FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

Transkript

1 FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462 Trondheim Norway Tel: , Fax: , oceanor@oceanor.com

2

3 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER RESULTATER OG DISKUSJON KONKLUSJONER LITTERATUR...12 RAMBØLL NORGE C75040/3791/R1/

4 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 SAMMENDRAG Fugro OCEANOR har på oppdrag for Rambøll Norge overvåket forekomsten av miljøgifter i marine overvåkingsorganismer i Trondheim havn i forbindelse med deponering av forurenset bunnsediment innenfor et deponi på Pir II i Pilotprosjektet i Trondheim havn. For fjerde år på rad er det tatt ut grisetang og blæretang (henholdsvis Ascophyllum nodosum og Fucus vesiculosus) og blåskjell (Mytilus edulis) for analyser av arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kopper (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn) og kvikksølv (Hg). Blåskjell er i tillegg analysert for tributyltinn (TBT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH, KPAH, B(a)P), samt polyklorerte bifenyler (PCB 7 ). Resultater fra årets overvåking foreligger for følgende lokaliteter: Nyhavna (blåskjell og blæretang), Deponi Ø (grisetang), Deponi V (blåskjell og blæretang), Lade molo (blåskjell og grisetang), samt Korsvika (blåskjell og grisetang). Forurensningstilstanden er vurdert i forhold til tidligere undersøkelser og SFTs inndeling i tilstandsklasser. Med unntak av arsen, krom og kopper i skjell fra henholdsvis Lade molo, Korsvika og Nyhavna, som klassifiseres i nest beste klasse (II Moderat forurenset), var innholdet av arsen og metaller i blåskjell lavt og klassifseres i beste tilstandsklasse (I Ubetydelig-Lite forurenset) i årets undersøkelse. Høyest innhold av TBT er registrert i skjell fra Nyhavna (Tilstandsklasse III Markert forurenset), mens skjell fra de øvrige stasjonene har et lavt innhold av TBT og klassifiseres i beste klasse, Tilstandsklasse I. Innholdet av organiske miljøgifter (PAH, KPAH, B(a)P, og PCB 7 ) i blåskjell er lavt og klassifiseres i Tilstandsklasse II eller bedre (Tilstandsklasse I) for alle stasjoner med unntak av Nyhavna, som klassifiseres i Tilstandsklasse II eller III for disse parameterene. I årets undersøkelse av tang påvises et innhold av arsen eller metaller i beste (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset) eller nest beste klasse (Tilstandsklasse II Moderat forurenset) for samtlige stasjoner med unntak av Nyhavna. Tang fra Nyhavna har et noe høyere innhold av kopper, bly og sink (Tilstandsklasse III Markert forurenset) enn det som påvises i tang fra de øvrige stasjonene (Tilstandsklasse II eller bedre). I den grad det er påvist endringer av betydning i løpet av den fireårsperioden overvåkingen har pågått er det i form av redusert innhold av arsen, TBT og organiske miljøgifter (PAH, KPAH, B(a)P, og PCB 7 ) i blåskjell. Reduksjonen er så betydelig for enkelte parametere at skjellene i løpet av undersøkelsesperioden klassifiseres i en bedre tilstandklasse enn tidligere. Innholdet av metaller i tang følger ikke samme mønster og varierer mer mellom årene. Tang og blåskjell høstet i Nyhavna karakteriseres som forurenset med hensyn på innhold av enkelte parametere (Tilstandsklasse III Markert forurenset). Spesielt for denne lokaliteten er at den ikke har tilknytning til overvåkingen av deponiet på Pir II, men er tatt med for å overvåke utviklingen i et av de mest forurensede områder av Trondheim havn. De forhøyede verdiene som er påvist i prøvemateriale herfra skyldes tilførsler fra lokale kilder/tidligere aktiviteter i området (verftsindustri TBT, gassverk PAH, kreosot impregnerte trekaier PAH, ubåtsbunkers på DORA PCB 7, se Langedal & Ottesen 2001). Det er foreløpig ikke påvist endringer i den betydning at stasjonene kan beskrives som mer forurenset i 2005 enn i 2002 og det er således ingen indikasjoner på at etableringen av landbasert deponi for deponering av forurensede bunnsedimenter fra Pilotprosjektet i Trondheim havn har ført til økt innhold av de undersøkte parametere i løpet av de fire årene som overvåkingen har pågått. RAMBØLL NORGE 1 C75040/3791/R1 /

5 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn INNLEDNING Rambøll Norge har bedt Fugro OCEANOR å overvåke forekomsten av miljøgifter i forbindelse med deponering av forurenset bunnsediment innenfor et deponi på Pir II. Deponiet ble tatt i bruk mai-juni Inntil februar 2004 er det deponert totalt m 3 forurenset bunnsediment (Randi Grini, pers. medd.), hvorav m 3 er mudret og m 3 av disse er stabilisert i Pilotprosjektet i Trondheim havn, mens m 3 var deponert før oppstart av Pilotprosjektet. Fugro OCEANORs bidrag i denne sammenheng er å vurdere om det lokalt kan påvises økte forekomster av miljøgifter i marine overvåkingsorganismer (blåskjell og tang) i forhold til det som ansees å være normale bakgrunnskonsentrasjoner etter at deponiet ble tatt i bruk. Vurderingene er basert på Tilstandsklassene i SFTs veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, samt tidligere undersøkelser i Trondheim havn. RAMBØLL NORGE 2 C75040/3791/R1 /

6 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn MATERIALE OG METODER Feltarbeidet ble gjennomført ved fjære sjø den 6. september I tillegg ble det gjennomført kompletterende feltarbeid den 23. september 2005 da det var samlet inn for lite prøvemateriale for enkelte av stasjonene. Det ble samlet inn blandprøver av grise-/blæretang (skuddspisser fra individ) og skjell (ca 50 individ). Ved stasjon Deponi Ø ble det ikke påvist blåskjell slik at det ikke foreligger prøvemateriale av skjell fra denne stasjonen. Skjellene ble skylt/renset i vann på de respektive stasjoner mens de ble høstet. Prøvene ble frosset ned ved 20 C og sendt til laboratorium i nedfrosset tilstand. Blåskjell er analysert for kadmium (Cd), krom (Cr), kopper (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), kvikksølv (Hg), arsen (As), tributyltinn (TBT), samt organiske miljøgifter: polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH, KPAH, B(a)P) og polyklorerte bifenyler (PCB 7 ). Tang er analysert for metaller (Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn, Hg og As). Samtlige analyser er gjennomført ved Eurofins laboratorier. Tabell 1 Oversikt over lokaliteter og innsamlet materiale Stasjon Blåskjell Grisetang Blæretang (Mytilus edulis) (Ascophyllum nodosum) (Fucus vesiculosus) Type Deponi V Overvåking Deponi Ø Overvåking Nyhavna Overvåking Lade molo Referanse Korsvika Referanse Korsvika Lade molo Deponi Ø Deponi V Nyhavna Figur 1 Prøvetakingslokaliteter, samt deponi (grønnskravert område) Trondheim havn RAMBØLL NORGE 3 C75040/3791/R1 /

7 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Miljøgifter i blåskjell (Mytilus edulis) Innholdet av arsen varierer mellom 8,2 10,3 mg/kg tørrvekt (Tabell 2). Den høyeste verdien er registrert i skjell fra Lade molo og tilsvarer nedre område av SFTs tilstandsklasse II (Moderat forurenset: mg As/kg tørrvekt). Mens arseninnholdet i skjell fra de øvrige stasjonene klassifiseres i henhold til tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset; <10 mg As/kg), med høyest verdi i skjell fra Korsvika. Det vil si at innholdet av arsen er noe høyere i skjell fra referansestasjonene enn fra overvåkingsstasjonene. Det registreres en avtakende tendens med hensyn på arsen i blåskjell i løpet av de fire år overvåkingen har pågått. For alle stasjonene med unntak av Lade molo har reduksjonen ført til en forbedring i tilstandsklasse. Tabell 2 Innhold av arsen og metaller i blåskjell (tørrvekt) i Trondheim havn i 1987 og (se Arff 2004a, 2004b, 2003, Berge 2003 og Stokland 1988). 1 År Tørrstoff As Cd Cr Cu Ni Pb Zn Hg (%) mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Deponi V ,2 8,3 1,1 1,74 8,33 2,58 1,21 62,9 0, ,4 11,0 0,97 2,27 6,49 1,75 1,36 64,9 0, ,6 12,9 0,75 0,97 6,45 0,91 1,45 53,76 0,048 Nyhavna ,4 8,2 0,70 1,84 11,4 2,72 1,93 114,0 <0, ,3 8,7 0,49 1,48 9,84 0,98 1,80 76,5 0, ,86 13,1 0,51 0,86 7,49 1,27 0,90 79,4 0,054 Lade molo ,7 10,3 0,93 1,68 7,94 2,80 0,84 68,2 0, ,5 10,3 0,90 2,28 7,59 2,07 1,17 62,1 0, ,1 12,6 0,68 2,51 7,33 1,88 0,52 62,8 0, ,6 16,3 0,83 0,86 6,04 1,32 0,78 66,0 0, ,0-0,93-9,29-2, , ,1-5,4-2, ,055 Korsvika ,3 9,7 0,80 4,69 9,73 3,45 1,33 54,9 0, ,6 11,5 0,77 2,56 8,33 2,18 1,60 64,1 0, ,5 14,5 0,69 3,79 6,90 2,76 1,38 69,0 0, ,13 18,4 0,69 1,23 5,48 1,67 1,94 52,4 0, ,8-0,81-8,78-1,15 67,6 0, ,43-10,2-2, ,029 Øvre grense klasse I <10 <2 <3 <10 <5 <3 <200 <0,2 1 Fargekoder i SFTs klassifikasjonssystem Tilstandsklasser: I Ubetydelig Lite forurenset II Moderat forurenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset RAMBØLL NORGE 4 C75040/3791/R1 /

8 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Når det gjelder metaller i blåskjell i årets undersøkelse klassifiseres innholdet av kadmium, nikkel, bly, sink og kvikksølv i SFTs Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset), det vil si at innholdet er lavere enn øvre grense for Tilstandsklasse I for de respektive metaller (henholdsvis <2 mg Cd/kg, <5 mg Ni/kg, <3 mg Pb/kg, <200 mg Zn/kg, og <0,2 mg Hg/kg). Blåskjell fra Korsvika har et innhold av krom (4,69 mg Cr/kg tørrvekt) som tilsvarer Tilstandsklasse II (grenseverdier 3 10 mg Cr/kg), mens skjell fra de øvrige stasjonene innholder <3 mg Cr/kg hvilket tilsvarer Tilstandsklasse I. Korsvika er den stasjonen hvor det er registrert størst variasjon i krominnhold i skjell mellom de ulike årene med registreringer både i Tilstandsklasse I og II. Innholdet av kopper er lavt (<10 mg/kg) i skjell fra Deponi V, Lade molo og Korsvika, hvilket svarer til beste klasse i SFTs klassifiseringsystem (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset). Skjell fra Nyhavna innholder en noe høyere konsentrasjon av kopper, 11,4 mg/kg, enn skjell fra de øvrige stasjonene. Kopperinnholdet tilsvarer nedre område av Tilstandsklasse II (Moderat forurenset; mg Cu/kg) hvilket er en dårligere Tilstandsklasse enn tidligere da også skjell fra Nyhavna har hatt et innhold av kopper som svarer til Tilstandsklasse I. I løpet av den fireårsperioden overvåkingen har pågått er det registrert en svak økning av innholdet av kopper i skjell på samtlige stasjoner. En mulig årsak til dette kan være at kopper har erstattet bruken av tributyltinn (TBT) i bunnstoffmaling til skip/småbåter. Tabell 3 Innhold av tributyltinn (TBT, mg/kg tørrvekt), samt tributyltinn, dibutyltinn, monobutyltinn, sum butyltinn og trifenyltinn som tinnvekt (TBT-Sn, DBT-Sn, MBT-Sn, ΣBT-Sn, og TPhT-Sn; µg Sn/kg våtvekt) i blåskjell fra Trondheim havn i (se Arff 2004a, 2004b, 2003 og Berge 2003).? = ikke analysert. 1 År Tørrstoff TBT TBT-Sn DBT-Sn MBT-Sn ΣBT-Sn TPhT-Sn (%) mg/kg tv µg Sn/kg vv µg Sn/kg vv µg Sn/kg vv µg Sn/kg vv µg Sn/kg vv Deponi V ,2 0,061 3,3 4,5 1,7 15,6 <0, ,4 0,145 9,2 8,8 4,9 22,9 0, ,6 0,137 10,4 4,8 4,1 19,3 0,4 Nyhavna ,4 0,797 37,2 31,7 22,6 91,5 <0, ,3 2, ,3 275,3 0, ,86 7, ,5 603,5? Lade molo ,7 0,057 2,5 2,6 1,6 6,7 <0, ,5 0,227 13,5 6,8 2,7 23,0 0, ,1 0,182 14,2 5,0 3,4 22,6 0, ,6 0,854 37,1 1,1-38,2? ,0 1, ,1 102,1 1,1 Korsvika ,3 0,059 2,7 2,8 2,3 7,8 <0, ,6 0,292 18,7 9,7 4,0 32,4 0, ,5 0,251 14,9 5,0 3,0 22,9 0, ,13 1,157 33,8 19,9-53,7? ,8 0, ,9 60,9 1,1 Øvre grense klasse I <0, RAMBØLL NORGE 5 C75040/3791/R1 /

9 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Generelt innholder blåskjell samlet inn fra Trondheim havn i 2005 små mengder av arsen og metaller, Tilstandsklasse II (Moderat forurenset) eller bedre (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset). Sammenliknet med tidligere års undersøkelser er det små endringer å spore og det er foreløpig ingen tegn til at deponering av forurensede bunnsedimenter i landbasert deponi har ført til økt innhold av arsen og metaller i blåskjell på overvåkingsstasjonene. I løpet av det siste året er det registrert reduserte mengder av TBT i skjell fra samtlige stasjoner (Tabell 3), og de klassifiseres nå i en bedre Tilstandsklasse i år enn i fjor. Deponi V og referansestasjonene (Lade molo og Korsvika) klassifiseres nå i henhold til Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset; <0,1 mg TBT/kg tørrvekt), mens blåskjell fra Nyhavna (0,797 mg/kg) klassifiseres i Tilstandsklasse III (Markert forurenset). Forholdet mellom TBT og nedbrytingsproduktene (DBT og MBT), angitt som tinnvekt i Tabell 3, kan brukes som en indikator på tilførsel av TBT. I løpet av det siste året har forholdet mellom TBT og DBT endret seg og er nå nær 1:1, hvilket indikerer at nedbrytingen av TBT er større enn eventuell tilførsel. Det ble også påvist noe trifenyltinn. Tabell 4 Innhold av organiske miljøgifter i blåskjell (µg/kg våtvekt) i Trondheim havn i 1987 og (se Arff 2004a, 2004b, 2003, Berge 2003 og Stokland 1988). 1 År PAH KPAH B(a)P PCB 7 µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg Deponi V ,5 0,5 < ,4 2,0 <0,5 < ,7 0,9 0,9 <0,5 Deponi Ø ,1 3,5 0,5 - Nyhavna ,6 31,4 4,6 < ,6 55,7 8,7 < ,6 26,2 Lade molo ,2 1,0 <0,5 < ,6 3,4 0,6 < ,5 0,7 0,7 1, ,6 4,3 0,6 0, , ,4-10,9 <0,5 3,28 Korsvika ,1 1,2 <0,5 < ,8 4,6 <0,5 < ,1 1,2 1,2 1, ,6 11,1 1,5 2, ,9-9,4 0,8 2,21 Øvre grense klasse I <50 <10 <1 <4 RAMBØLL NORGE 6 C75040/3791/R1 /

10 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 For de to referansestasjone Korsvika og Lade molo er innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH, KPAH og B(a)P) lavt (Tabell 4), Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset). Av overvåkingsstasjonene hadde Deponi V også et lavt innhold av PAH, KPAH og B(a)P og klassifiseres således også i henhold til Tilstandsklasse I. Skjell fra Nyhavna hadde høyest konsentrasjon av PAH, KPAH og B(a)P (henholdsvis 168,6, 22,5 og 4,6 µg/kg) i skjell i denne undersøkelsen, hvilket svarer til Tilstandsklasse II (Moderat forurenset) for PAH, mens KPAH og B(a)P fremdeles klassifiseres i Tilstandsklasse III (Markert forurenset). Når det gjelder polyklorete bifenyler (PCB 7 ), var kvantifiseringsgrensen for analysen 5 µg/kg, mens grensen for Tilstandsklasse I er <4 µg/kg. Siden kvanitifseringsgrensen er høyere enn øvre grense for SFTs Tilstandsklasse I kan skjellene fra samtlige undersøkte lokaliteter (<5 µg PCB 7 /kg) i årets undersøkelse, slik som i fjorårets, like gjerne bli klassifisert i Klasse I som i Klasse II uten at dette er kjent. Tidligere års undersøkelser har vist at innholdet av PCB 7, med unntak av skjell fra Nyhavna, er lavt Tilstandsklasse I (Tabell 3). Generelt ser det ut til å være små endringer i innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner gjennom overvåkingsperioden , med unntak av Nyhavna hvor det påvises en bedring av forholdene. Når det gjelder utviklingen av innhold av PCB 7 i skjell er den mer usikker da det ikke foreligger analyseresultat for de to siste årene som kan benyttes til klassifisering i henhold til SFTs klassifiseringssytem. Imildertid indikerer resultatene at blåskjell fra de undersøkte lokalitetene ikke innholder betydelige mengder av PCB 7 da de klassifiseres i Tilstandsklasse II eller bedre. 3.2 Miljøgifter i grisetang (Ascophyllum nodosum)/blæretang (Fucus vesiculosus) På lokalitetene Deponi Ø, Lade molo og Korsvika ble analysene gjennomført på grisetang (Ascophyllum nodosum), mens blæretang (Fucus vesiculosus) ble benyttet som prøvemateriale fra Deponi V og Nyhavna. Resultatene er presentert i Tabell 5. Tang fra samtlige lokaliteter har et lavt innhold av arsen, kadmium og kvikksølv, henholdsvis <50 mg As/kg, <1,5 mg Cd/kg og <0,05 mg Hg/kg, og kan følgelig klassifiseres i beste tilstandsklasse (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset). Innholdet av kopper i tang varierer mellom 3,8 16 mg Cu/kg, med lavest innhold i tang fra Korsvika (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset; <5 mg Cu/kg) og høyest i tang fra Nyhavna (Tilstandsklasse III Markert forurenset; mg Cu/kg). Tang fra Deponi Ø, Deponi V og Lade molo (7,6, 7,7, og 6,6 mg Cu/kg, henholdsvis) klassifiseres i Tilstandsklasse II (Moderat forurenset; 5-15 mg Cu/kg). På to av stasjonene, Deponi V og Nyhavna, er innholdet av krom henholdsvis 2,9 og 4,1 mg Cr/kg. Disse klassifiseres således i Tilstandsklasse II (Moderat forurenset; 1-5 mg Cr/kg). Innholdet av krom på de øvrige stasjonene er lavt (<1 mg Cr/kg) og de klassifiseres i Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset). For tre av stasjonene (Deponi Ø, Korsvika og Lade molo) ble det registrert nikkelverdier mindre enn 5 mg Ni/kg, hvilket tilsvarer Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset). I tang fra Deponi V og Nyhavna ble det påvist henholdsvis 7,7 og 18 mg Ni/kg, hvilket medfører at de klassifiseres i Tilstandsklasse II (Moderat forurenset; 5-25 mg Ni/kg). RAMBØLL NORGE 7 C75040/3791/R1 /

11 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Høyest innhold av bly ble funnet i tang fra Nyhavna og med 3,5 mg Pb/kg klassifiseres denne stasjonen i Tilstandsklasse III for bly (Markert forurenset; 3-10 mg Pb/kg). I tang fra Deponi V påvises det 1 mg Pb/kg, som tilsvarer nedre grenseverdi for Tilstandsklasse II (Moderat forurenset; 1-3 mg Pb/kg). På de øvrige tre stasjonene ble det påvist et blyinnhold i tang innenfor Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset; <1 mg Pb/kg). Innholdet av sink er lavt i tang fra fire av de undersøkte lokalitetene med <150 mg Zn/kg, det vil si at tang fra Deponi Ø, Deponi V, Korsvika og Lade molo klassifiseres i henhold til beste klasse (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset) med hensyn på sinkinnhold. Innholdet av sink i tang fra Nyhavna er langt høyere, 573 mg Zn/kg, og tang herfra beskrives som Markert forurenset i henhold til grenseverdiene for Tilstandsklasse III ( mg Zn/kg). Tabell 5 Innhold av arsen og metaller i tang (mg/kg tørrvekt) i Trondheim havn i 1987 og (se Arff 2004a, 2004b, 2003, Berge 2003 og Stokland 1988). Tang høstet er angitt som A = Ascophyllum nodosum (grisetang) og F = Fucus vesiculosus (blæretang). 1 År Tang Tørrstoff As Cd Cr Cu Ni Pb Zn Hg (%) mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Deponi V 2005 F 26,1 38 0,88 2,9 7,7 7,7 1,0 111 <0, F 29,2 41 0,72 0,48 6,2 4,8 0, , F 43,9 27 0,56 0,57 3,8 4,2 0, , A 33,5 16 0,12 0,18 2,88 0,53 0,12 30,5 0,006 Deponi Ø 2005 A 23,7 17 0,34 <0,42 7,6 4,2 0, , A 23,9 25 0,50 0,75 9,2 5,5 0, , A 35,3 22 0,36 0,42 4,9 2,8 0, , A 29,8 15,9 0,34 0,37 5,02 3,77 0,23 102,5 0,034 Nyhavna 2005 F 22,0 26 1,2 4, , ,032 Lade molo 2005 A 30,1 24 0,23 <0,33 6,6 1,9 <0, , A A 40,9 22 0,18 0,29 2,6 3,2 0,7 38 0, A 28,1 26,7 0,59 1,24 13,21 2,12 2,31 95,3 0, A - - 0,35 4,2 5,5 7,40 0,31 84,0 0, A - - 0,35-16,7-0, ,110 Korsvika 2005 A 26,6 20 0,19 <0,38 3,8 2,3 0,23 60 <0, A 30,0 27 0,17 0,33 3,0 1,2 0, , A 41,2 15 0,11 0,2 2,1 2,0 0,9 30 0, A 27,8 20,1 0,15 0,14 2,15 0,90 0,12 30,5 0, A - - 0,2 3,6 3 4,40 0, , A - - 0,23-15,6-0, ,039 Øvre grense klasse I <50 <1,5 <1 <5 <5 <1 <150 <0,05 RAMBØLL NORGE 8 C75040/3791/R1 /

12 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Det påvises et lavt innhold av arsen, kadmium og kvikksølv i tang fra samtlige stasjoner (Tilstandsklasse I Ubetydelig-Lite forurenset), mens det for enkelte av de andre stasjonene påvises et noe forhøyet innhold av krom, kopper, nikkel, bly og sink (Tilstandsklasse II Moderat forurenset). Tang fra Nyhavna har generelt et høyere innhold av arsen og metaller enn tang fra de øvrige stasjoner med et nivå av kopper, bly og sink som svarer til Tilstandsklasse III (Markert forurenset). RAMBØLL NORGE 9 C75040/3791/R1 /

13 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn KONKLUSJONER Innholdet av arsen har i løpet av overvåkingsperioden vært avtakende i blåskjell fra samtlige stasjoner, og med unntak av Lade molo (Tilstandsklasse II Moderat forurenset), klassifiseres arsen i skjell for første gang i Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset). Med unntak av kopper i skjell fra Nyhavna (Tilstandsklasse II Moderat forurenset) og krom i skjell fra Korsvika (Tilstandsklasse II) viser årets undersøkelse et lavt innhold av metaller i blåskjell, hvilket tilsvarer normalt bakgrunnsnivå (Tilstandsklasse I: Ubetydelig-Lite forurenset). Det er foreløpig ikke påvist endringer i den betydning at stasjonene kan beskrives som mer forurenset i 2005 enn i Innholdet av TBT har vist en avtakende tendens i løpet av de fire år overvåkingen har pågått, og for første gang kan innholdet klassifiseres i beste klasse, Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset), for tre av de undersøkte stasjonene. Den største bedringen er registrert i skjell høstet i Nyhavna, som klassifiseres i Tilstandsklasse III (Markert forurenset) i år sammenliknet med klassifisering i 2002 og 2004, henholdsvis Tilstandsklasse V (Meget sterkt forurenset) og Tilstandsklasse IV (Meget forurenset). Med unntak av skjell høstet i Nyhavna er det funnet et lavt innhold av PAH, KPAH og B(a)P (Tilstandsklasse I: Ubetydelig-Lite forurenset). For Korsvika er dette en forbedring i forhold til de to første årene hvor innholdet av B(a)P tilsvarte Tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Imidlertid er det også påvist et redusert innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner i skjell fra Nyhavna i løpet av Reduksjonen har vært betydelig, og PAH klassifiseres i år i Tilstandsklasse II (Moderat forurenset), mens KPAH og B(a)P klassifiseres i Tilstandsklasse III (Markert forurenset). Dette sammenliknet med resultater fra 2002 hvor PAH, KPAH og B(a)P ble klassifisert i henholdsvis Tilstandsklasse III, IV (Sterkt forurenset) og V (Meget sterkt forurenset). Klassifiseringen av PCB 7 i årets undersøkelse er vanskeliggjort da kvantifiseringsgrensen for analysen var større enn øvre grense for SFTs Tilstandsklasse I (Ubetydelig-Lite forurenset). Imidlertid kan det konkluderes med at PCB 7 klassifiseres i Tilstandsklasse II (Moderat forurenset) eller bedre. I de tidligere undersøkelsene er denne parameteren klassifisert i Tilstandsklasse I. Tang fra Nyhavna er markert forurenset av kopper, bly og sink (Tilstandsklasse III), mens de øvrige parametere klassifiseres i nest beste eller beste Tilstandsklasse, henholdsvis II Moderat forurenset eller I Ubetydelig-Lite forurenset. For de to andre overvåkingsstasjonene, Deponi Ø og Deponi V, varierer innholdet av metaller mellom ulike år og klassifiseres enten i Tilstandsklasse I eller II. Dette gjelder tildels for referansestasjon Lade molo. For referansestasjon Korsvika er bildet mere stabilt med klassifisering i Tilstandsklasse I gjennom hele overvåkingsperioden. I den grad det er påvist endringer av betydning i løpet av den fireårsperioden overvåkingen har pågått, er det i form av redusert innhold av arsen, TBT og organiske miljøgifter (PAH, KPAH, B(a)P, og PCB 7 ) i blåskjell. Reduksjonen er så betydelig for enkelte parametere at skjellene i løpet av undersøkelsesperioden klassifiseres i en bedre tilstandklasse enn tidligere. Innholdet av metaller i tang følger ikke samme mønster og varierer mer mellom årene. Tang og blåskjell høstet i Nyhavna karakteriseres som forurenset med hensyn på innhold av enkelte parametere (Tilstandsklasse III Markert forurenset). Spesielt for denne lokaliteten er at den ikke har tilknytning til overvåkingen av deponiet på Pir II, men er tatt med for å overvåke utviklingen i et av de mest forurensede områder av Trondheim havn. De forhøyede verdiene som er påvist i prøvemateriale herfra skyldes tilførsler fra lokale RAMBØLL NORGE 10 C75040/3791/R1 /

14 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 kilder/tidligere aktiviteter i området (verftsindustri TBT, gassverk PAH, kreosot impregnerte trekaier PAH, ubåtsbunkers på DORA PCB 7, se Langedal & Ottesen 2001). Det er foreløpig ikke påvist endringer i den betydning at stasjonene kan beskrives som mer forurenset i 2005 enn i 2002 og det er per idag ingen indikasjoner på at etableringen av landbasert deponi for deponering av forurensede bunnsedimenter fra Pilotprosjektet i Trondheim havn har ført til økt innhold av de undersøkte parametere i løpet av de fire årene som overvåkingen har pågått. RAMBØLL NORGE 11 C75040/3791/R1 /

15 FUGRO Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn LITTERATUR Arff, J. 2004a. Overvåking av deponi i Trondheim havn OCEANOR rapport OCN R s. Arff, J. 2004b. Overvåking av miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn Fugro OCEANOR rapport C75019/3406/R1. 10 s. Arff, J Overvåking av deponi i Trondheim havn. OCEANOR rapport OCN R s. Berge, J.A Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden Miljøgifter i grisetang (Ascophyllum nodosum) og blåskjell (Mytilus edulis). NIVA-rapport s. Langedal, M. & R.T. Ottesen Plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim: Status- og erfaringsrapport. Trondheim kommune. Miljøavdelingen. Rapport s. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03. TA-1467/ s. Stokland, Ø Resipientundersøkelse for Trondheimsfjorden. Resultater fra analyser av miljøgifter i organismer. Delrapport 5. OCEANOR rapport OCN R s + vedlegg. RAMBØLL NORGE 12 C75040/3791/R1 /

16 Vedlegg A SFTs Tilstandsklasser

17

18

19 Vedlegg B Analyserapporter fra Eurofins Norge

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43