C-undersøkelse ved Meløysjøen, Meløy kommune, desember 2016

Transkript

1 2017 C-undersøkelse ved Meløysjøen, Meløy kommune, desember 2016 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS C MELØYSJØEN

2 Rapportens tittel: C-undersøkelse ved Meløysjøen, Meløy kommune, desember 2016 Dato for rapport: Dato for felt: Antall sider uten vedlegg: 13 Antall sider totalt: 48 Lokalitetsnummer: Driftsleder: Kartkoordinater: Prosjektnummer: Willy Kildal N, Ø C MTB-tillatelse: 3120 tonn Fylke: Nordland Forfatter: Merdomkrets: 120m Kommune: Meløy Kristine Brokke Antall merder: 10 Tilgjengelighet: Ved forespørsel Oppdragsgiver: Nova Sea AS, ved Ole Andreas Fatnes Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Akvaplan-niva har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Undersøkelsen viser fine, naturlige forhold utenfor anlegget, men noe mer belastede forhold ved anleggssonestasjonen C1. Denne stasjonen ble klassifisert til økologisk tilstand 4 og miljøtilstand 2. De øvrige tre stasjonene ble klassifisert til økologisk tilstand 2. Det betyr at neste C-undersøkelse skal utføres ved maksimal biomasse på den andre produksjonssyklusen fra nå. Emneord: Miljøanalyse, sediment, MOM C, prøvetaking, tilstand, overvåkning Ansvarlig for: Dato: Signatur: Feltarbeid: Kristine Brokke Rapport: Kristine Brokke Kvalitetssikret av: Vidar Strøm Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord Materiale og metode... 5 Utstyr og metode Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Elektrokjemiske målinger Hydrografi... 5 Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Vannstrøm Stasjonsplassering Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering... 7 Undersøkelsesfrekvens Resultat Bunndyr og kjemiske analyser Hydrografisk måling Produksjonsdata fra anlegg Oppsummering Referanser Vedlegg A B1 og B2 skjema Vedlegg B- Bilder av sediment Vedlegg C: Akvaplan-niva rapport C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 2

4 1. Forord Aqua Kompetanse AS har gjennomført feltarbeid for å innhente prøvemateriale for oppdragsgiver Nova Sea AS. Akkrediterte og uakkrediterte analyser av dette prøvematerialet er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandør, se Tabell 2 og Vedlegg C. Det er Akvaplan-niva som står får faglig vurdering og fortolkning i sin rapport, og av analysene av det materialet Aqua Kompetanse har samlet inn. Denne rapporten sammenfatter analyserapportene fra underleverandør sammen med hydrografiske, elektrokjemiske og sensoriske vurderinger gjort av Aqua Kompetanse. Innhenting av prøvemateriale er gjort i henhold til NS 9410:2016, og standarder og veiledere som er benyttet i denne undersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1. Standarder og veiledere benyttet for denne undersøkelsen. Standard/Veileder Tittel Bruksområde NS 9410: 2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Stasjonsplassering, prøvetakning, rapport veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Klassifiseringstabeller til analyser NS-EN ISO Vannundersøkelse - Måling av ph Elektrokjemiske målinger 10523: 2012 NS-EN ISO 16665: 2013 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Prøvetaking Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokaliteten. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. Lovund, Hovedforfatter, Aqua Kompetanse AS C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 3

5 *Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) Tabell 2. Hovedresultater fra MOM C-undersøkelsen. Aqua Kompetanse har stått for prøveuttak, oksygen- og ph/ehmålinger. Akvaplan-niva (APN) har utført akkreditert analyse av faunaprøvene og av TOC, TOM og pelitt, samt uakkreditert analyse av N-TOC, TN og C/N. Deres underleverandør ALS Laboratory Group, som er akkreditert i Tsjekkia har utført akkreditert analyse av kobber. Se vedlegg B for rapport med tegnforklaring. Parameter Stasjoner C1 (Anleggssone) C3 (Overgangssone) C4 (Overgangssone) C2 (ytre sone) Kjemi: ph/eh 8,01/-290 7,76/-65 7,70/-5 7,56/-20 Oksygen: Målt verdi (ml): 4,9 O2, tilst.klasse: Ⅰ svært god Antall arter (S): Antall ind. (N): NQI1: 0,30 0,73 0,71 0,67 Shann.Wien. (H`): 0,98 4,48 3,94 4,55 Hurl.ind. (ES n=100): 5,0 31,9 27,6 31,5 J, Jevnhet (0-1): 0,31 0, ,72 ISI: 5,03 10,48 10,69 9,78 NSI: 8,48 21,32 21,53 19,45 DI: 1,00 1,16 1,20 0,86 AMBI: 5,684 2,938 2,924 3,503 neqr: 0,210 0,749 0,729 0,715 Miljøtilstand: 2 **SFT 97:03 N-TOC (mg/g): N-TOC, tilst.klasse: 22,0 II god 20,6 II god 19,2 I meget god 19,8 I meget god Tot. nitrogen Tot. Org. materiale Forhold TN (mg/g): Kommentar: TOM (%): Kommentar: C/N: Kommentar: 0,52 lavt 1,7 lavt 11,1 marint Pelitt Pelittandel (%) 9,8 grovkornet ***Veileder 2229:2007 Cu (mg/kg): Cu, tilst.klasse: 8,85 I bakgrunn 0,73 lavt 2,6 noe høyere 9,4 marint 23,3 noe finere 0,90 lavt 3,6 noe høyere 9,1 marint 38,7 noe finere 0,56 lavt 1,9 lavt 10,1 marint 21,2 noe finere ****02:2013 Økologisk tilstand: IV dårlig II god II god II god *Faunaklassifiseringer er gjort av APN etter veileder 02:2013, og miljøtilstand på C1 er beregnet av APN etter NS 9410:2016. **Klassifisering etter organisk innhold er gjort av APN etter SFT 97:03. ***Kobberklassifisering er gjort av APN etter veileder 2229:2007. ****Økologisk tilstandsklassifisering er beregnet av APN etter veileder 02:2013. Tabell 3. Tabell som viser fargekoder for de ulike tilstandsklassifiseringene vist i Tabell 2, hvor tilstand 1 er best. Etter veileder 02:2013. I II III IV V C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 4

6 2. Materiale og metode Utstyr og metode Prøveinnsamlingen ble gjennomført i henhold til NS 9410:2016 den 1/12-16 av Kristine Brokke fra Aqua Kompetanse AS Makrofauna og kjemisk/geologisk sedimentsammensetning Bunndyrprøver (makrofauna) og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av en 0.1m² Van Veen-grabb med internnummer GRC_AQK_012A, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt med internnummer SMC_AQK_023A. På hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg, der biologiske prøver tas ut av to av huggene, og mL geologi og kjemiprøver tas ut av ett. Biologiprøvene tilsettes 4% formalin bufret med borax iblandet bengalrose, kjemi- og geologiprøvene nedfryses frem til analyse. Prøvene ble tatt iht. metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410 av Aqua Kompetanse, og Akvaplan-niva AS har stått for analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser for analyser av makrofauna, kjemi og geologi se rapport fra Akvaplan-niva AS i Vedlegg C Elektrokjemiske målinger Ved hver stasjon har Aqua Kompetanse AS utført ph- og Eh-målinger (elektrokjemiske målinger) i sedimentet i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d med internnummer EMU_AQK_033A. Internnummeret på ph-elektroden er PHE_AQK_038A og EHE_AQK_049A på Eh-elektroden. Resultatet fra de elektrokjemiske målingene kan leses av i Tabell Hydrografi Det ble utført målinger av salinitet, temperatur, oksygen ved dypeste prøvestasjon (C4, sørvest for lokaliteten) (Figur 2) av Aqua Kompetanse AS. Målingene ble utført med en CTD SAIV (Tabell 4) som var innstilt for måling hvert 2. sekund når den senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W. Data presentert i figurer er hentet fra bunnen og opp til overflaten (upcast). All rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse. Tabell 4. Instrumenter og sensorer brukt til hydrografimålinger ved Meløysjøen den 1/ Instrument/sensor Produsent Internnummer CTD SAIV CTD_AQK_006A Oksygensensor SAIV OSE_AQK_193A Vannmassenes oksygenkonsentrasjon er et resultat av balansen mellom prosesser som forbruker og tilfører oksygen. Hvilke prosesser som dominerer og det resulterende oksygeninnholdet varier mellom kyst- og fjordområder, og avhenger blant annet av vannutskiftningens hyppighet. Vannets evne til å holde på oksygen avtar ved økende temperatur og salinitet, og er typisk i nærheten av å være «mettet» på oksygen ved havoverflaten og i avtagende grad med økende dyp. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er viktig for den helhetlige tilstanden i et område, og klassifiseringen av oksygenet i slike vannmasser er gitt i Tabell C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Tabell 5. Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20 (gjengitt etter Veileder 02:2013). Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 *Omregningsfaktoren til mgo 2/L er 1.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Undersøkelsesområde og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet ligger i Meløy kommune i Nordland (se Figur 1 og 2). Anlegget ligger på sørsiden av Meløya i Meløyfjorden. Bunnen under anlegget er relativt flat med dybder fra meter. Multistråleopplodding viser en relativ hard bunn i form av skrånende fjell, med langsgående hyller med mykere sediment. B-undersøkelsen tatt på samme tid viste at sedimentet under anlegget består av sand og silt, med noe leire og grus, stein og fjellbunn (Brokke, 2016). Lokaliteten er vurdert etter en C-undersøkelse i henhold til NS 9410:2016. Økende biomasse gir økende antall prøvestasjoner, og med en MTB på 3120 tonn, skal det være 4 prøvestasjoner jamfør Tabell 6. Tabell 6. Veiledende antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB og veiledende avstand fra anlegg til stasjon C2 (gjengitt etter NS 9410:2016). MTB på lokaliteten (tonn) Veiledende avstand fra anlegg Veiledende antall prøvestasjoner til C til til Vannstrøm Det er ingen klar hovedstrømretning for spredningsstrøm, da de hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 300, 165, 225 og 105 grader. Strømhastighetene er vist i Tabell 7. Tabell 7. Strømmålinger ved Meløysjøen. Målingene med rotormåler av typen SD6000 er fra perioden Målerene har blitt plasser på to rigger (Figur 2), hvor Rigg 1 har målt på 5, 15 og 55 meter ( N, ) og Rigg 2 har målt på 75 meter ( N, Ø). Tallene er hentet fra Nova Sea sine egne rapporter. Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 meter 4,3 24,6 7,5 3,4 15 meter 2,9 17,4 4,8 12,7 55 meter 2,1 10,0 3,3 19,8 75 meter 2,4 8,4 3,5 11, C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2.2.2 Stasjonsplassering Det ble valgt å legge stasjonene sør og vest for anlegget, da strømmen hyppigst går mot nordvest, sør og sørvest. Det var også i den vestlige delen det ved forrige B-undersøkelse ble funnet flest påvirkede stasjoner. Stasjonene er forsøkt lagt i bløtere områder etter multistrålekart som viser hardhet (Figur 3). Stasjon C1 ble plassert på vestsiden av anleggsramma. Ideelt sett skulle denne stasjonen vært plassert en merd lenger inn, da tre av de vestligste merdplasseringene ikke var i bruk denne syklusen. Plasseringen av stasjonene er likevel beregnet fra anleggsramme, og ikke fra faktisk utnyttet plass. Stasjon C3 ble plassert 100 meter sørvest for ramma, C4 250 meter sørvest for anlegget, på sørsiden av to fortøyninger og C2 mer vest, 400 meter unna anlegget. Alle stasjoner er avmerket på kartet i Figur 2. Posisjonen for stasjonene leses av i Tabell 8, slik at seinere prøver kan legges til de samme koordinat som ved denne undersøkelsen. Tabell 8. Posisjon for prøvetakingsstasjoner ved C-undersøkelse ved Meløysjøen. Stasjoner C1 Anleggssone C3 Overgangssone C4 Overgangssone Koordinater: N Ø N Ø N Ø Dybde (m) C2 Ytre sone N Ø Kartbilder: Stasjonsplassering og anleggslokalisering Samtlige kart er med kartdatum WGS84. Figur 1. Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet. Målestokk: 1: Kilde: gislink.no C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Figur 3. Kartet viser anleggsplassering sammen med C- stasjoner og fortøyninger. Lilla pil i øverste venstre hjørne viser himmelretning og gult kryss markerer strømmålinger i Da det ikke var en markant retning fro spredningsstrøm, er den ikke markert. Kilde: Olex. Figur 2. Kartet viser anleggsplassering og hardhet sammen med C- stasjoner og fortøyninger. Lilla pil i øverste venstre hjørne viser himmelretning og gule kryss markerer strømmålinger i Kilde: Olex C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 4. Sjøkart som viser anlegg og fortøyningsliner sammen med prøvestasjoner fra forrige B- undersøkelse og C-undersøkelsens innerste stasjoner (grønne kryss). Stasjonene fra forrige b-undersøkelse er markert med blått eller grønt, for henholdsvis tilstand 1 og 2. Kilde: Olex. Undersøkelsesfrekvens I følge Norsk Standard NS9410:2016 er det satt forskjellige frekvenser for prøvestasjon C2 og overgangssonestasjonene (C3, C4, osv.) (Tabell 9). Hvis frekvensene på C2 og overgangssonestasjonene ikke er like skal lokaliteten bli undersøkt etter den tilstandsklassen som gir hyppigst undersøkelsesfrekvens. Miljøtilstanden til stasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvens, men får en egen vurdering etter resultatene fra makrofauna-undersøkelsene. Ved forundersøkelser tas en ny C-undersøkelse etter første produksjonssyklus uavhengig av forundersøkelsens resultat. Tabell 9. Undersøkelsesfrekvens ved ulike tilstandsklasser for hver av stasjonsklassene. Gjengitt etter NS 9410:2016. Stasjon Tilstandsklasse Hver annen produksjonssyklus Hver tredje produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Samlet for C3, C4, osv. Moderat X Svært god eller god X C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 9

11 3. Resultat Bunndyr og kjemiske analyser For fullstendig rapport på resultatene fra bunndyrundersøkelsen og de kjemiske analysene, se rapport fra Akvaplan-niva i Vedlegg C til denne rapporten. ph-, Eh og sensoriske registreringer De elektrokjemiske målingene viste fine ph-verdier ved alle fire stasjoner, men negative Eh-registreringer ved alle stasjoner, spesielt lav var den ved stasjon C1. Den sensoriske analysen viste ingen tegn til påvirkning. Grabbinnholdet var mellom 4,5 cm og 10 cm, og sedimentet besto hovedsakelig av leiresand. Til sammenligning fant man hovedsakelig skjellsand under B-forundersøkelsen i B-forundersøkelsen fra 2007 hadde hovedsakelig sandbunn, men denne ble tatt et stykke lenger inn mot Meløya. Kopi av feltskjemaene finnes i Vedlegg A. Hydrografisk måling Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen i dypområdet ved lokaliteten. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 5 og 6. Figur 5: Sjøtemperatur (ºC) og saltholdighet ( ) fra overflaten og ned til 115- meters dyp ved stasjon C4 ved Meløysjøen 1/ Sjøtemperaturen er 8,6 C i det øverste sjiktet av vannsøylen og stiger fra 20 meters dybde opp til 10 C på 70 meter. Derfra synker temperaturen til 7,9 ved bunnen. Saliniteten er rimelig stabil hele veien ned til dypet, og ligger på rundt 32 i overflaten og 34 ved bunnen C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Figur 6: Oksygenkonsentrasjon (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til 115- meters dyp ved stasjon C4 ved Meløysjøen 1/ Oksygenkonsentrasjonen i overflatevannet er 8 mg O 2/liter og oksygenmetningen er 88 %. Ved 17 meters dyp øker metningen med et lite rykk, dette skyldes mest sannsynlig et rykk i tauet ved nokking. Metningen stiger litt ned til 35 meters dyp, hvor den så synker ned til 75 % ved bunnen. Der er oksygenkonsentrasjonen 6,9 mg O 2/liter, noe som omregnet til milliliter, gir en konsentrasjon på 4,9ml O 2/liter. Dette svarer til tilstanden I Svært god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann, gjengitt i Tabell 5. Produksjonsdata fra anlegg Anlegget ble omsøkt i 2007, og det foreligger en forundersøkelse fra dette året. Den inneholder imidlertid bare en B-undersøkelse, og ingen C-undersøkelse. B-forundersøkelsen som ble tatt da, resulterte i en miljøtilstand 1 (Børsheim, 2007). Anlegget produserte torsk frem til 2010, og sto deretter brakk i tre år. Ny B-forundersøkelse ble utført i 2012, som viste at miljøtilstanden fortsatt var 1, og at man kunne starte oppdrett av laks på lokaliteten (Krogstad, 2012). Det ble utført en B-undersøkelse samtidig som denne C- undersøkelsen ble utført, på maksimal biomasse, og den førte igjen til miljøtilstand 1 (Brokke, 2016). Tabell 10. C-undersøkelse ved Meløysjøen. Dato feltarbeid Generasjon Biomasse ved undersøkelse Utfôret mengde Produsert mengde Økologisk tilstand: Miljøtilstand for stasjon C1 * G høst 2707 tonn 3807 tonn 3436 tonn C1: Ⅳ C2, C3, C4:Ⅱ *Raden inneholder produksjonsdata og resultat fra årets undersøkelse, og er tatt med for å enkelt kunne sammenligne med tidligere resultat. Ⅰ C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 11

13 4. Oppsummering Det var mange individ fordelt på få arter, spesielt ved anleggssonestasjonen C1. Den tolerante børstemarken C. capitata dominerte artssamfunnet her, og indikerer forurensing. Stasjonen ble dermed vurdert til miljøtilstand 2. De to stasjonene lengst unna scoret bedre på nivå av totalt organisk karbon enn de to stasjonene nærmest anlegget. Øvrige kjemiske analyser viser fine og naturlige resultat. Sensoriske undersøkelser viser heller ingen tegn til påvirkning, med normal farge og lukt og konsistens. De elektrokjemiske resultatene viser imidlertid noe tegn til påvirkning i form av en veldig negativ Eh ved stasjon C1. Den hydrografiske undersøkelsen viser fine oksygenforhold, også på bunnen og får tilstand 1. Stasjon C1 utmerker seg som en spesielt dårlig stasjon i forhold til faunistikken, og scorer lavt på alle faunaindekser. De øvrige stasjonene har gode eller svært gode indekstall. Lokaliteten har fine forhold på de tre stasjonene lengst unna anlegget, som alle kvalifiserer til en økologisk tilstand 2. Men stasjonen nærmest anlegget; C1, har lavere biodiversitet i sedimentet, og får økologisk tilstand Ⅳ. Likevel får stasjon C1 miljøtilstand Ⅱ (God) etter NS 9410:2016-klassifiseringen. Det betyr at en ny C-undersøkelse skal tas på maksimal biomasse på den andre produksjonssyklusen fra nå C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 12

14 5. Referanser Brokke, K. (2016) MOM B ved Meløysjøen, Meløy kommune. Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Børsheim, K. (2007) Forundersøkelse i forbindelse med søknad om ny lokalitet Meløysjøen i Meløy kommune. Rapportnummer levert av FOMAS. Krogstad, M. (2012) MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Meløysjøen. Lok.nr , Meløy kommune. Argus-rapport nr.: Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. Norsk Standard (2012) Vannundersøkelse. Måling av ph (ISO 10523:2008). Standard Norge. NS-EN ISO 10523: Norsk Standard (2013) Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO : 2014). Standard Norge. NS-EN ISO 16665:2013. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea: strømrapporter for 5, 15, 55 og 75 meter. Veileder 02:2013 (2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Revidert Vannportalen.no Veileder TA 2229/2207 (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Vedlegg A B1 og B2 skjema AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Firma: Nova Sea AS Dato: Lokalitet: Meløysjøen Lokalitetsnummer: Prøveskjema B.2 Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Prøvenummer C1 C3 C4 C2 C1 C3 C4 C2 Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B Dyp (m) Antall bomskudd I Dyr Ja = 0, Nei = Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Leire ph Målt verdi 8,01 7,76 7,7 7,56 Silt Eh (mv) Målt verdi Sand II "+ ref. verdi Grus ph/eh Poeng ,00 Skjellsand Tilstand prøve Steinbunn 1 Tilstand gruppe II 1 Fjellbunn Pigghuder (antall) Gassbobler Ja = 4 Krepsdyr (antall) Nei = Skjell (antall) flere Farge Lys/grå = Børstemark (antall) flere flere flere flere Brun/sort = 2 Andre dyr (totalt antall) Lukt Ingen = Beggiatoa Noe= 2 Fôr Sterk = 4 Fekalier Konsistens Fast = Kommentarer Thyasira III Myk = 2 Løs = 4 Buffertemp: 8,0 C Grabbvolum Tykkelse på slamlag v < ¼ = 0 ph sjø: 8,1 ¼ - ¾ = Sjøtemp: 7,1 C v > ¾ = 2 Eh sjø: cm = Sedimenttemp: 7,5 C 2-8 cm = 1 Ref.elektrode: 223 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) 0,22 0,22 0,22 0,22 0,22 Tilstand prøve Tilstand gruppe III C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Vedlegg B- Bilder av sediment Figur B- 1. Sedimentet på stasjon C1, som besto av sand. Foto: Kristine Brokke. Figur B- 2. Sedimentet på stasjon C2, som besto av leiresand. Foto: Kristine Brokke. Figur B- 3. Sedimentet på stasjon C3, som besto av sand. Foto: Kristine Brokke C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur B- 4. Sedimentet på stasjon C4, som besto av leiresand. Foto: Kristine Brokke. Vedlegg C: Akvaplan-niva rapport C MELØYSJØEN AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Aqua Kompetanse AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Meløysjøen, Bløtbunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

19

20 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Aqua Kompetanse. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Meløysjøen, Bløtbunn. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Aqua Kompetanse AS Flatanger Oppdragsg. referanse / Client s reference Vidar Strøm Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Meløysjøen etter NS 9410:2016 standard. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

21

22 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Metallanalyse - Kobber (Cu) Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analyserapport C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

23 Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Meløysjøen. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C-undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

24 1 Materiale og metode 1.1 Bløtbunn geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for bløtbunnundersøkelsen ved Meløysjøen, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon C1 C2 C3 C4 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN, Cu. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM, TOC. Korn. TN. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Meløysjøen er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Meløysjøen Stasjon C1 C2 C3 C4 Dyp (m) GPS N Ø N Ø 1.2 Geokjemiske analyser Total organisk materiale (TOM) N Ø N Ø Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

25 Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse fra stasjonen nærmest anlegget (C1) ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig 1.3 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser Det ble innsamlet to prøver (replikater) på hver av stasjonene iht. retningslinjene i NS 9410:2016. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

26 beskrivelse av analysemetoder. For økologisk tilstandsklassifisering er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

27 2 Resultater 2.1 Geokjemiske analyser TOC og kornfordeling Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivået var lavest i sediment fra C1 (1,7 %) og høyest på C4 (3,6 %). TOC-nivået var lavest i sediment fra C2 og C4 (tilstandsklasse I) og lett forhøyet på C1 og C3 (tilstandsklasse II). TN nivåene var generelt lave og varierte mellom 0,52 mg/g (C1) og 0,90 mg/g (C4). C/N forholdene varierte mellom 9,1 på C4 og 11,1 på C1. Dette tyder på at det organiske innholdet på stasjonene hovedsakelig hadde marin opprinnelse. Sedimentet var mest grovkornet på C1 med en pelittandel på 10 %, og litt mer finkornet på de øvrige stasjonene med pelittandeler mellom 21 og 39 %. Tabell 3. Sedimentanalyser, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N og kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm). Meløysjøen, St. TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt C1 1,7 5,8 22,0 II God 0,52 11,1 9,8 C2 1,9 5,7 19,8 I Meget god 0,56 10,1 21,2 C3 2,6 6,8 20,6 II God 0,73 9,4 23,3 C4 3,6 8,2 19,2 I Meget god 0,90 9,1 38,7 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Kobber i sediment Kobbernivået i sediment fra C1 er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonen var lav (8,85 mg/kg) og på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Meløysjøen St. Cu Tilst.klassif. Cu C1 8,85 I Bakgrunn 2.2 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. På C1 ble det registrert 2282 individer og 13 arter. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr viste økologisk tilstandsklasse IV. NQI1 og NSI ga klasse V. På C2 ble det funnet 1636 individer og 109 arter, Her ga de fleste indeksene, inkludert neqr klasse II, mens ISI2012 og NSI ga hhv. klasse I og III. På C3 og C4 ble det funnet 3235 og 3549 individer fordelt på 146 og 136 arter. På begge stasjonene viste de fleste faunaindeksene, inkludert neqr økologisk tilstandsklasse II, mens ISI2012 ga klasse I. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

28 J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingene var ujevn på C1 med indeks på 0,31, og noe jevnere på de øvrige stasjonen med indekser mellom 0,59 og 0,72. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Meløysjøen Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J C ,98 5,0 0,30 5,03 8,48 0,210 1,00 5,684 0,31 C ,55 31,5 0,67 9,78 19,45 0,715 0,86 3,503 0,72 C ,48 31,9 0,73 10,48 21,32 0,749 1,16 2,938 0,66 C ,94 27,6 0,71 10,69 21,53 0,729 1,20 2,924 0,59 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet i anleggssonen (C1). I følge NS 9410:2016 kan klassifisering av miljøtilstanden i anleggssonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet. Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på stasjon C1. Data for antall arter og dominerende taksa er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 2 "god". Kriteriet for miljøtilstand 2 er 5-19 arter, hvorav ingen utgjør mer enn 90 % av det totale individtallet. Tabell 6. NS 9410:2007 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på nærsonestasjonen C1, Meløysjøen Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand - NS 9410 C1 Meløysjøen 13 Capitella capitata 80 % Miljøtilstand Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for C1 startet lavt og strakk seg langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpet viser faunaforstyrrelse. De andre kurvene hadde naturlig høye startpunkter. Med unntak av C4, strakk de seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Ingen av disse kurveforløpene indikerer entydige faunaforstyrrelser. C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

29 Ant. arter , Ant. ind C1 C2 C3 C4 Stasjon Figur 1. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnstasjonene ved Meløysjøen, 2016 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viser at faunasammensetningen på C3 og C4 var mest lik (70 %). C2 var 59 % lik disse to, mens C1 kun var 10 % lik de øvrige. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Meløysjøen, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På C1 dominerte forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) med 80 % av individmengden. De øvrige artene blant topp ti var hovedsakelig opportunister. På C2 var den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata mest tallrik (20 %). Ellers var forurensningsindikatoren C. capitata tilstede sammen med opportunistiske og tolerante arter. P paucibranchiata var også mest tallrik på C3, hvor den sammen med opportunisten Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

30 Heteromastus filiformis (børstemark) utgjorde 45 %. Her var det også innslag av tolerante, nøytrale og en sensitiv art. H. filiformis og P paucibranchiata toppet også listen på C4 med til sammen 53 % av individmengden. Her var de øvrige artene, med kjent økologisk gruppering, nøytrale og sensitive. På de to sistnevnte stasjonene ble det ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Meløysjøen C1 Ant. Kum. EG C2 Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Pseudopolydora paucibranchiata % IV Ophryotrocha sp % IV Heteromastus filiformis % IV Thyasira sarsii % IV Capitella capitata % V Heteromastus filiformis % IV Paramphinome jeffreysii % III Ophryotrocha lobifera % IV Chaetozone sp % III Prionospio plumosus % ik Notomastus latericeus % I Paramphinome jeffreysii % III Mendicula ferruginosa % ik Mytilus edulis % IV Prionospio cirrifera % III Malacoceros fuliginosus % V Nothria hyperborea % ik Asteroidea indet. juv % III Thyasira sarsii % IV C3 Ant. Kum. EG C4 Ant. Kum. EG Pseudopolydora paucibranchiata % IV Heteromastus filiformis % IV Heteromastus filiformis % IV Pseudopolydora paucibranchiata % IV Mendicula ferruginosa % ik Eclysippe vanelli % I Thyasira sarsii % IV Chirimia biceps % II Amythasides macroglossus % I Mendicula ferruginosa % ik Chaetozone sp % III Glyphanostomum pallescens % ik Streblosoma bairdi % II Amythasides macroglossus % I Nothria hyperborea % ik Jasmineira candela % ik Chirimia biceps % II Amage auricula % I Lanassa venusta % II Melythasides laubieri % ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

31 3 Sammenfattende vurderinger 3.1 Sammenfatning Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Meløysjøen, 2016, kan sammenholdes som følger: TOC-nivået var lavt i sediment fra C2 og C4 (tilstandsklasse I) og lett forhøyet på C1 og C3 (tilstandsklasse II). Nivåene av total organisk materiale (TOM) og total nitrogen (TN) var generelt lave. C/N-forholdet tydet på at det organisk innholdet hadde marin opprinnelse på stasjonene. Kobbernivået var lavt på C1 (tilstandsklasse I). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse IV "Dårlig" for bløtbunnsamfunnet på C1 og klasse II for de øvrige bløtbunnsamfunnene. NS 9410:2016-klassifisering på stasjonen i anleggssonen (C1) viste miljøtilstand 2 "God". Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

32 4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr

33 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

34 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en en-toppet, asymmetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k1 n k1 der n = antall arter sammenlignet X ki = X ( X ki ki X X kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye C-undersøkelse Meløysjøen, Akvaplan-niva AS Rapport nr