Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Transkript

1 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER

2 Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor i PL 043, dvs. Region 3. Total E&P Norge er operatør på feltet. Første fase av produksjonsboringen på Martin Linge begynte i september 2014 og skal vare fram til våren Produksjonsstart av feltet er planlagt i slutten av

3 Utslipp Både vannbasert og oljebasert borevæske er brukt for boring av brønnene. TOTAL E&P Norge fikk tillatelse til å slippe ut borekaks med vedheng av oljeborevæske etter behandling med TCC. Konsentrasjon av olje på kaks sluppet til sjø skal ikke overskride 0,05 % (som et veid gjennomsnitt per 30 dager). Estimerte utslipp av kaks etter behandling med TCC er tonn og det er ikke tillatt å slippe ut kaks utover det. Det ble ikke sluppet ut behandlet oljebasert kaks i *: 1. halvår Martin Linge * Type utslipp/ aktivitet Pilothull Produksjonsboring Produksjonsboring Antall brønner boret (topphull) 4 Utslipp (tonn) Baritt , Borekaks 0 142,5 6753, Vannbasert borevæske 0 537, ,1 74,9 TCC-Oljebasert borekaks 1452 TCC-Olje på kaks# 4,85 Sementeringskjemikalier 0 1,5 239,2 24,4 Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann/forurenset vann-kg 0 25, ,98 Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Andre oljeutslipp/ lekkasjer

4 Program Programmet for 2015 var noe modifisert i forhold til grunnlagsundersøkelsen i

5 Tokt Feltarbeidet gjennomført av DNV GL i samarbeid med SINTEF MOLAB fra supplybåten Olympic Hera i perioden juni Sediment fra 14 stasjoner ble samlet inn. Bioprøver på 10 av disse. Inkluderte også opptak av blåskjellrigger og inspeksjon av strømmålere. Området er relativt grunt ( m), og består hovedsakelig av et sandig sediment. Det ble overveiende brukt kombigrabb, ingen problemer under prøvetaking. På hver stasjon ble havbunnen inspisert og filmet ved hjelp av ROV før prøvetakingen startet. 5

6 6

7 Hydrokarboner Alle stasjoner med konsentrasjoner over LSC grunnregiii viser det samme kromatografiske mønsteret. De lave konsentrasjonene viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. 7

8 Metaller 8

9 Biologiske analyser Figuren viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore). Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Martin Linge Andel individer som i følge AMBI er sensitive eller nøytrale (gr. I og II) er høy (40-60 %) på de fleste stasjonene. Andel opportunistiske (gr. IV) arter er relativt lav på alle stasjoner, med høyest andel på ML1 (11 %). Andel forurensningsindikerende (gr. V) arter er 1 % på feltet. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI er høye, og i følge Veileder 02:2013 typiske verdier for norske kystområder. 9

10 Biologiske analyser Individtettheten i bunnfaunaen er vesentlig redusert siden forrige undersøkelse uten at dette har noen sammenheng med aktivitetene på feltet. Dette har resultert i høyere diversitetsindekser på hele feltet i På ML5, 250m sør for feltsenteret, har det vært en reduksjon i antall arter uten at dette har påvirket diversitetsindeksene her nevneverdig. Det er ingen tydelige tegn på at faunaen rundt feltsenter er forstyrret. Antall individer og arter samt diversitetsindeksene H og ES 100 på Martin Linge,

11 Oppsummert Ved stasjonene nærmest feltsenteret er det påvist forhøyede konsentrasjoner av THC (9-24 mg/kg) og metaller (opp til 1743 mg Ba/kg), og det har vært en vesentlig økning siden De høyeste konsentrasjonene er påvist nord, øst og sør for feltsenteret. Tilsvarende økning er ikke registrert ved FSOen, kun en mindre økning i kadmium (men fremdeles lavere enn LSC) og sink (to stasjoner > LSC). Individtettheten i bunnfaunaen er vesentlig redusert siden forrige undersøkelse uten at dette har noen sammenheng med aktivitetene på feltet. Dette har resultert i høyere diversitetsindekser på hele feltet i På ML5, 250m sør for feltsenteret, har det vært en reduksjon i antall arter uten at dette har påvirket diversitetsindeksene her nevneverdig. Det er ingen tydelige tegn på at faunaen rundt feltsenter er forstyrret. Reduksjon i antall arter (på ML5) og en noe høyere andel av opportunistiske arter (bl.a. Chaetozone) bidrar imidlertid til at disse stasjonene bør følges i årene fremover. 11

12 SAFER, SMARTER, GREENER 12