Nettverksmøte velferdsteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverksmøte velferdsteknologi"

Transkript

1 Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1

2 Hva er velferdsteknologi? (NOU 2011:17) Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 2

3 Eksempler Smartdører Døralarm Vindusalarm Fallsensor GPS Elektronisk gjerde Elektronisk medisindispenser Ipad Treningssykkel hvor en kan sykle i lokalmiljøet uten å være ute Sensorer (følger med og minner om ting man har glemt, lys skrur seg på automatisk, varsle når for lang tid har gått uten at bevegelse blir registrert osv. ) 3

4

5 Viktige begreper: Inngripende teknologi: teknologi som varsler andre personer når brukeren foretar eller ikke foretar seg noe (eks: står opp av sengen eller ikke kommer tilbake i sengen, beveger seg utenfor et spesielt område, ikke tar medisinen, ikke åpner kjøleskapet osv.) teknologi som sporer og/eller lokaliserer brukeren, og sender informasjon til andre personer (typisk GPS) teknologi der andre personer overvåker brukeren med lyd og/eller bilde i kortere eller lengre tid Rettsgrunnlag: En tillatelse til/et grunnlag for å ha rett til å ta i bruk inngripende teknologi overfor en person. 5

6 Viktige begreper forts. Samtykkekompetanse personen må være i stand til å forstå konsekvensen av aktuelle beslutningsalternativer, og kunne resonnere med relevant informasjon i valget mellom alternativene en forutsetning for å kunne avgi et gyldig samtykke til helsehjelp/bruk av inngripende teknologi for å kunne si at samtykkekompetansen har bortfalt, kreves det at personen åpenbart ikke er i stand til å forstå hva den konkrete beslutningen gjelder Motstand gjennom atferd eller ved bruk av ord viser at han eller hun ikke ønsker helsehjelpen eller teknologien hvordan motstanden kommer til uttrykk er ikke avgjørende ved tvil skal det legges til grunn at personen motsetter seg tiltaket 6

7 Oversikt over aktuelle rettsgrunnlag 1. SAMTYKKE Pbrl. 4-1 og ulovfestet rett: Det vanligste rettsgrunnlaget i helse- og omsorgstjenesten; forutsetter samtykkekompetanse 2. SÆRSKILT LOVHJEMMEL (der personen ikke kan gi gyldig samtykke) Pbrl. 4-6a: Bruk av inngripende teknologi (varslings- og lokaliseringsteknologi) som ledd i helse- og omsorgstjenester ved fravær av motstand: Pbrl. 4-6: Bruk av medisinsk teknisk utstyr som ledd i helsehjelp ved fravær av motstand (andre ledd hvis helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep) Pbrl. kapittel 4A: Bruk av inngripende teknologi (begge typer teknologi) som ledd i helsehjelp som pasienten motsetter seg Hol. kapittel 9: Bruk av inngripende teknologi (unntatt medisinsk teknisk utstyr) hvis brukeren har en utviklingshemming, uavhengig av motstand 7

8 Rettsgrunnlag Samtykkekompetanse? JA NEI Hovedregel om samtykke Må finnes lovhjemmel pbrl. 4-6, 4-6a kap 4A, hol. kap 9

9 Rettsgrunnlag Ikke motstand Motstand (forventet motstand) a Kap 4A

10 5 viktige spørsmål: Medisinskteknisk utstyr eller annen teknologi? Samtykkekompetanse? Inngripende teknologi? Motstand? Diagnose Psykisk utviklingshemming?

11 Vurdering av samtykkekompetanse (pbrl. 4-3) For at pasienten/brukeren gyldig skal kunne samtykke til helsehjelp eller bruk av inngripende teknologi, må personen være samtykkekompetent, dvs. må forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til ulike behandlingseller hjelpemidler, og kunne resonnere med relevant informasjon. Pasienten/brukerens forutsetninger for å kunne ta en egen beslutning må optimaliseres, dvs. at det må gis konkret og tilpasset informasjon. Samtykkekompetansen må vurderes konkret opp mot det beslutningen gjelder. Avgjørelsen av om pasienten eller brukeren har samtykkekompetanse, tas av det personellet som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket. Hvis vedkommende ikke selv har medisinskfaglig kompetanse, bør personens fastlege konsulteres. Kommunen bør ha skriftlig nedfelte rutiner for vurdering av samtykkekompetanse ved bruk av inngripende teknologi. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og nedtegnes i pasientens eller brukerens journal. Se pbrl. 4-1 til 4-5, og rundskriv IS-8/2015 s. 72 flg. 11

12 Hvordan vurdere samtykkekompetanse FARV Forstå (evne til å forstå informasjon) Anerkjenne (som relevant i egen situasjon, eks. trenger jeg døgnbasert omsorg) Resonnere (avveining av alternativ) Velge (evnen til å uttrykke et valg) 12

13 Verktøy til å vurdere Helsedirektoratets veileder IS Forstå: Hva tenker du om din situasjon/tilstand? Hvilke muligheter finnes i din situasjon/for din tilstand? Anerkjenne: Tror du [navn på behandling/undersøkelse] er den beste behandlingen/undersøkelsen for deg? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva tror du egentlig vil skje med deg hvis du sier ja til denne behandlingen? Hvis du sier nei? 13

14 Verktøy til å vurdere Helsedirektoratets veileder IS Resonnere: Hvilke faktorer/tema er mest viktig for deg for å kunne ta en beslutning om din behandling? Hva er det du tenker på når du vurderer hva du vil? Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved behandlingen? Valg: Du har fått mye informasjon om din tilstand. Har du bestemt deg for hvilke behandling som er best for deg akkurat nå? Vi har diskutert flere ulike alternativ, hva ønsker du å gjøre? 14

15 Mulige konklusjoner: Er samtykkekompetent Den som vurderer er i tvil = har samtykkekompetanse Er ikke samtykkekompetent Åpenbart ikke i stand til å forstå Åpenbart ikke i stand til å ta valg eller forstå åpenbart ikke rekkevidden av valg Konkret årsak til bortfall 15

16 Tjenestene skal være forsvarlige (hol. 4-1, hpl 4) Uansett hvilket rettsgrunnlag som benyttes er et krav at bruken av tiltaket vil være faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard; dvs. at innholdet følger fag-/ samfunnsutviklingen og utviklingen i verdisyn mv. Vurdering av forsvarlighet forutsetter vurdering av bl.a.: anvendelighet av teknologien det individuelle risikobildet opplæring og oppfølgning av personell, og evt. involverte pårørende tilstrekkelig rask responstid Forutsetter klare avtaler med evt. pårørende som skal involveres i responsen Forutsetter jevnlige vurderinger av tiltaket og gjennomføringen. 16

17 Brukermedvirkning og informasjon (pbrl. 3-1 og 3-2) Uansett hvilket rettsgrunnlag som benyttes har pasient og bruker rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å legge til rette for brukermedvirkning ved bl.a. å gi tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Kommunen må så langt som mulig samarbeide med bruker og pasient når tjenestetilbudet utformes. Ved utforming av tjenester etter hol. 3-2 første ledd nr. 6 og 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på pasientens eller brukerens mening. Hvis pasienten eller brukeren mangler samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. 17

18 Bruk av inngripende teknologi når pasient/bruker mangler samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Det kan det tas i bruk varslings- eller lokaliseringsteknologi når dette er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten el. brukeren er i pasientens eller brukerens interesse. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse Ikke adgang til kontinuerlig overvåkning med lyd og/el. bilde. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Bred og konkret vurdering av fordeler og ulemper. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a og IS-8/2015 s. 90. flg. 18

19 Helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse, herunder bruk av medisinsk teknisk utstyr Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 første eller andre ledd, avhengig av om helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten Hvis en pasient over 18 år mangler samtykkekompetanse, kan det gis inngripende helsehjelp, herunder med bruk av medisinsk teknisk utstyr, hvis: det anses å være i pasientens interesse. det skal være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Beslutningen skal tas av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. For mindre inngripende helsehjelp følger vilkårene av 4-6 første ledd. Adgang til kontinuerlig overvåkning med lyd og/el. bilde hvis vilkårene er oppfylt. Beslutning om manglende samtykkekompetanse nedtegnes i pasientens journal. Se pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 (2) og IS-8/2015 s. 87 flg 19

20 Bruk av inngripende teknologi som ledd i helsehjelp hvis pasienten motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg tiltaket, åpner pbrl. kap. 4A for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helsehjelp dersom vilkårene i kapittelet er oppfylt, jf. pbrl. 4A-4 tredje ledd Vilkårene følger av pbrl. 4A-3, og er at: en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten helsehjelpen anses nødvendig tiltakenes karakter står i forhold til behovet for helsehjelpen å gi helsehjelpen etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten Ikke adgang til kontinuerlig overvåkning med lyd og/eller bilde. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil gjenvinne sin samtykkekompetanse. Se pbrl. kapittel 4A og IS-8/2015 s. 98 flg. 20

21 Særlig om personer med utviklingshemming Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) kap. 9 Hvis brukeren har diagnosen psykisk utviklingshemming og formålet med teknologien ikke er å gi helsehjelp, dvs. at formålet faller utenfor virkeområdet til pbrl. 4-6 og kap. 4A, er helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 riktig regelverk. Etter hol. 9-2 andre ledd er «bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger» alltid å anse som tvang og makt. Omfatter også innretninger for sporing, lokalisering og overvåkning. Adgang til kontinuerlig overvåkning med lyd og/el. bilde, hvis vilkårene er oppfylt. Viktige vilkår: tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade, og det må være det minst inngripende alternativet tiltaket må være forholdsmessig og faglig og etisk forsvarlig, og mulige mindre inngripende tiltak må være forsøkt Hva som er det minst inngripende tiltaket må vurderes individuelt og konkret. Habiliteringstjenesten skal bistå i utformingen av tiltak, og ved gjennomføringen. Se øvrige bestemmelser i hol. kapittel 9, og rundskriv IS-10/2015 s. 45 flg. 21

22 Enkeltvedtak ved tildeling av tjeneste med velferdsteknologi? I utgangspunktet gjelder pbrl. 2-7 om når det skal fattes enkeltvedtak også her, men kan være krevende grensedragninger. Merk at enkeltvedtak ikke har avgjørende betydning for verken saksbehandling eller klagerett. Kommunen må uavhengig av om det skal fattes enkeltvedtak - ha rutiner som sikrer en forsvarlig utredning, vurdering og tildeling, samt medvirkning og informasjon, og pasient og bruker har uansett rett til å klage etter reglene i pbrl. kapittel 7, jf. pbrl Kommunen bør utforme retningslinjer for tildeling som ivaretar dette. 22

23 Egenbetaling Kommunen kan kreve egenbetaling for helse- og omsorgstjenester dersom det foreligger hjemmel i lov eller forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven egenandelsforskriften (FOR ) 8-10 Kommunen kan kreve en egenandel for praktisk bistand som ikke ytes til personlig stell og egenomsorg i form av en begrenset selvkost. For andre nødvendige helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon kan kommunen ikke kreve egenbetaling. For tjenester som ikke er nødvendige (pliktige) helse- og omsorgstjenester, kan kommunen kreve egenbetaling inntil ordinær selvkost. Disse prinsippene gjelder også når det gis tjenester og tilbud i form av, eller ved bruk av, velferdsteknologi. 23

24 Egenbetaling forts. Krevende vurderinger, men på grunn av måten regelverket er utformet på, store variasjoner i tilbudene og hvilke behov de dekker, er det ikke mulig å gi presise føringer på overordnet nivå. For å sikre bl.a. likebehandling innenfor den enkelte kommune, må det utarbeides lokale retningslinjer innenfor rammene av regelverket, som er tilpasset det konkrete tjenestetilbudet i kommunen. 24

25 Egenbetaling forts. Noen viktige momenter ved utarbeidelse av retningslinjer/rutiner: Tjenester den enkelte har rett til bør ikke bli dyrere med velferdsteknologi enn uten, hvis ikke dette kan forklares med at tjenestetilbudet har blitt mer omfattende. Dyrere tjenester vil kunne være i strid med prinsippene i egenandelsforskriften. Det kan også medføre at velferdsteknologiske løsninger velges bort. Krevende saksbehandling, og veiledning av pasienter/brukere, koster også penger. Det lønner seg å ha enkle retningslinjer/rutiner som er forståelige for brukerne. I mange tilfeller kan velferdsteknologi gi betydelig innsparing for kommunen. Lokale retningslinjer for egenbetaling bør derfor ikke føre til at pasienter og brukere velger disse løsningene bort. Anskaffelses-/investeringskostnader mm. kan ikke kreves dekket gjennom egenbetaling ut over det som følger av beskrivelsen foran. 25

26 Reportasje - Lyngbakken, Varden Beboer: Vi får skryt flere ganger fordi vi er så brune. Vi sitter ute hele dagen og koser oss, forklarer hun. Øynene glitrer av humør. Fagsykepleier: opplever at det nye sykehjemmet er et godt sted å være. Den nye teknologien demper institusjonspreget, mener hun. Det er lite stengsler og ingen høye gjerder. 26

27 Morgendagens omsorg Meld. St.29 ( ) «Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Omsorgstjenestene vil både i dag og i fremtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Velferdsteknologien kan imidlertid understøtte en ny utvikling og være ett av flere tiltak for å endre disse tjenestenes innretning, med større vekt på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering.» 27

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi 05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men

Detaljer

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi

Detaljer

Vurdering av samtykke

Vurdering av samtykke Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Velferdsteknologi- hva sier loven

Velferdsteknologi- hva sier loven Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så

Detaljer

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger? Velferdsteknologi Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger? Velferdsteknologi Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så viktige

Detaljer

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende

Detaljer

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?

Detaljer

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så

Detaljer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Egenbetaling og vedtak Ann-Kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist i Helsedirektoratet, Avd. omsorgstjenester EGENBETALING VEDTAK TILDELINGSVEDTAK

Detaljer

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017 Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk

Detaljer

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon Institusjonssjef Morten Hauken Velferdstekonologi - eit av fleire verkemiddel Ein av fleire måte å gje helse- og omsorgstenester på Dette har jo helsebevarande

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Introduksjon til lovverk og etikk... 4 Læringsutbytte Emne

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten

ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten Pågående arbeid: Koherens/sammenheng/systematikk i pårørendes rettigheter i pasient- og

Detaljer

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer

Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 10. september 2019 Temaene Viktige

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013 Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Viser til høring på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven av

Viser til høring på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven av RÆLINGEN KOMMUNE Enhet for tilrettelagte tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.:/deres dato: / Vår ref.: 2012/2308-3/MONBJE Arkivkode: H01 Dato: 19.12.2012 Svar

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer