Kirkenes Maritime Park AS Grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø ved Pulkneset, Korsfjorden

Transkript

1 Kirkenes Maritime Park AS Grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø ved Pulkneset, Korsfjorden Akvaplan-niva rapport:

2 Forside: Pulkneset (Foto: Guttorm N. Christensen og Barbara Vôgele, Akvaplan-niva).

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf nr: , Fax: Rapporttittel / Report title Kirkenes Maritime Park AS - Grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø ved Pulkneset, Korsfjorden Forfatter(e) / Author(s) Guttorm N. Christensen Roger Velvin Barbara Vögele Ida Dahl-Hansen Anna Helena Falk Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 119 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Sweco Oppdragsg. referanse / Client s reference Solveig Steinmo Sammendrag / Summary Det er planlagt å etablere et industriområde for maritime servicenæringer ved Pulkneset, Kirkenes. Informasjon om tiltaket og industriområdet er sammenstilt i planprogrammet som er utarbeidet av Sweco (Willersrud, 2013). Akvaplan-niva har gjennomført den foreliggende grunnlagsundersøkelse med konsekvensutredning for temaene Vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk nasjonal laksefjord. Det er gjennomført grunnlagsundersøkelser i strandsonen (fjæra) og av bløtbunnsfauna i dypområdene. Det er målt miljøgifter i blåskjell, tang, i sediment fra strandsonen og fra dypområdene. Videre er det gjennomført ungfiskundersøkelser av laksefisk i Nuvesjohka (Nosbekken) ved Høybukt. Sedimentene i strandsonen og fra dypområdene samt tang og blåskjell inneholdt i all hovedsak lave konsentrasjoner av miljøgifter. Bunndyrssamfunnene har naturlig diversitet og artssammensetning. Det er ikke påvist belastningseffekter i noen av de undersøkte bløtbunnsamfunnene. Resultatene utgjør et godt referansegrunnlag av sjøområdet før driftsfasen av industriområdet. Resultatene viser at tidligere og pågående aktiviteter i området ikke ser ut til å ha påvirket miljøtilstanden i fjorden. Konsekvensutredningen for vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk er basert på disse grunnlagsundersøkelsene, samt tidligere undersøkelser, rapporter, databaser og samtaler med personer med lokalkunnskap. Området er en nasjonal laksefjord, noe som medfører at området har en stor verdi for laks. Ny kunnskap om laksefiskvandring viser at en stor andel (35%) av voksen laks fra Neidenelva vandrer ut i havet via Korsfjorden og Bøkfjorden. Videre viser nye undersøkelser at sjøørreten fra Neidenelva benytter området til næringssøk. Basert på dagens kunnskap vurderes tiltaket å kunne ha en liten negativ påvirkning (omfang) for laks og en middels nagativ påvirkning for sjøørret og sjørøye. Utfra verdisetting og omfang vil utbyggingen medføre en liten til middels negativ konsekvens for laks og en middels negativ konsekvens for sjøørret og sjørøye. Verdisettingen av annet marint naturmiljø i området ga naturverdien liten verdi. Videre er tiltaket vurdert til å ha en samlet stor negativ påvirkning (omfang). For det marine naturmiljøet vil tiltaket gi en middels negativ konsekvens. Etableringen av Kirkenes Maritime Park vil også kunne ha negativ påvirkning på marint miljø utenfor planområdet. Det er flere planlagte utbyggingsprosjekter i området som vil kunne påvirke marint miljø og en samlet vurdering av disse vil gjennomføres av Sør-Varanger kommune. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Guttorm N. Christensen Hans-Petter Mannvik Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Områdebeskrivelse EUs rammedirektiv for vann 2000/60/EF (Vanndirektivet) Kort beskrivelse av industrietableringen Miljøpåvirkning ved etablering og industriaktivitet Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk VANNMILJØ, MARINE ARTER OG ANADROM LAKSEFISK Verneområder Naturtyper Naturtyper, gyteområder og fiskeplasser Registrerte leveområder for fugl, sjøpattedyr og oter Bløtbunn Innledning - bløtbunn Material og metoder - bløtbunn Resultater og diskusjon - bløtbunn Konklusjon - Bløtbunnsamfunn Strandsone Innledning - strandsone Materiale og metode - strandsone Resultater og diskusjon - strandsamfunn Konklusjon fra fjæreundersøkelsene (litoral sonen) Anadrome laksefisk Innledning - anadrome laksefisk Anadrome laksefisk vandring og områdebruk I Bøkfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden og Langfjorden Ungfisk registreringer i Nuvsjohka (Nosbekken) Resultater og diskusjon anadrome laksefisk Konklusjon anadrom laksefisk MILJØGIFTER I SEDIMENT, TANG OG BLÅSKJELL Innledning for miljøgifter Kort om de undersøkte miljøgiftene Kjemiske analyser Miljøgifter i sediment i strandsonen og bløtbunn Material og metode for miljøgifter i sediment Resultater og diskusjon TOC og miljøgifter i sedimenter Miljøgifter i tang og blåskjell Innledning Materiale og metoder Resultater og diskusjon Konklusjoner miljøgifter i blåskjell og tang EUS RAMMEDIREKTIV FOR VANN (VANNDIREKTIVET) SAMMENFATNING OG KONKLUSJON Sammenfatning Kirkenes Maritime Park Rapport

6 6 KONSEKVENSVURDERINGER Innhold og avgrensninger for denne utredningen Kort beskrivelse av tiltaket Utredningsmetodikk Verdisetting av biologisk mangfold Verdivurdering Påvirkning Etablering og utfylling Partikler og forurensning Konsekvensvurdering REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 StedWeb2

7 Forord Det er planlagt å etablere et industriområde for maritime servicenæringer ved Pulkneset, Kirkenes. Informasjon om tiltaket og industriområdet er sammenstilt i planprogrammet som er utarbeidet av Sweco (Willersrud, 2013). Akvaplan-niva har gjennomført den foreliggende grunnlagsundersøkelse med konsekvensutredning for temaene Vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk nasjonal laksefjord. Temaene er beskrevet under punkt Naturens mangfold (dyre- og planteliv) i Planprogrammet (Willersrud, 2013). Det er gjennomført grunnlagsundersøkelser på fire stasjoner i strandsonen (fjæra) og to stasjoner av bløtbunnsfauna i dypområdene. Det er målt miljøgifter i blåskjell fra to stasjoner, tang fra fire stasjoner, sediment fra tre stasjoner i strandsonen og fra to stasjoner i dypområdene. Videre er det gjennomført ungfiskundersøkelser av laksefisk i Nuvesjohka (Nosbekken) ved Høybukt. Konsekvensutredningen for vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk er basert på disse grunnlagsundersøkelsene, samt tidligere undersøkelser, rapporter, databaser og samtaler med personer med lokalkunnskap. Følgende personer har deltatt: Guttorm N Christensen Akvaplan-niva Prosjektleder. Rapport. Anna Helena Falk Akvaplan-niva Feltarbeid. Rapport. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinator sortering bunndyr. Vera Remen Akvaplan-niva Feltarbeid. Barbara Vogele Akvaplan-niva Feltarbeid. Rapport. Ida Dahl-Hansen Akvaplan-niva Feltarbeid. Rapport. Akvaplan-niva vil takke oppdragsgiver for et meget godt samarbeid. Tromsø Prosjektleder Avdelingsleder Kyst- og ferskvannsmiljø Kirkenes Maritime Park Rapport

8 Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø og ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for marinbiologiske undersøkelser av litoral hardbunn (ISO 19432, semikvantitativ og kvantitativ metode) og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT 97:03 kjemisk klassifisering). Akkrediteringsnummer TEST 079 Akkrediteringen er iht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (akkrediteringsnummer 1163) for analyser av TOC, miljøgifter og metaller i sediment, blåskjell og tang. Akkrediteringen er iht. NS-EN ISO/IEC Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 1 Innledning Det er planlagt å etablere et industriområde for maritime servicenæringer ved Pulkneset, Kirkenes. Informasjon om tiltaket og industriområdet er sammenstilt i planprogrammet som er utarbeidet av Sweco (Willersrud, 2013). Bakgrunnen er den økte offshorevirksomheten i regionen og et kommende behov for nye sjørettete service- og industriarealer i regionen. Dagens sjørettete industriarealer i Kirkenes ligger sentralt i byområdet og det er stort press på arealene og stadig økende konflikt med øvrig bebyggelse. Tiltakshaverne har et klart mål om at det skal etableres nye industriarealer som ligger skjermet fra tettsteds- og sentrumsbebyggelsen i Kirkenes. Tiltakshaverne bak områdereguleringen for Pulkneset Kirkenes Maritime Park, vurderer at Pulkneset er egnet til basevirksomhet og annen sjørettet industri fordi: - Pulkneset er skjermet fra eksisterende tettstedsbebyggelse. - Korsfjorden er isfri året rundt. - Korsfjorden er godt egnet med tanke på trafikksikker skipstrafikk. - Strandkanten er godt egnet til etablering av dypvannskaier. - Området er relativt nært eksisterende hovedveinett og lufthavn. - Norterminals planer om en etablering av oljeomlastingsstasjon på Gamneset vil også kunne medføre positive synergieffekter dersom begge prosjektene realiseres. 1.1 Områdebeskrivelse Pulkneset ligger nord for Kirkenes lufthavn/høybuktmoen 7-8 km inne i Korsfjorden. I luftlinje ligger området 6-7 km vest for Kirkenes, se Figur 1. Figur 1. Oversiktskart som viser lokalisering av planområdet (fra Willersrud 2013). Kirkenes Maritime Park Rapport

10 Innenfor planområdet (se Figur 2), ved lille Gamnesbukt, er det en fritidsbolig med tilhørende bygninger. Det er også et mindre uregistrert bygg. Planområdet er ellers ubebygd. I tillegg benytter Forsvaret deler av arealene innenfor planområdet til øvings- og skytefelt. Av omkringliggende bebyggelse finnes spredt bolig- og fritidsbebyggelse, Kirkenes lufthavn og Forvarets Garnison Sør-Varanger. Figur 2. Oversiktskart som viser planområdets avgrensninger. Varslet planområde vist med blå stiplet linje omfatter område for etablering av industri, og vannforsynings-anlegg; herunder høydebasseng. Endelig planforslag vil ikke omfatte hele det varslede planområdet. Heltrukken blå linje viser foreløpig område for industribebyggelse (Willersrud 2013). I Norge har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder for å gi våre viktigste laksebestander en særskilt beskyttelse. Laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjordog kystområdene. En forutsetning for beskyttelse av villaksen er at «summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen» (St.prp. nr. 32 ( )). Korsfjorden inngår i den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden/Bøkfjorden nedfelt i St.prp.nr.32 ( ) «Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder». Fjordsystemet som utgjør den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden/Bøkfjorden er et omfattende fjordsystem. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Neidenelva er definert som et nasjonalt laksevassdrag og er lokalisert om lag 15 km sørvest for planområdet. I tillegg er det registrert anadrom laksefisk i flere vassdrag i Korsfjorden og Neidenfjorden. Det er registrert sjøørret i Nuvsjhoka (Nosbekken) som munner ut i Høybukt ca 1,5 km sørvest for planområdet (se Figur 29 side 39). I dag brukes sjøarealet til fritidsfiske etter anadrome laksefisk. Det er en lakseplass innenfor influensområdet som vil bli direkte berørt. Det er også flere nærliggende lakseplasser like sør for tiltaksområdet. Omfanget av øvrig fritidsfiske er ikke kjent. Det bedrives noe kommersielt krabbefiske i fjorden, men det fiskes lite etter marine fiskearter. Det er ikke registrert gyteplasser eller andre særlige fiskeriinteresser i nærområdet. Korsfjorden har etablert farled (biled) fra Bøkfjorden til Kjøfjorden. Ellers blir fjorden benyttet som transportåre for småbåttrafikk mellom Fiskebukta/Gáanasnjárga og Skogerøya. 1.2 EUs rammedirektiv for vann 2000/60/EF (Vanndirektivet) Vannforskriften trådte i kraft og gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Tilstanden i overflatevann (herunder blant annet kystvann) skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med gitte klassifiseringsfaktorer (mer info Korsfjorden er registrert som en egen vannforekomst ( C) og er en del av Norskfinsk vannregion og Neiden vannområde (Figur 3). I henhold til Vann-nett er økologisk tilstand Uklassifisert, mens økologisk potensial og kjemisk tilstand er udefinert av vannregionutvalget (VRU). Området er videre klassifisert som udefinert for at miljømålet ikke nås innen Figur 3. Informasjon om Korsfjorden (Vannforekomst C) hentet fra Vann-nett.no/portal den Kirkenes Maritime Park Rapport

12 1.3 Kort beskrivelse av industrietableringen Industriområdet tenkes hovedsakelig tilrettelagt for servicevirksomheter knyttet til offshorevirksomhet. Området tenkes å tilby dypvannskaier for store fartøy. Inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av rigger, skip og andre fartøy er av tjenestene som tenkes tilbudt. I tillegg kan området nyttes til ulike formål som mottak av avfall fra offshore og avvikling av oljeplattformer. Tiltakshaver har en målsetning om at grunnarbeidene kan igangsettes i løpet av medio 2015 og at operativ virksomhet vil kunne igangsettes i løpet av Planlagte tiltak omfatter omdisponering av store mengder masser. Herunder uttak av masser på land og utfylling av masser i sjø, se Figur 4. Den totale mengden masser som må tas ut/omdisponeres og evt. fraktes ut/inn vil avklares senere. For utfyllende opplysninger henvises til planprogrammet (Willersrud 2013). Figur 4. Visualisering av foreløpig forslag til utforming av industriareal (Willersrud 2013). 1.4 Miljøpåvirkning ved etablering og industriaktivitet Plantiltaket omfatter utfylling i sjø og økt båttrafikk i Korsfjorden, samt risiko for forurensning til sjø. Tiltaket vil kunne påvirke livet i fjorden. Tiltaket kan medføre spredning av evt. eksisterende forurensing i grunn/sjøbunn. Ved utbygging av området må det være tilstrekkelig sikkerhet for at grunnen ikke inneholder forurensning. Tiltaket medfører behov for å etablere avløpsanlegg for håndtering av både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Etablering av lokalt renseanlegg vil være aktuelt. Gjeldende regelverk og praksis for planlagt industrivirksomhet forutsetter null-utslipp av miljøgifter til jord/sjø. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 I Miljødirektoratets database over grunnforurensning er det registrert miljøgifter innenfor og rett ovenfor planområdet. På Høybuktmyra er det registrert et område med krigsetterlatenskaper med påvirkningsgrad 1 (lite- ikke forurenset) og hvor opprydding er gjennomført. Ved Garnison Sør-Varangers brannøvingsplass er det registrert forurenset grunn med påvirkningsgrad 2 (akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk). Omkringliggende skytebaner kan omfatte forurenset grunn (bly, kobber, antimon, sink, PAH). Omfanget antas å være av et slikt omfang at det ikke påvirker planlagt industriområde. 1.5 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk Etablering av anlegget vil medføre påvirkning (utbygging) i strandsonen. Videre vil den fremtidige aktiviteten også kunne medføre påvirkninger på naturmiljøet i området, for eksempel skipstrafikk, ankringsplasser osv. Etableringen og driften vil også kunne føre til utslipp av forurensning som partikler, oljeforbindelser, kjemikaler, osv. Det er viktig at konsekvensutredninger er basert på oppdatert kunnskap. En slik kunnskap kan man få gjennom eksisterende rapporter, databaser eller å gjennomføre nye befaringer og utredninger for et område. En oppdatert kunnskap om naturmiljøet er også viktig som en referanse til hvordan forholdene var i et området før tiltak gjennomføres. Det kan tenkes at det allerede er forurensning eller negativ påvirkning på ressurser området. Det er derfor viktig å kartlegge miljøstatus før tiltak settes i gang slik at ikke tiltaket blir belastet (beskyldt) for eventuelle endringer som allerede har skjedd på et tidligere tidspunkt. For flere av naturmiljøbeskrivelsene i denne rapporten, er kunnskapsgrunnlaget relativt godt og informasjon om naturtyper, gyteområder, oppvekstområder, fiskeplasser og så videre er hentet fra flere ulike databaser som for eksempel: Miljødirektoratets nettsted naturbase ( og havmiljo.no), hos Fiskeridirektoratet ( Kystverket ( og i Artsdatabanken ( Leveområder for fugl, sjøpattedyr og oter er registrert i Miljødirektoratets nettsted naturbase ( og havmiljo.no), i Seapop ( og i Artsdatabanken ( Det er ikke funnet oppdatert informasjon om forurensningssituasjon og marint biologisk mangfold i sjøen utenfor Pulkneset. Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold er ikke startet opp i regionen. Sjøområdene som vil fylles ut var heller ikke kartlagt med tanke på naturmangfold. Det var også uvisst hvorvidt sjøbunn er forurenset i dag. Det er og har vært annen type aktivitet i området knyttet blant annet til Forsvaret, Kirkenes lufthavn (utslipp av avisingsvæske, brannskum (PFOS), drivstoff) og gruvevirksomhet (deponering i sjø). Disse virksomhetene kan ha medført forurensning i området. Det var liten kunnskap om anadrome laksefiskers bruk av området og det var ikke dokumentert status for mulige anadrome bekker i og i umiddelbar nærhet til planområdet. Det ble derfor ansett som nødvendig å gjennomføre en kartlegging av marint biologisk mangfold innenfor influensområdet både i strandsonen (fjæresonen) og av de sublitorale bløtbunnsområdene (dypområdene) samt undersøkelser av laksefisk i en av bekkene (Nuvsjhoka) i området. Det er foretatt følgende grunnlagsundersøkelser i marint miljø i forbindelse med denne konsekvensutredning: Kirkenes Maritime Park Rapport

14 Prøvetaking av bunnsedimenter fra sublitoral bløtbunn, for analyse av miljøgifter, organisk innhold og bunndyranalyser. Strandundersøkelse som omfatter litoral hardbunnsfauna og -flora og miljøgifter i litorale organismer (blåskjell og grisetang). Anadrome laksefisk som omfatter yngelregistreringer av laksefisk i Nuvsjhoka som munner ut i Høybukt ca 1,5 km sørvest for planområdet. Disse undersøkelsen vil representere en fremtidig referanse for området. Det er også gjennomført et større prosjekt på merking og sporing av anadrome laksefisk som gir viktig informasjon om vandringsmønster til laks og sjøørret fra Neidenvassdraget samt sjørøye fra Braselvvassdraget (Christensen et al. 2014, Christensen et al. 2015a). I den forbindelse ble det satt ut tre loggere ved Pulkneset som registrerte eventuelt merket fisk. Akvaplan-niva var prosjektleder for disse undersøkelsene. I forbindelse med konsekvensutredning for utvidelse av produksjon har Sydvaranger Gruve AS, og virksomhetsetableringer under planlegging, er det gjennomført kartlegging av oppvekst- og gyteområder for torsk i Bøkfjorden, Korsfjorden og Neidenfjorden samt kartlegging av krepsdyr (Christensen et al. 2015b, Christensen et al. 2015c). Figur 5. Øverst: Nuvsjhoka (Nosbekken) ved Høybukt med Pulkneset. Nederst: Sjøørret fra Nuvsjhoka. Foto: Guttorm Christensen, Akkvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 2 Vannmiljø, marine arter og anadrom laksefisk 2.1 Verneområder Planområdet er lokalisert i en nasjonal laksefjord (Bøkfjorden og Neidenfjorden) med Neidenelva som et tilhørende nasjonalt laksevassdrag (Figur 6). Neidenelva er det klart viktigste vassdraget for anadrom laksefisk i området. Laksefisket i Neidenelva på norsk side, forvaltes av Neidenelvens Fiskefellesskap. Fiskesesongen starter 1. juni og varer ut august måned. Neidenelva betraktes som en god lakseelv og det fanges mellom 3500 og 8500 kg i året på norsk side (Kilde: SSB). I tillegg tas det om lag kg sjøørret og noe sjørøye. Det er ikke marine verneområder i umiddelbar nærhet til influensområdet ved Pulkneset. Det nærmeste marine verneområdet er Neiden- og Munkefjord naturreservat ( Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Adskilte lokaliteter med velutviklet strandengvegetasjon utgjør til sammen et strandengkompleks med uvanlig stor variasjon i flora, plantesamfunn og økologi med flere sjeldne plantesamfunn og plantearter. Fjære- og gruntvannsområdene har stor betydning som raste-, myte- og overvintringsområde for en rekke arter av våtmarksfugler. Figur 6. Oversiktskart over Neidenfjorden og Bøkfjorden (blått) som er nasjonal laksefjord. Røde stjerne indikerer utløp nasjonalt laksevassdrag, mens røde prikker indikerer utløp vassdrag med anadrome laksefisker som er registrert i Lakseregisteret (kilde Direktoratet for naturforvaltning, Lakseregisteret). Orange prikk viser Nuvsjohka (Nosbekken) hvor det i 2013 ble gjennomført ungfiskundersøkelser i forbindelse med denne utredningen. Kirkenes Maritime Park Rapport

16 2.2 Naturtyper Kartlegging av marint biologisk mangfold, med fokus på blant annet naturtyper, foregår i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold (Tabell 1). Finnmark var opprinnelig planlagt å skulle kartlegges i perioden , men arbeidet er ikke startet opp enda. Tabell 1. Oversikt over marine naturtyper som inngår i kartlegging av marint biologisk mangfold. Kilde: DN håndbok SPESIELLE NATURTYPER Større tareskogsforekomster Sterke tidevannsstrømmer Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Spesielt dype fjordområder Poller Littoralbassenger Israndavsetninger Bløtbunnsområder i strandsonen Korallforekomster Løstliggende kalkalger Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster NØKKELOMRÅDER FOR SPESIELLE ARTER Østersforekomster Større kamskjellforekomster Gyteområder for fisk Andre viktige marine naturtyper Enkelte naturtyper er enten kartlagt eller modellert i tilstrekkelig grad. Dette dreier seg om fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet, sterke tidevannsstrømmer og israndavsetninger. I tillegg finnes det informasjon om koraller fra tokt utført i regi av Mareano. Når det gjelder eksempelvis naturtypen "større tareskogsforekomster" er det velkjent at denne naturtypen har begrenset utbredelse i indre strøk av Finnmark, på grunn av at kråkebollene beiter ned tareskogen (Norderhaug og Christie 2009). Årsaken til at indre strøk er spesielt utsatt er at kråkebollene er følsomme ovenfor eksponering fra strøm og bølger, noe som har resultert i at de større tareskogene i Finnmark i dag hovedsakelig finnes på yttersida Naturtyper, gyteområder og fiskeplasser Det er registrert israndavsetninger (glasialt påvirket sjøbunn) i Korsfjorden og Kjøfjorden som er kategorisert som viktig. Det er ikke registrert marine verneområder eller andre naturvernområder i området (Figur 7). Det er ikke registrert spesielle gyte- eller oppvekstområder for marin fisk i området. I Kystverket sin database (Kystinfo) er området ikke registrert som et område hvor det benyttes aktive fiskeredskaper eller passive fiskeredskaper. I henhold til databasen er østre del av Korsfjorden og Bøkfjorden områder hvor det tråles etter reker (Figur 8). Informasjonen i denne databasen er basert på intervjuer, der yrkes-, fritids- eller turistfiske drives eller har vært drevet og at området påregnes brukt i fremtiden. Gjennom kartlegging av oppvekst- og gyteområder for torsk i Bøkfjorden, Korsfjorden, Kjøfjorden og Neidenfjorden som ble gjennomført i 2014 ble det påvist lave tettheter av torskeegg og undersøkelsen konkluderte med at det ikke er viktige gyteområder for torsk i Korsfjorden (Christensen et al. 2015b). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Figur 7. Kart fra Naturbasen som viser at det er registrert utvalgte naturtyper i form av israndsavsetninger i Korsfjorden og Kjøfjorden. Det er ikke registrert prioriterte arter, verneområder, eller korallrev i området avmerket på figuren (Kilde: naturbase.no). Figur 8. Kart fra Kystinfo som viser områder der det er registrert bruk at aktive fiskeredskaper (lilla skravering) (Kilde: Kystverket.no). Kirkenes Maritime Park Rapport

18 2.3 Registrerte leveområder for fugl, sjøpattedyr og oter Sjøfugl registrert i nærområdet til utbyggingsområdet er vist i Tabell 2. Det er registrert hekkeområder for krykkje og storskarv ved Tømmerneset som ligger nordøst for Pulkneset (Figur 9). Følgende truede og sårbare arter er registrert i Korsfjorden i nærheten av tiltaksområdet: krykkje (Rissa tridactyla) med status som sterkt truet, fiskemåke (Larus canus) med status nær truet, sjøorre (Melanitta fusca) med status nær truet, rødnebbterne (Sterna paradisaea) med status nær truet, gråmåke (Larus argentus) med status sårbar, tjuvjo (Stercorarius paraciticus) med status nært truet og storlom (Gavia arctica) med status nær truet. På våren og sommeren blir det observert betydelige antall sjøorre, storlom, smålom og ærfugl i området. Havørn observeres også jevnlig i området. Områdene benyttes av småhval, blant annet nise, som i perioder kan være svært tallrik i området. Andre hvalarter som hvitval er observert beitende i område. Oter observeres jevnlig i området. Tabell 2. Registreringer av sjøfugl i Korsfjorden med nærområder. Status er angitt i henhold til artsdatabanken.no (Norsk rødliste for arter, 2010). Art Status* Krykkje Sterkt truet Svartbak Livskraftig Gråmåke Sårbar Fiskemåke Nær truet Storlom Nær truet Smålom Livskraftig Rødnebbterne Nær truet Ærfugl Livskraftig Sjøorre Nær truet Siland Livskraftig Havelle Livskraftig Teist Sårbar Storskarv Livskraftig Tjuvjo Nær truet Havørn Livskraftig *status i henhold til artsdatabanken.no Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Figur 9. Kart hentet fra Naturbase.no som viser hekkeområde for krykkje og storskarv (runde prikker) og viktige beiteområder for andefugl i den sørvestre delen av Korsfjorden (skravert område). Kilde: Figur 10. Krykkje blir jvenlig observert ved Pulkneset og det er registrert hekkeområder for krykkje i Korsfjorden.. Foto: Guttorm Christensen, Akkvaplan-niva. Kirkenes Maritime Park Rapport

20 2.4 Bløtbunn Innledning - bløtbunn Utslipp av organisk materiale og uorganiske partikler fra ulike kilder eller andre forstyrrelser kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold Material og metoder - bløtbunn Det ble etablert tre bløtbunnstasjoner utenfor Pulkneset (Figur 11). Ved bruk av bunngrabb (Van Veen grabb) ble prøver for geokjemiske analyser og kvantitative bunndyrsanalyse samlet inn. Innsamling av sedimentprøver ble gjennomført 25. september og 8. oktober Feltarbeidet ble gjennomført av akkreditert personell hos Akvaplan-niva. En oversikt av de tre stasjonene som ble prøvetatt er gitt i Tabell 3. Bløtbunnprøver for kvantitative bunndyranalyser ble innsamlet på alle tre stasjonene, men er etter avtale kun opparbeidet for stasjon 2 og 3. Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale. Tabell 3. Stasjoner, posisjoner og dyp for prøvetaking av marint sediment i Korsfjorden, 2013 Stasjon Koordinater Dyp (m) Beskrivelse Fluffy overflate, olivengrønn kompakt leir, litt sorte flekker, flyktig kloakklukt, noe forstyrret overflate (pga. bølger), litt småstein. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Figur 11. Stasjoner for undersøkelsen utenfor Pulkneset, Korsfjorden Kvantitative bunndyrsanalyser På alle bløtbunnstasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater) iht. retningslinjene i ISO Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. Direktoratsgruppens veileder 02:2013 (Vannforskriften) ble brukt for økologisk klassifisering av miljøtilstanden (se Tabell 4). Følgende statistiske metoder og indekser ble benyttet: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI) Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser Indeksene er beregnet som snitt av fire replikater for hver stasjon. Kirkenes Maritime Park Rapport

22 Tabell 4. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI Resultater og diskusjon - bløtbunn Artsmangfold (diversitet) Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. På stasjon 2 ble det funnet 970 individer fordelt på 68 arter, mens det på stasjon 3 ble registrert 1633 individer fordelt på 74 arter. Økologisk tilstandsklassifisering basert på diversitetsindeksene Shannon-Wiener (H ) og Hurlberts (ES 100 ), sammensatt indeks (NQI1), samt sensitivitetsindeksen (NSI), ga tilstandsklasse II God for bunndyrsamfunnene på begge stasjonene. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Jevnhetsindeksene var relativt høye med 0,8 på stasjon 2 og 0,7 på stasjon 3, som viser at individene var jevnt fordelt mellom artene på stasjon 2 og noe mer skjevt fordelt på stasjon 3. Tabell 5. Antall arter og individer (pr. 0,4 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av fire replikater) i Korsfjorden, Pulkneset september-oktober H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks.. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 NSI J ,9 II God 30,4 II God 0,80 II God 22,0 II God 0, ,3 II God 22,7 II God 0,80 II God 21,7 II God 0, Geometriske klasser Figur 12 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene har naturlige forløp. De starter relativt høyt på y-aksen (mange arter). Kurven for stasjon 2 strekker seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser (få dominante arter). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Kurven for stasjon 3 strekker seg noe lengre ut mot høyere klasser, og viser en liten dominans fra noen få arter Ant. arter ,3 Stn-2 Stn-3 Stasjon Ant. ind Figur 12. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene i Korsfjorden, Pulkneset september-oktober (pr. 0,4 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 13. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 % ulikhet), mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 % ulikhet). Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Plottet viser en høy grad av likhet i faunasammensetninger på de to stasjonene, med ca. 75 % likhet (25 % ulikhet). Dette kan tyde på begge stasjonene er representative for sjøområdet prøvene er hentet fra. Figur 13. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen i Korsfjorden, Pulkneset september-oktober Kirkenes Maritime Park Rapport

24 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra bløtbunnstasjonene i Tabell 6. I Rygg & Norling (2013) er det presentert de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Denne inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter, nøytrale arter og ømfintlige arter, vist ved ISI indekser (Indicator Species Index) for hver av artene. Tolerante arter har lav ISI indeks, mens ømfintlige arter har høy ISI indeks. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Slik kan topp ti artene sammenholdt med deres ISI indekser gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av høy organisk belastning eller påvirkninger fra andre kilder. De mest forekommende artene på begge stasjonene var de rørbyggende børstemarkene Galathowenia oculata og Maldane sarsi. På stasjon 2 utgjorde de til sammen 42 % av individene, mens de på stasjon 3 utgjorde 54 %. Begge opptrer ofte naturlig med tallrike forekomster på bløtbunn, og kan ved sine høye individtall bidra til moderate diversitetsindekser og noe skjev individfordeling i bløtbunnsamfunnet. De er ikke utpreget opportunistiske med ISI indekser på 5,25 (G. oculata) og 5,61 (M. sarsi). Kjente ISI indekser for de øvrige artene (Tabell 6) viser at de aller fleste var nøytrale eller ømfintlige. Basert på artssammensetningene ble det ikke påvist belastningseffekter i noen av de to undersøkte bløtbunnsamfunnene. Tabell 6. Antall individer, kumulert prosent og ISI indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 dominerende artene på bløtbunnstasjonene i Korsfjorden, Pulkneset september-oktober ik = ikke kjent ISI indeks. St. 2 Ant. Kum. ISI St. 3 Ant. Kum. ISI Galathowenia oculata % 5,25 Galathowenia oculata % 5,25 Maldane sarsi % 5,61 Maldane sarsi % 5,61 Adontorhina similis % ik Owenia polaris % 8,70 Owenia polaris % 8,70 Sipunculida indet. juv % 8,51 Dacrydium vitreum % 17,11 Adontorhina similis % ik Thyasira dunbari % ik Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Galathowenia fragilis % 25,78 Praxillella praetermissa % 9,36 Praxillella praetermissa % 9,36 Myriochele heeri % 12,23 Ennucula tenuis % 5,66 Thyasira dunbari % ik Yoldiella solidula % ik Scoloplos sp % ik Konklusjon - Bløtbunnsamfunn Det ble ikke påvist belastningseffekter i de undersøkte bløtbunnsamfunnene utenfor Pulkneset i Korsfjorden. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bunndyrindeksene i vannforskriftens veileder ga tilstandsklasse II God. Artssammensetningen var naturlig for bunntypen og denne regionen. Det ble ikke registrert utpreget forurensningstolerante arter blant "topp-ti" artene. Ømfintlighetsindeksene (ISI) for de fleste artene viste at de enten var nøytrale eller ømfintlige. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 2.5 Strandsone Innledning - strandsone Strandsonen er det marine habitatet der planter- og dyr utsettes for de største, raskeste og mest ekstreme naturlige variasjoner, både i løpet av en tidevannssyklus og over året. Dyrene i strandsonen kan om vinteren oppleve skifte fra sjøvannsdekket varmt marint miljø til tørrlagte iskalde terrestriske miljøforhold og tilbake igjen i løpet av noen få timer. Tilsvarende må dyr og alger tåle direkte sollys, høye sommertemperaturer ved lavvann, ferskvannstilførsel eller uttørking. I tillegg har substrattype, helningsvinkel og ikke minst bølgeeksponering avgjørende betydning for dyre- og plantesamfunnenes sammensetning. En måte å avdekke effekter av menneskelig aktivitet i strandsonen (fysiske inngrep eller utslipp) er å kvantifisere de endringer som skjer i hardbunnssamfunnet over tid. De enkelte organismene reagerer på fysiske og kjemiske miljøendringer på ulik måte. De vanligste tegnene på stress er flukt (mobile organismer), endringer i aktivitetsnivå eller vekst, endringer i reproduksjonsevne, fysiologiske endringer eller død. Ulike arter i et samfunn har ulike tålegrenser overfor stress, men responsene kan være vanskelige å måle. Man bruker derfor ofte endringer i hele samfunnsstrukturen som mål på effekter. Hardbunnssamfunn kan reagere på forurensninger og forstyrrelser blant annet ved nedsatt artsantall, forandringer i artssammensetning eller forandringer i mengdeforhold mellom arter. Utfordringen blir å kunne skille mellom naturlige variasjoner og responser på menneskelig aktivitet. Dette gjøres best ved å måle og sammenligne ulike samfunnsparametere over tid, både på lokaliteter i influensområdet og utenfor (referanseområdet). Hardbunnssamfunn i fjæra er velegnet for å avdekke naturlige og antropogene påvirkninger fordi: (1) Fysiske gradienter er ofte veldefinerte og klart avgrenset over små vertikale avstander. (2) De fleste artene er fastsittende eller lite mobile og vil ikke kunne flykte fra lokaliteten ved endringer i miljøet. (3) Mange av artene er flerårige og har sitt næringsopptak på stedet. Det gjør dem kontinuerlig eksponert for potensielle påvirkninger i nærområdet. Formålet med undersøkelsen i strandsonen er å fremskaffe tilstrekkelig grunnlagsdata til beskrivelse av miljøtilstanden før anleggsfasen. Undersøkelsene skal samtidig danne grunnlag for et eventuelt oppfølgende overvåkingsprogram. Kirkenes Maritime Park Rapport

26 2.5.2 Materiale og metode - strandsone Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til ISO Hensiktsmessige eller nødvendige avvik fra standarden er det informert om i rapporten. Strandsoneundersøkelsen ble gjennomført på fire stasjoner (L1 til L4, se Figur 14). Stasjonsnavn og GPS-posisjoner for alle stasjoner er gitt i Tabell 7. En beskrivelse av det visuelle inntrykket fra hver stasjon er presentert. Dette gjelder forsøpling, annen synlig forurensing, nedslamming, forekomst av beleggdannende diatomeer/bakterier, lukt og eventuelle anoksiske forhold. Beskrivelsen for hver stasjon gjelder for et område på ca. 50 m bredde, med det 8 m brede undersøkelsesbeltet i midten. Tabell 7. Lokalisering av strandsonestasjoner. Lokalitet Bredde Lengde STASJON L ,163' ,714' STASJON L ,319' ,090' STASJON L ,891' ,602' STASJON L ,696' ,275' STASJON LBE 69 44,715' ,679' Figur 14. Kart over alle fjærestasjoner. Stasjonene L1 til L4 er vanlige strandstasjoner, LBE er en stasjon der kun blåskjell ble innsamlet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Feltarbeidet ble gjennomført 9. og 10. september Tabell 8 viser tidevannsvariasjonene i løpet av feltarbeidet, samt årsgjennomsnitt for Kirkenes. Tidevannsforholdene var generelt gode for fjæreundersøkelser. Lavvannsnivået lå 88 og 75 cm under gjennomsnittlig lavvannsnivå for Kirkenes. Lavvannsnivåer er oppgitt i cm i forhold til Sjøkartverkets 0-nivå (laveste lavvann, sjøkartnull). Tabell 8. Tidevannsforskjellene under feltarbeid september 2014, med årsgjennomsnitt for Kirkenes. Lavvannsnivåer er oppgitt i cm i forhold til Sjøkartverkets 0-nivå (laveste lavvann, sjøkartnull). DATO TIDEVANNSFORSKJELL (CM) LAVVANNSNIVÅ (CM) Årsgjennomsnitt Semikvantitativ registrering Semikvantitative registreringer ble foretatt langs et ca. 8 m bredt transekt, plassert vinkelrett på strandlinjen. På hver stasjon ble området mellom flomålet og laveste lavvann undersøkt. Transektet ble markert med målebånd. GPS-posisjon, helning og substrattype ble registrert og bredde samt vertikalhøyde av de enkelte vegetasjonssonene målt ut fra et referansepunkt øverst i littoralsonen (øvre og nedre grense for spiraltang, grisetang, blæretang og andre dominante arter). For hver stasjon ble fastsittende alger inklusive deres epifytter samt fastsittende eller lite mobile dyr registrert. Artene ble registrert med tilstedeværelse samt dekningsgrad i prosent eller antall for store solitære arter. Dekningsgrad er registrert i henhold til ISO ved å bruke en seks-delt skala (Tabell 9). I tillegg til beskrivelse av stasjonen og registrering av artene ble stasjonene fotografisk dokumentert. Tabell 9. Skala for estimering av dekningsgrad for alger og små dyr i semikvantitative undersøkelser. KODE DEKNINGSGRAD (%) INDIVIDTALL > <5 0 Ikke tilstede Ikke tilstede Kirkenes Maritime Park Rapport

28 2.5.3 Resultater og diskusjon - strandsamfunn Stasjon L1 (Figur 15) Generelle registreringer Substrattype: Stein, rullestein. Helning: Øvre fjære 14, midtre 10, nedre 5. Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Øvre fjære 4 %, midtre 100 %, nedre 90 %. Søppel, synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Litt metallskrot. Lukt og anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ingen. Figur 15. Til venstre: Oversikt over Stasjon L1. Til høyre: Grisetang med mange strandsnegler. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Artssammensetning Figur 16 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 10 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivået ved registreringen. Tabell 10. Forekomst av dominerende arter innenfor 15 forskjellige høydenivå på Stasjon L1. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 9. Arter nivå O- 25 Strandsnegl Marebek Sauetang 3 3 Spiraltang 2 1 Grisetang Blæretang Sagtang Figur 16. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L1, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Kartverket ( Kirkenes Maritime Park Rapport

30 Stasjon L2 (Figur 17 og Figur 18) Generelle registreringer Substrattype: Stein, i nedre fjære sand og leire mellom steinene. Helning: 10. Dekningsgrad (% areal dekket med alger): 90 %. Søppel, synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Sedimentering på stein og mellom algene i nedre fjære. Lukt og anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ingen. Figur 17. Oversikt over Stasjon L2. Figur 18. Til venstre: Purpursnegl angriper en butt strandsnegl. Til høyre: Stein i nedre fjære dekket av trådformede grønn- og brunalger iblandet sediment. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Artssammensetning Figur 19 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 11 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivået ved registreringen. Tabell 11. Forekomst av dominerende arter innenfor 15 forskjellige høydenivå på Stasjon L2. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 9. Arter nivå O- 25 Strandsnegl Marebek Rur Blæretang Spiraltang 2 2 Purpursnegl Grisetang Sagtang Trådformede ettårige Figur 19. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L2, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Kartverket ( Kirkenes Maritime Park Rapport

32 Stasjon L3 (Figur 20 og Figur 21) Generelle registreringer Substrattype: Stein, i nedre fjære sand og leire mellom steinene Helning: 14. Dekningsgrad (% areal dekket med alger): 90 %. Søppel, synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Sedimentering på stein og mellom algene i nedre fjære. Lukt og anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ingen. Figur 20. Til venstre: Oversikt over Stasjon L3. Til høyre: Oversikt over øvre fjære Stasjon L3. Figur 21. Til venstre: Sedimentering på stein i nedre fjære. Til høyre: Blanding av grønn- og brunalger med sediment på stein. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Artssammensetning Figur 22 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 12 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivået ved registreringen. Tabell 12. Forekomst av dominerende arter innenfor 15 forskjellige høydenivå på Stasjon L3. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 9. arter nivå O- 25 Strandsnegl Sauetang Spiraltang 2 2 Rur Marebek Blæretang Grisetang Sagtang Trådformede ettårige Figur 22. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L3 i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Kartverket ( Kirkenes Maritime Park Rapport

34 Stasjon L4 (Figur 23 og Figur 24) Generelle registreringer Substrattype: Stein, bruddstein, leire mellom stein i nedre fjære. Helning: 14. Dekningsgrad (% areal dekket med alger): 90 % (øvre og midtre), 5 % (nedre fjære). Søppel, synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Litt metallskrot. Sedimentering på stein og mellom algene i nedre fjære. Lukt og anoksiske forhold (mangel på oksygen): Litt svovellukt i nedre fjære, lett anaerob. Andre observasjoner: Ingen. Figur 23. Oversiktsbilder for Stasjon L4. Stasjonen var tett begrodd. Figur 24. Til venstre: strandsnegler i øvre fjære. Til høyre: Stein i nedre fjære dekket med trådformede grønn- og brunalger iblandet sediment. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Artssammensetning Figur 25 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 13 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivået ved registreringen. Tabell 13. Forekomst av dominerende arter innenfor 15 forskjellige høydenivå på Stasjon L4. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 9. arter nivå O- 25 Strandsnegl Marebek Grisetang Blæretang Sagtang Trådformede ettårige Figur 25. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L4, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Kartverket ( Kirkenes Maritime Park Rapport