Resipientundersøkelse i Taraldsvik, Narvik 2014

Transkript

1 Resipientundersøkelse i Taraldsvik, Narvik 2014 Narvik VAR KF Sammendrag og konklusjoner Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Foto forside: Barbara Vögele, Akvaplan-niva

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel Resipientundersøkelse i Taraldsvik, Narvik 2014 Sammendrag og konklusjoner. Kortversjon Forfatter Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr Dato Antall sider 15 Distribusjon Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik VAR KF Oppdragsg. referanse Astri M Høiem Sammendrag / Summary Foreliggende rapport presenter resultater og konklusjoner fra andre miljøovervåking i resipienten for utslipp fra Taraldsvik RA, gjennomført i forbindelse med dispensasjon fra kravet om sekundærrensing av utslippene. Resultatene viste lokale belastningseffekter i sediment og bunndyrssamfunn på utslippspunktet (T1). Nivået av organisk karbon var forhøyet, og det ble observert svart mudder og H 2 S lukt. Bunndyrindeksene viste redusert artsmangfold og ujevn individfordeling, med dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark). På dypstasjonen (T2) utenfor ble det også dokumentert moderate effekter i bløtbunnsamfunnet, men her var det ikke forhøyet nivå av organisk karbon. Det ble ikke påvist at utslippet bidrar til vesentlige belastningseffekter på bløtbunnstasjonene utenfor utslippspunktet, i vannmassene eller på fjærestasjonene. Resultatene viste at primærrensing av Taraldsvik utslippene fortsatt er tilstrekkelig for å unngå vesentlige skadevirkninger på miljøet i resipienten, som fortsatt kan klassifiseres som mindre følsom. Foreliggende sammendragsrapport gir en kortversjon av resultater og konklusjoner. For å knytte disse til de eksakte resultater er alle figurer og tabeller vedlagt. For beskrivelse av metodikk, detaljert resultatpresentasjon og diskusjon henvises det til hovedrapporten (Akvaplan-niva rapport ). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER FIGURER OG TABELLER FRA HOVEDRAPPORTEN Faglig program Resultater Undersøkelse av totalt organisk karbon og kornfordeling Undersøkelse av bløtbunnsamfunn Undersøkelse av fjæresamfunnene Undersøkelse av vannkvalitet Undersøkelse av miljøgifter i sediment og tang LITTERATURHENVISNINGER FRA HOVEDRAPPORTEN Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

6 1 Sammendrag og konklusjoner Fylkesmannen har på bakgrunn av tidligere omfattende resipientundersøkelser fastsatt at mindre omfattende rensing (primærrensing) er tilstrekkelig for utslippene fra Narvik RA. Vedtaket er en dispensasjon fra kravet om sekundærrensing av anlegg større enn pe, og har derfor utløst krav om regelmessig miljøovervåking (hvert 4. år) i resipienten for utslippet (Ofotfjorden). Med denne bakgrunn har Narvik VAR KF engasjert Akvaplan-niva for gjennomføring av en miljøovervåking i 2014, som er fire år etter at siste miljøovervåking ble utført. Formålet med overvåkingen har vært å gi nødvendig miljødokumentasjon på om utslipp etter primærrensing fra Narvik RA fortsatt ikke har skadevirkninger på miljøet og at resipienten fortsatt kan klassifiseres som mindre følsom. Feltarbeidet ble gjennomført i juni 2014, og har i likhet med forrige overvåking inkludert undersøkelser på bløtbunn (sediment og bunndyr), fjæresamfunn, vannkvalitet og miljøgifter. Resultatene fra miljøovervåkingen i sjøområdet utenfor Taraldsvik kan sammenfattes i følgende punkter: Miljøtilstanden med hensyn til organisk innhold var mindre god (klasse III) i sedimentet på utslippspunktet (T1). Her ble det registrert effekter i form av svart mudder og H 2 S gass. Sedimentene fra T2 (ytre Rombaksfjord), T3 (Vassvika) og T4 (Ornesvika) fikk klasse I (meget god). Bunndyrssamfunnet lokalt ved utslippspunktet (T1) var påvirket av organiske belastninger (økologisk tilstandsklasse IV/V). På T2 viste de fleste bunndyrindeksene økologisk klasse II/III. På stasjonene T3 og T4 ble det ikke påvist forstyrrelser i bunndyrsamfunnene, med bunndyrindekser i hhv. klasse II og II/I. Her var det også observert jevnere individfordelinger og flere sensitive arter, som indikerte at bløtbunnsamfunnene ikke var påvirket. På fjærestasjonene ble det ikke registrert entydige belastningseffekter som følge av kloakkutslippet. På L15 (Vassvik) var miljøforholdene forbedret siden 2005, men uforandret siden 2009, vist ved redusert belegg av diatomeer/bakterier og bedre oksygenforhold i sedimentene. Resultatene fra befaringen i fjæra innenfor utslippet viste estetisk forurensning i munningen av Taraldsvikelva, samt noe sedimentering, slimet belegg og epifytter på alger. De sistnevnte observasjonene kan skyldes organisk belastning eller sterk ferskvannspåvirkning. På L19 (Ornesvika) var miljøforholdene uendret siden En orienterende vannkvalitetsundersøkelse med hensyn til tarmbakterier og næringssalter viste beste tilstandsklasse (I) for termotolerante koliforme bakterier (TKB), total nitrogen og total fosfor i alle undersøkte vannmasser. Nivåene av metaller, PAH og PCB i sedimentene var lave på alle bløtbunnstasjonene (klasse I). Det samme gjaldt metallnivåene i grisetang fra Vassvika og Ornesvika. Her lå begge prøvene i beste tilstandsklasse for samtlige metaller. Resultatene viste lokale belastningseffekter i sediment og bunndyrssamfunn på utslippspunktet (T1). Nivået av organisk karbon var forhøyet, og det ble observert svart mudder og H 2 S-lukt. Bunndyrindeksene viste redusert artsmangfold og ujevn individfordeling, med dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark). På dypstasjonen (T2) utenfor ble det også dokumentert moderate effekter i bløtbunnsamfunnet, men her var det ikke forhøyet nivå av organisk karbon. Det ble ikke påvist at utslippet bidrar til vesentlige belastningseffekter på bløtbunnstasjonene utenfor utslippspunktet, i vannmassene eller på fjærestasjonene. Resultatene viste at primærrensing av Taraldsvikutslippene er tilstrekkelig for å unngå vesentlige skadevirkninger på miljøet i resipienten, som fortsatt kan klassifiseres som mindre følsom. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 2 Figurer og tabeller fra hovedrapporten 2.1 Faglig program Figur 1. Stasjonskart, Taraldsvik Tabell 1. Stasjonsoversikt, Taraldsvik St. Dyp, m Koordinater Prøvetakinger/registreringer T ,043'/17 26, 479' T ,335'/17 26,092' T ,027'/17 25,490' T ,183'/17 25,254' Kvantitativ bunndyrsanalyse (4 prøver). TOC og kornfordelingsanalyse. Miljøgifter i sediment*. Vannkvalitet (tarmbakterier/næringssalter**). Kvantitativ bunndyrsanalyse (4 prøver). TOC og kornfordelingsanalyse. Miljøgifter i sediment*. Kvantitativ bunndyrsanalyse (4 prøver). TOC og kornfordelingsanalyse. Miljøgifter i sediment*. Vannkvalitet (tarmbakterier/næringssalter**). Kvantitativ bunndyrsanalyse (4 prøver). TOC og kornfordelingsanalyse. Miljøgifter i sediment*. Vannkvalitet (tarmbakterier/næringssalter**). T ,933'/17 24,246' Vannkvalitet (tarmbakterier/næringssalter**). T ,224'/17 27,887' Vannkvalitet (tarmbakterier/næringssalter**). L15 Fjære 68 26,814 /17 25,253 Semikvantitative strandsoneregistreringer. Metaller i tang***. L19 Fjære 68 26,930 /17 27,149 Semikvantitative strandsoneregistreringer. Metaller i tang. L20 Fjære 68 26,867 /17 26, ,930 /17 27,149 Strandsonebefaring. * PAH, PCB, As,Cd,Co,Cr,Cu,Hg,Ni,Pb,V og Zn på alle fire bløtbunnstasjonene. ** Orienterende klassifisering for termotolerante koliforme bakterier (TKB), total fosfor (P-tot) og total nitrogen (N-tot) på 5 vannprøvestasjoner. *** As,Cd,Co,Cr,Cu,Hg,Ni,Pb,Vog Zn i tangspisser fra begge litoralstasjonene. Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

8 Tabell 2. Tilstandsklassifisering av normalisert TOC* (mg/g) i sediment iht. SFT-veiledning (nå Miljødirektoratet) 97:03 (Molvær m.fl. 1997). * NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sediment standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0,063mm) iht formelen: Normalisert TOC (N-TOC) = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (< 63 µm) (Aure m fl., 1993). Tabell 3. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av bunndyrindeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI Tabell 4. Skala for estimering av dekningsgrad og antall av alger og små dyr i semikvantitative undersøkelser i henhold til NS 9424 (denne standarden er ikke lenger i bruk, men skalaen ble brukt for lettere sammenlikning med tidligere overvåkinger). KODE DEKNINGSGRAD ALGER OG DYR (%) ANTALL INDIVIDER 7 > 80 % dekning >125/m % dekning /m % dekning 20-50/m % dekning 10-20/m % dekning 5-10/m % 1-5/m 2 1 < 1 % < 1/m 2 Tabell 5. Miljøklassifisering for vannkvalitet (SFT 97:03). Termotolerante koliforme bakterier (TKB), total nitrogen (N-tot) og total fosfor (P-tot). Sommersituasjon. TKB I Meget god < 10 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 1000 N-tot I Meget god < 250 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 800 P-tot I Meget god < 12 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 60 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 2.2 Resultater Undersøkelse av totalt organisk karbon og kornfordeling Tabell 6. Sedimentbeskrivelser, innhold av finstoff (pelitt), målt organisk innhold (TOC), normalisert TOC (N-TOC) og tilstandsklassifisering for marine sedimenter, Taraldsvik St. Sedimentbeskrivelse Finstoff, % < 0,063mm TOC, mg/g N-TOC Tilstandsklassifisering T1 T2 T3 T4 Svart mudderaktig løs leire (3 cm) på mørk grå leire. H 2S lukt. 1 cm lysbrun løs silt på gråblå fastere leire. Ingen lukt. Ly gulbrun leire (1 cm) på gråblå fastere leire. Ingen lukt Mørk grå leire. Myk overflate (1,5 cm) på fastere leire. Ingen lukt 43,0 18,0 28,2 III Mindre god 80,6 9,5 13,0 I Meget god 75,6 4,1 8,5 I Meget god 56,5 4,8 12,6 I Meget god Undersøkelse av bløtbunnsamfunn Tabell 7. Antall arter og individer (pr. 0,4 m 2 ), bunndyrindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av fire replikater), Taraldsvik H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI J T ,96 IV 1,2 V 0,19 V 5,10 IV 6,99 V 0,02 T ,75 III 11,8 III 0,51 III 7,82 II 13,37 IV 0,34 T ,80 II 16 III 0,63 II 9,01 II 20,34 II 0,57 T ,68 II 35,1 I 0,80 II 9,60 I 24,85 II 0,83 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Ant. arter , Ant. ind T1 T2 T3 T4 Stasjon Figur 2. Plott av antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Taraldsvik, 2014 (0,4 m 2 ). Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

10 Figur 3. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfauna ved Taraldsvik, Figur 4. Todimensjonalt ordinasjonsplott for bløtbunnsfauna ved Taraldsvik Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Tabell 8. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 2013) for de ti mest dominerende artene på stasjonene ved Taraldsvik, T1 (utslippspunkt) Ant. Kum. EG T2 (Rombaksfjord dyp) Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Heteromastus filiformis % IV Macoma calcarea % IV Thyasira equalis % III Galathowenia oculata % III Kelliella miliaris % III Scoloplos sp % ik Terebellides sp % ik Diplocirrus glaucus % II Onchnesoma steenstrupii % I Pholoe assimilis % III Paramphinome jeffreysii % III Ennucula tenuis % II Abra nitida % III Owenia polaris % ik Chirimia biceps % I Mediomastus fragilis % IV Harpinia pectinata % I Aricidea catherinae % I Nemertini indet % III T3 (Vassvik) Ant. Kum. EG T4 (Ornesvik) Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Diplocirrus glaucus 88 9 % II Ophiuroidea indet. juv % II Heteromastus filiformis % IV Parvicardium minimum % I Prionospio cirrifera % III Rhodine gracilior % I Ophiuroidea indet. juv % II Amphiura chiajei % II Parvicardium minimum % I Maldane sarsi % IV Galathowenia oculata % III Arrhis phyllonyx % II Chone sp % I Chirimia biceps % I Amythasides macroglossus % I Diplocirrus glaucus % II Jasmineira candela % ik Scoloplos sp % ik Scoloplos sp % ik *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

12 2.2.3 Undersøkelse av fjæresamfunnene Figur 5. L-15 (Vassvik) Oversikt over Stasjon L-15 og strandsnegler mellom steinene Utbredelsen av sonedannende arter Stasjon L-15, Marebek Sauetang Spiraltang Grisetang Tidevannsnivå (cm) Blæretang 50 Sagtang Transektlengde (cm) Figur 6. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-15 i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 7. L-19- Ornesvika. Til venstre: Oversikt over stasjonen. Til høyre: Til dels mørkt sediment under stein og en del våtservietter. 350 Utbredelsen av sonedannende arter Stasjon L-19, Marebek 250 Sauetang Spiraltang Blæretang Tidevannsnivå (cm) Sagtang 100 Grisetang Transektlengde (cm) Figur 8. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-19 i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

14 Figur 9. Kartet viser utstrekning av befaringen fra Taraldsvika til Ornesvika, Stasjon L-20 (svart linje langs stranden ). Figur 10. Til venstre: Elveutløpet ved Stasjon L-20. Til høyre: Epifytter og løsalger på grisetang. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Figur 11. Tydelige spor av dopapir, vaskekluter og annet i fjæra ved bekkeutløpet på L-20. Anaerobt sediment Tabell 9. Antall registrerte arter makroalger, lav og dyr for hver stasjon, For algene er antall arter angitt i hovedgruppene rød-, brun- og grønnalger. L-15 L-19 Grønnalger 3 3 Brunalger 6 6 Rødalger 6 5 Lav 1 1 Dyr Totalt Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

16 2.2.4 Undersøkelse av vannkvalitet Tabell 10. Termotolerante koliforme bakterier (TKB/100ml), Taraldsvik 23. juni TKB Prøve 1 Prøve 2 Tilst kl* T1 0 2 I Meget god T I Meget god T4 2 0 I Meget god T5 4 2 I Meget god T6 0 1 I Meget god * Orienterende tilstandsklassifisering Tabell 11. Total nitrogen (N-tot) i Taraldsvik, 23. juni Orienterende tilstandsklassifisering er basert på gjennomsnitt. N-tot Prøve 1 Prøve 2 Gj.snitt Tilst kl* T I Meget god T I Meget god T I Meget god T I Meget god T I Meget god * Orienterende tilstandsklassifisering Tabell 12. Totalt fosfor (P-tot) i Taraldsvik, 23. juni Orienterende tilstandsklassifisering er basert på gjennomsnitt. P-tot Prøve 1 Prøve 2 Gj.snitt Tilst kl* T1 < 5 < 5 < 5 I Meget god T3 < 5 < 5 < 5 I Meget god T4 < 5 < 5 < 5 I Meget god T5 < 5 < 5 < 5 I Meget god T6 < 5 < 5 < 5 I Meget god * Orienterende tilstandsklassifisering Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 2.2.5 Undersøkelse av miljøgifter i sediment og tang Tabell 13. Konsentrasjoner av metaller(mg/kg) i sediment innsamlet i resipienten for Taraldsvik renseanlegg, Tilstandsklassifisering i henhold til SFTs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sedimenter (Bakke m.fl. 2008, rev.ta-2229/2007) Veilederen angir ikke tilstandsklasser for kobolt (Co) eller Vanadium(V). St. As Cd Co Cr Cu Hg Ni Pb V Zn T1 4,38 0,246 4,32 18,4 29,2 0,353 13,1 11,5 21,7 69,9 T2 18,4 0, ,6 31, <0,04 25,0 33,7 78,9 107,0 T3 4,95 0,0257 7,99 22,6 17,7 <0,04 19,5 13,1 29,3 60,1 T4 3,93 0,0150 6,29 20,7 15,5 <0,04 14,8 11,9 27,8 48,0 I - Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Tabell 14. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og PCB i overflatesediment (0 1cm) fra fire bløtbunnstasjoner, Taraldsvik Konsentrasjonene er oppgitt som µg/kg tørrstoff. Resultatene er sammenlignet med grenseverdier i MD reviderte veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke m.fl., 2008), markert med farge som vist nedenfor, Taraldsvik PAH-forbindelse (Polysykliske aromatiske hydrokarboner) St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 Naftalen 0,021 < 0,010 < 0,010 0,018 Acenaftylen 0,026 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften 0,014 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren 0,024 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren 0,21 < 0,010 0,029 0,062 Antracen 0,080 < 0, ,020 Fluoranten 0,21 0,038 0,074 0,15 Pyren 0,17 0,028 0,058 0,11 Benso(a)antracen 0,072 0,011 0,019 0,031 Chrysen 0,092 0,016 0,033 0,054 Benso(b)fluoranten 0,086 0,021 0,028 0,053 Benso(k)fluoranten 0,080 0,022 0,040 0,063 Benso(a)pyren 0,086 0,013 0,033 0,062 Indenol(123cd)pyren 0,062 < 0,010 0,032 0,053 Dibenso(a,h)antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benso(ghi)perylen 0,081 0,065 0,052 0,087 Sum 16 EPA-PAH 1,31 0,214 0,412 0,763 PCB (Polyklorerte bifenyler) St. 1 St. 2 St. 3 St.4 Sum PCB 7 nd nd nd 0,0043 nd= ikke påvist I - Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport

18 Tabell 15. Konsentrasjoner av metaller(mg/kg) i grisetang innsamlet på fjærestasjoner i Vassvik (L15) og Ornesvika (L19), Taraldsvik renseanlegg, Klassifisering i henhold til SFT 97:03. Veilederen angir ikke tilstandsklasser for kobolt (Co) eller mangan (Mn), Taraldsvik 2014 St. As Cd Co Cr Cu Hg Ni Pb Zn Mn L15 25,3 0,183 0,359 0,0724 4,82 0,0218 0,796 0, ,9 7,77 L19 33,5 0,231 0,368 0,0745 2,18 0,0173 0,584 < 0,05 29,2 8,08 I Ubetydelig lite forurenset II Moderat forurenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 3 Litteraturhenvisninger fra hovedrapporten Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. EN ISO (tidl. NS ) Norsk standard for vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. EN ISO (tidl. NS ) Norsk standard for vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. NS-EN ISO Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for marinbiologiske undersøkelser på litoral og sublitoral hardbunn (utgått). Larsen, L-H., T. Jacobsen & K. Næs, 1993 Marin resipientundersøkelse i Narvik kommune Akvaplanniva rapport sider + vedlegg. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT veiledning 97: sider. Molvær, J., R. Velvin, I. Berg, T. Finnessand & L. Bratli, Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann-eus avløpsdirektiv. SFT veileder 1890/ s. Rygg. B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Velvin, R., Vurdering av utslippspunkt for Taraldsvik avløpsanlegg, Narvik kommune 1997 Akvaplanniva rapport Velvin, R., B. Vögele, J. Skardhamar & G. Pedersen, Resipientundersøkelse i tilknytning til Hovedplan Vannmiljø , Narvik Akvaplan-niva rapport Velvin, R. & B. Vögele, Resipientundersøkelse i Taraldsvik, Narvik VAR KF. Akvaplan-niva rapport Resipientundersøkelse i Taraldsvik 2014 Kortversjon Akvaplan-niva AS Rapport