Forundersøkelse. Vassgåsholmen

Transkript

1 Forundersøkelse for Vassgåsholmen NS9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS

2 Forundersøkelse for Loknavn Rapportnummer F-M Rapportdato Type Dato Leverandør Grunnlag B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: Bunnkartlegging: / Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distribusjon Vassgåsholmen Agdenes kommune, Sør Trøndelag fylke Ny Lerøy Midt AS Stig Nidar Selvåg Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Arild Kjerstad Arild Kjerstad Ann Christin Johansen Odd Helge Tunheim Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument RM4 VTentativ Side 2 av 32

3 Forord Denne rapporten omhandler en forundersøkelse etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet (2016a) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Åkerblå er akkreditert for å gi ut rapport for Forundersøkelse. Frøya Dokument RM4 VTentativ Side 3 av 32

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra Lerøy Midt AS utført forundersøkelser på lokaliteten Vassgåsholman. Undersøkelsene er utført i forbindelse med søknad om drift. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B- og C- undersøkelser. Strømmålinger utført av Åkerblå AS beskriver gjennomsnittsstrøm på lokaliteten som svært sterk med målinger mellom 5,4 og 9,7 cm/s på alle dyp. Målingene viste også at hovedstrømretningen er mot øst-nordøst på 5- og 15 meter, mens den på spredningsdypet er fordelt mellom vest og øst-sørøst. På bunnen er den delt mellom sørvest og norøst (Reed, J-L., 2016a). Området for anleggsplassering er kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gir godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. Hovedsakelig ble det registrert sand, silt og grus i området. Faunaanalyser er ikke klare under skriving av inneværende rapport. Disse kan inkluderes i revidert utgave straks resultatene foreligger. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale. Dokument RM4 VTentativ Side 4 av 32

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Dokument RM4 VTentativ Side 5 av 32

6 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Derfor leveres denne rapporten uten komplett analyse av infauna, men dette ferdigstilles og leveres i egen rapport. Dokument RM4 VTentativ Side 6 av 32

7 2. Materiale og metode Planlagt anleggsplassering er nord for Leksa. Da undersøkelser er gjort som forundersøkelse for søknad om etablering av nytt anlegg var det ingen ramme eller fortøyninger på lokaliteten ved prøvetakingstidspunktene. Nærmeste andre matfiskanlegg er Nord Leksa (figur 2.1.1). Planlagt anlegg har geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datum WGS84. Figur Planlagt plassering av lokaliteten (rød sirkel) og nærliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2016b). Dokument RM4 VTentativ Side 7 av 32

8 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling (Rødt flagg). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Bunntopografien og relativ hardhet for det aktuelle området ble kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp. Strømmålinger er utført av Åkerblå AS (Reed, 2016). Stasjoner for B-undersøkelsen er spredt innenfor tiltenkt rammeplassering. Utførelse av B- undersøkelsen er gjort av Åkerblå AS (Skottene, 2016 & Tunheim, 2017b). Feltarbeidet ved C-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS, hvor hydrografiske målinger inngikk som en del av undersøkelsen (Tunheim, 2017a). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (MTB) blir utbredelsen på antatt overgangssone estimert. Dokument RM4 VTentativ Side 8 av 32

9 3. Resultater 3.1 Kartlegging Data fra kartlegging av området er tilsendt fra Åkerblå AS, og området er kartlagt av fartøyet «Bergnebb» med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder, bunntopografi og hardhet i det aktuelle området. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. Kartlegging viser at bunnen skrår nedover 60 meter til 200 mot nord vest. I den nordlige delen av anlegget er bunnen flat på 200 m dybde. (figur ). Relativ hardhet av sedimentet ser ut til å vise en direkte sammenheng mellom topografien, hvor ryggen var hardest og større flatere og dypere områder viste mykere bunnforhold (figur 3.1.3). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget inntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument RM4 VTentativ Side 9 av 32

10 Figur Planlagt anleggsramme med 3-dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er sørlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «mykere» og mørkest blå er mykest. Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument RM4 VTentativ Side 10 av 32

11 3.2 Strømmålinger Strømmålinger er utført av Åkerblå AS i perioden på 5- og 15 meter (øst) og på 5-, 15-, 70- og 120 meters dyp (vest), på henholdsvis posisjon N Ø og N Ø (Reed, 2016a). Det ble også målt i perioden på 5- og 15 meter, på posisjon N Ø, men datoer for benyttede datapunkt her er (Reed, 2016b). Strøm på spredningsdypet vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Resultater og bilder fra målingene er basert på rapporten fra perioden Resultater fra gjennomsnittsmålingene viser at strømmen på lokaliteten beskrives som svært sterk med målinger mellom 5,4 og 9,7 cm/s på alle dyp. Målingene viste også at hovedstrømretningen er mot øst-nordøst på 5- og 15 meter, mens den på spredningsdypet er fordelt mellom vest og øst-sørøst. På bunnen er den delt mellom sørvest og norøst (Figur 3.2.1; Reed, 2016a). Dokument RM4 VTentativ Side 11 av 32

12 Figur Maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder (Reed, J-L., 2016a). Rapport viser at relativ vannutskiftning ved 5- og 15 meters dyp hovedsakelig er orientert i nordøst-øst-sørvest vest retning, mens på spredningsdyp øst-sørøst-vest, og på bunnen sørvest-nordøst (Figur 3.2.2; Reed, J-L., 2016a). Dokument RM4 VTentativ Side 12 av 32

13 Figur Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor Resultater fra den andre rapporten der målinger kun ble gjort på 5- og 15 meters dyp i perioden viser meget like observasjoner av strømbildet. Relativ vannfluks ved begge dyp viser hovedsaklig retning sørvest-vest og nordøst-øst. Dokument RM4 VTentativ Side 13 av 32

14 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelse er utført på stedet av Åkerblå AS, (Tunheim, 2017). Det ble tatt prøver ved ti prøvestasjoner (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Undersøkelsen viste gode forhold, da ingen stasjoner hadde sedimenter med tegn til lukt, mykere konsistens eller misfarging. Det er noen få tegn til stedvis opphopning av naturlig organisk materiale. Det ble ikke påvist slam eller gass på noen stasjoner. Vassgårdsholmen ligger nord for Sørleksa i et område som skråner ut mot dypere områder mot nord. Det var relativt mange individer med børstemark på noen stasjoner, og gravende bunndyr ble funnet ved ni av ti stasjoner. Kjemiske og sensoriske undersøkelser ved alle stasjoner viste tilstand 1; «svært god». Samlet fikk undersøkt område i B-undersøkelsen miljøtilstand 1, som er den beste tilstand ved B-undersøkelse (Tunheim., 2017). Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Tunheim, 2017). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,00 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,44 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,22 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 10 Ant. grabbhugg 13 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Silt Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Dokument RM4 VTentativ Side 14 av 32

15 Figur D bilde med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse (blå firkanter). Kartet har sørvestlig orientering. Kartdatum WGS84. Dokument RM4 VTentativ Side 15 av 32

16 3.4 C-undersøkelse Det ble gjort prøvetaking for C-undersøkelse den av Åkerblå AS. Rapport og analyser av fauna er pr. dags dato ikke klare, men undersøkt område (Figur 3.4.2) er beskrevet under. C-undersøkelsen ble gjort med fem stasjoner. Dette er ifølge NS 9410:2016 tilstrekkelig antall stasjoner for en MTB på tonn. Bunnforholdene i anleggssonen (Vas 1) hadde ut fra våre undersøkelser hovedvekt på sedimenttypene sand og silt (Tabell 3.4.1; Figur 3.4.1; vedlegg 2). Denne stasjonen hadde noe hardere konistens i sedimetet en de andre 4 prøvestasjonene. Det kunne ikke registreres noe tegn til lukt, farge eller andre forhold som indikerer organisk akkumulering fra naturlige kilder og alle undersøkte kjemiske og sensoriske parametere viste beste tilstandsklasse (Tunheim, 2017). På prøvestasjonene i estimert overgangssone, Vas 2, Vas 4 og Vas 5, var sedimentdekke av lignende type som ved VAS 1, dog med en noe bløtere konsistens. Sensorisk og kjemiske undersøkelser viste beste tilstandsklasse på alle undersøkte parametere (Thunheim, 2017). Stasjonen Vas 3 (C2) som ligger i ytterkant av overgangssonen hadde også samme type sediment som de øvrige stasjonene i overgangsonen. Sensorisk og kjemiske undersøkelser viste beste tilstandsklasse på alle undersøkte parametere (Thunheim, 2017). Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at forhold i sediment og fauna i undersøkt område er naturlig og ikke synlig påvirket av ytre faktorer. Sediment fremstår som naturlig friskt, og undersøkte kjemiske og sensoriske parametere er alle innenfor de to beste tilstander og tilstandsklasser. Resultatet av analysen av kornfordeling er ennå ikke ferdig analysert. Dokument RM4 VTentativ Side 16 av 32

17 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse. Dokument RM4 VTentativ Side 17 av 32

18 3.5 Hydrografi CTDO profil ble tatt ved stasjon VAS-4 i undersøkt område samtidig med C-undersøkelsen. Saliniteten økte jevnt gjennom vannsøylen fra 33,4 på 10 meter til 35,4 på 100 meters dyp. Herfra og ned økte den til rett i underkant av 36,0. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument RM4 VTentativ Side 18 av 32

19 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse). Det er valgt ut en stasjon for referansestasjon på samme dybde og antatt samme sedimetforhold som i overgangsonen til anlegget. Stasjonen vil bli tatt prøver av før utsett av fisk i anlegget. Referansestasjonen er tatt på posisjon N / Ø, vel meter vest, sør vest for anlegget (Figur 3.6.1). Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse og referansestasjon. Referansestasjonene er satt 3,6 km mot vest, sør vest. Dokument RM4 VTentativ Side 19 av 32

20 3.7 Utstregning av overgangsone Avstanden på overgangsonen er bestemt ut fra bunntopografi, strømdata, erfaring fra Åkerblå AS og veilendende krav ut fra NS 9410:2016. Figur Antatt overgangsone er vist med rødt strek. Plassering av c stasjoner vises med røde firkanter. Vass 3 er stasjonen ytterst i overgangsonen, plassert lengst mot øst av de 5 stasjonene. Dokument RM4 VTentativ Side 20 av 32

21 4. Diskusjon Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C-undersøkelser er det i henhold til NS9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (MTB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på tonn på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. Utstrekningen av overgangsonen har vi valgt å strekke til 700 meter fra anlegget i østlig retning til rundt 500 m i utstrekning i vestlig retning. Dette ut fra dybde og strømforhold på lokaliteten. Vas 3 som er C2 stasjonen er satt helt øst i overgangsonen. Vas 2, Vas 4 og Vas 5 er satt i overgangsonen på det dype flate område på rundt 200 m. Det er i dette området det er mest finkornet sedimet og at vi antar kan få mest påvirkning på sedimetet i overgangsonen. I skråningene er sedimetet noe mer fast. Antar at langtids påvirkningen på sedimentet vil være mindre i skråningen en på det flate partiet i overgangsonen. Dokument RM4 VTentativ Side 21 av 32

22 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2016b). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Reed, J-L., Strømrapport Vassgårdsholmen (2016a); SR-M Vassgårdsholmen0816- ver01 Reed, J-L., Strømrapport Vassgårdsholmen (2016b); SR-M Vassgårdsholmen1216- ver01 Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Skottene, E., B-undersøkelse Vassgårdholmen; rapportnr. B-M (2016) Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Tunheim, O.H., Åkerblå AS (2017a). C-undersøkelse Vassgåsholmen. Ikke sluttført feltarbeid utført Tunheim, O.H., Åkerblå AS (2017b), B-undersøkelse Vassgåsholmen; rapportnr. B-M Dokument RM4 VTentativ Side 22 av 32

23 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Bildene som bare viser #A representerer prøver som ikke lar seg vaske. NA brukes ved bildemangel. NB: Nummereringen avviker fra faktisk nummerering, så følg kolonneanvisningen (venstre kolonne) for faktisk stasjonsnummerering. 1 Dokument RM4 VTentativ Side 23 av 32

24 2 Dokument RM4 VTentativ Side 24 av 32

25 3 Dokument RM4 VTentativ Side 25 av 32

26 4 Dokument RM4 VTentativ Side 26 av 32

27 5 NA Dokument RM4 VTentativ Side 27 av 32

28 6 7 Dokument RM4 VTentativ Side 28 av 32

29 8 9 Dokument RM4 VTentativ Side 29 av 32

30 10 Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Dokument RM4 VTentativ Side 30 av 32

31 NA Dokument RM4 VTentativ Side 31 av 32

32 Dokument RM4 VTentativ Side 32 av 32