Utfordrende atferd: noen lange linjer i utviklinga av fag og lovverk. John Petter Mykletun, SUA, VVHF
|
|
- Torhild Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordrende atferd: noen lange linjer i utviklinga av fag og lovverk John Petter Mykletun, SUA, VVHF
2 år gammel kvinne. Spesialavdeling på sentralinstitusjon. Selvskadet blind. Økologiske skranker for individuell tilrettelegging, men individuell tilpasning så langt det var mulig. Egen personalgruppe. Direkte tiltak; redusere og forebygge risikosituasjoner (utløsere), fysisk stopping av forsøk på selvskading. God effekt. Perioder med lavfrekvente restproblemer forsøkt løst med motstandstrening. Ikke overbevisende resultat; droppet. somatisk ok; medikamentell behandling forsøkt? utviklingshistorie? diagnostikk Sykehuset Buskerud - SUA 2
3 SENTRALE PARAMETRE FOR VELLYKKET OPPGAVELØSNING: UTREDNING OG DIAGNOSTIKK TILPASSEDE OG HENSIKTSMESSIGE INTERVENSJONER KVALITET OG STABILITET I DET SAMLEDE TJENESTETILBUDET Sykehuset Buskerud - SUA 3
4 1987 Ungdom, snart 20. Distriktsinstitusjon. Selvskadet blind. Eget prosjekt (i forkant av ansvarsreformen) muliggjorde individuelt tilrettelagt tilbud og bolig; egen personalgruppe. Direkte tiltak: fjerne og forebygge kjente utløsere, berike miljøet, enkel avtalestyring knyttet til mestring og avvik, alvorlig samtale i etterkant av selvskading. Arbeid med relasjoner. Spesifikk innlæring av alternativer til selvskading både knyttet til naturlige situasjoner og i særtrening. Effekt god. somatisk ok medikamentell behandling forsøkt utviklingshistorie kartlagt, spesielt læringshistorie og kommunikasjonsforutsetninger? diagnostikk Sykehuset Buskerud - SUA 4
5 CHALLENGING BEHAVIORS UTFORDRENDE ATFERD Atferd som ved sin intensitet, frekvens, eller varighet setter egen eller andres fysiske sikkerhet i alvorlig fare. Eller atferd som alvorlig begrenser eller forhindrer tilgangen til vanlige samfunnsmessige forhold. UTFORDRENDE ATFERD Åtferdsavvik ut frå somatisk sjukdom eller skade. Åtferdsavvik ut frå utviklingsforstyrring i sentralnervesystemet (vedvarande utviklingsforstyrring- autisme m.v) Åtferdsavvik ut frå psykiatriskforstyrring. Åtferdsavvik utan årsak i assosiert forstyrring (som definert ut frå ICD-10).
6
7
8 ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT
9
10 ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT
11 Sykehuset Buskerud - SUA Drammen Ortopediske Institutt AS
12
13 ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT
14 Tillitskapende tiltak: mål: overkomme pasientens motstand og derved unngå bruk av tvang 1. helhetlig tenkning (konkret tilrettelegging, tilpasset situasjon og omgivelser) 2. kjennskap til pasienten 3. veiledning av helsepersonell 4. kartlegging av årsaker (kilder til kunnskap kan være familie, personell, omsorgsboliger, mv) 5. tid 6. tilpasset informasjon 7. kommunikasjonsform 8. samarbeid med pårørende mv 9. litt om gangen 10. tilvenning til helsehjelpen Tiltak for å styrke pasientens beslutningskompetanse i konkret situasjon/i forhold til konkret valg?
15 samtykkekompetanse manglende samtykkekompetanse å vurdere samtykkekompetanse er ingen enkel oppgave og vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser (veiledere basert på empirisk forskning, etisk refleksjon og rettspraksis) Fire sentrale områder: 1. evne til å uttrykke valg 2. evne til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp 3. evne til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene 4. evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene det er viktig at samtykkekompetanse vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas og at pasientens forutsetninger for å kunne uttrykke samtykke optimaliseres (s.13)
16
17 ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT
18 Sykehuset Buskerud - SUA
19 Sykehuset Buskerud - SUA
20 American Psychological Association Washington ISBN Sykehuset Buskerud - SUA
21 Dopaminergic mechanisms in self-injurious bahavior and related disorders (Turner & Lewis, 2002, s. 178) SIB is likely not to be a homogenous behavioral category but rather discrete behaviors that are likely to be associated with differing etiologies and pathophysiological conditions. Identification of discrete neurobiological mechanisms associated with different forms of SIB (e.g. skin picking in Prader Willi syndrom; digit biting in Lesh-Nyhan syndrome) is an important research direction to pursue. Work directed at establishing behavioral phenotypes of spesific genetic etiologies will be helpfull in this regard. (s. 178) Because SIB and related repetitive behavior disorders are associated with multiple etiologies, pathophysiological features and behavioral correlates, it is unlikely that any single neurobiological mechanism or treatment will explain or be effective for all manifestations of these disorders. (s. 179) Sykehuset Buskerud - SUA 21
22 Chris Oliver (Oslo, 2010)
23 TO DIMENSJONER BRED FORSTÅELSE/ ANALYSE AV AKTUELLE FORHOLD Livsløpslinje 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år osv. UTVIKLINGSHISTORIE FAMILIE OG NETTVERK LÆRING OG MESTRING SJUKDOMMER VIKTIGE HENDELSER OVERGANGER, BELASTNINGER, TAP GRUNNLEGGENDE DIAGNOSTIKK symptomutvikling funksjonsmåte & funksjonsfall osv. forsøk problemløsning komorbiditet & interaksjoner Sykehuset Buskerud - SUA 23
24 Følelser i nære relasjoner Sometimes we know, sometimes we don`t Sometimes we give, sometimes we won`t Sometimes we`re strong, sometimes we`re wrong Sometimes we cry Sometimes it`s bad when the going gets tough When we look in the mirror and we want to give up Sometimes we don`t even think we`ll try Sometimes we cry Van Morrison: Sometimes we cry (The Healing Game 2010)
25 1987, forts..(1): utløsere for selvskading ikke bli sett ikke bli forstått ikke få hjelp iritert sint skuffa lei seg smerte oppgitthet usikker i læringshistoria møtt med: usikkerhet utydelighet forsøk på å overse inkonsistens konfliktunngåelse Effekt: mangler navn på funksjoner mangler funksjoner mangler navn på følelser mangler kontroll på følelser
26 Følelser og klassisk betinging stenarna, fåglarna, dom svala kala trädn säger vend dig om och lär dig alt igjen Lars Winnerbäck; När det blåser från ditt håll (Hosianna 2012)
27 1987, forts (2): noen spesifikke tiltak Regel: Du får ikke lov å slå deg + påminning i naturlige situasjoner + oppmuntring + diverse hjelp Særtrening på alternative atferder til SIB Aktiv lytting / Bekreftende kommunikasjon i naturlige situasjoner ser deg, skjønner deg, setter navn på, det er vondt nå, men du får ikke lov å slå deg!
28 Å bekrefte Ja! Det er fælt. Men, det er ikke fali` Elisabeth Wigaard sakte og gradvis utslokking sakte og gradvis bedre egenkontroll
29 Intensitet Regulering av emosjoner Tid Sykehuset Buskerud - SUA
30 Opplevelsesmessig unngåelse / Unngåelse av opplevelse Steven Hayes, 1996: Opplevelsesmessig unngåelse inkluderer enhver atferd som har som funksjon å unngå eller unnslippe fra uønskede indre opplevelser eller eksterne betingelser som vekker de Private hendelser kan være for eksempel tanker, følelser eller kroppslige opplevelser. Opplevelsesmessig unngåelse har den paradoksale effekt at det ofte fører til økt oppmerksomhet på det man forsøker å unngå. Sykehuset Buskerud - SUA
31 Svikt i regulering av emosjoner Høy følsomhet umiddelbar reaksjon lav terskel Høy intensitet ekstreme variasjoner vanskeliggjør kognitiv bearbeiding/problemløsning Langsom tilbakevending til baseline langvarige reaksjoner personen oppholder seg ikke lenge på baseline av gangen økt følsomhet for seinere stimulering Sykehuset Buskerud - SUA 31
32 Opplevelsesmessig unngåelsesmodell for villet selvskade Chapman, A.L. m.fl STOR EMOSJONELL INTENSITET VANSKER MED Å REGULERE FØLELSER NÅR OPPHISSET STIMULUS Stimulus som utløser en emosjonell respons EMOSJONELL RESPONS Sinne Skam Tristhet Frustrasjon UNNGÅELSE SVAKE FERDIGHETER I Å REGULERE FØLELSER VILLET SELVSKADE Over tid blir villet selvskade en mer automatisert betinget respons på følelsesmessig opphisselse LAV TOLERANSE FOR STRESS Negativ forsterkning, habituering til negative konsekvenser og regelstyrt atferd forsterker den onde sirkelen. MIDLERTIDIG LETTELSE Villet selvskade er negativt forsterket av reduksjon eller unnslippelse fra uønsket emosjonell opphisselse. Sykehuset Buskerud - SUA
33 och jäg tror det er sant som dom säger i Sahara, varje sandkorn har et nummer Thåström Kort Biografi Med Litet Testamente
34 ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT
35 Sentrale myndigheter. Lovverk & rammer Kommunen Fylkes- mannen Spesialisthelsetjenestene Omsorgsmiljø/ lokalt nettverk
36 Takk!
37 Referanser: musikalske denne gang: Van Morrison& Tom Jones: Sometimes we cry: Thåstrøm: Lite testamente med.. Lars Winnerbäck: När det blåser från ditt hold.. Dgl_C4ePZE60#t=18 Miss Li/Pugh Rogerfeldt: Här kommer natten
Hvordan kan vi forstå alvorlig utfordrende atferd
Hvordan kan vi forstå alvorlig utfordrende atferd John Petter Mykletun, sjefpsykolog Regionalt senter, Sykehuset Buskerud Stjørdal oktober 2009 1977 20 år gammel kvinne. Spesialavdeling på sentralinstitusjon.
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerTvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerRettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9
Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerTillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen
Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
Detaljer_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf
https://naku.no/sites/default/files/files/naku _tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf hverdag m (BOKMÅL), c (RIKSMÅL) 1.Dag hvor alt går som normalt (NB: dette er en alminnelig språkforståelse) Tvang er å få
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
Detaljer24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS
24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS Kapittel 8 Bruk av tvang og makt Nils-Øivind Offernes Bjørn Roar Vagle Grethe
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerForebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner
Forebygging Andre løsninger Evaluering Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner Lovgrunnlag 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdende legges til
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerBPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
DetaljerHva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?
Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerInnleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse
Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerSystemperspektiv på endring. Tønsberg 16. juni 2011 Stein Evensen
Systemperspektiv på endring Tønsberg 16. juni 2011 Stein Evensen En gjennomgang av; Organisasjonsatferd og endring Systemer Seleksjon Kompleksitet Nettverk Refleksjon om implikasjoner ANDRE LØSNINGER SKAL
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerHabiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i
DetaljerFra Time Out til Time In
QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerTvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerTvang og makt. Kan vi unngå det?
Tvang og makt. Kan vi unngå det? Leif Hugo Stubrud Psykologspesialist Sykehuset Østfold Kvalitetssikringsprosjekt 2014-2017 Framskaffe mer og sikrere kunnskap om personene og intervensjonsmetoder (miljøvariabler)
DetaljerSamtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT
Samtykkekompetanse og tvang i somatikken Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT 29.5.18 Case 1 a Legevaktbesøk til en 75 år gammel mann, kjent Alzheimer. Til vanlig veldig
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerBruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?
Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har
DetaljerRUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
DetaljerSammenhengen mellom psykisk lidelse og utfordrende atferd
Sammenhengen mellom psykisk lidelse og utfordrende atferd Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser VVHF Nasjonal kompetanseenhet
DetaljerHva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
DetaljerNår ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest
Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Trondheim, 11. september 2013 1 Om innlegget Vanskeleg å unngå å falle for freistinga til å vere hobbyjurist
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging
1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerRevidert rundskriv til kapittel 9
Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med
DetaljerForsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming
Foto: Camilla Knudsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming Fagkonferanse 28. november 2017 v/cecilie Rønning Melø 2 Bakgrunn: Hjelpebehovet til personer
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerRettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging
DetaljerRettssikkerhet ved bruk av tvang
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon
DetaljerHvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,
Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerSamtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri
Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
Detaljer