Søknad om refortøyning på lokalitet Uvåg, Egil Kristoffersen & Sønner AS

Transkript

1 Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 9235/KRS Konsulent : Kristine Steffensen Dato: Tromsø, Søknad om refortøyning på lokalitet Uvåg, Egil Kristoffersen & Sønner AS Søker Egil Kristoffersen & Sønner AS er et oppdrettsfirma som har sin opprinnelse og base i Bø kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Selskapet ble startet på tallet under navnet Egil Kristoffersen & Co. og drev da med h vitfiskforedling. Navneendring og overgang til aksjeselskap kom i 1966 da Egil Kristoffersen & Co. ble til Egil Kristoffersen & Sønner AS. Interessen for fiskeoppdrett ble vekket på 70 - tallet, og i 1984 fikk selskapet sin første konsesjon for oppdrett av l aks i Bø (jennskaret.no). Siden den gang har selskapet vokst og de eier i dag seks konsesjoner med en samlet maksimal tillat t biomasse (MTB) på 4680 tonn fordelt på åtte lokaliteter. Selskapet har alltid vært familieeid, o g ledes i dag av Eva Maria Kristof fersen. Egil Kristoffersen & Sønner AS ønsker nå å søke om tillatelse til refortøyning av anlegg et på lokalitet Uvåg. Lokaliteten Uvåg ligger i Jørnfjorden, som ligger på nordsiden av Eidsfjorden i Bø kommune ( Figur 1 ). Figur 1 Bildet viser plassering av lokalitet Uvåg på grunnkart fra Kystverket sin geo portal Kystinfo. Utsnittet i kartet viser plassering av lokaliteten i Jørnforden. Akvaplan - niva AS Hovedkontor: Tromsø - kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret Framsenteret innen miljø og akvakultur Pb 6606 Langnes, 9296 Tromsø Pb 6606 Langnes, 9296 Tromsø Org.nr: NO MVA Tel.: Tlf: Fax: Fax: Norge Island Frankrike Russland Spania Epost: tromso@akvaplan.niva.no E - post: tromso@akvaplan.niva.no

2 Behov for r efortøyning Dagens anlegg på lokaliteten består av en stigefortøyning med plass til fire meteringer ( Figur 2 ). Figur 2 Olex - bilde som viser nåværende anlegg med fortøyninger på lokalitet Uvåg. Pilen i venstre hjørne peker mot nord. Oppdretter ønske å legge ut en rammefortøyning med plass til fire metringer ev entuelt fire metringer ( Figur 3 ). Figur 3 Olex - bilde av det ønskede anlegget med fortøyninger på lokalitet Uvåg. Pilen i venstre hjørne peker mot nord. Side 2 av 10

3 En endring fra stige - til rammefortøyning vil kreve mer areal, men en ramme er en mer åpen konstruksjon som gir større avstand mellom merdene og dermed bedre gjennomstrømming i anlegget, samt forenkler adkomst for anleggsbåt rundt merdene ( Figur 4 ). Figur 4 Olex - bilde viser dagens a nlegg (vist med rød skravering) og det omsøkte anlegget på lokalitet Uvåg. Pilen i venstre hjørne peker mot nord. M iljø Det omsøkte anlegget ligger over et dypområde mellom Auvåg og Finnøya ( Figur 3 ). Dypområdet består av ei dyprenne som går fra terskelområdet ved innløpet av fjorden som har et største dyp på meter, til midt i Jørgenfjorden hvor største dyp er på litt over 70 meter. Uvåg ble tatt i bruk i 1986, men da under en annen eier, Hellfjordlaks AS. Egil Kristoffersen & Sønner AS kjøpte opp Hellfjordlaks AS og Uvåg i Ved oppkjøp var anleggsplasseringen på tvers av fjorden ( Figur 5 ) og det st o fisk i anlegget som ble slaktet ut i mars Etter utslakt ble l okaliteten liggende brakk frem til våren Før første utsett i 2004 endret Egil Kristoffersen & Sønner AS anleggsplasse ring slik at anlegget ble trukket lengre mot sør og lagt i lengderetningen av fjorden ( Figur 5 ). Side 3 av 10

4 Figur 5 Olex - bilde som viser opprinnelig anleggsplassering på lokalitet Uvåg (sort ramme), ny plassering etter overtagelse av lokalitet fra Hellfjordlaks AS (gult rektangel) og stasjonsplassering for miljøundersøkelse gjennomført i Første miljøundersøkelse i regi av Egil Kristoffersen & Sø nner AS ble gjennomført i desember i 2003 (Guneriussen, 2003). Ved denne undersøkelsen ble det gjennomført CTD - målinger og prøvetaking med grabb på tre stasjoner ( Figur 5 ). Stasjon 1 var ca. 500 meter sør for det tidligere anlegget. Stasjon 2 var ved den dypeste delen av tidligere lokalitetsklarering, mens stasjon 3 var i fjordens dypeste området ca. 250 meter nord for tidligere anleggslokalisering. Siden undersøkel sen i 2003 har det vært gjennomført fire B - undersøkelser ( 2008, 2010, 2012 og 2017), tre C - under søkelser (2010, 2013 og 2017) og f ire CTD - målinger ( 2003, 2010, 2013, 2017). Det er og utført flere strømmålinger, hvorav den siste i Strømmålinger utført i 2003 og 2008 ble gjort med propellmålere, mens målinger i 2017 ble gjennomført med akustiske punktmålere fra Aanderaa. Målinger gjort med akustiske instrumenter vurderes som bedre enn data fra propellmålere. Dette begrunnet i at akustiske målere for eks empel er mindre utsatt for eksterne påvirkninger som tang i propell eller groe i lager som medfører at propell har økt motstand. I tillegg registrer de flere parametere som gjør det mulig å gi bedre vurderinger og analyser av result at ene. Ved gjennomføring av B - undersøkelser har prøvestasjonene vært i selve anlegget, mens stasjonsvalg ved C - undersøkelser og CTD - målinger er vist i Figur 6. Side 4 av 10

5 Figur 6 Olex - bilde som viser stasjonsplassering for C - undersøkelser og CTD - målinger på lokalitet Uvåg. CTD Figur 7, Figur 8, Figur 9 og Figur 10 viser vertikalprofiler for oksygen, salinitet, tetthet og temperatur ved de fire målestasjonene i Jørgenfjorden i ved gjennomført registreringer. Figur 7 CTD - målinger ved stasjon 1 som vist i Figur 6. Side 5 av 10

6 Figur 8 CTD - målinger ved stasjon 2 som vist i Figur 6. Det står stasjon 1 på graf til venstre, dette fordi stasjon 1 i 2003 tilsvarer stasjon 2 ved resterende målinger. Figur 9 CTD - målinger ved stasjon 3 som vist i Figur 6. Det står stasjon 2 på graf til venstre, dette fordi stasjon 2 i 2003 tilsvarer stasjon 3 ved resterende målinger. Figur 10 CTD - målinger ved stasjon 4 som vist i Figur 6. Det står stasjon 3 på graf til venstre, dette fordi stasjon 3 i 2003 tilsvarer stasjon 4 ved resterende målinger. Side 6 av 10

7 Figur 7, Figur 8, Figur 9 og Figur 10 indikerer sprangsjikt på ca. 30 meter ved alle stasjoner i september. Ved stasjon 1, 3 og 4 ble det i september 2013 registrert oksygenkritiske forhold (< 60 %). Registreringer i mars og februar viser relativt jevne oksygenverdier gjennom hele vannsøylen, med verdier mellom 87 og 100 %. Resultatene indikere at det på høsten inntreffer en årlig omrøring inne i terskelbassenget, hvor bunnvannet skiftes ut. C - u ndersøkelser Tabell 1 viser resultater fra C - undersøkelser og TOC - prøver som er gjennomført siden Tabell 1 Viser oversikt over resultat er fra tidligere C - undersøkelser på lokalitet Uvåg. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse Lokalitetstilstand Apn 8755 (C - u St.3 og St.4) 530 tonn N - TOC: St.3: 55,3 St.4: 63, Apn (C- u) Brakk fra (ca. åtte mnd. frem til undersøkelsen ) N - TOC: St.3: 114,1 St.4: 82,8 Mai 2011 Apn 5244 Notat TOC St.3 og St.4 Høyeste belastning N - TOC: St.3: 35,9 St.4: 53, Apn (C- u) Høyeste Belastning N - TOC: St.3: 72 St.4: 75 September 2003 Apn Før utsett N - TOC: St.3: 50,8 St. 4: 84,83 Resultatene fra C - undersøkelser og TOC - prøver viser at sedimentet har organisk belastning ved maks belastning, men at denne reduseres betraktelig ved brakklegging. Det er ikke vesentlig forskjell i de resultater som har fremkommet gjennom overvåkning over tid. Dette indikerer at fjorden godt tåler den belastningen den utsettes for både naturlig og fra oppdrettsvirksomheten. B - undersøkelser Det er gjennomført fire B - undersøkelser på lokalitet Uvåg ( Tabell 2 ). To av fire har vært gjennomført ved brakklegging, mens de resterende har vært gjennomført ved maks biomasse. Tabell 2 Viser tidspunkt for prøvetaking og resultate r for B - undersøkelser utført på lokalitet Uvåg. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse Lokalitetstilstand APN Maks biomasse VHF Maks biomasse Apn 5244 A(01) Brakk Apn Brakk 1 Siste B - undersøkelse ble gjennomført på maks biomasse i mai Det ble tatt åtte grabbskudd på lokaliteten som dekker de tre sørligste bur ene av rammen ( Figur 11 ). Sedimentet ved stasjon en og tre Side 7 av 10

8 til åtte besto av sand og stein. Strømmålinger utført i september/oktober 2017 viser at spredningsstrøm går mot sørvest. Figur 11 Olex - bildet viser det omsøke anlegget på lokalitet Uvåg og stasjonsplassering ved B - undersøkelse utført på maks biomasse i mai Stasjoner for prøvetaking er merket med fargekodede kryss. Blå kryss = tilstand 1 (meget god), grønne kryss = tilstand 2 (god). Figuren nede i høyre hjørne viser hovedstrømretning til spredningsstrøm. Med hensyn til bunntopografi, strømretning på spredningsstrøm og samsvarende bunnsubstrat på sju av åtte stasjoner, er det rimelig å anta at bunnforholdene er de samme under nordligste bur som resten av anlegget. Akvaplan - niva AS mener at undersøkelsen er beskrivende for hele rammens areal, og at det ikke vil være nødvendig å ta grabbprøver i nordlig ende før eventuelt nytt anlegg er satt i drift. Strømmålinger Det ble i oktober 2016 utført nye strømmålinger på 5, 15, 33 (spredningsstrøm) og 41 (bunnstrøm) meter på lokalitet Uvåg. Hovedresultatene fra målingene er listet opp i Tabell 3. Tabell 3 Viser resultater fra strømmålinger gjort på lokalitet Uvåg i perioden Posisjon for målerne var N / Ø Dybde (m) Maks hastighet (cm/sek) Gjennomsnitt hastighet (cm/sek) Hovedretni ng vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt (grader) 5 26,0 5,4 5 10, ,9 5, , ,5 4, , ,6 1,6 15 8,4 Resultatene indikerer at det er gode strømforhold på lokaliteten. P å 5 meters dyp viser målingene at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot nord (5 grader), med en moderat returstrøm mot sørvest (195 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,4 cm/s. 0,7 % av målingene er > 20 cm/s, 13,6 % av målingene er > 10 cm/s, 52,3 % av mål ingene er mellom 10 og 3 cm/s, 28,4 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5,6 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sørvest (210 grader), med en mode rat returstrøm mot nordøst (15 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 5, 0 cm/s. 7,6 % av målingene er > 10 cm/s, 60,2 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 26,3 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5,9 % av målingene er < 1cm/s. Side 8 av 10

9 Resultatene fra strømmåling på 33 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sørvest (195 grader), med en sterk returstrøm mot nordøst (15 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,5 cm/s. 0,1 % av målingene er > 20 cm/s, 7,6 % av målingene er > 10 cm/s, 52,8 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 31,9 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 7,6 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 41 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av va nn er definert mot nordøst (15 grader), med en svak returstrøm mot sørvest (210 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 1, 6 cm/s. 10,3 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 55,2 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 34,4 % av målingene er < 1cm/s. Målingene viser at strømmen i hovedsak går sørvest, med returstrøm mot nordøst. Strøm på 5 meter hadde hovedretning mot nord/nordøst, med returstrøm mot sørvest. Analyse av resultatene indikerer at strøm på 5 meter har vært påvirket av vind fra sørvest mot nord - nordøst. Dette betyr at strømmen på 5 meter sannsynligvis vil ha en mer sørvestlig retning dersom det ikke er vind. K onklusjon Det er gjennomført miljøovervåkning i dypområdene i Jørgenfjorden og på lokalitet Uvåg siden Resultater fra B - under søkelser indikerer at lokaliteten har bra evne til å restituere seg og tåler godt dagens belastning, både naturlig og fra oppdrettsvirksomhet. Resultater fra C - undersøkelser og TOC - prøver viser at det ikke er vesentlige endringer siden lokaliteten ble første gang tatt i bruk av Egil Kristoffersen & Sønner AS. ph/eh - målinger viser tilnærmet samme verdier på stasjon 2,3 og 4 for alle undersøkelser. På stasjon 1 ble det i 2010 målt ph/eh til 5,5 / (Guneriussen, 2010), mens denne i 2017 var økt til 7,4 / - 20 (Guneriussen, 2017). Ved siste undersøk else ble ikke forurensningsindikatoren Capitella capitata registrert på topp - ti listen ved de to undersøkte stasjonene, mens den i 2013, på samme stasjoner, var den dominerende arten. Strømmålinger på lokaliteten viser gode strømforhold som sikrer tilfør sel av friskt oksygenrikt vann. Ved endering fra stige - til rammefortøyning vil det være mulig å utnytte forholdene enda bedre med at man får større avstand mellom merdene og dermed bedre gjennomstrømming og bedre fiskevelferd. Med hensyn til resultater fra undersøkelser og målinger, og ønske om en mer fleksibel drift ber oppdretter om tillatelse til refortøyning av anlegget på lokalitet Uvåg. Mvh Kristine Steffensen Rådgiver, Akvaplan - niva AS Side 9 av 10

10 Referanser Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS. Miljøundersøkelse i Jørgenfjorden, Hellfjord og Malnesfjord, Bø kommune APN Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS. Auvåg B - undersøkelse APN Guneriussen, A., E gil Kristoffersen & Sønner AS. U våg B - undersøkelse APN A Guneriussen, A., B - undersøkelse Uvåg, mai Høyeste belastning. APN Guneriussen, A., C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvåg 2010, Bø kommune. APN Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvåg nr , 201 3, Bø kommune. APN Guneriussen, A., Egil Kristoffersen & Sønner AS Uvåg, C - undersøkelse APN Guneriussen, A., Vurde ring av TOC - utvikling i Jørgenfjorden. APN 5244 Heggem, T., Egil Kristoffersen & Sønner AS. Strømmålinger Uvåg 5, 15, 33 og 41 meter. APN Vesterålen Fiskehelsetjeneste, Miljøovervåkning av lokalitet nr 14678, Uvåg i Bø kommune, Nordla nd. VHF - rapport nr.: ( - oss.html) Side 10 av 10