Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Transkript

1 Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet er merket med rød ring i Figur 1. Bispekaia er lokalisert i bysentrum i Oslo, med Bjørvika mot vest, Barcode og Oslo S mot Nord og Sørenga og Gamlebyen mot øst. Bispevika hører til indre Oslofjord. Figur 1. Tiltaksområdet lokalisert i by. Kartgrunnlag: 2 Forurensningstilstand 2.1 Gjennomførte tiltak, undersøkelser og resultater Det er gjennomført miljøtekniske undersøkelser og tiltak i området gjennom prosjekt Ren Oslofjord. Resultatene av tiltakene er oppsummert i NGI-rapport R, rev. nr. 3, datert 16. november De øvre 140 cm av sedimentene i ytre Bispevika ble undersøkt før tiltak, og ble funnet å være forurenset som vist i Figur 2. I følge rapporten ble flere metaller og organiske forbindelser funnet i tilstandsklasse IV og V, men i lavere konsentrasjoner i toppsjiktet ettersom de siste årenes kildekontroll var forbedret.

2 Figur 2. Konsentrasjon av utvalgte forbindelser i sedimentprofil fra Bispevika ved undersøkelse i Figur hentet fra NGIrapport R. Tykkelsen på forurenset sediment ble målt til 0-2,8 m (middel 0,5 m) i Bjørvika og ytre del av Bispevika (ekskludert senketunnelen), som beskrevet i NGI-rapport Det forurensede laget ble visuelt avgrenset, og beskrevet som svart, med lukt av sulfid og med høyt vanninnhold. Sjøbunnen i Bispevika ble i tildekket med ren marin leire (NGI-rapport ). I Bispevika ble det lagt ut om lag m 3 dekkmasse over m 2, dvs. med gjennomsnittlig lagtykkelse 2,3 m (NGI-rapport ). Etter tiltak ble kjerneprøvetaking utført i Bispevika og ytre Bjørvika ned til cm, og opprinnelig sjøbunn ble påtruffet i bare ett av 17 punkt (ettersom den tilgjengelige versjonen av denne rapporten er uten kartbilag, er ikke plasseringen av prøvepunktene gjennomgått). Det ble etter utført tildekkingstiltak observert et tynt lag med antatt resedimentert materiale på toppen av de utlagte massene. Gjennomsnittlig tykkelse av dette laget ble funnet å være 0,8 cm i indre Bjørvika og Bispevika (NGI-rapport ). Sedimentprøver tatt av øvre 10 cm i 2008 viste konsentrasjoner av BaP i klasse II-IV, PAH, TBT og Hg i klasse I-III og de andre stoffene klasse I og II. Årsaken til at det ble funnet forurensning ble antatt å være nedsynking/blanding av utlagt leire med sjøbunn og/eller oppvirvling av forurenset sediment under tildekking (NGI-rapport ). Resultater av denne prøvetakingen er vist i Tabell 1.

3 Tabell 1. Resultater av prøvetaking av øvre 10 cm etter gjennomført tiltak i Bispevika. Kilde: NGI-rapport Utvikling i topplaget og tilstand i nyere tid i Bjørvika og ytre del av Bispevika ble undersøkt av NGI i I denne undersøkelsen ble sedimentenes topplag (ned til om lag 8-19 cm) og slam fra nærliggende overvannskummer på land prøvetatt (NGI-rapport R). Analyseresultatene viser at det er noe økning i konsentrasjonene i årene etter at tiltakene ble gjennomført. Se Figur 3 for plassering av prøvepunkter og Figur 4 for resultater. Overvannskummene som ble undersøkt i området viste seg å inneholde forurenset materiale, og det antas at det fortsatt er en aktiv avrenning fra bymiljøet.

4 Figur 3. Prøvetatte sedimenter og kummer i Kilde: NGI-rapport R.

5 Figur 4. Figurer som viser konsentrasjoner av ulike stoffer før tiltak, etter tiltak ("leirtildekking") og etter noen år ("prøvetaking 2013" og "prøvetaking 2015"). Tallene er felles for hele det undersøkte området i Bjørvika.og Bispevika, prøvestasjoner som vist med blå trekant i figur 2. Kilde: NGI-rapport R. Resultatene for sedimentprøvene (Tabell 2) viser at det er relativt stor variasjon i forurensningsgrad mellom de ulike prøvene. Den mest forurensede prøven, B1, er ikke tatt med i tabellen ettersom det ble vurdert at analyseresultatene viste at sedimentene her var sterkt påvirket av slam fra overvannsledning ved kummen på land rett innenfor prøvepunktet. Det ble under undersøkelsen funnet at tykkelsen på det lettere forurensede laget over tildekkingsleira varierte fra noen millimeter til 8 cm.

6 Tabell 2. Forurensningsgrad i topplag sedimenter. Kilde: Utdrag fra tabell i NGI-rapport R. 2.2 Konklusjon Det er et stort datagrunnlag for forurensningstilstand av sedimenter i området, men grunnlaget baserer seg helt eller stort sett på prøver tatt utenfor det aktuelle tiltaksområdet (utover i Bispevika samt i Bjørvika). Resultatene som foreligger anses allikevel som tilstrekkelige for å vurdere sannsynlig forurensningsgrad i tiltaksområdet, men ettersom forholdene på sjøbunnen kan avvike fra det som er beskrevet, bør visuell kontroll benyttes når arbeidene utføres. Sedimentene i Bispevika består generelt av et lag på gjennomsnittlig 2,3 m med ren marin leire, over et lag på varierende tykkelse anslått fra om lag 0 til om lag 2 m med forurenset sediment. Over det rene laget har det lagt seg et tynt lag (tykkelse på opptil 10 cm) med avsetninger som er lett forurensede. Fra og med om lag 5 m dybde antas dermed sedimentene å være rene. Det forurensede laget er beskrevet som svart, med lukt av sulfid og høyt vanninnhold, og antas å kunne avgrenses visuelt.

7 3 Potensielle forurensningskilder Metodikk For å kartlegge potensielle forurensningskilder i nærheten av lokaliteten er følgende søk foretatt: Søk i Miljødirektoratets database over lokaliteter med registrert grunnforurensning. Gjennomgang av Multiconsults rapportarkiv etter eventuell informasjon om tidligere undersøkelser i nærområdet. Gjennomgang av relevante rapporter om sedimenter fra nyere tid (se punkt 1 h). Resultater Det er funnet flere lokaliteter med grunnforurensning i området, se Figur 5. Figur 5. Oversikt over registrerte grunnforurensningslokaliteter i området. Kilde: De fleste av disse er ikke antatt å være kilder til forurensning i Bispekaia. To lokaliteter antas å kunne utgjøre forurensningskilder på Bispekaia pga. lokalisering og forurensningsgrad: Nord for Bispekaia, på Barcode, er det registrert en lokalitet med påvirkningsgrad 3, eller «ikke akseptabel forurensning og behov for tiltak». Det er registrert en sluttrapport (Sweco) for forurenset grunn på lokaliteten, slik at området kan være i bedre tilstand mht. grunnforurensning enn den registrerte påvirkningsgraden. Vest for Bispevika, på Paulsenkaia, er det registrert en lokalitet med påvirkningsgrad X, eller «mistanke om forurensning». I følge registreringen er det fjernet forurensning fra lokaliteten,

8 men registreringen av rapporten «Gjenværende forurensning sjødelen» fra Rambøll (2010) i databasen indikerer at det fortsatt ligger igjen forurensede masser (rapporten er ikke gjennomgått). I Multiconsults rapport RIG-NOT-001 (2015) vedrørende grunnforhold og geotekniske problemstillinger i områdene B6a (tiltaksområdet) og B6b (et felt sør for tiltaksområdet) er det vist til en tidligere undersøkelse der det er påvist forekomst av forurenset masse (tilstandsklasse 4-5) i område B6a, antatt den delen av tiltaksområdet som ligger på land. Det er også nevnt at det kan finnes gjenværende kreosot-impregnerte jernbanesviller som vil måtte klassifiseres som farlig avfall innerst i Bispevika, ettersom det tidligere har gått jernbanespor her. Forurensningssituasjonen i område B3 og B7, nordøst og øst for tiltaksområdet, er tidligere undersøkt av Multiconsult. I de fleste prøvepunktene ble det funnet lett forurensede til sterkt forurensede masser. Det er senere kjørt ut forurensede masser fra dette området. I følge løsmassekart på er området rundt tiltaksområdet utfylt. Fyllmassene er delvis forurenset, og kan dermed utgjøre en kilde til forurensning av vann og sediment. Som beskrevet over viser undersøkelser gjennomført av NGI i 2015 i områder i nærheten at det tilføres forurensning fra byen til sedimentene via overvannsnettet, slik at konsentrasjonene i overflatesediment i Bispevika og Bjørvika generelt er noe økende (NGI-rapport R). Det er i denne undersøkelsen ikke tatt prøver inne i tiltaksområdet, men i Bjørvika og Pipervika, men det antas at bymiljøet er en aktiv kilde til forurensning også inne i Bispevika. 4 Naturforhold Det er ikke avmerket vassdrag med utløp innerst i Bispevika, men vannmassene påvirkes av Akerselva (NIVA-rapport 6669/2014). I følge NIVA er det ved middels og stor vannføring i Akerselva en tydelig utgående brakkvannsstrøm i Bispevika og Bjørvika, mens overflatestrømmene i havneområdet ved lav vannføring domineres helt av tidevann, vind og lufttrykk. I følge NIVA-rapport er det rolige strømforhold i området. Det antas at strømningsforholdene er tilstrekkelig rolige til at siltgardin kan fungere godt som tiltak mot partikkelspredning. Det er ikke registrert verneområder i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Hovedøya, sørvest for tiltaksområdet, er vernet området. Rødlisteartene alke, lomvi, hettemåke og makrellterne er registrert innenfor tiltaksområdet. Akerselva er gyteområde for laks og sjøørret. Forskning på laksefisk i området viser at fiskene unngår områder med høy turbiditet (NGI-rapport R). Ved bruk av siltgardin reduseres risikoen for påvirkning av laksefisk.

9 5 Andre forhold Status i forhold til kommunale planer Tiltaksområdet er regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål, gangvei/gangareal/gågate og friluftsområde i sjø og vassdrag etter gjeldende reguleringsplaner (kartgrunnlag: Betydning for rekreasjon, fiske og andre friluftsaktiviteter Det vil foregå arbeider også på land i området, og bruken av området vil begrenses i tiltaksperioden. Registrerte kulturminner i området Det er registrert kulturminner på Bispekaia. Selve Bispekaia er vernet som kulturminnelokalitet etter plan- og bygningsloven. Det forutsettes at tiltaket utføres i henhold til gjeldende reguleringsplaner.