C-undersøkelse. Helgeland Havbruksstasjon AS

Transkript

1 Helgeland Havbruksstasjon AS Storstrompan MOM C erstattes av Storstrompan MOM C utgave A Revidert 6/3/215 C-undersøkelse Lokalitet Storstrompan i Rødøy kommune November 214

2 Elementer Resultater + tilstandsklasse Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 2:213) C-undersøkelse Storstrompan November 214 Helgeland Havbruksstasjon AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen jness@havforsk.com / Informasjon oppdragsgiver: Rapport tittel: Storstrompan MOM C Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Storstrompan Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: N, Ø Fylke: Nordland Kommune: Rødøy MTB-tillatelse: 468 Tonn Driftsleder: Arnfinn Wennberg Dato undersøkelse: / Dato rapport: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Are A. Moe Hovedresultater fra MOMC-undersøkelse (NS 941:27) : Stasjoner Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Parametre (nærsone) (overgangssone) (fjernsone) GPS (prøvestasjoner): N Ø N Ø N Ø Kjemi: ph/eh 6,55 / ,85 / 179 7,65 / 191 Antall arter (S) Antall ind. (N) Ant. taxa (ASC) 2 NQI1,52 III (Moderat),63 III (Moderat),7 II (God) Shann.Wien. (H`) 1,9 IV (Dårlig) 2,94 III (Moderat) 3,81 II (God) Hurl.ind.(ES n=1 ) 5,5 IV (Dårlig) 15,4 III (Moderat) 24,7 II (God) J, Jevnhet (-1):,35,57,73 ISI 8,59 (God) 8,71 II (God) 9,35 II (God) NSI 14,8 (Dårlig) 18,21 III (Moderat) 21,21 II (God) DI,4,8,37 AMBI 2,83 3,1 2,64 neqr,452 III (Moderat),557 III (Moderat),697 II (God) MOM-tilstand: Miljøtilstand 3 Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 1 Normal. TOC (mg/g): TOC TOC, tilst.klasse: III (Mindre god) II (God) II (God) Cu (mg/kg) Cu, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) P (g/kg): 2,42 1,35 1,58 P, kommentar: III (Mindre god) II (God) III (Mindre god) Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: I (Meget God) I (Meget God) I (Meget god) Helgeland Havbruksstasjon AS Side 2

3 Elementer Resultater + tilstandsklasse Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 2:213) C-undersøkelse Storstrompan November 214 Hovedresultater fra MOMC-undersøkelse (NS 941:27) : Stasjoner Stasjon 4 Stasjon 5 Parametre (nærsone 3m) (overgangssone 1m) GPS (prøvestasjoner): N Ø N Ø Kjemi: ph/eh 7,9 / 258 7,9 / 237 Antall arter (S) Antall ind. (N) Ant. taxa (ASC) 6 7 NQI1,39 IV (Dårlig),46 IV (Dårlig) Shann.Wien. (H`) 1,54 IV (Dårlig) 2,5 III (Moderat) Hurl.ind.(ES n=1 ) 7,5 IV (Dårlig) 9,9 IV (Dårlig) J, Jevnhet (-1):,33,4 ISI 7,17 III (Moderat) 6,85 III (Moderat) NSI 9,87 V (Svært dårlig) 11,6 IV (Dårlig) DI 1,43 1,14 AMBI 5,56 5,4 neqr,293 IV (Dårlig),33 IV (Dårlig) MOM-tilstand: Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 1 Normal. TOC (mg/g): TOC TOC, tilst.klasse: II (God) III (Mindre god) Cu (mg/kg) 7,8 31 Cu, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) P (g/kg): 1,6 2, P, kommentar: III (Mindre god) III (Mindre god) Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: I (Meget God) I (Meget God) Ansvarlig feltarbeid / Signatur: Helgeland Havbruksstasjon AS Side 3

4 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Tittel C-undersøkelse lokalitet Storstrompan November 214 Oppsummering: Resultatene fra denne undersøkelsen viser moderate til høye belastningseffekter i anleggets nærsone. Dette er primært basert på fauna analyse og enkelte kjemiske parametre, som viste dominans av opportunistiske arter og høye fosforkonsentrasjoner. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen på lokaliteten ikke har medført store negative konsekvenser for det omkringliggende miljøet. Stasjoner i overgangssonen viser litt forhøyede fosfor nivåer og et moderat påvirket bunndyrsamfunnet. Fjernsonen viser moderate organisk karbon (TOC) konsentrasjoner, men ellers lignende kjemiske verdier til overgangssonen og et relativt uforstyrret bentisk økosystem. Vurderinger knyttet til visuelle og sensoriske parametere indikerte god tilstand ved 4/5 stasjoner, og anlegget har fått tilstandsklasse 1 eller 2 ved 6 av 7 tidligere MOM-B undersøkelser. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen ved lokaliteten ikke har medført større negative konsekvenser for det omkringliggende miljø. Kvantitative bunndyrsanalyser viste et forstyrret samfunn i nærsonen og et litt til moderat forstyrret samfunn i overgangssone, mens bunndyrssamfunnet ser ut til å være relativt normalt i fjernsonen. Summary: The results of this survey show moderate to high load effects in the site s local impact zone. This is based primarily on fauna analysis and certain chemical parameters which showed dominance of opportunistic species and high phosphorus concentrations. C-survey indicates that production at the site has not resulted in significant negative consequences for the surrounding environment. Stations in the transitional zone show slightly elevated phosphorus levels and a moderately impact benthic community. The site s remote zone shows moderate organic carbon (TOC) concentrations, but otherwise similar chemical values to the transitional zone and a relatively undisturbed benthic ecosystem. Considerations on visual and sensory parameters indicated good conditions at 4/5 stations, and the site has received condition class 1 or 2 at 6/7 of previous MOM-B investigations conducted. The C-investigation indicates that production at the site has not resulted in significant adverse impact to the surrounding environment. Quantitative benthic analysis showed a disturbed community in the local impact zone and a slight to moderately disturbed community in the transition zone, while the benthic community appears relatively normal in the remote zone. Dato: 29/2-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll Helgeland Havbruksstasjon As Jeremiah Peder Ness Biolog, miljøtjenesten ved HHS mob jness@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon AS Side 4

5 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Innhold Figurliste... 6 Tabelliste... 6 Innledning... 7 Opplysninger om undersøkelsen... 8 Oppdragsgiver... 8 Lokalitet... 8 Metodikk... 9 Grabbuttak, kvantitativ faunavurdering og kjemiske parametre... 9 Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling... 9 Metode for TOC... 9 Metode for splitting... 1 Feltregistreringer... 1 Strømmålinger Bunntopografi Hydrografisk profil Lokalitet Storstrompan Bakgrunn for undersøkelsen Bunntopografiske forhold på lokalitet Storstrompan Plassering av prøvestasjoner Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Faunavurderinger Kjemiske analyser av bunnsediment i tilknytning til C-undersøkelse TOC og kornfordeling C undersøkelse Hydrografi Oppsummering miljøtilstand Storstrompan... 2 Hydrografi og strøm... 2 Topografiske forhold og sediment Bunndyr Oppsummering av gjennomførte MOM undersøkelser ved Storstrompan Konklusjon Vedlegg MOM-undersøkelsesskjemaer Analysebevis fra Molab AS, KR og KR Helgeland Havbruksstasjon AS Side 5

6 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC, Akvaplan-Niva rapport Klassifisering av tilstandsparametre Vurdering av totalt nitrogen og fosfor i sediment Klassifisering av Zn, Cu, TOC/ normalisert TOC, Hydrografiske profiler lokalitet Storstrompan Figurliste Figur 1. Lokalitet Storstrompan i Rødøy kommune Figur 2. Bunnformasjon i området for lokalitet Storstrompan med olex-oppmerkinger Figur 3. Bunntopografi lokalitet Storstrompan Figur 4. Snittprofil av bunnen under anlegget Figur 5. 3D-formasjon av bunnen under anlegget sett fra nordvest, røde kryss viser grabbuttak fra MOM-B gjort i mars Figur 6. Hydrografisk profil lokalitet Storstrompan oktober 214, nærsonen (St. 1) Figur 7. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5m, 15m, og 5m Figur 8. Hydrografiske forhold lokalitet Storstrompan Figur 9. Oksygenforhold i vannsøyla, lokalitet Storstrompan Figur 1. Temperatur og salinitet i vannsøyla, lokalitet Storstrompan Figur 11. Tetthet i vannsøyla, lokalitet Storstrompan Tabelliste Tabell 1. Posisjon og beskrivelse av grabbuttak, lokalitet Storstrompan Tabell 2. Kjemiske analyser sediment, Storstrompan og Tabell 3. Informasjon fra MOM-C undersøkelsen (delresultater) Tabell 4. Historiske MOM-undersøkelser ved lokaliteten Tabell 5. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Storstrompan, nærsone, overgangssone og fjernsone Tabell 6. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Storstrompan, nærsone, overgangssone og fjernsone Tabell 7. Oversikt over klassifisering av kjemiske sedimentparametre Helgeland Havbruksstasjon AS Side 6

7 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Innledning Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Næringen bør unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk stoff i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk stoff kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 941 legger hovedvekten på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder. MOM-B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM-B undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B-undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametere og alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 1 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter ISO (25). C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. I tillegg gis det opplysninger om tilleggsparametere som kan brukes til å undersøke om organisk materiale kommer fra oppdrettsanlegg. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 7

8 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse oppdragsgiver Oppdrag Marine Harvest Norway AS Are Andreassen Moe Jeremiah Peder Ness 885 Sandnessjøen C-undersøkelse lokalitet Storstrompan Lokalitet Lokalitet Storstrompan Kommune Rødøy Fylke Nordland Mattilsyns distrikt DK Midt- og Nord-Helgeland Lokalitetsnummer GPS koordinater N, Ø Siste miljøundersøkelse på lokaliteten Tilstandsklasse lokalitet 1 Helgeland Havbruksstasjon AS Side 8

9 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Metodikk Grabbuttak, kvantitativ faunavurdering og kjemiske parametre C-undersøkelsen ble foretatt 14. oktober 214. Prøvene fra stasjon 4 og 5 ble tatt 19. november 214. Miljøundersøkelsen er utført etter NS 941, NS-EN ISO og NS-EN ISO Kvantitativ faunaanalyse for C-undersøkelsen ble utført av Akvaplan-Niva i Tromsø. For resultater knyttet til denne delen av undersøkelsen vises det til vedlegg Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC, Akvaplan-Niva rapport Det er også gjennomført prøvetaking for kjemiske støtteparametere i tilknytning til C- undersøkelsen. Disse analysene ble gjennomført ved MoLab AS. Vi viser til vedlegg KR og KR fra MoLab. For uttak av sedimentprøver ble det benyttet en Van Veen-grabb som tilfredsstiller kravene i NS 941,,1 m 2 åpning. Alle prøver er tatt fra båt og posisjonsbestemt med GPS. Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling Det ble foretatt visuell og sensorisk beskrivelse av farge, bakteriebelegg, organisk lag, synlig dyreliv, lukt og gassbobler. Sedimentet ble frosset ned etter prøvetaking for analyse av kornfordeling og kjemiske parametere som opplistet i NS941:27, punkt 6.4. Alle kjemiske analyser av sedimentet ble utført av MoLab AS. Sedimentet ble tilstandsklassifisert i henhold til SFTs retningslinjer for miljøklassifisering (Molvær et al.1997). Se nærmere beskrivelse under Vedlegg. I kornfordelingsanalysen ble fraksjoner fra,5 til 2, mm analysert. Prøvene ble delt i grov (>,63 mm) fraksjon ved våtsikting. Metode for TOC Prøvene blir først tørket i tørkeskap på ca. 6 C. Ca,22 g (ikke mer enn,24 g) blir veid opp i porøse digler. Deretter behandlet med 1 % HCl, og skylt minst 3 ganger for å fjerne kalsium karbonat. Så blir prøven gjennomskylt med destillert vann minst 6 ganger for å fjerne alle rester av HCl. Prøven tørkes i 1 C over natten (eller minst 6 timer) før analysering. TOC-analysene blir utført på en Leco IR 212 karbon analyserer. Instrumentet beregner karboninnholdet ved å måle CO 2 i gassen som dannes ved en forbrenningsprosess. Prøvene blir analysert ved oppvarming til 48 C og resultatet blir gitt i vekt prosent TOC, med 2 til 3 desimaler. Instrumentets måleusikkerhet er blitt kontrollert med en standard prøve CaCO 3 (12, % TOC) og er oppgitt til å være ± 1, %. Før hver analyseserie blir instrumentet kalibrert mot standardprøven (CaCO 3 med 12, % TOC). Verdien for måleusikkerheten blir dermed kontrollert før hver analyseserie. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 9

10 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Metode for splitting Det tørkete restmaterialet blir veid og satt i bløt. Deretter blir materialet våtsiktet (splittet). Materialet på,63 mm sikten blir tømt over i et merket beger og tørket. Når alt er tørt blir materialet veid og resultatet lagt inn i Molabs kornfordelingsprogram. Dermed får vi ut prosent forholdet mellom det som er større enn,63 mm og det som er mindre enn,63 mm. Dette blir så satt inn i formelen for normalisert TOC. Feltregistreringer Faunaundersøkelse Undersøkelse der forekomst eller fravær av dyr større enn 1 mm i sedimentet registreres. Kjemisk undersøkelse Kvantitativ undersøkelse der parametrene hvor ph og redokspotensial (Eh) måles i sedimentet. Sensorisk undersøkelse Kvalitativ undersøkelse der gassbobler, lukt, konsistens, farge, grabbvolum og tykkelse av deponert slam bestemmes. Grabbvolum Graderes i skala, angis i prosent fylning på C-undersøkelser. Parametrene gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Jo høyere poengsum, jo mer påvirket er sedimentet. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 1

11 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Strømmålinger Strømmålingene er resultater fra målinger gjort på lokalitet Storstrompan i september 213 på 5 og 15 meters dyp, og i oktober 214 på 5 meters dyp. Kartlegginger av strøm er gjennomført ved tre SD 6 propellmålere fra Sensordata. Strømmålingene er gjennomført og analysert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Strømhastighet og strømretning blir i disse målingene registrert hvert 1. minutt på oppsatte dybder i mer enn 3 dager. Bunntopografi For vurdering av bunntopografi ble det benyttet Olex system, versjon Hydrografisk profil For registrering av hydrografiske forhold i vannsøyla ble det benyttet en CTD sonde. Denne registrerer dybde, temperatur, ledningsevne, oksygen og tetthet hvert 2. sekund mens den senkes rolig ned fra overflata til bunnen og tilbake til overflaten. Dette fører til registreringer som gir hydrografiske vertikalprofiler for vurdering av eventuelle sprangsjikt eller oksygenkritiske forhold. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 11

12 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Lokalitet Storstrompan Lokalitet Storstrompan ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten er plassert på sørlig bredd i Melfjorden, sørvest om innløpet til Nordfjorden. Figur 1. Lokalitet Storstrompan i Rødøy kommune. Bakgrunn for undersøkelsen Miljøundersøkelsen inngår i den generelle miljøoppfølgingen av lokalitetene til Marine Harvest Norway AS. Lokalitet Storstrompan søkes å bli ASC-sertifisert. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 12

13 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Bunntopografiske forhold på lokalitet Storstrompan Anlegget ligger langs land og er orientert øst-vest. Under anlegget er det dyp på ca. 9-2m. Anlegget ligger over en helning som går nordover ut fra land og ut i en dypål på ca. 4m i Melfjorden. Figur 2. Bunnformasjon i området for lokalitet Storstrompan med Olex-oppmerkinger. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 13

14 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Figur 3. Bunntopografi lokalitet Storstrompan. Figur 4. Snittprofil av bunnen under anlegget. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 14

15 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Figur 5. 3D-formasjon av bunnen under anlegget sett fra nordvest, røde kryss viser grabbuttak fra MOM-B gjort i mars 214. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 15

16 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Plassering av prøvestasjoner For C-undersøkelsen ble det tatt to parallelle grabbprøver i henhold til ISO (25) og NS 941:27, totalt 5 duplikater. To sett prøver ble tatt i anleggets nærsone, st. 1A, 1B, 4A, og 4B. Fire parallelle grabbprøver ble også tatt i anleggets overgangssone, st. 2A, 2B, 5A og 5B. I anleggets fjernsone ble det tatt et sett prøver, st. 3A og 3B. Figur 6: Plassering av grabbuttak i forhold til lokalitet i oktober/november 214. Sirkler markerer prøvetakingsstasjoner. Tabell 1. Posisjon og beskrivelse av grabbuttak, lokalitet Storstrompan. St Beskrivelse Dyp Nord Min Sek Øst Min Sek 1 A Nærsone - innenfor AZE B Nærsone - innenfor AZE A Overgangssone - utenfor AZE B Overgangssone - utenfor AZE A Fjernsone B Fjernsone A ASC 3m fra merdkanten (nærsone) B ASC 3m fra merdkanten (nærsone) A ASC 1m fra merdkanten (overgangssone) B ASC 1m fra merdkanten (overgangssone) Helgeland Havbruksstasjon AS Side 16

17 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Ved stasjonene i anleggets nærsone bestod bunnsedimentet av mudder og leire med innslag av sand og silt, i overgangssonen bestod bunnsedimentet av leire med innslag av sand, og i fjernsonen bestod bunnsedimentet av leire. Det ble ikke registrert misfarging av sediment, slam, bobling, eller lukt av H 2 S på 4/5 stasjoner. Ved stasjon 1 ble det registrert bobling, misfarging, lukt av H 2 S, og > 2 cm slam tykkelse. Oppsummering av resultatene sees i tabell 5 og 6 under vedlegg MOMundersøkelsesskjemaer. Kjemiske og sensoriske sedimentparametre i overgangs- og fjernsone fikk tilstand 1 (beste score) ved feltundersøkelsen. På stasjon 1 i nærsonen fikk man tilstand 4. Disse er middelverdier for gruppe II og III (se tabell 5 i vedlegg). Faunavurderinger Viser til vedlegg Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC. av Akvaplan-Niva. Ved grabbing i felt ble det observert bunndyr i/på sedimentet ved alle stasjonene. Artssammensetning; Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon. I Rygg og Norling (213) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På st. 1 dominerte børstemarken Palpiphitime lobifera. Arten har ikke kjent økologisk gruppering, men er synonym med Ophryotrocha lobifera, og arter fra denne slekten karakteriseres ofte som opportunister (EG IV). Sammen med blåskjell (Mytilus edulis) fra merdene utgjør disse to artene hele 95 % av individtallet på stasjonen. Blåskjell tilhører gruppe IV opportunister. På st. 2 var muslingen Thyasira sarsi mest tallrik, etterfulgt av børstemarken Heteromastus filiformis. Begge er opportunister og utgjorde til sammen 6 % av individene. Blant de øvrige artene på stasjonen var det forekomster av både tolerante (EG III), nøytrale (EG II) og sensitive arter (EG I). På st. 3 hadde den opportunistiske børstemarken H. filiformis høyest forekomst, men med kun 23 % av individmengden. Ellers var det en blanding av opportunister, tolerante, nøytrale og sensitive arter blant topp-ti. På st 4 og 5 dominerte børstemarken Capitella capitata, som er en forurensningsindikator (EG V). Her utgjorde den hhv. 75 % og 57 % av individene. De øvrige artene blant topp-ti på begge stasjoner var enten opportunistiske eller tolerante. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 17

18 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Likhet i faunasammensetning Et clusterplott viste at det var tre grupper av stasjoner. I den ene gruppen (st. 2 og 3) hadde de to stasjonene 63 % likhet (37 % ulikhet) i faunasammensetning. I den andre gruppen (st. 4 og 5) hadde de to stasjonene 6 % likhet (4 % ulikhet) i faunasammensetning. De to nevnte hovedgruppene var ganske ulike hverandre med 36 % likhet (64 % ulikhet). St. 1 utgjorde alene den tredje gruppen, som kun var 6 % lik (94 % ulik ) de to andre gruppene. Artsmangfold (diversitet) Individfordelingen var skjev på st. 1, 4 og 5, med jevnhetsindekser mellom,33 og,4. På st. 2 var den noe jevnere (,57), mens individene var jevnest fordelt på st. 3, med en indeks på,73. Kjemiske analyser av bunnsediment i tilknytning til C-undersøkelse TOC og kornfordeling C undersøkelse TOC konsentrasjonen i overflatesedimentet gir tilstandsklassifisering III (Mindre god) på stasjon 1 i nærsonen. Man fikk tilstandsklassifisering II (God) på stasjon 4 i nærsonen, stasjon 2 i overgangssonen, og i fjernsonen. På stasjon 5 i overgangssonen fikk man tilstandsklassifisering III (Mindre god). For stasjon dybder se tabell 1 (side 16). Om man tar høyde for prøvetakingsdyp, så viser kornfordelingsanalysene gode strømningsforhold over bunnen på alle tre sonene. Alle stasjonene får tilstandsklasse I (Meget god) basert på forekomst av sink og kobber, mens fosfor fikk tilstand II (God) på alle stasjoner bortsatt fra stasjon 2 i overgangssonen som fikk tilstand I (Meget god). Tabell 2. Kjemiske analyser sediment, Storstrompan og St Zn SFTs tilstandskl Cu SFTs tilstandskl Norm TOC SFTs tilstandskl Pelitt (%) P mg/kg Zn mg/kg Cu mg/g TOC mg/kg Tilstand , , , , , ,8 2 3 *) se vedlegg Klassifisering av kjemiske parametre I Bakgrunn / meget god II God III Moderat / Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig / meget dårlig Helgeland Havbruksstasjon AS Side 18

19 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Hydrografi C-undersøkelsen krever profiler over oksygenkonsentrasjonen i vannsøylen ved prøvepunkter. Det har blitt kjørt CTD-sonde på alle fem stasjoner i tilknytning til C-undersøkelsen. Resultatene fra hydrografiregistreringene er presentert i figur 6, og i figurer 8-11 i vedlegg Hydrografiske registreringer lokalitet Storstrompan. Figurene viser vertikalprofiler med oksygenverdier, temperatur, salinitet og tetthet på prøvestasjonene. Det er vist grafer fra en stasjon da registreringene på de fem stasjonene var svært like. Det var imidlertid små, naturlige, sesongbaserte forskjeller i resultatene mellom prøvetaking datoer for stasjonene 4 og 5. Temperaturen steg fra ca. 1. C ved overflaten til ca. 1,3 C på 4 meters dyp, hvor den var stabil nedover til 7 meters dyp. Temperaturen deretter redusert til 6,25 C på ca. 115 meters dyp, og økte noe igjen til ca. 6.9 C på bunnen (ca. 21 meters dyp). Oksygenverdiene var gode i hele vannsøylen i alle fem målepunkt og i flere tilfeller lå verdiene på mer enn 1 % metning nedover i vannsøylen. De hydrografiske målingene påviste ingen sprangsjikt eller terskler som kan tenkes å ha negativ innvirkning på oppdrettet, eller som indikerer ugunstige miljøforhold i resipienten. Det ble ikke påvist oksygenkritiske verdier. Figur 6. Hydrografisk profil lokalitet Storstrompan oktober 214, nærsonen (St. 1). Helgeland Havbruksstasjon AS Side 19

20 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Oppsummering miljøtilstand Storstrompan Hydrografi og strøm Det ble gjennomført hydrografiske registreringer av temperatur, oksygen, tetthet og salinitet på fem prøvestasjoner i tilknytning til C-undersøkelsen på Storstrompan. Forholdene varierte lite fra stasjon til stasjon. De hydrografiske målingene påviste ingen sprangsjikt eller terskler som kan tenkes å ha negativ innvirkning på oppdrettet. Det ble heller ikke påvist ugunstige hydrografiske forhold i resipienten. Oksygennivåene var gode i hele vannsøylen. Verdiene var gunstige for merdbasert oppdrett, og oksygenmetningen over bunnen karakteriseres som meget god. Hydrografiregistreringene påviste ingen oksygenkritiske nivåer ved målinger i november 214. Hovedtransport av vannmasser går øst/vest og øst/sørvest på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. På 5 meter er hovedretningen østlig. Beregnet partikkeltransport fra anlegget går i en øst-, sør-, og nordøstlig retning på henholdsvis 5, 15, og 5 meters dyp. Se figur 7 for plassering av strømmålere. Figur 7. Plassering av strømmålere (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5m, 15m, og 5m. Kornfordelingsanalysen av prøvene indikerer at når dybden er tatt i betrakning, strømningsforholdene over bunnen er gode på alle tre sonene. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 2

21 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Topografiske forhold og sediment Anlegget ligger langs land og er orientert øst-vest. Under anlegget er det dyp på ca. 9-2m. Anlegget ligger over en helning som går nordover ut fra land og ut i en dypål på ca. 4m i Melfjorden. Det ble gjennomført en MOM-B undersøkelse på lokaliteten i mars 214. Lokaliteten fikk da tilstandsklasse 1. Det ble observert sensoriske og visuelle tegn til organisk belastning av moderat betydning under den sørlige delen av anlegget. Faunaen bestod primært av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., men det var også innslag av andre arter børstemark. Resultater fra C-undersøkelsen i november 214 viser at sedimentet under anlegget på tidspunkt for undersøkelse var misfarget og preget av H 2 S. I nærsonen (stasjon 1) ble det registrert bobling, misfarging av sedimentet, lukt av H 2 S, og slam. På de andre stasjonene til anlegget ble det verken registrert lukt eller sensoriske og visuelle belastninger. Kjemiske analyser av sedimentet i nærsonen fikk tilstand III (Mindre god) og II (God) på henholdsvis stasjon 1 og 4 med hensyn til organisk belastning (normalisert TOC). I overgangssonen og fjernsonen fikk sedimentet henholdsvis II (God)/III (Mindre god) og II (God). Når de kjemiske parametrene på organisk belastning ble satt sammen med verdier for strømforhold og prøvetakingsdyp, ble det konkludert med at disse TOC-verdiene gav uttrykk for litt til moderat påvirket tilstand på havbunnen og sannsynligvis i noen grad reflektert organiske belastning fra oppdrettet. De kjemiske parameterne sink og kobber i alle sonene fikk tilstand I (Bakgrunn/meget god). Fosfor fikk tilstand III (Mindre god) på alle stasjonene bortsett fra stasjon 2 i overgangssonen, hvor man fikk tilstand II (God). De kjemiske parameterne gir altså et utrykk for moderat påvirket tilstander på havbunnen. Lokaliteten på tidspunktet for undersøkelsen viser lignende forhold til prinsippene i forrige undersøkelse gjennomført i januar 28. Fosforkonsentrasjonen i sedimentet er betydelig høyere, ellers var kjemiske variasjoner små og viste liten eller ingen trend. Bunndyrsamfunnet viser tilsvarende påvirkede resultatene i hver sone. Det er imidlertid forskjeller i antall prøver og miljøklassifiseringsparametre mellom nåværende og tidligere nevnte C-undersøkelser. Viser til C-undersøkelse fra januar 28 for nærmere beskrivelse. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 21

22 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Bunndyr Akvaplan-Niva har gjennomført en kvantitativ bunndyrsundersøkelse på 5 stasjoner ved oppdrettslokaliteten Storstrompan. Se vedlegg Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC, Akvaplan-Niva rapport Resultatene fra bunndyrundersøkelsen ved lokaliteten Storstrompan 214, kan sammenholdes som følger: Bløtbunnsamfunnene på stasjonene i nærsonen hadde redusert artsmangfold, skjev individfordeling og var dominert av opportunister eller forurensningsindikatorer. Dette ga økologisk tilstandsklasse IV for de fleste av bunndyrindeksene på både st. 1 og 4. NS 941 klassifisering viste miljøtilstand 2 på de samme stasjonene. For bunndyrsamfunnene i overgangssonen viste verdiene av bunndyrindeksene økologisk tilstandsklasse III og IV, mens samtlige indekser i fjernsonen ga tilstandsklasse II. En vurdering av bløtbunnsamfunnene i nærsonen i henhold til ASC standarden viste at det på st. 1 var to arter med flere enn 1 individer per m 2, men ingen av dem var forurensningsindikatorer. På st. 4 var det syv arter med mer enn 1 individer. En av dem var forurensningsindikator (Capitella capitata). Helgeland Havbruksstasjon AS Side 22

23 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Oppsummering av gjennomførte MOM undersøkelser ved Storstrompan Tabell 3 oppsummerer sedimenttilstanden ved lokaliteten per november 214 basert på vurderinger av sedimentkjemiske undersøkelser, og tabell 4 oppsummerer tilstanden på de siste undersøkelser som er gjort ved lokaliteten. En total lokalitetstilstand er ikke satt for MOM-C undersøkelsen som ble gjennomført i november 214. Grunnen til dette, er at en C-undersøkelse i tillegg til analyse av sedimentet i anleggets nærsone, også omfatter analyse av sedimentet i overgangs- og fjernsonen til anlegget. En middelverdi av resultatene fra en slik undersøkelse vil dermed ikke speile tilstanden i selve anlegget. Her må hver sone vurderes enkeltvis for å få et bilde på tilstanden i anlegget og området rundt. Tabell 3. Informasjon fra MOM-C undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-C (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 1 Ant. grabbhugg 13 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Leire Mudder Sand og silt Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2): Tilstand 1 8 Tilstand 3 Tilstand 2 Tilstand 4 2 Tabell 4. Historiske MOM-B undersøkelser ved lokaliteten. Dato feltarbeid Gen.: Lokalitetstilstand (iht NS 941) Biomasse ved u.søk. Utforet mengde: Produsert mengde: tonn tonn tonn G tonn 57 tonn 555 tonn G tonn 5948 tonn 5331 tonn Brakklagt i 3 måned G tonn 913 tonn 895 tonn Helgeland Havbruksstasjon AS Side 23

24 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Konklusjon Resultatene fra denne undersøkelsen viser moderate til høye belastningseffekter i anleggets nærsone. Dette er primært basert på fauna analyse og enkelte kjemiske parametre, som viste dominans av opportunistiske arter og høye fosforkonsentrasjoner. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen på lokaliteten ikke har medført store negative konsekvenser for det omkringliggende miljøet. Stasjoner i overgangssonen viser litt forhøyede fosfor nivåer og et moderat påvirket bunndyrsamfunnet. Fjernsonen viser moderate organisk karbon (TOC) konsentrasjoner, men ellers lignende kjemiske verdier til overgangssonen og et relativt uforstyrret bentisk økosystem. Vurderinger knyttet til visuelle og sensoriske parametere indikerte god tilstand ved 4/5 stasjoner, og anlegget har fått tilstandsklasse 1 eller 2 ved 6 av 7 tidligere MOM-B undersøkelser. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen ved lokaliteten ikke har medført større negative konsekvenser for det omkringliggende miljø. Kvantitative bunndyrsanalyser viste et forstyrret samfunn i nærsonen og et litt til moderat forstyrret samfunn i overgangssone, mens bunndyrssamfunnet ser ut til å være relativt normalt i fjernsonen. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 24

25 Litteraturliste C-undersøkelse Storstrompan November 214 Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:3. 36 s. Direktoratgruppen, 213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 2: s. Norsk Standard. 27. Miljøovervåking av bunnpåvirkninger fra marine akvakulturanlegg. NS 941, 22 s. ISO 16665, 25. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. Mom-Brapport Storstrompan, desember 28. Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 17 s. Mom-B rapport Storstrompan, juni 29. Helgeland Havbruksstasjon, 16 s. Mom-B rapport Storstrompan, desember 21. Helgeland Havbruksstasjon, 19 s. Mom-B rapport Storstrompan, desember 211. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Mom-B rapport Storstrompan, november 212. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Mom-B rapport Storstrompan, april 213. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Mom-B rapport Storstrompan, mars 214. Helgeland Havbruksstasjon, 22 s. Mom-C rapport Storstrompan, april 81. Helgeland Havbruksstasjon, 33 s. Strømrapport Storstrompan, september 213. Helgeland Havbruksstasjon, 2 s. Strømrapport Storstrompan, oktober 214. Helgeland Havbruksstasjon, 13 s. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 25

26 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Vedlegg MOM-undersøkelsesskjemaer Tabell 5. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Storstrompan, nærsone, overgangssone og fjernsone. Gr Prøvenumm Parameter Poeng 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 5A 5B Ind I Dyr > 1mm Ja () Nei (1) Tilstand gr.i II ph målt verdi 6,6 6,5 7,8 7,9 7,6 7,7 7,9 7,9 7,9 7,9 Eh (mv) målt verdi ref.pot ph/eh Poeng, tillegg D 5 5 1, Tilstand (prøve) Tilstand gr. II Buffertemp 1 Sjøvannstemp 9,9 Sedimenttemp 8,5 Ph sjø: 8,1 Eh sjø: 98 Referanseelektrode 234 III Gass bobler Ja (4) Nei () 4 4 Farge Lys/grå () Brun/sort (2) 2 2 Ingen () Lukt Noe (2) 2 2 Sterk (4) Fast (o) Konsistens Myk (2) 2 2 Løs (4) v < 1/4 () Grabb- 1/4 < v < 3/4 (1) volum (v) v > 3/4 (2) 8 % 8 % 1 % 1 % 1 % 1 % 7 % 7 % 1 % 8 % t < 2 cm () Slam- 2 < t < 8 cm (1) 1 1 tykkelse (v) t > 8 cm (2) Sum Korr sum 2,86 2,86,44,44,44,44,22,22,44,44,88 Tilstand (prøve) Tilstand gr.iii Middelverdi gruppe II og III Tilstand gr. II og III 3,93 3,93,22,22,22,22,11,11,22,22 1,46 ph/eh Korr.sum Tilstand Index Middelverdi < 1,1 1 1,1 -< 2,1 2 2,1 -< 3,1 3 -> 3,1 4 Gruppe 1 A 4 4 Tilstand Gruppe II og III 1,2,3,4 1,2,3 4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 1,2,3 4 LOKALITETSTILSTAND Helgeland Havbruksstasjon AS Side 26

27 Nærsone - innenfor AZE Nærsone - innenfor AZE Overgangssone - utenfor AZE Overgangssone - utenfor AZE Fjernsone Fjernsone ASC 3m fra merdkanten (nærsone) ASC 3m fra merdkanten (nærsone) ASC 1m fra merdkanten (overgangssone) ASC 1m fra merdkanten (overgangssone) C-undersøkelse Storstrompan November 214 Tabell 6. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Storstrompan, nærsone, overgangssone og fjernsone. Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling ( i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 5A 5B Grus Skjellsand Sand (x) (x) (x) (x) (x) (x) Mudder x x x x Silt (x) (x) Leire x x x x x x x x x x Helgeland Havbruksstasjon AS Side 27

28 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Analysebevis fra Molab AS, KR og KR Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC, Akvaplan-Niva rapport Klassifisering av tilstandsparametre Vurdering av totalt nitrogen og fosfor i sediment Nitrogen og fosfor er ikke med i SFTs veiledning 97:3. NIVA har en god del data for N og P i sediment. Typiske verdier for N ligger på mellom 1/8 og 1/9 av C-verdiene. Som et forslag fra NIVA kan da grenseverdiene for N settes til Meget God<2.3; God ; Mindre God ; Dårlig ; Meget Dårlig>4.8, etter normalisering for finstoff. Typiske verdier for fosfor i sediment ligger mellom.7 og 1.3 mg/g. NIVA foreslår da å klassifisere fosfor slik; Meget God<1.; God ; Mindre God ; Dårlig ; Meget Dårlig >5. Dette til orientering. Disse verdiene kan ikke brukes formelt som grenseverdier, men gir gode pekepinner på hvordan verdiene ligger i forhold til erfaringsbaserte normalverdier. Klassifisering av Zn, Cu, TOC/ normalisert TOC, Klassifisering av fosfor (P) og normalisert TOC ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:3 (Molvær m. fl., 1997). Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/27 (Bakke m.fl., 27). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tabell 7. Oversikt over klassifisering av kjemiske sedimentparametre. I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Sink (mg/kg) < >45 Cu (mg /kg) < >22 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget Dårlig Norm TOC (mg/g) < >41 Norm N-verdi*) (mg/g) <2,3 2,3-3,4 3,4-4, 4,-4,8 P**) (mg/g) <1 1,-1,5 1,5-2,5 2,5-5 >5 Miljøklassifisering (SFT -Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1 % finstoff (pelitt <.63mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff. Klassifiseringssystemet graderes slik: I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. Tilstandsklassene er gradert i fargekoder. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 28

29 C-undersøkelse Storstrompan November 214 Hydrografiske profiler lokalitet Storstrompan File name: MH Storstrompan SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD24, Serial No: 175, AP113,6 Data displayed from: 1:23:43-14.Oct-14 (No. 214) To: 1:31:46-14.Oct-14 (No: 697) Up-cast selected Press Sal. Temp Ox % mg/l Density Figur 8. Hydrografiske forhold lokalitet Storstrompan. File name: MH Storstrompan SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD24, Serial No: 175, AP113,6 Data displayed from: 1:23:43-14.Oct-14 (No. 214) To: 1:31:46-14.Oct-14 (No: 697) 11, Oxygen (mg/l) 1,8 1,6 1,4 1,2 1, 9, Up-cast selected Saturation (%) 12, 118, 116, 114, 112, 11, 18, 16, 14, 12, Decibars 2 21 Figur 9. Oksygenforhold i vannsøyla, lokalitet Storstrompan. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 29

30 C-undersøkelse Storstrompan November 214 File name: MH Storstrompan SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD24, Serial No: 175, AP113,6 Data displayed from: 1:23:43-14.Oct-14 (No. 214) To: 1:31:46-14.Oct-14 (No: 697) Temperature ( C) 1,5 1, 9,5 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, Up-cast selected Salinity 35, Decibars 34,5 34, 33,5 33, 32, Figur 1. Temperatur og salinitet i vannsøyla, lokalitet Storstrompan. Figur 11. Tetthet i vannsøyla, lokalitet Storstrompan. Helgeland Havbruksstasjon AS Side 3

31 Helgeland Havbruksstasjon AS, Miljøavdelingen Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC Akvaplan-niva AS Rapport:

32

33 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Helgeland Havbruksstasjon. Bunndyrundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storstrompan 214. ASC Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 1 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Helgeland Havbruksstasjon. Sandnessjøen Oppdragsg. referanse / Client s reference Jeremiah Peder Ness Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking ved oppdrettslokaliteten Storstrompan. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bunndyrundersøkelsen ved lokaliteten og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn, NS 941-bunndyrklassifisering og vurdering etter ASC standard på nærsonestasjonene. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 215 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

34

35 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD MATERIALE OG METODE Faglig program Metodikk-Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet SAMMENFATTENDE RESULTATER REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

36 Forord Akvaplan-niva har gjennomført karakterisering av bløtbunnsamfunnet på fem stasjoner ved oppdrettslokaliteten Storstrompan. Oppdragsgiver har vært Helgeland Havbruksstasjon AS, Miljøavdelingen. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en miljøundersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Helgeland Havbruksstasjon har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Tromsø, 19. februar 215. Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

37 1 Materiale og metode 1.1 Faglig program En oversikt over det faglige programmet for bunndyrundersøkelsen på stasjonene er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Faglig program for Bunndyrundersøkelsen på stasjonene ved Storstrompan, 214. Stasjon Type undersøkelse 1 (nærsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse.. 2 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. 4 (ASC nærsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. 5 (ASC overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse... For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. Veileder 2:213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppa. Utdrag fra ASC standarden. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Storstrompan er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, ASC stasjonene ved Storstrompan, 214. Stasjon Dyp (m) GPS N 66⁰ 32,726 N 66⁰ 32,984 N 66⁰ 33,254 N 66⁰ 32,749 N 66⁰ 32,793 Ø 13⁰ 25,159 Ø 13⁰ 25,174 Ø 13⁰ 25,896 Ø 13⁰ 25,15 Ø 13⁰ 25, Metodikk-Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

38 ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Kvantitative bunndyrsanalyser På samtlige stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 941 (27). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 2:213 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES1) - forventet antall arter pr. 1 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-1) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 2:213). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI -,3,3-,44,44-,6,6-,85,85-2,5 Bunndyrsamfunnene i nærsonen ble også vurdert i henhold til NS 941 klassifisering av miljøtilstand, basert på antallet arter og dominansforhold. I tillegg ble det gjort en vurdering av hvorvidt bunndyrsamfunnene på begge nærsonestasjonene oppfylte følgende krav fra ASC standarden: "2 highly abundant* taxa that are not pollution indicator species" *Highly abundant: Greater than 1 organisms per square meter (or equally high to reference site (S) if abundance is lower than this level) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

39 2 Resultater 2.1 Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 3. På st. 1 ble det registrert 662 individer fordelt på 13 arter. De fleste bunndyrindeksene viste økologisk tilstandsklasse IV. ISI indeksen viste imidlertid klasse II og NQI lå klasse III. På st. 2 ble det funnet 1452 individer fordelt på 51 arter. Her ga de fleste bunndyrindeksene økologisk tilstandsklasse III. Bare ISI indeksen viste klasse II. På st. 3 ble det registrert 534 individer fordelt på 5 arter. Alle bunndyrindeksene viste økologisk tilstandsklasse II. På st. 4 ble det funnet 6637 individer fordelt på 33 arter. Her ga de fleste bunndyrindeksene økologisk tilstandsklasse IV, mens ISI viste klasse III og NSI lå i klasse V. På st. 5 ble det registrert 315 individer fordelt på 45 arter. De fleste bunndyrindeksene viste økologisk tilstandsklasse IV. Verdiene av diversitetsindeksen H og ISI ga begge klasse III. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var skjev på st. 1, 4 og 5, med jevnhetsindekser mellom,33 og,4. På st. 2 var den noe jevnere (,57), mens individene var jevnest fordelt på st. 3, med en indeks på,73. Tabell 3. Antall arter, individer og bunndyrindekser pr.,2 m 2, Storstrompan 214. Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 1 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 212 = ømfintlighetsindeks. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Veileder 2:213. St. Individtall Ant arter H ES 1 NQI1 ISI 212 NSI J ,9 IV 5,5 IV,52 III 8,59 II 14,8 IV, ,94 III 15,4 III,63 III 8,71 II 18,21 III, ,81 II 24,7 II,7 II 9,35 II 21,21 II, ,54 IV 7,5 IV,39 IV 7,17 III 9,87 V, ,5 III 9,9 IV,46 IV 6,85 III 11,6 IV,4 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 1 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for st. 3 hadde moderat høyt startpunkt og strakk seg kortest ut mot høyere klasser. Forløpet viste ingen entydige tegn på faunaforstyrrelse. St. 2 startet noe lavere, men strakk seg relativt langt ut. Her tydet kurveforløpet på moderat faunaforstyrrelse. Stasjon 1 hadde lavest Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

40 startpunkt og strakk seg langt ut mot høyere klasser. Kurvene for st. 4 og 5 hadde også nokså lave startpunkter og strakk seg lengst ut av alle stasjonene. Kurveforløpene til de tre sistnevnte stasjonene viste faunaforstyrrelser Ant. arter ,3 Ant. ind St 1 St 5 St 4 St 3 St 2 Stasjon Figur 1. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser. Storstrompan, Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 1 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Clusterplottet viste at det var tre grupper av stasjoner. I den ene gruppen (st. 2 og 3) hadde de to stasjonene 63 % likhet (37 % ulikhet) i faunasammensetning. I den andre gruppen (st. 4 og 5) hadde de to stasjonene 6 % likhet (4 % ulikhet) i faunasammensetning. De to nevnte hovedgruppene var ganske ulike hverandre med 36 % likhet (64 % ulikhet). St. 1 utgjorde alene den tredje gruppen, som kun var 6 % lik (94 % ulik ) de to andre gruppene. Figur 2. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen. Storstrompan, 214. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

41 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 4. I Rygg og Norling (213) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Tabell 4. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 213) for de ti mest dominerende artene på stasjonene ved Storstrompan, 214. ik = ikke kjent gruppe. St 1 (nærsone) Ant. Kum. EG St 2 (overgangssone) Ant. Kum. EG Palpiphitime lobifera % ik Thyasira sarsi % IV Mytilus edulis % IV Heteromastus filiformis % IV Caprellidae indet % ik Abra nitida % III Ophryotrocha sp % IV Thyasira equalis % III Balanidae indet % ik Spiochaetopterus typicus % IV Jassa sp % ik Paramphinome jeffreysii % III Crisilla semistriata 2 99 % ik Streblosoma intestinale % I Thyasira sp % III Prionospio cirrifera % III Cerianthus lloydii 1 99 % III Chaetozone sp % III Hyas sp. 1 1 % ik Diplocirrus glaucus % II St 3 (fjernsone) Ant. Kum. EG St 4 (nærsone) Ant. Kum. EG Heteromastus filiformis % IV Capitella capitata % V Abra nitida % III Raricirrus sp % ik Thyasira sarsi % IV Chaetozone sp % III Spiochaetopterus typicus % IV Prionospio cirrifera % III Thyasira equalis % III Thyasira sarsi % IV Diplocirrus glaucus % II Heteromastus filiformis % IV Amphilepis norvegica % II Palpiphitime lobifera % ik Ophiuroidea indet. juv % II Scoloplos sp % ik Nucula tumidula % II Pholoe assimilis % III Streblosoma intestinale % I Nemertini indet % III Mann 5 (overgangssone) Ant. Kum. EG Capitella capitata % V Cirratulus cirratus % IV Thyasira sarsi % IV Paramphinome jeffreysii % III Raricirrus sp % ik Heteromastus filiformis % IV Chaetozone sp % III Palpiphitime lobifera % ik Prionospio cirrifera % III Spiochaetopterus typicus 7 97 % IV *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling 213. På st. 1 dominerte børstemarken Palpiphitime lobifera. Arten har ikke kjent økologisk gruppering, men er synonym med Ophryotrocha lobifera, og arter fra denne slekten karakteriseres ofte som opportunister (EG IV). Sammen med blåskjell (Mytilus edulis) fra merdene utgjør disse to artene hele 95 % av individtallet på stasjonen. Blåskjell tilhører gruppe IV opportunister. På st. 2 var muslingen Thyasira sarsi mest tallrik, etterfulgt av børstemarken Heteromastus filiformis. Begge er opportunister og utgjorde til sammen 6 % av individene. Blant de øvrige Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

42 artene på stasjonen var det forekomster av både tolerante (EG III), nøytrale (EG II) og sensitive arter (EG I). På st. 3 hadde den opportunistiske børstemarken H. filiformis høyest forekomst, men med kun 23 % av individmengden. Ellers var det en blanding av opportunister, tolerante, nøytrale og sensitive arter blant topp-ti. På st 4 og 5 dominerte børstemarken Capitella capitata, som er en forurensningsindikator (EG V). Her utgjorde den hhv. 75 % og 57 % av individene. De øvrige artene blant topp-ti på begge stasjoner var enten opportunistiske eller tolerante ASC vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen (st 1 og st 4) På st. 1 ble det funnet to arter med mer enn 1 individer per m 2 (Tabell 5). I Rygg og Norling (213) inndeles artene i økologiske grupper basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Forurensingsindikatorer (pollution indicator species) er klassifisert i økologisk gruppe V. Ingen av de to artene med mer enn 1 individer per m 2 tilhørte denne gruppen. På den andre nærsonestasjonen (st. 4) ble det funnet syv arter med mer enn 1 individer per m 2. En av dem, børstemarken (Capitella capitata) var forurensningsindikator (EG V). Tabell 5. Taksa med flere enn 1 individer per m 2 på nærsonestasjonene 1 og 4, Storstrompan 214. Stasjon Artsnavn Antall per,2 m 2 Antall per m 2 NSI Økologisk gruppe* 1 (nærsone) Palpiphitime lobifera ik Mytilus edulis IV 4 (nærsone) Capitella capitata V Raricirrus sp ik Chaetozone sp III Prionospio cirrifera III Thyasira sarsi IV Heteromastus filiformis IV Palpiphitime lobifera ik *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling 213. Ik = ikke kjent gruppe NS 941 Vurdering av bunndyrsamfunnene i nærsonen (st 1 og st 4). I henhold til NS 941 kan klassifisering av miljøtilstanden i nærsonen baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap. 6.7 i NS 941:27). Bunndyrsamfunnet på st. 1 ble klassifisert til miljøtilstand 2 (Tabell 6). Antallet arter lå godt innenfor grensen for miljøtilstand 2, og ingen av artene utgjorde mer enn 9 % av individmengden. På st. 4 var antallet arter godt over grensen for miljøtilstand 3, men en av artene Capitella capitata utgjorde mer enn 65 % av individene, og bunndyrsamfunnet ble følgelig klassifisert ned til miljøtilstand 2. Data for antall arter og dominerende taksa på nærsonestasjonene er hentet fra Tabell 3 og Tabell 4. Tabell 6 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnene på st 1 og st 4 (nærsonen) ved lokaliteten Storstrompan, 214. Stasjon lokalitet Ant. arter Dominerende taksa Miljøtilstand-NS Storstrompan - nærsone 4 Storstrompan - nærsone 13 Ingen arter utgjorde mer enn 9 % av individantallet 33 Capitella capitata utgjorde 75 % av individantallet (> 65 %) 2 God 2 God Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

43 3 Sammenfattende resultater Resultatene fra bunndyrundersøkelsen ved lokaliteten Storstrompan 214, kan sammenholdes som følger: Bløtbunnsamfunnene på stasjonene i nærsonen hadde redusert artsmangfold, skjev individfordeling og var dominert av opportunister eller forurensningsindikatorer. Dette ga økologisk tilstandsklasse IV for de fleste av bunndyrindeksene på både st. 1 og 4. NS 941 klassifisering viste miljøtilstand 2 på de samme stasjonene. For bunndyrsamfunnene i overgangssonen viste verdiene av bunndyrindeksene økologisk tilstandsklasse III og IV, mens samtlige indekser i fjernsonen ga tilstandsklasse II. En vurdering av bløtbunnsamfunnene i nærsonen i henhold til ASC standarden viste at det på st. 1 var to arter med flere enn 1 individer per m 2, men ingen av dem var forurensningsindikatorer. På st. 4 var det syv arter med mer enn 1 individer. En av dem var forurensningsindikator (Capitella capitata). Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

44 4 Referanser Direktoratsgruppen, 213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 2: s. ISO 16665, 25. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. NS 941, 27. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, 213. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1

45 5 Vedlegg Vedlegg 1. Bunndyrstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

46 Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log-normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske artsog individtall vil gi verdien. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (22). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [.5* (1-AMBI/7) +.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Referanser: Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N., The non-concept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 1, Rygg, B., 22. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

47 Statistikk resultater, Storstrompan 214: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. St 1 St 2 St 3 St 4 St 5 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. St 1_1 St 1_2 St 2_1 St 2_2 St 3_1 St 3_2 no. ind no. spe Shannon-Wiener:,9 1,3 2,6 3,3 3,9 3,7 Pielou,31,4,51,63,73,72 ES SN 1,2 1,26 1,82 1,97 2,12 2,1 ISI-212 1,15 7,4 8,2 9,23 9,8 9,62 AMBI *) 2,739 2,912 3,244 2,947 2,651 2,633 NQI1,52,52,6,65,7,69 NSI 14,3 13,9 17,4 19, 21,1 21,4 DI,14,655,92,696,415,334 st.nr. St 4_1 St 4_2 St 5_1 St 5_2 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,3,8 1,4 2,7 Pielou,48,19,29,52 ES SN 1,61 1,45 1,69 1,81 ISI-212 7,54 6,8 6,45 7,24 AMBI *) 5,225 5,888 5,393 4,689 NQI1,42,35,43,5 NSI 12,2 7,5 9,6 12,5 DI 1,254 1,615 1,191 1,85 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. St 1 St 2 St 3 St 4 St 5 Shannon-Wiener: 1,9 2,94 3,81 1,54 2,5 Pielou,35,57,73,33,4 ES1 5,5 15,4 24,7 7,5 9,9 SN 1,23 1,9 2,11 1,53 1,75 ISI-212 8,59 8,71 9,35 7,17 6,85 AMBI *) 2,83 3,1 2,64 5,56 5,4 NQI1,52,63,7,39,46 NSI 14,8 18,21 21,21 9,87 11,6 DI,4,8,37 1,43 1,14 *DI (indeks for individtetthet) benyttes for økologisk klassifisering ved individ- og/eller artsfattig fauna Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

48 Geometriske klasser int. St 1 St 2 St 3 St 4 St , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

49 Artsliste Storstrompan C-und. 214 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Stasjonsnr.: St 1 PORIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa NEMATODA Porifera indet Hydrozoa indet Cerianthus lloydii 1 1 ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Nematoda indet. 3 3 Phyllodocida Podarkeopsis helgolandicus 1 1 Eunicida Ophryotrocha sp Palpiphitime lobifera Calanoida Calanoida indet Cirripedia Thoracica Balanidae indet Malacostraca Amphipoda Jassa sp. 3 3 Caprellidae indet Decapoda Hyas sp. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Crisilla semistriata 2 2 Neogastropoda Nassarius sp. 1 1 Opistobranchia Nudibranchia Nudibranchia indet. 1 1 Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis Veneroida Thyasira sp. 2 2 Maks: Antall: Sum: 683 Stasjonsnr.: St 2 FORAMINIFERA NEMERTINI Foraminifera indet SIPUNCULIDA Nemertini indet Onchnesoma steenstrupii 3 3 Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

50 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Ostracoda Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv. 2 2 Phylo norvegicus 2 2 Levinsenia gracilis 2 2 Prionospio cirrifera Spiophanes kroyeri 1 1 Spiochaetopterus typicus Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Raricirrus sp Capitella capitata 1 1 Heteromastus filiformis Rhodine loveni 1 1 Maldanidae indet. 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Ophelina cylindricaudata 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides sarsi Pholoe assimilis 1 1 Pholoe pallida Syllidia armata 2 2 Exogone naidina 1 1 Ceratocephale loveni 7 7 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Lumbrineris cingulata Flabelligerida Diplocirrus glaucus Terebellida Mugga wahrbergi Zatsepinia rittichae Laphania boecki 1 1 Polycirrus sp. 1 1 Streblosoma intestinale Terebellides sp. 2 2 Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Eudorella sp. 2 2 Amphipoda Eriopisa elongata 3 3 Westwoodilla caecula 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 3 3 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana globosa 2 2 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula Yoldiella lucida 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

51 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum ECHINODERMATA Ophiuroidea Yoldiella nana 1 1 Veneroida Adontorhina similis 2 2 Mendicula ferruginosa 1 1 Thyasira equalis Thyasira sarsi Macoma calcarea Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Cuspidaria sp. juv. 1 1 Ophiurida Amphilepis norvegica 4 4 Echinoidea Stasjonsnr.: St 3 FORAMINIFERA Ophiuroidea indet. juv Spartangoida Brisaster fragilis 1 1 Maks: Antall: Sum: 1462 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Foraminifera indet Hydrozoa indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nemertini indet Phylo norvegicus Levinsenia gracilis 1 1 Prionospio cirrifera Spiophanes kroyeri 2 2 Spiochaetopterus typicus Aphelochaeta sp. 2 2 Chaetozone sp Heteromastus filiformis Maldanidae indet Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Ophelina norvegica Phyllodocida Bylgides sarsi Neoleanira tetragona Pholoe pallida Syllis hyalina 1 1 Ceratocephale loveni Nephtys paradoxa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Augeneria tentaculata 1 1 Lumbrineris cingulata Flabelligerida Diplocirrus glaucus Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

52 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum CRUSTACEA Copepoda Terebellida Mugga wahrbergi 1 1 Lanassa venusta 1 1 Neoamphitrite grayi 1 1 Phisidia aurea 1 1 Pista bansei 1 1 Streblosoma intestinale Terebellides sp Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Eudorella sp Amphipoda Hyperiidae indet Scina borealis 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Caudofoveata indet. 1 1 Nuculoida Nucula tumidula Ennucula tenuis 1 1 Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella nana 1 1 Veneroida Adontorhina similis 1 1 Thyasira equalis Thyasira obsoleta 1 1 Thyasira sarsi Thyasira sp. 2 2 Macoma calcarea 2 2 Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Cuspidaria obesa 3 3 Cuspidaria sp. juv. 1 1 Ophiurida Amphilepis norvegica Ophiocten affinis HEMICHORDATA Ophiuroidea indet. juv TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: St 4 PORIFERA Hemichordata indet. 1 1 Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 552 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Porifera indet Hydrozoa indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

53 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. juv Naineris quadricuspida 1 1 Scoloplos sp Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera Chaetozone sp Cirratulus cirratus Raricirrus sp Capitella capitata Heteromastus filiformis Maldanidae indet Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Lipobranchus jeffreysi 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Pholoe assimilis Nereimyra punctata 1 1 Exogone naidina 7 7 Exogone verugera 1 1 Glycera capitata Nephtys ciliata 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 6 6 Eunicida Palpiphitime lobifera Flabelligerida Diplocirrus glaucus 2 2 Terebellida Lagis koreni 1 1 Polycirrus norvegicus 1 1 Calanoida Calanoida indet Malacostraca Leptostraca Nebalia sp. 2 2 Amphipoda Westwoodilla caecula 1 1 Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 MOLLUSCA Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Bivalvia Mytiloida Mytilus edulis Veneroida Thyasira sarsi Parvicardium minimum 1 1 Macoma calcarea 1 1 Abra nitida 6 6 BRYOZOA Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

54 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Stasjonsnr.: St 5 PORIFERA Bryozoa indet Maks: Antall: Sum: 6648 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Porifera indet Hydrozoa indet NEMATODA Nemertini indet. 3 3 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nematoda indet Scoloplos sp. 1 1 Prionospio cirrifera Prionospio fallax Spiophanes kroyeri Spiochaetopterus typicus Aphelochaeta sp. 1 1 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Raricirrus sp Capitella capitata Heteromastus filiformis Praxillella praetermissa Opheliida Ophelina acuminata Lipobranchus jeffreysi 5 5 Polyphysia crassa 1 1 Scalibregma inflatum Phyllodocida Eteone flava/longa 3 3 Phyllodoce groenlandica 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica 1 1 Pholoe pallida 1 1 Syllis hyalina Exogone naidina 2 2 Exogone verugera 5 5 Glycera capitata 2 2 Goniada maculata 1 1 Nephtys ciliata Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Palpiphitime lobifera Oweniida Galathowenia oculata 3 3 Owenia polaris 1 1 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Terebellida Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

55 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Polycirrus sp CRUSTACEA Malacostraca Amphipoda Oedicerotidae indet. 1 1 Harpinia antennaria 5 5 Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Nuculoida Mytiloida Veneroida Caudofoveata indet. 1 1 Nucula tumidula 1 1 Ennucula tenuis 2 2 Mytilus edulis Adontorhina similis 1 1 Thyasira sarsi Thyasira sp. 2 2 Macoma calcarea 1 1 Abra nitida Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 3112 TOTAL: Maks: 55 Sum: Bunndyrundersøkelse ASC Storstrompan 214 Akvaplan-niva AS Rapport nr

56 Kunde: Helgeland Havbruksstasjon AS Att: Jeramiah P Ness Sentrum Næringshage Molab as, 867 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Analyse av sedimentprøver 885 SANDNESSJØEN Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: Storstrompan St 4 Storstrompan St.5 Parameter Enhet Ana.dato KA KA-9538,63 mm - 2 mm % ,5 82,2 Pelitt (<,63 mm) % ,5 17,8 TOC mg/g ,4 12,9 TOC, normalisert mg/g Cu, Kobber mg/kg ,8 31 P, Fosfor mg/kg Zn, Sink mg/kg Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

57 Side 2 av 2 Ordrenummer: ANALYSEINFORMASJON Parameter Metode/ Analyseteknikk Relativ usikkerhet (%) Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet TOC NS-EN ,1 mg/g TOC, Ref.: SFT 97: mg/g normalisert Cu, Kobber NS 477/ICP A 1,2 mg/kg P, Fosfor NS 477/ICP mg/kg Zn, Sink NS 477/ICP A 1,1 mg/kg A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. ANMERKNINGER Metallene er bestemt etter oppslutting med fortynnet salpetersyre i autoklav, etter NS 477. Resultatet angir dermed syreløst andel av metallene. Alle verdier er oppgitt på tørrstoffbasis. Analysene er utført på siktefraksjon mindre enn 2mm, ref NS Normalisert TOC = målt TOCmg/kg +18 x (1-F), hvor F = andel finstoff(pelitt) gitt ved % pelitt/1. Vedlegg: 2 siktekurver Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

58 Marine Harvest Helgeland Havbruksstasjon AS MOM B undersøkelse Storstrompan i Rødøy kommune Mars 214

59 Mom B Storstrompan Mars 214 Tittel Mom B på lokalitet Storstrompan Mars 214 Oppsummering Helgeland Havbruksstasjon har utført en mom B på lokalitet Storstrompan i mars 214. Lokaliteten blir i mars 214 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har produsert 895 tonn og utfôret 913 tonn på den aktuelle generasjon. Det ble observert sensoriske og visuelle tegn til organisk belastning av moderat betydning under den sørlige delen av anlegget. Faunaen bestod primært av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., men det var også innslag av andre arter børstemark. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være lavere på tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse i april 213. Årsaken til dette er at produksjonen de siste 12 månedene frem til tidspunkt for undersøkelse gjennomført i april 213 var langt høyere sammenlignet med tidspunkt for denne undersøkelsen. Dato 31/3-14 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll Helgeland Havbruksstasjon AS Are Andreassen Moe Biolog, miljøtjenesten mob Are@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon AS Kristin Ottesen Veterinær, ansvarlig fiskehelse og miljø mob Kristin@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon As Side 2

60 Mom B Storstrompan Mars 214 Helgeland Havbruksstasjon AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen are@havforsk.com / MOMB-undersøkelse lokalitet Storstrompan Informasjon oppdragsgiver : Rapport tittel: MOM B-undersøkelse, lokalitet Storstrompan Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Storstrompan Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N Ø Fylke: Nordland Kommune: Rødøy MTB-tillatelse: 468 tonn Driftsleder: Arnfinn Wennberg Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Anders Laugsand Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse : Fiskegruppe: 133 G Biomasse ved u.søkelse: 156 tonn Utforet mengde: 913 tonn Produsert mengde: 895 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Oppfølgende u.søkelse: x Brakklegging: Ny lokalitet/utvidelse: Resultater fra MOM-B/NS-941-undersøkelse (hovedresultater) : Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I Fauna: Gr I Fauna: A Gr. II ph/eh: 1, Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorikk:,81 Gr III Sensoriskk: 1 Gr II+III:,91 Gr. II + III: 1 Dato feltarbeid: 24/3-14 Dato rapport: 31/3-14 Lokalitetstilstand, iht NS 941: 1 Ansvarlig feltarbeid: Signatur: Are Andreassen Moe Helgeland Havbruksstasjon As Side 3

61 Mom B Storstrompan Mars 214 Innhold Tabelloversikt... 5 Figuroversikt Innledning Materiale og metode Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse Fauna ph/ E h Gassbobler Farge, lukt og konsistens til sedimentet Grabbvolum Slamtykkelse Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling ph og E h Bunntopografi Semikvalitativ faunavurdering Opplysninger om undersøkelsen... 9 Oppdragsgiver... 9 Lokalitet Lokalitet Storstrompan Bakgrunn for undersøkelsen Produksjonshistorie Storstrompan Plassering av prøvestasjoner Bunntopografiske forhold på lokalitet Storstrompan Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Faunavurderinger MOM-skjemaer Oppsummering miljøtilstand lokalitet Storstrompan MOM undersøkelse Historikk MOM undersøkelse MOM undersøkelse MOM undersøkelse MOM undersøkelse Helgeland Havbruksstasjon As Side 4

62 Mom B Storstrompan Mars MOM undersøkelse MOM undersøkelse Litteraturliste Tabelloversikt Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Storstrompan 24/ Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Storstrompan 24/ Tabell 3. Prøveskjema felt Storstrompan 24/ Tabell 4: Informasjon fra MOM-B - undersøkelsen (delresultater) Tabell 5: Historiske MOMB-undersøkelser ved lokaliteten: Figuroversikt Figur 1. Plassering av lokalitet Storstrompan... 9 Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Storstrompan 24/3-14, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Storstrompan, samt oppmerkinger for olex Figur 4. 3D bunnformasjon under anlegg Storstrompan sett fra nord Figur 5. 3D bunnformasjon under anlegg Storstrompan sett fra nordøst Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene Helgeland Havbruksstasjon As Side 5

63 Mom B Storstrompan Mars Innledning Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Næringen bør unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk stoff i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk stoff kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 941 legger hovedvekten på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder. MOM B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM B-undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B- undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametere og alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 1 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter NS C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. Helgeland Havbruksstasjon As Side 6

64 2. Materiale og metode Mom B Storstrompan Mars 214 Undersøkelsen ble utført 24. mars 214. Feltundersøkelser er utført av Are Andreassen Moe. Rapportering er utført av Helgeland Havbruksstasjon ved Are Andreassen Moe. Miljøundersøkelsen er utført etter NS 941. For uttak av sedimentprøver ble det benyttet en van Veen-grabb som tilfredsstiller kravene i NS 941. Alle prøver er tatt fra båt og posisjonsbestemt med GPS Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse De aktuelle parametrene er beskrevet i NS Fauna Forekomst eller fravær av fauna større enn 1 mm ekskl. børstemarken Malacoceros fuliginosus ph/ Eh Kvantitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra til Gassbobler Forekomst eller fravær Farge, lukt og konsistens til sedimentet Kvalitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra Grabbvolum Graderes i skala fra Slamtykkelse Tykkelse måles og graderes i skala fra -2 I tillegg så benytter undersøkelsen et skjema hvor flere støtteparametere inngår, se side 12 og 13 i NS 941. Helgeland Havbruksstasjon As Side 7

65 Mom B Storstrompan Mars Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling Det ble foretatt visuell og sensorisk beskrivelse av farge, bakteriebelegg, organisk lag, synlig dyreliv, lukt og gassbobler ph og Eh Kjemiske undersøkelser i felt består av måling av ph og redokspotensial (Eh) og målingene blir utført med en phm 21 Radiometer analytical med ph-elektrode, platinaelektrode og AG/AgCl-elektrode med KCl-løsning som referanseelektrode Bunntopografi For vurdering av bunntopografi ble det benyttet Olex system Semikvalitativ faunavurdering Miljøundersøkelsen er gjennomført i henhold til NS-941 som beskriver hvilke krav som settes til miljøundersøkelse ved oppdrettsanlegg. Mom-undersøkelsene oppfyller offentlige krav samt at oppdragsgiver får et godt bilde på bæreevnen ved sine lokaliteter og påvirkningen på miljøet. I undersøkelsene inngår faunavurdering som baserer seg på inndeling i arter hvor det spesielt fokuseres på indikatorarter som er forbundet med organiske belastninger fra akvakulturvirksomhet. Målet er at produksjonen skal tilpasses bæreevnen på de ulike lokalitetene. Helgeland Havbruksstasjon As Side 8

66 Mom B Storstrompan Mars Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Marine Harvest Anders Laugsand Are Andreassen Moe Sentrum Næringshage, 88 Sandnessjøen Mom B Lokalitet Lokalitet Storstrompan Kommune Rødøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer Lokalitet Storstrompan Lokalitet Storstrompan ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten er plassert på sørlig bredd i Melfjorden, sørvest om innløpet til Nordfjorden. Figur 1. Plassering av lokalitet Storstrompan Helgeland Havbruksstasjon As Side 9

67 Mom B Storstrompan Mars Bakgrunn for undersøkelsen Miljøundersøkelsen inngår i den generelle miljøoppfølgingen av lokalitetene til Marine Harvest as Produksjonshistorie Storstrompan Lokaliteten vært under kontinuerlig produksjons i 7 måneder. I løpet av denne tiden har det blitt produsert 895 tonn og utfôret 913 tonn. En oppsummering av produksjonsdata finnes på side Plassering av prøvestasjoner Prøvetakingsstasjonene er gjort ut i fra retningslinjer i NS 941. Stasjonene dekket hele anlegget og dets ytterpunkter. Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Storstrompan 24/3-14, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt. Det ble foretatt 19 grabbskudd på lokaliteten hvorav 1 skudd hadde prøveinnhold som egnet seg for ph/eh-målinger. Bomskudd skyldtes at stein klemte seg fast i grabbåpningen slik at innholdet rant ut eller at grabben skled ned fjellsiden. Helgeland Havbruksstasjon As Side 1

68 Mom B Storstrompan Mars 214 Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Storstrompan 24/3-14 St Beskrivelse Dyp Nord Min Sek Øst Min Sek 1 Sand med innslag av mudder og leire. >2 Ophryotrocha sp Silt med innslag av mudder. >1 Ophryotrocha sp Silt med innslag av mudder. >15 Ophryotrocha sp Mudder med innslag av silt. >15 Ophryotrocha sp Sand med innslag av mudder. >2 børstemark Sand på fjellbunn. 1 Ophryotrocha sp Sand på steinbunn. >5 Capitella capitata og >5 børstemark Sand på fjellbunn. >5 Ophryotrocha sp Sand med innslag av mudder. >3 børstemark Grus med innslag av sand. >1 Ophryotrocha sp Helgeland Havbruksstasjon As Side 11

69 Mom B Storstrompan Mars Bunntopografiske forhold på lokalitet Storstrompan Anlegget ligger langs land og er orientert øst-vest. Under anlegget er det dyp på ca. 9-2 meter. Anlegget ligger over en helning som går nordover ut fra land og ut i en dypål på ca. 4m i Melfjorden. Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Storstrompan, samt oppmerkinger for olex Helgeland Havbruksstasjon As Side 12

70 Mom B Storstrompan Mars 214 Figur 4. 3D bunnformasjon under anlegg Storstrompan sett fra nord Figur 5. 3D bunnformasjon under anlegg Storstrompan sett fra nordøst Helgeland Havbruksstasjon As Side 13

71 Mom B Storstrompan Mars Resultater 5.1. Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Bunnen under lokalitet Storstrompan består av små og varierende mengder sand med innslag av silt, mudder, leire og grus. Sedimentet var misfarget og hadde noe lukt av H2S ved 6/1 stasjoner. De øvrige stasjonene bar ikke tegn til misfarging av sediment og de luktet friskt av sjø. Konsistensen var myk ved 5/1 stasjoner, de øvrige stasjonene hadde en fast konsistens. Det ble ikke observert slamlag eller gassbobler i sediment. Feltmålinger av ph og redoks fikk poengscore 1 (beste score) til 2 etter veiledende tabell i NS Faunavurderinger I NS 941 settes skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Bunnen under anlegget består av fjell med lite eller ingen primærsediment. Det er derfor ikke å forvente at man finner infauna ved undersøkelser av slike bunnforhold. Organisk materiale fra oppdrettet vil sedimentere i varierende grad langs fjellveggen, og det vil danne seg et tynt organisk lag som bunndyr kan omsette og leve i. Det var fauna på alle prøvestasjonene. Faunaen bestod primært av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., men det ble gjort funn av børstemark som ikke regnes som forurensingstolerante arter. Helgeland Havbruksstasjon As Side 14

72 Mom B Storstrompan Mars MOM-skjemaer Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Storstrompan 24/3-14 Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling ( i prøve) Primærsediment Grus x Skjellsand Sand x x x x x x (x) Mudder (x) (x) (x) x (x) (x) Silt x x (x) Leire (x) Fjellbunn (x) (x) Steinbunn x Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark >2 >1 >15 >15 >2 1 >1 >5 >2 >1 Andre dyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Sand med innslag av mudder og leire. >2 Ophryotrocha sp. Silt med innslag av mudder. >1 Ophryotrocha sp. Mudder med innslag av silt. >15 Ophryotrocha sp. Sand med innslag av mudder. >2 børstemark. Sand med innslag av mudder. >2 børstemark. Sand på fjellbunn. 1 Ophryotrocha sp. Sand på steinbunn. >5 Capitella capitata og >5 børstemark. Sand på fjellbunn. >5 Ophryotrocha sp. Sand med innslag av mudder. >3 børstemark. Grus med innslag av sand. >1 Ophryotrocha sp. Helgeland Havbruksstasjon As Side 15

73 Mom B Storstrompan Mars 214 Tabell 3. Prøveskjema felt Storstrompan 24/3-14 Gr Prøvenummer Parameter Poeng Ind I Dyr > 1mm Ja () Nei (1), Tilstand gr.i A II ph målt verdi 7,5 7,6 7,5 7,4 7,7 7,7 7,8 7,7 7,5 7,6 - Eh (mv) målt verdi ref.pot ph/eh Poeng, tillegg D , Tilstand (prøve) Tilstand gr. II 1 Buffertemp Sjøvannstemp 4,5 Sedimenttemp 7,2 Ph sjø: 8,1 Eh sjø: 139 Referanseelektrode III Gass bobler Ja (4) Nei () Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Slamtykkelse (v) Lys/grå () Brun/sort (2) Ingen () Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 () 1/4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm () 2 < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr sum 1,54 1,32 1,32 1,32,22,88 1,54,81 Tilstand (prøve) Tilstand gr.iii 1 Middelverdi gruppe II og III 1,77 1,16 1,16 1,66,61,44 1,77,5,91 Tilstand gr. II og III 1 ph/eh Korr.sum Index Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 -< 2,1 2 2,1 -< 3,1 3 -> 3,1 4 Tilstand Gruppe II og Gruppe 1 III Lokalitetstilstand A 1,2,3,4 1,2,3,4 4 1,2,3 1,2, LOKALITETSTILSTAND 1 Helgeland Havbruksstasjon As Side 16

74 Mom B Storstrompan Mars 214 Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene Helgeland Havbruksstasjon As Side 17

75 Mom B Storstrompan Mars Oppsummering miljøtilstand lokalitet Storstrompan 6.1. MOM undersøkelse Oppsummering av resultater er gitt i Tabell 4. Lokaliteten blir i mars 214 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har produsert 895 tonn og utfôret 913 tonn på den aktuelle generasjon. Det ble observert sensoriske og visuelle tegn til organisk belastning av moderat betydning under den sørlige delen av anlegget. Faunaen bestod primært av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp., men det var også innslag av andre arter børstemark. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være lavere på tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse i april 213. Årsaken til dette er at produksjonen de siste 12 månedene frem til tidspunkt for undersøkelse gjennomført i april 213 var langt høyere sammenlignet med tidspunkt for denne undersøkelsen. Tabell 4: Informasjon fra MOM-B - undersøkelsen (delresultater) Resultater fra MOM-B/NS-941-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 1 Ant. grabbhugg 19 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Sand Mudder og silt Leire og grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 5 Tilstand 3 Tilstand 2 5 Tilstand 4 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Helgeland Havbruksstasjon As Side 18

76 Mom B Storstrompan Mars Historikk Lokaliteten fikk sist gjennomført MOM B undersøkelse i april 213. Tabell 5 oppsummerer utførte miljøundersøkelser ved lokaliteten. Tabell 5: Historiske MOMB-undersøkelser ved lokaliteten: Dato feltarbeid Gen.: Lokalitetstilstand (iht NS 941) Biomasse ved u.søk. Utforet mengde: Produsert mengde: tonn tonn tonn G tonn 57 tonn 555 tonn G tonn 5948 tonn 5331 tonn Brakklagt G tonn 913 tonn 895 tonn MOM undersøkelse 28 Lokaliteten blir ved undersøkelse i desember 28 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 2. På undersøkelsestidspunktet hadde anlegget vært i produksjon i 14 måneder og fôret ut 2799 tonn de siste 12 månedene. Høyeste fôringsintensitet det siste året var i April28 med 597 tonn. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer organisk belastning lengst øst i anlegget. Bunnforholdene nordvest i anlegget var i mye mindre grad påvirket av organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten MOM undersøkelse 29 Ved miljøundersøkelse i juni 29 ble lokaliteten klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten blir ved undersøkelse i juni 29 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 1. På undersøkelsestidspunktet hadde anlegget vært i produksjon i 21 måneder og fôret ut 4281 tonn de siste 12 månedene. Helgeland Havbruksstasjon As Side 19

77 Mom B Storstrompan Mars 214 Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer fortsatt organisk belastning lengst øst i anlegget. Bunnforholdene forøvrig i anlegget var i mye mindre grad påvirket av organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten MOM undersøkelse 21 Lokaliteten blir i desember 21 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 2. Dette innebærer at det må utføres en mom B-undersøkelse på lokaliteten hvert år i henhold til NS 941. Lokaliteten har ved tidspunkt for undersøkelsen vært i kontinuerlig produksjon i 16 måneder, hvor det de siste 12 måneder har blitt fôret ut 4242 tonn. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer moderat organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten MOM undersøkelse 211 Lokaliteten blir i desember 211 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har ved tidspunkt for undersøkelsen fôret ut 57 tonn de siste 12 månedene. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer begrenset organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten MOM undersøkelse 212 Lokaliteten blir i november 212 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 3. Lokaliteten har produsert 5331 tonn og utfôret 5948 tonn. Det ble observert sensoriske og visuelle tegn til organisk belastning av betydning under den vestlige delen av anlegget, med en fauna som var dominert av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være langt høyere på tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse i desember 211. Dette er naturlig da det har vært kontinuerlig produksjon siden forrige undersøkelse. Ved forrige undersøkelse var det blitt utfôret 57 tonn, ved tidspunkt for denne undersøkelsen har det blitt utfôret 5948 tonn. De belastningseffektene som nå registreres må ses på som alvorlig og lokaliteten bør ha en tilstrekkelig lang brakkleggingsperiode etter endt utslakting. Helgeland Havbruksstasjon As Side 2

78 Mom B Storstrompan Mars MOM undersøkelse 213 Lokaliteten blir i april 213 klassifisert etter NS 941 til lokalitetstilstand 2. Lokaliteten har vært brakklagt i 3 måneder. Det ble observert sensoriske og visuelle tegn til organisk belastning primært under den østre delen av anlegget hvor det ble funnet 2 slamhull. Faunaen var svært sparsom og bestod kun av den forurensningstolerante arten Ophryotrocha sp. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være lavere på tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse i november 212. Dette er naturlig da lokaliteten har vært brakklagt i 3 måneder. ph er langt høyere sammenlignet med forrige undersøkelse, dette tyder på at mye av de organiskematerialet på bunnen er brutt ned etter 4 måneders brakklegging. Helgeland Havbruksstasjon As Side 21

79 Mom B Storstrompan Mars Litteraturliste Fjord standard; metode for gjennomføring av miljøundersøkelse i Fjord Seafood og Fjord Marin. Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:3. 36 s. Norsk Standard. 27. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 941, 28 s. Norsk standard Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. NS 9423, 16 s. Mom B-rapport Storstrompan, desember 28. Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 17 s. Mom B-rapport Storstrompan, juni 29. Helgeland Havbruksstasjon, 16 s. Mom B-rapport Storstrompan, desember 21. Helgeland Havbruksstasjon, 19 s. Mom B-rapport Storstrompan, desember 211. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Mom B-rapport Storstrompan, november 212. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Mom B-rapport Storstrompan, april 213. Helgeland Havbruksstasjon, 21 s. Helgeland Havbruksstasjon As Side 22

80 Kunde: Helgeland Havbruksstasjon AS Att: Jeremiah Peder Ness Sentrum Næringshage Molab as, 867 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA REVIDERT RAPPORT Sedimentprøver 885 SANDNESSJØEN Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Terje V. Pedersen Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: Storstrompan St Storstrompan St Storstrompan St Parameter Enhet Ana.dato KA-9485 KA-9486 KA-9487,63 mm - 2 mm % ,8 58,4 16,3 Pelitt (<,63 mm) % ,2 41,6 83,7 TOC mg/g ,3 14,2 23,1 TOC, normalisert mg/g Cu, Kobber mg/kg P, Fosfor mg/kg Zn, Sink mg/kg Revidert rapport: Andelen pelitt var rapportert feil og dermed også normalisert TOC, det er nå rettet opp. Siktekurvene er som tidligere. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

81 Side 2 av 2 Ordrenummer: ANALYSEINFORMASJON Parameter Metode/Analysetekni kk Akkreditering s-status Relativ usikkerhet (%) Deteksjonsgrense Enhet TOC NS-EN ,1 mg/g TOC, Ref.: SFT 97: mg/g normalisert Cu, Kobber NS 477/ICP A 1,2 mg/kg Zn, Sink NS 477/ICP A 1,1 mg/kg A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. ANMERKNINGER Alle verdier er oppgitt på tørrstoffbasis. Analysene er utført på siktefraksjon mindre enn 2mm, ref NS Normalisert TOC = målt TOCmg/kg +18 x (1-F), hvor F = andel finstoff(pelitt) gitt ved % pelitt/1. Vedlegg:3 siktekurver Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

82

83

84

85

86

87 Strømundersøkelse Storstrompan i Rødøy kommune september-oktober 21

88 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tittel Strømundersøkelse Storstrompan september-oktober 21 Oppsummering Helgeland Havbruksstasjon har avlest strømmålinger som er gjort ved Storstrompan i september-oktober 21. Dato For Helgeland Havbruksstasjon As Kristin Ottesen Veterinær, ansvarlig fiskehelse og miljø mob kristin@havforsk.com 2

89 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Innhold Innhold Innhold... 3 Tabelloversikt... 3 Figuroversikt... 5 Innledning... 6 Opplysninger om undersøkelsen... 6 Oppdragsgiver... 6 Lokalitet og posisjon... 6 Metodikk... 6 Strømmålere... 6 Oppsummering og vurdering... 7 Strømhastighet... 7 Strømretning... 7 Resultater strømdata... 8 Resultater strømdata, 5 meter... 1 Resultater strømdata, 15 meter Resultater strømdata, 25 meter Tabelloversikt Tabell 1. oversikt over oppsett doppler... 8 Tabell 2.Oversikt utsettsdyp m.m. doppler... 9 Tabell 3 Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter... 1 Tabell 4 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene... 1 Tabell 5 Antall målinger i de ulike hastighetene Tabell 6 Antall målinger i de ulike retningene Tabell 7 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 8 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 9 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 1 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 11 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden

90 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 12 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 13 Temperatur i måleperioden Tabell 14 Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter Tabell 15 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 16 Antall målinger i de ulike hastighetene Tabell 17 Antall målinger i de ulike retningene Tabell 18 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 19 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 2 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 21 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 22 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 23 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 24 Temperatur i måleperioden Tabell 25 Statistisk oversikt for hele måleperioden 25 meter Tabell 26 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 27 Antall målinger i de ulike hastighetene Tabell 28 Antall målinger i de ulike retningene Tabell 29 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 3 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 31 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 32 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 33 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 34 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 35 Temperatur i måleperioden

91 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Figuroversikt Figur 1 Plassering av lokalitet Storstrompan... 7 Figur 2 Vanntransport lokalitet Storstrompan... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5

92 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Innledning Helgeland Havbruksstasjon As er engasjert av Marine Harvest Norway AS for å gjennomføre strømmålinger. Vi anbefaler at dere studerer de vedlagte dataene nøye selv. Rådataene ligger oppbevart i Helgeland Havbruksstasjon sitt arkiv. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Marine Harvest Norway AS Anders Laugsand Personell Marine Harvest AS Profilmålinger Lokalitet og posisjon Lokalitet Storstrompan Kommune Rødøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer Posisjon på målere 66/32/75N 13/25/184E Dybde på målested 19 Type lokalitet Fjordlokalitet Metodikk Strømmåler av typen Aquadopp profiler 4 Hz ble benyttet. Måleren ble programmert til å måle strømretning og strømstyrke hver 5 meter gjennom vannsøylen fra ca. 5 meters dyp med rkkevidde ned til ca. 5 meter. Strømmen ble registrert hvert 1. minutt i måleperioden. Strømmålere Måler Måleperiode Ant. Intervall Utsetts Ant. Fil døgn dyp målinger /9-5/ min Ca. 5 m 4181 Storst2 6

93 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Oppsummering og vurdering Lokalitet Storstrompan ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten ligger i Melfjorden, sørlige bredd. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Figur 1 Plassering av lokalitet Storstrompan med strømrose for vanntrasnport Strømhastighet Den gjennomsnittlige strømhastigheten i perioden er målt til 4 cm/s, 3,9 cm/s og 3,7 cm/s på henholdsvis 5, 15 og 25 meters dyp. Det er ikke registrert -strøm av betydning, og lave målinger oppstår kun i kortere perioder. De sterkeste strømtoppene ligger på ca. 13 cm/sek i overflaten, ned på 25 meter ligger disse på ca. 11 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i nordøstlig retning i overflaten, dette bildet endrer seg nedover i vannmassene hvor sterk strøm er målt i flere retninger. Strømretning Hovedtransporten av vannmasser går i nordøstlig retning (inn fjorden ). Organisk materiale vil spres i samme mønster. 7

94 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Resultater strømdata Tabell 1. oversikt over oppsett doppler 8

95 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 2.Oversikt utsettsdyp m.m. doppler Måler registrerer strøm fra ca. 5 meters dyp, signalstyrke er gyldig til ca. 5 meter 9

96 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Resultater strømdata, 5 meter Tabell 3 Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter STATISTICAL SUMMARY File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Tabell 4 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr

97 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 5 Antall målinger i de ulike hastighetene CURRENT SPEED BAR CHART File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements cm/s Tabell 6 Antall målinger i de ulike retningene CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements Deg 11

98 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 7 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning CURRENT SPEED File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 17, Current speed (cm/s) 16, 15, 14, 13, 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Days Tabell 8 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke CURRENT DIRECTION File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Current dir ( ) Days 12

99 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 9 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden PROGRESSIVE VECTOR File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Neumann parameter:.234 Average speed: 4. cm/s km N 16 Rest speed:.9 cm/s Rest direction: 5 deg km E Tabell 1 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden STICK DIAGRAM File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Current speed (cm/s) 2, 15, 1, 5,, -5, -1, -15, -2, Days 13

100 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 11 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 12 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 14

101 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 13 Temperatur i måleperioden TEMPERATURE AT CURRENT METER POSITION File name: Storst2-1.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Temperature ( C) 13,6 13,4 13,2 13, 12,8 12,6 12,4 12,2 12, 11,8 11,6 11,4 11,2 11, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, 9,8 9,6 9,4 9,2 9, Days 15

102 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Resultater strømdata, 15 meter Tabell 14 Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter STATISTICAL SUMMARY File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Tabell 15 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr

103 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 16 Antall målinger i de ulike hastighetene CURRENT SPEED BAR CHART File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements cm/s Tabell 17 Antall målinger i de ulike retningene CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements Deg 17

104 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 18 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning CURRENT SPEED File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Current speed (cm/s) 23, 22, 21, 2, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Days Tabell 19 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke CURRENT DIRECTION File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Current dir ( ) Days 18

105 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 2 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden PROGRESSIVE VECTOR File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Neumann parameter:.223 Average speed: 3.9 cm/s km N Rest speed:.9 cm/s Rest direction: 64 deg km E Tabell 21 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden STICK DIAGRAM File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Current speed (cm/s) 3, 2, 1,, -1, -2, -3, Days 19

106 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 22 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 23 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 2

107 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 24 Temperatur i måleperioden TEMPERATURE AT CURRENT METER POSITION File name: Storst2-3.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Temperature ( C) 13,6 13,4 13,2 13, 12,8 12,6 12,4 12,2 12, 11,8 11,6 11,4 11,2 11, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, 9,8 9,6 9,4 9,2 9, Days 21

108 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Resultater strømdata, 25 meter Tabell 25 Statistisk oversikt for hele måleperioden 25 meter STATISTICAL SUMMARY File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Valid measurements Velocity Dir Temp Tabell 26 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr

109 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 27 Antall målinger i de ulike hastighetene CURRENT SPEED BAR CHART File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements cm/s Tabell 28 Antall målinger i de ulike retningene CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Number of measurements Deg 23

110 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 29 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning CURRENT SPEED File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Current speed (cm/s) 13, 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Days Tabell 3 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke CURRENT DIRECTION File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct Current dir ( ) Days 24

111 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 31 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden PROGRESSIVE VECTOR File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Neumann parameter:.178 Average speed: 3.7 cm/s km N (Skipped invalid data.) Rest speed:.7 cm/s Rest direction: 55 deg. Valid data points: km E Tabell 32 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden STICK DIAGRAM File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Current speed (cm/s) 15, 1, 5,, -5, -1, -15, Days 25

112 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 33 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 34 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 26

113 Strømmålinger Storstrompan 21 Helgeland Havbruksstasjon kkso Tabell 35 Temperatur i måleperioden TEMPERATURE AT CURRENT METER POSITION File name: Storst2-5.SD6 Ref. number: 3666 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4181 Data displayed from: 15:11-6.Sep-1 To: 15:51-5.Oct-1 Temperature ( C) 13,6 13,4 13,2 13, 12,8 12,6 12,4 12,2 12, 11,8 11,6 11,4 11,2 11, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, 9,8 9,6 9,4 9,2 9, Days 27

114 Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Storstrompan Rødøy kommune, Nordland fylke Oktober 214

115 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Storstrompan Oktober 214 Oppsummering Helgeland Havbruksstasjon har avlest strømmålinger som er gjort ved Storstrompan i oktober 214. Gjennomsnittlig strømhastigheten i måleperioden ligger på 3,1 cm/sek. på 5 meters dyp. Strømhastigheten har lav variasjon. Den sterkeste strømtoppen ligger på 7,2 cm/sek., og den hyppigste strømtoppen ligger på 4,1 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i en nordøstlig retning. Hovedtransporten av vannmasser går mot nordøst på 5 meters dyp. Progressiv vektor viser at en partikkel over tid vil transporteres i en nordøstlig retning, og retningsstabiliteten på strømmen er stabil med en Neumanns parameter,478. Dato 29/1-14 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll Helgeland Havbruksstasjon As Jeremiah Peder Ness Biolog, miljøtjenesten ved HHS mob jness@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon AS Bjarte Langhelle Fiskehelsebiolog mob bjarte@havforsk.com 2

116 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen / Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Strømundersøkelse, lokalitet Storstrompan Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Are Andreassen Moe Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Storstrompan Lokalitetsnummer: Driftsleder: Arnfinn Wennberg Fylke: Nordland Kommune: Rødøy GPS-koordinater, senter i anlegg: N Ø GPS-koordinater, instrumentrigg: N Ø Måleperiode: Dybde målested: Ca. 22m Instrumenttype: Propell Måleintervall: 1 minutter Resultater sammendrag: 5 meter 15 meter 25 meter 5 meter Gjennomsnitt (cm/s): 3,1 Maksimalhastighet, (cm/s): 7,2 Strømstyrke -1 cm/sek (%): 3,1 Strømstyrke 1-3 cm/sek (%): 48,8 Neumann parameter:,478 1-års strøm, beregnet: 5-års strøm, beregnet: Kommentarer strømmålinger: Anlegg/utstyr/fisk har trolig ikke påvirket målingen nevneverdig. Dato rapport: Ansvarlig feltarbeid: Personell MH Signatur: 3

117 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Innhold Innhold... 4 Tabelloversikt... 4 Figuroversikt... 4 Innledning... 5 Opplysninger om undersøkelsen... 5 Oppdragsgiver... 5 Lokalitet og posisjon... 5 Metodikk... 5 Strømmålere... 5 Oppsummering og vurdering... 6 Strømhastighet... 6 Strømretning... 7 Resultater strømdata, 5 meter... 8 Tabelloversikt Tabell 1. Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter Tabell 2. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 3. Antall målinger i de ulike hastighetene Tabell 4. Antall målinger i de ulike retningene Tabell 5. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 6. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 7. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 8. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 9. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 1. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 11. Temperatur i måleperioden Figuroversikt Figur 1. Plassering lokalitet Storstrompan Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel)

118 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Innledning Helgeland Havbruksstasjon AS er engasjert av Marine Harvest for å gjennomføre en strømmåling. Vi anbefaler at dere studerer de vedlagte dataene nøye selv. Rådataene ligger oppbevart i Helgeland Havbruksstasjon sitt arkiv. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Marine Harvest Norway AS Are Andreassen Moe Personell MH 88 Alstahaug Strømmåling på 5m Lokalitet og posisjon Lokalitet Storstrompan Kommune Rødøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer Posisjon på målere N, Ø Dybde på målested Ca. 22 meter Type lokalitet Fjordlokalitet Metodikk En SD 6 propellmåler ble satt på 5 meters dyp for å måle strøm på lokaliteten. Denne måleren måler strømhastighet og strømretning med intervaller hvert 1. minutt. Måleren har en terskelverdi på 2 cm/sek. Måleverdier under denne terskelen settes lik 1 cm/sek. I tidsperioden hvor målingen ble gjennomført var det fisk i anlegget, dette ble det tatt hensyn til ved utsett av strømmålerne slik at målingen overholder de krav satt av NS 9415:29. Strømmålere Måler Måleperiode Ant. døgn Intervall Utsetts dyp Ant. målinger Fil /9-26/ min 5 m 515 No167-5m- Storstrompan-141 5

119 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Oppsummering og vurdering Lokalitet Storstrompan ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten er plassert på sørlig bredd i Melfjorden, sørvest om innløpet til Nordfjorden. Figur 1. Plassering lokalitet Storstrompan. Strømhastighet Gjennomsnittlig strømhastigheten i måleperioden ligger på 3,1 cm/sek. på 5 meters dyp. Strømhastigheten har lav variasjon. Den sterkeste strømtoppen ligger på 7,2 cm/sek., og den hyppigste strømtoppen ligger på 4,1 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i en nordøstlig retning. 6

120 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Strømretning Hovedtransporten av vannmasser går mot nordøst på 5 meters dyp. Progressiv vektor viser at en partikkel over tid vil transporteres i en nordøstlig retning, og retningsstabiliteten på strømmen er stabil med en Neumanns parameter,478. Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved 5 m. 7

121 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Resultater strømdata, 5 meter Tabell 1. Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter. STATISTICAL SUMMARY File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Tabell 2. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene. 8

122 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tabell 3. Antall målinger i de ulike hastighetene. CURRENT SPEED BAR CHART File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Number of measurements cm/s Tabell 4. Antall målinger i de ulike retningene. CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Number of measurements Deg 9

123 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tabell 5. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning. CURRENT SPEED File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 7,5 Current speed (cm/s) 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Days Tabell 6. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke. CURRENT DIRECTION File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Current dir ( ) Days 1

124 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tabell 7. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden. PROGRESSIVE VECTOR File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Neumann parameter:.478 Average speed: 3.1 cm/s km N (Skipped invalid data.) 2 18 Rest speed: 1.5 cm/s Rest direction: 64 deg km E Tabell 8. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden. STICK DIAGRAM File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Current speed (cm/s) 8, 6, 4, 2,, -2, -4, -6, -8, Days 11

125 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tabell 9. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 1. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 12

126 Strømmåling Storstrompan Oktober 214 Tabell 11. Temperatur i måleperioden. TEMPERATURE File name: No167-5m-Storstrompan-1411.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 515 Data displayed from: 15:52-21.Sep-14 To: 11:32-26.Oct-14 Temperature ( C) 11, 1,5 1, 9,5 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5, Days 13

127 Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Storstrompan i Rødøy kommune September 213

128 Strømmåling Storstrompan september 213 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Storstrompan Strømprofil September 213 Oppdragsgiver: Marine Harvest Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Storstrompan Lokalitetsnummer: Driftsleder: Arnfinn Wenneberg Fylke: Nordland Kommune: Rødøy GPS-koordinater, senter i anlegg: N Ø GPS-koordinater, instrumentrigg: N Ø Måleperiode: og Dybde målested: 16m Instrumenttype: Propell Måleintervall: 1 minutter Resultater sammendrag: Gjennomsnitt (cm/s): 3,6 2,8 Maksimalhastighet, (cm/s): 24,2 12,8 Strømstyrke -1 cm/sek (%): 31,2 9,2 Strømstyrke 1-3 cm/sek (%): 26,5 62,6 Neumann parameter:,241,362 1-års strøm, beregnet: 39,93 21,12 5-års strøm, beregnet: 44,77 23,68 Kommentarer strømmålinger: 5 meter 15 meter 25 meter Bunn Det var ikke fisk eller nøter i sjøen ved tidspunktet for undersøkelsen. I den første tidsperioden var det kun gyldige data på 15 m. Det ble dermed gjennomført et nytt utsett på 5 meters dyp. Dato rapport: Ansvarlig feltarbeid: Are A. Moe Signatur: 2

129 Strømmåling Storstrompan september 213 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Storstrompan September 213 Oppsummering Helgeland Havbruksstasjon har avlest strømmålinger som er gjort ved Storstrompan i september 213. Dato 2/9-13 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll Helgeland Havbruksstasjon As Are Andreassen Moe Biolog, miljøtjenesten ved HHS mob Are@havforsk.com Helgeland Havbruksstasjon AS Kristin Ottesen Veterinær, ansvarlig fiskehelse og miljø mob Kristin@havforsk.com 3

130 Strømmåling Storstrompan september 213 Innhold Innhold... 4 Tabelloversikt... 4 Figuroversikt... 5 Innledning... 6 Opplysninger om undersøkelsen... 6 Oppdragsgiver... 6 Lokalitet og posisjon... 6 Metodikk... 6 Strømmålere... 6 Oppsummering og vurdering... 7 Strømhastighet... 7 Strømretning... 8 Resultater strømdata, 5 meter... 9 Resultater strømdata, 15 meter Tabelloversikt Tabell 1 Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter... 9 Tabell 2 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene... 9 Tabell 3 Antall målinger i de ulike hastighetene... 1 Tabell 4 Antall målinger i de ulike retningene... 1 Tabell 5 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 6 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 7 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 8 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 9 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 1 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 11 Temperatur i måleperioden Tabell 12 Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter Tabell 13 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 14 Antall målinger i de ulike hastighetene

131 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 15 Antall målinger i de ulike retningene Tabell 16 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 17 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 18 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 19 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 2 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 21 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 22 Temperatur i måleperioden... 2 Figuroversikt Figur 1 Plassering lokalitet Storstrompan... 7 Figur 2 Plassering av strømmåler(rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5 og 15 m

132 Strømmåling Storstrompan september 213 Innledning Helgeland Havbruksstasjon As er engasjert av Marine Harvest for å gjennomføre strømmålinger. Vi anbefaler at dere studerer de vedlagte dataene nøye selv. Rådataene ligger oppbevart i Helgeland Havbruksstasjon sitt arkiv. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Marine Harvest Anders Laugsand Marine Harvest personell Sentrum Næringshage, 88 Sandnessjøen Strømmåling på 5 og 15m Lokalitet og posisjon Lokalitet Storstrompan Kommune Rødøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer Posisjon på målere N/ Ø Dybde på målested 16 Type lokalitet Fjordlokalitet Metodikk To SD 6 propellmåler ble satt på 5 og 15 meters dyp for å måle strøm på lokaliteten. Disse målerne måler strømhastighet og strømretning med intervaller hvert 1. minutt. Måleren har en terskelverdi på 2 cm/sek. Måleverdier under denne terskelen settes lik 1 cm/sek. Det var ikke fisk eller nøter i sjøen ved tidspunktet for undersøkelsen. I den første tidsperioden var det kun gyldige data på 15 m. Det ble dermed gjennomført et nytt utsett på 5 meters dyp med en senere tidsperiode. Strømmålere Måler Måleperiode Ant. døgn Intervall Utsetts dyp Ant. målinger Fil >3 1 min 5 m 419 MH139 5m.SD >3 1 min 15 m 4876 MH138 15m.SD6 6

133 Strømmåling Storstrompan september 213 Oppsummering og vurdering Lokalitet Storstrompan ligger i Rødøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten er plassert på sørlig bredd i Melfjorden, sørvest om innløpet til Nordfjorden. Figur 1 Plassering lokalitet Storstrompan Strømhastighet Gjennomsnittlig strømhastigheten i måleperioden ligger på 3,6 og 2,8 cm/sek. på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De sterkeste strømtoppene ligger på 24,2 og 12,8 cm/sek., på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De hyppigste strømtoppene på 5 og 15 meters dyp ligger på henholdsvis 7,4 og 4,7 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i en østlig retning på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. Andelen nullstrøm utgjorde 31,2% og 9,2% på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. 7

134 Strømmåling Storstrompan september 213 Strømretning Hovedtransporten av vannmasser går øst/vest og øst/sørvest på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. Progressiv vektor viser at en partikkel over tid vil transporteres østlig retning på 5 meters dyp og i en sørlig retning på 15 meters dyp. Retningsstabiliteten på strømmen er middelsstabil med en Neumanns parameter på 5 og 15 m med henholdsvis,241 og,362. Figur 2 Plassering av strømmåler(rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5 og 15 m 8

135 Strømmåling Storstrompan september 213 Resultater strømdata, 5 meter Tabell 1 Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter Tabell 2 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene 9

136 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 3 Antall målinger i de ulike hastighetene CURRENT SPEED BAR CHART File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Number of measurements cm/s Tabell 4 Antall målinger i de ulike retningene CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Number of measurements Deg 1

137 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 5 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning CURRENT SPEED File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Current speed (cm/s) 25, 24, 23, 22, 21, 2, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 11, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Days Tabell 6 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke CURRENT DIRECTION File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Current dir ( ) Days 11

138 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 7 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden PROGRESSIVE VECTOR File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Neumann parameter:.241 Average speed: 3.6 cm/s km N 8 Rest speed:.9 cm/s Rest direction: 88 deg km E Tabell 8 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden STICK DIAGRAM File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Current speed (cm/s) 3, 2, 1,, -1, -2, -3, Days 12

139 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 9 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 1 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 13

140 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 11 Temperatur i måleperioden TEMPERATURE File name: Mh139 5m.SD6 Ref. number: 152 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 419 Data displayed from: 11:57-14.Aug-13 To: 14:7-12.Sep-13 Temperature ( C) 14, 13,8 13,6 13,4 13,2 13, 12,8 12,6 12,4 12,2 12, 11,8 11,6 11,4 11,2 11, 1,8 1,6 1,4 1,2 1, 9,8 9, Days 14

141 Strømmåling Storstrompan september 213 Resultater strømdata, 15 meter Tabell 12 Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter Tabell 13 Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene 15

142 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 14 Antall målinger i de ulike hastighetene CURRENT SPEED BAR CHART File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Number of measurements cm/s Tabell 15 Antall målinger i de ulike retningene CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Number of measurements Deg 16

143 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 16 Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning CURRENT SPEED File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Current speed (cm/s) 13, 12,5 12, 11,5 11, 1,5 1, 9,5 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Days Tabell 17 Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke CURRENT DIRECTION File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Current dir ( ) Days 17

144 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 18 Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden PROGRESSIVE VECTOR File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Neumann parameter:.362 Average speed: 2.8 cm/s km N Rest speed: 1. cm/s Rest direction: 177 deg km E Tabell 19 Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden STICK DIAGRAM File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Current speed (cm/s) 15, 1, 5,, -5, -1, -15, Days 18

145 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 2 Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 21 Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 19

146 Strømmåling Storstrompan september 213 Tabell 22 Temperatur i måleperioden TEMPERATURE File name: MH138 15m.SD6 Ref. number: 167 Series number: 1 Interval time: 1 Minutes Number of measurements in data set: 4876 Data displayed from: 11:44-26.Jun-13 To: 8:14-3.Jul-13 Temperature ( C) 14,5 14, 13,5 13, 12,5 12, 11,5 11, 1,5 1, 9,5 9, 8,5 8, Days 2

147 Måling av bunnstrøm ved Storstrompan (april - mai 215) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av bunnstrøm ved Storstrompan (april - mai 215) Oppdragsgiver: Marine Harvest region nord ved/ Are Andreassen Moe Rapport-nummer: S Lokalitetens navn: Storstrompan Lokalitetsnummer: Driftsleder: Arnfinn Wennberg Fylke: Nordland Kommune: Rødøy GPS-koordinater, senter i anlegg: N Ø GPS-koordinater, instrumentrigg: N Ø Måleperiode: Dybde målested: Ca. 16 meter Instrumenttype: SD6 rotormåler Måleintervall: 1 minutter Resultater sammendrag: 5 meter 15 meter Spredningsdyp (X meter) Bunn (12 meter) Gjennomsnitt (cm/s): 2.2 Maksimalhastighet, (cm/s): 7. Strømstyrke -1 cm/sek (%): 1.1 Strømstyrke 1-3 cm/sek (%): 77.1 Neumann parameter:.13 1-års strøm, beregnet: 5-års strøm, beregnet: Kommentarer strømmålinger: Dato rapport: Ansvarlig feltarbeid: Linda Hagen (for ansatte hos kunde) Signatur: S Storstrompan Aqua Kompetanse AS 1

148 Aqua Kompetanse A/S 777 Flatanger Kontoradresse Postadresse : Strandaveien, Lauvsnes : 777 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Marine Harvest nord Attn: Are Andreassen Moe 85 Sandnessjøen 2. juni 215 Lokalitet: Storstrompan, Rødøy. Strømmålinger. Bunnstrøm. Som avtalt sender vi over strømmålingene fra området ved Storstrompan i Rødøy kommune. Dette er en oppsummering for å få en oversikt over resultatene av strømmålingene og er bygd på forutsetningen om at du/dere studerer vedlagte data nøye selv. Rådataene finnes oppbevart hos Aqua Kompetanse AS. Firmanavn / Lokalitet / Type oppdrett: Firma : Marine Harvest region nord Adresse: 85 Sandnessjøen Lokalitet : Storstrompan Kommune : Rødøy Fylke : Nordland Sjøkartkoordinater : N, Ø Oppdrettstype : Generelle strømforhold - matfiskanlegg Hva er vurdert : Bunnstrøm (12 meters dyp). Måleperiode / frekvenser: Målingene er utført med Sensordata SD6 rotormåler nummer 55. Måleren registrerer kontinuerlig i 2 minutter, og beregner en snittverdi for dette tidsintervallet. Det gjøres 5 slike delmålinger, som oppsummeres (1 minutter totalt) og presenteres som en råverdi. Rotormåleren gikk fint ved mottak, og ingen målinger er fjernet manuelt. Nærhet til anlegg: Rotormålerne har stått på 12 meters dyp på en lokalitet hvor det i måleperioden sto anlegg, fortøyninger og fisk i sjøen. Datasettet hadde god kvalitet, og anleggets tilstedeværelse ser ikke ut til å ha påvirket strømmålingene. Kort vurdering: I denne måleserien er gjennomsnittlig bunnstrøm 2.2 cm/sek, mens maksimalstrømmen er 7 cm/sek. Bunnstrømmen har hovedkomponenter mot nordøst (3-75), og en returstrøm mot sørvest (21-24). Vannstrømmen er periodevis ensrettet (se progressiv vektor på side 6), selv om Neumanns parameter for hele måleperioden er kun,13. Få målte vannstrømhastigheter lavere enn 1 cm/sek, og dette tilsier en relativt lav andel strømstille i denne måleperioden på lokaliteten. En noe svak, men jevn, vannbevegelse på 12 meters dyp bør bidra positivt til nedbryting av organisk avfall, og dette vil miljøundersøkelser under produksjon bekrefte eller avkrefte. Med hilsen: Kvalitetssikret av: Linda Hagen Oseanograf, Aqua Kompetanse AS Vidar Strøm Oppdrettsbiolog, Aqua Kompetanse AS S Storstrompan Aqua Kompetanse AS 2