Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Transkript

1 Konferanse Karl Kristian Indreeide

2 Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig og aggressiv atferd oppstår?

3 Vold og aggresjon Voldelig atferd atferd som vi har på repertoaret fordi den er egnet til å forårsake skade - Slå, bite, kaste Aggressiv atferd Atferd som vi har på repertoaret fordi den signaliserer potensiale for voldelig atferd -

4 KAOS Til Kontroll Praktisk Emosjonelt Analytisk

5 Å ikke ha kontroll Skadeavverging - Høyre skaderisiko - Høyere risiko for unødvendig tvangsbruk - Høyere risiko for ubehag/ smerte for bruker Arbeidsmiljø - Stressnivå - Psykisk, fysisk og sosial påkjenning - Jmf betingelser for PTSD Læring - Personalet lærer at de ikke mestrer situasjonene - Oppblomstring av tilfeldige skadeavvergingsmetoder - Skadevoldende atferd forsterkes (»internt» i nødssituasjonen») - Brukers skadevoldende atferd formes i mer alvorlig retning Omdømme - Uprofesjonelt inntrykk - Omverden mindre trygg - Omverden lavere tillit Skade er mindre skadelig enn kontrolltap

6 Kartlegging og analyse av spesifikke nødsituasjoner Skadeavvergingssystemet Generell kompetanse i skadeavverging

7 Konstruere skadeavvergingssytemet 1. Kartlegg og analyser nødssituasjonene 2. Utarbeide skadeavvergingsprosedyre 3. Utarbeide skadeavvergingsrutiner 4. Fysisk tilrettelegging 5. Ferdighetsbygging (opplæring, trening, veiledning) 6. Personutvelgelse 7. Situasjonsvurdering 8. Rammebetingelser

8 Kartlegging av nødsituasjoner: spørsmål 1. Topografi hva gjør brukeren? 2. Risiko hvor omfattende skader kan oppstå? 3. Intensitet hvor mye kraft, hurtighet annen belastning? 4. Tid hvor lang tid fra signal om fare til fare? 5. Angrepsmål hvem eller hva er utsatt? 6. Setting hvor oppstår nødssituasjonene?

9 Kartlegging av nødsituasjoner: Måter å få svar på 1. Rapporter 2. Intervju 3. Rekonstruksjon 4. Film 5. Deltakelse

10 Skadeavvergingsprosedyren 1. Skal gi svar på: 1. Når og hvordan skal vi gripe inn? 2. Når og hvordan skal vi skalere inngripen opp eller ned? 3. Når og hvordan skal vi avslutte inngripen? 2. Skal oppfylle kravene 1. Hindre vesentlig skade 2. Med minst mulig bruk av makt og tvang 3. Færrest mulig bivirkninger

11 Skadeavvergingsprosedyren 2 Kategorier av prosedyrer 1. Fjerne seg selv eller andre angrepsmål 2. Lede målperson bort fra deg selv eller andre angrepsmål 3. Etablere kontroll over målpersons bevegelser 1. Holde 2. Stenge inne 3. Instruks

12 Skadeavvergingsrutiner Mål: Å være forberedt på nødsituasjoner. Metode: Analysere alle situasjoner med tanke på 1. Risiko: Så begrenset skadepotensiale som mulig i øyeblikket nødsituasjonen starter 2. Tid: Så raskt som mulig til etablert kontroll 3. Omkostninger: Normalitet? Trivsel? Eskalering? 4. Virkemidler: 1. Posisjonering (tjenesteytere, bruker, andre, gjenstander) 2. Rydding (farlige ting, sårbare ting, ting som er i veien)

13 Skadeavvergingsferdigheter Taktisk grunnlag gjør proaktivitet mulig 1. Soneorientering hvor ting kan skje, ikke det som allerede har skjedd 2. Gripe inn så tidlig som mulig 3. For mye kontroll heller enn for lite kontroll

14 Skadeavvergingsteknikker - etablering Passiv målperson (teknisk korrekt, komfortabelt, avslappet, lydløst) Aktiv målperson (tilpasning til forutsigbare problemer) Realistisk målperson (Habituering til stressorer og stressresponser, beholde ferdigheter)

15 Forebygging

16 Hvorfor utøver brukere i helse- og sosialsektoren aggressiv og voldelig atferd? Av samme grunner som alle andre - Biologisk grunnlag for aggressiv og voldelig atferd - Læringshistorie med aggressiv og voldelig atferd - Et miljø der aggressiv og voldelig atferd lønner seg

17 Biologisk grunnlag Problemer - Fare: Trusler og angrep fra andre - Frustrasjon: Bli hindret, sitte fast - Konflikt: Bli fratatt materielle eller sosiale goder Muligheter - Ressurser: Ta materielle eller sosiale goder fra andre - Kontroll: Få andre til å gjøre det du vil - Sosial posisjon - Partnereksklusivitet

18 Læringshistorie 1. Hvor preget er læringshistorien av problemer eller muligheter som det er biologisk grunnlag for å løse med aggressiv eller voldelig atferd? 2. Hva slags konsekvenser har aggressiv og voldelig atferd hatt? (Har det lønt seg?) 3. Hvilke alternative problemløsningsstrategier har personen lært? (Har det vært andre måter å oppnå det samme på?) 4. Hva slags konsekvenser har de alternative strategiene hatt? (Har det lønt seg?)

19 Livssituasjon 1. Hvor preget er miljøet av problemer eller muligheter som det er biologisk og læringshistorisk grunnlag for å løse med aggressiv eller voldelig atferd? 2. Hva signaliserer omgivelsene om hvor effektivt aggresjon og vold vil være? 3. Hva slags konsekvenser har aggressiv og voldelig atferd? (Lønner det seg?)

20 Forebygging 1. Fjerne problemene som brukeren løser med aggressive eller voldelige strategier 2. Etablere andre, effektive løsningsstrategier for problemene som brukeren løser med aggressive og voldelige strategier (konsekvenssiden, 3. Sørge for at aggressive og voldelige strategier ikke lenger effektivt løser problemene (konsekvenssiden, ekstinksjon)

21 Universelle tilretteleggere - Deprivasjon, smerte, ubehag, sykdom - Uforutsigbarhet - Dårlig stemning - Dårlige relasjoner - Isolasjon - Inaktivitet - Stress

22 Universelle foranledninger Problemer - Fare (voldelig eller (oppfattet) aggressiv atferd fra andre, brå smerte, ) - Frustrasjon (hindringer, tvang, ting som ikke virker) - Feide (noen tar noe fra deg, konflikt) - Fornærmelse (statusangrep) Muligheter - Ressurser - Respekt - Regjere (Kontroll)

23 Universell katalysator Signalisert sårbarhet for aggressiv og voldelig atferd

24 Kartlegging F-F-A-K

25 Arbeid med konsekvenser 1. Rikelig tilgang på det brukeren vanligvis oppnår med aggressiv og voldelig atferd (lønn uten jobb) 2. Alternative måter å unngå/ oppnå det brukeren vanligvis unngår/ oppnår med aggressiv og voldelig atferd (samme lønn, ny jobb) 3. Der det er forsvarlig, lovlig, mulig: Sørge for at voldelig og aggressiv ikke lenger gir mulighetene eller løser problemene (ekstinksjon) (Samme jobb, ingen lønn)

26 Kravsituasjonen 1. Starte eller avslutte aktivitet 2. Starte eller

27 Aversivt Krav Aggressiv og voldelig atferd Aggressiv og voldelig atferd etablert som unngåelsesstrategi

28 Vanlige problemer 1. Oppgaven i seg selv 2. Innsalget (motivasjon) 3. Tilrettelegging 4. Presentasjonen 5. Avslutningen 6. Forsterkning?

29 Å vaske hender 1. Modellering og inkludering 2. Avtalestyring 3. Differensiell forsterkning generelt person 5. Ytre autoriteter, lover og forskrifter 6. Fokusere på egenskaper ved aktiviteten 7. Kontant eller avbetaling?

30 Å jage bort personalet 1. Problemet: Medisin om morgenen 2. Tidligere forsøkt: Alle normale løsninger 3. Ekstinksjonsalternativet «å stå i det» hva er logikken og hva er problemet 4. De motivasjonelle operasjoners velsignelse

31 Å erobre det ukjente med film 1. Problemet: Motstand mot nye aktiviteter 2. Tidligere forsøkt: Stå i det angrep - tvang 3. Filmforsøket

32 Eksempler på et viktig paradoks Hvorfor er vi ofte mye flinkere til å forebygge vold og aggresjon i privatlivet? Flink arbeidstaker vs effektiv forebygger - Relasjonsetablering - Kunsten å vise at man gir blaffen - Tjenesteytere er perfekte, har ikke problemer og trenger aldri hjelp