Cermaq Norway AS. C-undersøkelse i Dypingspollen, Steigen kommune, juli Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Cermaq Norway AS C-undersøkelse i Dypingspollen, Steigen kommune, juli Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. C-undersøkelse i Dypingspollen, Steigen kommune, juli Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Steinar D Eriksen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS. Nordfoldveien 165 N-8286 Nordfold Antall sider / No. of pages 17 sider + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Silje Ramsvatn Sammendrag / Summary Resultatene fra overvåkingen i Dypingspollen viste at sedimentene på de to dypeste stasjonene (under terskeldypet) var belastet med TOC (klasse IV og V). Bløtbunnsamfunnene på begge dypstasjonene var moderat påvirket (klasse III). Det samme var D1, som lå på én meters dyp. De grunne forholdene og mulig ferskvannspåvirkning kan gi en viss grad av faunaforstyrrelse, som her vist ved dominans av fåbørstemark i prøvene. Faunasammensetningen var relativ jevn på alle stasjonene. C/N forholdene i sedimentene var lave og indikerte at det organiske innholdet på stasjonene hadde naturlig marin opprinnelse. Kobberkonsentrasjonene var på bakgrunnsnivå. Oksygenmetningen var god gjennom størstedelen av vannsøylen i terskelbassenget. Like over bunnen ble det registrert en oksygenreduksjon til om lag 60 % metning. Dette tilsvarer tilstandsklasse II, forutsatt at dette er oksygenminimum for året. Det kan imidlertid forventes en ytterligere oksygenreduksjon i bunnvannet utover sensommer og høst. Dypingspollen er sannsynligvis naturlig sårbar for økt organisk belastning, og bør derfor følges opp med regelmessige miljøovervåkinger. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Steinar Dalheim Eriksen Hans-Petter Mannvik 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift B-undersøkelse i juli Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyranalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Kobber i sediment Bløtbunnfauna Kvantitative bunndyranalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Konklusjon Sammenligning med 2010 resultater REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser Vedlegg 3. Rapport fra B undersøkelse juli C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C i Dypingspollen ved lokalitet Nordneset settefiskanlegg. Det ble samtidig utført en B-undersøkelse ved utslippspunktet for lokaliteten (Eriksen, 2016). Oppdragsgiver har vært Cermaq Norway AS. Undersøkelsene inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Steinar D Eriksen Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyranalyser. Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorsky Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Cermaq Norway AS ved Silje Ramsvatn og Rita Iren Lorentsen for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Steinar Dalheim Eriksen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummeringstabell Informasjon oppdragsgiver Tittel : Cermaq Norway AS. C-undersøkelse i Dypingspollen, Steigen kommune. Juli 2016 Rapportnummer (s): APN Lokalitetsnavn: Nordneset Lokalitetsnummer: Kartkoordinater (anlegg): 67 55,276 N 15 21,766 Ø Fylke: Nordland Kommune: Steigen kommune Tillatelse: 2,5 mill stk. settefisk Driftsleder: Rita Iren Lorentsen Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks, regnbueørret, ørret Biomasse ved undersøkelse: 44,7 tonn Utfôret mengde: 120,5 tonn Produsert mengde: - Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Annen Oppfølgende undersøkelse: x Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna C1 (innerst i pollen) 0,518 Fauna C1 Tilstandsklsse III Moderat Fauna C2 0,766 Fauna C2 Tilstandsklasse II God Fauna C3 0,563 Fauna C3 Tilstandsklsse III Moderat Fauna C4 0,430 Fauna C4 Tilstandsklsse III Moderat Fauna C5 (ytterst i pollen) 0,731 Fauna C5 Tilstandsklasse II God Dato feltarbeid: Dato rapport: Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) TOC forhøyet på C3 (klasse IV) og C4 (klasse V). O 2 - metning noe redusert i bunnvannet (60 %). Ansvarlig feltarbeid: Steinar Dalheim Eriksen Signatur: C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra Cermaq Norway AS i forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på settefisklokaliteten Nordneset som ligger tilknyttet Dypingpollen, Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten ligger i Sagfjorden i overgang mot Sjettenfjorden. Formålet med denne C-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden i Dypingpollen som ligger tilknyttet utslippsledning fra settefisklokaliteten Nordneset. Undersøkelsene er oppfølgning av en tidligere resipientundersøkelse (Stokland, 2011). Stasjonsvalget er satt tilsvarende de fem stasjoner analysert i den rapporten. Lokaliseringen av anlegget er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart, Dypingspollen med lokalitet Nordneset (grønn pil). Dypingpollen sør for utløp (lang blå pil). Kilde:Fiskeridirektoratet. 2.2 Drift Settefisklokalitet Nordneset ligger tilknyttet Dypingpollen. Lokaliteten har tillatelse for produksjon på 2,5 mill smolt. På undersøkelsestidspunktet sto det ca. 44,7 tonn i anlegget. Fiskens snittstørrelse var ca. 30 gram. Det produseres både 0-årig og 1-årig smolt. Fôrbruk for inneværende generasjon på undersøkelsestidspunkt var ca 120 tonn. Forutgående produksjoner var forbruket ca. 260 tonn fôr. Lokaliteten er et gjennomstrømmingsanlegg uten resirkulering med en maks vanngjennomstrømming på 8 m 3 /min (pers. medd. Lorentsen). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 2.3 B-undersøkelse i juli 2016 Det ble gjennomført en B-undersøkelse nærmere utslippspunktet for Nordneset settefiskanlegg samtidig som C-undersøkelsen (Eriksen, 2016). Resultatene fra denne ga lokalitetstilstand 1. Hele rapporten fra B-undersøkelsen er vist i Vedlegg Tidligere undersøkelser I desember 2010 ble det gjennomført en resipientundersøkelse i Dypingspollen på de samme stasjonene som er undersøkt i foreliggende undersøkelse (Stokland, 2011). Her inngikk hydrografi/oksygen, organisk karbon i sedimenter og bløtbunnfauna. Resultatene viste at vannmassene i dyppartiet var godt oksygenerte ved bunnen. Resipienttilstanden ble betegnet som generelt upåvirket, men med tegn til organisk belastning som trolig skrev seg fra naturlige kilder i dyppartiet. I Kap 5.3 er det gjort en sammenligning av resultatene fra 2010 og C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

10 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2016). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Faglig program på C- stasjonene i Dypingspollen, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjoner C1 (innerst) C2 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. C3 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. Hydrografi/O 2. C4 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. Cu. ph/eh. Hydrografi/O 2. C5 (ytterst) Kvantitativ bunndyranalyse ph/eh. Sedimentkjemiske analyser på C5 utgikk på grunn av vanskelig bunn og lite substrat. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Stasjonsvalger er gjort med tanke på at dette er en oppfølging av tidligere resipientundersøkelse foretatt i Stasjonene er de samme fem som ble undersøkt i den rapporten (Stokland, 2011). Det er noen avvik ift koordinater i tidligere rapport ut fra at det var svært grunt med stasjon C1 slik at den måtte flyttes noe pga dybde på arbeidsbåt. Det samme gjaldt C5 der det var vanskelig å få tilstrekkelig substrat for analyse. Avvik i avstander er vurdert og anses ikke å ha betydning i forhold til formålet med denne undersøkelsen. En oversikt over stasjonsdyp og GPS-koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Dypingspollen Stasjon C1 C2 C3 C4 C5 Dyp (m) GPS N 67 54,191 Ø 15 20,153 N 67 54,256 Ø 15 20,388 N 67 54,416 Ø 15 20,838 N 67 54,715 Ø 15 21,504 N 67 55,123 Ø 15 23,282 Avst. til utslipp (m) Figur 2: Stasjonskart C-stasjoner, Dypingspollen, juli Kartet viser også plassering av utslippsledning fra lokalitet Nordneset ved gult utropstegn. 3.3 Hydrografi og oksygen På stasjonene C3 og C4 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Denne ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 3.4 Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

12 3.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vedhjelp av en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På begge stasjonene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold i sedimentet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3.5.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvantitative bunndyranalyser På alle C-stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012) Indeks for individtetthet (DI) Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

14 4 Resultater 4.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på C3 og C4 i Dypingspollen er vist i Figur 3. Det ble registrert et sprangsjikt på 20 meters dyp. Temperaturen sank fra 11 til 7 C, mens saliniteten økte fra 33 til 34 fra overflate til sprangsjiktet og videre ned til bunnen. Oksygenmetningen var god i overflaten med 120 % metning. Fra sprangsjiktet var det 80 % metning helt ned mot bunnen hvor den sank til rundt 60 % metning. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på C3 og C4 i Dypingspollen, Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-andelen i sedimentet var lav og varierte mellom 1,0 % (C1) og 11,1 % (C4). TOC-nivåene var lave og i tilstandsklasse I på C1 og C2. På C3 og C4 var nivåene forhøyet i hhv. klasse IV og V. Nivåene av TN var lave på C1 og C2 (0,92 og 1,13 mg/g) og høyere på C3 og C4 med 5,26 og 5,93 mg/g. C/N-forholdene var imidlertid lave på alle stasjonene (3,0 8,9), som tyder på at det organiske materialet hovedsakelig hadde naturlig marin sammensetning. Sedimentene var finkornet på C1 og C2 med pelittandeler på 91 og 60 %, og mer grovkornet på C3 og C4 med hhv. 33 og 29 %. Målingene av ph/eh viste ph 7,8 på alle stasjonene, mens Eh viste -33 på C1 og ellers positive verdier mellom 84 og 161 mv. Med unntak av C1 er dette naturlige verdier for ikke-anoksiske sedimenter i marine miljø. Poengavlesing i henhold til NS 9410 (2016), Figur D.1 ga imidlertid verdien 1 på C1, C3, C4 og verdien 0 på C2 og C5. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Dypingspollen, juli Ip = Ikke prøve godkjent for geokjemisk analyse. St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh C1 C2 C3 C4 C5 Grå kompakt leire og grov sand. Ikke lukt eller sverting. Olivengrønn kompakt fin leire. Ikke lukt eller sverting. Olivengrønn kompakt fin leire. Ikke lukt eller sverting. Olivengrønn kompakt fin leire. Ikke lukt eller sverting. Fin sand og leire. Mye utlekking. Vanskelig sediment. 1,0 2,8 19,1 I Meget god 0,92 3,0 9,2 7,8/-33 2,6 5,8 16,6 I Meget god 1,13 5,1 39,9 7,8/110 8,9 34,0 39,9 IV Dårlig 5,26 6,4 67,2 7,8/89 11,1 52,8 58,1 V Meget dårlig 5,93 8, ,8/84 Ip Ip Ip Ip Ip Ip Ip 7,8/161 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Nivåene av kobber er presentert i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå i sediment fra alle undersøkte stasjoner (tilstandsklasse I). Tabell 4. Sedimentanalyse for kobber (Cu) i mg/kg TS. Ip = Ikke prøve godkjent for metallanalyse, Dypingspollen, juli St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 7,2 I Bakgrunn C2 7,8 I Bakgrunn C3 18,0 I Bakgrunn C4 20,6 I Bakgrunn C5 Ip Ip 4.3 Bløtbunnfauna Kvantitative bunndyranalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet (MD). På C1 ble det registrert 167 individer fordelt på 21 arter. Verdiene av samtlige faunaindekser viste økologisk tilstandsklasse III. På C2 ble det funnet 382 individer og 77 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, ga klasse II. ES100 viste imidlertid klasse I. På C3 var det 162 individer og 25 arter. Faunaindeksen neqr viste klasse III, mens de øvrige lå i II og III. På C4 ble det registrert 77 individer fordelt på 14 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, ga klasse III. ISI2012 viste klasse IV. På C5 var det 376 individer og 44 arter. Faunaindeksene viste klasse I, II og III. Verdien av neqr ga økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var jevn på de fleste stasjonene med jevnhetsindekser på mellom 0,52 og 0,85. C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

16 Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Dypingspollen, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,66 13,4 0,56 7,25 17,21 0,518 0,14 3,388 0,70 C ,63 38,3 0,78 8,96 22,53 0,766 0,23 2,158 0,81 C ,57 18,5 0,63 6,31 18,08 0,563 0,14 3,031 0,85 C ,77 10,5 0,55 5,23 15,08 0,430 0,46 3,493 0,82 C ,51 19,6 0,79 10,37 27,82 0,731 0,22 0,956 0,52 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for C1, C3 og C4 hadde lave startpunkter som viser moderate faunaforstyrrelser. De strakk seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser som tyder på noenlunde jevn individfordeling. C5 hadde naturlig høyt startpunkt, men strakk seg lengst, men ikke nevneverdig langt ut. C2 hadde høyest startpunkt og strakk seg kort ut mot høyere klasser. De to sistnevnte kurveforløpene viste ingen tydelige tegn på faunaforstyrrelser. Figur 4. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for C- stasjonene i Dypingspollen, 2016 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene, ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Clusterplottet viste ingen klare grupper av stasjoner. Dypstasjonene C3 og C4 var mest lik hverandre med 45 % likhet. C2 var 25 % lik disse to, mens C1 og C5 bare var % lik de øvrige stasjonene med hensyn til faunasammensetning. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen i Dypingspollen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 6. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1 dominerte forurensningsindikatoren fåbørstemark (Oligochaeta indet.) med 40 % av individmengden. Ellers var de fleste andre taksa blant topp ti nøytrale. På C2 var børstemarken Spio limicola, uten kjent gruppering, mest tallrik (26 %). Ellers var det en blanding av alle økologiske grupper, unntatt forurensningsindikatorer. På C3 toppet opportunistene Thyasira sarsi (musling) og Heteromastus filiformis (børstemark) listen med til sammen 34 % av individene. Det var forøvrig mange tolerante og andre opportunistiske taksa, men ingen forurensningsindikatorer, blant topp-ti. På C4 var det tre opportunister (Diastylis rathkei, H. filiformis og T. sarsi) som toppet listen med til sammen 64 % av individmengden. Her ble det i tillegg funnet forekomst av forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark). På C5 var de fleste artene blant topp-ti uten kjent økologisk gruppering. Her var det en del kalkrørsorm og annen påvekstfauna. Prøvene på stasjonen var vanskelig å innsamle, så dyrene kan ha sittet på stein som ble igjen i grabben etter utlekking av finere materiale. Blant dyrene med kjent gruppering var det flest sensitive og nøytrale arter. C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

18 Tabell 6. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Dypingspollen C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Oligochaeta indet % V Spio limicola % ik Chaetozone sp % III Chaetozone sp % III Edwardsia sp % II Macoma calcarea % IV Goniada maculata % II Thyasira flexuosa % III Scoloplos sp % ik Labidoplax buskii % II Chone sp % I Scoloplos sp % ik Cerastoderma edule 7 86 % ik Dipolydora socialis % III Prionospio cirrifera 3 88 % II Owenia sp % II Tellimya ferruginosa 3 89 % II Chirimia biceps 9 55 % II Travisia forbesii 3 91 % ik Astarte montagui 8 57 % I C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Thyasira sarsii % IV Diastylis rathkei % IV Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Chaetozone sp % III Thyasira sarsii % IV Diastylis rathkei % IV Capitella capitata 6 71 % V Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata 5 78 % III Nephtys ciliata % III Ophiuroidea indet. juv % II Spio limicola % ik Paramphinome jeffreysii 3 85 % III Macoma calcarea 4 79 % IV Spio limicola 3 89 % ik Ophiuroidea indet. juv % II Chaetozone sp % III Abra nitida 3 83 % III Prionospio plumosus 2 94 % ik C5 Ant. Kum. EG Filograna implexa % ik Bushiella sp % ik Spirorbis tridentatus % ik Hydroides norvegicus % I Spirorbis sp % ik Astarte montagui 6 79 % I Glycera alba 5 80 % II Phascolion strombus 5 82 % II Chaetozone sp % III Chlamys islandica 4 84 % ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammenfatning Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Dypingspollen i 2016 kan sammenholdes som følger: Det ble registrert et sprangsjikt på 20 meters dyp. Oksygenmetningen var god i overflaten med 120 % metning. Fra sprangsjiktet var det 80 % metning helt ned mot bunnen hvor den sank til rundt 60 % metning. TOC-nivåene var lave og i tilstandsklasse I på C1 og C2. På C3 og C4 var nivåene forhøyet i hhv. klasse IV og V. C/N forholdene var lave (3,0 8,9), og viste at det organiske materialet hovedsakelig hadde naturlig marin sammensetning. Kobbernivåene i sedimentene var lave (tilstandsklasse I). Klassifisering av økologisk tilstand basert på neqr av faunaindeksene (jmf. Veileder 02:2013) viste klasse III "Moderat" for bløtbunnsamfunnene på C1, C3 og C4. Bløtbunnsamfunnene på C2 og C5 lå i klasse II "God". 5.2 Konklusjon Resultatene fra overvåkingen i Dypingspollen viste at sedimentene på de to dypeste stasjonene (under terskeldypet) var belastet med TOC (klasse IV og V). Bløtbunnsamfunnene på begge dypstasjonene var moderat påvirket (klasse III). Det samme var D1, som lå på én meters dyp. De grunne forholdene og mulig ferskvannspåvirkning kan gi en viss grad av faunaforstyrrelse, som her vist ved dominans av fåbørstemark i prøvene. Faunasammensetningen var relativ jevn på alle stasjonene. C/N-forholdene i sedimentene var lave og indikerte at det organiske innholdet på stasjonene hadde naturlig marin opprinnelse. Kobberkonsentrasjonene var på bakgrunnsnivå. Oksygenmetningen var god gjennom størstedelen av vannsøylen i terskelbassenget. Like over bunnen ble det registrert en oksygenreduksjon til om lag 60 % metning. Dette tilsvarer tilstandsklasse II, forutsatt at dette er oksygenminimum for året. Det kan imidlertid forventes en ytterligere oksygenreduksjon i bunnvannet utover sensommer og høst. Dypingspollen er sannsynligvis naturlig sårbar for økt organisk belastning, og bør derfor følges opp med regelmessige miljøovervåkinger. 5.3 Sammenligning med 2010 resultater Det ble gjennomført en tilsvarende miljøovervåking i Dypingspollen i desember 2010 (Stokland, 2011). En sammenligning av resultater i 2010 og 2016 er vist i Tabell 7. Tabellen viser at det på de fleste stasjonene har vært små generelle miljøendringer. Miljøtilstanden var forbedret på C2, hvor nivåene av TOC var lavere (fra klasse IV til I). Artsmangfoldet var økt fra klasse IV til II. Ellers kan en merke seg at TOC på dypstasjoen C3 var økt fra klasse I til IV. På den andre dypstasjonen C4 var det fortsatt høy TOC i klasse V. Effektene på bløtbunnsamfunnet var nå tydeligere, med et artsmangfold i klasse III mot II i Generelt sett har det vært en liten økning av antallet individer i Dypingspollen, mens antallet arter ikke har endret seg vesentlig. C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

20 Tabell 7. Miljøovervåkinger i Dypingspollen. Sammenligning av 2010 og 2016 resultater. D1-D5 er stasjonsnavn i C1-C5 er stasjonsnavn i Diversitetsindeksene fra 2010 er reklassifisert etter dagens gjeldende klassifiseringsveileder (Veileder 02:2013). År D1/C1 TOC Tilstandsklasse I Tilstandsklasse I Ant. individer / arter 220 / / 21 Bløtbunnsamfunn tilstandsklasse Tilstandsklasse II (diversitetsindekser) Tilstandsklasse III (diversitetsindekser) D2/C2 Tilstandsklasse III (neqr) TOC Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse I Ant. individer / arter 279 / / 77 Bløtbunnsamfunn tilstandsklasse D3/C3 Tilstandsklasse IV (diversitetsindekser med Galathowenia oculata ) Tilstandsklasse II (diversitetsindekser) Tilstandsklasse II (neqr) TOC Tilstandsklasse I Tilstandsklasse IV Ant. individer / arter 111 / / 25 Bløtbunnsamfunn tilstandsklasse Tilstandsklasse III (diversitetsindekser) Tilstandsklasse II (diversitetsindekser) D4/C4 Tilstandsklasse III (neqr) TOC Tilstandsklasse V Tilstandsklasse V Ant. individer / arter 87 / / 14 Bløtbunnsamfunn tilstandsklasse Tilstandsklasse II (diversitetsindekser) Tilstandsklasse III (diversitetsindekser) D5/C5 TOC Tilstandsklasse I Ikke målt Ant. individer / arter 107 / / 44 Tilstandsklasse III (neqr) Bløtbunnsamfunn tilstandsklasse Tilstandsklasse I (diversitetsindekser) Tilstandsklasse II (diversitetsindekser) Tilstandsklasse II (neqr) Galathowenia oculata er en naturlig dominerende børstemark som ved høyt individtall kan gi lav diversitetsindeks. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A. & Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Eriksen, S-D., Cermaq Norway AS, B--undersøkelse ved utløp lokalitet Nordneset, juli Akvaplan-niva rapport s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Stokland, Ø., Resipientundersøkelse i Dypingspollen, Steigen kommune i Nordland Rapport fra Marine Bunndyr A/S-No.R Pers medd. Rita Iren Lorentsen, driftsleder Nordneset, Cermaq Norway AS C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

22 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

24 Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Statistikk resultater Dypingspollen, juli 2016: Antall arter og individer per stasjon: st.nr. tot. C1 C2 C3 C4 C5 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat: st.nr. tot. C1_01 C1_02 C2_01 C2_02 C3_01 C3_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,3 2,0 5,0 4,3 3,8 3,3 Pielou 0,84 0,57 0,85 0,76 0,85 0,85 ES SN 1,91 1,62 2,46 2,34 2,07 1,85 ISI ,56 6,94 9,45 8,48 6,76 5,87 AMBI *) 2,347 4,429 2,192 2,123 2,983 3,079 NQI1 0,66 0,47 0,79 0,77 0,65 0,60 NSI 23,1 11,3 21,9 23,1 18,3 17,9 DI 0,258 0,029 0,215 0,247 0,116 0,169 st.nr. C4_01 C4_02 C5_01 C5_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,0 2,6 1,7 3,3 Pielou 0,90 0,74 0,37 0,67 ES SN 1,78 1,85 1,88 2,13 ISI ,51 5,96 9,87 10,86 AMBI *) 3,6 3,385 0,457 1,455 NQI1 0,53 0,56 0,81 0,78 NSI 14,7 15,5 26,9 28,8 DI 0,470 0,459 0,298 0,135 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon: st.nr. St C1 St C2 St C3 St C4 St C5 Shannon-Wiener: 2,66 4,63 3,57 2,77 2,51 Pielou 0,70 0,81 0,85 0,82 0,52 ES100 13,4 38,3 18,5 10,5 19,6 SN 1,76 2,40 1,96 1,81 2,00 ISI ,25 8,96 6,31 5,23 10,37 AMBI *) 3,388 2,158 3,031 3,493 0,956 NQI1 0,56 0,78 0,63 0,55 0,79 NSI 17,21 22,53 18,08 15,08 27,82 DI 0,14 0,23 0,14 0,46 0,22 *) På stasjon C5 manglet 23,1 % av populasjonen AMBI verdi Tilstandsklasse neqr *) 0,518 0,766 0,563 0,430 0,731 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

26 Geometriske klasser: int. C1 C2 C3 C4 C , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Artsliste Dypingen resipient settefisk 2016 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: C1 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Edwardsia sp NEMATODA Nemertea indet. 1 1 Nematoda indet. 2 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos sp Spionida Prionospio cirrifera 3 3 Spio decoratus 2 2 Chaetozone sp Capitellida Mediomastus fragilis 1 1 Opheliida Travisia forbesii 3 3 Phyllodocida Eteone foliosa Goniada maculata Sabellida Chone sp Oligochaeta Oligochaeta indet CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Amphipoda Gammaridea indet. 1 1 Crustacea indet. juv. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira nitida 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Bivalvia Veneroida Tellimya ferruginosa 3 3 Cerastoderma edule 7 7 Macoma balthica 1 1 Chamelea striatula 1 1 ECHINODERMATA Echinoidea Spartangoida Echinocardium cordatum 2 2 Holothuroidea Apodida Leptosynapta inhaerens 1 1 Maks: Antall: Sum: 172 C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: C2 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMATODA Foraminifera indet Actiniaria indet. 1 1 Cerianthus lloydii 3 3 SIPUNCULIDA Nematoda indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Golfingiidae indet. 1 1 Phascolion strombus 2 2 Orbiniida Scoloplos sp Spionida Dipolydora coeca Dipolydora socialis Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera Pseudopolydora paucibranchiata Spio limicola Spiophanes kroyeri 2 2 Spiochaetopterus typicus 1 1 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Capitellida Heteromastus filiformis 8 8 Rhodine gracilior Nicomache lumbricalis 1 1 Nicomache minor 1 1 Petaloproctus tenuis Chirimia biceps Maldane sarsi 2 2 Praxillella gracilis 4 4 Praxillella praetermissa Phyllodocida Phyllodoce groenlandica Gattyana cirrhosa 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica Exogone verugera 1 1 Glycera alba 2 2 Goniada maculata Nephtys ciliata Nephtys incisa 1 1 Nephtys longosetosa 1 1 Clavodorum sp. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 Eunicida Scoletoma fragilis Oweniida Owenia sp Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus Terebellida Amphictene auricoma Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Sabellida Lagis koreni Amphitrite cirrata 1 1 Eupolymnia nesidensis 1 1 Laphania boecki 1 1 Terebellides sp. 1 1 Chone sp Euchone analis 1 1 Hydroides norvegicus 1 1 Siboglinidae indet. 1 1 Calanoida Calanoida indet. 1 1 Malacostraca Cumacea Diastylis rathkei 1 1 Diastylis scorpioides 1 1 Cumacea indet. 2 2 Amphipoda Ampelisca eschrichtii Byblis gaimardi Podoceridae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Crustacea indet. juv. 1 1 Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca 1 1 Neogastropoda Propebela sp Oenopota sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Cylichna occulta 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 6 6 Mytiloida Crenella decussata 2 2 Veneroida Thyasira equalis 1 1 Thyasira flexuosa Thyasira gouldi Thyasira sarsii 5 5 Astarte montagui Parvicardium minimum Macoma calcarea Arctica islandica 1 1 Myoida Mya arenaria 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Amphipholis squamata 1 1 Amphiura filiformis 3 3 Ophiura robusta 2 2 Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv. 2 2 C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

30 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: C3 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Capitellida Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 384 Scoloplos sp Cossura longocirrata 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata 2 2 Spio limicola Chaetozone sp Heteromastus filiformis Opheliida Ophelina acuminata 2 2 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Harmothoe glabra Pholoe baltica 3 3 Glycera alba 2 2 Glycera capitata 1 1 Nephtys ciliata Eunicida Schistomeringos sp. 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Sabellida Chone sp. 2 2 CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Diastylis rathkei Amphipoda Byblis gaimardi 1 1 MOLLUSCA Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Nuculoida Veneroida Holothuroidea Apodida Stasjonsnr.: C4 ANNELIDA Polychaeta Spionida Crustacea indet. juv. 1 1 Ennucula tenuis 1 1 Yoldia hyperborea 1 1 Thyasira sarsii Macoma calcarea Abra nitida Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 167 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda MOLLUSCA Bivalvia Dipolydora socialis 1 1 Prionospio plumosus 2 2 Pseudopolydora paucibranchiata 1 1 Spio limicola Chaetozone sp. 2 2 Capitellida Capitella capitata Heteromastus filiformis Phyllodocida Bylgides elegans 1 1 Bylgides groenlandicus 1 1 Pholoe baltica 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Oweniida Galathowenia oculata Calanoida Malacostraca Cumacea ECHINODERMATA Ophiuroidea Stasjonsnr.: C5 FORAMINIFERA Calanoida indet. 1 1 Diastylis rathkei Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 Veneroida Thyasira sarsii Ophiuroidea indet. juv Maks: Antall: Sum: 82 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Foraminifera indet Hydrozoa indet SIPUNCULIDA Nemertea indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Phascolion strombus Spionida Chaetozone sp. 4 4 Capitellida Mediomastus fragilis Notomastus latericeus 3 3 Rhodine gracilior Petaloproctus tenuis 1 1 Praxillella praetermissa 1 1 Phyllodocida Harmothoe glabra 1 1 Pholoe assimilis Glycera alba Goniada maculata 1 1 C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

32 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Eunicida Terebellida Sabellida Nephtys paradoxa 1 1 Nephtys pente 1 1 Abyssoninoe scopa 2 2 Melinna elisabethae 1 1 Amphitrite cirrata 1 1 Polycirrus medusa 1 1 Terebellides sp. 1 1 Trichobranchus glacialis 1 1 Trichobranchus roseus 3 3 Filograna implexa Hydroides norvegicus Spirobranchus triqueter 2 2 Bushiella sp Spirorbis sp Spirorbis tridentatus CRUSTACEA Malacostraca Tanaidacea Apseudes spinosus 1 1 Amphipoda Oedicerotidae indet. 1 1 Caprellidae indet. 1 1 Decapoda Natantia indet. 3 3 Galathea sp. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 4 4 Prosobranchia Archaeogastropoda Gibbula tumida 2 2 Mesogastropoda Euspira montagui Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Yoldiella sp. 1 1 Mytiloida Crenella decussata 2 2 Ostreoidea Chlamys islandica 4 4 Palliolum striatum 1 1 Palliolum tigerinum Veneroida Thyasira gouldi 1 1 Thyasira sp Astarte montagui BRYOZOA ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 3 3 Ophiura robusta 1 1 Maks: Antall: Sum: 377 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

34 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 Vedlegg 3. Rapport fra B undersøkelse juli 2016 C-undersøkelse Dypingspollen, 2016 Akvaplan-niva AS Rapport

36 Cermaq Norway AS B-undersøkelse tilknyttet resipient lokalitet Nordneset, juli Akvaplan-niva AS Rapport:

37 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Informasjon oppdragsgiver Tittel: B undersøkelse ved utløp lokalitet Nordneset Rapportnummer (s): APN Lokalitetsnavn: Nordneset Lokalitetsnummer: Kartkoordinater avløp: 67 55,276 N 15 21,766 Ø Fylke: Nordland Kommune: Steigen kommune Tillatelse: 2,5 mill stk. settefisk Driftsleder/kontakt: Rita Iren Lorentsen Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks, Regnbueørret, Ørret Biomasse ved undersøkelse: Utfôret mengde: 120,5 tonn Produsert mengde: Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse Annen Oppfølgende Brakklegging: undersøkelse: 44,7 tonn Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I. Fauna: 0,0 Gr. I. Fauna: A Gr. II. ph/eh: 0,0 Gr. II. ph/eh: 1 Gr.I II. Sensorikk: 0,3 Gr.III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 0,02 GR. II+ III: 1 Dato feltarbeid: Dato rapport: Lokalitetstilstand (NS 9410:2016): 1 Ansvarlig feltarbeid: Kvalitetskontroll Steinar Dalheim Eriksen Hans-Petter Mannvik Signatur: Signatur: x 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

38 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK Utstyr LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift Nåværende og tidligere undersøkelser Stasjonsopplysninger RESULTATER SAMMENFATTENDE VURDERING LITTERATUR VEDLEGG: Skjema NS Bilder prøver Buntopografi og 3D visning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

39 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra Cermaq Norway AS i forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på settefisklokaliteten Nordneset som ligger tilknyttet Dypingpollen, Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten ligger i Sagfjorden i overgang mot Sjettenfjorden. Denne undersøkelse settes i sammenheng med en parallell undersøkelse som følger metodikk i NS 9410:2016 tilsvarende C-undersøkelse på fem stasjoner i Dypingpollen og det er foretatt strømmåling tilknyttet utløpet fra anlegget. Det utarbeides egen rapport for C-undersøkelsen og strømrapport APN Metodikk for B-undersøkelse i NS 9410:2016 er metodikk primært tilpasset anlegg på sjø. For å danne kvalifiserte resultateter ift miljøpåvirkning fra settefiskanleggets avløp, har Akvaplan-niva AS kombinert metodikken. Resultatene bygger på fem stasjoner som følger C-metodikk (egen rapport, APN ) og sju stasjoner rundt avløp som følger metodikk for B-undersøkelse. Denne rapport presenterer resultatene fra stasjonene gjennomført iht metodikk B-undersøkelse. Akvaplan-niva AS har ikke tidligere foretatt miljøundersøkelser tilknyttet denne lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Undersøkelsene ved lokaliteten ble utført den 4.juli Lokalitets tillatelse er på 2,5 mill sjødyktig smolt. Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Steinar Dalheim Eriksen, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Cermaq Norway AS og mannskap for samarbeidet med undersøkelsen og feltarbeidet tilknyttet denne undersøkelsen. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva AS er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-niva AS sine interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Steinar Dalheim Eriksen Prosjektleder Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

40 1 Innledning Formålet med denne B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden ved utløpet av utslippsledning ved lokaliteten Nordneset i henhold til NS 9410:2016 som omfatter sedimentog faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Denne undersøkelse settes i sammenheng med en parallell undersøkelse som følger metodikk i NS 9410:2016 tilsvarende C-undersøkelse på fem stasjoner i Dypingpollen og det er foretatt strømmåling tilknyttet utløpet fra anlegget. Det utarbeides egen rapport for C-undersøkelse; APN og strømrapport APN Metodikk for Bundersøkelse i NS 9410:2016 er metodikk primært tilpasset anlegg på sjø. For å danne kvalifiserte resultater ift miljøpåvirkning fra settefiskanleggets avløp, har Akvaplan-niva AS kombinert metodikken. Resultatene bygger på fem stasjoner som følger C-metodikk og sju stasjoner rundt avløp som følger metodikk for B-undersøkelse. Denne rapport presenterer resultatene fra stasjonene gjennomført iht metodikk B-undersøkelse. Akvaplan-niva AS har ikke tidligere foretatt miljøundersøkelser tilknyttet denne lokaliteten. Figur 1 viser et kartutsnitt av Sagfjorden med omkringliggende lokaliteter tilknyttet Nordneset. Figur 1. Oversiktskart. Oppdrettsanleggene er markert med lokalitetsnummer og navn. Kart fra viser lokalitet Nordneset (rød pil) i Sagfjorden. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

41 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Steinar Dalheim Eriksen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410:2016. Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Viser til APN-rapport som beskriver resultater fra fem stasjoner som ble innhentet samtidig i Dypingpollen. Disse følger metodikk iht C-undersøkelse. Stasjonsvalg, se Figur 2. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg er et system for standardisering av miljøovervåking for oppdrettsanlegg i sjø. Alle lokaliteter som er i bruk, skal regelmessig overvåkes. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskrift og metodikk er beskrevet i Norsk Standard 9410:2016. Angående landanlegg finnes det ikke beskrevet krav for tilsvarende overvåkningsregime. Akvaplan-niva AS har i samråd med Cermaq Norway AS satt sammen en metodikk for vurdering av lokalitetens tilstand ved utslippsledning ut fra faglig vurdering og fortolkning. Resipientundersøkelsen kombinerer metodikk for B- og C-undersøkelse. Det var ved planlegging av feltarbeid besluttet å gjennomføre seks grabbskudd tilknyttet avløpet. Antall grabbskudd ble ansett tilstrekkelig representativt for en slik undersøkelse for å vurdere miljøtilstanden rundt avløpet. På grunn av hardbunn og at det ikke ble samlet inn sediment på flere stasjoner etter gjentatt grabbskudd, ble det tatt en sjuende utvidet prøve iht NS9410:2016, kap Derav ble det tatt sju stasjoner fra Nordneset iht metodikk B- undersøkelse. B-undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm 2 ). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametere; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparametere gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Antall prøvestasjoner bestemmes av lokalitetens størrelse, og det er samlet gjennomsnitt for alle prøvene som fastsetter tilstanden på lokaliteten. 2.1 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen: Grabb: Van Veen grabb (0.1 m 2 ) Sikt: Akvaplan-Niva, 1 mm sikt ph måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redox-måler: Elektrode, YSI Professional Plus Posisjonsbestemmelse GPS map 62s. For posisjon på stasjoner. Digital kamera Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

42 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi 3.1 Drift Nordneset ligger tilknyttet Dypingpollen, Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten ligger i Sagfjorden i overgang mot Sjettenfjorden. Lokaliteten har tillatelse for produksjon på 2,5 mill smolt. På undersøkelsestidspunktet sto det ca. 44,7 tonn i anlegget. Fiskens snittstørrelse var ca. 30 gram. Det produseres både 0-årig og 1-årig smolt. Fôrbruk for inneværende generasjon på undersøkelsestidspunkt var ca 120 tonn. Forutgående produksjoner var forbruket ca. 260 tonn fôr. Lokaliteten er et gjennomstrømmingsanlegg uten resirkulering med en maks vann gjennomstrømming på 8 m 3 /min (pers. medd. Lorentsen). 3.2 Nåværende og tidligere undersøkelser Akvaplan-niva AS er ikke gjort kjent med at det foreligger tidligere gjennomførte resipientundersøkelser ved utløpsledning fra Nordneset. Tabell 1 Foreliggende B-undersøkelser, produksjon og fôrforbruk på lokalitet Nordneset. Dato prøvetaking Rapportnummer Produksjon inneværende generasjon (tonn) Eriksen, 2016 Til : 44,7 tonn Lokalitetstilstand Fôrforbruk inneværende generasjon (tonn) 1 Til : 120 tonn Forforbruk siste 3 generasjoner (tonn) Stasjonsopplysninger Avløpsledning fra lokalitet Nordneset er gitt å ligge på koordinat N Ø Utslippsledningens dyp er ikke kjent, men på punktet er det ca 40 m dyp. Erfaringsmessig vil avløpsledning være nedloddet og ligge ned mot bunn fra m dyp. Utløpet ligger på en rygg på 40 meter som i sørlig retning ender opp i Dypingpollen. Denne pollen har dybder på i overkant 60 meter. Denne undersøkelsen skal dermed sees i sammenheng med en samtidig C- undersøkelse i Dypingpollen for å avklare hvorvidt avløpet fra Nordneset påvirker miljøet i denne pollen. Nord for avløpsledning ligger Sagfjorden med skarpt avgående bunn ned mot dyp over 350 meter. Stasjonene som ble undersøkt er beskrevet i Figur 2 og Tabell 3. Plasseringen ble valgt ut fra forundersøkelser av bunntopografi, formål med denne og samtidig C-undersøkelse i Dypingpollen. Plassering av stasjoner ble satt for å kartlegge nærsonen av avløp best mulig. Det var viktig å avklare nærsonen til utslippsledning. De sju stasjonene ble hentet fra dyp som varierte fra 57 meter som dypest og 37 meter som grunnest. Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for miljøundersøkelse av utlippspunktet for lokalitet Nordneset og iht beskrivelse i NS 9410:2016. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

43 Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Nordneset. Prøvetakingsstasjonene st. B1 B7 er tegnet inn med firkanter med fargekoder som beskriver tilstand iht NS 9410:2016, kap Tabell 2. Posisjon og dybde for prøvetakning stasjonene som inngår i undersøkelsen. Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) St St St St St St St Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

44 4 Resultater Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 3. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg. Tabell 3. Resultat fra klassifisering av lokaliteten Nordneset (nærsonen). Parameter Tilstand Gruppe 1. Faunaundersøkelse Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse A 0,0 0,03 Helhetsvurdering, lokalitetstilstand 1 Det var hardbunn på de fleste stasjoner med unntak av stasjon nr % av prøvene bestod av hardbunn og derav brukes kap 7.10 i NS9419: Det ble foretatt flere ekstra skudd på hver stasjon, men som vedlagte bilder viser var det litt avskrap på noen stasjoner, men like fullt for begrenset innhold til å gjennomføre kvalifiserte undersøkelser etter bløtbunnsmetodikk. Det ble også tatt en sjuende stasjon for å kompensere bortfall uten at det ble funnet sediment. En prøve hadde tilstrekkelig sediment i grabb for å studere fauna og måle gruppe II parametere. Det ble ikke registrert lukt eller sverting. Det ble ikke funnet forurensningstollerante arter som børstemarken Capitella capitata mf. Gruppe I og II-parameterne, viste tilstand 1 "Meget god". Det ble registrert dyr i to av syv prøver. Bunnen besto i hovedsak av fjell/steinbunn med innslag av sand. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

45 5 Sammenfattende vurdering Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunktet fikk tilstand 1 «Meget god». Det ble gjennomført totalt 14 grabbhugg med Van Veen grabb (0.01 m 2 ), fordelt på syv stasjoner fordelt rundt anleggets utslippsledning. Alle enkelprøver fikk karakteren 1 «Meget god», men må sees i sammenheng med fortolkning i NS9410:2016, kap 7.10 om hardbunn. 86 % av prøvene var på hardbunn, det ble foretatt en sjuende stasjon pga dette. Det ble registrert dyr i to av syv prøver. Det ble ikke registrert lukt eller sverting. Det ble ikke funnet forurensningstollerante arter som børstemarken Capitella capitata mf. Bunnen besto i hovedsak av fjell/steinbunn med innslag av sand. Lokaliteten fremstår som godt egnet til dagens produksjon ut fra de funn som ble gjort ved denne undersøkelsen. På bakgrunn av funn av hardbunn rundt avløpet, bør en ved neste undersøkelse vurdere andre undersøkelsespunkter mer perifert og inne på rygg. Metodikk for B-undersøkelse er tilpasset bløtbunn og sjølokaliteter, men metode egner seg også for vurdere miljøtilstanden ved begrensede utslippspunkt som denne type utslippsledninger representerer. Fra et miljømessig synspunkt og iht metodikk, fremstår undersøkte resipient ved utslippspunkt fra Nordneset som lite påvirket av oppdrettsvirksomheten. På bakgrunn av funn i undersøkelsene og den produksjonen som er gjennomført, vurderes at lokaliteten er godt egnet for fiskeoppdrett innenfor tilsvarende fôringsregime og produksjon. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 "Meget god" i henhold til beregninger i henhold til metodikk beskrevet i NS 9410:2016 og prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap.7 Vedlegg). Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

46 6 Litteratur APN C-undersøkelse på 5 stasjoner i Dypingpollen (in prep) APN Strømrapport avløp lokalitet Nordneset (in prep) ISO , Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers medd. Rita Iren Lorentsen, driftsleder Nordneset, Cermaq Norway AS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

47 7 Vedlegg: 7.1 Skjema NS 9410 Vedlegg 1 Skjema (B.1 og B.2) NS9410:2016 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

48 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

49 7.2 Bilder prøver St 1 St 2 St 3 St 4 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

50 St 5 Utgår St 6 St 7 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

51 7.3 Buntopografi og 3D visning Figur 3. Visning 3D med nummererte stasjoner gjengitt i Figur 2. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport