organiske belastningen fra oppdrettsvirksomheten relativt godt. Dette kommer til syne ved bl.a. nokså gode ph- og Eh-verdier og få sensoriske indikasjoner. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Ved forrige B- undersøkelse ( ) fikk lokaliteten også tilstand 1, men denne var en oppfølgende undersøkelse som følge av at lokaliteten ble vurdert til tilstand 2 ved undersøkelsen før dette. Rapportnummer: F-M Side 15 av 38

16 Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå AS, 2017b). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,17 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,21 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,57 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 15 Ant. grabbhugg 20 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Skjellsand Grus Tilstand 1 12 Tilstand 3 0 Tilstand 2 3 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Figur Batymetrisk kart med anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017b). Rapportnummer: F-M Side 16 av 38

17 Figur D-kart over bunnen med anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har vestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017b). Lokaliteten har gjennom B-undersøkelser vært vurdert til tilstandsklasse 1 og 2 gjennom undersøkelseshistorikken (Figur 3.3.2). Undersøkelsen datert fikk opp 3 grabbprøver som var sterkt belastet (TK 4) under anleggsrammen, mens resterende prøver ble vurdert til tilstand 1 og 2. Resterende undersøkelser har alle konkludert med tilstand 1. At lokaliteten ble funnet å være mer belastet ved en undersøkelse kan generelt vurdert være et resultat av ulik anleggsdrift (utforingsmengde, fiskeforflytninger), miljøvariabler eller lokale akkumuleringsgroper under anleggsrammen som ble funnet ved undersøkelsen i 2015, men ikke ved oppfølgende undersøkelse (noe som er mindre sannsynlig, da metodikken opprettet i undersøkelsen utført i 2016 ble utformet for å undersøke områdene hvor det ble registrert en belastning). Tabell Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten utført av Åkerblå AS, Fiske-Liv AS og Kystlab AS, samt produksjonsdata for lokaliteten (Åkerblå AS, 2017b). Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader V-16 0, tonn Maks produksjon V-16 0, tonn Oppfølging V-14 1, tonn Maks produksjon V-12 0, tonn Maks produksjonsbelastning Rapportnummer: F-M Side 17 av 38

18 3.4 C-undersøkelse Det har blitt gjennomført to C-undersøkelser for Sandholmane (UniResearch & Havbrukstjenesten, 2012 & Åkerblå, 2016). Begge undersøkelsene konkluderte med at det var få spor etter oppdrettsaktivitet. Under presenteres sammendraget fra Åkerblå (2016). Det ble samlet prøver fra tre stasjoner, en ved anlegget (SAN-1), en i overgangssonen (SAN-2) og to fjernstasjoner (SAN-3 + SAN-4) i hovedstrømsretning til anlegget. Samlet sett viser denne C-undersøkelsen at det undersøkte området bærer lite preg av oppdrettsaktiviteten. Nærstasjonen (SAN-1) hadde god biodiversitet og relativt mange individer, gode TOC, fosfor, Sink og ph/eh verdier. Den hadde derimot høye kobberverdier (TK IV; Dårlig). Mellomstasjonen, eller overgangsstasjonen, hadde litt høyere organisk innhold (TOC TK III; moderat), mens dyreparameterene viste gode verdier (TK 2; God) og øvrige parametere var meget gode. Både den gamle (SAN-3) og den nye fjernstasjonen (SAN4) hadde både gode bunndyrs- så vel som kjemiske parametere. Sett bortsett fra at nærstasjonen hadde en del høyere verdier av kobber i 2016 så var resultatene fra de to undersøkelsene svært like. Små forskjeller finnes alltid, men det vil en også finne om prøvene tas på ulike tider på året eller om arbeidsforholdene er forskjellige. For eksempel var det små forskjeller i ph/eh verdier, men utfallet ble det samme begge årene på samtlige stasjoner (Meget god tilstand). Det var litt høyere verdier av TOC i 2012 ved nærstasjonen enn i 2016 og gikk fra TK III til TK II. Ellers kan det bemerkes at faunatilstanden gikk fra TK I (meget god) til TK II (god) i 2016 uten at det foreligger andre åpenbare grunner til forklaring ellers i undersøkelsene (Åkerblå, 2016). Omsøkt biomasse på tonn krever 5 stasjoner i C-undersøkelsen for å tilfredsstille NS9410 s krav. Da overnevnte C-undersøkelser indikerte en god tilstand i sedimentmiljøet i området anbefales det å innhente data fra en opprettet overgangssonestasjon og en referansestasjon, som har blitt lagt til rette for å kunne implementeres i Åkerblå (2016) for en oppdatert versjon som vil innfri standardens krav. Stasjon SAN-5 ble opprettet 500 meter nord for anlegget i en bukt og vil bli benyttet som ny overgangssone. Ved oppfølgende C- undersøkelser vil det være gunstig å gi stasjonen nytt navn som representerer stasjonstypen. Det ble også opprettet en referansestasjon 1,9 nautiske mil sørøst for anlegget som ble planlagt opphentet fra rundt 100 meters dybde. Tabell presenterer oppdatert stasjonsinformasjon etter Åkerblå (2016) som tar høyde for anleggsutvidelse og inkluderer nye stasjoner. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i ny C-undersøkelserapport når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M Side 18 av 38

19 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn SAN-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Referansestasjonen er kalt SAN_REF. Kartdatum: WGS84. Figur Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 19 av 38

20 Tabell Stasjonsinformasjon. Tabellen er videreutviklet til å gjelde for stasjonene SAN5 og SAN_REF fra Tabell 3.1 i Åkerblå (2016). Data fra stasjonene SAN-5 og SAN_REF ble innhentet etter forundersøkelsens utstedelse. Stasjon Posisjon Dyp Distanse fra anlegg Merknader (m) SAN-1 62 o 'N 06 o 'Ø meter Nærstasjon SAN-2 62 o 'N 06 o 'Ø meter Overgangsstasjon SAN-3 62 o 'N 06 o 'Ø meter Overgangsstasjon SAN-4 62 o 'N 06 o 'Ø meter Overgangsstasjon SAN-5 62 o 'N 06 o 'Ø meter Fjernstasjon SAN_REF 62 o 'N 06 o 'Ø ~100 1,9 nautiske mil Referansestasjon Rapportnummer: F-M Side 20 av 38

21 3.5 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon SAN-4 den Under er et utdrag fra Åkerblå (2016) som presenterer resultatene av CTD-nedsenkningen. Temperaturen ved stasjon SAN-4 gikk jevnt ned fra en overflatetemperatur på omtrent 14 grader ned til omtrent 8 på 60 meters dyp (Figur 3.5.1). Deretter var det jevn temperatur helt ned til bunnen på omtrent 155 meter. Saliniteten i området viser det samme sjiktet som for temperatur, men gikk mer gravis mot høyere verdi hele veien. Et sjikt er likevel observerbart fra 0 til omtrent 60 meters dyp. Oksygeninnholdet var høyt de første 60 meterne med nesten 9 mg/l (107%) ved overflaten og 7,2 mg/l ved bunnen (78%). Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Rapportnummer: F-M Side 21 av 38

22 Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F-M Side 22 av 38

23 3.6 Strandsone Under presenteres et sammendrag fra strandsoneundersøkelsen fr Fiske-liv (2015). Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen ble det ikke registrert avfall som kan relateres til oppdrettsvirksomhet. I fjæresona var det generelt lite avfall, og den bar preg av å være ryddet. Det ble kun funnet; Plastflaske, ved og noe tare som var vaska i land. Det ble funnet lave verdier for nitrogen og tilstanden blir I: Svært god ved influensområdet, mens tilstanden blir II: God ved referanseområdet. Verdiene er noe høyere for fosfor ved referanseområdet, men tilstanden blir III: Moderat ved både influens og referanseområdet etter grenseverdiene gitt i SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Ved undersøkelsestidspunktet var det full produksjon på lokaliteten med en stående biomasse på 3600 tonn fisk. Denne undersøkelsen er således representativ for verdier man kan forvente av næringssalter i strandsonen. Noe økte verdier ved referanseområdet kan skyldes lokal oppkonsentrering av næringssalter grunnet f.eks pålandsvind, avrenning og tilførsel av næringssalter fra land eller andre lokale fysiske forhold. Undersøkelse av makroalger og fjærefauna viste normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Diversiteten syntes å være noenlunde lik, og dekningsgraden var sammenlignbar ved de to områdene. Ved ROV befaring er sikten god og vannet virker klart. Ved Sandholmane influens observeres høy begroing av makroalger og tareskog. Spesielt stor utbredelse av fingertare (Laminaria digitata) ned til > 9 m dyp, som var nedre grense for befaring ved denne undersøkelsen. Nedre voksesjikt er trolig betydelig dypere. Ved referanseområdet er det mindre begroing av fingertare, men dette skyldes trolig høyere andel sand/ leiraktig bunn her. Fra > 3 m, dominerer gras, mulig ålegrass (Zostera marina). Det befares ned til ca. 5,0 m, men det antas at nedre voksesjikt er mye dypere også her. Denne undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover. Ut i fra resultatene fra denne undersøkelsen, anbefales det å utføre en tilsvarende undersøkelse innen 3-4 år. Rapportnummer: F-M Side 23 av 38

24 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Strømmønsteret ble i 2010 målt å være nærmest utelukkende sørgående (målt vest i anleggssonen), mens strømmålingene i (Åkerblå, 2017) av overflatevannet og dimensjoneringsdyp indikerte et mer vekselvis strømmønster mot sørøst og norvest (målt øst i anleggssonen). Målingene fra Åkerblå (2017) indikerer at det også må tas høyde for spredning mot nordlig himmelretning, selv om det indikeres at størst spredningspotensiale var mot sør. Anlegget var plassert i Matløysdjupet, et dypt og relativt smalt sund som har en batymetrisk renneform orientert nord-sør. Sedimenthardhetsdata indikerer at sedimentsammensetningen i sørlig retning (hvor sundet var på sitt smaleste) var relativt grovkornet, som igjen indikerer gode strømforhold. Dette gir også et godt spredningspotensiale mot sør, hvor organiske biprodukter kan transporteres over større distanser og ha mulighet for suksessiv nedbryting. I nord viste hardhetsdata noe mykere sedimentsammensetning, noe som kan indikere at akkumuleringen organisk materiale spredd mot nord har mindre spredningspotensiale. Det ble derfor opprettet en ekstra stasjon mot nord som ble plassert i ytterkant av overgangssonen. Overgangssonen ble strekt ut 650 meter i sørlig retning, basert på strømmålinger som indikerte en sterk strømføring mot himmelretningen (Figur 3.4.2). I øst og nord ble overgangssonen satt til 500 meter, mens overgangssonens utstrekning ble avgrenset av grunnere områder i vest. Anleggssonen ble maksimalt strekt ut 30 meter i sørlig retning, som var regulert av dybde og strømretning (30 meter i sørlig retning på dypere vann). I Åkerblå (2016) ble overgangssonestasjonene vurdert til tilstandskategori 2, men rapporten kunne ikke etablere en sammenheng mellom påvirkningen og oppdrettsvirksomhet. Andre miljøundersøkelser har ikke indikert en belastning på miljøet utover hva som er ansett som akseptable etter NS9410 (en B-undersøkelse avdekket meget sterk påvirkning på 3 stasjoner med TK 2 som endelig lokalitetstilstand). Økt MTB vil påvirke bunnmiljøet i større grad, men miljøundersøkelser utført indikerer at systemet kan håndtere en økt belastning så lenge driften vil være fornuftig og spredningspotensialet opprettholdes (fortsettende gode strømforhold). Effektene av å tillate en økning på 3 konsesjoner vil avdekkes av videre undersøkelser, hvor fornuftig drift vil være viktig for å ivareta miljøetansvaret. Rapportnummer: F-M Side 24 av 38

25 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Fiske-Liv (2015). Strandsoneundersøkelse; Sandholmane. Rapportnr.: BR Forfatter: Larsen, S.V. Havbrukstjenesten (2010). Strømmåling Lokalitet: Sandholmen. Sandøy kommune. Rapportansvarlig: Kjerstad, A. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 UniResearch & Havbrukstjenesten (2012). MOM-C undersøkelse fra lokalitet Sandholmen i Sandøy kommune Mars e-rapport nr: Forfattere: Haugen, R., Torvanger, R. & Kvalø, S.E. Åkerblå AS (2016). C-undersøkelse Sandholmane. Rapportnummer: MCR-M Sandholman Forfatter: Østebrøt, E. Åkerblå (2017a). Strømrapport Måling av overflate (5m) og dimensjoneringsstrøm (15m) ved Sandholmane i juli juli Åkerblå-rapport SR-M Sandholmane1017- ver01.pdf. Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Åkerblå (2017b). B-undersøkelse for lokalitet Sandholmane. Rapportnummer: B-M Forfatter: Slettebø, D. Rapportnummer: F-M Side 25 av 38

26 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Rapportnummer: F-M Side 26 av 38

27 Rapportnummer: F-M Side 27 av 38

28 Rapportnummer: F-M Side 28 av 38

29 Rapportnummer: F-M Side 29 av 38

30 Rapportnummer: F-M Side 30 av 38

31 Rapportnummer: F-M Side 31 av 38

32 Rapportnummer: F-M Side 32 av 38

33 Rapportnummer: F-M Side 33 av 38

34 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 34 av 38

35 Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Tabell V.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Vedlegg 5 Plassering av strømmålere Rapportnummer: F-M Side 35 av 38

36 Vedlegg 6 Strømmålinger fra Havbrukstjenesten (2010) Figur V6.1. Strømmålinger ved 5m. Rapportnummer: F-M Side 36 av 38

37 Figur V6.2. Strømmålinger ved 15m. Rapportnummer: F-M Side 37 av 38

38 Figur V6.3. Strømmålinger ved bunn. Rapportnummer: F-M Side 38 av 38