LetSea AS. C-undersøkelse. Lokalitet Lille Åsvær i Dønna kommune

Transkript

1 LetSea AS C-undersøkelse Lokalitet Lille Åsvær i Dønna kommune Mai 2015

2 Elementer Resultater + tilstandsklasse Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) C-undersøkelse Lille Åsvær mai 2015 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen jness@letsea.no / Informasjon oppdragsgiver: Rapport tittel: C-undersøkelse Lille Åsvær Mai 2015 Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Lille Åsvær Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: N, Ø Fylke: Nordland Kommune: Dønna MTB-tillatelse: 6240 Tonn Driftsleder: Rune Hafsmo Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Are A. Moe Hovedresultater fra MOM-C undersøkelse (NS 9410:2007): Stasjoner Stasjon 1 Stasjon 2 Parametre (nærsone) (nærsone 30m) Stasjon 3 (overgangssone 100m) N Ø GPS (prøvestasjoner): N Ø N Ø Kjemi: ph/eh 7,5 / 131 7,65 / 244,5 7,7 / 246 Antall arter (S) Antall ind. (N) Ant. taxa (ASC) NQI1 0,29 V (Svært dårlig) 0,37 IV (Dårlig) 0,34 IV (Dårlig) Shann.Wien. (H`) 1,08 IV (Dårlig) 1,72 IV (Dårlig) 1,55 IV (Dårlig) Hurl.ind.(ES n=100 ) 4,1 V (Svært dårlig) 5,6 IV (Dårlig) 6,3 IV (Dårlig) J, Jevnhet (0-1): 0,34 0,49 0,40 ISI 6,19 IV (Dårlig) 6,03 IV (Dårlig) 6,13 IV (Dårlig) NSI 8,11 V (Svært dårlig) 11,08 IV (Dårlig) 8,52 V (Svært dårlig) DI 1,41 0,99 1,05 AMBI 5,74 5,12 5,73 neqr 0,232 IV (Dårlig) 0,298 IV (Dårlig) 0,278 IV (Dårlig) MOM-tilstand: Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 1 Normal. TOC (mg/g): TOC TOC, tilst.klasse: Cu (mg/kg) Cu, tilst.klasse: P (g/kg): P, kommentar: Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: 36,6 IV (Dårlig) 163,0 IV (Dårlig) 5,24 V (Meget dårlig) 88,3 I (Bakgrunn) 99 I (Meget god) 31,3 III (Mindre god) 47,6 II (God) 3,84 IV (Dårlig) 71,5 I (Bakgrunn) 111 I (Meget god) 35,6 IV (Dårlig) 64,7 IV (Dårlig) 3,77 IV (Dårlig) 79,6 I (Bakgrunn) 99 I (Meget god) LetSea AS Side 2

3 Elementer Resultater + tilstandsklasse Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013) C-undersøkelse Lille Åsvær mai 2015 Hovedresultater fra MOM-C undersøkelse (NS 9410:2007): Stasjoner Stasjon 4 Stasjon 5 Parametre (overgangssone) (fjernsone) GPS (prøvestasjoner): N Ø N Ø Kjemi: ph/eh 7,7 / 285 7,75 / 307 Antall arter (S) Antall ind. (N) Ant. taxa (ASC) NQI1 0,80 II (God) 0,79 II (God) Shann.Wien. (H`) 4,99 I (Svært god) 5,34 I (Svært god) Hurl.ind.(ES n=100 ) 36,2 I (Svært god) 42,4 I (Svært god) J, Jevnhet (0-1): 0,83 0,86 ISI 9,65 I (Svært god) 10,11 I (Svært god) NSI 24,38 II (God) 25,35 I (Svært god) DI 0,59 0,43 AMBI 1,78 2,17 neqr 0,804 I (Svært god) 0,847 I (Svært god) MOM-tilstand: Miljøtilstand 1 Miljøtilstand 1 Normal. TOC (mg/g): 21,6 23,3 TOC TOC, tilst.klasse: II (God) II (God) Cu (mg/kg) 9,3 6,2 Cu, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) P (g/kg): 1,21 0,70 P, kommentar: II (God) I (Meget god) Zn, (mg/kg): 12,4 15,1 Zn, tilst.klasse: I (Bakgrunn) I (Bakgrunn) Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: I (Meget god) I (Meget god) Ansvarlig feltarbeid / Signatur: LetSea AS Side 3

4 Tittel C-undersøkelse lokalitet Lille Åsvær Mai 2015 Oppsummering: Resultatene fra denne undersøkelsen viser moderate til store belastningseffekter i anleggets nær- og indre overgangssone (innenfor AZE). Her viser faunaanalysen et bunndyrsamfunn med lav diversitet og høy tallrikhet av forurensningsindikatorarter. De kjemiske parametrene viser primært ugunstige nivåer i nærog indre overgangssone, bortsett fra sink (ved 3/3 stasjoner) og kobber (ved 1/3 stasjoner) som viser lave nivåer. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen på lokaliteten ikke har medført store negative konsekvenser for det omkringliggende miljø. Sedimentprøver i ytre overgangs- og fjernsonen viser gunstige nivåer og upåvirkede bunndyrsamfunn. Vurderinger knyttet til visuelle og sensoriske parametre indikerte god tilstand ved alle stasjoner, og anlegget har fått tilstandsklasse 1 eller 2 ved alle tidligere MOM-B undersøkelser. Summary: The results of this survey show moderate to high load effects in the site s local impact and inner-transition zones (within the AZE). Here demonstrates the fauna analysis a benthic community with low diversity and high abundance of pollution indicator species. The chemical parameters show primarily unfavorable levels in the local impact and inner-transition zones, excluding zink (at 3/3 stations) and copper (at 1/3 stations) which low values. C-survey indicates that production at the site has not resulted in significant negative consequences for the surrounding environment. Sediment samples from the outer-transition and remote zones show favorable levels and unaffected benthic communities. Considerations on visual and sensory parameters indicated good conditions at all stations, and the site has received condition class 1or 2 at all previous MOM-B investigations conducted. Dato: 30/9-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll LetSea AS Jeremiah Peder Ness Biolog, miljøtjenesten ved LetSea mob jness@havforsk.com LetSea AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@havforsk.com LetSea AS Side 4

5 Innhold Innledning... 7 Opplysninger om undersøkelsen... 8 Oppdragsgiver... 8 Lokalitet... 8 Metodikk... 9 Grabbuttak, kvantitativ faunavurdering og kjemiske parametre... 9 Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling... 9 Metode for TOC... 9 Metode for splitting Feltregistreringer Strømmålinger Bunntopografi Hydrografisk profil Lokalitet Lille Åsvær Bakgrunn for undersøkelsen Bunntopografiske forhold på lokalitet Lille Åsvær Plassering av prøvestasjoner Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Faunavurderinger Kjemiske analyser av bunnsediment i tilknytning til C-undersøkelse TOC og kornfordeling C undersøkelse Hydrografi Oppsummering miljøtilstand Lille Åsvær Hydrografi og strøm Topografiske forhold og sediment Bunndyr Oppsummering av gjennomførte MOM undersøkelser ved Lille Åsvær Vurdering av resultatene Konklusjon Litteraturliste Vedlegg MOM-undersøkelsesskjemaer LetSea AS Side 5

6 Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær, ASC., Akvaplan-niva rapport Klassifisering av tilstandsparametre Vurdering av totalt nitrogen og fosfor i sediment Klassifisering av Zn, Cu, TOC/ normalisert TOC, Hydrografiske profiler lokalitet Lille Åsvær Figurliste Figur 1. Lokalitet Lille Åsvær i Dønna kommune Figur 2. Bunnformasjon i området for lokalitet Lille Åsvær med Olex-oppmerkinger Figur 3. Bunntopografi lokalitet Lille Åsvær Figur 4. Snittprofil av bunnen under anlegget Figur 5. 3D-formasjon av bunnen under anlegget sett fra vest-nordvest Figur 6. Hydrografisk profil lokalitet Lille Åsvær mai 2015, nærsonen (St. 1) Figur 7. Plassering av strømmålere (rød sirkler). Vanntransport ved punkt for strømmåling. 20 Figur 8. Hydrografiske forhold lokalitet Lille Åsvær Figur 9. Oksygenforhold i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær Figur 10. Temperatur og salinitet i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær Figur 11. Tetthet i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær Tabelliste Tabell 1. Posisjon og beskrivelse av grabbuttak, lokalitet Lille Åsvær Tabell 2. Kjemiske analyser sediment, Lille Åsvær Tabell 3. Vurdering av taxa med hensyn til ASC-standarden Tabell 4. Informasjon fra MOM-C undersøkelsen (delresultater) Tabell 5. Historiske MOM- undersøkelser ved lokaliteten Tabell 6. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Lille Åsvær Tabell 7. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Lille Åsvær Tabell 8. Oversikt over klassifisering av kjemiske sedimentparametre LetSea AS Side 6

7 Innledning Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Næringen bør unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk stoff i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk stoff kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 9410:2007 legger hovedvekten på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder. MOM-B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM-B undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B-undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametre og alle parametre gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 10 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter ISO 16665:2005. C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. I tillegg gis det opplysninger om tilleggsparametre som kan brukes til å undersøke om organisk materiale kommer fra oppdrettsanlegg. LetSea AS Side 7

8 Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse oppdragsgiver Oppdrag Marine Harvest Norway AS Are Andreassen Moe Jeremiah Peder Ness 8805 Sandnessjøen C-undersøkelse lokalitet Lille Åsvær Lokalitet Lokalitet Lille Åsvær Kommune Dønna Fylke Nordland Mattilsyns distrikt DK Ytre Helgeland Lokalitetsnummer GPS koordinater N, Ø Siste miljøundersøkelse på lokaliteten Tilstandsklasse lokalitet 1 LetSea AS Side 8

9 Metodikk Grabbuttak, kvantitativ faunavurdering og kjemiske parametre C-undersøkelsen ble foretatt 27. mai Miljøundersøkelsen er utført etter NS 9410:2007, NS-EN ISO og NS-EN ISO Kvantitativ faunaanalyse og analyse av kjemiske støtteparametere for C-undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i Tromsø. For resultater knyttet til denne delen av undersøkelsen vises det til vedlegg Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær, ASC., Akvaplan-niva rapport For uttak av sedimentprøver ble det benyttet en Van Veen-grabb som tilfredsstiller kravene i NS 9410, 0,1 m 2 åpning. Alle prøver er tatt fra båt og posisjonsbestemt med GPS. Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling Det ble foretatt visuell og sensorisk beskrivelse av farge, bakteriebelegg, organisk lag, synlig dyreliv, lukt og gassbobler. Sedimentet ble frosset ned etter prøvetaking for analyse av kornfordeling og kjemiske parametere som opplistet i NS 9410:2007, punkt 6.4. Alle kjemiske analyser av sedimentet ble utført av Akvaplan-niva AS. Sedimentet ble tilstandsklassifisert i henhold til SFTs retningslinjer for miljøklassifisering (Molvær et al.1997). Se nærmere beskrivelse under Vedlegg. I kornfordelingsanalysen ble fraksjoner fra 0,0005 til 2,0 mm analysert. Prøvene ble delt i grov (> 0,063 mm) fraksjon ved våtsikting. Metode for TOC Prøvene blir først tørket i tørkeskap på ca. 60C. Ca 0,2200 g (ikke mer enn 0,2400 g) blir veid opp i porøse digler. Deretter behandlet med 10 % HCl, og skylt minst 3 ganger for å fjerne kalsium karbonat. Så blir prøven gjennomskylt med destillert vann minst 6 ganger for å fjerne alle rester av HCl. Prøven tørkes i 100C over natten (eller minst 6 timer) før analysering. TOC-analysene blir utført på en Leco IR 212 karbon analyserer. Instrumentet beregner karboninnholdet ved å måle CO 2 i gassen som dannes ved en forbrenningsprosess. Prøvene blir analysert ved oppvarming til 480C og resultatet blir gitt i vekt prosent TOC, med 2 til 3 desimaler. Instrumentets måleusikkerhet er blitt kontrollert med en standard prøve CaCO 3 (12,00 % TOC) og er oppgitt til å være ± 1,0 %. Før hver analyseserie blir instrumentet kalibrert mot standardprøven (CaCO 3 med 12,00 % TOC). Verdien for måleusikkerheten blir dermed kontrollert før hver analyseserie. LetSea AS Side 9

10 Metode for splitting Det tørkete restmaterialet blir veid og satt i bløt. Deretter blir materialet våtsiktet (splittet). Materialet på 0,063 mm sikten blir tømt over i et merket beger og tørket. Når alt er tørt blir materialet veid og resultatet lagt inn i Akvaplan-nivas kornfordelingsprogram. Dermed får vi ut prosent forholdet mellom det som er større enn 0,063 mm og det som er mindre enn 0,063 mm. Dette blir så satt inn i formelen for normalisert TOC. Feltregistreringer Faunaundersøkelse Undersøkelse der forekomst eller fravær av dyr større enn 1 mm i sedimentet registreres. Kjemisk undersøkelse Kvantitativ undersøkelse der parametrene hvor ph og redokspotensial (E h ) måles i sedimentet. Sensorisk undersøkelse Kvalitativ undersøkelse der gassbobler, lukt, konsistens, farge, grabbvolum og tykkelse av deponert slam bestemmes. Grabbvolum Graderes i skala, angis i prosent fylning på C-undersøkelser. Parametrene gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Jo høyere poengsum, jo mer påvirket er sedimentet. LetSea AS Side 10

11 Strømmålinger Strømmålingene er resultater fra målinger gjort på lokalitet Lille Åsvær i januar 2006 på 5 og 20 meters dyp, og i august 2009 på bunn. Kartlegginger av strøm er gjennomført ved tre SD 6000 propellmålere fra Sensordata. Strømmålingene er gjennomført og analysert av LetSea AS (tidligere Helgeland Havbruksstasjon AS). Strømhastighet og strømretning blir i disse målingene registrert hvert 10. minutt på oppsatte dybder i mer enn 30 dager. Bunntopografi For vurdering av bunntopografi ble det benyttet Olex-system, versjon 8.2. Hydrografisk profil For registrering av hydrografiske forhold i vannsøyla ble det benyttet en CTD sonde. Denne registrerer dybde, temperatur, ledningsevne, oksygen og tetthet hvert 2. sekund mens den senkes rolig ned fra overflata til bunnen og tilbake til overflaten. Dette fører til registreringer som gir hydrografiske vertikalprofiler for vurdering av eventuelle sprangsjikt eller oksygenkritiske forhold. LetSea AS Side 11

12 Lokalitet Lille Åsvær Lokalitet Lille Åsvær ligger i Dønna kommune, Nordland fylke. Lokaliteten er plassert mellom en rekke holmer og skjær under fellesbetegnelsen Lille Åsvær. Lille Åsvær er igjen en del av øygruppen Åsvær som ligger nordvest om kommunene Dønna og Herøy. Figur 1. Lokalitet Lille Åsvær i Dønna kommune. Bakgrunn for undersøkelsen Miljøundersøkelsen inngår i den generelle miljøoppfølgingen av lokalitetene til Marine Harvest Norway AS. Lokalitet Lille Åsvær søkes å bli ASC-sertifisert. LetSea AS Side 12

13 Bunntopografiske forhold på lokalitet Lille Åsvær Lokaliteten er plassert i et sund mellom en rekke øyer, bunnen i dette sundet danner en renne i terrenget som skrår sørvest og munner ut i et dypere område mellom flere småøyer. Havbunnen skrår mot sørvest fra rundt 50 meter under anlegget til 75 meter i området utenfor. Figur 2. Bunnformasjon i området for lokalitet Lille Åsvær med Olex-oppmerkinger. LetSea AS Side 13

14 Figur 3. Bunntopografi lokalitet Lille Åsvær. Figur 4. Snittprofil av bunnen under anlegget. LetSea AS Side 14

15 Figur 5. 3D-formasjon av bunnen under anlegget sett fra vest-nordvest, røde kryss viser grabbuttak fra MOM-B gjort i mai LetSea AS Side 15

16 Plassering av prøvestasjoner For C-undersøkelsen ble det tatt to parallelle grabbprøver i henhold til ISO 16665:2005 og NS 9410:2007, totalt 5 duplikater. To sett prøver ble tatt i anleggets nærsone, st. 1A, 1B, 2A, og 2B. Fire parallelle grabbprøver ble også tatt i anleggets overgangssone, st. 3A, 3B, 4A og 4B. I anleggets fjernsone ble det tatt et sett prøver, st. 5A og 5B. Figur 6: Plassering av grabbuttak i forhold til lokalitet i mai Sirkler markerer prøvetakingsstasjoner. Tabell 1. Posisjon og beskrivelse av grabbuttak, lokalitet Lille Åsvær. St Beskrivelse Dyp Nord Min Sek Øst Min Sek 1 A Nærsone - innenfor AZE B Nærsone - innenfor AZE A ASC 30m fra merdkanten (nærsone) B ASC 30m fra merdkanten (nærsone) A ASC 100m fra merdkanten (overgangssone) B ASC 100m fra merdkanten (overgangssone) A Overgangssone - utenfor AZE B Overgangssone - utenfor AZE A Fjernsone B Fjernsone LetSea AS Side 16

17 Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Ved stasjonene i alle av anleggets soner bestod bunnsedimentet av sand og skjellsand med innslag av silt. Det ble ikke registrert misfarging av sediment, slam, bobling, eller lukt av H 2 S på noen av prøvestasjonene. Sedimentet luktet friskt av sjøen på alle stasjoner. Oppsummering av resultatene sees i tabell 5 og 6 under vedlegg MOMundersøkelsesskjemaer. Kjemiske og sensoriske sedimentparametre i alle soner fikk tilstand 1 (beste score) ved feltundersøkelsen. Disse er middelverdier for gruppe II og III (se tabell 5 i vedlegg). Faunavurderinger Viser til vedlegg Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær, ASC. av Akvaplan-niva. Ved grabbing i felt ble det observert bunndyr i/på sedimentet ved alle stasjonene. Artssammensetning; Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På st. 1 lå forurensningsindikatoren Capitella capitata (EG V) øverst på topp-ti listen hvor den utgjorde 76 % av individene. De fleste av de øvrige artene var også forurensningsindikatorer. På st. 2 var den opportunistiske børstemarken Ophryotrocha sp. (EG IV) mest tallrik (50 %), etterfulgt av tre forurensningsindikatorer. På st. 3 lå tre forurensningsindikatorer på topp, hvor de til sammen utgjorde 90 % av individmengden. På st. 4 var børstemarken Owenia polaris, uten kjent gruppeplassering, mest tallrik (12 %), etterfulgt av en betydelig forekomst av den sensitive børstemarken Galathowenia fragilis (EG I). G. fragilis lå øverst på st. 5 med 9 % av individmengden. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på de to sistnevnte stasjonene. LetSea AS Side 17

18 Likhet i faunasammensetning Clusterplottet viser to grupper av stasjoner. I den ene gruppen (st, 1, 2 og 3) er st. 2 og 3 mest lik hverandre med ca. 70 % likhet. I den andre gruppen er det 52 % likhet mellom st. 4 og 5. De to gruppene er bare 12 % lik hverandre. Artsmangfold (diversitet) Individfordelingen var noe skjev på st. 1, 2 og 3 med jevnhetsindekser mellom 0,34 (st. 1) og 0,49 (st. 2). På st. 4 og 5 var det jevn individfordeling med indekser på hhv. 0,83 og 0,86. Kjemiske analyser av bunnsediment i tilknytning til C-undersøkelse TOC og kornfordeling C undersøkelse TOC konsentrasjonen i overflatesedimentet gir tilstandsklassifisering IV (Dårlig) og III (Mindre god) ved henholdsvis stasjon 1 og 2 i nærsonen. Ved stasjon 3 i overgangssonen fikk man tilstand IV (Dårlig). Den ytre overgangssonen (st. 4) og fjernsonen (st. 5) fikk tilstandsklassifisering II (God) med hensyn til normalisert organisk karbon. For stasjonsdybder se tabell 1 (side 16). Om man tar høyde for prøvetakingsdyp, så viser kornfordelingsanalysene svært gode strømningsforhold over bunnen i alle tre sonene. Alle stasjonene får tilstandsklasse I (Meget god) basert på forekomst av sink. Kobberverdiene gir tilstandsklassifisering IV (Dårlig) og II (God) ved henholdsvis stasjon 1 og 2 i nærsonen. Ved stasjon 3 i overgangssonen fikk overflatesedimentet tilstand IV (Dårlig). Den ytre overgangssonen (st. 4) og fjernsonen (st. 5) fikk tilstandsklassifisering I (Bakgrunn) med hensyn til kobber. Fosfor fikk tilstand V (Meget dårlig) på stasjon 1 i nærsonen og IV (Dårlig) på både stasjon 2 og 3. På henholdsvis stasjon 4 og 5 fikk man tilstandsklassene II (God) og I (Bakgrunn). Tabell 2. Kjemiske analyser sediment, Lille Åsvær St Zn SFTs tilstandskl Cu SFTs tilstandskl Norm TOC SFTs tilstandskl Pelitt (%) mg/kg Zn mg/kg Cu mg/g TOC mg/kg P Tilstand 1 88, ,0 4 36,6 4 13, ,5 1 47,6 2 31,3 3 11, ,6 1 64,7 4 35,6 4 13, ,4 1 9,3 1 21,6 2 9, ,1 1 6,2 1 23,3 2 8, *) se vedlegg Klassifisering av kjemiske parametre I Bakgrunn / meget god II God III Moderat / Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig / meget dårlig LetSea AS Side 18

19 Hydrografi C-undersøkelsen krever profiler over oksygenkonsentrasjonen i vannsøylen ved prøvepunkter. Det har blitt kjørt CTD-sonde på de fem stasjonene i tilknytning til C-undersøkelsen. Resultatene fra hydrografiregistreringene er presentert i figur 6, og i figurer 8-11 i vedlegg Hydrografiske registreringer lokalitet Lille Åsvær. Figurene viser vertikalprofiler med oksygenverdier, temperatur, salinitet og tetthet på prøvestasjonene. Det er vist grafer fra en stasjon da registreringene på de fem stasjonene var svært like. Temperaturen sank raskt fra ca. 8,8 C ved overflaten til ca. 7,7 C på rundt 5 meters dyp. Deretter ble temperaturen gradvis redusert til rundt 7,3 C på bunnen (ca. 45 meters dyp). Oksygenverdiene var gode i hele vannsøylen på alle fem målepunkt og i alle målingene lå verdiene på mer enn 95 % metning. Over bunnen ble oksygennivåer klassifisert som meget god på alle stasjoner. De hydrografiske målingene påviste ingen sprangsjikt eller terskler som kan tenkes å ha negativ innvirkning på oppdrettet, eller som indikerer ugunstige miljøforhold i resipienten. Det ble ikke påvist oksygenkritiske verdier. Temp mg/l Sal. 7,5 8,0 8,5 Ox % 10,0 11,0 12,0 13,0 Density 33,2 0 db 33,4 33,6 33,8 100,0 120,0 26,0 26, Up-cast selected Figur 6. Hydrografisk profil lokalitet Lille Åsvær mai 2015, nærsonen (St. 1). LetSea AS Side 19

20 Oppsummering miljøtilstand Lille Åsvær Hydrografi og strøm Det ble gjennomført hydrografiske registreringer av temperatur, oksygen, tetthet og salinitet på fem prøvestasjoner i tilknytning til C-undersøkelsen på Lille Åsvær. Forholdene varierte lite fra stasjon til stasjon. De hydrografiske målingene påviste ingen sprangsjikt eller terskler som kan tenkes å ha negativ innvirkning på oppdrettet. Det ble heller ikke påvist ugunstige hydrografiske forhold i resipienten. Oksygennivåene var gode i hele vannsøylen. Verdiene var gunstige for merdbasert oppdrett, og oksygenmetningen over bunnen karakteriseres som meget god. Hydrografiregistreringene påviste ingen oksygenkritiske nivåer ved målinger i mai Hovedtransport av vannmasser går hovedsakelig øst-nordøst på 5 meters dyp. På 20 meters dyp går strømmen hovedsakelig mot øst-nordøst og noe vest, mens ved bunnen går strømmen hovedsakelig sørvest og noe nordøst. Beregnet partikkeltransport fra anlegget går i en østnordøst retning på 5 og 20 meters dyp, mens ved bunnen vil en partikkel transporteres i en nordøstlig retning. Se figur 7 for plassering av strømmålere. Figur 7. Plassering av strømmålere (rød sirkler). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5m, 20m, og bunn (ca. 50 meter). Kornfordelingsanalysen av prøvene indikerer at når dybden er tatt i betrakning, er strømningsforholdene over bunnen svært god på alle tre soner. LetSea AS Side 20

21 Topografiske forhold og sediment Lokaliteten er plassert i et sund mellom en rekke øyer, bunnen i dette sundet danner en renne i terrenget som skrår sørvest og munner ut i et dypere område mellom flere småøyer. Havbunnen skrår mot sørvest fra rundt 50 meter under anlegget til 75 meter i området utenfor. Det ble gjennomført en MOM-B undersøkelse på lokaliteten i mai Lokaliteten fikk da tilstandsklasse 1. Det ble ikke registrert bobling eller slamlag i sedimentet ved noen av prøvestasjonene. Det ble registrert misfarging av sedimentet ved 1/10 stasjoner og noe lukt av H2S ved 3/10 stasjoner. Konsistensen var enten myk eller fast på alle stasjoner. Det ble registrert rester av fôr under 2/10 av stasjonene. Faunaen under anlegget var dominert av de forurensningtolerante børstemark artene Capitella capitata og Ophryotrocha sp.; imidlertid ble det på enkelte stasjoner funnet andre taksa som ikke representerer høy organisk belastning (så som Pagurus berhardus, Amphipoda og Cumacea). Resultater fra C-undersøkelsen i mai 2015 viser at sedimentet under anlegget på tidspunkt for undersøkelse ikke var misfarget eller preget av H 2 S. På alle stasjonene ble det verken registrert lukt eller sensoriske og visuelle belastninger. Kjemiske analyser av sedimentet fikk tilstandsklassifisering IV (Dårlig) og III (Mindre god) ved henholdsvis stasjon 1 og 2 i nærsonen. Ved stasjon 3 i overgangssone fikk man tilstand IV (Dårlig). Den ytre overgangssonen (st. 4) og fjernsonen (st. 5) fikk tilstandsklassifisering II (God) med hensyn til normalisert organisk karbon. Når de kjemiske parameterne på organisk belastning ble satt sammen med verdier for strømforhold og prøvetakingsdyp, ble det konkludert med at disse TOC-verdiene gav uttrykk for en påvirket tilstand på havbunnen innenfor AZE (Allowable Zone of Effect), mens i den ytre overgangs og fjernsonen er havbunnen relativt uforstyrret. Dette sannsynligvis i stor grad reflekterer organiske belastning fra oppdrettet, spesielt i nærheten av lokaliteten. De kjemiske parameterne sink fikk tilstand I (Bakgrunn) i alle sonene. Kobber verdiene gir tilstandsklassifisering IV (Dårlig) og II (God) ved henholdsvis stasjon 1 og 2 i nærsonen. Ved stasjon 3 i overgangssone fikk overflatesedimentet tilstand IV (Dårlig). Den ytre overgangssonen (st. 4) og fjernsonen (st. 5) fikk tilstandsklassifisering I (Bakgrunn) med hensyn til kobber. Fosfor fikk tilstand V (Meget dårlig) på stasjon 1 i nærsonen og IV (Dårlig) på både stasjon 2 og 3. På henholdsvis stasjon 4 og 5 fikk man tilstandsklassene II (God) og I (Bakgrunn). De kjemiske parameterne gir altså et utrykk for påvirket tilstander på havbunnen, spesielt innenfor AZE. Det ble gjennomført en C-undersøkelse på lokaliteten Lille Åsvær i november For å representere standarden for undersøkelsen (NS 9410:2009), strømretningen og bunntopografi av lokalitetens område bedre, ble koordinatene for prøvestasjonene i denne undersøkelsen på andre punkter enn det som var valgt i forrige undersøkelse (spesielt i fjernsonen). I tillegg er det forskjeller i antall prøver og miljøklassifiseringsparametre mellom nåværende og tidligere nevnte C-undersøkelser. På grunn av dette er det vanskelig å sammenligne undersøkelsene på en nøyaktig måte. Ved sammenligning av undersøkelsene viser nærsonestasjonene merkbart LetSea AS Side 21

22 høyere TOC, kobber og fosfor verdier på denne undersøkelsen, mens overgangs- og fjernsonen viser lignende nivåer på de nevnte parameterne. Bunndyranalysen viser lignende resultater med de tilsvarende stasjoner fra forrige undersøkelse. Bunndyr Akvaplan-Niva har gjennomført en kvantitativ bunndyrsundersøkelse på 5 stasjoner ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær. Se vedlegg Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær 2015, ASC., Akvaplan-Niva rapport Resultatene fra bløtbunnundersøkelsen ved lokaliteten Lille Åsvær 2015, kan sammenholdes som følger: TOC-nivåene var forhøyet i sediment fra stasjonene nærmest anleggslokaliseringen. På st. 1 (nærsone) og 3 (overgangssone) ble det målt nivåer i tilstandsklasse IV, og på st. 2 (nærsone) i tilstandsklasse III. I sediment fra st. 4 (overgangssone) og 5 (fjernsone) ble det funnet lett forhøyede TOC-nivåer (tilstandsklasse II). Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med sink (tilstandsklasse I), men de høyeste nivåene ble målt i sedimenter fra st. 1, 2 og 3. De samme stasjonene var belastet med kobber (klasse IV og II) og noe belastet med fosfor. På st. 4 og 5 var fosfornivåene lave og konsentrasjonene av kobber på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Faunaindeksene for bløtbunnsamfunnene på st. 1, 2 og 3 lå hovedsakelig i klasse IV med neqr i samme økologisk tilstandsklasse (IV dårlig). På st. 4 og 5 lå de hovedsakelig i klasse I med neqr også i økologisk tilstandsklasse I (svært god). NS 9410 klassifisering ga miljøtilstand 2 (god) på begge nærsonestasjonene (st. 1 og 2). Tabell 3. Vurdering av taxa med hensyn til ASC-standarden. Stasjon Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Sone Nærsone Nærsone 30m Overgangssone 100m Antall taxa (ASC) En vurdering av bløtbunnsamfunnene i nærsonen i henhold til ASC standarden viste at det kun på stasjon 2 og 3 fantes to arter med 100 eller flere individer/m 2, og som ikke var forurensningsindikatorer. LetSea AS Side 22

23 Oppsummering av gjennomførte MOM undersøkelser ved Lille Åsvær Tabell 4 oppsummerer sedimenttilstanden ved lokaliteten per mai 2015 basert på vurderinger av sedimentkjemiske undersøkelser, og tabell 5 oppsummerer tilstanden på de siste undersøkelsene som er gjort ved lokaliteten. En total lokalitetstilstand er ikke satt for MOM-C undersøkelsen som ble gjennomført i mai Grunnen til dette, er at en C-undersøkelse i tillegg til analyse av sedimentet i anleggets nærsone, også omfatter analyse av sedimentet i overgangs- og fjernsonen til anlegget. En middelverdi av resultatene fra en slik undersøkelse vil dermed ikke speile tilstanden i selve anlegget. Her må hver sone vurderes enkeltvis for å få et bilde på tilstanden i anlegget og området rundt. Tabell 4. Informasjon fra MOM-C undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-C (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 12 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Sand og skjellsand Silt - Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2): Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Tabell 5. Historiske MOM- undersøkelser ved lokaliteten. Dato feltarbeid Gen.: Lokalitetstilstand (iht NS 9410) Biomasse ved u.søk. Utforet mengde: Produsert mengde: Mars tonn tonn tonn Brakklagt G tonn 9359 tonn 8158 tonn G tonn 2090 tonn 1971 tonn G tonn 6666 tonn 6028 tonn G tonn 2040 tonn 4765 tonn C-undersøkelse LetSea AS Side 23

24 Vurdering av resultatene Resultatene fra C-undersøkelsen ved lokalitetene Lille Åsvær gjennomført 27. mai 2015, kan forklares som følger: Kjemiske resultater innenfor AZE (st. 1, 2, og 3) av lokalitet Lille Åsvær viser forhøyede verdier med hensyn til alle parametre bortsett fra sink (ved alle 3 stasjoner) og kobber (ved stasjon 2). Disse nivåene indikerer at sedimentet i nærheten av anlegget har akkumulert forhøyede mengder av organisk karbon, fosfor, og kobber (ved 2/3 stasjoner). Med økt avstand fra anlegget viser resultatene lave nivåer med hensyn til kjemiske konsentrasjoner. Her fikk alle parametere enten tilstandsklasse I (Bakgrunn/meget god) eller II (God). Resultatene fra fauna-analyser viser et forstyrret samfunn innenfor AZE (st. 1, 2, og 3). Bunndyrsamfunnene her hadde dominans av forurensningtolerante og opportunistiske arter, lav diversitet, og en noe skjev individfordeling; her lå faunaindeksene enten i klasse IV (Dårlig) eller V (Svært dårlig). Bunndyrsamfunnene i den ytre overgang- og fjernsonen (st. 4 og 5) viser generelle uforstyrrede tilstander, med fauna indekser som lå hovedsakelig i tilstandsklasse I (svært god). Resultatene av lokalitetene Lille Åsvær kan skyldes flere faktorer: Det kan antas at gitt den dominerende strømretningen i den øvre vannsøylen (østnordøstlig retning) og at det er relativt grunt på lokaliteten tillater at partikler fra anlegget å bli tatt nordøst fra overflaten. Dette kan da akkumuleres på bunnen med liten avstand fra anlegget (sett her på 0m, 30m og 100m avstand). I tillegg har bunntopografien en liten bakke/terskel som skråner opp til ca meters dyp litt øst-nordøst for anlegget, noe som gir et område med hindringer og som fører til ytterligere sedimentering. I tillegg er det registrert perioder med null-strøm i løpet av sporadiske skift av strømretning mot vest/sørvest. I disse periodene har akkumulering av avfall sannsynlig økt i nærheten av anlegget. Økte TOC nivåer i det område mellom lokaliteten og bakken er trolig en refleksjon av disse kombinerte faktorer, samt de påvirkede bunndyrsamfunnene på stasjonene 1-3. Fosforkonsentrasjonene i sedimentene er kjent for å øke parallelt med TOC-nivåer, ofte i størrelses-faktor (1,5-2) enn sink og kobber i samme sedimentet. Dette er på grunn av begrenset absorpsjon av fosfor i fisk, noe som resulterer i høyere fosfornivået i fiskens fekalier. Denne korrelasjonen kan ses i AZE ved lokalitet Lille Åsvær. Kobberimpregnering brukes i fiskeoppdrett for å redusere begroing på nøter, så vel som andre fordeler. Fra normal bruk og vasking av nøtene på lokalitetene kan kobberioner frigis og synke ned til bunnen, hvor det akkumuleres i sedimentet. Forhøyede kobbernivåer i sedimenter er kjent for å forbli flere år etter fjerning av merder fra oppdrettsområder. Det har vært tidligere bruk av kobberimpregnering på lokalitet Lille Åsvær, noe som kan forklare de forhøyede kobber nivåene i nærheten. LetSea AS Side 24

25 Konklusjon Resultatene fra denne undersøkelsen viser moderate til store belastningseffekter i anleggets nær- og indre overgangssone (innenfor AZE). Her viser faunaanalysen et bunndyrsamfunn med lav diversitet og høy tallrikhet av forurensningsindikatorarter. De kjemiske parametrene viser primært ugunstige nivåer i nær- og indre overgangssone, bortsett fra sink (ved 3/3 stasjoner) og kobber (ved 1/3 stasjoner) som viser lave nivåer. C-undersøkelsen indikerer at produksjonen på lokaliteten ikke har medført store negative konsekvenser for det omkringliggende miljø. Sedimentprøver i ytre overgangs- og fjernsonen viser gunstige nivåer og upåvirkede bunndyrsamfunn. Vurderinger knyttet til visuelle og sensoriske parametre indikerte god tilstand ved alle stasjoner, og anlegget har fått tilstandsklasse 1 eller 2 ved alle tidligere MOM-B undersøkelser. LetSea AS Side 25

26 Litteraturliste C-undersøkelse Lille Åsvær mai 2015 Smith, J. N., Yeats, P. A., & Milligan, T. G. (2005). Sediment geochronologies for fish farm contaminants in Lime Kiln Bay, Bay of Fundy. In Environmental effects of marine finfish aquaculture (pp ). Springer Berlin Heidelberg. Holm, M., Dalen, M., Haga, J., & Hauge, A. (2003). The environmental status of Norwegian aquaculture. Bellona Report. Bellona Foundation Oslo Norway, 10, 44. Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97: s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Norsk Standard Miljøovervåking av bunnpåvirkninger fra marine akvakulturanlegg. NS 9410, 22 s. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. Miljøundersøkelse Lokalitet Lille Åsvær 2006, Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 26 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 0709, Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 17 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 0907, Helgeland Havbruksstasjon AS, 18 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 1004, Helgeland Havbruksstasjon AS, 17 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 1110, Helgeland Havbruksstasjon AS, 21 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 1211, Helgeland Havbruksstasjon AS, 21 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 1307, Helgeland Havbruksstasjon AS, 22 s. MOM-B Lokalitet Lille Åsvær 1505, Helgeland Havbruksstasjon AS, 22 s. Strømrapport Lokalitet Lille Åsvær Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 11 s. Strømrapport Lokalitet Lille Åsvær Fjord Forsøksstasjon Helgeland, 13 s. LetSea AS Side 26

27 Vedlegg MOM-undersøkelsesskjemaer Tabell 6. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Lille Åsvær, nærsone, overgangssone og fjernsone. Gr Prøvenummer Parameter Poeng 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 5A 5B Ind I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) Tilstand gr.i II ph målt verdi 7,5 7,5 7,7 7,6 7,7 7,7 7,7 7,7 7,8 7,7 Eh (mv) målt verdi ref. verdi ph/eh Poeng, tillegg D ,00 Tilstand (prøve) Tilstand gr. II Buffertemp 9,7 Sjøvannstemp 8,9 Sedimenttemp 8,2 Ph sjø: 8,1 Eh sjø: 183 Referanseelektrode 241 III Gass bobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Konsistens Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) Grabb- 1/4 < v < 3/4 (1) volum (v) v > 3/4 (2) 80 % 80 % 75 % 75 % 75 % 75 % 75 % 80 % 70 % 75 % t < 2 cm (0) Slam- 2 < t < 8 cm (1) tykkelse (v) t > 8 cm (2) Sum Korr sum 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,66 0,88 0,86 Tilstand (prøve) Tilstand gr.iii Middelverdi gruppe II og III Tilstand gr. II og III 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,33 0,44 0,43 ph/eh Korr.sum Tilstand Index Middelverdi < 1,1 1 1,1 -< 2,1 2 2,1 -< 3,1 3 -> 3,1 4 Gruppe 1 A 4 4 Tilstand Gruppe II og III 1,2,3,4 1,2,3 4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 1,2,3 4 LOKALITETSTILSTAND LetSea AS Side 27

28 Nærsone - innenfor AZE Nærsone - innenfor AZE ASC 30m fra merdkanten (nærsone) ASC 30m fra merdkanten (nærsone) ASC 100m fra merdkanten (overgangssone) ASC 100m fra merdkanten (overgangssone) Overgangssone - utenfor AZE Overgangssone - utenfor AZE Fjernsone Fjernsone C-undersøkelse Lille Åsvær mai 2015 Tabell 7. Prøveskjema for grabbprøver fra lokalitet Lille Åsvær, nærsone, overgangssone og fjernsone. Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling ( i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 5A 5B Grus Skjellsand x x x x x x x x x x Sand x x x x x x x x x x Mudder Silt (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) Leire LetSea AS Side 28

29 Bløtbunnundersøkelser ved oppdrettslokaliteten Lille Åsvær, ASC., Akvaplan-niva rapport Klassifisering av tilstandsparametre Vurdering av totalt nitrogen og fosfor i sediment Nitrogen og fosfor er ikke med i SFTs veiledning 97:03. NIVA har en god del data for N og P i sediment. Typiske verdier for N ligger på mellom 1/8 og 1/9 av C-verdiene. Som et forslag fra NIVA kan da grenseverdiene for N settes til Meget God<2.3; God ; Mindre God ; Dårlig ; Meget Dårlig>4.8, etter normalisering for finstoff. Typiske verdier for fosfor i sediment ligger mellom 0.7 og 1.3 mg/g. NIVA foreslår da å klassifisere fosfor slik; Meget God<1.0; God ; Mindre God ; Dårlig ; Meget Dårlig >5. Dette til orientering. Disse verdiene kan ikke brukes formelt som grenseverdier, men gir gode pekepinner på hvordan verdiene ligger i forhold til erfaringsbaserte normalverdier. Klassifisering av Zn, Cu, TOC/ normalisert TOC, Klassifisering av fosfor (P) og normalisert TOC ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tabell 8. Oversikt over klassifisering av kjemiske sedimentparametre. I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Sink (mg/kg) < >4500 Cu (mg /kg) < >220 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget Dårlig Norm TOC (mg/g) < >41 Norm N-verdi*) (mg/g) <2,3 2,3-3,4 3,4-4,0 4,0-4,8 P**) (mg/g) <1 1,0-1,5 1,5-2,5 2,5-5 >5 Miljøklassifisering (SFT -Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100 % finstoff (pelitt < 0.063mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff. Klassifiseringssystemet graderes slik: I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. Tilstandsklassene er gradert i fargekoder. LetSea AS Side 29

30 Hydrografiske profiler lokalitet Lille Åsvær File name: CTD LilleÅsvær.SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 1075, AP1004,42 Data displayed from: 11:33:59-27.May-15 (No. 129) To: 11:36:00-27.May-15 (No: 250) Up-cast selected Press Sal. Temp Ox % mg/l Density Figur 8. Hydrografiske forhold lokalitet Lille Åsvær. File name: CTD LilleÅsvær.SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 1075, AP1004,42 Data displayed from: 11:33:59-27.May-15 (No. 129) To: 11:36:00-27.May-15 (No: 250) Oxygen (mg/l) 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11, Up-cast selected Saturation (%) 138,0 136,0 134,0 132,0 130,0 128,0 126,0 124,0 122,0 120,0 118, Figur 9. Oksygenforhold i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær. Decibars LetSea AS Side 30

31 File name: CTD LilleÅsvær.SD2 Interval: 1 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 1 SD204, Serial No: 1075, AP1004,42 Data displayed from: 11:33:59-27.May-15 (No. 129) To: 11:36:00-27.May-15 (No: 250) Temperature (C) 9,0 8,8 8,6 8,4 8,2 8,0 7,8 7,6 7,4 7, Up-cast selected Salinity 33,9 33,8 33,7 33,6 33,5 33,4 33,3 33,2 33, Figur 10. Temperatur og salinitet i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær. Decibars Figur 11. Tetthet i vannsøyla, lokalitet Lille Åsvær. LetSea AS Side 31