Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Transkript

1 Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

2 Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Helsetilsynsloven Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om fastlegeordningen i kommunene Legemiddelhåndteringsforskriften

3 Krav om forsvarlighet Kommunene jf. helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Spesialisthelsetjenesten jf. spesialisthelsetjenesteloven (sphl.) 2-2 Helsepersonell jf. helsepersonelloven (hpl.) 4 Krav til organisering i hpl. 16

4 Kvalitet - forsvarlighet God praksis Forsvarlig Uforsvarlig

5 Anna Eksempel

6 Anna Tidligere sykdommer Hjerneslag Hypertensjon Diabetes Osteoporose med tidligere kompresjonsbrudd Medikamenter Simvastatin Aricept Metoprolol depot Albyl E Furix Metformin Calcigran Forte Alendronat Sobril Imovane Paralgin Forte ved behov

7

8 Samtykkekompetanse Informasjon og medvirkning Samarbeid hjemmetjenesten/ fastlege Forsvarlighet Tvang Kommunikasjon med pårørende Legemiddelgjennomgang

9 «Nekter å ta medisinene sine» Hovedregel om samtykke pasient- og brukerrettighetsloven (pasl.) 4-1 Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke Unntak: Annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

10 Rett til medvirkning og informasjon Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester (pbrl. 3-1) Rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelsesog behandlingsmetoder Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med pasient og bruker Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten

11 Pasient og bruker har rett til informasjon (pbrl. 3-1) Skal ha den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen Skal informeres om mulige risikoer og bivirkninger Nærmeste pårørendes rett til informasjon (pbrl. 3-3) Dersom pasienten samtykker til det, eller Forholdene tilsier det Det er åpenbart at pasienten ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning Dersom en pasient dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det Helsepersonell har plikt til å gi slik informasjon jf hpl. 10 Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon jf. hol. 4-2a

12 Hvem har samtykkekompetanse? Hovedregel (pbrl. 4-3) Personer over 16 år Særlige lovbestemmelser hvor personen må være fylt 18 år for å kunne samtykke: Samtykke til donasjon Deltakelse i forskningsprosjekter Eksperimentell behandling Smertefull eller risikofylt behandling Behandling som er irreversibel herunder plastisk kirurgi

13 «Sykepleiere på avdelingen setter spørsmålstegn ved hennes samtykkekompetanse når det gjelder helsespørsmål og om hun kan vurdere konsekvensene av å ikke ta de daglige medisinene» Samtykkekompetansen kan bortfalle Helt eller delvis Det må foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse. Pbrl 4-3 andre ledd

14 Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av Fysiske eller psykiske forstyrrelser Senil demens Psykisk utviklingshemming «åpenbart» ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter pbrl 4-3 andre ledd

15 Momenter vurdering av samtykkekompetanse Evnen til å uttrykke et valg Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutning om å ta medisinen Evnen til å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til egen lidelse og mulige konsekvenser av å ikke ta medisinene Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene

16 «Sykepleiere på avdelingen setter spørsmålstegn ved hennes samtykkekompetanse når det gjelder helsespørsmål og om hun kan vurdere konsekvensene å ikke ta de daglige medisinene» Hvem avgjør om pasienten mangler samtykkekompetanse? «Den som yter helsehjelp» = Den som har det faglige ansvaret for behandlingen pbrl 4-3 tredje ledd

17 «Den som yter helsehjelp» - den som er ansvarlig for behandlingen Pleie- og omsorgstjenester: Besluttes av sykepleier eller hjelpepleier Utredning og diagnostisering: Besluttes av lege Medisinering: Besluttes av lege Ernæring: Tvangsernæring ved innleggelse av PEG-sonde besluttes av lege Odontologiske vurderinger: Besluttes av tannlege

18 Avgjørelsen manglende samtykkekompetanse Begrunnet Skriftlig Føres inn i pasientens journal Legges fram for pasienten/brukeren Legges fram for pårørende Pbrl: 4-3 fjerde ledd

19 «Nærmeste pårørende vil gjerne at hun skal ta alle sine medisiner daglig, og legger et press på personalet om at de må tilse at Anna tar medisinene hver dag. Personalet synes situasjonen blir veldig vanskelig, da pårørende og pasient ikke er enig i den medisinske behandlingen og de er usikker på hvem som bestemmer.»

20 Pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse pbrl. 4-6 Pasienten motsetter seg ikke helsehjelpen «Den som yter helsehjelp» kan ta avgjørelser om helsehjelp av «lite inngripende karakter» Helsehjelp som innebærer et «alvorlig inngrep» Besluttes av «den som er ansvarlig for helsehjelpen», etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Kan gis dersom Det anses å være i pasientens interesse Det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp Hva ville pasienten ha ønsket? Innhente slik informasjon fra pasientens nærmeste pårørende. Krav til dokumentasjon: Det skal framgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Slik helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

21 Anna syns det er slitsomt å ta medisiner hver dag og hun har flere ganger nektet å ta medisinene sine Å avgjøre om pasienten motsetter seg helsehjelpen, blir i mange tilfeller et spørsmål om å tolke reaksjonene til pasienten. Hvorfor nekter hun? Problemer med å svelge? Ønsker ikke å ta medisiner? Hvorfor ikke? Informasjon/medvirkning.

22 Anna Tidligere sykdommer Hjerneslag Hypertensjon Diabetes Osteoporose med tidligere kompresjonsbrudd Medikamenter Simvastatin Aricept Metoprolol depot Albyl E Furix Metformin Calcigran Forte Alendronat Sobril Imovane Paralgin Forte ved behov

23 Fastlegens rolle Skal avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke til blant annet medisinering jf. pbrl. 4-3 Legemiddellisten skal oppdateres av fastlegen ved endret eller ny informasjon. Fastlegen skal vurdere å gjennomføre legemiddelgjennomganger for pasienter som bruker fire legemidler eller mer, eller når dette anses nødvendig. Listepasienter kan etterspørre sin egen legemiddelliste hos sin fastlege jf. fastlegeforskriften 25 Fastlege som har eller mottar informasjon om at personer på listen har behov for helsehjelp, men selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon eller hjemmebesøk jf. fastlegeforskriften 18 og 23 Skal treffe vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg når det gjelder medisinske vurderinger f.eks. medisinering jf. pbrl. 4 A-5 Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunes øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud jf. fastlegeforskriften 8

24 Helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp - vilkår Mangler samtykkekompetanse 4A-2/vurderinger etter kap 4 Motsetter seg helsehjelp/ta medisin 4A-2/ 4A-3 Tillitsskapende tiltak må være forsøkt 4A-3 Unnlatelse av å gi hjelp fører til vesentlig helseskade 4A-3 Helsehjelpen må anses som nødvendig 4A-3 Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen = Forholdsmessighetsvurdering Helhetsvurdering

25 Er medikamentell behandling med Aricept nødvendig for å hindre «vesentlig helseskade»? Momenter som kan tale for at den medikamentelle behandlingen er nødvendig: Demens er en alvorlig sykdom Medisinen helbreder ikke, men loven åpner også for helsehjelp med helsebevarende formål (for å hindre at tilstanden blir verre) Momenter som kan tale mot at den medikamentelle behandlingen er nødvendig Medisinen er ikke livsnødvendig eller helbredende Det er usikkert om medisinen har særlig effekt. Sykdomsutviklingen er kommet så langt at videre behandling vil gi forholdsvis liten effekt

26 Er det forskjell på vurderingene og konklusjonene for Aricept og insulin?

27 Gjennomføringen av helsehjelpen 4A-4 Dersom vilkårene i 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan bl.a. medisineres, legges inn ved helseinstitusjon eller holdes tilbake

28 Pårørendes rolle Den eldste datteren er Anna sin nærmeste pårørende. «Nærmeste pårørende vil gjerne at hun skal ta alle sine medisiner daglig, og legger et press på personalet om at de må tilse at Anna tar medisinene hver dag. Personalet synes situasjonen blir veldig vanskelig, da pårørende og pasient ikke er enige i den medisinske behandlingen og de er usikker på hvem som bestemmer.»

29 Pårørendes rett til medvirkning og informasjon Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen som ytes jf. pbrl. 3-3 Er pasienten åpenbart ikke i stand til å ivareta sine interesser på grunn av for eksempel senil demens, har både pasienten og nærmeste pårørende rett til informasjon for å få innsikt i pasientens helsetilstand og innholdet i helsehjelpen jf. pbrl. 3-3 Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

30 Pårørendes rolle Nærmeste pårørende kan ikke samtykke til helsehjelp som en pasient uten samtykkekompetanse motsetter seg. MEN: Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende jf. pbrl. 4-3 fjerde ledd Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende, slik at de kan uttale seg om hva pasienten ville ha ønsket dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse jf. pbrl. 4 A-5 fjerde ledd. Pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak om tvungen helsehjelp jf. pbrl. 4 A-6 første ledd.

31 Vi kan gi informasjon, råd og bistand Pasient- og brukerombudet i Troms Postboks 6603, 9296 Tromsø Besøksadresse: Strandveien 13 (fylkeshuset) Telefon: e-post: troms@pasientogbrukerombudet.no (Ikke send sensitive opplysninger på e-post!)